SØNDRE KOLLEKTIVSTRENG /// KONSEPTVURDERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØNDRE KOLLEKTIVSTRENG /// KONSEPTVURDERING"

Transkript

1 SØNDRE KOLLEKTIVSTRENG /// KONSEPTVURDERING RAPPORT /// JUNI 2010

2 OPPDRAGSGIVER Oslo kommune Samferdselsetaten Pb Etterstad 0609 Oslo KONSULENT Plan Urban AS Storgata Oslo Samarbeidspartner Norsam AS Trondheimsveien 197A 0570 Oslo

3 FORORD Oslo kommune Samferdselsetaten har igangsatt et arbeid for utvikling av Søndre kollektivstreng gjennom Oslo sentrum. Denne rapporten er en konseptvurdering av mulige fremtidige løsninger, med de konsekvenser som følger av disse. Gjennom arbeidet er det gjennomført kartlegging, analyser og vurderinger av dagens situasjon, med mål og intensjon for utvikling av løsningskonsept. Det er utarbeidet varianter av fremtidig konsept basert på dagens løsning, gjeldende gatebruksplan og reguleringsplan vedtatt i Målformulering for området er bearbeidet og spisset, med forankring i overordnede plandokumenter og annet pågående planarbeid i Oslo. Alternativutvikling er gjennomført basert på mål for Oslo og sentrum, samt gjeldende planer i tilgrensende omgivelser. En arbeidsgruppe har fulgt arbeidet gjennom hele prosessen, med følgende deltakere:» Plan- og bygningsetaten v/odd Johnsen og Brede Norderud» Ruter v/ola Skar og Halvor Jutulstad» Oslotrikken v/rolf Bergstrand» Statens vegvesen Region øst v/line de Verdier, Ingun Risnes og Helge Gidske Naper» Kvadraturforeningen v/knut Walle-Hansen» Byfolk v/glenn Eikbråten Samferdselsetaten har vært oppdragsgiver med Petter Skjelsbæk som prosjektleder. Oppdraget er utført av Plan Urban AS, ledet av Runar Henanger og Ivar Kufås. Arbeidet er et samarbeid med Norsam AS v/anton Bakken. Der annet ikke er oppgitt i rapporten er figurer og bilder fra Plan Urban. Plan Urban AS Oslo, 9.juni 2010 SIDE 3

4

5 INNHOLD 0 /// SAMMENDRAG 7 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT Innledning Metode og involvering Byutvikling og endring 16 2 /// KVADRATUREN OG SENTRUM Trender Kvadraturen i endring 22 3 /// TRANSPORTSYSTEMET Transportsystemet og sentrum Transportfunksjon og kapasitet 34 4 /// MÅL OG FORANKRING Overordnede føringer Mål for konsept Grunnlag for konseptvurdering 47 5 /// DAGENS SITUASJON Områdebeskrivelse Endrede forutsetninger Kritiske forhold 65 6 /// ALTERNATIVER Alt. 1 Enveis Prinsens gt./tollbugt. - tilpasset Alt. 2 Enveis Prinsens gt./tollbugt. - gatebruksplan Alt. 3 Toveis Prinsens gt. - gjeldende regulering Alt. 4 Toveis Prinsens gt. - utviklet Alt. 5 Toveis Rådhusgata 80 7 /// KONSEKVENSVURDERINGER Alt. 1 Enveis Prinsens gt./tollbugt. tilpasset Alt. 2 Enveis Prinsens gt./tollbugt. gatebruksplan Alt. 3 Toveis Prinsens gt. gjeldende regulering Alt. 4 Toveis Prinsens gt. utviklet Alt. 5 Toveis Rådhusgata Sammenstilling /// ANBEFALINGER Vurdering av alternativer Anbefalt konsept Følsomhetsvurderinger Nærmere presentasjon Forankring i mål og grunnlag /// REFERANSER 130 SIDE 5

6 SØNDRE KOLLEKTIVSTRENG LIGGER I OSLO SENTRUM OG STREKKER SEG GJENNOM KVADRATUREN. OMRÅDET PREGES AV GATER SOM ER OVERBELASTET MED TRAFIKK. VED UTVIKLING AV SØNDRE STRENG SKAL DET LEGGES TIL RETTE FOR ØKT BRUK AV OMRÅDET FOR PUBLIKUM, DER KOLLEKTIVTRAFIKKEN GIR ET POSITIVT BIDRAG TIL BYMILJØET. BÅDE TRIKK OG BUSS SKAL SIKRES FLYT OG REGULARITET. KVADRATUEN SKAL OGSÅ FREMSTÅ SOM ET GODT EKSEMPEL PÅ UNIVERSELT UTFORMET BYMILJØ. SIDE 6 0 /// SAMMENDRAG

7 0 /// SAMMENDRAG BAKGRUNN Søndre kollektivstreng ligger midt i Oslo sentrum og strekker seg gjennom Kvadraturen og Stortingsgata. Området preges av et gatenett som er overbelastet med trafikk. Samferdselsetaten har startet et arbeid for å vurdere utvikling av Søndre kollektivstreng gjennom Kvadraturen, på grunnlag av bestilling fra Byråd for Miljø og Samferdsel (MOS) basert på vedtak i bystyret : Byrådet bes utarbeide egen sak om revidert gatebruksplan der eksisterende gatebruksplan, med de endringer som følger i denne saken, legges til grunn. Utvikling av Søndre kollektivstreng skal ta for seg både tiltak for kollektivtrafikken og behovet for generell gateopprustning. Som grunnlag for utvikling har Samferdselsetaten definert følgende delmål:» Sikre flyt og regularitet for både trikk og buss på Søndre kollektivstreng.» Bedre forholdene for fotgjengere og varelevering.» En holdeplasstruktur som gir mer kompakte knutepunkt, og som samtidig oppfattes som logisk og lett forståelig av trafikantene.» Legge til rette for økt bruk av Kvadraturen for publikum.» Legge premisser for revidering av gatebruksplanen.» Oppnå universell utforming i gater og på holdeplasser. Arbeidet med konseptvurdering er gjennomført med jevnlig involvering av en ekstern arbeidsgruppe bestående av Plan- og bygningsetaten, Ruter, Statens vegvesen, Oslo Sporvognsdrift, Kvadraturforeningen og Byfolk. Det har vært stort engasjement i gruppen, med diskusjoner og mange konkrete innspill. Samferdselsetaten har, på grunnlag av flertallet i arbeidsgruppen, lagt rammene for hvilke konsept som skal utredes og konsekvensvurderes i oppdraget. Det er ikke gitt samlet tilslutning fra arbeidsgruppen til de alternativene som er utredet og lagt til grunn for anbefaling. Samferdselsetaten planlegger oppgradering av Søndre kollektivstreng i 2013, i sammenheng med etablering av ny gatestruktur for Bjørvika med bl.a. trikk i Dronning Eufemiasgate. Utforming av Søndre kollektivstreng gjennom Kvadraturen må sees i sammenheng med både dette og andre prosjekter i de nære omgivelsene. I følge Samferdselsetaten er det behov for snarlig oppgradering av infrastruktur for trikk. Det vurderes å gi samfunnsmessig gevinst å koordinere utskifting av skinner med prosjekter for bedret fremkommelighet og generell gateopprustning. KVADRATUREN OG SENTRUM Osloregionen er inne i en meget sterk vekstperiode. Befolkningsprognoser til SSB tyder på at regionens befolkning vil vokse til nesten 1,5 millioner innbyggere i Den største veksten ventes å komme i sentrale bydeler i Oslo. Vekst i befolkning og arbeidsplasser gir en tilsvarende beregnet vekst i motoriserte personturer frem mot Gjennom vedtak både lokalt og nasjonalt er det sikret økt finansiering av tiltak for kollektivtrafikken. Nasjonal Transportplan innebærer en historisk økning i satsing på kollektivtrafikk, spesielt knyttet til Østlandsregionen. Realisering av kollektivprosjekter lokalt i Oslo vil påvirke byen og sentrum spesielt. Etter initiativ fra Byråd for byutvikling er det etablert et eget prosjekt i Plan- og bygningsetaten under betegnelsen Ny giv i Kvadraturen. Det er en handlingsplan som innebærer et strategisk plangrep som skal trekke folk sørover i Kvadraturen. Mer handel, flere boliger og kulturtilbud skal gi et bedre bymiljø i Kvadraturen Et typisk trekk ved Kvadraturen i dag er nettopp få boliger, og da følgelig få mennesker som har fast daglig tilhørighet til området som beboere. 0 /// SAMMENDRAG SIDE 7

8 TRANSPORTSYSTEMET Søndre kollektivstreng binder sammen de to kollektivknutepunktene Jernbanetorget og Nationaltheatret, og trafikkeres av buss og trikk. Kollektivstrengen betjener målpunkt i Kvadraturen og er gjennomfartsåre for linjer gjennom sentrum. Den har også en rolle i viderefordeling av reisende med jernbane, regionbuss og T-bane. Det er relativt store trafikkstrømmer i og gjennom Søndre kollektivstreng og Kvadraturen. Rådhusgata har over biler i døgnet, og i rushperiodene står biltrafikken ofte i kø. I Stortingsgata, Prinsens gate og Tollbugata er det stor andel kollektivtrafikk. I rushperiodene går det til sammen 82 enheter (buss og trikk) i hver retning. Høy frekvens gir redusert ventetid, og det oppnås en nettverkseffekt hvor overgang mellom linjer gir små tidstap for trafikantene. På Søndre kollektivstreng er frekvensen så høy at kollektivenhetene til tider hindrer hverandre. Dette er også årsaken til at holdeplassene er spredt rundt på ulike steder, samtidig som ikke alle linjene trafikkerer alle holdeplassene. Det er derfor ikke anbefalt å øke frekvensen for trikk gjennom Søndre kollektivstreng med dagens infrastruktur. Det er registrert gjennomsnittlig hastighet på mellom 11 og 17 km/t i gatene med kollektivtrafikk. Den største utfordringen er imidlertid at kjøretidene varierer mellom 2 og 10 minutter for enkelte av linjene på Søndre kollektivstreng. Det innebærer stor variasjon i kjørehastighet. OMRÅDEBESKRIVELSE Planavgrensing for arbeidet med Søndre kollektivstreng strekker seg fra Nationaltheatret i vest til Strandgata i øst, med de langsgående gatene Stortingsgata, Prinsens gate, Tollbugata og Rådhusgata. Tverrgatene mellom disse er også behandlet og omfattes av analyser og alternativer som er vurdert. Se Figur 1.2, side 16. Kvadraturen fremstår med store kontraster og variasjon i både estetisk kvalitet og tetthet av mennesker. Gamle ærverdige bygninger bidrar til en atmosfære som vi ikke finner i den moderne delen av byen. Kvadraturen representerer i dag et tverrsnitt av byens arkitekturhistorie, med bygninger fra ulike epoker i byens utvikling. Overordnet struktur i Kvadraturen er et godt utgangspunkt for å sikre universell utforming. Dette er imidlertid ikke utnyttet i dag. Det finnes i dag ingen tydelig struktur som leder besøkende til de grønne og frodige plassene i Kvadraturen. De eneste gatene innenfor selve Kvadraturens avgrensing som har trær i dag er Rådhusgata og Kirkegata. Kontraskjæret lengst i vest utmerker seg med sin store åpne gressflate og utsyn mot både Rådhusplassen og fjorden. Grev Wedels plass er en stille og grønn plass, som dessverre er godt skjult. Slik situasjonen er i dag er bylivet i Kvadraturen forholdsvis begrenset. På dagtid er det noe aktivitet på grunn av kontorarbeidsplasser og butikker. Når disse stenger blir området liggende forholdsvis dødt og folketomt. Trafikal løsning i dagens situasjon innebærer enveiskjøring for buss, trikk og bil i østgående retning i Tollbugata, og i vestgående retning i Prinsens gate. Kollektivtrafikken samles og avvikles som toveistrafikk i Stortingsgata. De mest trafikkerte holdeplassene har over 60 enheter i timen. Rådhusgata er hovedåre for biltrafikk. Alle tverrgatene til Prinsens gate/tollbugata er enveiskjørt. Det er hovedsakelig langsgående gateparkering/varelevering i gatene i området. Øvre og Nedre Slottsgate mellom Grensen og Prinsens gate er gågater. Rådhusgata er også hovedåre for sykkel i retning øst-vest gjennom Kvadraturen. Det er skiltet sykkeltrasé nord-sør i henholdsvis Skippergata og Dronningens gate. MÅL OG FORANKRING Måldiskusjon i arbeidsgruppen indikerer et felles ståsted som grunnlag for løsningsutvikling. Samtidig er det uenighet om virkemidler og grad av prioritering for best mulig måloppnåelse. SIDE 8 0 /// SAMMENDRAG

9 Følgende overordnede mål er lagt til grunn for utvikling og vurdering av konseptet, med likeverdig prioritering:» Det skal legges til rette for økt bruk av Kvadraturen for publikum, der kollektivtrafikken gir et positivt bidrag til bymiljøet.» Både trikk og buss skal sikres flyt og regularitet på Søndre kollektivstreng.» Kvadraturen skal fremstå som et godt eksempel på universelt utformet bymiljø. planlegging av Frederiks gate har ikke ført til noen endelig avklaring. Ruter har som mål at trikketrasé i Frederiks gate kan stå ferdig før en eventuell ombygning av Søndre kollektivstreng. Fjordtrikk og trikk i Frederiks gate er lagt inn som premiss i arbeidet med konseptvurderingen. Jernbanetorget kollektivknutepunkt er bygget om i Nye Nationaltheateret kollektivknutepunkt stod ferdig i 2005, bl.a. for å kunne overføre buss fra Karl Johans gate til Ring 1. På grunnlag av definerte mål er det gitt følgende konkrete intensjoner for utvikling og vurdering av konsept: Våren 2009 ble trasé for regionbussene flyttet fra Søndre kollektivstreng til Ring 1, som gir potensielt færre busser på Søndre kollektivstreng.» Kollektivtrafikken skal brukes som et middel for utvikling av bymiljøet og bringe flere mennesker til Kvadraturen.» Kvadraturens overordnede struktur skal utnyttes for å sikre universell utforming.» En sammenkobling av dagens møteplasser og attraksjoner gir et sentralt gangmønster.» Buss og trikk må gis ubetinget prioritering på Søndre kollektivstreng for å sikre forutsigbarhet i tilbudet.» Antallet busser må reduseres i forhold til dagens situasjon.» Logiske traseer og orienterbarhet er det viktigste for syklistene gjennom området» Orienterbarhet og lesbarhet er en kvalitet også for biltrafikken og skal prioriteres.» Tilgjengelighet for nyttefunksjoner skal vektlegges og atkomst til eiendommer i området må ivaretas.» Tilgjengelighet og betjening av virksomhet i Kvadraturen er viktigere enn gjennomkjøring.» Varelevering skal skje fra bygningenes bakside/gårdsrom eller til garasje i kjeller. NYE FORUTSETNINGER Siden gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i 2004 er det skjedd flere endringer som gir nye forutsetninger for utvikling av Søndre kollektivstreng. Det pågår et arbeid med vurdering av mulig trasé for Fjordtrikken. På oppdrag for Ruter har Sweco gjort en vurdering av ulike alternativer. Tidligere Med planlagte tiltak i Bjørvika vil hovedveinettet i Oslo sentrum endres vesentlig. Planlagt kjøremønster i Bjørvika er lagt inn som en premiss for utvikling av Søndre kollektivstreng. KRITISKE FORHOLD Basert på gjennomgang av tidligere utredninger, samt kartlegging av dagens situasjon, er det identifisert flere kritiske forhold som det må tas hensyn til ved utvikling av Søndre kollektivstreng. Krysset Akersgata - Prinsens gate er i gjeldende reguleringsplan (vedtatt 2004) identifisert som kritisk med tanke på sikkerhet og kapasitet. Nye vurderinger viser at reguleringsplanens løsning for trikk i Akersgata ventes å kunne bli godtatt, gitt at den totale risikoanalysen for prosjektet Søndre kollektivstreng gir en risikoendring i henhold til akseptkriteriene for Oslotrikken. Antall kollektivenheter gjennom Søndre kollektivstreng er så høyt at det gir tendenser til klumping og ustabil avvikling. Gitt dagens infrastruktur er det ikke rom for økning i frekvensen for verken buss eller trikk gjennom Søndre kollektivstreng. Det finnes flere private parkeringskjellere og gårdsrom i Kvadraturen, med innkjøring over fortau. Det er viktig å ta hensyn til disse. 0 /// SAMMENDRAG SIDE 9

10 ALTERNATIVER Det foreligger fem alternative konsept for utvikling av Søndre kollektivstreng og Kvadraturen. Alternativene er fremskrevet til 2015-situasjon, med Fjordtrikk og Frederiks gate som forutsetning. Det er gjort tilpasninger til forventet ny situasjon i Bjørvika. Alternativ 1 representerer dagens situasjon, fremskrevet til Det innebærer forventet utvikling dersom det ikke gjøres tiltak på Søndre kollektivstreng. Samferdselsetaten har definert Alternativ 1 som referansesituasjon for konsekvensvurderinger. Alternativ 2 har basis i Gatebruksplanen Oslo sentrum, prinsipplan for gatebruken (vedtatt i 2002). I hovedsak innebærer Alternativ 2 endret kjøremønster for bil og legger i større grad opp til toveistrafikk i tverrgatene (nord-sør) i Kvadraturen. Alternativ 3 baserer seg på gjeldende reguleringsplan for Prinsens gate, Tollbugata, deler av Nedre Vollgate, Akersgata, Strandgata og Fred. Olsens gate (vedtatt i 2004). Hovedgrepet er å innføre toveis trikk i Prinsens gate og toveis buss i Tollbugata. Holdeplassene samlokaliseres med én holdeplass for buss og én for trikk i hver retning. Alternativ 4 er utviklet i denne konseptvurderingen gjennom en prosess i arbeidsgruppen og i dialog med Samferdselsetaten. Alternativ 4 bygger videre på prinsipp i gjeldende reguleringsplan med toveis trikk i Prinsens gate og toveis buss i Tollbugata. Det innebærer i tillegg at trikkespor i Akersgata fjernes, og linje 12 fra Vika kjøres om Vippetangen i fremtidig trasé for Fjordtrikken. Kongens gate og Rådhusgata prioriteres som hovedgater for bil. Gangtrafikk prioriteres i Kirkegata, Øvre Slottsgata og deler av Nedre Slottsgate. Hovedsykkelrute opprettholdes i Rådhusgata, med tilknytning mot nordøst via Dronningens gate og Skippergata. Alternativ 5 er fremmet gjennom arbeidsgruppen og har toveis trikk i Rådhusgata, med to varianter for etablering av trikketrase. Rådhusgata kan enten knyttes til Stortingsgata via Akersgata, eventuelt med trasé over Rådhusplassen. For begge variantene fjernes dagens trikkeskinner i Prinsens gate og Tollbugata. Det etableres ny toveis trikketrasé i Rådhusgata, som også skal fungere som trasé for en fremtidig Fjordtrikk. Alternativ 2-4 er konsekvensvurdert i forhold til referansesituasjon (Alternativ 1). Konsekvensvurdering av hvert alternativ presenteres i kapittel 7, side 83. Alternativ 5 er ikke er utviklet som et komplett likeverdig alternativ. Det er derfor ikke gjennomført tilsvarende konsekvensvurderinger for dette. I rapporten gis imidlertid en oversikt over de vurderinger som er gjort knyttet til etablering av trikk som forutsatt i Alternativ 5, med grunnlag i en egen mulighetsvurdering, se kapittel 7.5.1, side 104. Det er utført kostnadsoverslag for Alternativ 1-4 med grunnlag i areal- og mengdeberegning. Se kapittel 8.1.3, side 114. ANBEFALINGER Alternativ 1 innebærer kun utskifting av dagens infrastruktur for trikk og gir ingen effekt for avvikling av kollektivtrafikk utover en antatt mer stabil drift for trikken. Alternativet innebærer ingen andre tiltak for bedring av verken kollektivtrafikk, bymiljø, forholdet for fotgjengere og andre trafikanter. Kostnaden er høy med tanke på de begrensede effektene det gir. Alternativ 1 vurderes å gi ingen effekt i forhold til gitt målsetting, samtidig som kostnaden ved investering i infrastruktur for kollektivtrafikken er høy. Det bør søkes etter et konsept som gir større effekt i forhold til mål for Søndre kollektivstreng enn kun videreføring av dagens situasjon. Alternativet frarådes. Alternativ 2 skiller seg fra Alternativ 1 ved at det i tillegg til ny infrastruktur for trikk innebærer forlengelse av gågate i Øvre Slottsgate til Christiania torv (Rådhusgata). Kongens gate og Skippergata bygges om for å ivareta kjøremønster og tilrettelegge for toveis sykkeltrasé i retning nord-syd. SIDE 10 0 /// SAMMENDRAG

11 Kostnaden er høy også for dette alternativet, med tanke på de begrensede effektene det gir. Ombygging av tverrgatene vil fremstå som enkelttiltak og ikke et samlet løft for Kvadraturen med sammenhengende tilrettelagte ganglinjer og logisk trafikkmønster. Alternativ 2 innebærer de samme investeringer til kollektivtrafikken som for Alternativ 1, med tilsvarende effekter for kollektivtrafikken. I tillegg kommer en kostnad for gateopprusting, som ikke står i forhold til de effekter som følger av tiltaket. Alternativet frarådes. FIGUR 0.1 Alternativ 1. Alternativ 3 innebærer full ombygging av Prinsens gate, Tollbugata, Akersgata og Nedre Vollgate, med bl.a. nye høystandard holdeplasser. Tiltaket gir bedre kapasitet for trikk, men samtidig noe lengre kjøretid pga komplisert kryss mellom Prinsens gate og Akersgata. Forholdene for fotgjengere i de gatene som oppgraderes vil bli bedre med tanke på bruk av kollektivtilbudet. Men det innebærer i liten grad bedret tilknytning mellom kollektivtilbudet, gangforbindelser og Kvadraturen generelt. FIGUR 0.2 Alternativ 2. Kostnaden knyttet til infrastruktur for kollektivtiltaket er marginalt høyere enn for Alternativ 1 og 2, samtidig som effekten for kollektivtrafikken er bedre. Kostnader for gateopprusting oppfattes å være høy. Det vil fremstå som enkelttiltak og ikke et samlet løft for Kvadraturen og kollektivtrafikken. Alternativ 3 vurderes å gi positiv effekt for kollektivtrafikken, selv om situasjonen ikke kan oppfattes som optimal. Gateopprusting i et relativt stort omfang er direkte knyttet til Søndre kollektivstreng. Samlet kostnad vurderes å være høy i forhold til de effektene som ventes av tiltaket. Alternativet frarådes. FIGUR 0.3 Alternativ 3. Alternativ 4 innebærer samme prinsipp for avvikling av kollektivtrafikk på Søndre kollektivstreng som for Alternativ 3. Alternativet er imidlertid avhengig av at Fjordtrikk rundt Vippetangen realiseres, da det innebærer fjerning av trikk i Akersgata. FIGUR 0.4 Alternativ 4. 0 /// SAMMENDRAG SIDE 11

12 Alternativet innebærer full ombygging av Prinsens gate og Tollbugata. I tillegg oppgraderes flere tverrgater for å sikre bedre forhold for gående. Av de alternativer som er vurdert gir dette best kapasitet og kortest kjøretid for trikk på Søndre kollektivstreng. Samtidig er det avdekket fare for økt forsinkelse for buss i Tollbugata som bør analyseres nærmere. som strekker seg utover avgrensing av dette oppdraget, og med et lengre tidsperspektiv. Det er gjennomført en egen mulighetsvurdering av alternativet, kun med tanke på gjennomføring av trikketraseene. Problemstillinger fra mulighetsvurderingen presenteres i kapittel 7.5, side 104. Vurdering av alternativet er presentert i kapittel 8.1.2, side 112. Alternativ 4 innebærer en oppgradering av et gatenett som ivaretar gangforbindelser og orienterbarhet for fotgjengere generelt, og som knytter gangaksene med holdeplassene for kollektivtrafikken. Alternativet svarer best på mål om økt bruk av Kvadraturen for publikum. Det bidrar til flyt og regularitet for trikk i Prinsens gate. Kostnaden knyttet til infrastruktur for kollektivtiltaket er tilnærmet lik som for Alternativ 3 og marginalt høyere enn for Alternativ 1 og 2. Samtidig er effekten for trikk større enn Alternativ 3. Kostnader knyttet til gateopprusting er større enn for Alternativ 3, men grad av måloppnåelse er mye høyere. Alternativ 4 vurderes å gi størst effekt for kollektivtrafikken. Dette skyldes i stor grad utnyttet effekt av Fjordtrikk, og at trikketraseen i Akersgata fjernes. Det bidrar til bedre kapasitet på Søndre kollektivstreng. Samtidig er det en utfordring å koordinere utvikling av Søndre kollektivstreng med etablering av Fjordtrikk. Investering i kollektivtiltaket er marginalt noe lavere enn for Alternativ 3, samtidig som effekten er større. Kostnad for gateopprusting er høyere, samtidig som konseptet er utformet med tanke på størst mulig samlet effekt for kollektivtrafikken og Kvadraturen. Alternativet anbefales videreført. Alternativ 5 er ikke utviklet tilsvarende som for de øvrige og kan ikke sammenlignes for siling og prioritering. Alternativet har kvaliteter som det kan være interessant å utrede nærmere. Samtidig er det avdekket alvorlige problemstillinger knyttet til selve trikketraseen. Eventuell realisering av konseptet vil innebære behov for omfattende justering i prioritering av brukere og interesser i de ulike gatene. Det vil også medføre utredningsbehov Med grunnlag i mulighetsvurderingen og innspill fra deltakere i arbeidsgruppen har Samferdselsetaten vurdert forslaget som svært problematisk i forhold til trafikk i Rådhusgata, kurvatur ved Christiania torv, antikvariske verdier, mistanke om rystelsesproblemer i Rådhusgata, samt lengre kjøretid for trikken. Det er også vurdert som vanskelig å realisere en slik ombygging av Rådhusgata før åpningen av Bjørvika. Samferdselsetaten har derfor besluttet underveis i arbeidet at det ikke er tilrådelig å bruke ressurser på videre utredning av Alternativ 5, basert på de rammer som er gitt for utvikling av Søndre kollektivstreng. FØLSOMHETSVURDERINGER Anbefalt konsept (Alternativ 4) innebærer i stor grad enveiskjøring i tverrgatene, tilsvarende som i dag. Ved å opprettholde enveiskjøring i tverrgatene legges til rette for brede fortau og større areal for parkering/varelevering enn om gatene har toveistrafikk. Samtidig gir det enklere utforming og avvikling i kryss med færre konfliktpunkter. Kongens gate er foreslått som toveisregulert hovedgate for bil, etter samme prinsipp som Rådhusgata. Samferdselsetaten har samtidig pågående et prosjekt som innebærer ombygging av Stortorvet med tilgrensende gater, der Kongens gate vurderes som enveiskjørt. Enveiskjøring i veiskjøring av Kongens gate vil redusere måloppnåelsen ved konseptet noe. Orienterbarhet og tilgjengelighet for biltrafikken forringes noe, samt at Kirkegata kan bli mer attraktiv som gjennomkjøringstrasé for bil. Utover dette vurderes ikke enveisregulering i Kongens gate å gi redusert kvalitet og måloppnåelse for andre tema i anbefalt konsept. SIDE 12 0 /// SAMMENDRAG

13 Etablering av trikk på Søndre kollektivstreng i samsvar med anbefalt konsept forutsetter at Fjordtrikk rundt Vippetangen etableres før eller samtidig. Det er utfordrende med tanke på fremdrift og koordinering. Samferdselsetaten ønsker å koordinere nødvendig utskifting av dagens trikkeskinner med et nytt konsept for Søndre kollektivstreng, som styrker kollektivtrafikken og i større grad enn i dag gir et positivt bidrag til bymiljøet. Tilsvarende som for Fjordtrikk er etablering av trikk i Frederiks gate definert i referansesituasjon (Alternativ 1). Anbefalt konsept er ikke avhengig av at forbindelsen i Frederiks gate etableres. For strekningen Nationaltheatret - Jernbanetorget vil dagens driftskonsept for trikk kunne opprettholdes som i dag, uavhengig av denne forbindelsen. Tilsvarende er heller ikke Alternativ 1-3 avhengig av trikk i Frederiks gate. Anbefalt konsept innebærer behov for omregulering, samtidig som det er behov for ombygging av Søndre kollektivstreng før eller samtidig med Fjordtrikk. Det kan derfor være aktuelt å se på etablering av Søndre kollektivstreng i to trinn, med en videreføring av trikk i Akersgata frem til Fjordtrikken er etablert. Alternativ 3 og 4 har noe bedre avvikling av trikketrafikken gjennom Søndre kollektivstreng, men dette er likevel ikke nok til å avvikle de linjene som Ruter legger opp til, med tilfredsstillende kvalitet. Søndre kollektivstreng kan derfor ikke alene håndtere forventet økt frekvens gjennom sentrum. Et første byggetrinn, med videreføring av trikk i Akersgata vil medføre behov for tilpassing av kjøremønster vest i Kvadraturen, da Akersgata ikke kan benyttes for gjennomkjøring nord-sør eller for varelevering/parkering. FIGUR 0.5 Alternativ 4 - anbefalt konsept. 0 /// SAMMENDRAG SIDE 13

14 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT 1.1 INNLEDNING Søndre kollektivstreng ligger midt i Oslo sentrum og strekker seg gjennom Kvadraturen og Stortingsgata. Den binder sammen de to viktigste kollektivknutepunktene i Oslo; Jernbanetorget og Nationaltheatret. Jernbanetorget, som nylig er ombygd, bidrar til å gjøre sentrum mer robust med tanke på forventet trafikkvekst. Det gjenstår å binde de to knutepunktene bedre sammen. Stortingsgata og Kvadraturen preges av at gatenettet er overbelastet. Samtidig er det, både fra kommunen og næringslivets side, satt fokus på utvikling i Kvadraturen. Det er et stort behov for både estetisk oppgradering og etablering av tilbud som gir mer liv til denne delen av byen. Dette har stor betydning for Søndre kollektivstreng. I de senere år er det også satt fokus på Kvadraturens stedlige kvaliteter og utfordringer, blant annet gjennom et eget handlingsprogram i regi av Plan- og bygningsetaten. Dette innebærer at interessen og rammebetingelsene for utvikling av Søndre kollektivstreng og Kvadraturen er betydelig endret de siste årene. Med dagens kollektivsystem samles flere linjer gjennom sentrum. Spesielt gjelder dette for trikk med Søndre kollektivstreng som hovedtrasé i sentrum. Det gir høy frekvens og redusert ventetid for passasjerer på holdeplassene. Høy frekvens kan imidlertid gi økt trengsel og miljøbelastning, samt utfordringer ved avvikling på holdeplass. I 2004 ble det vedtatt ny reguleringsplan for ombygging av Prinsens gate og Tollbugata. Planen ble ikke gjennomført på grunn av manglende finansiering, samt at de største gevinstene av tiltaket først ville komme på lengre sikt. Etter 2004 har flere forhold endret seg. Planlagt byutvikling i Bjørvika er i ferd med å bli realisert. Det pågår planlegging av Fjordtrikk og trikk i Frederiksgate. Overbelastning av kapasitet for kollektivtrafikken på Søndre kollektivstreng var bakgrunnen for at regionbussene i 2008 ble flyttet til Ring 1. Etter dette har frekvensen økt på de bybusslinjene som kjører Søndre kollektivstreng, og i dag trafikkeres strengen av over 80 kollektivenheter i hver retning i rushtimen. Et så høyt antall er en utfordring både for avvikling av kollektivtrafikken og for bymiljøet. FIGUR 1.1 Søndre kollektivstreng, midt i Oslo sentrum, binder sammen Jernbanetorget og Nationaltheatret knutepunkt. SIDE 14 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT

15 Samferdselsetaten har i brev fått bestilling fra Byråd for Miljø og Samferdsel (MOS) på revisjon av gatebruksplanen. Bestillingen kommer på bakgrunn av vedtak i bystyret med følgende ordlyd: BYRÅDET BES UTARBEIDE EGEN SAK OM REVIDERT GATEBRUKSPLAN DER EKSISTERENDE GATEBRUKSPLAN, MED DE ENDRINGER SOM FØLGER I DENNE SAKEN, LEGGES TIL GRUNN. Vedtaket har følgende betydning for Søndre kollektivstreng:» I saken om rullering av gatebruksplanen skal det legges frem vurderinger om utvidelse av gågatenettet på strekningen Akersgata mellom Wessels plass og Grensen.» Sykkelveien i Rådhusgata skal forlenges/ fullføres frem til Rådhusplassen.» Fordeling av kollektivtrafikken mellom Prinsens gate og Tollbugaten skal gjennomgås, slik at dette kan ses i sammenheng med kommende sak om strategi for kollektivtrafikken. Samferdselsetaten har derfor startet et arbeid for å vurdere utvikling av Søndre kollektivstreng gjennom Kvadraturen. Som grunnlag for utvikling har Samferdselsetaten definert følgende delmål:» Sikre flyt og regularitet for både trikk og buss på Søndre kollektivstreng.» Bedre forholdene for fotgjengere og varelevering.» En holdeplasstruktur som gir mer kompakte knutepunkt, og som samtidig oppfattes som logisk og lett forståelig av trafikantene.» Legge til rette for økt bruk av Kvadraturen for publikum.» Legge premisser for revidering av gatebruksplanen.» Oppnå universell utforming i gater og på holdeplasser. Utvikling av Søndre kollektivstreng skal ta for seg både tiltak for kollektivtrafikken og behovet for generell gateopprustning. I følge Samferdselsetaten er dagens infrastruktur for trikk nedslitt og det er behov for snarlig oppgradering. Det vurderes å gi samfunnsmessig gevinst å koordinere utskifting av skinner med prosjekter for bedret fremkommelighet og generell gateopprustning. 1.2 METODE OG INVOLVERING Arbeidet med konseptvurdering er gjennomført som del av en prosess ledet av Samferdselsetaten. Det har vært jevnlig involvering av en ekstern arbeidsgruppe bestående av Plan- og bygningsetaten, Ruter, Statens vegvesen, Oslo Sporvognsdrift, Kvadraturforeningen og Byfolk. Det er gjennomført et arbeid med tanke på at mulige løsninger skal utvikles som del av prosessen, der deltakere og aktører både er gitt innsyn i bakgrunnsmateriell, har deltatt i måldiskusjoner, samt utvikling og vurdering av alternative løsninger. Intensjonen har vært å gi grunnlag for felles forståelse og forankring av det som til slutt fremmes som anbefalt løsning. Det er totalt avholdt 9 møter med arbeidsgruppen, gjennom faser med situasjons- og problemanalyse, måldiskusjon, utvikling og sortering av alternative løsninger, samt bearbeiding av aktuelle konsept for konsekvensvurdering. Som underlag for arbeidet er det utarbeidet delrapporter underveis. Det har vært stort engasjement i gruppen, med diskusjoner og mange konkrete innspill. Gjennom prosessen er det utviklet alternative løsninger som grunnlag for sortering og videre utredning. Ved siling og sortering av alternativer har det derimot ikke vært enighet i arbeidsgruppen. Samferdselsetaten har, på grunnlag av flertallet i arbeidsgruppen, lagt rammene for hvilke konsept som skal utredes og konsekvensvurderes i oppdraget. Det understrekes at arbeidsgruppen ikke står samlet bak det konseptet som er utviklet og som anbefales gjennom dette arbeidet. 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT SIDE 15

16 1.3 BYUTVIKLING OG ENDRING Det pågår en kontinuerlig utvikling i sentrum av Oslo. Byen er i vekst og det skjer endringer både i selve sentrumskjernen og omgivelsene rundt. Tidligere og aktuelle planer for Søndre kollektivstreng påvirkes av dette. Samferdselsetaten planlegger oppgradering av Søndre kollektivstreng i 2013, i sammenheng med etablering av ny gatestruktur for Bjørvika med bl.a. trikk i Dronning Eufemiasgate. Utforming av Søndre kollektivstreng gjennom Kvadraturen må sees i sammenheng med både dette og andre prosjekter i de nære omgivelsene. Figur 1.3 viser sammenhengen i byutvikling og kollektivprosjekter som har relevans for Søndre kollektivstreng. De seneste årene er det gjennomført ombygging av Nationaltheatret og Jernbanetorget kollektivknutepunkt, Stortingsgata, Wessels Plass og Karl Johans gate. Dette er tiltak som alle har betydning for kollektivstrengen. Fremtidige viktige tiltak er eventuell etablering av Fjordtrikk og kollektivfelt på Ring 1, som skal avlaste sentrum for gjennomgående busslinjer. Etablering av nye trikketraseer til Tonsenhagen, Kværner og Fornebu vil medføre økt belastning i trikkestrengene gjennom sentrum. Som følge av byutvikling og befolkningsvekst vil det gi store utfordringer knyttet til å utnytte trikkens fortrinn som kapasitetssterkt kollektivt transportmiddel i de sentrale deler av byen. Tendensen de seneste årene har vært fokus på optimalisering av dagens infrastruktur som del av Oslopakke 2, bl.a. ved etablering av kollektivfelt og aktiv signalprioritering. Oslopakke 2 har gitt bedre økonomiske rammebetingelser for investering i kollektivtiltak, samtidig som hovedvekten av midlene fortsatt går til investering i vei. Prognoser viser en forventet befolkningsøkning på % frem til 2030 (SSB). Dette er en formidabel økning på svært kort sikt, og innebærer at vi må tenke nytt og annerledes både med tanke på arealutvikling og mobilitet. FIGUR 1.2 Planområdets avgrensing er rammet inn av Nationaltheatret, Stortinget, Rådhuset, Operaen og Akershus slott. Søndre kollektivstreng følger Stortingsgata og Prinsens gate/tollbugata. SIDE 16 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT

17 Den viktigste og største transportpolitiske satsingen i Oslo og Akershus er for tiden Oslopakke 3. Satsingen omfatter en plan for veibygging, samt drift og utbygging av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Tiltakene skal finansieres av bompenger, Statens riksvegmidler og ved tillegg på kollektivbillettene. I følge intensjonene for Oslopakke 3 må utvikling av transportsystemet sikre god balanse mellom effektivitet, bykvalitet og miljømål. Bruk av privatbil må reduseres slik at andelen kollektivreisende, syklende og gående økes. Regjeringens hovedmål for Oslopakke 3 er å sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper i hovedstadsregionen. FIGUR 1.3 Sammenhengen i byutvikling og kollektivprosjekter med relevans for Søndre kollektivstreng. 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT SIDE 17

18 Tettheten av mennesker i bykjernen forventes å øke. Kollektivtrafikkens rolle i byen vil bli mye viktigere enn før. Det innebærer at vi må være enda mer bevisst på bruken av de gatene vi har, i forhold til opphold for mennesker og utnyttelse av kapasitetssterke transportsystemer. Utvikling av sentrum med tilrettelegging for aktivitet er i økende grad et satsingsområde i Oslo, for tiden med spesielt fokus på Kvadraturen. Handlingsplan for Kvadraturen ( Ny giv i Kvadraturen! ) er et bevis på kommunens prioritering av dette området. Det er behov for å møte disse utfordringene med utvikling og styrking av kollektivsystemet i sentrum. Det er viktig å se utvikling av Søndre kollektivstreng i sammenheng med utvikling av Bjørvika. Dagens trikkeskinner i Prinsens gate og Tollbugata er utslitt og må uansett byttes. Det er ønskelig å koordinere eventuelle endringer med planlagt etablering av trikk i Dronning Eufemiasgate i Bjørvika. SIDE 18 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT

19 2 /// KVADRATUREN OG SENTRUM 2.1 TRENDER Økt fokus på Kvadraturen Etter initiativ fra Byråd for byutvikling er det etablert et eget prosjekt i Plan- og bygningsetaten under betegnelsen Ny giv i Kvadraturen. Det er utarbeidet en handlingsplan med intensjon om å legge til rette for flere aktiviteter og mer variert bruk av Kvadraturen. Samtidig registreres økt fokus og optimisme i Kvadraturen som et viktig område for Oslo. Det er stort engasjement for utvikling av Kvadraturen med flere boliger og mer byliv. Den gamle Posthallen er omgjort til moderne boliger, kafé og butikklokaler. Hotell og flere nye butikker er også etablert i området. det jobbes aktivt for å øke antallet boliger i Kvadraturen og sentrum for øvrig (PBE 2009). Bydel sentrum har derimot et høyere antall arbeidsplasser enn alle andre bydeler (Statens vegvesen, 2009). Som følge av utvikling i Bjørvika og på Filipstad ventes sterk økning i antallet bosatte og arbeidsplasser i umiddelbar nærhet til sentrum. Det er grunn til å tro at dette vil gi flere sentrumsnære tyngdepunkt. Dette vil samtidig kunne bidra til å styrke Kvadraturens rolle i byen, med tanke på handel og kultur. KVADRATUREN MIDT I SENTRUM, MEN I SKYGGEN AV KARL JOHANS GATE Engasjement i tilknytning til utvikling av Kvadraturen har betydning for utvikling av Søndre kollektivstreng. Det er viktig å sikre gode forhold for kollektivtrafikken gjennom området, samtidig som området utvikles og endres. Kollektivtrafikken må imidlertid tilpasses bymiljø og omgivelser. Ved etablering av flere boliger er det viktig med fokus på redusert støy, luftforurensing og vibrasjoner. FIGUR 2.1 Graden av kommersielle og kulturelle tilbud. Mørk lilla farge viser høyeste intensitet av publikumsrettede tilbud (PBE 2009) Sentrumstilbud og bosetting Kvadraturen har vært Oslos mest sentrale område siden 1600-tallet. Området preges av mange bygninger som regnes som kulturminner, Akershus festning og viktige museer. Dette har gitt området en rolle som historisk og kulturelt sentrum. Med tanke på intensitet i kommersielle og kulturelle tilbud blir Kvadraturen imidlertid liggende i skyggen av Karl Johans gate og Grensen. Bydel sentrum, som omhandler bl.a. Kvadraturen, har med sine 600 innbyggere svært få bosatte i forhold til de andre bydelene i Oslo, som alle har mellom og bosatte. Dette forholdet forventes å forsterke seg de neste 20 år, selv om FIGUR 2.2 Forholdet mellom antallet arbeidsplasser (grønt) og beboere (gult) i Kvadraturen. Stiplede ringer viser fremtidens arbeidsplasser og beboere i Fjordbyen (PBE 2009). 2 /// KVADRATUREN OG SENTRUM SIDE 19

20 Også i media er det vist større interesse for Kvadraturen. I august 2008 skrev Dagbladet at Oslos mest uglesette strøk har blitt et nytt sentrum for kultur, design og trender (Magasinet, Dagbladet, ). Oslo. Det typiske bildet på fordelingen mellom arbeidsplasser og bosatte i Oslo sentrum er få bosatte per arbeidsplass. Sentrum er den delen av regionen som har lavest antall bosatte, og høyest antall arbeidsplasser. I mai 2009 skrev Aften om ulike spesialkjøpesentre, og karakteriserte Posthallen i Prinsens gate som et sted for hipstere (Aften, ). Denne typen omtale gjør at området fremstår som noe eksklusivt, og kan bidra til økt interesse rundt handel etc Utvikling i transportetterspørsel Osloregionen er inne i en meget sterk vekstperiode. Befolkningsprognoser til SSB tyder på at regionens befolkning vil vokse til nesten 1,5 millioner innbyggere i Det er en økning i Oslo og Akershus med %. Den største veksten ventes å komme i sentrale bydeler i Oslo (sentrum, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene). Det ventes også en tilsvarende vekst i antallet arbeidsplasser i regionen, med hovedvekt på Dagens bosettings- og arbeidsplassmønster i Oslo preges av at folk jobber i indre by, mens de bor mer jevnt over hele byen. Indre by er tett bebygget og har mye sentrumsrettet service- og næringsvirksomhet. Frem mot 2030 vil tyngdepunktet i byutviklingen flytte seg østover, med blant annet utbygging i Bjørvika, på Ensjø, Løren, Helsfyr, Etterstad og Kværnerbyen. HISTORISK STERK VEKST I BEFOLKNING OG TRANSPORTETTERSPØRSEL I OSLO Vekst i befolkning og arbeidsplasser gir en tilsvarende beregnet vekst i motoriserte personturer frem mot Motoriserte reiser i tilknytning til bydel Gamle Oslo øker mest. Minst vekst er forventet i tilknytning til bydel sentrum. FIGUR 2.3 Posthallen er et tydelig tegn på Kvadraturens utvikling. Hovedpostkontoret i Dronningens gate er bygget om til boliger, restaurant, vinbar, café, butikker og andre næringslokaler (foto: Posthallen Restaurant). SIDE 20 2 /// KVADRATUREN OG SENTRUM

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: ystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: Generelt yrådet bes basert på bystyrets vedtak i denne sak utarbeide fremdriftsplan

Detaljer

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Stikkord for innlegget Hva er? Ny hovedgate i Bjørvika i Oslo : Dronning Eufemias gate Noen eksempler Hva er Hvem kjemper - og hva kjemper de om? Hvem Bilistene

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær

Detaljer

Oslo kommune Samferdselsetaten Oslopakke2. Optimal kollektivtrafikk i sentrum - 2015

Oslo kommune Samferdselsetaten Oslopakke2. Optimal kollektivtrafikk i sentrum - 2015 Oslo kommune Samferdselsetaten Oslopakke2 Optimal kollektivtrafikk i sentrum - 2015 Arbeidsrapport 20. juni 2005 2 Innhold FORORD... 4 SAMMENDRAG... 5 1 BAKGRUNN... 10 2 UTFORDRINGER FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS «LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT Runar Henanger - Plan Urban AS 16.12.2013 HVA ER SKI OM 30 ÅR? KOMMUNEPLAN En attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. KOMMUNEPLAN Regionsenter

Detaljer

Kollektivknutepunkt Bragernes. Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss

Kollektivknutepunkt Bragernes. Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss Kollektivknutepunkt Bragernes Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss Disposisjon Mulighetsstudie buss 2012 / 2013 Kartlegging av status for holdeplasser på Bragernes torg 2014 / 2015 Detaljplan

Detaljer

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Prosjektgruppe i som jobber for fremkommelighet og tilgjengelighet til kollektivtransport Andreas Fuglum Oslopakke 2 Fremkommelighetsseminar 7.

Detaljer

Bilfritt byliv NVTF TRAFIKKPLAN SENTRUM NØDVENDIG FREMKOMMELIGHET

Bilfritt byliv NVTF TRAFIKKPLAN SENTRUM NØDVENDIG FREMKOMMELIGHET Bilfritt byliv 24.10.2017 NVTF TRAFIKKPLAN SENTRUM NØDVENDIG FREMKOMMELIGHET STATUS Kjøremønster BYMs forslag ligger på Rådhuset avventer byrådsvedtak Parkering, vareleveranse håndverkere innført sommer

Detaljer

NOTAT. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

NOTAT. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo NOTAT NEDLEGGELSE NYBRUA HOLDEPLASS Dato: 17. november 214 Tema: Kraftpakke 1 dokumentasjon av tiltaks konsekvenser Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med Kraftpakke 1 er

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

SKI FRA TETTSTED TIL BY

SKI FRA TETTSTED TIL BY SKI FRA TETTSTED TIL BY Runar Henanger, Plan Urban for Statens vegvesen Region øst 24.03.2014 BAKGRUNN 1. SKI TETTSTED SKAL BLI BY 2. HVA FORVENTER VI FREMOVER? 3. HVORDAN REISER VI I DAG? 4. HVA MÅ TIL

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Byplanarbeidet v/ arealplansjef Britt Søgaard og byarkitekt Solveig Høye

Byplanarbeidet v/ arealplansjef Britt Søgaard og byarkitekt Solveig Høye Byplanarbeidet v/ arealplansjef Britt Søgaard og byarkitekt Solveig Høye Siden sist To plankart revideres: Byområdet Bykjernen / Leiret + utvides med Vestad Planprogram - plan for planarbeidet: Byanalyse

Detaljer

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner 29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/6539-14 Saksbehandler: Anders Paulsen Mulighetsstudie for Hamar skysstasjon Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet støtter styringsgruppens

Detaljer

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes

Detaljer

Statens vegvesen Region øst. Sykkelfelt i Rådhusgataa CONTRAM-beregninge

Statens vegvesen Region øst. Sykkelfelt i Rådhusgataa CONTRAM-beregninge Statens vegvesen Region øst Sykkelfelt i Rådhusgataa CONTRAM-beregninge RAPPORT Rapport nr.: 1 Kunde: Statens vegvesen Region øst Oppdrag nr.: Dato: Sykkelfelt i Rådhusgata CONTRAM-beregninger Rev. Dato

Detaljer

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Behandling i Formannskapet og Bystyret i juni Prosess ekstern høring Underveis i arbeidet: Intern arbeidsgruppe Workshops med

Detaljer

Ny og moderne kontorstandard. Velkommen

Ny og moderne kontorstandard. Velkommen Tollbugata 32 Velkommen De ledige lokalene på 592 kvm ligger i byggets 7. etasje og Ny og moderne kontorstandard ligger flott til med tanke på lys og utsyn. Lokalene fremstår i dag som rålokaler hvor leietaker

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Kollektivløsning til Fornebu

Kollektivløsning til Fornebu Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet

Detaljer

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien En av Oslos travleste gater Planområde Lengde ca 1000 m ÅDT ca 8000 Trikk på hele strekningen Oslos (og Norges?) tettest befolkede område Hva er Bogstadveien Gata

Detaljer

Tollbugata 32. Kontor. Konta k t. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 717 kvm 717 kvm Etter avtale. Megler: Mobil: E-post:

Tollbugata 32. Kontor. Konta k t. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 717 kvm 717 kvm Etter avtale. Megler: Mobil: E-post: Tollbugata 32 Tollbugata 32 Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 717 kvm 717 kvm Etter avtale Konta k t Megler: Mobil: E-post: Jørgen Anker-Rasch 975 20 547 jar@akershuseiendom.no 2 Ny og moderne

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS NOTAT NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS Dato: 21. mars 2014 Tema: Kraftpakke 2 - dokumentasjon av tiltak som sorteres ut Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med kraftpakke

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

KVADRATURFORENINGEN org. nr. 979 718 888

KVADRATURFORENINGEN org. nr. 979 718 888 Styrets sammensetning Styret har i 2014 bestått av: KVADRATURFORENINGEN org. nr. 979 718 888 ÅRSBERETNING 1.1.2014 31.12.2014. Knut Walle-Hansen, styreleder Fidel Ramón-Melo, Sameiet Rådhusgaten 4 / Skippergata

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

«Utvikling av Otta som regionsenter»

«Utvikling av Otta som regionsenter» «Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer