Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid"

Transkript

1 Fjell, Askøy, Sund og Øygarden (Bergen Vest regionen) Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid En prinsipiell gjennomgang av muligheter og begrensninger RAPPORT 12. februar 2011

2 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Ansvarlig konsulent: Kaare Granheim Kvalitetssikret av: Odd Helgesen Dato:

3 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Innhold 1 SAMMENDRAG KOMMUNESEKTOREN UTFORDRING Innbyggerundersøkelse om holdningen til kommunene DEN REGIONALE UTVIKLINGEN ER EN UTFORDRING OG EN MULIGHET KOMMUNEØKONOMI KOMMUNALØKONOMISKE VIRKNINGER AV KOMMUNESAMMENSLÅING HVA KOMMUNALT SAMARBEID KAN VÆRE Mål for kommunalt samarbeid Tjenestenes karakter Hvordan kan man samarbeide Samarbeid om undervisning Samarbeid om barnehager Sykehjem og boliger med omsorg Spesialiserte tjenester Administrative støttefunksjoner Systemløsninger Eiendomsdriften NYE TILBUD TIL INNBYGGERNE I DE FIRE KOMMUNENE 16 2 INNLEDNING 17 3 KOMMUNESEKTOREN UTFORDRING MER GENERELT 18 4 UTFORDRINGER FOR DE FIRE KOMMUNENE SPESIELT REGIONAL UTVIKLING SIDEN Befolkningsveksten gir ung befolkning Arbeidspendling har vært en mulig drivkraft og konsekvens, men mange nye arbeidsplasser Boligdrevet vekst setter spor i omgivelsene Store endringer i utdanningsnivå Skatteinntektene pr innbygger er ikke så store som mange tror DEMOGRAFIENDRINGER BOLIGTILBUDET FOR DE NESTE 20 ÅRENE NÆRINGSUTVIKLINGEN FREMOVER KULTUR OG UTDANNING I ENDRING? HVILKE KONSEKVENSER VIL DEN UTVIKLINGEN MAN ER INNE I HA FOR KOMMUNENE? 25 5 HVOR MYE KAN KOMMUNENE REDUSERE SINE DRIFTSUTGIFTER DERSOM DE SAMARBEIDER 27 6 ØKONOMISKE VIRKNINGER AV EN MULIG KOMMUNESAMMENSLUTNING Prinsipper for inntektsutjevning Prinsipper for utgiftsutjevning Inntektsmessig konsekvens av sammenslåing HVOR MYE BETYR DE BEREGNEDE TAPENE 32 7 HVA KAN KOMMUNALT SAMARBEID VÆRE? TJENESTENES KARAKTER HVORDAN KAN MAN SAMARBEIDE 34 8 SAMARBEID I GRUNNSKOLEN? MULIG FORSLAG TIL ENDRINGER I SKOLESTRUKTUREN SAMARBEID OM SKOLEUTVIKLING 40 R7046 3

4 9 BARNEHAGER SAMARBEID OM UTVIKLINGSARBEID SAMARBEID OM ANDRE STEDBUNDNE TILBUD MULIGE SAMARBEIDSLØSNINGER FOR INSTITUSJONSUTVIKLING OG ANDRE STEDLIGE TJENESTER Sykehjem og boliger med omsorg Sykehjem Boliger med omsorg og hjemmetjenester for øvrig BRANNVESEN VAR TJENESTENE EIENDOMSDRIFTEN SPESIALISERT TILBUD BARNEVERN Momenter til rådmannsgruppen Foreløpige tiltak foreslått av prosjektgruppen BYGGESAKSBEHANDLING 54 4

5 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra regionrådet for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Den omtaler mulige samarbeidsområder og drøfter prinsipielt hvordan kommunene kan benytte fristilte ressurser for å utvikle de fire kommunene med boliger, urbane næringsområder og fritidstilbud tilpasset moderne mennesker med andre krav til mange av de lokale tilbudene enn det man har vært vant med. Rapporten angir også hvor store midler, samarbeidsløsningene bør kunne medføre. Man har beregnet en komplett fordeling av innsparingene på kommune og tjeneste, men dette må først og fremst oppfattes som en begrunnet illustrasjon. Ideen er at dersom de fire kommunene samarbeider tettere vil tilbudene som allerede finnes kunne bli bedre og de vil kunne bli rimeligere. Man vil være sikre på at tilbudene har en jevnt god kvalitet og det er mulig å realisere prosjekter som bare kommuner med mer enn innbyggere ellers kan tenke på. Dersom samarbeidet lykkes slik at de som har økonomisk frihet til å velge hvor de vil bo i enda større grad enn nå blir boende i kommunene, vil skatteinntektene gjøre det mulig å tilby enda bedre og mer moderne lokale løsninger, fritids- og kulturtilbud som bare innbyggerne i større byer kan ta for gitt. Arbeidet er utført av Finn Arthur Forstrøm og Kaare Granheim med sistnevnte som prosjektleder. Odd Helgesen har kvalitetssikret rapporten. Det er laget en rapport om kommunenes driftsøkonomi og en rapport om den regionale utviklingen med fremskrivninger for kommende 20 år. Konsulenten har lagt fram fakta og beregninger så vel som konsulentens forståelse av utfordringer og muligheter for de fire kommunens rådmenn og ordførere på et møte høsten Rapporten slik den foreligger, står for konsulentens regning. Vi takker for et uvanlig krevende og interessant oppdrag. Høvik, Agenda Kaupang R7046 5

6 6

7 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid 1 Sammendrag 1.1 Kommunesektorens utfordring Kommunene har fått store oppgaver de siste 10-årene og forvalter en stor del av de offentlige utgiftene, produserer tjenester med svært arbeidsintensiv virksomhet. Når alle ønsker å få flere tjeneste vil det kunne legge press på kommuneøkonomien. Staten har lovet at kommunene skal gjøre både det ene og det andre. Barnehagereformen er administrert av kommunene og nå har kommunene fullt ansvar for alle barnehageutgiftene. SFO er en tjeneste man knapt hadde hørt om for 15 år siden. Nå innføres hjelp til lekselesing. Omsorgen for eldre driftes av kommunene og nye krav knyttet til samhandlingsreformen øker presset på kommunene. Økt oppmerksomhet om resultater og kvalitet stiller kommunene overfor nye utfordringer når det gjelder tjenestenes innhold og kvalitet. Flytting av myndighet til brukerne i form av brukervalg, rettigheter, og kompensasjoner for langsom saksbehandling etc. øker trykket. Vi er blitt rikere og mer krevende. Staten følger opp med detaljerte krav til tjenesteinnhold og krav til sikkerhet. Kommunene skal både forvalte lover og regler og dessuten vise at de er effektive tjenesteprodusenter. Man har en sterk fornemmelse av at oppgavene vokser og det blir vanskeligere å oppfylle alle kravene som stilles. Dette gjør også arbeidet i kommunene mer meningsfylt. Det er faktisk der det foregår Innbyggerundersøkelse om holdningen til kommunene Kommunene styres av folkevalgte. De vil alltid måtte tolke og drøfte opinionens oppfatninger og bygge på det de hører og ser for å gjøre seg opp meninger om hva de skal prioritere og hvilke virkemidler de skal bruke i styringen av lokalforvaltningen. Vi får dermed en politikk det er flertall for. Fra tid til annen gjøres det også noen interessante større innbyggerundersøkelser som kan kaste lys over oppgavene. En stor undersøkelse om innbyggerens oppfatning av kommunene utført av NIBR i forbindelse med formannskapslovens jubileum i 1987, viste at innbyggerne mente at effektiv tjenesteyting var aller viktigst. Man ønsker å få mest mulig igjen for skatter og avgifter. Demokratisk styring ble oppfattet som viktig og det burde være kort vei mellom folkevalgte og innbyggere, men det var litt under 50 % som mente dette. Bare 24 % mente at de lokale vurderingene var viktigere enn de nasjonale. Innbyggerne ble også spurt om hvordan de selv definerte sitt forhold til kommunen. Bare 12 % av innbyggerne oppfattet at de var like mye borgere (velgere) som brukere og betalere av kommunenes tjenester. De øvrige var enten mer av det ene, det andre eller det tredje. Av de innbyggerne som oppfattet at de bare hadde en av rollene var det 17 % bare brukere, 8 % bare betalere og 5 % bare velgere. Partiene vil derfor ofte gjerne representere brukerne. Tradisjonelt har man snakket om politikerne som ombud for innbyggerne. Løsningen har lange tradisjoner og kan føres tilbake til romerriket. Ideen er ikke uten visse betenkeligheter. I moderne tjenesteproduksjon tenker man at brukerne kan representere seg selv gjennom klager og brukerundersøkelser, men dette legger press på den politiske rollen. Dersom man skal legge vekt på de funnene som ble gjort, er det neppe tvil om at kommunenes legitimitet blir borte dersom innbyggerne begynner å tvile på om kommunene ikke har evne eller nok vilje til å produsere tjenestene effektivt. Det vil si at tjenestene skal ha god kvalitet, tjenestene skal være tilgjengelige og de skal ikke koste for mye i form av skatter og avgifter. Dette er den største utfordringen kommunene står overfor. Man kan vanskelig tenke seg at kommunen vil kunne møte denne utfordringen uten å ta i bruk de mest moderne metodene for produksjon og styring av tjenestene. Man må R7046 7

8 benytte den ypperste ekspertisen og man må organisere seg slik at stordriftsfordeler kan oppnås der dette betyr noe, man må delegere myndighet, kommunene må være brukerorient, kundetilfredshet må følges nøye, forutsigbarhet i avgjørelsene bør være et kjennetegn og forsinkelser og kanselleringer i tjenesteproduksjonen må holdes på et lavt nivå. 1.2 Den regionale utviklingen er en utfordring og en mulighet Vi har sett på befolkningsutviklingen og forsøkt å vise i hvilken grad den er styrt av boligbyggingen eller arbeidsplassøkningen og sett at bildet er sammensatt. Utvikling av transporttilbudet har gjort arealene i kommunene mer tilgjengelig og dermed har en stor strøm av innflyttere med arbeid i Bergen flyttet over kommunegrensene. Denne utviklingen startet i Fjell og har etter hvert spredt seg til Sund og Øygarden. Etter at Askøy fikk fast forbindelse er det denne kommunen som har hatt den største veksten. Alt i alt har Bergen Vest vokst så raskt de siste 40 årene at dersom utviklingen fortsetter vil det bare gå 103 år med den samme veksten før Bergen Vest blir større enn Bergen kommune. Veksten har medført at innbyggerne gjennomsnittlig er blitt langt bedre utdannet og den har ført til at kommunen er blitt mer urbane. Det vil si at en langt større del av befolkningen bor i tettsted. Askøy er for så vidt mest urban. Vi har sett at det er de unge barnefamiliene med barn som flytter inn. Det medfører at kommunene har forholdsvis få innbyggere over 65 år. Eldrebølgen kommer først når det har gått 15 år, men da kommer den ganske voldsomt. Næringsutviklingen er en annen drivkraft for befolkningsutvikling. Kommunene har opplevd at deres beliggenhet har vært ideell for oljenæringen. Veksten er dermed blitt forsterket som følge av nye arbeidsplasser. Selv om det har vært en tendens til at etablerte voksne flytter ut av kommune etter at de er ferdig med omsorgen for egne barn, er det mange som blir boende. Tendensen til å flytte er faktisk blitt en god del mindre i løpet av de siste 10 årene. Boligbyggingen vil kunne påvirke tendensen fremover. Velstandsutviklingen innebærer at vi er blitt færre innbyggere pr. bolig og med ganske store endringer i alderssammensetningen bare som følge av at de som bor i kommunene blir eldre, vil denne tendensen bli ganske sterk i de fire kommunene. Hvert år påvirker alderssammensetningen. De første 20 årene vil kommunene få en bølge av unge eldre, fra Den vil bli fulgt av en bølge eldre over 80 år om år. Det er to litt ulike forhold som man bør legge vekt på i boligpolitikken og samfunnsutviklingen. Det betyr at kommunene knapt blir ferdig med skoleutbygging før det blir stor økning i etterspørselen etter omsorgstilbud. Først kommer imidlertid en lang periode da man får et stort antall ganske unge eldre som har kunnskaper, penger, tid og god helse. De trenger ikke sykehjemsplasser. Men unge eldre med god økonomi gir en stor mulighet for en aktiv og tilretteleggende kommune. Her ligger også en stor mulighet for aktiviteten i frivillige organisasjoner. Kommunen må samarbeide med disse gruppene, men det er mer uvisst hva betingelsene for et godt samarbeid skal være. Det er en utfordring å sørge for at kommunene blir et bra sted å bo for alle aldersgrupper. Kraene til et levende lokalmiljø med et bredt utvalg av tjenester og gode opplevelser vil etter alt å dømme forandre seg ganske mye i løpet av de kommende årene. Tallmaterialet røper ellers at det er en forholdsvis liten del av innbyggerne som bor urbant (eneboliger er den viktigste boformen), selv om ganske mange bor i tettsteder. Her kan det ligge til rette for endringer dersom det er politisk enighet om det. Her kan det være ulike oppfatninger mellom de som har en mer urban bakgrunn fra Bergen og andre bymessige steder og de som har bodd i kommunene hele livet. Kommunene kan 8

9 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid lett bli opptatt av de store tjenesteoppgavene. Man kan glemme at det er trivselen for de bemidlede voksne uten barn, de som kan velge bosted mer fritt, som vil bestemme om kommuneøkonomien blir god eller dårlig. Man skal derfor ikke undervurdere behovene for aldergruppene og dersom man skal tenke på økonomien i kommunene. Nøkkelen ligger i en god balanse. Vi har forsøkt å lage en 10 på topp liste over mulige endringer man må forholde seg til. 1. Større krav til kvaliteten ved nye boligområder og større krav til individuell utforming av egen bolig og ønsker om mer variasjon i boligtilbudet. 2. Større krav til tilgjengelighet til kommunale og regionale senter 3. Større krav til sentrumsfunksjoner som kan erstatte Bergen sentrum, særlig for unge pensjonister som ikke skal til byen lenger 4. Større krav til barnehager og deres fleksibilitet for foreldre og barn 5. Større krav til skolene fra foreldre som vil at deres barn skal like store muligheter til å lykkes som dem selv, både med hensyn til kunnskaper og utfoldelse innen tradisjonelle fag, kunst og idrett. Kvalitet blir et must og spesialisering innen ungdomsskolen kan bli et krav. 6. Større krav til aktiv fritid for barn og voksne, men evnen (og kanskje viljen) til å betale for aktiviteten vil øke betydelig (båthavner og golfbaner) 7. Større krav kulturtilbudet i kommunene særlig for oppegående frivillige eldre med spisskompetanse på flere områder 8. Større krav til sikkerhet for barn og voksne så vel som hus og ting (verdiene vokser) 9. Ønsker om mulighet for å delta i styringen av kommunene uten at det tar for mye tid 10. Generelt krav deltakelse, og forbrukermakt i kombinasjon med politisk styring av lokalsamfunnet (stemming med føttene hver dag supplerer valg hvert fjerde år) 1.3 Kommuneøkonomi Økonomigjennomgangen viser at kommunene med unntak for Øygarden, har begrensede inntekter pr. innbygger. Skatten pr. skatteyter er ok, men alderssammensetningen med mange barn innebærer at det er økonomiske begrensninger for kommunene. Vi har analysert utgiftene og det er faktisk muligheter for å bruke ressursene bedre. Det er dessuten store variasjoner i utgiftene pr. innbygger og pr. tjeneste. Analysen peker i retning av at kommunene kan lære mye av hverandre og de kan kanskje også dra fordel av at de sammen er så store at de kan ha en produktivitet som en stor kommune selv om de er små eller mellomstore. Dersom kommunene kan realisere noen stordriftsfordeler ved å samarbeide om driftsoppgaver vil det kunne frigjøre midler til å utvikle et bredere tjenestetilbud og muligheter for å utvikle områder og opplevelsestilbud som man ellers ikke kunne stable på bena. Vi har beregnet at det teoretiske innsparingspotensialet ved å sammenligne hver kommune med hverandre, Lindås, Bergen, Sandnes og gjennomsnittet i Hordaland. Resultatet er angitt i tabellen nedenfor. R7046 9

10 Tabell 1-1 Oversikt over teoretisk mulig innsparing ved å kopierer den rimeligste av kommune og Lindås, Bergen, Sandnes eller gjennomsnittet i Hordaland fordelt pr kommune i mill kr etter KOSTRA Tjeneste/kommune Øygarden Sund Fjell Askøy I alt Barnehageformål Undervisning inkl spes undervisning Gr skole for voksne 1) SFO Lokaler Kultur Kirke Pleie og omsorg Helse Sosial inkl kommunal syssels.tiltak Barnevern Administrasjon VAR Brann- og ulykkesvern Fysisk planlegging med mer Samferdsel Bolig Tilrettelegging/bistand, næringsliv I alt Andel 34 % 12 % 24 % 30 % 100 % Tabellen viser at kommunene alt i alt har et innsparingspotensial på kr 360 mill. kr. Vi har bistått kommuner som har klart å redusere utgiftene med opptil 30 % uten å samarbeide med andre kommuner. Det er dermed rimelig å tro at dersom de fire kommunene samarbeider, vil det være mulig for de fire kommunene å redusere utgiftene med opp mot 40 %. Det betyr at kommunene kunne redusere nettodriftsutgiftene med kr 144 mill. kr. Om man skulle sette seg et klart, tydelig og enda mer realistisk mål, kunne de fire kommunene vedta å redusere nettoutgiftene med kr 100 mill kr. alt i alt. Vi har fordelt innsparingene pr. kommune pro rata i forhold til den teoretisk mulige innsparingen på den nederste linjen i tabellen. Den viser at Øygarden måtte redusere utgiftene med kr 34 mill., Sund med kr 12 mill., Fjell med kr 24 mill. og Askøy med kr 30 mill. Tabellen angir også profilen for innsparingene som i særlig grad må komme innen undervisning, PLO og administrasjon. Det viser seg imidlertid at profilen er svært forskjellig fra kommune til kommune. Øygarden har mest å hente innen PLO, Sund og Fjell har mest å hente innen undervisning og Askøy har mest å vinne innen PLO. Dette bildet stemmer ganske godt med hva kommunen selv har kommet frem til gjennom egne utredninger. Denne rapporten er en skisse av hva som kan være aktuelle tiltak for å opptre mer rasjonelt ved bruken av ressurser der det ligger politisk til rette for det. Vi skal bruke litt oppmerksomhet på de store tjenesteområdene i kommunene, men har først og fremst vært opptatt av å tenke litt prinsipielt om samarbeidsløsninger i forhold til oppgavenes karakter. 10

11 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid 1.4 Kommunaløkonomiske virkninger av kommunesammenslåing De økonomiske virkningene av kommunesammenslutning kan beregnes etter som det finnes system for utjevning av inntekter og utgifter. Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Systemet for inntektsutjevning har vært fast siden 2005 da det ble innført symmetrisk utjevning, men utjevningen har økt fra 47 % i starten til 60 % i Skatt på inntekt og formue samt naturressursskatt pr. innbygger jevnes ut. Da det bare er Sund og Fjell som har skatt pr. innbygger som er over 90 % av landsgjennomsnitt. De andre kommunene har nå fordel av å få inntektene oppjustert gjennom ekstra inntektsutjevning. Utgiftsutjevning blir brukt for å tilpasse inntektene til tjenestebehovet ut fra objektive kriterier. Ulikheter i behov gir fullt utslag i utgiftsutjevningen også for den delen som finansieres av skatter. En liten analyse viser at foreløpig vil de fire kommunene samlet komme dårlig av en kommunesammenslutning rent økonomisk. Det årlige tapet blir 5,8 mill. kr hvert år de første ti årene og 37,8 mill. kr. hvert år etter de første ti årene. Det er derfor også økonomiske grunner til å finne fram til gode samarbeidsløsninger som kan gi gode tjenester og sikre bredt og spennende tjenestetilbud ikke bare til unge og eldre som kommunen er forpliktet til å serve, men hele befolkningen som bor i området. Merkostnadene ved å være fire kommuner burde være mindre enn kr 37,8 mill kr pr. år. 1.5 Hva kommunalt samarbeid kan være Alle kommuner samarbeider om ulike spørsmål. Samarbeidet om tekniske løsninger har vært vanlig i lang tid og mange kommuner eier selskaper sammen. Andre kommuner deltar i ordninger der de kjøper tjenester fra hverandre og en del har inngått vertskommunesamarbeid. Spørsmålet er om det er mulig å vinne kvalitative og økonomiske gevinster ved å gjøre flere oppgaver sammen Mål for kommunalt samarbeid Man kan tenke seg fem mål for tjenestesamarbeid: Riktig fordeling mellom tjenesteområder God fordeling av tjenester mellom ulike brukergrupper Nå de planlagte målene i tjenestene Utnytte kapasiteten som er tilrettelagt best mulig Tjenestene gis med lave kostnader og god kvalitet Samtidig er det et mål å ta vare på kommunenes særpreg og egne vurderinger. Hver gang det etableres interkommunale virksomheter eller tiltak på tvers av kommunene kan man håpe på forbedringer og frykte ulemper. Ulempene kan være at det oppstår kommuner i kommunene som er seg selv nok, der egne premisser og kriterier overskygger de felles prioriteringene. Det er ikke vanskelig å være enig om at slike løsninger må man unngå. Egne selskaper for spesielle oppgaver blir dermed ikke første valg med mindre man er sikker på at det er beste løsning. Vi tror at det ikke er nok å trekke fram enkelte gode erfaringer og bygge videre på disse. Vi tror at samarbeidet må tilpasses oppgavene. Det er derfor viktig å sortere de R

12 kommunale oppgavene. Denne sorteringen kan gjøres etter formål slik vi vanligvis tenker om de kommunale tjenestene. Vi vil her tenke annerledes sortere tjenestene etter deres form og karakter Tjenestenes karakter For å kunne ha en god forståelse av hva det kommunale samarbeid kan gå ut på, kan det vær lurt å se på tjenestene ut fra en systemmessig tenkning i stedet for definerte tjenesteområder. Det er en viss risiko knyttet til et slikt forsøk etter som det er litt usikkert om det er slik at en tjeneste bare passer i en kategori. Vi har forsøkt oss med følgende inndeling. Poenget er at inndelingen kan gi føringer for hvordan vi kan tenke om samarbeid. 1. Stedbundne tjenester 2. Ikke stedbundne tjenester 3. Spesialiserte tjenester 4. Systemtjenester/forvaltningsoppgaver 5. Beredskap med vaktordning 6. Støttefunksjoner 7. Strategisk politisk og administrativ styring og ledelse Stedbundne tjenester er; sykehjem skoler, barnehager, PU boliger, boliger med omsorg, bibliotek, musikkskole og helsestasjoner. Her har vi sortert litt etter fallende stedbundethet. Ikke stedbundne tjenester er; hjemmetjeneste etter plan, feiing, oppmåling. Her har vi sortert litt etter frekvens i oppmøte. Spesialiserte tjenester er; barnevern, legevakt, byggesak, reguleringsplanbehandling, sosial hjelp, faglig ledelse. Systemtjenester/forvaltningsoppgaver er; VA(R), eiendomsdrift, vei. Beredskap med vaktordning omfatter; brann, hjemmetjeneste etter akutt behov, barnevernsvakt, bygningsdrift ved uhell og innbrudd, legevaktutrykning. Støttefunksjoner omfatter; regnskap, lønn, post, arkiv, IKT, telefontjeneste, revisjon. Strategisk politisk og administrativ styring og informasjon er det som gjenstår av kommunenes virksomhet Hvordan kan man samarbeide Nedfor er en list over løsninger som kan tenkes. Vi har forsøkt å sortere tiltakene etter dybden, omfanget og forpliktelsen av samarbeidet. Lære av hverandre Felles utviklingsarbeid, Kjøp og salg av tjenester på kommunegrensene, for å få bedre og billigere tjenester og for å sikre større kapasitet eller kvalitet Kjøp og salg av tjenester for å utnytte kapasiteten bedre generelt og særlig ved større nyanlegg Faglig administrativt samarbeid Felles systemer Felles vaktordninger 12

13 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid Felles alarmsentral Felles støttefunksjoner (shared services) Felles (mer profesjonell) ledelse for mindre tjenesteområder Felles virksomheter (fast organisert samarbeid som virksomhet) Felles selskaper, juridiske personer Vi ser at samarbeid kan ta ulike former alt fra å lære av hverandre til å organisere felles selskaper for å løse visse oppgaver. Hva som er den beste løsningen er avhengig av situasjonen. Vi har sett på mulige løsninger for ulike typer tjenester. Tabell 1-2 Oversikt over tjenestetyper og mulige egnede samarbeidsløsninger Samarbeidsløsninger Stedbundne tjenester Ikke stedb. tj. Spes. Tjen. System og forvalting Bered med vakt Strøttefunksjon er Lære av hverandre Felles utviklingsarbeid Salg av tjenester på grensene, bedre og billigere Hele tjenester Salg av tjenester for å nytte kap bedre, særlig ved nyanlegg Felles systemer Og funksjoner Felles vaktordninger Felles virksomheter Felles selskaper alarmsentra l Felles ledelse for mindre tj. Av tabellen ser vi at det er mange muligheter for å opptre som en større kommune der dette er hensiktsmessig. En del av samarbeidsløsningene er av rent faglig eller administrativ karakter og kan settes i gang uten større politisk engasjement i styringen. Samarbeidet skal ikke være veldig omfattende før det vil være klokt at det foreligger et politisk vedtak om å samarbeide Samarbeid om undervisning 17 av skolene har mindre enn 14 elever pr. trinn. Det er halvparten av det tradisjonelle delingstallet. Da kan man forstå at undervisningen kan bli dyr selv om den kan være god. 7 skoler har 10 eller mindre enn 10 elever pr. trinn og 5 skoler har 6 eller mindre enn mindre enn 6 elever pr. trinn. Da blir det glissent mellom pultrekkene. En analyse av ressursbruken tyder på at hver elev kan trenge 2-3 ganger så mange lærerressurser på de små som på de store skolene for at kommunene skal oppfylle skolelovens krav til undervisningen. Det rare er at elevene ikke lærer mer eller har det bedre på skolen. Savnet av skolekamerater som passer kan være et undervurdert forhold. Analysen viser at ved å samordne undervisningen på felles skoler ved kommunegrensene mellom Fjell og de to nabokommunene kan alle de tre kommunene sannsynligvis gi et bedre og rimeligere skoletilbud. På den måten vil alle de tre kommunen få en bedre og rimeligere skolestruktur. R

14 1.5.5 Samarbeid om barnehager Når det gjelder barnehager finner vi at det er store forskjeller i antall barn pr. barnehage og det er forskjeller men ikke så store forskjeller når det gjelder antall enhetsbarn pr. voksen. Det kan tyde på at det ikke er så store fordeler ved å samarbeide på tvers av kommunegrensene når det gjelder barnehager. Det kan imidlertid se ut til at noen av barnehagene vil bli nedlagt dersom skolene slås sammen Sykehjem og boliger med omsorg Samarbeid om sykehjem og boliger vil slik vi ser det kunne være av en annen karakter. Når fire kommuner skal bygge sykehjem/omsorgsboliger vil det være en stor fordel om de kan samordne utbyggingen slik at hver kommune hele tiden har om lag riktig antall plasser. Verken kommune eller innbyggerne har fordel av det er for mange eller for få plasser. Ved samarbeid på tvers av kommunegrensene kan man tilpasse utbyggingen til det samlede behovet langt enklere. Når en kommune bygger nye plasser kan de andre kommunene benytte en del av plassene til de selv har behov for det meste av et nytt sykehjem. Slik kan det bli bedre balanse mellom tilbud og behov i alle kommunene og alle kan spare betydelig ressurser. Fire kommuner som samarbeider kan også bygge opp et tilbud i fellesskap som de hver for seg ikke har pasientunderlag til å bygge i det hele tatt. Det betyr at man kan bygge spesialiserte tilbud som ellers måtte finnes i Bergen eller i andre deler av fylket. Dette spørsmålet er kommet opp i forbindelse med at staten har lansert sin samhandlingsreform der det er ventet at en del enklere medisinsk behandling som nå gis på sykehusene, skal flyttes til kommunene. Her er det fremdeles en del uavklarte spørsmål om finansierningen, men flere kommuner sammen kan åpenbart lettere ta på seg oppgavene enn en kommune alene Spesialiserte tjenester Spesialiserte tilbud har litt ulik karakter. Blant de spesialiserte tilbudene er det legetjenesten og barnevernet som kan egne seg svært bra for samarbeid. PPT er også en mulig samarbeidsoppgave. Vi forestiller oss at små og mellomstore kommuner kan samarbeide om oppmåling og byggesaksbehandling. Barnevern Når det gjelder barnevern har vi foreløpig gjennomført et forprosjekt for barnevernet i de fire kommunene. Det er ikke konkludert. Det foreligger en ideskisse med momenter til rådmennene. I et primærforebyggende perspektiv legger kommunene vekt på grunnforståelsen i modellkommuneforsøket og velger ut prosjekt for hver kommune I et sekundærforebyggende perspektiv arbeider kommunene med å få lokalsamfunnet til å bry seg på en respektfull og omsorgsfull måte slik at en setter hverandre i stand til å mestre eget liv og gjøre positive valg. Etablere et lærings- og mestringssenter/nettverk som arbeider i forhold til barn, unge og foreldre på tvers av kommunene Etablere innsatsteam som arbeider direkte inn i hjemmet, tverrfaglig, med en helhetlig og spesialisert metodikk og hvor en kombinerer ressurser fra BUF-etat, spesialisthelsetjenesten og kommunene som kan agere raskt. Etablere en felles faglig forståelse av begrepene rett hjelp til rett tid. Når skal en gi de ulike tiltakene/benytte de ulike metodikkene? Utrede muligheten for etablering av et samarbeid mellom psykisk helsevern, BUFetat, og regionale/kommunale tjenestetilbud. Eksempelvis å utvikle institusjons- 14

15 Bedre kommuner gjennom utvidet samarbeid tilbud, observasjonssenger i tilknytning til ny DPS hvor en raskt kan avklare problemstillingene i en familie. Utrede muligheten for endringer i fosterhjemsarbeidet Institusjonsomsorgen skal være et minimum og være spisset Byggesaksbehandling Når det gjelder byggesaksbehandling er det tenkt som et av de andre samarbeidsområdene. Her er det ikke utviklet noen ideskisse Administrative støttefunksjoner Flere av kommune har relativt store utgifter til administrasjon. Det er klart at det er mulig å redusere utgiftene en del dersom man samordner funksjoner som regnskap, innkjøp, IKT og arkivtjeneste. Noen kommuner har også satt bort telefontjenesten Systemløsninger for vei og VAR Drifting av større tekniske systemer krever etter hvert ekspertise som de færreste kommuner kan ha. Felles vann vei og avløp kunne derfor være en interessant ide. Veier og gangveier er som regel en del av VA traseene. Styring av driften og kostnadsdeling er alltid en utfordring. Etter som vei er en kommunal oppgave uten avgifter og VA skal finansieres etter selvkost, kan det være tvil om felles ledelse er optimalt. Selv om det etableres felles VA selskap kan innbyggerne i hver kommune likevel belastes med utgifter i samsvar med de faktiske kostnadene i kommunen. Etter som det er slik at noen av kommunene allerede har organisert tjenesten som egne selskaper, vil det være litt komplisert å finne egnede praktiske og økonomiske overgangsordninger. Spørsmålet kan imidlertid utredes. Løsningene er i prinsippet utgiftsnøytrale for kommunene. Når det gjelder renovasjon står kommunene mer fritt. Bergen vil være den store regionale aktøren og alle løsninger må vurderes i forhold til levering av søppel til Bergen Brannvesen Man skulle tro at brannvesen var en tjeneste som ligger til rette for interkommunalt samarbeid. Beredskapsutgiftene skulle kunne reduseres ved samarbeid i større systemer. Sotra brannvesen som eies av Fjell og Sund deltar i utredning av en sammenslutning med Bergen brannvesen. Utfordringen ligger i å finne kostnadsnivå(er) tilpasset situasjonene i alle kommunene som deltar Eiendomsdriften Selv så store kommuner som Fjell og Askøy vil ikke ha kontinuitet i alle bygeprosjekter til enhver tid. Drifting og overvåking av bygninger er etter hvert blitt mer og mer spesialisert. Energiøkonomisering kan gi store besparelser og det er krevende å styre og vedlikeholde systemene. Ulike krav om kvalitetssikring og kontrollering av systemene med tilhørende rapportering kan bety at felles eiendomsdrift kan være en interessant løsning. Vanskene med å finne gode styringssystemer for eiendomsdriften innen egen kommune der det er harmoni mellom brukerne (her tjenesteprodusentene) og driverne tilsier at denne funksjonen ikke er den første som prøves trukket inn i samarbeidet. Innføring av en bestiller-utfører-modell såkalt BUM, vil kunne være en forutsetning for å lykkes. Løsningen må eventuelt ha innbebygget løsninger som sikrer at kapitalen ivaretas og driften optimaliseres. En bedring på de nevnte områdene må til om løsningen skal ha en hensikt. Det betyr igjen at den formen en gir til modellen, i tillegg R

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Stor-Elvdal kommune 27. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

MANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN

MANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN MANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Prosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» er et omstillings- og utviklingsprosjekt som handler om kommunens fremtidige

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Kommunereform Gran og Lunner Felles kommunestyremøte 18. juni 2015 Slik startet det Kommunestyrene vedtok i juni 2014 at Gran og Lunner skal utrede om de sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Rennesøy kommune Opinion AS Februar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rennesøy kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal!

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal! EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Vi fornyer Gjesdal! Program 2015 2019 Hvorfor skal du stemme på Fremskrittspartiet har troen på enkelt menneske og dens tenking uavhengig av stat og kommune. Vår oppgave

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Sola kommune Opinion AS Januar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Sola, Sandnes og Stavanger Kontaktperson

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune

Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune Innbyggerundersøkelse kommunereform Elverum kommune April/mai 2016 29. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Antall respondenter

Detaljer

Kommunereformen i Mosseregionen. 6. mars 2015, rådmann Bente Hedum, Moss kommune

Kommunereformen i Mosseregionen. 6. mars 2015, rådmann Bente Hedum, Moss kommune Kommunereformen i Mosseregionen 6. mars 2015, rådmann Bente Hedum, Moss kommune Vedtak i kommunene Moss: Utrede Mosseregionen Rygge: Utrede Mosseregionen Råde: Utrede 6 ulike alternativer Våler: Utrede

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk Folkemøte i Horisonten 04.04.2016 Tema Arealer, geografi og befolkning Økonomi Tjenesteområdene Lokaldemokrati Kjennetegn «Midtre Namdal +» Flatanger, Namdalseid,

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune

Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune Innbyggerundersøkelse Lillehammer kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

Presentasjon - Gruppearbeid

Presentasjon - Gruppearbeid Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Mosseregionen Moss, Rygge, Råde, Våler Opinion AS, august september 01 Presentasjon i Rygge rådhus,. september 01 Henrik Høidahl, Opinion AS Oppdragsbeskrivelse

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Budsjett og økonomiplan Ordførerens forslag

Budsjett og økonomiplan Ordførerens forslag Budsjett og økonomiplan 2017 2020 Ordførerens forslag Presentert i formannskapets møte 03.11.2016 Et stramt budsjett i trangere tider Bakgrunn Dette forslaget til budsjett og økonomiplan er utarbeidet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Valgprogram for Molde Venstre

Valgprogram for Molde Venstre Folk først! Mennesker er viktigere enn systemer! Samfunnet utvikles gjennom å satse på menneskene. Derfor setter Venstre folk først! Valgprogram for Molde Venstre 2011-2015 Vårt program for perioden 2011-2015

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Vaksdal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Vaksdal kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Kommunesektorens framtidige utfordringer. Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010

Kommunesektorens framtidige utfordringer. Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010 Kommunesektorens framtidige utfordringer Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010 Det bærekraftige økonomiske velferdssystem Utgifter = Inntekter X = Inntektsgrunnlag X Tjenestevolum Enhetskostnader

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Fredrikstad, Hvaler og Råde Opinion AS November 05 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Fredrikstad, Hvaler og Råde

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Ny kommunestruktur i Mosseregionen Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015 Utredningsutvalget

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Saksfremlegg Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Rådmannens innstilling:

Detaljer

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER Intensjonsavtalen er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg (5K) høsten 2015. Dokumentet er en utredning som danner grunnlag for kommunenes retningsvalg for mulig sammenslåing

Detaljer