MENNESKESKAPT FISK: Domestiserte fisker og deres plass i akvariehandelen og -hobbyen

Transkript

1 MENNESKESKAPT FISK: Domestiserte fisker og deres plass i akvariehandelen og -hobbyen Trangen til å forbedre naturen av estetiske årsaker har lange tradisjoner. Gjennom hundrevis av år har foredlere over hele verden skapt nye, vakrere, mer imponerende eller underligere varianter av roser, tulipaner, nelliker og mange andre blomster, så vel som av hunder, katter, kaniner, duer, høns, undulater, kanarifugler og fisker. TEKST OG FOTOS: SVEIN A. FOSSÅ Domestiserte gullfisker var de aller første fiskene som ble vanlige som akvariefisk i Europa. Detalj fra postkort (ca. 1910) Domestiserte dyr Domestisering er en prosess som involverer langt mer enn bare det å holde dyr i våre hjem eller på gårder. For at begrepet i det hele tatt skal ha noen praktisk mening må vi definere domestisering som det å endre dyr slik at de i betydelig grad er forskjellige fra sine ville stamfedre. Et domestisert dyr kan defineres som et dyr som har blitt genetisk endret som et direkte resultat av dets forbindelse med mennesker. Vi snakker altså om dyr hvor mennesket har hatt innflytelse på utvalget i avlen over lengre tid, i en slik grad at dyrene har blitt betydelig endret i atferd og/eller utseende. Domestisering er kvalitativt forskjellig fra begrepet temming. Et temmet dyr vil være et individ som teknisk sett fortsatt er et medlem av en vill art eller populasjon, men hvor det (eventuelt sammen med flere individer) har blitt atferdsmessig tilpasset til å akseptere menneskets nærvær. Sannsynligvis er det slik domestiseringen av de fleste dyrearter begynte, da de første hunder, geiter, sauer og reinsdyr ble holdt av mennesket for flere tusen år siden. Den første domestiserte fisken Selv om de gamle egypterne og romerne høyst sannsynlig var de første som holdt fisker for dekorasjonsformål, går æren for å ha skapt den første virkelig domestiserte fisken til kineserne. Allerede fra Tsin (eller Jin) dynastiet (AD ) finner vi skriftlige kilder som omtaler ville fisker med unormale røde skjell. Dette er den samme arten som etter hvert ble utviklet til det vi i dag kjenner som gullfisk. Gjennom de påfølgende dynastiene ble avlen av gullfisk gradvis perfeksjonert. Kilder fra det 16. århundredes Kina forteller om ensfargede gullfisker så vel som mangefargede 18 Pet Scandinavia 3/04

2 Ettersom det bli stadig mer oppdrett av saltvannsfisk er det absolutt ingen mulighet for å hindre at dette åpner opp for domestiserte varianter også for saltvannsakvariet. Når vil vi få se den første slør-klovnfisken? Vil den være en sunn variant? Fotomanipulasjon av Svein A. Fosså og spraglete. Ennå mer interessant er det at disse mer enn fire hundre år gamle kildene beskriver eksklusive fisker med doble og tredoble halefinner, fisker med forstørrede øyne og fisker med forkortet kropp. Omtrent på samme tid var gullfisker allerede velkjent i Japan, og omkring hundre år senere kom de første importene til Europa. På slutten av 1700-tallet var det svært vanlig i England å holde gullfisk, populært kalt Gold and Silver Fish, i glassboller. Man kan trygt si at domestiserte kinesiske gullfisker var de første fiskene som ble vanlige å holde som akvariefisk i Europa. Mange akvarister elsker kanskje en ny fiskevariant som denne praktfulle Flower Horn fotografert på Aquarama 2003 når de først ser den i butikken; men straks noen forteller dem at fisken ikke finnes i naturen blir den på mystisk vis et ondskapens symbol! Flere domestiserte akvariefisker dukker opp Den virkelig store akvarieinteressen i Europa under Viktoriatidens fokuserte utelukkende på hold av innenlandske arter, både ferskog saltvann. Befolkningens enorme interesse for eksotiske dyreslag, slik som man kunne se i mange andre grupper av selskapsdyr som aper og papegøyer, første gradvis til at et økende antall utenlandske fiskearter ble innført. I 1910 hadde man allerede innført ganske mange utenlandske fiskearter, først og fremst fra Sør-Amerika og Asia, til Europa så vel som USA. Blant disse var kampfisken Betta splendens og guppyen Poecilia reticulata, som begge snart ble nye mål for omfattende domestisering rettet mot akvariemarkedet. I 1935 beskrev den amerikanske forfatteren William Thornton Innes ikke mindre enn 243 eksotiske ferskvanns akvariefiskarter. Blant disse finner vi også et tjuetall domestiserte, menneskeskapte raser produsert gjennom selektiv avl, mutasjoner og/eller hybridisering. Tjue år senere, i 1955, beskriver Axelrod og Schultz omkring 410 eksotiske akvariefiskarter og ikke mindre enn 50 domestiserte varianter av 10 ulike arter. Oranda en er en av de gullfiskvariantene hvor ekstremt utviklede hodekapper antas å kunne gi lidelse ved å forårsake svømmeproblemer og redusere synet Som de fleste kjenner til, fortsatte antallet av domestiserte varianter å vokse, nærmest eksplosjonsartet, frem til i dag hvor det ikke er uvanlig å finne eksportprislister med godt over 300 forskjellige domestiserte varianter av 50 eller flere arter. Skiftende hobbyinteresser? Den generelt positive holdningen til nye varianter hold fram ganske lenge. Selv i 60- og 70-årene hadde bøker og Pet Scandinavia 3/04 19

3 tidsskrifter, så vel som publikasjoner fra akvarieklubber, det samme budskapet om at domestiserte fiskevarianter var et gode for hobbyen. Dette har gradvis endret seg: I løpet av de siste to-tre tiårene har de mer avanserte hobbyakvaristene i Vesten blitt stadig mer interessert i viltformer av fisk. Denne utviklingen kan lett dokumenteres med hvilke typer artikler man finner i akvarietidskrifter og hvor hovedfokus for flertallet av nye bøker ligger. Det er faktisk langt flere viltformer enn kulturformer av fisk i akvariehobbyen, og dette er noe som tiltrekker mennesker med en genuin interesse for vill fauna. Dessverre har de samme ofte en tilsvarende skepsis overfor menneskelig kultur. Først og fremst i Europa, men i økende grad også i USA, uttrykker stadig flere akvarister sin misnøye med menneskeskapt fisk. Det kan godt skje at de er begeistret for en ny fiskevariant første gang de ser den i akvariebutikken, men straks noen forteller dem at den ikke finnes i naturen, blir den et nærmest et ondskapens symbol! Hobbyakvarister med denne holdningen er på langt nær i majoritet, ikke en gang i nærheten av å være i majoritet, men mange er kunnskapsrike og svært ofte nettopp dem som har muligheten til å påvirke offentlig opinion. Selv om ulike menneskeskapte fisker i høyeste grad er bestselgerne i mange markeder, blir det stadig tydeligere at mange opinionsdannerne, bokforfattere, tidsskriftartikkelforfattere og andre akvarister i rampelyset tenderer mot å beskrive kulturformer av fisk som noe negativt. Spesielt internett har nærmest eksplodert med kritikk av nær sagt alle former for domestiserte fisker. Et søk gjennom de mest populære diskusjonsgruppene for akvaristikk avslører mengder av angrep på kulturformer. Det er fremfor alt varianter hvor kroppsformen har blitt endret som slørhalegullfisk, ballongmolly og papegøyecichlider som er hovedmålet. Det hindrer imidlertid ikke at en ny akvarist som spør om hjelp med sin røde platy ofte også kan bli anbefalt å heller kjøpe en viltform. Forskjellige nettsteder inneholder mengder med artikler med kritikk av fiskevarianter og hybrider, under titler som Hvem trenger enda en hybrid?, Redselskabinettet og Misformede fisker og andre smakløsheter. I økende grad ser vi at de samme holdningene sprer seg til tradisjonelle medier, som ukeblader, aviser, kringkasting, og til og med statlige dokumenter. Offentlig kontroll Myndighetene i flere land begynner å vise økende interesse for kulturformer av dyr. Så langt er det Tyskland som har de mest omfattende reguleringene av domestiserte varianter av dyr. I 1999 innførte tyske myndigheter forskrifter som har til hensikt å forby avlspraksis som kan føre til smerte, lidelse eller skade på dyret. I de fleste tilfellene dreier den tyske avlskontrollen seg ikke om å forby en spesifikk rase eller variant, men heller om å forby videre avl på og handel med individer som er bærere av spesifikke uønskede egenskaper. De gjeldende tyske forskriftene gir detaljert informasjon om hvilke egenskaper som ikke tillates i dyr som for eksempel hunder, katter, kaniner og mange fugler. Hittil har man ikke formelt anvendt forskriftene på akvariefisk, selv om tysk akvarielitteratur er full av eksempler på hva individuelle forfattere anser som Qualzüchtungen (= lidende avlsformer ) av akvariefisker. Om myndighetene i ulike land, før eller senere, skulle begynne å se på hvilke egenskaper som kan tillates eller ikke innenfor akvariefiskvarianter, er det åpenbart at de først og fremst vil se etter varianter som antas å være plaget eller som er disponert for skader eller sykdom relatert til en bestemt egenskap hos rasen. Ut fra diskusjoner i forskjellige artikler, synes det klart at ekstrem utvikling av de følgende karakterene hos fisker er spesielt utsatt for kritikk (se tabell nedenfor). Når gener ikke er nok Forbedring av dyrs eller planters utseende ved hjelp av selektiv avl har sine åpenbare begrensninger. Dersom Lyrehale og slørhale Hodekapper og -utvekster Teleskop- og bobleøyne Skjelettmodifisering Endret munnform Manglende halefinne Varianter av mange arter Løvehoder og andre gullfiskvarianter Flere gullfiskvarianter Ballongformer av mange arter, gullfiskvarianter papegøyecichlider Papegøyecichlider og andre Visse cichlidevarianter I ekstreme tilfeller; svømmeproblemer og redusert vitalitet, i noen levendefødende også forstørret gonopodium som medfører forplantningsproblemer I ekstreme tilfeller; svømmeproblemer, noen ganger tap av syn fordi øynene dekkes Mulige synsproblemer, fare for skade I ekstreme tilfeller; svømmeproblemer og redusert vitalitet I noen tilfeller; deformering av munn som fører til spisevansker Svømmeproblemer 20 Pet Scandinavia 3/04

4 forekommer. Hos akvariefisk er kunstig farging en veletablert praksis som utsettes for økende oppmerksomhet og kraftig kritikk. Det er ikke bare et spørsmål om god eller dårlig smak. Det dreier seg langt mer om dyrs rettigheter og velferd. Amputasjon av finner og kroppsdeler mistenkes å bli brukt i produksjonen av visse fiskevarianter, for eksempel hjerteformede papegøyecichlider, og gir enda sterkere negativ oppmerksomhet i markedene. Stadig flere zoobransjeorganisasjoner oppfordrer sine medlemmer til ikke å selge fisk som har blitt kunstig farget, som disse farge-injiserte glassabborrene. Foto: Bioquatic Photo / Alf Jacob Nilsen Albino variant av Pseudochromis sankeyi utviklet av den nederlandske saltvannsfiskoppdretteren Robert Brons. Foto: Robert Brons Hjerteformede fiskevarianter som denne papegøyecichliden mistenkes å bli produsert ved amputasjon av halefinnen. Foto: Bioquatic Photo / Alf Jacob Nilsen man ikke kan finne arveegenskaper for en spesiell ønsket egenskap, selv i mutasjoner, kan det være nødvendig å foreta fysiske manipulasjoner for å tilfredsstille menneskets lengsel etter det uvanlige. Dette er strengt tatt ikke et spørsmål om domestisering, for det kan gjøres på et hvilket som helst dyr eller plante, også ville individer, men i enhver praktisk sammenheng må vi kunne se på det som et eksempel på menneskeskapte organismer. Det er ganske allment akseptert å forme pelsen til hunder, for eksempel ved å gi pudler løveklipp, men å farge dem er mer omstridt. Det er også liten aksept for å farge andre dyr, som mus, undulater og kanarifugler selv om det Et økende antall zoobransjeorganisasjoner i Europa (deriblant NZB Norges Zoohandleres Bransjeforening) anbefaler sine medlemmer å ikke selge noen fisk som kan mistenkes for å ha blitt kunstig farget eller på annet vis fysisk endret. Genmodifiserte organismer i akvariehandelen Genetisk modifiserte organismer (GMO) kommer i internasjonal akvariehandel. Allerede svært lenge før den første genmanipulerte akvariefisken kom på markedet, begynte hobbyakvarister, dyrevernsgrupperinger så vel som aktører i akvariehandelen selv å protestere mot dem. Igjen er internett den fremste kamparenaen, men også internasjonale akvarietidskrifter, som det britiske Todays Fishkeeper lanserte protestkampanjer. I Storbritannia har Ornamental Aquatic Trade Association tatt et klart standpunkt mot bruken av genmodifisering for produksjon av akvariefisk. Det er helt unødvendig å påvirke arvemassen på denne måten, sa OATAs sekretariatsleder Keith Davenport i et intervju som er gjengitt av The Pew Initiative on Food and Biotechnology, og han fortsatte; Vi ønsker ikke at dyr skal bli motetilbehør. Norske NZB har anbefalt sine medlemmer om ikke å handle med genmodifiserte fisker, selv om de eventuelt en gang i fremtiden skulle bli lovlige i Europa. I følge organisasjonens formann, Tom Granheim så synes de vidtrekkende etiske problemstillingene som reises ved en slik manipulering av dyr, ikke å være i tråd med det forholdet til dyr som zoobransjen bør stå for (PetScandinavia, 3/2003). Det er svært liten grunn til å mistenke at genmodifiserte akvariefisker er spesielt farlige på noe vis, i forhold til andre genmodifiserte organismer. Imidlertid dreier det seg her om noe, som etter mange menneskers oppfatning, er et helt unødvendig og overflødig produkt. Er det noen Pet Scandinavia 3/04 21

5 grunn til å tro at logikk og fakta vil ha noen som helst betydning i den debatten vi da står overfor? Et annet viktig spørsmål er om akvariehandelen er villig, eller i det hele tatt i stand til, å håndtere alt det byråkratiske oppstyret som legal handel med genmodifiserte akvariefisker vil innebære. Vil det være verd bryet, sett fra et økonomisk synspunkt? Hva er en god eller en dårlig akvariefisk? Singapore-firmaet Qian Hu Fish Farm Trading har sin egen filosofi om dette. Det er kanskje mer sannhet i denne enn hva mange akvarister vil være villige til å innrømme? Foto: Svein A. Fosså Mange land har nasjonale strenge begrensinger på importen av modifiserte organismer. Sendinger av genmodifiserte akvariefisker har allerede blitt beslaglagt, bl.a. i Singapore. I tillegg har vi internasjonale lover som regulerer handelen. FNs Cartagena Protocol on Biosafety, som trådte i kraft 11. september 2003, har som mål å sørge for sikker transport, håndtering og bruk av levende modifiserte organismer. De land som har sluttet seg til Cartagena-protokollen (partslandene) må forsikre at levende modifiserte organismer håndteres, pakkes, transporteres og brukes i henhold til strenge sikkerhetskrav. Spesielle prosedyrer og krav må følges for å gi importlandene nødvendig informasjon til å foreta faglig funderte avgjørelser om hvorvidt import skal tillates eller ikke, og for å håndtere dem på en trygg måte. Importlandet skal foreta sine vurderinger ut fra risikoanalyser i henhold til prinsipper og metodologi som er definert i protokollen. Partslandene må også ta hensyn til sosio-økonomiske forhold når de tar avgjørelser om import. Selv om de mest aktuelle eksportlandene for genmodifiserte akvariefisker ennå ikke er parter i Cartagena-protokollen, er den signert av mange aktuelle importland, deriblant EU og Norge. Hva vil fremtiden bringe? Akvarieindustrien står foran et dilemma. De menneskene som i dag er mest opptatt av a skille mellom domestiserte og viltformer av akvariefisker er de samme som vil avskaffe alt som ikke er naturlig. Vi som er interessert i og lar oss fascinere av frembringelsen av gode kulturformer tier still; som om vi lukker øynene, og håper og ber om at problemet vil forsvinne om vi bare overser det! Jeg er overbevist om at fremtiden vil gi oss enda flere domestiserte fisker, og det vil ikke begrense seg bare til ferskvannsdelen av hobbyen, slik som i dag. I saltvannssektoren kommer det stadig nye gode grunner for å satse på oppdrett. Det finnes absolutt ingen mulighet for at noen kan hindre at man da åpner opp for domestiserte varianter også for saltvannsakvariet. Den nederlandske pioneren i saltvannsfiskoppdrett, Robert Brons, fortalte meg en gang at han ikke fikk nok utfordringer ved bare å reprodusere hva naturen selv gjør. Han har allerede skapt en albino form av Pseudochromis sankeyi, så vel som en hybrid som involverer Pseudochromis fridmani. Han mener begge har svært gode markedspotensialer. Kultivering og hold av domestiserte fisker er på mange måter forskjellig fra oppdrett og hold av viltformer av fisk, men det ene er ikke verken bedre eller dårligere enn det andre. De er to ulike innfallsvinkler til akvariehobbyen, men begge bør være like verdifulle for sine tilhengere. Det er også et spørsmål om kulturelle og nasjonale forskjeller. Derfor kan man knapt regne med at vi noensinne vil få universell enighet om hva som er en god hhv. en dårlig fisk. Jeg regner imidlertid med at mange oppdrettere som produserer fisk for handelen vil fortsette å øke satsingen på å produsere mer vitale fiskestammer; fisker som ikke bare ser bra ut, men som også har bedre helse og vitalitet. Jeg håper at vi gradvis vil se en reduksjon av egenskaper og metoder som er betenkelige med hensyn på dyrenes velferd. Dersom vi kombinerer dette med en størst mulig åpenhet omkring dyrenes opphav, for å unngå at kunden føler seg lurt; ser jeg for meg et scenario hvor både akvariebransjen og dyrene kommer seirende ut. Artikkelen er et sterkt forkortet sammendrag av forfatterens åpningsforedrag Man-made Fish: Domesticated fishes and their place in the aquatic trade and hobby på Aquarama 2003 i Singapore. Et tilsvarende sammendrag ble også publisert i Aquarama Magazin, Singapore, mai Hele foredragsteksten ble publisert i OFI Journal, februar 2004, og kan lastes ned fra Korta notiser Fressnapf öppnar sin 600:e butik! Den 30: e augusti öppnade Fressnapf Tiernahrungs GmbH sin 600: e butik nära Cuxhaven i Tyskland. Franchiseverksamheten betår idag av ca 500 butiker i Tyskland, och övriga 100 spridda på Österrike, Luxembourg, Ungern, Schweiz, Danmark, Holland, och nu senast även Frankrike. Källa: The PETglobal Newsletter 26 August 2004