Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid"

Transkript

1 Fjell, Askøy, Sund og Øygarden (Bergen Vest regionen) Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid En prinsipiell gjennomgang av muligheter og begrensninger RAPPORT 12. februar 2011

2 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Ansvarlig konsulent: Kaare Granheim Kvalitetssikret av: Odd Helgesen Dato:

3 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Innhold 1 SAMMENDRAG KOMMUNESEKTOREN UTFORDRING Innbyggerundersøkelse om holdningen til kommunene DEN REGIONALE UTVIKLINGEN ER EN UTFORDRING OG EN MULIGHET KOMMUNEØKONOMI KOMMUNALØKONOMISKE VIRKNINGER AV KOMMUNESAMMENSLÅING HVA KOMMUNALT SAMARBEID KAN VÆRE Mål for kommunalt samarbeid Tjenestenes karakter Hvordan kan man samarbeide Samarbeid om undervisning Samarbeid om barnehager Sykehjem og boliger med omsorg Spesialiserte tjenester Administrative støttefunksjoner Systemløsninger Eiendomsdriften NYE TILBUD TIL INNBYGGERNE I DE FIRE KOMMUNENE 16 2 INNLEDNING 17 3 KOMMUNESEKTOREN UTFORDRING MER GENERELT 18 4 UTFORDRINGER FOR DE FIRE KOMMUNENE SPESIELT REGIONAL UTVIKLING SIDEN Befolkningsveksten gir ung befolkning Arbeidspendling har vært en mulig drivkraft og konsekvens, men mange nye arbeidsplasser Boligdrevet vekst setter spor i omgivelsene Store endringer i utdanningsnivå Skatteinntektene pr innbygger er ikke så store som mange tror DEMOGRAFIENDRINGER BOLIGTILBUDET FOR DE NESTE 20 ÅRENE NÆRINGSUTVIKLINGEN FREMOVER KULTUR OG UTDANNING I ENDRING? HVILKE KONSEKVENSER VIL DEN UTVIKLINGEN MAN ER INNE I HA FOR KOMMUNENE? 25 5 HVOR MYE KAN KOMMUNENE REDUSERE SINE DRIFTSUTGIFTER DERSOM DE SAMARBEIDER 27 6 ØKONOMISKE VIRKNINGER AV EN MULIG KOMMUNESAMMENSLUTNING Prinsipper for inntektsutjevning Prinsipper for utgiftsutjevning Inntektsmessig konsekvens av sammenslåing HVOR MYE BETYR DE BEREGNEDE TAPENE 32 7 HVA KAN KOMMUNALT SAMARBEID VÆRE? TJENESTENES KARAKTER HVORDAN KAN MAN SAMARBEIDE 34 8 SAMARBEID I GRUNNSKOLEN? MULIG FORSLAG TIL ENDRINGER I SKOLESTRUKTUREN SAMARBEID OM SKOLEUTVIKLING 40 R7046 3

4 9 BARNEHAGER SAMARBEID OM UTVIKLINGSARBEID SAMARBEID OM ANDRE STEDBUNDNE TILBUD MULIGE SAMARBEIDSLØSNINGER FOR INSTITUSJONSUTVIKLING OG ANDRE STEDLIGE TJENESTER Sykehjem og boliger med omsorg Sykehjem Boliger med omsorg og hjemmetjenester for øvrig BRANNVESEN VAR TJENESTENE EIENDOMSDRIFTEN SPESIALISERT TILBUD BARNEVERN Momenter til rådmannsgruppen Foreløpige tiltak foreslått av prosjektgruppen BYGGESAKSBEHANDLING 54 4

5 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra regionrådet for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Den omtaler mulige samarbeidsområder og drøfter prinsipielt hvordan kommunene kan benytte fristilte ressurser for å utvikle de fire kommunene med boliger, urbane næringsområder og fritidstilbud tilpasset moderne mennesker med andre krav til mange av de lokale tilbudene enn det man har vært vant med. Rapporten angir også hvor store midler, samarbeidsløsningene bør kunne medføre. Man har beregnet en komplett fordeling av innsparingene på kommune og tjeneste, men dette må først og fremst oppfattes som en begrunnet illustrasjon. Ideen er at dersom de fire kommunene samarbeider tettere vil tilbudene som allerede finnes kunne bli bedre og de vil kunne bli rimeligere. Man vil være sikre på at tilbudene har en jevnt god kvalitet og det er mulig å realisere prosjekter som bare kommuner med mer enn innbyggere ellers kan tenke på. Dersom samarbeidet lykkes slik at de som har økonomisk frihet til å velge hvor de vil bo i enda større grad enn nå blir boende i kommunene, vil skatteinntektene gjøre det mulig å tilby enda bedre og mer moderne lokale løsninger, fritids- og kulturtilbud som bare innbyggerne i større byer kan ta for gitt. Arbeidet er utført av Finn Arthur Forstrøm og Kaare Granheim med sistnevnte som prosjektleder. Odd Helgesen har kvalitetssikret rapporten. Det er laget en rapport om kommunenes driftsøkonomi og en rapport om den regionale utviklingen med fremskrivninger for kommende 20 år. Konsulenten har lagt fram fakta og beregninger så vel som konsulentens forståelse av utfordringer og muligheter for de fire kommunens rådmenn og ordførere på et møte høsten Rapporten slik den foreligger, står for konsulentens regning. Vi takker for et uvanlig krevende og interessant oppdrag. Høvik, Agenda Kaupang R7046 5

6 6

7 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid 1 Sammendrag 1.1 Kommunesektorens utfordring Kommunene har fått store oppgaver de siste 10-årene og forvalter en stor del av de offentlige utgiftene, produserer tjenester med svært arbeidsintensiv virksomhet. Når alle ønsker å få flere tjeneste vil det kunne legge press på kommuneøkonomien. Staten har lovet at kommunene skal gjøre både det ene og det andre. Barnehagereformen er administrert av kommunene og nå har kommunene fullt ansvar for alle barnehageutgiftene. SFO er en tjeneste man knapt hadde hørt om for 15 år siden. Nå innføres hjelp til lekselesing. Omsorgen for eldre driftes av kommunene og nye krav knyttet til samhandlingsreformen øker presset på kommunene. Økt oppmerksomhet om resultater og kvalitet stiller kommunene overfor nye utfordringer når det gjelder tjenestenes innhold og kvalitet. Flytting av myndighet til brukerne i form av brukervalg, rettigheter, og kompensasjoner for langsom saksbehandling etc. øker trykket. Vi er blitt rikere og mer krevende. Staten følger opp med detaljerte krav til tjenesteinnhold og krav til sikkerhet. Kommunene skal både forvalte lover og regler og dessuten vise at de er effektive tjenesteprodusenter. Man har en sterk fornemmelse av at oppgavene vokser og det blir vanskeligere å oppfylle alle kravene som stilles. Dette gjør også arbeidet i kommunene mer meningsfylt. Det er faktisk der det foregår Innbyggerundersøkelse om holdningen til kommunene Kommunene styres av folkevalgte. De vil alltid måtte tolke og drøfte opinionens oppfatninger og bygge på det de hører og ser for å gjøre seg opp meninger om hva de skal prioritere og hvilke virkemidler de skal bruke i styringen av lokalforvaltningen. Vi får dermed en politikk det er flertall for. Fra tid til annen gjøres det også noen interessante større innbyggerundersøkelser som kan kaste lys over oppgavene. En stor undersøkelse om innbyggerens oppfatning av kommunene utført av NIBR i forbindelse med formannskapslovens jubileum i 1987, viste at innbyggerne mente at effektiv tjenesteyting var aller viktigst. Man ønsker å få mest mulig igjen for skatter og avgifter. Demokratisk styring ble oppfattet som viktig og det burde være kort vei mellom folkevalgte og innbyggere, men det var litt under 50 % som mente dette. Bare 24 % mente at de lokale vurderingene var viktigere enn de nasjonale. Innbyggerne ble også spurt om hvordan de selv definerte sitt forhold til kommunen. Bare 12 % av innbyggerne oppfattet at de var like mye borgere (velgere) som brukere og betalere av kommunenes tjenester. De øvrige var enten mer av det ene, det andre eller det tredje. Av de innbyggerne som oppfattet at de bare hadde en av rollene var det 17 % bare brukere, 8 % bare betalere og 5 % bare velgere. Partiene vil derfor ofte gjerne representere brukerne. Tradisjonelt har man snakket om politikerne som ombud for innbyggerne. Løsningen har lange tradisjoner og kan føres tilbake til romerriket. Ideen er ikke uten visse betenkeligheter. I moderne tjenesteproduksjon tenker man at brukerne kan representere seg selv gjennom klager og brukerundersøkelser, men dette legger press på den politiske rollen. Dersom man skal legge vekt på de funnene som ble gjort, er det neppe tvil om at kommunenes legitimitet blir borte dersom innbyggerne begynner å tvile på om kommunene ikke har evne eller nok vilje til å produsere tjenestene effektivt. Det vil si at tjenestene skal ha god kvalitet, tjenestene skal være tilgjengelige og de skal ikke koste for mye i form av skatter og avgifter. Dette er den største utfordringen kommunene står overfor. Man kan vanskelig tenke seg at kommunen vil kunne møte denne utfordringen uten å ta i bruk de mest moderne metodene for produksjon og styring av tjenestene. Man må R7046 7

8 benytte den ypperste ekspertisen og man må organisere seg slik at stordriftsfordeler kan oppnås der dette betyr noe, man må delegere myndighet, kommunene må være brukerorient, kundetilfredshet må følges nøye, forutsigbarhet i avgjørelsene bør være et kjennetegn og forsinkelser og kanselleringer i tjenesteproduksjonen må holdes på et lavt nivå. 1.2 Den regionale utviklingen er en utfordring og en mulighet Vi har sett på befolkningsutviklingen og forsøkt å vise i hvilken grad den er styrt av boligbyggingen eller arbeidsplassøkningen og sett at bildet er sammensatt. Utvikling av transporttilbudet har gjort arealene i kommunene mer tilgjengelig og dermed har en stor strøm av innflyttere med arbeid i Bergen flyttet over kommunegrensene. Denne utviklingen startet i Fjell og har etter hvert spredt seg til Sund og Øygarden. Etter at Askøy fikk fast forbindelse er det denne kommunen som har hatt den største veksten. Alt i alt har Bergen Vest vokst så raskt de siste 40 årene at dersom utviklingen fortsetter vil det bare gå 103 år med den samme veksten før Bergen Vest blir større enn Bergen kommune. Veksten har medført at innbyggerne gjennomsnittlig er blitt langt bedre utdannet og den har ført til at kommunen er blitt mer urbane. Det vil si at en langt større del av befolkningen bor i tettsted. Askøy er for så vidt mest urban. Vi har sett at det er de unge barnefamiliene med barn som flytter inn. Det medfører at kommunene har forholdsvis få innbyggere over 65 år. Eldrebølgen kommer først når det har gått 15 år, men da kommer den ganske voldsomt. Næringsutviklingen er en annen drivkraft for befolkningsutvikling. Kommunene har opplevd at deres beliggenhet har vært ideell for oljenæringen. Veksten er dermed blitt forsterket som følge av nye arbeidsplasser. Selv om det har vært en tendens til at etablerte voksne flytter ut av kommune etter at de er ferdig med omsorgen for egne barn, er det mange som blir boende. Tendensen til å flytte er faktisk blitt en god del mindre i løpet av de siste 10 årene. Boligbyggingen vil kunne påvirke tendensen fremover. Velstandsutviklingen innebærer at vi er blitt færre innbyggere pr. bolig og med ganske store endringer i alderssammensetningen bare som følge av at de som bor i kommunene blir eldre, vil denne tendensen bli ganske sterk i de fire kommunene. Hvert år påvirker alderssammensetningen. De første 20 årene vil kommunene få en bølge av unge eldre, fra Den vil bli fulgt av en bølge eldre over 80 år om år. Det er to litt ulike forhold som man bør legge vekt på i boligpolitikken og samfunnsutviklingen. Det betyr at kommunene knapt blir ferdig med skoleutbygging før det blir stor økning i etterspørselen etter omsorgstilbud. Først kommer imidlertid en lang periode da man får et stort antall ganske unge eldre som har kunnskaper, penger, tid og god helse. De trenger ikke sykehjemsplasser. Men unge eldre med god økonomi gir en stor mulighet for en aktiv og tilretteleggende kommune. Her ligger også en stor mulighet for aktiviteten i frivillige organisasjoner. Kommunen må samarbeide med disse gruppene, men det er mer uvisst hva betingelsene for et godt samarbeid skal være. Det er en utfordring å sørge for at kommunene blir et bra sted å bo for alle aldersgrupper. Kraene til et levende lokalmiljø med et bredt utvalg av tjenester og gode opplevelser vil etter alt å dømme forandre seg ganske mye i løpet av de kommende årene. Tallmaterialet røper ellers at det er en forholdsvis liten del av innbyggerne som bor urbant (eneboliger er den viktigste boformen), selv om ganske mange bor i tettsteder. Her kan det ligge til rette for endringer dersom det er politisk enighet om det. Her kan det være ulike oppfatninger mellom de som har en mer urban bakgrunn fra Bergen og andre bymessige steder og de som har bodd i kommunene hele livet. Kommunene kan 8

9 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid lett bli opptatt av de store tjenesteoppgavene. Man kan glemme at det er trivselen for de bemidlede voksne uten barn, de som kan velge bosted mer fritt, som vil bestemme om kommuneøkonomien blir god eller dårlig. Man skal derfor ikke undervurdere behovene for aldergruppene og dersom man skal tenke på økonomien i kommunene. Nøkkelen ligger i en god balanse. Vi har forsøkt å lage en 10 på topp liste over mulige endringer man må forholde seg til. 1. Større krav til kvaliteten ved nye boligområder og større krav til individuell utforming av egen bolig og ønsker om mer variasjon i boligtilbudet. 2. Større krav til tilgjengelighet til kommunale og regionale senter 3. Større krav til sentrumsfunksjoner som kan erstatte Bergen sentrum, særlig for unge pensjonister som ikke skal til byen lenger 4. Større krav til barnehager og deres fleksibilitet for foreldre og barn 5. Større krav til skolene fra foreldre som vil at deres barn skal like store muligheter til å lykkes som dem selv, både med hensyn til kunnskaper og utfoldelse innen tradisjonelle fag, kunst og idrett. Kvalitet blir et must og spesialisering innen ungdomsskolen kan bli et krav. 6. Større krav til aktiv fritid for barn og voksne, men evnen (og kanskje viljen) til å betale for aktiviteten vil øke betydelig (båthavner og golfbaner) 7. Større krav kulturtilbudet i kommunene særlig for oppegående frivillige eldre med spisskompetanse på flere områder 8. Større krav til sikkerhet for barn og voksne så vel som hus og ting (verdiene vokser) 9. Ønsker om mulighet for å delta i styringen av kommunene uten at det tar for mye tid 10. Generelt krav deltakelse, og forbrukermakt i kombinasjon med politisk styring av lokalsamfunnet (stemming med føttene hver dag supplerer valg hvert fjerde år) 1.3 Kommuneøkonomi Økonomigjennomgangen viser at kommunene med unntak for Øygarden, har begrensede inntekter pr. innbygger. Skatten pr. skatteyter er ok, men alderssammensetningen med mange barn innebærer at det er økonomiske begrensninger for kommunene. Vi har analysert utgiftene og det er faktisk muligheter for å bruke ressursene bedre. Det er dessuten store variasjoner i utgiftene pr. innbygger og pr. tjeneste. Analysen peker i retning av at kommunene kan lære mye av hverandre og de kan kanskje også dra fordel av at de sammen er så store at de kan ha en produktivitet som en stor kommune selv om de er små eller mellomstore. Dersom kommunene kan realisere noen stordriftsfordeler ved å samarbeide om driftsoppgaver vil det kunne frigjøre midler til å utvikle et bredere tjenestetilbud og muligheter for å utvikle områder og opplevelsestilbud som man ellers ikke kunne stable på bena. Vi har beregnet at det teoretiske innsparingspotensialet ved å sammenligne hver kommune med hverandre, Lindås, Bergen, Sandnes og gjennomsnittet i Hordaland. Resultatet er angitt i tabellen nedenfor. R7046 9

10 Tabell 1-1 Oversikt over teoretisk mulig innsparing ved å kopierer den rimeligste av kommune og Lindås, Bergen, Sandnes eller gjennomsnittet i Hordaland fordelt pr kommune i mill kr etter KOSTRA Tjeneste/kommune Øygarden Sund Fjell Askøy I alt Barnehageformål Undervisning inkl spes undervisning Gr skole for voksne 1) SFO Lokaler Kultur Kirke Pleie og omsorg Helse Sosial inkl kommunal syssels.tiltak Barnevern Administrasjon VAR Brann- og ulykkesvern Fysisk planlegging med mer Samferdsel Bolig Tilrettelegging/bistand, næringsliv I alt Andel 34 % 12 % 24 % 30 % 100 % Tabellen viser at kommunene alt i alt har et innsparingspotensial på kr 360 mill. kr. Vi har bistått kommuner som har klart å redusere utgiftene med opptil 30 % uten å samarbeide med andre kommuner. Det er dermed rimelig å tro at dersom de fire kommunene samarbeider, vil det være mulig for de fire kommunene å redusere utgiftene med opp mot 40 %. Det betyr at kommunene kunne redusere nettodriftsutgiftene med kr 144 mill. kr. Om man skulle sette seg et klart, tydelig og enda mer realistisk mål, kunne de fire kommunene vedta å redusere nettoutgiftene med kr 100 mill kr. alt i alt. Vi har fordelt innsparingene pr. kommune pro rata i forhold til den teoretisk mulige innsparingen på den nederste linjen i tabellen. Den viser at Øygarden måtte redusere utgiftene med kr 34 mill., Sund med kr 12 mill., Fjell med kr 24 mill. og Askøy med kr 30 mill. Tabellen angir også profilen for innsparingene som i særlig grad må komme innen undervisning, PLO og administrasjon. Det viser seg imidlertid at profilen er svært forskjellig fra kommune til kommune. Øygarden har mest å hente innen PLO, Sund og Fjell har mest å hente innen undervisning og Askøy har mest å vinne innen PLO. Dette bildet stemmer ganske godt med hva kommunen selv har kommet frem til gjennom egne utredninger. Denne rapporten er en skisse av hva som kan være aktuelle tiltak for å opptre mer rasjonelt ved bruken av ressurser der det ligger politisk til rette for det. Vi skal bruke litt oppmerksomhet på de store tjenesteområdene i kommunene, men har først og fremst vært opptatt av å tenke litt prinsipielt om samarbeidsløsninger i forhold til oppgavenes karakter. 10

11 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid 1.4 Kommunaløkonomiske virkninger av kommunesammenslåing De økonomiske virkningene av kommunesammenslutning kan beregnes etter som det finnes system for utjevning av inntekter og utgifter. Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Systemet for inntektsutjevning har vært fast siden 2005 da det ble innført symmetrisk utjevning, men utjevningen har økt fra 47 % i starten til 60 % i Skatt på inntekt og formue samt naturressursskatt pr. innbygger jevnes ut. Da det bare er Sund og Fjell som har skatt pr. innbygger som er over 90 % av landsgjennomsnitt. De andre kommunene har nå fordel av å få inntektene oppjustert gjennom ekstra inntektsutjevning. Utgiftsutjevning blir brukt for å tilpasse inntektene til tjenestebehovet ut fra objektive kriterier. Ulikheter i behov gir fullt utslag i utgiftsutjevningen også for den delen som finansieres av skatter. En liten analyse viser at foreløpig vil de fire kommunene samlet komme dårlig av en kommunesammenslutning rent økonomisk. Det årlige tapet blir 5,8 mill. kr hvert år de første ti årene og 37,8 mill. kr. hvert år etter de første ti årene. Det er derfor også økonomiske grunner til å finne fram til gode samarbeidsløsninger som kan gi gode tjenester og sikre bredt og spennende tjenestetilbud ikke bare til unge og eldre som kommunen er forpliktet til å serve, men hele befolkningen som bor i området. Merkostnadene ved å være fire kommuner burde være mindre enn kr 37,8 mill kr pr. år. 1.5 Hva kommunalt samarbeid kan være Alle kommuner samarbeider om ulike spørsmål. Samarbeidet om tekniske løsninger har vært vanlig i lang tid og mange kommuner eier selskaper sammen. Andre kommuner deltar i ordninger der de kjøper tjenester fra hverandre og en del har inngått vertskommunesamarbeid. Spørsmålet er om det er mulig å vinne kvalitative og økonomiske gevinster ved å gjøre flere oppgaver sammen Mål for kommunalt samarbeid Man kan tenke seg fem mål for tjenestesamarbeid: Riktig fordeling mellom tjenesteområder God fordeling av tjenester mellom ulike brukergrupper Nå de planlagte målene i tjenestene Utnytte kapasiteten som er tilrettelagt best mulig Tjenestene gis med lave kostnader og god kvalitet Samtidig er det et mål å ta vare på kommunenes særpreg og egne vurderinger. Hver gang det etableres interkommunale virksomheter eller tiltak på tvers av kommunene kan man håpe på forbedringer og frykte ulemper. Ulempene kan være at det oppstår kommuner i kommunene som er seg selv nok, der egne premisser og kriterier overskygger de felles prioriteringene. Det er ikke vanskelig å være enig om at slike løsninger må man unngå. Egne selskaper for spesielle oppgaver blir dermed ikke første valg med mindre man er sikker på at det er beste løsning. Vi tror at det ikke er nok å trekke fram enkelte gode erfaringer og bygge videre på disse. Vi tror at samarbeidet må tilpasses oppgavene. Det er derfor viktig å sortere de R

12 kommunale oppgavene. Denne sorteringen kan gjøres etter formål slik vi vanligvis tenker om de kommunale tjenestene. Vi vil her tenke annerledes sortere tjenestene etter deres form og karakter Tjenestenes karakter For å kunne ha en god forståelse av hva det kommunale samarbeid kan gå ut på, kan det vær lurt å se på tjenestene ut fra en systemmessig tenkning i stedet for definerte tjenesteområder. Det er en viss risiko knyttet til et slikt forsøk etter som det er litt usikkert om det er slik at en tjeneste bare passer i en kategori. Vi har forsøkt oss med følgende inndeling. Poenget er at inndelingen kan gi føringer for hvordan vi kan tenke om samarbeid. 1. Stedbundne tjenester 2. Ikke stedbundne tjenester 3. Spesialiserte tjenester 4. Systemtjenester/forvaltningsoppgaver 5. Beredskap med vaktordning 6. Støttefunksjoner 7. Strategisk politisk og administrativ styring og ledelse Stedbundne tjenester er; sykehjem skoler, barnehager, PU boliger, boliger med omsorg, bibliotek, musikkskole og helsestasjoner. Her har vi sortert litt etter fallende stedbundethet. Ikke stedbundne tjenester er; hjemmetjeneste etter plan, feiing, oppmåling. Her har vi sortert litt etter frekvens i oppmøte. Spesialiserte tjenester er; barnevern, legevakt, byggesak, reguleringsplanbehandling, sosial hjelp, faglig ledelse. Systemtjenester/forvaltningsoppgaver er; VA(R), eiendomsdrift, vei. Beredskap med vaktordning omfatter; brann, hjemmetjeneste etter akutt behov, barnevernsvakt, bygningsdrift ved uhell og innbrudd, legevaktutrykning. Støttefunksjoner omfatter; regnskap, lønn, post, arkiv, IKT, telefontjeneste, revisjon. Strategisk politisk og administrativ styring og informasjon er det som gjenstår av kommunenes virksomhet Hvordan kan man samarbeide Nedfor er en list over løsninger som kan tenkes. Vi har forsøkt å sortere tiltakene etter dybden, omfanget og forpliktelsen av samarbeidet. Lære av hverandre Felles utviklingsarbeid, Kjøp og salg av tjenester på kommunegrensene, for å få bedre og billigere tjenester og for å sikre større kapasitet eller kvalitet Kjøp og salg av tjenester for å utnytte kapasiteten bedre generelt og særlig ved større nyanlegg Faglig administrativt samarbeid Felles systemer Felles vaktordninger 12

13 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Felles alarmsentral Felles støttefunksjoner (shared services) Felles (mer profesjonell) ledelse for mindre tjenesteområder Felles virksomheter (fast organisert samarbeid som virksomhet) Felles selskaper, juridiske personer Vi ser at samarbeid kan ta ulike former alt fra å lære av hverandre til å organisere felles selskaper for å løse visse oppgaver. Hva som er den beste løsningen er avhengig av situasjonen. Vi har sett på mulige løsninger for ulike typer tjenester. Tabell 1-2 Oversikt over tjenestetyper og mulige egnede samarbeidsløsninger Samarbeidsløsninger Stedbundne tjenester Ikke stedb. tj. Spes. Tjen. System og forvalting Bered med vakt Strøttefunksjon er Lære av hverandre Felles utviklingsarbeid Salg av tjenester på grensene, bedre og billigere Hele tjenester Salg av tjenester for å nytte kap bedre, særlig ved nyanlegg Felles systemer Og funksjoner Felles vaktordninger Felles virksomheter Felles selskaper alarmsentra l Felles ledelse for mindre tj. Av tabellen ser vi at det er mange muligheter for å opptre som en større kommune der dette er hensiktsmessig. En del av samarbeidsløsningene er av rent faglig eller administrativ karakter og kan settes i gang uten større politisk engasjement i styringen. Samarbeidet skal ikke være veldig omfattende før det vil være klokt at det foreligger et politisk vedtak om å samarbeide Samarbeid om undervisning 17 av skolene har mindre enn 14 elever pr. trinn. Det er halvparten av det tradisjonelle delingstallet. Da kan man forstå at undervisningen kan bli dyr selv om den kan være god. 7 skoler har 10 eller mindre enn 10 elever pr. trinn og 5 skoler har 6 eller mindre enn mindre enn 6 elever pr. trinn. Da blir det glissent mellom pultrekkene. En analyse av ressursbruken tyder på at hver elev kan trenge 2-3 ganger så mange lærerressurser på de små som på de store skolene for at kommunene skal oppfylle skolelovens krav til undervisningen. Det rare er at elevene ikke lærer mer eller har det bedre på skolen. Savnet av skolekamerater som passer kan være et undervurdert forhold. Analysen viser at ved å samordne undervisningen på felles skoler ved kommunegrensene mellom Fjell og de to nabokommunene kan alle de tre kommunene sannsynligvis gi et bedre og rimeligere skoletilbud. På den måten vil alle de tre kommunen få en bedre og rimeligere skolestruktur. R

14 1.5.5 Samarbeid om barnehager Når det gjelder barnehager finner vi at det er store forskjeller i antall barn pr. barnehage og det er forskjeller men ikke så store forskjeller når det gjelder antall enhetsbarn pr. voksen. Det kan tyde på at det ikke er så store fordeler ved å samarbeide på tvers av kommunegrensene når det gjelder barnehager. Det kan imidlertid se ut til at noen av barnehagene vil bli nedlagt dersom skolene slås sammen Sykehjem og boliger med omsorg Samarbeid om sykehjem og boliger vil slik vi ser det kunne være av en annen karakter. Når fire kommuner skal bygge sykehjem/omsorgsboliger vil det være en stor fordel om de kan samordne utbyggingen slik at hver kommune hele tiden har om lag riktig antall plasser. Verken kommune eller innbyggerne har fordel av det er for mange eller for få plasser. Ved samarbeid på tvers av kommunegrensene kan man tilpasse utbyggingen til det samlede behovet langt enklere. Når en kommune bygger nye plasser kan de andre kommunene benytte en del av plassene til de selv har behov for det meste av et nytt sykehjem. Slik kan det bli bedre balanse mellom tilbud og behov i alle kommunene og alle kan spare betydelig ressurser. Fire kommuner som samarbeider kan også bygge opp et tilbud i fellesskap som de hver for seg ikke har pasientunderlag til å bygge i det hele tatt. Det betyr at man kan bygge spesialiserte tilbud som ellers måtte finnes i Bergen eller i andre deler av fylket. Dette spørsmålet er kommet opp i forbindelse med at staten har lansert sin samhandlingsreform der det er ventet at en del enklere medisinsk behandling som nå gis på sykehusene, skal flyttes til kommunene. Her er det fremdeles en del uavklarte spørsmål om finansierningen, men flere kommuner sammen kan åpenbart lettere ta på seg oppgavene enn en kommune alene Spesialiserte tjenester Spesialiserte tilbud har litt ulik karakter. Blant de spesialiserte tilbudene er det legetjenesten og barnevernet som kan egne seg svært bra for samarbeid. PPT er også en mulig samarbeidsoppgave. Vi forestiller oss at små og mellomstore kommuner kan samarbeide om oppmåling og byggesaksbehandling. Barnevern Når det gjelder barnevern har vi foreløpig gjennomført et forprosjekt for barnevernet i de fire kommunene. Det er ikke konkludert. Det foreligger en ideskisse med momenter til rådmennene. I et primærforebyggende perspektiv legger kommunene vekt på grunnforståelsen i modellkommuneforsøket og velger ut prosjekt for hver kommune I et sekundærforebyggende perspektiv arbeider kommunene med å få lokalsamfunnet til å bry seg på en respektfull og omsorgsfull måte slik at en setter hverandre i stand til å mestre eget liv og gjøre positive valg. Etablere et lærings- og mestringssenter/nettverk som arbeider i forhold til barn, unge og foreldre på tvers av kommunene Etablere innsatsteam som arbeider direkte inn i hjemmet, tverrfaglig, med en helhetlig og spesialisert metodikk og hvor en kombinerer ressurser fra BUF-etat, spesialisthelsetjenesten og kommunene som kan agere raskt. Etablere en felles faglig forståelse av begrepene rett hjelp til rett tid. Når skal en gi de ulike tiltakene/benytte de ulike metodikkene? Utrede muligheten for etablering av et samarbeid mellom psykisk helsevern, BUFetat, og regionale/kommunale tjenestetilbud. Eksempelvis å utvikle institusjons- 14

15 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid tilbud, observasjonssenger i tilknytning til ny DPS hvor en raskt kan avklare problemstillingene i en familie. Utrede muligheten for endringer i fosterhjemsarbeidet Institusjonsomsorgen skal være et minimum og være spisset Byggesaksbehandling Når det gjelder byggesaksbehandling er det tenkt som et av de andre samarbeidsområdene. Her er det ikke utviklet noen ideskisse Administrative støttefunksjoner Flere av kommune har relativt store utgifter til administrasjon. Det er klart at det er mulig å redusere utgiftene en del dersom man samordner funksjoner som regnskap, innkjøp, IKT og arkivtjeneste. Noen kommuner har også satt bort telefontjenesten Systemløsninger for vei og VAR Drifting av større tekniske systemer krever etter hvert ekspertise som de færreste kommuner kan ha. Felles vann vei og avløp kunne derfor være en interessant ide. Veier og gangveier er som regel en del av VA traseene. Styring av driften og kostnadsdeling er alltid en utfordring. Etter som vei er en kommunal oppgave uten avgifter og VA skal finansieres etter selvkost, kan det være tvil om felles ledelse er optimalt. Selv om det etableres felles VA selskap kan innbyggerne i hver kommune likevel belastes med utgifter i samsvar med de faktiske kostnadene i kommunen. Etter som det er slik at noen av kommunene allerede har organisert tjenesten som egne selskaper, vil det være litt komplisert å finne egnede praktiske og økonomiske overgangsordninger. Spørsmålet kan imidlertid utredes. Løsningene er i prinsippet utgiftsnøytrale for kommunene. Når det gjelder renovasjon står kommunene mer fritt. Bergen vil være den store regionale aktøren og alle løsninger må vurderes i forhold til levering av søppel til Bergen Brannvesen Man skulle tro at brannvesen var en tjeneste som ligger til rette for interkommunalt samarbeid. Beredskapsutgiftene skulle kunne reduseres ved samarbeid i større systemer. Sotra brannvesen som eies av Fjell og Sund deltar i utredning av en sammenslutning med Bergen brannvesen. Utfordringen ligger i å finne kostnadsnivå(er) tilpasset situasjonene i alle kommunene som deltar Eiendomsdriften Selv så store kommuner som Fjell og Askøy vil ikke ha kontinuitet i alle bygeprosjekter til enhver tid. Drifting og overvåking av bygninger er etter hvert blitt mer og mer spesialisert. Energiøkonomisering kan gi store besparelser og det er krevende å styre og vedlikeholde systemene. Ulike krav om kvalitetssikring og kontrollering av systemene med tilhørende rapportering kan bety at felles eiendomsdrift kan være en interessant løsning. Vanskene med å finne gode styringssystemer for eiendomsdriften innen egen kommune der det er harmoni mellom brukerne (her tjenesteprodusentene) og driverne tilsier at denne funksjonen ikke er den første som prøves trukket inn i samarbeidet. Innføring av en bestiller-utfører-modell såkalt BUM, vil kunne være en forutsetning for å lykkes. Løsningen må eventuelt ha innbebygget løsninger som sikrer at kapitalen ivaretas og driften optimaliseres. En bedring på de nevnte områdene må til om løsningen skal ha en hensikt. Det betyr igjen at den formen en gir til modellen, i tillegg R

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Sola kommune Opinion AS Januar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Sola, Sandnes og Stavanger Kontaktperson

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER Intensjonsavtalen er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg (5K) høsten 2015. Dokumentet er en utredning som danner grunnlag for kommunenes retningsvalg for mulig sammenslåing

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Presentasjon - Gruppearbeid

Presentasjon - Gruppearbeid Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer Intensjonsavtale Struktur og hovedtemaer Avtalen og rapporten Avtale Rapport Fakta Muligheter Utfordringer Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Utredningsutvalget for Fredrikstad, Hvaler og Råde Prosess

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune

Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal!

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal! EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Vi fornyer Gjesdal! Program 2015 2019 Hvorfor skal du stemme på Fremskrittspartiet har troen på enkelt menneske og dens tenking uavhengig av stat og kommune. Vår oppgave

Detaljer

Et regionalt fokus på felles utfordringer?

Et regionalt fokus på felles utfordringer? Et regionalt fokus på felles utfordringer? Evaluering av Lindesnesrådet Presentasjon for Lindesnesrådet Mandal, September 2013 Mikaela Vasstrøm Mikaela.vasstrom@agderforskning.no Bakgrunn Oppdrag fra Lindesnesrådet

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Svelvik en attraktiv perle

Svelvik en attraktiv perle Temamøter Det ble arrangert fire temamøter i kommuneplanens høringsperiode; 1. Svelvik en attraktiv perle 2. God oppvekst i Svelvik 3. God alderdom i Svelvik 4. Vekst og gode bomiljøer Hovedmålet med temamøtene

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Kommunereformen i Aremark Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Bakgrunn Regjeringsplattformen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Kommuneproposisjonen

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer