Stedsanalyse Drøbak og omegn

Transkript

1 Stedsanalyse Drøbak og omegn Utarbeidet for Frogn kommune

2 Forord Denne stedsanalysen er utarbeidet av et tverrfaglig team fra selskapene Analyse & Strategi AS, Multiconsult AS, Link Arkitektur AS, Transportøkonomisk Institutt samt Borge Bringsværd og Monica Grønvoll Nilsen. Analyse & Strategi AS har vært hovedansvarlig for prosjektet. Stedsanalysen baserer seg bl.a. på en rekke faglige delutredninger, som er vedlegg til denne rapporten. Arbeidet med stedsanalysen har pågått i perioden desember 2010 til mai Analysen har et overordnet perspektiv på faktorer som vil påvirke betingelsene for den fremtidige utviklingen av Drøbak og omegn og skal gi innspill til å vurdere mulighetsrom og veivalg for områdets utvikling. Analysen vil bl.a. være et grunnlag for Frogn kommunes arbeid med rullering av kommuneplanen. Oslo, 12. mai 2011 Øyvind Såtvedt Prosjektleder 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Kort om Drøbak med omegn og Frogn kommune Mulighetsrom for Drøbaks fremtidige utvikling SWOT-analyse Tre alternative utviklingsgrep Anbefalte strategier Kilder

4 1. Sammendrag Sterk befolkningsvekt vil prege utviklingen i hele Osloregionen i de kommende tiårene. SSBs prognoser viser en vekst på 27 prosent i Follo frem til Veksten i Frogn forventes å være noe lavere enn snittet for Frogn; fra dagens innbyggere til ca i 2030 med middels nasjonal vekst. Samtidig viser prognosene en vekst i antallet eldre, noe som også vil prege Frogn i sterk grad i årene fremover. Prognosene viser en dobling i antallet over 80 år. Den andelsmessige veksten i denne gruppen endrer seg lite hvorvidt man legger en lav, middels eller høy befolkningsprognose til grunn. Befolkningsveksten er bl.a. årsak til regionale målsetninger om flerkjerneutvikling i Osloregionen. Det er ønskelig at veksten ikke fører til kapasitetsproblemer innenfor transportsektoren, at klimagassutslippene reduseres og at tilgjengelig areal i regionen utnyttes best mulig, med færrest mulig inngrep i grønnstruktur og dyrkbar mark. I Follo er Oppegård, Ski og Ås utpekt som de viktigste kjernene i en slik struktur. For Frogn vil det være viktig å arbeide for at man får best mulig forbindelser til Oslo og kjernene i Follo. Forbindelsene over fjorden til Drammensregionen vil også få økt betydning i årene som kommer. Basert på SSBs middelalternativ for befolkningsvekst, vil det være behov for 1900 nye boliger i Frogn frem til 2030, dvs. et gjennomsnitt på 100 boliger pr år. I gjeldene er kommuneplan det vist et potensial for ca 1200 nye boliger. Basert på den sterke veksten i antallet eldre, behov for flere boliger til single/enslige, behov for flere rimelige boliger, samt tatt i betraktning den store andelen eneboliger i dag, vil det være viktig å prioritere leiligheter i årene som kommer, primært med kort vei til service og handel. For å møte fremtidig boligbehov, har vi vurdert flere nye områder i Drøbak og omegn, i tillegg til muligheter for fortetting og transformasjon i allerede bebygde områder. Vurderingene viser at det innenfor disse områdene er tilstrekkelig areal til å møte restbehovet for nye boliger frem mot For flere av områdene vil likevel utbygging være problematisk av ulike årsaker. Vi anbefaler ikke konvertering av Gylteområdet fra fritidsboliger til bolig, dels pga meget høye kostnader for kommunen knyttet til opparbeidelse av atkomstvei, og dels fordi potensialet med gjeldende utnyttelse innebærer relativt få nye boliger. Næringsstrukturen i Drøbak og omegn er karakterisert av varehandel samt kunnskaps- og kulturintensive næringer, inkludert reiseliv, IKT og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). I rapporten anbefales det at kommunen arbeider for å videreutvikle de næringene der man allerede i dag er sterke. Lokaliseringsmessig er områdene i og rundt gamle Drøbak sentrum de viktigste i denne sammenheng. Det gjelder ikke minst for reiselivsnæringen. Det er viktig å styrke eksisterende virksomheter og tiltrekke seg fyrtårn som bygge opp under Drøbaks attraktivitet som besøks- og turistmål, både sommertid og vinterstid. På sikt vil ringvirkninger av utviklingen ved UMB kunne påvirke næringsstrukturen i Drøbak. Når det gjelder handel, er sentrum og Dyrløkke de viktigste områdene i dag. Det er både viktig å unngå handelslekkasje fra kommunen og ytterligere svekkelse av handelsområdene i sentrum. Dette taler for å satse på å videreutvikle handel innenfor disse områdene i årene som kommer. Drøbak og omegn preges av varierende standard på veiene. Særlig de kommunale veiene har et begrenset potensial for økt trafikk. Dette taler for å prioritere utvikling på områder der veipotensialet er best, samtidig som man følger opp videre utvikling med en tiltaksplan for å styrke denne infrastrukturen der behovene blir størst. Når det gjelder vann og avløp, er standarden god i dag. Flere innbyggere vil imidlertid nødvendiggjøre økt kapasitet på vanntilførselen til kommunen. Dagens parkeringstilbud til både besøkende og pendlere er mangelfullt i forhold til forventet økning i antallet innbyggere, besøkende og arbeidsplasser. Spesielt er kapasiteten for parkering i sentrum 4

5 begrenset. Dette taler for utvikling av nye knutepunkter for besøks- og pendlerparkering utenfor gamle Drøbak sentrum. Kollektivbetjeningen vil også i fremtiden primært skje med buss. I tillegg til Dyrløkke, kan et eventuelt knutepunkt på Seiersten være aktuelt. Signaler fra Ruter tyder imidlertid på et ønske om å prioritere Dyrløkke som hovedknutepunkt i Frogn også i fremtiden. Drøbak og omegn har en underdekning på grønnstruktur i forhold til rikspolitiske retningslinjer. I forbindelse med behandlingen av gjeldende kommuneplan, innførte kommunen en grønn strek for å gi ubebygde områder utenfor byggesonen økt vern. Rapporten konkluderer med at den grønne streken har hatt en positiv virkning, men at den avgjørende prøven vil stå ved neste rullering av kommuneplanen. Av hensyn til å bevare mest mulig av gjenværende grønne områder, anbefales det å ikke justere grønn strek ved kommende rullering. Basert på gjennomgangen av de ulike deltemaene og aktuelle områder innenfor analyseområdet, er det pekt på tre alternative tyngdepunkter for stedsutviklingen i Drøbak og omegn: Alternativ sentrum omfatter områdene Gamle Drøbak sentrum samt områdene Grande, Gylte, Husvik, Seiersten, Ullerud og området ved Gamle Oslovei/Karlsrud/Sogsti/Brunskogen/Tverrkjegla. Hovedmotivet bak dette alternativet vil være å beholde Gamle Drøbak sentrum som tyngdepunktet i Drøbak. Alternativ sydøst omfatter områdene Sogsti Sør, Kollstad, Elle, Trolldalen, Øierud, Skiphelle/ridesenteret samt Holter, Dyrløkke og området langs Osloveien. Det er naturlig å se en utvikling med et tyngdepunkt i dette området i sammenheng med ringvirkningene fra en videreutvikling rundt kunnskapsmiljøene på Ås. Alternativ nord omfatter områdene Måna, Heer, Ottarsrud, Skydsrud, samt Holter, Dyrløkke og området langs Osloveien 1. Området ligger nær rv23, og forbindelsen til Drammensregionen langs en mulig fremtidig ring 4 rundt Oslo. Det ligger også forholdsvis nær E6. En utbygging nær denne viktige transportåren kan gjøre Drøbak mer tilgjengelig og er derfor strategisk interessant i et langsiktig utviklingsperspektiv. Rapporten konkluderer med at kommunen bør prioritere alternativ sentrum i sin stedsutvikling for Drøbak og omegn. Avgjørende er hensyn til boligbehovet for en befolkning der en større andel enn i dag vil etterspørre sentrumsnære boliger, for det andre; hensynet til muligheten for å utvikle et godt kollektivtrafikktilbud, og for det tredje; behovet for videreutvikling av reiseliv/opplevelse og annet næringsliv i sentrum. Alternativet kan bidra til å bygge opp under de næringsområdene hvor kommunen i dag er sterkest, og hvor potensialet for vekst er størst. Alternativet innebærer også at man bygger opp under de kvalitetene som gir Drøbaksamfunnet dets identitet, med røtter i flere hundre års historie. Alternativ sentrum innebærer også muligheter for å begrense inngrep i grønnstruktur og legger til rette for en effektiv utnyttelse av kommunens tilgjengelige utbyggingsarealer. 2. Innledning 2.1. Mandat for oppdraget Mandatet for oppdraget er formulert i konkurransegrunnlag for anbudskonkurranse utarbeidet av Frogn kommune datert 30. august Her heter det bl.a.: Frogn kommune ønsker en stedsanalyse som ser de geografiske, arealmessige, sosiale og kulturelle aspektene i området i sammenheng. Den skal kartlegge og analysere viktige aspekt ved situasjonen per i dag og utrede mulige fremgangsmåter for og konsekvenser av 1 Områdene Holter, Dyrløkke og områdene langs Osloveien er altså både en del av alternativ sydøst og alternativ nord. 5

6 alternative veivalg. Stedsanalysen skal både gi et solid grunnlag for fysisk planlegging og strategisk plan- og arbeid. Den skal bidra med holdepunkter for politiske veivalg og fungere som verktøy i utviklingsarbeidet. Etter forutgående anbudsrunde og forhandlinger ble oppdraget tildelt et konsortium av samarbeidende selskaper: Analyse & Strategi AS, Multiconsult AS, Link Arkitektur AS, Transportøkonomisk institutt samt to lokale ressurser; Borge Bringsværd (Drøbak arkitektkontor) og Monica Grønvold Nilsen. Analyse & Strategi AS har vært kontraktspart overfor Frogn kommune og har hatt hovedansvaret for koordineringen av oppdraget Metode Det har blitt benyttet et bredt spekter av metoder i arbeidet med analysen. I tillegg til dokumentstudier, er det gjennomført intervjuer, det er arrangert en rundebordskonferanse med et utvalg innbyggere fra Drøbak og det er gjennomført en rekke befaringer. Administrasjonen i Frogn kommune har bidratt med bakgrunnsinformasjon og innspill til arbeidet underveis Avgrensning I samråd med Frogn kommune er analyseområdet definert som Drøbak og omegn; Gamle Drøbak, hytteområdet nord for gamle Drøbak, Seierstensmarka, Månaområdet ved Oslofjordtunnelen i nord, området Heer Dyrløkke og Kolstad Trolldalen til Skiphelle og Kjeppestadbukta i sør. Området samsvarer i hovedsak med de bebygde områdene innenfor grønn strek i kommuneplanen for Frogn. Analyseområdet i forhold til vedtatt bygrense (2006). Analyseområdet definert av grønn strek Kommunens andre tettsted er Dal. Omkring 1100 innbyggere (7 prosent) av innbyggerne i Frogn bor innen Dal skolekrets. Selve tettstedet ligger nær Bunnefjorden, på grensen til Nesodden nordøst i kommunen og inngår i perlekjeden av mindre tettsteder rundt Nesoddlandet. Dal inngår ikke i stedsanalysen, men utviklingen på Dal må vurderes på samme måte som utvikling på Ås og andre tettsteder nær Drøbak, og hvordan utvikling her samspiller med og påvirker Drøbak tettsted. Oppdraget baserer seg primært på foreliggende informasjon, i stor grad skaffet til veie av administrasjonen i Frogn kommune. Det tas forbehold om at materialet prosjektet har fått tilgang til er oppdatert og gir et korrekt og utfyllende bilde av de forhold som beskrives. 6

7 Det er ikke samlet inn statistikk spesifikt for analyseområdet. Flere av vurderingene i analysen er derfor basert på anslag med utgangspunkt i foreliggende statistikk om Frogn kommune. 3. Kort om Drøbak med omegn og Frogn kommune Frogn kommunen ligger i Akershus fylke, langs Oslofjordens østside, i regionen Follo. Kommunen grenser til Nesodden i nord, Ås i øst og Vestby i sør. Grensene for dagens Frogn kommune er et resultat av kommunesammenslåingen mellom Frogn og Drøbak i Drøbak ligger i et trangt fjordlandskap, omkranset av bakker og skråninger som leder opp til flatere områder preget av sletter og åser lenger bort fra sjøen. Gamle Drøbak sentrum har historisk vært tettstedets befolkningstyngdepunkt. I de senere tiår har det skjedd en videre utbygging av områdene som omkretser Drøbak sentrum. Frogn har en rik og lang historie 2. En rekke oldfunn viser at området har vært bebodd i siden oldtiden. På 1700-tallet fikk Drøbak en betydelig oppblomstring som et viktig handelssted og transportknutepunkt, bla som viktig anløpssted og havn. Ved slutten av århundret var det ca 7800 innbyggere i Drøbak. Utover på 1800-tallet og frem mot 1930 ble Drøbak et populært badested som tiltrakk seg besøkende utenfra. En rekke av datidens fremste kunstnere oppholdt seg også i byen i perioder. Allerede på 1600-tallet ble de første festningsverk etablert på øyene utenfor Drøbak. Midt på 1800-tallet fikk festningen navnet Oscarsborg. Under invasjonen av Norge 9. april 1940, ble Drøbak og Oscarsborgs strategiske betydning understreket ved bl.a. senkningen av Blücher. Befolkningsveksten har de siste tiårene vært stor og veksten forventes å fortsette. Figur 1 Innbyggere i Frogn kommune, endring Innbyggere i Frogn kommune, Innbyggere i Frogn kommune Som figur 1 viser, vokste folketallet i Frogn jevnt fra ca innbyggere i 1990 til ca i 1999, da det skjedde en utflating og en svak befolkningsnedgang. Fra 2004 har igjen folketallet vokst relativt jevnt til dagens nivå på ca innbyggere. 4. Mulighetsrom for Drøbaks fremtidige utvikling Drøbak i et regionalt perspektiv Den regionale dimensjon blir stadig viktigere Den fremtidige utviklingen av Drøbak og omegn vil preges av en rekke drivkrefter. Økende globalisering med større mobilitet av både kapital, arbeidskraft og bedrifter er antagelig det mest fremtredende karakteristikum ved den internasjonale økonomien i dag. I en globalisert verden blir lokale og regionale forhold stadig viktigere. Det er stor oppmerksomhet rundt hva som skal til for å 2 For mer om Drøbaks historie, se for eksempel: 3 Kilde: SSB/Statistikkbanken. 4 For mer utfyllende bakgrunnsstoff om innholdet i dette kapittelet, se vedlegg A-P til denne rapporten. 7

8 utløse regionenes vekstpotensial. I Norge har man sett styrking av regionenes rolle, bl.a. i forbindelse med forvaltningsreformen som ble gjennomført fra 1. januar 2010 som ga fylkeskommunene en sterkere rolle med hensyn til næringsutvikling, planlegging og regional transportinfrastruktur. Drøbak og Follo er en del av en større Osloregion. Innenfor denne regionen har man de siste årene tatt tt flere initiativ som peker i retning av tettere regionalt samarbeid som faktorer som er avgjørende for regionens utvikling, bl.a. etablering av samarbeidsalliansen Osloregionen, Regionalt Innovasjonsprogram onsprogram for Oslo og Akershus og Ruter AS. Det er også etablert et plansamarbeid mellom Oslo og Akershus som peker i retning av en større samordning innenfor areal og transport: Dette vil legge sterkere føringer på kommunenes utøvelse av myndighet på arealområdet. Den nye plan- og bygningsloven har også gitt fylkeskommunene større formell myndighet til å definere rammer for arealutviklingen i kommunene. De sju kommunene i Follo har gått sammen i Follorådet, som bl.a. har gjennomført flere prosesser sser med sikte på å samordne kommunene i regionen på områder som samferdsel, boligbygging bygging og næringsutvikling Befolkningsvekst er en av de viktigste drivkreftene i Osloregionen En årsak til at behovet for regionalt samarbeid melder seg med større styrke, er utfordringene i kjølvannet av befolkningsveksten som er forventet de kommende årene. Både innflytting fra utlandet, fra andre deler av Norge, samt fødselsoverskudd bidrar til befolkningsveksten. Figur 2: Prognoser for befolkningsvekst Follo 5 Figur 2 viser SSBs prognoser for befolkningsveksten i Follo. I 2010 utgjorde befolkningen i Follo personer. SSBs prognoser viser at med middels nasjonal befolkningsvekst vil folketallet i regionen vokse med 27 prosent frem mot 2030 en vekst på ca innbyggere. Innenfor befolkningen skjer det også flere demografiske endringer. En av de mest markante er økningen i antallet personer over 67 år. Figuren under viser utviklingen i antallet eldre i henholdsvis Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold. Som det fremgår, vil Akershus få en særlig sterk vekst innenfor denne i perioden frem mot SSB/Analyse & Strategi 8

9 Figur 3: Antall personer over 67 år i fylker Tusen personer Østfold Alder 67+ Akershus Alder 67+ Oslo Alder 67+ Buskerud Alder Flerkjernet utvikling for å styrke balansen internt i regionen, redusere klimautslipp og begrense inngrep på arealsiden Figur 4: Samarbeidsalliansen Osloregionens forslag til flerkjernestruktur i Osloregionen 7 Utfordringene knyttet til miljø og klima står sentralt i det regionale samarbeidet. Gjennom regionale planer og det statlige koordinerte programmet Fremtidens byer legges det vekt på å få til en arealbruk og tettstedsutvikling som på den ene side begrenser inngrep i grøntområder og landbruksareal, og samtidig legger til rette for økt bruk av kollektivtransport. Utbygging av noen utpekte kjerner skal gi flest mulig kortest mulig avstand til holdeplasser og stasjoner. Det vil i tillegg styrke markedsgrunnlaget for kollektivtransporten. En såkalt flerkjerneutvikling ses på som et viktig virkemiddel for å skape større balanse mellom boliger og arbeidsplasser innenfor ulike deler av en region. Det vil igjennom et redusert transportbehov bedre klimaregnskapet for regionen. I Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen antydes det 15 byer, byklynger og større tettsteder som mulige kjerner i en regional flerkjernestruktur 8. Frogn kommune har sluttet seg til denne strategien 9. I Follo er Kolbotn, Ski og Ås nevnt som kjerner i denne sammenheng. Dette er i hovedsak begrunnet med at jernbanen effektivt knytter disse tettstedene til Oslo og resten av 6 SSB Statistikkbanken/Analyse & Strategi 7 Osloregionen (2008): Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen 8 Osloregionen (2008): Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, s Vedtatt med forslag om noen tillegg, jfr Follorådets forslag Formannskapssak 11/07 9

10 regionen. Figur 4 på foregående side skisserer de viktigste knutepunktene i en flerkjernet Osloregion. Diametre i sirklene illustrerer sum antall bosatte og arbeidsplasser innenfor 5 min. med bil fra kjernens sentrum. Drøbak er med andre ord ikke utpekt som en kjerne innenfor denne strukturen og på dette nivået. Den samme flerkjernestrukturen er også lagt til grunn av Folloregionen 10, men her påpekes det at også andre deler av regionen med god kollektivdekning skal utvikles videre. Frogn kommune har tatt Follorådets regionale føringer til orientering Follokommunene er pendlerkommuner Per i dag er Oslo en meget dominerende kjerne i regionen. Dette gjelder særlig med hensyn til lokalisering av arbeidsplasser. I et flertall av kommunene rundt Oslo er andelen av arbeidstagerne som er bosatt i kommunen og jobber et annet sted i regionen større enn andelen som har sin arbeidsplass i samme kommune som vedkommende bor. Dette er også tilfelle i alle kommunene i Follo. Diagrammet under viser at majoriteten av de som pendler ut av Follo arbeider i Oslo. Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsatte i og utenfor egen kommune i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andre steder Oslo Follo Egen kommune Figur 5 viser hvordan de sysselsatte i kommunene fordeler seg med hensyn på arbeidssted. Av de sysselsatte som bor i Frogn arbeider ca. 40 prosent innen kommunen, 19 prosent arbeider i en annen kommune i Follo, 31 pst. arbeider i Oslo og 10 pst. arbeider andre steder Viktig med god transportinfrastruktur En viktig forutsetning for å lykkes med flerkjernestruktur er å binde regionsentraene sammen med en velfungerende infrastruktur. Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen trekker frem at modernisering og utbygging av jernbanen blir det viktigste grepet i årene som kommer. Transporttiltak som fremmer fremkommelighet og sikkerhet for privatbilismen, næringslivets transporter og kollektivtransport er også avgjørende for konkurransekraften. Finansieringspakken Oslopakke 3 er sentral for utbyggingen av ny infrastruktur i Oslo og Akershus, både når det gjelder vei og kollektivtransport. Pakken, som har en økonomisk ramme er 59 mrd (2010-prisnivå) frem til 2028, finansieres i hovedsak av bompenger og kommunale/fylkeskommunale midler, men det brukes også statlige midler til riksvegnettet i Oslo og Akershus. Tiltak for jernbanenettet er fullfinansiert av staten. Et av Follorådets fokusområder er areal og samferdsel. Follorådet vedtok høsten 2003 Samferdselsstrategi for Follo med følgende målsetninger 14 : 10 Follorådet (2009): Follorådets regionale føringer samordnet kommuneplaner for Follo fase 1 11 Kommunestyresak 53/09 12 SSB/Analyse & Strategi 10

11 Enighet Follokommunene imellom om hvilke samferdselstiltak som er de viktigste i regionen frem til Lettere gjennomslag for Follos synspunkter overfor samferdselsmyndighetene. En samferdselssatsing i Follo som fremmer en bærekraftig samfunnsutvikling. Enklere og mer målrettet samarbeid Follokommunene imellom om utbyggingsmønster og arealbruk. Samferdselsstrategien anga følgende tiltak som de høyest prioriterte: Nytt dobbelt jernbanespor Oslo-Ski Samferdselsinvesteringer i jernbanetettstedene Riksvei 152 Folloregionens stamvei Bedre og mer samordnet bussnett i regionen Regionalt sykkelveisystem Frogn kommune har sluttet seg til samferdselsstrategien for Follo 15. Av samferdselsprosjekter av særlig betydning for Drøbak og omegn kan bl.a. nevnes: Follobanen er navnet på et nytt 22 km langt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Tidligst byggestart er 2013 og banen forventes å kunne ååpne i Riksvei 23 går mellom Lier (E18) og Frogn (E6). Strekningen mellom Enga og Vassum ble utbygd under navnet Oslofjordforbindelsen. Riksvei 23 mellom Dagslet og E18 tilfredsstiller ikke dagens krav til trafikksikkerhet, fremkommelighet eller miljø. Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Fylkesvei 152 er en viktig intern forbindelsesåre mellom kommunene i Follo. I Samferdselsplan 17 for Akershus er bl.a. utbedring på strekningen Ottarsrud Gislerud trukket frem som et viktig prosjekt, med bl.a. ny veg i skjæring vest for dagens Ottarsrudkryss 18. Arbeidet med byggeplan for strekningen ble startet opp høsten 2009, men er satt på vent. Prosjektet kan tidligst starte i Et annet prosjekt langs riksvei 152 er utbedring av og etablering av gang- og sykkelvei i Trolldalen og på Dal. Utbygging av Rygge flyplass ved Moss har forbedret tilgjengeligheten for Drøbak og omegn i forhold til omverden, noe som bl.a. innebærer et potesial for reiselivsnæringen i regionen. Ruter viser i sitt foreløpig siste strategidokument, K2010 til at kollektivtrafikken på sikt kan løse miljøog transportutfordringer regionen står overfor. Planen har en horisont frem mot 2030, og skuer videre mot I følge Ruter vil kollektivtilbudet i Follo bestå av jernbane og bussforbindelser. K-2010 legges det opp til at bussruten Drøbak-Oslo skal oppgraderes til RuterEkspress 19. Bussforbindelse mellom Nesodden og Ski via Vinterbro skal utredes, og det foreslås å etablere, i samarbeid med Østfold Kollektivtrafikk, 13 Samarbeidet har også vært basis for Follokommunenes innspill til Oslopakke 3 og Nasjonal Transportplan. 14 Asplan viak (2006): Utredning og kollektivtransport i Follo Kommunestyrevedtak 07/03 16 St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan , s Samferdselsplan for Akershus er laget etter samme lest som Handlingsplan for fylkesveier Den omfatter alle investeringer i vegnettet; alle investeringer i kollektivsystemet, med unntak for eventuelle småinvesteringer over Ruters driftsbudsjett; og alle driftsutgifter knyttet til fylkesveiene. 18 Samferdselsplan for Akershus , s RuterExpress: Gule busser som normalt pendler gjennom Oslo, med knutepunktstopp på deler av linjen. Normalt halvtimes- eller timesfrekvens 11

12 et samordnet busstilbud i korridoren Vestby Sonsveien Son Moss. Ruter har foreløpig ikke planer om bussforbindelse langs riksvei23 til Drammensregionen. Et forsøk med en slik forbindelse ble etablert i 2000, men ble avviklet pga av svakt kundegrunnlag 20. I visjonskapittelet av K presenterer Ruter for øvrig et mulig nytt banetilbud de kaller regional expressmetro 21. Det er ingen planer om å etablere båtforbindelse som en del av kollektivbetjeningen av Drøbak Utviklingen i nabokommunene Ski er den mest folkerike kommunen i Follo og har også flest arbeidsplasser. Med nytt dobbeltspor og en reisetid mellom Ski og Oslo på 11 minutter. vil Ski bli et enda viktigere regionalt knutepunkt. Det er forventet at Skis arbeidsmarked og boligmarked blir drastisk endret og at etterspørsel etter tomter for bolig og næringsutbygging vil øke betraktelig. Ås er som vertskommune for Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), navet for kunnskap og undervisning i Follo. Det er forventet at også Ås kommune vil få en betydelig befolkningsvekst i årene som kommer, følgende forhold bidrar til dette: Nærheten til jernbanen, vedtaket om at Norges Veterinærhøskole og veterinærinstitutt skal flyttes til kommunen og at det er planlagt en gradvis utvidelse av aktiviteten ved UMB.. Det er også forventninger til næringsutvikling innen kunnskapsintensiv næring som springer ut av universitetsmiljøet på Ås. Gitt den korte avstanden til Ås, vil også Drøbak kunne bli til et mulig lokaliseringssted for bedrifter rundt Ås-miljøet. Det vil bidra til å øke Drøbaks attraktivitet som bosted for ansatte ved utdannings-, forskningsinstitusjonene og bedriftene i og rundt Ås. Vestby er i stor grad en bostedskommune med lav dekningsgrad av arbeidsplasser. Vestby har en lang kystlinje med mange tettsteder som, i likhet med Drøbak, tiltrekker seg lokale og tilreisende særlig i sommermånedene. Hvitsten og Son er de viktigste av disse. De senere årene har Vestby arbeidet strategisk for å skape flere arbeidsplasser i kommunen, bl.a. innen transport, lager og logistikk. Nesodden er også i stor grad en bostedskommune og befolkningsveksten er boligstyrt. Nordre del har god kollektivforbindelse mot Oslo. Nesodden 22 står i særklasse i Norge hva gjelder antallet bedrifter innenfor kategorien skapende virksomheter med en andel på 13,2 prosent. Også innenfor kategorien kultur som innsatsfaktor utmerker Nesodden seg med en andel på 7,9 prosent Hvordan påvirkes Drøbak og omegn, og hva vil være de viktigste regionale forbindelsene i fremtiden? Oslos utvikling vil fortsatt sterkt påvirke utviklingen av Drøbak og omegn i årene som kommer. Nærheten til Oslo er sentral fordi mange velger å flytte ut av Oslo for å bo i nabokommunene samtidig som mange i Drøbak også fremtiden vil ha sitt arbeidssted i Oslo. Også næringsstrukturen i regionen påvirkes sterkt av utviklingen i næringslivet i Oslo. Imidlertid utgjør Oslo det viktigste nærmarkedet innen opplevelse og reiseliv og vil være motor for å tiltrekke utenlandske tilreisende til Osloregionen, inkludert Drøbak. Drøbak er som nevnt ikke pekt på som en kjerne i utviklingen i Osloregionen i de kommende tiår. Effektive transportforbindelser som kobler Drøbak til kjernene kan være med på å styrke Drøbak og trekke byen inn i regional flerkjernestruktur. Ski, Ås og Drammensregionen vil kunne få økt betydning vis a vis Oslo i fremtiden. Dette innebærer at Drøbak i tillegg til å orientere seg i forhold til Oslo, også må forholde seg aktivt til disse tre kjernene i regionen. Transportaksen Drøbak-Ås-Ski og østover Drøbak Hurum Drammen er omtalt i kommuneplanarbeidet som Frogns Øst-vest strategi. Denne aksen vil få en gradvis større betydning. For å fremme sine interesser regionalt, bør Frogn 20 Samtale med Olav Raanaas Moen, Ruter 21 Se også kapittel Telemarksforskning (2010): Geografiske dimensjoner av kulturnæringer. 12

13 kommune være aktiv på aktuelle areaner som Follorådet, samarbeidsalliansen Osloregionen, overfor plansamarbeidet Oslo-Akershus og overfor viktig aktører som Ruter og Akershus fylkeskommune. Som kystby på østsiden avoslofjorden utgjør Drøbak, sammen med Son, Hvitsten og Nesodden, et attraktivt område med mange fellesnevnere. Figur 6 viser tre viktige regionale forbindelser for Drøbak og omegn. Den mørkeblå ellipsen illustrerer forbindelsene mot Oslo, som pr i dag er den viktigste, den røde ellipsen viser øst-vest perspektivet med forbindelsen over fjorden til Drammensregionen og østover til Ås og Ski. Den gule ellipsen viser kyststedene langs østre bredd i indre Oslofjord. Figur 6: Viktige regionale dimensjoner for Drøbak Bolig Drøbak er et attraktivt sted å bo Tabell 1: Utvikling av boligstrukturen (boligtyper) fra , Frogn kommune I henhold til Norsk eiendomsmeglerforbund, har Folloregionen en snittpris på boliger på kroner per kvadratmeter 24. Eiendomsmegler 1 i Frogn opplyser at Drøbak ligger godt over snittet i Follo. Boliger annonsert på finn.no viser at det er svært store prisforskjeller i Drøbak, avhengig av boligtype og beliggenhet. Tabell 1 viser utviklingen av boligstrukturen i Frogn kommune mellom 2000 og Boligtypen som økte mest fra 2006 til 2010 er leiligheter i blokk, og det er grunn til å anta at størsteparten av disse er bygd i Drøbak. Drøbak sentrum har en overvekt av leiligheter, men er omkranset av villaområder. De siste årenes byggeprosjekter i Drøbak har vært dominert av romslige, sentrumsnære høykostboliger (Flatåsen, Jobu, Skansen vest, Trekanttomta, Holmåsen, Smedens utsikt mfl.) Heer og Dyrløkkåsen/Skorkeberg har en variert boligsammensetning med eneboliger, rekkehus og lavblokker/leiligheter. 23 Analyse & Strategi

14 Ser man på hvem som bor i de ulike boligene, er en stor andel av de eldre blokkleilighetene i Drøbak bebodd av eldre. Unge og eldre og mange single/enslige konkurrerer om de litt mindre og nøkterne leilighetene. Nye og litt større leiligheter er relativt kostbare, og er derfor vanskelig tilgjengelig for førstegangsetablerere/økonomisk vanskeligstilte Hva vil være det fremtidige boligbehovet i Frogn? Hvilke boligtyper det vil være behov for i fremtiden er avhengig av flere forhold som for eksempel: Hvilke boliger Frogn har i dag Fremtidig alderssammensetning på befolkningen Hvilken type folk kommunen ønsker å trekke til seg Fremtidige trender (boligpreferanser) og rammebetingelser (arealtilgang, kommuneplaner m.m.) etc. Tabell 2 under viser alderssammensetningen i Frogn i 2010 og alderssammensetning basert på prognoser for Det gjøres oppmerksom på at det ikke er helt samsvar i aldersinndeling. Tabell 2: Alderssammensetning i Frogn i 2010 og Den mest markante økningen finnes i andelen av befolkningen 60 år og over. Befolkningsandelen over 80 år vil mer enn dobles fram mot 2030, uavhengig av hvilken vekstprognose som legges til grunn. Dette innebærer økt behov for bl.a. boliger med universell utforming. I henhold til kommuneplandokumentene for gjeldende kommuneplan er det dessuten generelt behov for større variasjon i boligtilbudet enn det som finnes i dag 26 ; Flere boliger med heis og livsløpsstandard Behov for mindre og nøkterne leiligheter for unge/single/enslige/ førstegangsetablerere/økonomisk vanskeligstilte Den generelle trenden i flyttemønsteret i Osloregionen preges for øvrig av at det er mange barnefamilier som flytter ut av Oslo til kommune rundt. Et sentralt spørsmål er videre hvor mange innbyggere som vil etterspørre boliger Frogn i fremtiden. SSB har utarbeidet prognoser for befolkningsveksten i Norge frem til Basert på ulike forutsetninger, opererer SSB med et lavt, et middels og et høyt vekstalternativ. SSBs prognoser for befolkningsvekst i Frogn er basert på de samme tre vekstalternativene. Hvor mange boliger veksten vil gi behov for, er videre en konsekvens av botetthet, dvs. antall personer pr bolig. I 2003 hadde Frogn kommune en botetthet på i underkant av 2,5 personer per bolig 27. Siden det er svært vanskelig 25 SSB 26 Frogn kommune (2005): Kommuneplan for Frogn Syrstad, Lars (2004): Plan og prosess 14