Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, Kurs for Tekna, september 2013, Tore Aalberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012. Kurs for Tekna, 25-26 september 2013, Tore Aalberg"

Transkript

1 Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010,

2 Prosjektplanlegging Mål for kurset: Etter kurset skal du være i stand til å utvikle prosjektplaner som er realistiske, strukturerte, forståelig, fleksible og kontrollerbare. Sentrale tema på kurset: Prosjektplanleggingsprosessen Planlegging av arbeidsomfang Tid og ressursplanlegging Estimering Project Risk Management Oppfølging av prosjektplaner 2

3 Prosjekplanlegging DEL 1 Overordnet prosjektplanlegging Planleggingsprinsipper, planleggingsmetodikk Formål og mål, effektmål og resultatmål. Gevinster og gevinstrealiseringsplaner Milepælplanlegging og annen overordnet planlegging 3

4 Definisjon Et prosjekt er en arbeidsform hvor en temporær organisasjon er oppre7et for å u:øre en avgrenset oppgave. AGH

5 Prosjektets kjennetegn Entydig målsetting Begrenset ressurstilgang Engangsforetak (lav frekvens) Bestemt start- og sluttdato Tverrfaglig arbeid SCOPE TIME COST 5

6 Prosjektets livssyklus (Gray Larsson) Oppstart Modning Gjennomføring Avslutning Nivå på innsats Karlsen

7 Hensikten med planlegging Bedre innsikt i oppgavene som skal utføres Underlag for å styre mot et fastsatt mål Arbeidsoppgaver og ressurser kan samordnes, koordineres og avtales Sikre best mulig ressursutnyttelse Økte muligheter for å kunne se konsekvensene av endrede forutsetninger for prosjektet Grunnlag for diskusjoner med de som blir berørt av gjennomføringen av prosjektet og dets resultater Muligheter for å motivere prosjektets medarbeidere Karlsen

8 Planleggingsprosessen Kontrollmekanismer: Standarder Prosedyrer Kulturelle normer Lover og regler Finansielle begrensninger Tilgjengelig tid Tilførsel: Ressurser Informasjon Planleggingsprosessen Resultat: Prosjektplan Støtte og hjelpmidler: Teknikker og metoder Dataverktøy Prosjektlederen og medarbeidere Karlsen

9 Planlegging Planleggingsprinsipper Felles planlegging Nivådelt planlegging Overblikkbar planlegging Hvor vil vi? Hvilke veier fører til målet? Hvor står vi? Plans are nothing, planning is everything 9

10 FELLES planlegging FORDELER Alle får totaloversikt og forståelse for hva som skal oppnås. Skaper enighet om arbeidsmetodikk og organisering. Forankrer planen hos alle (medeierskap/konsensus). For de fleste prosjekter gir felles planlegging en bedre plan. ULEMPER Kan ta mye tid, koster. Passer ikke alles lederstil. Vet ikke hvor prosjektet tar veien. Farlig signal hvis det ikke er særlig frihet i veivalg. FELLES PLANLEGGING LØNNER SEG, MEN MÅ GJØRES RETT 10

11 Forankring Prosjektledelsen skubber mot målet Brukerne trekker selv mot målet DET ER IKKE TILSTREKKELIG Å TA FATT PÅ ARBEIDET MED FORANKRING I AVSLUTNINGSFASEN 11

12 Forankring þ Hvem kan bidra til avklaring av problem? þ Hvem kan bidra til løsning? þ Hvem kan sabotere? þ Hvem må dere ha med dere? 12

13 Enkel prosjektplanleggingsmodell (Tore) Mandat OG < > PL Milepælplan PL, PD, NP, OG Usikkerhetsanalyse PL, PD, NP, OG, ++ Detaljplaner Detaljplaner Detaljplaner PL, DSSGJ 13

14 Prosjektmandat Mandat består av Mål Rammer Ansvar Prosjektnavn Bakgrunn for prosjektet Prosjektets mål Rammebetingelser Prosjektets bidrag til virksomheten Økonomi 14

15 Alice om mål Filur-katt, begynte hun, litt engstelig var hun, vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?. Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen sa katten. Det er ikke så nøye sa Alice. Så er det ikke så nøye hvor du går heller sa katten. Bare jeg kommer noensteds hen, la Alice til som en slags forklaring. Å - dit kommer du sikkert sa katten bare du går lenge nok... 15

16 Formål og mål Bruken av resultatene (formålsrealisering) Basisorganisasjonen Start Prosjektet Slutt Tiden Resultater (målrealisering) AGH 16

17 Prosjektmål uttrykkes i kontrakten/prosjektavtalen Objektmål - prosjektets mål som skal nås før prosjektet er slutt Prosessmål - kompetanse, miljø ol. Effektmål - organisasjonens mål som prosjektet skal bidra til 17

18 Prosjektstrategier A-strategier B-strategier X C-strategier 18

19 Mål Absolutt verdi: 2,37m, 3,2mill. Ønske Ambisjon Relativ verdi: Bedre enn i fjor, 20% billigere enn Y Krav Objektivt? Subjektivt? Floskel BRA, UTMERKET, SUPER 19

20 Krav til prosjektmål R = Resultatbeskrivende O = Objektivt målbart T = Tidsbestemt U = Utviklende R = Realistisk S = Specific M = Measurable A = Assignable R = Realistic T = Time-based 20

21 Kart og kompass -milepælplan Velg tydelige kjennetegn i terrenget fram til neste post. 21

22 Milepæler Milepæler er kontrollstasjoner i prosjektet som gjør at vi kan forsikre oss om at vi er på rett kurs En milepæl er er en beskrivelse av en tilstand som prosjektet bør være i på et visst stadium av prosjektarbeidet En milepæl beskriver hva vi skal oppnå, ikke hvordan En milepæl skal så langt som mulig være løsningsnøytralt formulert Vi bruker milepæler fordi det er uhensiktsmessig å bare operere med sluttmål i prosjekter Det er viktig å ha holdepunkter underveis i prosjekter Det skal være enkelt å registrere om en milepæl er nådd eller ikke Et utgangspunkt er at det ikke bør være mer enn 3 måneder mellom hver milepæl. Det bør heller ikke være for mange Det vil i mange prosjekter være naturlig å knytte milepælene til viktige beslutnings- eller styringspunkter Karlsen

23 Milepælplan med flere resultatløp Resultatløp Oppstart Milepæl Aktiviteter Karlsen 2012 Sluttmål 23

24 Ansvarskart Prinsipper, milepæler, aktiviteter Ressurs er 24

25 Roller Utfører arbeidet (X) Beslutter (D) Deltar i beslutning (d) Ansvar for fremdrift (P) Må Rådspørres (C) Kan rådspørres (a) Må Informeres (I) Rollene er knyttet til aktiviteter - evt prinsippansvar ved løpende oppgaver 25

26 Kritiske suksessfaktorer Definerte og entydige prosjektmål Toppledelsens støtte Hensiktsmessige prosjektplaner Kommunikasjon med oppdragsgiver Rekruttering, utvelgelse og opplæring av personell Tilgang på utstyr og ekspertise til å utføre prosjektoppgaven Oppdragsgivers aksept Oppfølging, kontroll, tilbakemelding og rapportering med hensyn på gjennomføring Kommunikasjon internt i prosjektet Evne til problemhåndtering, f.eks. kriser og konflikter Karlsen

27 HVORFOR BLIR GEVINSTENE SÅ SMÅ NÅR INNSATSEN ER SÅ STOR?

28 En typisk utvikling Verdi Prosjekt avsluttet - drift starter Forventede gevinster Typisk resultat Break even t 1 t 2 Tid 28

29 Endring i synet på gevinstrealisering Tradisjonelt syn Gevinstmuligheter er stabile over tid Selve investeringen setter rammen for gevinstmuligheter Finansiell avkastning rettferdiggjør investeringen Det er tilstrekkelig å håndtere selve investeringen for å oppnå gevinster Nytt syn Potensielle gevinstmuligheter endrer seg over tid Organisasjonen og omgivelsene avgjør gevinstmulighetene Alle effekter av investeringen bør tas med i vurderingen Organisasjonen må være proaktiv for å realisere alle mulige gevinster (Lin & Pervan, 2001) 29

30 Gevinstrealiseringsprosessen Ward and Daniel,

31 Prosess for gevinstrealisering Sponsor Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Identifisere gevinstmuligheter (Planlegge gevinstrealisering) Gjennomføre prosjektet med fokus på gevinster Følge opp og realisere gevinstene KPI Prosjektleder 31

32 Hva er gevinstrealisering IT (Statskonsult) En relativt generell definisjon av gevinstrealisering av IT og omstilling er: Tiltak for å ta ut nytte ved innføring av en IT-løsning i en virksomhet. Denne definisjonen differensierer ikke mellom planlagte og ikke planlagte gevinster. Særlig i IT-forskningsmiljø vektlegges viktigheten av også å ta ut ikke-planlagte gevinster. I offentlig sammenheng er det viktig å ha spesiell fokus på den planlagte nytten, som er fremkommet i den nytte/kostnads- analysen som svært ofte er en del av beslutningsgrunnlaget for å vedta igangsetting av et prosjekt. Det å utarbeide en gevinstrealiseringsplan vil være en nyttig øvelse for å øke bevisstheten om hvorvidt det er realistisk å kunne ta ut den forventede nytten av prosjektet. Det er imidlertid viktig at gevinstrealiseringsplanen er et levende dokument og blir oppdatert ved endringer i prosjektet. 32

33 Prosjektplanlegging DEL 2 Usikkerhet versus Risiko Usikkerhet i prosjektets tidligfase Usikkerhetsanalyse, forskjellige teknikker Presentasjon og kommunikasjon av usikkerhet Styring av usikkerhet 33

34 Kostnadsoverskridelser NSB Gardermobanen l Kostnadene det dobbelte av det planlagte Oppgradering av Slottet l Fem ganger opprinnelig kostnadsanslag Nytt billetteringssystem for T-bane i Oslo l Umulig å si Rikshospitalet l Kostnadsøkning 89%, pasientøkning 22% Norges Bank l Kostnadsoverskridelser på % 34

35 Usikkerhet som gevinst 35

36 36

37 Definisjoner Usikkerhet Oppside - muligheter Nedside - risiko Inndeling usikkerhet Indre usikkerhet - intern Ytre usikkerhet - ekstern l Ekstrem usikkerhet Typer av usikkerhet Estimatusikkerhet - uskarphet Hendelsesusikkerhet - uforutsigbarhet 37

38 Usikkerhetsfaktorer press på prosjektet H&al

39 Prosjektets livssyklus versus usikkerhet Husby et al

40 Usikkerhetskartet H&al

41 Tornadodiagram 41

42 Monte Carlo Simulering En metode for å skaffe seg et bilde av usikkerheten knyttet til prosjektet (for eksempel dets gjennomførings-tid eller totalkostnad) Gjennomføringstiden er bestemt av en rekke aktiviteter (totalkostnaden av en rekke kostnadskomponenter) Det er knyttet usikkerhet til hver aktivitet (hver kostnadskomponent). Usikkerheten er kjent gjennom en sannsynlighetsfordeling (visse sannsynligheter for forskjellige utfall) For komplisert å regne ut usikkerheten aritmetisk Simulerer : regner numerisk ved å la hver komponent få et utfall basert på en loddtrekning ut fra sannsynlighetsfordelingen. Gjør dette et stort antall ganger og får da en statistikk som viser hva sluttresultatet (gjennomføringstiden eller totalkostnaden) kan bli Bruker et dataprogram til å foreta simuleringen H&al

43 S-kurver og usikkerhet H&al % 70% 65% 1 MRD 4,5 MRD 43

44 Kreativ risikovurdering Prosess: 1. Hva betyr fiasko for prosjektet? 2. Hvilke risikofaktorer kan lede til fiasko? Sannsynlighet?! 3. Risikodiagram 4. Hvilke tiltak reduserer Konsekvenser 44

45 Risikoberegning Sannsynligheten for fiasko kan beregnes slik: P = 1 - (1-P 1 )*(1-P 2 )******(1-P n ) hvor P 1 er sannsynligheten for at første situasjon skal oppstå, forutsatt at alle situasjonene er uavhengig av hverandre. Når P = 1 er det altså 100% sannsynlig at prosjektet ender med fiasko. 45

46 Kritikalitetsmatrise H&al

47 Risk Ranking Matrix (Aibel)! 47

48 Risk management (Gordon/Lockyer 1996) Sources of Risk Timing Technology People Finance Managerial Political Risk Mitigation Risk transfer Risk deferral Risk reduction Risk acceptance Risk avoidance 48

49 LFA (Logical Framework Approach) Samfunnsmål Husby et al 2000 Effektmål Resultatmål Ressurser 49

50 Ytre farer Ny teknologi Endret marked Endret organisasjon Endret politikk Ergo: Så korte prosjekter at sjansen for ytre fare er minimal, eller: Delresultater underveis 50

51 De 10 indre farer Jeg trodde at... Cocktail party Ikke mitt bord Planen i skuffen Å, det glemte jeg... Blodtapping Forandring fryder 90% ferdig Her har'u dingsen Alle mennesker er like 51

52 Prosjektbalansen I Ressurser Tid Kvalitet 52

53 Prosjektbalansen II Usikkerhet Tid Kvalitet Ressurser 53

54 Avviksårsaker SAJ 1998 Planleggingsfeil, (feil i planer, overoptimistiske anslag) Styringsfeil, (manglende styring, dårlig rapportering) Tekniske feil, (utstyrsfeil, spesifikasjoner, teknisk kompetanse) Organisatoriske feil, (ansvar, myndighet, saksgang, koordinering) Sosiale feil, (uenighet og uro, teamsammensetning) Risikofeil, (dårlig risikoanslag, risikoforståelse) Kontraktsfeil, (endret pris og lønn, uventede hendelser, 54

55 Beslutninger H&al 2000 Klar valgsituasjon Diffus valgsituasjon Små konsekvenser Lite eller ingen ressursbruk Uformell analyse Moderat ressursbruk Formell, enkel analyse Store konsekvenser Moderat til stor ressursbruk Formell, tilpasset analyse Stor ressursbruk Formell, omfattende analyse 55

56 Mennesker og usikkerhet H&al 2000 Frykt Selvtillit Motivasjon Psykisk styrke Kognitive evner Kunnskap, erfaring Forutinntatthet 56

57 Mennesker i prosjekter H&al 2000 Motivasjonsfordreining: Resultatene reflekterer ledelsens ønske istedenfor å representere den virkelige usikkerhetseksponeringen Ekspertfordreining: Eksperter skal jo ikke være usikre på sine avgjørelser eller vurderinger, men sikre. Usikkerhet vil her bli undervurdert. Ikke-representative erfaringer: Overføring av generell kunnskap og erfaringer uten å justere for endringer i dette prosjekts forutsetninger, innhold og usikkerhet Bruk av erfaring og kunnskap: Erfaringer og kunnskap fra forrige prosjekt vil dominere over tidligere erfaringer Mangel på kreativitet: Mangel på evne til å se alle positive og negative effekter av usikkerhet Neglisjere informasjon: Alt som gikk galt på det forrige prosjektet kommer selvfølgelig aldri til å skje igjen fordi. 57

58 Seks tenkende hatter Hvit hatt: Hvit er nøytral og objektiv. Den hvite hatten benyttes f eks når man diskuterer mål, fakta, tall, statistikk og definisjoner. Spørsmål/forslag om hvilke data som skal samles. Rød hatt: Den røde hatten signaliserer følelser og gir derved et følelsesmessig bilde. Man trenger ikke å argumentere for synspunkter, og det kan godt dreie som om intuisjoner/mavefølelse. Diskusjonene blir lett følelsesladede når den røde hatten er på. Svart hatt: Svart representerer de negative aspekter og er således problemorientert. Det er ofte aspekter som følger av negativ logikk, varsomhet og rasjonale for ikke å gjøre noe. Typisk vil den svarte hatten fremkalle mange usikkerhetselementer knyttet til nedsiden, dvs risiko. Gul hatt: Den gule fargen symboliserer solen og det positive. Den gule hatten innebærer optimisme og positiv, logisk tenkning. Det blir derfor fokusert på muligheter. Nytte, kostnadsbesparelser, fordeler ved ulike type tiltak osv. Ofte en fremtidsrettet tenkning. Grønn hatt: Grønn representerer vekst og indikerer derved kreativitet og nye ideer. Nye forslag, ulike alternativer og fokus på det som er interessant og nyskapende ved et forslag eller argument. Blå hatt: Blå er en rolig farge som representerer kontroll over situasjonen og tankeprosessen. Den blå hatten er meta-hatten, som gir oversikt over helheten og som organiserer diskusjonsprosessen og bruken av de andre hattene. Husby et al

59 Prosjektplanlegging DEL 3 Termin- og ressursplanlegging Teknikker som Gantt, Nettverk, PERT Kritisk linje og slakk (kritisk sti og flyt) Ressursdiagram, ressursbegrensinger Optimering av prosjektplanen Forsering og crashing av prosjekttiden 59

60 Teknikker for å vise aktivitetsplan Nettverksplaner (CPM, PERT) Gantt-diagram Målrettet prosjektstyring: aktivitetsansvarskart 60

61 Nedbrytning av planer Arbeidspakke nivå M1 M2 M3 M4 Aktivitets nivå Arbeidsoppgave nivå Karlsen

62 Prosjektnedbrytning (WBS) Nivå Hensikt Tidshorisont Program Virksomhets-strategi 5-10 år Prosjekt Mål/endring 9-18 måneder Delprosjekt Delresultat 6-12 måneder Arbeidspakke Milepæl 1-3 måneder Aktivitet Målbart resultat 1-3 uker Arbeidsoppgave En større arbeidsinnsats Dager Jobb Kortvarig arbeidsinnsats Timer Karlsen

63 Plannivåer Hovedplan Detaljplan 63

64 Planprosess : Backwards planning Detail Engineering Procurement Prefab Engineering Installation Procurement Prefab Commissioning Engineering Engineering Procurement Install Comm. Pkg. -01 Procurement Prefab Engineering Engineering Procurement Install Comm. Pkg. -02 Procurement Prefab Engineering Procurement Install Comm. Pkg

65 Planprosess : Backwards planning Detail Engineering Procurement Prefab Engineering Installation Procurement Prefab Commissioning Engineering Engineering Procurement Install Comm. Pkg. -01 Procurement Prefab Engineering Engineering Procurement Install Comm. Pkg. -02 Procurement Procurement Prefab Engineering Procurement Install Comm. Pkg

66 Tanker om estimering 66

67 Node i et AON nettverk Tidligste start ES EF Tidligste slutt Aktivitetens nr. N t FL Flyt Seneste start LS LF Seneste slutt Aktivitetens varighet Betegnelser: ES = Tidligste start EF = Tidligste slutt LS = Seneste start LF = Seneste slutt FL = Flyt t i = varighet for aktivitet i Regler: EF i = ES i + t i LS i = LF i - t i FL i = LS i - ES i eller LF i - EF i 67

68 Eksempel A CPM AON Aktiviteter Foregående Varighet A B C D E F G - A A A B B, C D, E, F 10 dager 8 dager 6 dager 17 dager 10 dager 8 dager 10 dager B E A 10 0 C 6 4 F 8 2 G D

69 Avhengigheter A A B B Finish-to-Start Eks: Reisverk (B) kan ikke påbegynnes før grunnmur (A) er ferdig Finish-to-Finish Eks: Elektriker (B) kan ikke avslutte før maleren (A) er ferdig. A B Start-to-Start Eks: Konduktøren (B) kan ikke begynne før togføreren (A) har begynt arbeidet. B A Start-to-Finish Eks: Nattevakten (B) kan ikke forlate bygget før morgenvakten (A) har kommet. 69

70 Kritisk linje og slakk A E B C D Viktigst å planlegge, estimere og bemanne kritisk linje F Slakk G H Kritisk linje er lengste vei fra start til mål, her representert ved A - B - D Slakk er hvor mye en aktivitet kan bli forsinket uten å forsinke hele prosjektet 70

71 PERT Benyttes når det er usikkerhet knyttet til aktivitetenes varighet Estimerer tre anslag på hver aktivitets varighet a = Den kortest tenkelige varighet (optimistisk) m = Den mest sannsynlige varighet (realistisk) b = Den lengste tenkelige varighet (pessimistisk) Forventet varighet til aktiviteter ved formel: E(t) = Varians beregnes ved formel: Var(t) = Karlsen

72 Eksempel på Gantt-diagram Ganttdiagram er det mest benyttede grafiske verktøy innen planlegging Horisontal strek/bar angir aktivitetens varighet (inkl. start og slutt) Opp-ned trekanter angir milepæler Pr. i dag Mars April Mai Juni Juli A B C D E F G Velge programvare Velge datautstyr Installere datautstyr Installere programvare Teste programvare Opplæring av brukere Oppkjøring av nytt system 72

73 Metoder for å redusere prosjekttiden Sette bort arbeidspakker/aktiviteter til underleverandører På grunn av begrensende årsaker, f.eks. fysiske, settes arbeidspakker bort til andre aktører Arbeidspakker/aktiviteter gjennomføres i parallell Redusere kvaliteten Kvaliteten eller ytelsen på sluttproduktet/-tjenesten kan reduseres for å spare tid Redusere prosjektets omfang Hvilke krav som ikke oppfylles må vurderes nøye sammen med kunden Tilføre ekstra ressurser Det kan tilføres ekstra ressurser i form av arbeidskraft og utstyr for å forsere tiden (effekten er størst i en tidlig fase av prosjektet) Blir omfanget av ressurser for stort kan det gå ut over effektiviteten, f.eks. ved personell går i veien for hverandre eller at det blir vanskelig å koordinere arbeidet Karlsen

74 Crashing Normal tid: Den varighet som følger av optimal planlegging hvor hver aktivitet gjennomføres på en normal måte Crash tid: Den varighet som følger av at aktivitetene gjennomføres så raskt som teknisk mulig. Crash tid vil alltid være kortere enn normal tid Normale kostnader: Minimum direkte kostnader for å utføre aktivitetene på en rasjonell mate ved bruk av normal tid Crash kostnader: Minimum direkte kostnader for å klare crash tiden. Crash kostnader vil alltid være større enn normale kostnader Karlsen 2012

75 Eksempel - Crashing Aktivitet A kan reduseres maks 2 uker med 4000 i økte kostnader Pr. uke = 2000 Aktivitet B kan reduseres maks 3 uker med 9000 i økte kostnader Pr. uke = 3000 Aktivitet A Aktivitet B Normal tid 4 uker 6 uker Crash tid 2 uker 3 uker Normale kostnader Crash kostnader Karlsen

76 Prosjektbegrensninger Prosjektbegrensninger forsinker starten av aktiviteter, med følgende konsekvenser: Redusert flyt i nettverket Redusert fleksibilitet i planleggingen Eventuelt reduserte muligheter for å gjennomføre aktiviteter i parallell Større sannsynlighet for at prosjektet blir forsinket Karlsen

77 Typer av prosjektbegrensninger Teknisk eller logisk begrensning Aktiviteter må gjennomføres i en bestemt rekkefølge Ressursbegrensning Kan medføre at aktiviteter f.eks. ikke kan gjennomføres i parallell Fysisk begrensning Forhold i omgivelsene kan sette føringer for når aktiviteter kan starte og ressursinnsats Karlsen

78 Ressursbegrenset - tidsbegrenset Ressurser Ressurser Overbelastning Ekstra ressurser Tidsbegrenset Tid Tilgjengelig Tid Ressurser Ressursbegrenset Ekstra tid Karlsen 2012 Tid 78

79 Prosjektplanlegging (tilbud og prosjekt) 79

80 Prosjektplanlegging DEL 4 Oppfølging av prosjektplaner Oppfølgingsprinsipper Oppfølging med inntjent-verdi metoden Planlagt kost, inntjent verdi, faktisk kost Prognostisering Opphørsanalyser 80

81 Murphy's Laws If anything just cannot go wrong, it will anyway. If there is a possibility of several things going wrong, the one that will cause the most damage will be the one to go wrong If everything seems to be going well, you have obviously overlooked something Smile... tomorrow will be worse Left to themselves, things tend to go from bad to worse Mother nature is a bitch. If anything can go wrong, it will Everything goes wrong all at once. Matter will be damaged in direct proportion to its value 81

82 Forutsetninger for styring Noe å styre i forhold til Kontroll med ressurser Kjennskap til status 82

83 Styringsprinsipper Ikke byråkratisk og ulystbetont rapportering Oppfølgingskriteriene skal være definert på forhånd Rapportering på plandokumentet Fast periodisitet/mønster i rapporteringen 83

84 Projektet må være styrbart på flere områder Forventningerne Produktet Fremgangsmåden og tidsplanen Interessenterne Budgettet De politiske vilkår Aktørerne Grænsefladerne Samvirket og aftalerne MR

85 Fremadrettet opfølgning Ret blikket mod projektets slutsituation og tiden derefter Hold øje med udvikling og hændelser uden for projektet, med relation til projektet Rapporter forventet slutsituation versus målsat slutsituation Disponeringstænkning - konsekvens, værdi, egnethed Det er kun det, som ligger foran dig, du kan forsøge at styre Hvor langt, du er kommet i projektet bestemmes af, hvad der ligger foran dig MR

86 Oppfølging Formell - viktig! Kommunikasjonssystemer m/rapporter Reviderte planer Uformell - uunnværlig! Motiverer Får også svar på det du ikke spør om Korrigere planavvik Sporbarhet for å finne årsaker Skape tillit Korrigere underliggende problemer Motivasjon, samarbeid, kompetanse, problemforståelse 86

87 Krav til rapport- og informasjonstilgang Rask informasjon er viktig for at nødvendige mottiltak kan iverksettes i tide (f.eks. at avvik i forhold til plan/budsjett avdekkes raskt) - RASK Systemet må kunne sile ut den informasjon som er vesentlig i forhold til å styre prosjektet (f.eks. slik at man ikke havner i en jungel av datalister og rapporter) - RELEVANT Pålitelig informasjon er avgjørende slik at en unngår beslutninger fattet på feil tallmateriale og derfor falske premisser - PÅLITELIG Karlsen

88 System for endringskontroll En basis, som utgjør dagens status og som endringer refererer til Et hjelpemiddel for å fremme endringsforslag En mekanisme for å evaluere konsekvensene av endringen, både mhp kostnad, tid, ytelse og omfang En beslutningsmyndighet som enten godkjenner eller forkaster En løsning som registrerer endringene En prosedyre for offentliggjøring av endringene Virkemiddel for oppfølging og kontroll av iverksettelsen av endringen Karlsen

89 KRAV TIL OPPFØLGINGSSYSTEMER S T Y R I N G systemet må være lesbart total prosjektet i fokus ytelse må kunne måles rapportering må skje regelmessig Karlsen 2012 ingenting må overlates til tilfeldighetene negative utfall må oppdages raskt glade meldinger må få sin plass 89

90 The Earned Value Measurement System Accurate display of project status Early and accurate identification of trends Early and accurate identification of problems Basis for course correction l What is the true status of the project? l What are the problens? l What can be done to fix the problem? l What is the impact of each problem? l What are the present and future risks 90

91 EVMS Glossary 1 BCWS (planned) Budget Cost Work Scheduled BCWP (earned) Budget Cost Work Performed ACWP (burned) Actual Cost Work Performed BCAC = Budget Cost At Completion BTAC = Budget Time At Competion BV = Budget Variance = BCWS ACWP SV = Schedule Variance = BCWP BCWS CV = Cost Variance = BCWP ACWP = BV + SV 91

92 EVMS Glossary 2 CPI = Cost Performance Index = BCWP / ACWP SPI = Schedule Performance Index = BCWP / BCWS ECAC = Estimated Cost At Completion = BCAC / CPI ETAC = Estimated Time At Completion = BTAC / SPI VAC = Variance At Completion = BCAC ECAC MCS = Master Control Schedule 92

93 EVMS graph 1 Costs ACWP BCWS Budget Variance Schedule Variance Cost Variance BCWP Time 93

94 EVMS Example 1 94

95 Prosjektoppfølging / planrapportering 95

96 Prosjektoppfølging / planrapportering 96

97 Prosjektoppfølging / planrapportering 97

98 Prosjektoppfølging / planrapportering 98

99 Tore s cottage May June July August Raising the barn Tractor transport Digging out the site Casting the pillars Raising the framework Weatherboarding Completing the roof Inside work Outside painting Inside painting Sum Accumulated

100 The Cost Overrun Dilemma Easy-to-cut Supervision Process controls Quality Assurance Testing Hard-to cut Direct labor hours Materials Equipment Facilities 100

101 The Cost Overrun Dilemma, reasons for not pulling the plug Quantitative High Exit Barriers Unrecoverable expenditures Penalty clauses Breach-of-contract lawsuits Payment to terminated workers Low salvage value Plant Closing Costs Seniority and labor agreements Qualitative Failure = weakness Failure = damage career Failure = damage reputation Failure = roadblock promotion Exposing mistakes to others Bad news = personal failure Refusing to admit defeat 101

102 Case Teveltunet - Basis Training Icelandic Ponies for use on Teveltunet l a conference and event centre at Meråker - Norway. The Project will last for 12 months. Total costs are calculated to NOK l (Including fillies, food, stable costs, veterinary expenses, etc.) Capacity planned for training 48 horses in a year. Completely trained horses can be sold for NOK each. l They have to be sold all together. Day penalties is agreed, NOK each started month delayed. Grown ponies can be sold to a close by Sausage factory for NOK each. 102

103 Case Teveltunet in Progress After two months 6 horses ready. ACWP is NOK After three months 10 horses ready. ACWP is NOK Horsewisper from Canada has been helping the project with new technology. Latest info The Horsewisper will work extra (sleep in the stables with the horses) for NOK and make the Project finish on time. 103

104 Litteraturliste AGH 2009, «Målrettet Prosjektstyring», Erling Andersen, Kristoffer Grude, Tor Haug, NKIforlaget 2009 BHG 2000, «Prosjektledelse», Wendy Briner, Colin Hastings, Michael Geddes, Gyldendal, 2000 Karlsen 2012, «Prosjektledelse fra ide til gevinstrealisering», Jan Terje Karlsen, Universitetsforlaget, MR 2011, «Grundbok i Prosjektledelse», Hans Mikkelsen og Jens O. Riis, 10. udgave 2011, ISBN Jessen 2008, «Prosjektledelse trinn for trinn», Svein Arne Jessen, Universitetsforlaget Husby et al 2000, «Usikkerhet som gevinst», Otto Husby, Halvard S. Kilde, Ole Jonny Klakegg, Olav Torp, Stein R. Berntsen, Knut Samset, Norsk senter for Prosjektledelse

Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012. Prosjektplanlegging Tekna, 2014, Tore Aalberg

Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012. Prosjektplanlegging Tekna, 2014, Tore Aalberg Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012!1 Prosjektplanlegging Tekna 2014 Mål for kurset: Etter kurset skal du være i stand til å utvikle prosjektplaner som er realistiske, strukturerte,

Detaljer

Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012. Praktisk Prosjektledelse, Kurs for Tekna, Tore Aalberg

Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012. Praktisk Prosjektledelse, Kurs for Tekna, Tore Aalberg Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012 1 Praktisk Prosjektledelse, hovedtema Hva kjennetegner prosjektet som arbeidsform Organisering og strukturering av prosjektarbeid Hvordan formulere

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Introduksjon til prosjektarbeid del 3 Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Prosjektadministrasjon Er alle oppgaver som har å gjøre med styring, organisasjon og ledelse av prosjektutførelsen

Detaljer

Oppsummering. Prosjektdelen

Oppsummering. Prosjektdelen Oppsummering Prosjektdelen Tre Prosjektdefinisjoner Et prosjekt er en engangsoppgave for å nå et klart formulert mål innen en gitt tidsfrist og med en gitt kostnadsramme En organisasjonsform for mest mulig

Detaljer

Et nytt perspektiv på prosjektledelse

Et nytt perspektiv på prosjektledelse Et nytt perspektiv på prosjektledelse Tiltredelsesforelesning 15. mai 2007 Erling S. Andersen erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 Hvorfor skal vi være opptatt av prosjekt? En stor del av verdiskapningen

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring Forelesning IMT2243 27. Januar 2009 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport) Øvingstimene : Planleggingverktøy - MS-Project ( A209 ) Pensum

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

PROSJEKTSTYRING Kritiske og konstruktive synspunkter på earned value

PROSJEKTSTYRING Kritiske og konstruktive synspunkter på earned value PROSJEKTSTYRING Kritiske og konstruktive synspunkter på earned value Jan Evensmo og Jan Terje Karlsen Temadag 8.12 2005 1 Informasjon om oss Jan Evensmo Associate Professor of Operations Research Ex-chairman

Detaljer

Suksessfaktorer for styring av prosjekt

Suksessfaktorer for styring av prosjekt Suksessfaktorer for styring av prosjekt B2G utviklingscamp 20. oktober Erik Aursnes Dammen Metier i dag Forretningsidè: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige og effektive prosjekter

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development Forelesning IMT2243 25. Januar 2007 Tema : Offshore Software Development Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Risikoanalyse i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport)

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser

Detaljer

Formulering av mål og beskrivelse av prosjekt:

Formulering av mål og beskrivelse av prosjekt: Formulering av mål og beskrivelse av prosjekt: Kort repetisjon om prosjekt som arbeidsform Prosjektarbeid og ledelse i kunnskapsorganisasjoner Organisering (prosjekt vs linje) Mål i prosjekt : formelle

Detaljer

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Prosjektstyring. Grunnkurs i; prosjektplanlegging, kvalitetssikring, målbeskrivelse, organisering, oppfølging og rapportering

Prosjektstyring. Grunnkurs i; prosjektplanlegging, kvalitetssikring, målbeskrivelse, organisering, oppfølging og rapportering Prosjektstyring Grunnkurs i; prosjektplanlegging, kvalitetssikring, målbeskrivelse, organisering, oppfølging og rapportering Høgskolen i Telemark Side 1 Innholdsfortegnelse: 1. Prosjektplanlegging side

Detaljer

Prosjektledelse. Kursdokumentasjon. www.adire.no. Elin Maageng Jakobsen. elin@adire.no

Prosjektledelse. Kursdokumentasjon. www.adire.no. Elin Maageng Jakobsen. elin@adire.no Prosjektledelse Kursdokumentasjon Elin Maageng Jakobsen www.adire.no elin@adire.no Adire AS 2015 Prosjektdefinisjon Prosjekt er en oppgave som fyller disse kriteriene: o Definert hensikt - basert på behov

Detaljer

Prosjektstyring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG

Prosjektstyring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG styring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG Sted: E2510 - HiN Dato: 13. januar 2006 Program 08.15-08.30 Åpning Gjennomgang av program 08.30-09.00 som arbeidsform Definisjon

Detaljer

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle

Detaljer

- FOR ØKT PROSJEKTIVITET. 1 www.metier.no Metier

- FOR ØKT PROSJEKTIVITET. 1 www.metier.no Metier 1 www.metier.no Metier Arbeidsseminar om tidligfasen i sykehusprosjekter Bruk av risikoanalyser og usikkerhetsstyring i tidligfasen - for å oppnå prosjektsuksess 2 www.metier.no Metier Agenda Introduksjon

Detaljer

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Prosjektledelse Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010 Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Tema i opplæringen Hva er et prosjekt? Noen sentrale begreper i prosjektarbeid Prosjektgruppen

Detaljer

PL1 BI Telemark / Vestfold. Handouts Dag 2 17/9. Prosjektbeskrivelse / mandat mulig innhold. Prosjektbeskrivelse / mandat

PL1 BI Telemark / Vestfold. Handouts Dag 2 17/9. Prosjektbeskrivelse / mandat mulig innhold. Prosjektbeskrivelse / mandat PL1 BI Telemark / Vestfold Handouts Dag 2 17/9 Prosjektbeskrivelse / mandat mulig innhold Prosjektbeskrivelse / mandat Prosjekt: Prosjekteier: Bakgrunn: Formål (Effektmål): Mål (Resultatmål): Omfang og

Detaljer

IT i Prosjektorienterte Bedrifter Harald Haugerud SAP Norge

IT i Prosjektorienterte Bedrifter Harald Haugerud SAP Norge IT i Prosjektorienterte Bedrifter Harald Haugerud SAP Norge SAP Norge AS 1999 SAP PS Oversiktspresentasjon (H.Haugerud) / 1 Facts & Figures SAP Omsatte for NOK 41 milliarder i 1999 ( 5,11 billion) 18%

Detaljer

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Foredrag kurslederkurs Drammen 1.sept.2011 Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det

Detaljer

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Otto Husby Director International Operations, Metier Nettkonferansen 2011 Metier i dag Forretningsidé: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR 26. september 2014 Prosjekt som arbeidsform. Hva skal til for å lykkes med prosjektet? Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering 2 dager 2 dager Hjemmeeksamen Flerprosjektledelse

Detaljer

BYGDEMOBILISERING. Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BYGDEMOBILISERING. Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BYGDEMOBILISERING Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14 Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BESTILLING: Ulike former for prosjektorganisering Fordeler og ulemper med ulike modeller

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

I dag Prosjektstyring og prosjektgjennomføring

I dag Prosjektstyring og prosjektgjennomføring I dag Prosjektstyring og prosjektgjennomføring Prosesser, tidsplanlegging, risikostyring Kirsten Ribu 28.01.2004 Prosessmodeller og prosjekter Prosjektplanlegging, inkl. tidsplanlegging Risikostyring Gurholt

Detaljer

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Otto Husby Prosjektdirektør Metierundersøkelsen 2015 Hensikt: Etablere en rettesnor for prosjektintensive virksomheter. Hvordan ligger vi an i forhold til andre,

Detaljer

Prosjekteringsledelse i et ledelsesperspektiv. Kva- litet. Tid. Kost. Per Olav Apalnes per.olav.apalnes@advance-as.com 94978450

Prosjekteringsledelse i et ledelsesperspektiv. Kva- litet. Tid. Kost. Per Olav Apalnes per.olav.apalnes@advance-as.com 94978450 Prosjekteringsledelse i et ledelsesperspektiv Kva- litet Kost Tid Per Olav Apalnes per.olav.apalnes@advance-as.com 94978450 1 Prosjekteringsledelse=prosjektledelse av prosjekteringen Forventninger fra

Detaljer

Prosjektledelse som fag

Prosjektledelse som fag Prosjektledelse som fag av Svein Arne Jessen Professor (emeritus) på BI, PhD ENDRING Det er verken den mest intelligente eller den fysisk sterkeste som overlever, men den som er dyktigst til å mestre endring

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Helsesjekk. en input til usikkerhetsstyring

Helsesjekk. en input til usikkerhetsstyring Helsesjekk en input til usikkerhetsstyring 2009-07-02 En presentasjon fra Telenor v. Helge Marheim 2 Helge Marheim Usikkerhetstyring Prosessforbedring Metode og teknikker Senior prosjektleder Telenor Norge

Detaljer

Fra teori til praksis

Fra teori til praksis Fra teori til praksis Hvor modne er virksomhetene til å tenke helhetlig styring? Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Temamøte nr. 3 NFP 19.9.2014 ingar.brauti@fornebuconsulting.com Torodd Ingar Jan

Detaljer

Struktur foredrag. Prosjektkompetanse som suksessfaktor. Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005. Hvorfor meg: Statskonsults tilbud innen

Struktur foredrag. Prosjektkompetanse som suksessfaktor. Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005. Hvorfor meg: Statskonsults tilbud innen Prosjektkompetanse som suksessfaktor Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005 Toril Almenningen Lillestrøm 12.oktober Struktur foredrag Prosjektkompetanse; Hvorfor? Hva er det? Nytteverdien? Hvorfor meg: Statskonsults

Detaljer

Prosjektets arbeidsomfang

Prosjektets arbeidsomfang Prosjektets arbeidsomfang Grunnlaget for tidsplanlegging og oppfølging For å kunne sette opp tidsplaner og lage kostnadsestimater for et prosjekt, må vi kartlegge arbeidsomfanget, det vil si hvilke aktiviteter

Detaljer

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Melding til utvalg for kultur og oppvekst 07.12.09-116/09 Godkjent i styringsgruppen Dato FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE Foto: John Sirevåg PROSJEKTPLAN Overordnet prosjektbeskrivelse

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

OM PROSJEKTER. For Prosjektforum Våren 2008. ISS, Audun Melaas, Prosjektleder

OM PROSJEKTER. For Prosjektforum Våren 2008. ISS, Audun Melaas, Prosjektleder OM PROSJEKTER For Prosjektforum Våren 2008 ISS, Audun Melaas, Prosjektleder Agenda 1. samling: Plansjene i denne presentasjonen er Om prosjektet Prosjekttyper Prosjektfaser Teamet Faser i teams utvikling

Detaljer

VELKOMMEN TIL PROSJEKTLEDERSKOLEN 2011

VELKOMMEN TIL PROSJEKTLEDERSKOLEN 2011 VELKOMMEN TIL PROSJEKTLEDERSKOLEN 2011 EKSPERT PÅ NOEN DAGER? Kanskje ikke. Men ProsjektLederSkolen er et fagseminar som gir teori en praktisk betydning og vil gjøre deg bedre rustet til å gjennomføre

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune Prosessplan vedtatt av: Formannskapet. Prosessplan sist endret den: Endringene

Detaljer

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP HYDROs Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP Introduksjon: Denne presentasjon er beskriver hovedprinsipper for anvendelse av arbeids- og beslutnings-prosessene for

Detaljer

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Gevinstrealisering Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Hvem er vi? Etablert 8. august 1995 Sagabygget, UMB Campus Ås Forretningsidé: sikre prosjektkvalitet hos oppdragsgivere. Erfaring fra:

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

HVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING?

HVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? HVA NÅR N R PROSJEKTER IKKE HANDLER OM KONTROLL OG STYRING? QuickTime og en TIFF (ukomprimert)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. TOM KARP DIRECTOR / ASSOCIATE PROFESSOR tom@kaospilot.no THE KAOSPILOTS

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Prosjektstyring med Projectfronter (En innføring i grunnleggende Projectfronter-funksjonalitet)

Prosjektstyring med Projectfronter (En innføring i grunnleggende Projectfronter-funksjonalitet) Olav Dæhli: 06.10.05 Prosjektstyring med Projectfronter (En innføring i grunnleggende Projectfronter-funksjonalitet) Fronters systemer består av tre sentrale moduler, Classfronter, Teamfronter og Projectfronter

Detaljer

Prosjektstyring i svømmeklubben Samling for daglige ledere 20. september 2012 Tore de Faveri Norges Svømmeforbund

Prosjektstyring i svømmeklubben Samling for daglige ledere 20. september 2012 Tore de Faveri Norges Svømmeforbund Prosjektstyring i svømmeklubben Samling for daglige ledere 20. september 2012 Tore de Faveri Norges Svømmeforbund TRENGER VI PROSJEKTSTYRING I SVØMMEKLUBBEN? Hva er et prosjekt? En arbeidsform hvor en

Detaljer

Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess

Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess Lean + ITIL = Sant? Oslo 30. mai 2012 Roger Tøftum Seniorrådgiver Steria Consulting E-post: rogt@steria.no Steria Telefon: 911 88 573 Ulike ambisjoner

Detaljer

Prosjektledelse - Hvordan lykkes?

Prosjektledelse - Hvordan lykkes? Prosjektledelse - Hvordan lykkes? Sissel Korshavn, Rådgiver avdeling spesialpsykiatri ASP Når er noe et prosjekt? En enkeltstående unik oppgave Definert tidspunkt for start og avslutning Klar hensikt og

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

En ny teori for prosjektfaget

En ny teori for prosjektfaget En ny teori for prosjektfaget Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 En ny prosjektteori Perspektiv: En bestemt oppfatning av virkeligheten Flere samtidige

Detaljer

Effektivisering av store prosjektleveranser

Effektivisering av store prosjektleveranser Effektivisering av store prosjektleveranser Andreas D. Landmark La oss begynne med konklusjonen Teknisk Ukeblad, 1. september 2014: Nytt forskningsprogram Norge kan godt, I

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Innovasjon og kommersialisering på IFE

Innovasjon og kommersialisering på IFE Innovasjon og kommersialisering på IFE Østfold Nyskapingsnettverk, september 2014 Presentert av Terje Johnsen Avdelingssjef Programvareteknologi Institutt for energiteknikk IFEs Innovasjonsprosess Innovasjon

Detaljer

Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser. Agnar Johansen Prosjektleder

Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser. Agnar Johansen Prosjektleder Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser Agnar Johansen Prosjektleder La oss begynne med konklusjonen Teknisk Ukeblad, 1. september 2014: Nytt forskningsprogram Norge kan godt, I har skal

Detaljer

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Presentasjonen bygger på:" Better selection of Software Providers Through Trialsourcing,

Detaljer

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid - Som ikke alltid gir raske resultater Innhold Fem overordnede prinsipper for sikkerhetsledelse Six impossible things before breakfast Og en oppsummerende

Detaljer

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Bakgrunn vårt tjenestespekter STRATEGI LØSNING LEDERSKAP OG GJENNOMFØRING Strategiske analyser og kartlegging av

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter Sveinung Gehrken Fram Til diskusjon Hva kjennetegner vellykkede SAP prosjekter? Hvilken metodikk skal man velge? Noen tanker om løsningsvalg

Detaljer

Risikostyring. Dr. ing Øystein H. Meland

Risikostyring. Dr. ing Øystein H. Meland Risikostyring Dr. ing Øystein H. Meland Risiko NS 5814 Krav til risikoanalyser: Risiko er uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen

Detaljer

IT I PRAKSIS OG GEVINSTREALISERING

IT I PRAKSIS OG GEVINSTREALISERING IT TRENDER 2012 IT I PRAKSIS OG GEVINSTREALISERING IT I PRAKSIS IT i praksis kartlegger utviklingen innenfor digital virksomhetsutvikling og innovasjon, og beskriver fremtidige tendenser i arbeidet med

Detaljer

Generisk modell for gevinstrealisering

Generisk modell for gevinstrealisering Generisk modell for gevinstrealisering Knut Hellwege Prosjektleder/Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF knut.hellwege@helse-sorost.no, Mobil:934-01665 K. Hellwege, HelsIT-07, lysbilde 1 Formålet med gevinstrealiseringsmodellen

Detaljer

Ulstein Production System Lean Shipbuilding. Presentasjon Nettverksmøte 17/04/2008

Ulstein Production System Lean Shipbuilding. Presentasjon Nettverksmøte 17/04/2008 Ulstein Production System Lean Shipbuilding Presentasjon Nettverksmøte 17/04/2008 Hva skal jeg snakke om? Verft vs Byggeplass Organisering i UVE Planstruktur i prosjektene Ulstein sine erfaringer med Last

Detaljer

Velkommen til mulighetenes arena!

Velkommen til mulighetenes arena! Velkommen til mulighetenes arena! Arrangører: Norsk senter for prosjektledelse og Den Norske Dataforening Velkommen til Prosjekt 2005 Et samarbeid mellom NSP og Dataforeningen Prof. Asbjørn Rolstadås,

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS MANIFESTASJON 2013 Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS Observasjon av effekter av ledelse og kultur, kommunikasjon og konflikter i bygge- og anleggsbransjen Om det å observere

Detaljer

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014 Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen Dagens tema Faveo Målanalyse, en god prosjektstart Vellykket gjennomføring av prosjekt Omfangsstyring

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

SCRUM Smidig prosjektledelse og utvikling. 10 september 2009 JOSÉ MANUEL REDONDO LOPERA AVDELINGSLEDER PROSJEKT OG RESSURSANSVARLIG

SCRUM Smidig prosjektledelse og utvikling. 10 september 2009 JOSÉ MANUEL REDONDO LOPERA AVDELINGSLEDER PROSJEKT OG RESSURSANSVARLIG SCRUM Smidig prosjektledelse og utvikling 10 september 2009 JOSÉ MANUEL REDONDO LOPERA AVDELINGSLEDER PROSJEKT OG RESSURSANSVARLIG HVORDAN SPISER DU EN ELEFANT? EN BIT AV GANGEN 'HOW WILL YOU LIVE, RAMBO?'

Detaljer

Tekna 14.-15.mars 2011 av Svein Arne Jessen Professor, PhD

Tekna 14.-15.mars 2011 av Svein Arne Jessen Professor, PhD Tekna 14.-15.mars 2011 av Svein Arne Jessen Professor, PhD Praktisk Prosjektledelse Dag 1 Mandag 14. mars seminarleder Svein Arne Jessen, professor, PhD 09:00 REGISTRERING med kaffe/te 09:30 Prosjekt som

Detaljer

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter Erfaringsdokumentasjon fra gjennomførte e-handelsprosjekter Formålet med vårt samarbeid med Difi Dele erfaringer Øke forståelsen for omfanget av et e-handelsprosjekt Hva kan vi lære av tidligere erfaringer?

Detaljer

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Aida Omerovic Seminar om kost-nytte analyse i en risikoevaluering 18. Feb. 2015 SINTEF Technology for a better

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Prosjekt og prosjektarbeid

Prosjekt og prosjektarbeid Prosjekt og prosjektarbeid Utvikling av informasjonsystemer blir ofte organisert som prosjekter. I dette notatet skal vi forklare hva som menes med et prosjekt, og gjennomgå en del administrativer metoder

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Ellen Stenslie, PhD-representant i Forskningsutvalget 09. September, 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Innhold Bakgrunn for tema Hva er gevinstrealisering? Hva er (offentlige)

Detaljer

Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012. Kurs for Tekna, Tore Aalberg

Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012. Kurs for Tekna, Tore Aalberg Tore Aalberg 1953, 1984, 1989, 1998, 2003, 2005, 2010, 2012 1 Prosjektlederen, hovedtema Hva kjennetegner god prosjektledelse Hvordan bli en tydelig og motiverende prosjektleder Organisering og strukturering

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Implementering Fra forbedring til effekt

Implementering Fra forbedring til effekt Implementering Fra forbedring til effekt Robert Lohne Karabin AS www.karabin.no Grad av prosessutvikling Hvor begynner vi? Om å implementere endringer Measurement is the first step that leads to control

Detaljer

Sorte svaner. Terje Aven Universitetet i Stavanger. Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna

Sorte svaner. Terje Aven Universitetet i Stavanger. Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna Sorte svaner Terje Aven Universitetet i Stavanger Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna Aven (2013) On the meaning of a black swan in a risk context. Safety Science,

Detaljer