Stedsanalyse Drøbak og omegn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stedsanalyse Drøbak og omegn"

Transkript

1 Stedsanalyse Drøbak og omegn Utarbeidet for Frogn kommune

2 Forord Denne stedsanalysen er utarbeidet av et tverrfaglig team fra selskapene Analyse & Strategi AS, Multiconsult AS, Link Arkitektur AS, Transportøkonomisk Institutt samt Borge Bringsværd og Monica Grønvoll Nilsen. Analyse & Strategi AS har vært hovedansvarlig for prosjektet. Stedsanalysen baserer seg bl.a. på en rekke faglige delutredninger, som er vedlegg til denne rapporten. Arbeidet med stedsanalysen har pågått i perioden desember 2010 til mai Analysen har et overordnet perspektiv på faktorer som vil påvirke betingelsene for den fremtidige utviklingen av Drøbak og omegn og skal gi innspill til å vurdere mulighetsrom og veivalg for områdets utvikling. Analysen vil bl.a. være et grunnlag for Frogn kommunes arbeid med rullering av kommuneplanen. Oslo, 12. mai 2011 Øyvind Såtvedt Prosjektleder 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Kort om Drøbak med omegn og Frogn kommune Mulighetsrom for Drøbaks fremtidige utvikling SWOT-analyse Tre alternative utviklingsgrep Anbefalte strategier Kilder

4 1. Sammendrag Sterk befolkningsvekt vil prege utviklingen i hele Osloregionen i de kommende tiårene. SSBs prognoser viser en vekst på 27 prosent i Follo frem til Veksten i Frogn forventes å være noe lavere enn snittet for Frogn; fra dagens innbyggere til ca i 2030 med middels nasjonal vekst. Samtidig viser prognosene en vekst i antallet eldre, noe som også vil prege Frogn i sterk grad i årene fremover. Prognosene viser en dobling i antallet over 80 år. Den andelsmessige veksten i denne gruppen endrer seg lite hvorvidt man legger en lav, middels eller høy befolkningsprognose til grunn. Befolkningsveksten er bl.a. årsak til regionale målsetninger om flerkjerneutvikling i Osloregionen. Det er ønskelig at veksten ikke fører til kapasitetsproblemer innenfor transportsektoren, at klimagassutslippene reduseres og at tilgjengelig areal i regionen utnyttes best mulig, med færrest mulig inngrep i grønnstruktur og dyrkbar mark. I Follo er Oppegård, Ski og Ås utpekt som de viktigste kjernene i en slik struktur. For Frogn vil det være viktig å arbeide for at man får best mulig forbindelser til Oslo og kjernene i Follo. Forbindelsene over fjorden til Drammensregionen vil også få økt betydning i årene som kommer. Basert på SSBs middelalternativ for befolkningsvekst, vil det være behov for 1900 nye boliger i Frogn frem til 2030, dvs. et gjennomsnitt på 100 boliger pr år. I gjeldene er kommuneplan det vist et potensial for ca 1200 nye boliger. Basert på den sterke veksten i antallet eldre, behov for flere boliger til single/enslige, behov for flere rimelige boliger, samt tatt i betraktning den store andelen eneboliger i dag, vil det være viktig å prioritere leiligheter i årene som kommer, primært med kort vei til service og handel. For å møte fremtidig boligbehov, har vi vurdert flere nye områder i Drøbak og omegn, i tillegg til muligheter for fortetting og transformasjon i allerede bebygde områder. Vurderingene viser at det innenfor disse områdene er tilstrekkelig areal til å møte restbehovet for nye boliger frem mot For flere av områdene vil likevel utbygging være problematisk av ulike årsaker. Vi anbefaler ikke konvertering av Gylteområdet fra fritidsboliger til bolig, dels pga meget høye kostnader for kommunen knyttet til opparbeidelse av atkomstvei, og dels fordi potensialet med gjeldende utnyttelse innebærer relativt få nye boliger. Næringsstrukturen i Drøbak og omegn er karakterisert av varehandel samt kunnskaps- og kulturintensive næringer, inkludert reiseliv, IKT og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). I rapporten anbefales det at kommunen arbeider for å videreutvikle de næringene der man allerede i dag er sterke. Lokaliseringsmessig er områdene i og rundt gamle Drøbak sentrum de viktigste i denne sammenheng. Det gjelder ikke minst for reiselivsnæringen. Det er viktig å styrke eksisterende virksomheter og tiltrekke seg fyrtårn som bygge opp under Drøbaks attraktivitet som besøks- og turistmål, både sommertid og vinterstid. På sikt vil ringvirkninger av utviklingen ved UMB kunne påvirke næringsstrukturen i Drøbak. Når det gjelder handel, er sentrum og Dyrløkke de viktigste områdene i dag. Det er både viktig å unngå handelslekkasje fra kommunen og ytterligere svekkelse av handelsområdene i sentrum. Dette taler for å satse på å videreutvikle handel innenfor disse områdene i årene som kommer. Drøbak og omegn preges av varierende standard på veiene. Særlig de kommunale veiene har et begrenset potensial for økt trafikk. Dette taler for å prioritere utvikling på områder der veipotensialet er best, samtidig som man følger opp videre utvikling med en tiltaksplan for å styrke denne infrastrukturen der behovene blir størst. Når det gjelder vann og avløp, er standarden god i dag. Flere innbyggere vil imidlertid nødvendiggjøre økt kapasitet på vanntilførselen til kommunen. Dagens parkeringstilbud til både besøkende og pendlere er mangelfullt i forhold til forventet økning i antallet innbyggere, besøkende og arbeidsplasser. Spesielt er kapasiteten for parkering i sentrum 4

5 begrenset. Dette taler for utvikling av nye knutepunkter for besøks- og pendlerparkering utenfor gamle Drøbak sentrum. Kollektivbetjeningen vil også i fremtiden primært skje med buss. I tillegg til Dyrløkke, kan et eventuelt knutepunkt på Seiersten være aktuelt. Signaler fra Ruter tyder imidlertid på et ønske om å prioritere Dyrløkke som hovedknutepunkt i Frogn også i fremtiden. Drøbak og omegn har en underdekning på grønnstruktur i forhold til rikspolitiske retningslinjer. I forbindelse med behandlingen av gjeldende kommuneplan, innførte kommunen en grønn strek for å gi ubebygde områder utenfor byggesonen økt vern. Rapporten konkluderer med at den grønne streken har hatt en positiv virkning, men at den avgjørende prøven vil stå ved neste rullering av kommuneplanen. Av hensyn til å bevare mest mulig av gjenværende grønne områder, anbefales det å ikke justere grønn strek ved kommende rullering. Basert på gjennomgangen av de ulike deltemaene og aktuelle områder innenfor analyseområdet, er det pekt på tre alternative tyngdepunkter for stedsutviklingen i Drøbak og omegn: Alternativ sentrum omfatter områdene Gamle Drøbak sentrum samt områdene Grande, Gylte, Husvik, Seiersten, Ullerud og området ved Gamle Oslovei/Karlsrud/Sogsti/Brunskogen/Tverrkjegla. Hovedmotivet bak dette alternativet vil være å beholde Gamle Drøbak sentrum som tyngdepunktet i Drøbak. Alternativ sydøst omfatter områdene Sogsti Sør, Kollstad, Elle, Trolldalen, Øierud, Skiphelle/ridesenteret samt Holter, Dyrløkke og området langs Osloveien. Det er naturlig å se en utvikling med et tyngdepunkt i dette området i sammenheng med ringvirkningene fra en videreutvikling rundt kunnskapsmiljøene på Ås. Alternativ nord omfatter områdene Måna, Heer, Ottarsrud, Skydsrud, samt Holter, Dyrløkke og området langs Osloveien 1. Området ligger nær rv23, og forbindelsen til Drammensregionen langs en mulig fremtidig ring 4 rundt Oslo. Det ligger også forholdsvis nær E6. En utbygging nær denne viktige transportåren kan gjøre Drøbak mer tilgjengelig og er derfor strategisk interessant i et langsiktig utviklingsperspektiv. Rapporten konkluderer med at kommunen bør prioritere alternativ sentrum i sin stedsutvikling for Drøbak og omegn. Avgjørende er hensyn til boligbehovet for en befolkning der en større andel enn i dag vil etterspørre sentrumsnære boliger, for det andre; hensynet til muligheten for å utvikle et godt kollektivtrafikktilbud, og for det tredje; behovet for videreutvikling av reiseliv/opplevelse og annet næringsliv i sentrum. Alternativet kan bidra til å bygge opp under de næringsområdene hvor kommunen i dag er sterkest, og hvor potensialet for vekst er størst. Alternativet innebærer også at man bygger opp under de kvalitetene som gir Drøbaksamfunnet dets identitet, med røtter i flere hundre års historie. Alternativ sentrum innebærer også muligheter for å begrense inngrep i grønnstruktur og legger til rette for en effektiv utnyttelse av kommunens tilgjengelige utbyggingsarealer. 2. Innledning 2.1. Mandat for oppdraget Mandatet for oppdraget er formulert i konkurransegrunnlag for anbudskonkurranse utarbeidet av Frogn kommune datert 30. august Her heter det bl.a.: Frogn kommune ønsker en stedsanalyse som ser de geografiske, arealmessige, sosiale og kulturelle aspektene i området i sammenheng. Den skal kartlegge og analysere viktige aspekt ved situasjonen per i dag og utrede mulige fremgangsmåter for og konsekvenser av 1 Områdene Holter, Dyrløkke og områdene langs Osloveien er altså både en del av alternativ sydøst og alternativ nord. 5

6 alternative veivalg. Stedsanalysen skal både gi et solid grunnlag for fysisk planlegging og strategisk plan- og arbeid. Den skal bidra med holdepunkter for politiske veivalg og fungere som verktøy i utviklingsarbeidet. Etter forutgående anbudsrunde og forhandlinger ble oppdraget tildelt et konsortium av samarbeidende selskaper: Analyse & Strategi AS, Multiconsult AS, Link Arkitektur AS, Transportøkonomisk institutt samt to lokale ressurser; Borge Bringsværd (Drøbak arkitektkontor) og Monica Grønvold Nilsen. Analyse & Strategi AS har vært kontraktspart overfor Frogn kommune og har hatt hovedansvaret for koordineringen av oppdraget Metode Det har blitt benyttet et bredt spekter av metoder i arbeidet med analysen. I tillegg til dokumentstudier, er det gjennomført intervjuer, det er arrangert en rundebordskonferanse med et utvalg innbyggere fra Drøbak og det er gjennomført en rekke befaringer. Administrasjonen i Frogn kommune har bidratt med bakgrunnsinformasjon og innspill til arbeidet underveis Avgrensning I samråd med Frogn kommune er analyseområdet definert som Drøbak og omegn; Gamle Drøbak, hytteområdet nord for gamle Drøbak, Seierstensmarka, Månaområdet ved Oslofjordtunnelen i nord, området Heer Dyrløkke og Kolstad Trolldalen til Skiphelle og Kjeppestadbukta i sør. Området samsvarer i hovedsak med de bebygde områdene innenfor grønn strek i kommuneplanen for Frogn. Analyseområdet i forhold til vedtatt bygrense (2006). Analyseområdet definert av grønn strek Kommunens andre tettsted er Dal. Omkring 1100 innbyggere (7 prosent) av innbyggerne i Frogn bor innen Dal skolekrets. Selve tettstedet ligger nær Bunnefjorden, på grensen til Nesodden nordøst i kommunen og inngår i perlekjeden av mindre tettsteder rundt Nesoddlandet. Dal inngår ikke i stedsanalysen, men utviklingen på Dal må vurderes på samme måte som utvikling på Ås og andre tettsteder nær Drøbak, og hvordan utvikling her samspiller med og påvirker Drøbak tettsted. Oppdraget baserer seg primært på foreliggende informasjon, i stor grad skaffet til veie av administrasjonen i Frogn kommune. Det tas forbehold om at materialet prosjektet har fått tilgang til er oppdatert og gir et korrekt og utfyllende bilde av de forhold som beskrives. 6

7 Det er ikke samlet inn statistikk spesifikt for analyseområdet. Flere av vurderingene i analysen er derfor basert på anslag med utgangspunkt i foreliggende statistikk om Frogn kommune. 3. Kort om Drøbak med omegn og Frogn kommune Frogn kommunen ligger i Akershus fylke, langs Oslofjordens østside, i regionen Follo. Kommunen grenser til Nesodden i nord, Ås i øst og Vestby i sør. Grensene for dagens Frogn kommune er et resultat av kommunesammenslåingen mellom Frogn og Drøbak i Drøbak ligger i et trangt fjordlandskap, omkranset av bakker og skråninger som leder opp til flatere områder preget av sletter og åser lenger bort fra sjøen. Gamle Drøbak sentrum har historisk vært tettstedets befolkningstyngdepunkt. I de senere tiår har det skjedd en videre utbygging av områdene som omkretser Drøbak sentrum. Frogn har en rik og lang historie 2. En rekke oldfunn viser at området har vært bebodd i siden oldtiden. På 1700-tallet fikk Drøbak en betydelig oppblomstring som et viktig handelssted og transportknutepunkt, bla som viktig anløpssted og havn. Ved slutten av århundret var det ca 7800 innbyggere i Drøbak. Utover på 1800-tallet og frem mot 1930 ble Drøbak et populært badested som tiltrakk seg besøkende utenfra. En rekke av datidens fremste kunstnere oppholdt seg også i byen i perioder. Allerede på 1600-tallet ble de første festningsverk etablert på øyene utenfor Drøbak. Midt på 1800-tallet fikk festningen navnet Oscarsborg. Under invasjonen av Norge 9. april 1940, ble Drøbak og Oscarsborgs strategiske betydning understreket ved bl.a. senkningen av Blücher. Befolkningsveksten har de siste tiårene vært stor og veksten forventes å fortsette. Figur 1 Innbyggere i Frogn kommune, endring Innbyggere i Frogn kommune, Innbyggere i Frogn kommune Som figur 1 viser, vokste folketallet i Frogn jevnt fra ca innbyggere i 1990 til ca i 1999, da det skjedde en utflating og en svak befolkningsnedgang. Fra 2004 har igjen folketallet vokst relativt jevnt til dagens nivå på ca innbyggere. 4. Mulighetsrom for Drøbaks fremtidige utvikling Drøbak i et regionalt perspektiv Den regionale dimensjon blir stadig viktigere Den fremtidige utviklingen av Drøbak og omegn vil preges av en rekke drivkrefter. Økende globalisering med større mobilitet av både kapital, arbeidskraft og bedrifter er antagelig det mest fremtredende karakteristikum ved den internasjonale økonomien i dag. I en globalisert verden blir lokale og regionale forhold stadig viktigere. Det er stor oppmerksomhet rundt hva som skal til for å 2 For mer om Drøbaks historie, se for eksempel: 3 Kilde: SSB/Statistikkbanken. 4 For mer utfyllende bakgrunnsstoff om innholdet i dette kapittelet, se vedlegg A-P til denne rapporten. 7

8 utløse regionenes vekstpotensial. I Norge har man sett styrking av regionenes rolle, bl.a. i forbindelse med forvaltningsreformen som ble gjennomført fra 1. januar 2010 som ga fylkeskommunene en sterkere rolle med hensyn til næringsutvikling, planlegging og regional transportinfrastruktur. Drøbak og Follo er en del av en større Osloregion. Innenfor denne regionen har man de siste årene tatt tt flere initiativ som peker i retning av tettere regionalt samarbeid som faktorer som er avgjørende for regionens utvikling, bl.a. etablering av samarbeidsalliansen Osloregionen, Regionalt Innovasjonsprogram onsprogram for Oslo og Akershus og Ruter AS. Det er også etablert et plansamarbeid mellom Oslo og Akershus som peker i retning av en større samordning innenfor areal og transport: Dette vil legge sterkere føringer på kommunenes utøvelse av myndighet på arealområdet. Den nye plan- og bygningsloven har også gitt fylkeskommunene større formell myndighet til å definere rammer for arealutviklingen i kommunene. De sju kommunene i Follo har gått sammen i Follorådet, som bl.a. har gjennomført flere prosesser sser med sikte på å samordne kommunene i regionen på områder som samferdsel, boligbygging bygging og næringsutvikling Befolkningsvekst er en av de viktigste drivkreftene i Osloregionen En årsak til at behovet for regionalt samarbeid melder seg med større styrke, er utfordringene i kjølvannet av befolkningsveksten som er forventet de kommende årene. Både innflytting fra utlandet, fra andre deler av Norge, samt fødselsoverskudd bidrar til befolkningsveksten. Figur 2: Prognoser for befolkningsvekst Follo 5 Figur 2 viser SSBs prognoser for befolkningsveksten i Follo. I 2010 utgjorde befolkningen i Follo personer. SSBs prognoser viser at med middels nasjonal befolkningsvekst vil folketallet i regionen vokse med 27 prosent frem mot 2030 en vekst på ca innbyggere. Innenfor befolkningen skjer det også flere demografiske endringer. En av de mest markante er økningen i antallet personer over 67 år. Figuren under viser utviklingen i antallet eldre i henholdsvis Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold. Som det fremgår, vil Akershus få en særlig sterk vekst innenfor denne i perioden frem mot SSB/Analyse & Strategi 8

9 Figur 3: Antall personer over 67 år i fylker Tusen personer Østfold Alder 67+ Akershus Alder 67+ Oslo Alder 67+ Buskerud Alder Flerkjernet utvikling for å styrke balansen internt i regionen, redusere klimautslipp og begrense inngrep på arealsiden Figur 4: Samarbeidsalliansen Osloregionens forslag til flerkjernestruktur i Osloregionen 7 Utfordringene knyttet til miljø og klima står sentralt i det regionale samarbeidet. Gjennom regionale planer og det statlige koordinerte programmet Fremtidens byer legges det vekt på å få til en arealbruk og tettstedsutvikling som på den ene side begrenser inngrep i grøntområder og landbruksareal, og samtidig legger til rette for økt bruk av kollektivtransport. Utbygging av noen utpekte kjerner skal gi flest mulig kortest mulig avstand til holdeplasser og stasjoner. Det vil i tillegg styrke markedsgrunnlaget for kollektivtransporten. En såkalt flerkjerneutvikling ses på som et viktig virkemiddel for å skape større balanse mellom boliger og arbeidsplasser innenfor ulike deler av en region. Det vil igjennom et redusert transportbehov bedre klimaregnskapet for regionen. I Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen antydes det 15 byer, byklynger og større tettsteder som mulige kjerner i en regional flerkjernestruktur 8. Frogn kommune har sluttet seg til denne strategien 9. I Follo er Kolbotn, Ski og Ås nevnt som kjerner i denne sammenheng. Dette er i hovedsak begrunnet med at jernbanen effektivt knytter disse tettstedene til Oslo og resten av 6 SSB Statistikkbanken/Analyse & Strategi 7 Osloregionen (2008): Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen 8 Osloregionen (2008): Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, s Vedtatt med forslag om noen tillegg, jfr Follorådets forslag Formannskapssak 11/07 9

10 regionen. Figur 4 på foregående side skisserer de viktigste knutepunktene i en flerkjernet Osloregion. Diametre i sirklene illustrerer sum antall bosatte og arbeidsplasser innenfor 5 min. med bil fra kjernens sentrum. Drøbak er med andre ord ikke utpekt som en kjerne innenfor denne strukturen og på dette nivået. Den samme flerkjernestrukturen er også lagt til grunn av Folloregionen 10, men her påpekes det at også andre deler av regionen med god kollektivdekning skal utvikles videre. Frogn kommune har tatt Follorådets regionale føringer til orientering Follokommunene er pendlerkommuner Per i dag er Oslo en meget dominerende kjerne i regionen. Dette gjelder særlig med hensyn til lokalisering av arbeidsplasser. I et flertall av kommunene rundt Oslo er andelen av arbeidstagerne som er bosatt i kommunen og jobber et annet sted i regionen større enn andelen som har sin arbeidsplass i samme kommune som vedkommende bor. Dette er også tilfelle i alle kommunene i Follo. Diagrammet under viser at majoriteten av de som pendler ut av Follo arbeider i Oslo. Figur 5: Prosentvis fordeling av sysselsatte i og utenfor egen kommune i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andre steder Oslo Follo Egen kommune Figur 5 viser hvordan de sysselsatte i kommunene fordeler seg med hensyn på arbeidssted. Av de sysselsatte som bor i Frogn arbeider ca. 40 prosent innen kommunen, 19 prosent arbeider i en annen kommune i Follo, 31 pst. arbeider i Oslo og 10 pst. arbeider andre steder Viktig med god transportinfrastruktur En viktig forutsetning for å lykkes med flerkjernestruktur er å binde regionsentraene sammen med en velfungerende infrastruktur. Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen trekker frem at modernisering og utbygging av jernbanen blir det viktigste grepet i årene som kommer. Transporttiltak som fremmer fremkommelighet og sikkerhet for privatbilismen, næringslivets transporter og kollektivtransport er også avgjørende for konkurransekraften. Finansieringspakken Oslopakke 3 er sentral for utbyggingen av ny infrastruktur i Oslo og Akershus, både når det gjelder vei og kollektivtransport. Pakken, som har en økonomisk ramme er 59 mrd (2010-prisnivå) frem til 2028, finansieres i hovedsak av bompenger og kommunale/fylkeskommunale midler, men det brukes også statlige midler til riksvegnettet i Oslo og Akershus. Tiltak for jernbanenettet er fullfinansiert av staten. Et av Follorådets fokusområder er areal og samferdsel. Follorådet vedtok høsten 2003 Samferdselsstrategi for Follo med følgende målsetninger 14 : 10 Follorådet (2009): Follorådets regionale føringer samordnet kommuneplaner for Follo fase 1 11 Kommunestyresak 53/09 12 SSB/Analyse & Strategi 10

11 Enighet Follokommunene imellom om hvilke samferdselstiltak som er de viktigste i regionen frem til Lettere gjennomslag for Follos synspunkter overfor samferdselsmyndighetene. En samferdselssatsing i Follo som fremmer en bærekraftig samfunnsutvikling. Enklere og mer målrettet samarbeid Follokommunene imellom om utbyggingsmønster og arealbruk. Samferdselsstrategien anga følgende tiltak som de høyest prioriterte: Nytt dobbelt jernbanespor Oslo-Ski Samferdselsinvesteringer i jernbanetettstedene Riksvei 152 Folloregionens stamvei Bedre og mer samordnet bussnett i regionen Regionalt sykkelveisystem Frogn kommune har sluttet seg til samferdselsstrategien for Follo 15. Av samferdselsprosjekter av særlig betydning for Drøbak og omegn kan bl.a. nevnes: Follobanen er navnet på et nytt 22 km langt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Tidligst byggestart er 2013 og banen forventes å kunne ååpne i Riksvei 23 går mellom Lier (E18) og Frogn (E6). Strekningen mellom Enga og Vassum ble utbygd under navnet Oslofjordforbindelsen. Riksvei 23 mellom Dagslet og E18 tilfredsstiller ikke dagens krav til trafikksikkerhet, fremkommelighet eller miljø. Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Fylkesvei 152 er en viktig intern forbindelsesåre mellom kommunene i Follo. I Samferdselsplan 17 for Akershus er bl.a. utbedring på strekningen Ottarsrud Gislerud trukket frem som et viktig prosjekt, med bl.a. ny veg i skjæring vest for dagens Ottarsrudkryss 18. Arbeidet med byggeplan for strekningen ble startet opp høsten 2009, men er satt på vent. Prosjektet kan tidligst starte i Et annet prosjekt langs riksvei 152 er utbedring av og etablering av gang- og sykkelvei i Trolldalen og på Dal. Utbygging av Rygge flyplass ved Moss har forbedret tilgjengeligheten for Drøbak og omegn i forhold til omverden, noe som bl.a. innebærer et potesial for reiselivsnæringen i regionen. Ruter viser i sitt foreløpig siste strategidokument, K2010 til at kollektivtrafikken på sikt kan løse miljøog transportutfordringer regionen står overfor. Planen har en horisont frem mot 2030, og skuer videre mot I følge Ruter vil kollektivtilbudet i Follo bestå av jernbane og bussforbindelser. K-2010 legges det opp til at bussruten Drøbak-Oslo skal oppgraderes til RuterEkspress 19. Bussforbindelse mellom Nesodden og Ski via Vinterbro skal utredes, og det foreslås å etablere, i samarbeid med Østfold Kollektivtrafikk, 13 Samarbeidet har også vært basis for Follokommunenes innspill til Oslopakke 3 og Nasjonal Transportplan. 14 Asplan viak (2006): Utredning og kollektivtransport i Follo Kommunestyrevedtak 07/03 16 St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan , s Samferdselsplan for Akershus er laget etter samme lest som Handlingsplan for fylkesveier Den omfatter alle investeringer i vegnettet; alle investeringer i kollektivsystemet, med unntak for eventuelle småinvesteringer over Ruters driftsbudsjett; og alle driftsutgifter knyttet til fylkesveiene. 18 Samferdselsplan for Akershus , s RuterExpress: Gule busser som normalt pendler gjennom Oslo, med knutepunktstopp på deler av linjen. Normalt halvtimes- eller timesfrekvens 11

12 et samordnet busstilbud i korridoren Vestby Sonsveien Son Moss. Ruter har foreløpig ikke planer om bussforbindelse langs riksvei23 til Drammensregionen. Et forsøk med en slik forbindelse ble etablert i 2000, men ble avviklet pga av svakt kundegrunnlag 20. I visjonskapittelet av K presenterer Ruter for øvrig et mulig nytt banetilbud de kaller regional expressmetro 21. Det er ingen planer om å etablere båtforbindelse som en del av kollektivbetjeningen av Drøbak Utviklingen i nabokommunene Ski er den mest folkerike kommunen i Follo og har også flest arbeidsplasser. Med nytt dobbeltspor og en reisetid mellom Ski og Oslo på 11 minutter. vil Ski bli et enda viktigere regionalt knutepunkt. Det er forventet at Skis arbeidsmarked og boligmarked blir drastisk endret og at etterspørsel etter tomter for bolig og næringsutbygging vil øke betraktelig. Ås er som vertskommune for Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), navet for kunnskap og undervisning i Follo. Det er forventet at også Ås kommune vil få en betydelig befolkningsvekst i årene som kommer, følgende forhold bidrar til dette: Nærheten til jernbanen, vedtaket om at Norges Veterinærhøskole og veterinærinstitutt skal flyttes til kommunen og at det er planlagt en gradvis utvidelse av aktiviteten ved UMB.. Det er også forventninger til næringsutvikling innen kunnskapsintensiv næring som springer ut av universitetsmiljøet på Ås. Gitt den korte avstanden til Ås, vil også Drøbak kunne bli til et mulig lokaliseringssted for bedrifter rundt Ås-miljøet. Det vil bidra til å øke Drøbaks attraktivitet som bosted for ansatte ved utdannings-, forskningsinstitusjonene og bedriftene i og rundt Ås. Vestby er i stor grad en bostedskommune med lav dekningsgrad av arbeidsplasser. Vestby har en lang kystlinje med mange tettsteder som, i likhet med Drøbak, tiltrekker seg lokale og tilreisende særlig i sommermånedene. Hvitsten og Son er de viktigste av disse. De senere årene har Vestby arbeidet strategisk for å skape flere arbeidsplasser i kommunen, bl.a. innen transport, lager og logistikk. Nesodden er også i stor grad en bostedskommune og befolkningsveksten er boligstyrt. Nordre del har god kollektivforbindelse mot Oslo. Nesodden 22 står i særklasse i Norge hva gjelder antallet bedrifter innenfor kategorien skapende virksomheter med en andel på 13,2 prosent. Også innenfor kategorien kultur som innsatsfaktor utmerker Nesodden seg med en andel på 7,9 prosent Hvordan påvirkes Drøbak og omegn, og hva vil være de viktigste regionale forbindelsene i fremtiden? Oslos utvikling vil fortsatt sterkt påvirke utviklingen av Drøbak og omegn i årene som kommer. Nærheten til Oslo er sentral fordi mange velger å flytte ut av Oslo for å bo i nabokommunene samtidig som mange i Drøbak også fremtiden vil ha sitt arbeidssted i Oslo. Også næringsstrukturen i regionen påvirkes sterkt av utviklingen i næringslivet i Oslo. Imidlertid utgjør Oslo det viktigste nærmarkedet innen opplevelse og reiseliv og vil være motor for å tiltrekke utenlandske tilreisende til Osloregionen, inkludert Drøbak. Drøbak er som nevnt ikke pekt på som en kjerne i utviklingen i Osloregionen i de kommende tiår. Effektive transportforbindelser som kobler Drøbak til kjernene kan være med på å styrke Drøbak og trekke byen inn i regional flerkjernestruktur. Ski, Ås og Drammensregionen vil kunne få økt betydning vis a vis Oslo i fremtiden. Dette innebærer at Drøbak i tillegg til å orientere seg i forhold til Oslo, også må forholde seg aktivt til disse tre kjernene i regionen. Transportaksen Drøbak-Ås-Ski og østover Drøbak Hurum Drammen er omtalt i kommuneplanarbeidet som Frogns Øst-vest strategi. Denne aksen vil få en gradvis større betydning. For å fremme sine interesser regionalt, bør Frogn 20 Samtale med Olav Raanaas Moen, Ruter 21 Se også kapittel Telemarksforskning (2010): Geografiske dimensjoner av kulturnæringer. 12

13 kommune være aktiv på aktuelle areaner som Follorådet, samarbeidsalliansen Osloregionen, overfor plansamarbeidet Oslo-Akershus og overfor viktig aktører som Ruter og Akershus fylkeskommune. Som kystby på østsiden avoslofjorden utgjør Drøbak, sammen med Son, Hvitsten og Nesodden, et attraktivt område med mange fellesnevnere. Figur 6 viser tre viktige regionale forbindelser for Drøbak og omegn. Den mørkeblå ellipsen illustrerer forbindelsene mot Oslo, som pr i dag er den viktigste, den røde ellipsen viser øst-vest perspektivet med forbindelsen over fjorden til Drammensregionen og østover til Ås og Ski. Den gule ellipsen viser kyststedene langs østre bredd i indre Oslofjord. Figur 6: Viktige regionale dimensjoner for Drøbak Bolig Drøbak er et attraktivt sted å bo Tabell 1: Utvikling av boligstrukturen (boligtyper) fra , Frogn kommune I henhold til Norsk eiendomsmeglerforbund, har Folloregionen en snittpris på boliger på kroner per kvadratmeter 24. Eiendomsmegler 1 i Frogn opplyser at Drøbak ligger godt over snittet i Follo. Boliger annonsert på finn.no viser at det er svært store prisforskjeller i Drøbak, avhengig av boligtype og beliggenhet. Tabell 1 viser utviklingen av boligstrukturen i Frogn kommune mellom 2000 og Boligtypen som økte mest fra 2006 til 2010 er leiligheter i blokk, og det er grunn til å anta at størsteparten av disse er bygd i Drøbak. Drøbak sentrum har en overvekt av leiligheter, men er omkranset av villaområder. De siste årenes byggeprosjekter i Drøbak har vært dominert av romslige, sentrumsnære høykostboliger (Flatåsen, Jobu, Skansen vest, Trekanttomta, Holmåsen, Smedens utsikt mfl.) Heer og Dyrløkkåsen/Skorkeberg har en variert boligsammensetning med eneboliger, rekkehus og lavblokker/leiligheter. 23 Analyse & Strategi

14 Ser man på hvem som bor i de ulike boligene, er en stor andel av de eldre blokkleilighetene i Drøbak bebodd av eldre. Unge og eldre og mange single/enslige konkurrerer om de litt mindre og nøkterne leilighetene. Nye og litt større leiligheter er relativt kostbare, og er derfor vanskelig tilgjengelig for førstegangsetablerere/økonomisk vanskeligstilte Hva vil være det fremtidige boligbehovet i Frogn? Hvilke boligtyper det vil være behov for i fremtiden er avhengig av flere forhold som for eksempel: Hvilke boliger Frogn har i dag Fremtidig alderssammensetning på befolkningen Hvilken type folk kommunen ønsker å trekke til seg Fremtidige trender (boligpreferanser) og rammebetingelser (arealtilgang, kommuneplaner m.m.) etc. Tabell 2 under viser alderssammensetningen i Frogn i 2010 og alderssammensetning basert på prognoser for Det gjøres oppmerksom på at det ikke er helt samsvar i aldersinndeling. Tabell 2: Alderssammensetning i Frogn i 2010 og Den mest markante økningen finnes i andelen av befolkningen 60 år og over. Befolkningsandelen over 80 år vil mer enn dobles fram mot 2030, uavhengig av hvilken vekstprognose som legges til grunn. Dette innebærer økt behov for bl.a. boliger med universell utforming. I henhold til kommuneplandokumentene for gjeldende kommuneplan er det dessuten generelt behov for større variasjon i boligtilbudet enn det som finnes i dag 26 ; Flere boliger med heis og livsløpsstandard Behov for mindre og nøkterne leiligheter for unge/single/enslige/ førstegangsetablerere/økonomisk vanskeligstilte Den generelle trenden i flyttemønsteret i Osloregionen preges for øvrig av at det er mange barnefamilier som flytter ut av Oslo til kommune rundt. Et sentralt spørsmål er videre hvor mange innbyggere som vil etterspørre boliger Frogn i fremtiden. SSB har utarbeidet prognoser for befolkningsveksten i Norge frem til Basert på ulike forutsetninger, opererer SSB med et lavt, et middels og et høyt vekstalternativ. SSBs prognoser for befolkningsvekst i Frogn er basert på de samme tre vekstalternativene. Hvor mange boliger veksten vil gi behov for, er videre en konsekvens av botetthet, dvs. antall personer pr bolig. I 2003 hadde Frogn kommune en botetthet på i underkant av 2,5 personer per bolig 27. Siden det er svært vanskelig 25 SSB 26 Frogn kommune (2005): Kommuneplan for Frogn Syrstad, Lars (2004): Plan og prosess 14

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Stedsanalyse for Drøbak og omegn

Stedsanalyse for Drøbak og omegn Stedsanalyse for Drøbak og omegn Tilbudskonferanse 9. september Hensikten med konferansen Spesifisere formålet med stedsanalysen Avklare begreper, eller andre spørsmål knyttet til problemstillingene eller

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017

Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017 Veiledende rekkefølge for boligbygging og planoversikt 2014 2017 Kommuneplan for Frogn 2013-2025 setter følgende mål for befolkningsutvikling og boligutvikling: Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Fortetting eller jordvern?

Fortetting eller jordvern? Fortetting eller jordvern? Bruk av ATP-modellen i et miljø- og samfunnsregnskap for å vurdere miljøaspekter ved fortetting på stasjonsnære jordbruksområder i forhold til å bevare områdene som dyrka mark

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 Arealbruksendringer 2.gangs høring 30.06.2015 Innhold Innledning... 3 A4-01 Justering av tidligere vedtak... 4 A4-03 Boligbebyggelse

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

NESODDEN KOMMUNE SAK TIL PLANFORUM 20. AUGUST 2013

NESODDEN KOMMUNE SAK TIL PLANFORUM 20. AUGUST 2013 NESODDEN KOMMUNE SAK TIL PLANFORUM 20. AUGUST 2013 Sammendrag Nesodden kommune ønsker tilbakemelding fra overordnet veimyndighet og nabokommuner på forslag til utarbeidelse av samferdselsplan/-strategi

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,

Detaljer

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster Bakgrunn og mål Organisering Faser og leveranser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Alternativer for utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling

Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling Fremtidens byer Kristiansand des. 2010 Forvaltningsreformen og ny Plan- og bygningslov gir fylkeskommunen en tydeligere rolle som planmyndighet

Detaljer

Forhold til føringer i planprogram Utredningsbehov

Forhold til føringer i planprogram Utredningsbehov Vedlegg 1 Kommuneplanrullering 2009-2017 Siling av innspill til arealendringer ift føringer i planprogrammet Orientering for formannskapet 14.juni 2006 med rettinger pr. 15.juni 2006 BOLIGER Føringer i

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -17 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Tomset, B3, detaljregulering

Detaljer

Framtidig boligbehov

Framtidig boligbehov Framtidig boligbehov Hvor mange og hva slags boliger vil vi etterspørre i framtida? En kritisk tilnæring til behovsanalyser. Siri Nørve NALs kurs: Boliger for folk flest? Oslo 13 november 2013 Disposisjon

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov mot 2030 - eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer VEDLEGG 6.1 Notat Prosjektnummer / -navn 13056 Kommuneplan Skaun kommune Oppdragsgiver Skaun kommune PMU 06.05.2014 Saksbehandler Tittel Boligområder og egnethet Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Rullering

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Rullering Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Rullering Tilbudskonferanse 17. mars 2014 Øyvind Såtvedt Osloregionens sekretariat 1 Samarbeidsalliansen Osloregionen - en frivillig sammenslutning

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Kommuneplanen ble vedtatt før sommeren i 2008 og ble godkjent av regjeringen

Kommuneplanen ble vedtatt før sommeren i 2008 og ble godkjent av regjeringen 1 Kommuneplanen er den overordnete planen i Oslo Kommunes planhirarki, og for Oslo kommune er kommuneplanens visjon for byen og regionens utvikling et utgangspunkt for plansamarbeidet. Visjonen har seks

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Saksprotokoll. Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument. Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306

Saksprotokoll. Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument. Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306 Saksprotokoll Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306 Behandlet av Møtedato 1 Kommunestyre 150/13 09.12.2013 2 Kommunestyre 154/13 16.12.2013

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder Markarådet 10.02.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur.

Detaljer

Kommunedelplan Nordre Frogn

Kommunedelplan Nordre Frogn Kommunedelplan Nordre Frogn Høring av planprogram Åpent møte på Dal 12.mars 2014 Velkommen! Dagens agenda Velkomst og innledning (v/ ordfører Thore Vestby) Presentasjon av planprogrammet (v/ saksbehandler

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen Hva har vi lykkes med - utfordringer videre 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 25.08.2017 Regionale næringsområder Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 Regionale næringsområder Innhold 1. Utviklingstrekk 2. Hva skal planen gripe fatt i? 3. Utredningsbehov i Kommunene og regionale myndigheter

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Boligbyggeprogram for Sørum kommune

Boligbyggeprogram for Sørum kommune Boligbyggeprogram for Sørum kommune 2017-2028 F orslag til oppdatering 2016 Utkast Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Om boligbyggeprogrammet... 4 Boligtyper... 4 Boliger som holdes utenfor programmet...

Detaljer