Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 9. februar 2004

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2004 Jan. 9. Lov nr. 1 om endr. i lov 20. desember 2002 nr. 88 om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak mv... 1 Jan. 16. Lov nr. 2 om endr. i lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond... 1 Jan. 16. Lov nr. 3 om endr. i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen.. 1 Jan. 16. Lov nr. 4 om endr. i luftfartsloven og om samtykke til at Norge tiltrer Montrealkonvensjonen av 28. mai 1999 om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring... 2 Jan. 16. Lov nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen... 6 Jan Des. 16. Lov nr. 6 om endr. i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Deleg. av myndighet til å godkjenne og kontrollere fyrverkeri etter brann- og eksplosjonsvernloven 31 tredje ledd til Sintef Norges branntekniske laboratorium as (Nr. 1847) Jan. 1. Deleg. fra det sentrale Mattilsynet til det lokale og regionale Mattilsynet (Nr. 2) Jan. 6. Endr. i vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven (Nr. 11) Jan. Jan. 6. Deleg. av myndighet fra Landbruksdepartementet til Mattilsynet etter lov om dyrevern (Nr. 12) Endr. i delegering fra det sentrale Mattilsynet til det lokale og regionale Mattilsynet (Nr. 13) Jan. 9. Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter hvitvaskingsloven 3 annet ledd, 4 femte ledd og 14 annet ledd (Nr. 24) Jan. 16. Delvis ikrafttr. av lov av 21. juni 2002 nr. 36 om endringer i utlendingsloven (Nr. 63) Jan. Jan. 16. Ikrafttr. av lov av 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (Nr. 92) Deleg. av myndighet til Helsedepartementet, Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet etter matloven 23 første ledd andre punktum (Nr. 93) Forskrifter 2003 Des. 18. Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften) (Nr. 1848) Jan. 5. Forskrift om ikrafttredelse av 7b, 7c og 9 i forskrift om trålfrie soner og fleksible områder utenfor 12 n. mil fra grunnlinjene ved det norske fastland (Nr. 4) Jan. 16. Forskrift om særskilte klageregler innen kjøttkontrollen mv. (Nr. 94) Endringsforskrifter 2003 Des. 19. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (Nr. 1846)... 8 Des. 30. Endr. i kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer (Nr. 1849) Des. 11. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1863) Des. 17. Endr. i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) (Nr. 1864) Des. 30. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (Nr. 1865) Jan. 1. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) (Nr. 1)

3 Jan. 6. Endr. i forskrift til tolloven (Nr. 5) Jan. 6. Endr. i forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister (Nr. 6) Jan. 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2004 (Nr. 7) Jan. 6. Endr. i forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord (Nr. 10) Jan. 9. Endr. i forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy (Nr. 14) Jan. 9. Endr. i forskrift om veterinærvakt (Nr. 15) Jan. 9. Endr. i forskrift om flytting og utvidelse av anlegg for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks og ørret i sjøvann (Nr. 17) Jan. 9. Endr. i forskrift om anlegg for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks- og forskningsformål og undervisningsformål (Nr. 18) Jan. 9. Endr. i forskrift om oppdrett av fisk på ferskvannslokalitet (Nr. 19) Jan. 9. Endr. i forskrift om oppdrett av skalldyr (Nr. 20) Jan. 9. Endr. i forskrift om oppdrett av andre fiskearter enn laks, ørret og regnbueørret i saltvann (Nr. 21) Jan. 9. Endr. i forskrift om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. (Nr. 22) Jan. 9. Endr. i forskrift om fiskemel, fiskeolje m.v. (Nr. 23) Jan. 9. Endr. i forskrift om å fjerne horn på dyr (Nr. 27) Jan. 9. Endr. i forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr (Nr. 28) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte (Nr. 29) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrepensjonat o.l. (Nr. 30) Jan. 9. Endr. i forskrifter om hestesenter (Nr. 31) Jan. 9. Endr. i forskrift om adgang for viderekomne studenter fra Norges veterinærhøgskole eller utenlandske universitet og høgskoler til å utføre kortvarig assistenttjeneste hos praktiserende veterinær eller i annet veterinæryrke (Nr. 32) Jan. 1. Endr. i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (Nr. 40) Jan. 9. Endr. i forskrift om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild (Nr. 41) Jan. 9. Endr. i kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer (Nr. 42) Jan. 9. Endr. i midlertidig forskrift om godkjenning mv. av grensekontrollstasjoner med tilhørende kontrollsentra underlagt Fiskeridirektoratets myndighet (Nr. 43) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot bruk av legemidler m.m. til og visse former for behandling av konkurransehest («doping») (Nr. 44) Jan. 9. Endr. i midlertidig forskrift om forbud mot jakt på utsatt fugl (Nr. 45) Jan. Jan. 9. Endr. i forskrift om autorisasjon og adgang til å utøve virksomhet som veterinær i Norge for statsborgere fra EØS som er utdannet i andre land innen EØS (Nr. 46) Endr. i forskrift om kompetansekrav for bruk av særlige undersøkelses- og behandlingsmetoder (Nr. 47) Jan. 9. Endr. i forskrift om forsøk med dyr (Nr. 48) Jan. 9. Endr. i forskrift om hold av pelsdyr (Nr. 49) Jan. 9. Endr. i forskrift om hold av strutsefugl (Nr. 50) Jan. 9. Endr. i forskrift om hold av høns og kalkun (Nr. 51) Jan. 9. Endr. i forskrift om avliving av hund og katt (Nr. 52) Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskudd til veterinær spesialvakt for smådyr (Nr. 53) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrepleiere (Nr. 54) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot å omsette utsortert avfall fra kommunalt renholdsverk til dyrefôr (Nr. 55) Jan. 9. Endr. i forskrifter om pelsing av pelsdyr (Nr. 56) Jan. 9. Endr. i forskrift om sone for å forebygge spredning av furunkulose (Nr. 57) Jan. 9. Endr. i forskrift om forebygging, begrensning og utrydding av sjukdommer hos dyr (husdyr, vilt) på Svalbard (Nr. 58) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse dyrearter (Nr. 59) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe (Nr. 60) Jan. Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av embryo av storfe (Nr. 61) Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien (Nr. 62) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrevern i slakterier (Nr. 64) Jan. 9. Endr. i forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven) (Nr. 65)

4 Jan. 9. Endr. i forskrift om billighetserstatning for tap av hest og storfe som er død av miltbrann (Nr. 66) Jan. 9. Endr. i forskrift om husdyrloven, Svalbard (Nr. 67) Jan. 9. Endr. i forskrifter om offentlig kjøttkontroll m.v. (Nr. 68) Jan. 9. Endr. i forskrift om sterilisering av avfall til dyrefôr (Nr. 69) Jan. 9. Endr. i forskrift om stevneveterinær ved trav- og galoppløp (Nr. 70) Jan. 9. Endr. i forskrift om ervervsmessig omsetning av dyr (Nr. 71) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot innførsel av dyr til Svalbard (Nr. 72) Jan. 9. Endr. i forskrift om avlsstasjoner (Nr. 73) Jan. 9. Endr. i forskrift om instrukser for A-, B- og C-sjukdommer (dyresjukdommer) (Nr. 74) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander (Nr. 75) Jan. 9. Endr. i forskrift om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer (Nr. 76) Jan. 9. Endr. i forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter (Nr. 77) Jan. 9. Endr. i forskrift om fortegnelse over sykdommer som omfattes av lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (Nr. 78) Jan. 9. Endr. i forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende dyr (Nr. 79) Jan. 9. Endr. i forskrift om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg m.v. (Nr. 80) Jan. 9. Endr. i forskrift om forebygging, begrensning og utrydding av Gyrodactylus salaris (Nr. 81) Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot omsetning av tyggeben (Nr. 82) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel av hund og katt til Norge (Nr. 83) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt av fjørfe, oppdrettsfugl og fuglevilt (Nr. 84) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt og kjøttprodukter (Nr. 85) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av sæd, eggceller og embryo av visse dyrearter (Nr. 86) Jan. 9. Endr. i forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall (Nr. 87) Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel av hundesæd til Norge (Nr. 88) Jan. 9. Endr. i forskrift om innførsel og utførsel av levende bier, bisæd, biembryoner, Jan. biavlsprodukter og brukt bimateriell (Nr. 89) Endr. i forskrift om forbud mot bruk av matrester fra egen privathusholdning til dyrefôr (Nr. 90) Jan. 9. Endr. i forskrift om fortegnelse over fremmedstoffer som omfattes av lov av 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven) (Nr. 91) Diverse 2004 Jan. 2. Opph. av forskrift om godkjenning av importører av levende planter og plantedeler og endring i forskrift om såvarer (Nr. 3) Jan. 9. Opph. av forskrift om bestemmelser om kontroll og vraking av selskinn (Nr. 16) Jan. 9. Endr. i vedtekter for Norsk språkråd (Nr. 25) Jan. 9. Opph. av diverse forskrifter om organiseringen av industriberedskapen (Nr. 26) Rettelser Nr. 20/1997 s (i forskrift av 5. september 1997 nr. 961 om endring i forskrift av 28. juni 1985 nr om ordningen av påtalemyndigheten (påtaleinstruksen)) Nr. 16/2003 s (i forskrift av 20. november 2003 nr om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark) Nr. 17/2003 s (i forskrift av 3. desember 2003 nr om endring i forskrift av 23. februar 1979 nr. 4 om førerkort og førerprøve m.v.) Nr. 17/2003 s (i forskrift av 11. desember 2003 nr om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet) Nr. 17/2003 s (i forskrift av 11. desember 2003 nr om endring i forskrift av 18. april 1997 nr. 336 om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk)

5 Nr. 17/2003 s (i forskrift av 15. desember 2003 nr om endring i forskrift av 15. desember 1967 nr til tolloven) Nr. 17/2003 s (i forskrift av 2. oktober 2003 nr endring i forskrifter av 15. november 2000 nr om sjømannspensjonering) Nr. 17/2003 s (i forskrift av 19. desember 2003 nr om endring i forskrift av 1. juni 1973 nr om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard) Nr. 17/2003 s (i forskrift av 19. desember 2003 nr om endring i forskrift av 26. september 2003 nr om fredning av Hopen naturreservat på Svalbard) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

6 16. jan. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 9. februar 2004 Nr jan. Lov nr Lov om endring i lov 20. desember 2002 nr. 88 om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak mv. Ot.prp. nr. 101 ( ), Innst.O. nr. 8 og Besl.O. nr. 6 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 20. november Fremmet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kunngjort 9. januar I I lov 20. desember 2002 nr. 88 om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal avsnitt III nr. 2 første ledd lyde: For konkrete låneforpliktelser som statsforetakene har pådratt seg før 1. januar 2003, er statens ansvar etter 53 første ledd første punktum, ikke begrenset til det staten har mottatt ved oppløsningen av foretaket. Staten hefter også for slike forpliktelser som ikke blir dekket gjennom en konkurs eller tvangsakkord. Loven trer i kraft straks. II 16. jan. Lov nr Lov om endring i lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond. Ot.prp. nr. 2, Innst.O. nr. 2 og Besl.O. nr. 2 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 11. og 20. november Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 16. januar I I lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond gjøres følgende endring: 2 annet ledd 13. strekpunkt oppheves. Loven trer i kraft 1. januar II 16. jan. Lov nr Lov om endring i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Innst.O. nr. 26 og Besl.O. nr. 21 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 2. og 9. desember Fremmet av Stortinget. Kunngjort 16. januar I I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endring: 3 skal lyde: Som Stortingets tillitsmann skal ombudsmannen på den måte som er fastsatt i denne lov og i hans instruks, søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at menneskerettighetene respekteres.

7 16. jan. Lov nr Loven trer i kraft 1. januar II 16. jan. Lov nr Lov om endringer i luftfartsloven og om samtykke til at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen av 28. mai 1999 om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring. Ot.prp. nr. 20, Innst.O. nr. 38 og Besl.O. nr. 49 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 15. og 18. desember Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 16. januar I I lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101 (luftfartsloven) gjøres følgende endringer: I 10 3 gjøres følgende endringer: Overskriften skal lyde: Om utstedelse av billett m.v. Annet ledd skal lyde: Billetter behøver ikke utstedes dersom opplysninger etter første ledd nr. 1 og 2 registreres på annen måte. I så fall skal fraktføreren gi passasjeren tilbud om et skriftlig dokument som inneholder opplysninger som nevnt. Nytt tredje ledd skal lyde: Passasjeren skal opplyses skriftlig om at Montreal-konvensjonen, når denne kommer til anvendelse, regulerer fraktførerens erstatningsansvar ved død og personskade, ved tap av eller skade på reisegods, samt ved forsinkelse. Det skal videre opplyses om at Montreal-konvensjonens regler kan medføre en begrensning av fraktførerens ansvar. Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd skal lyde: Om reisegodsbevis Fraktføreren skal utstede reisegodsbevis til passasjeren for hvert stykke innskrevet reisegods. Transportavtalen og bestemmelsene i kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i paragrafen her ikke er overholdt. I 10 5 gjøres følgende endringer: Annet ledd første punktum skal lyde: Luftfraktbrev behøver ikke å utferdiges dersom opplysningene om befordringen registreres på annen måte. Tredje ledd oppheves. I gjøres følgende endringer: Første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Avsenderen er ansvarlig etter første og annet punktum selv om den som har opptrådt på hans vegne, også er agent for fraktføreren. Første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. I gjøres følgende endringer: Nytt første ledd skal lyde: Fraktføreren kan forlange at avsenderen skal utstede et dokument som angir godsets art, dersom slik dokumentasjon kreves av tollvesenet, politiet eller andre offentlige myndigheter. Dette skal ikke medføre noen forpliktelser eller ansvar for fraktføreren. Nåværende første ledd blir annet ledd. Annet ledd første punktum skal lyde: Avsenderen plikter å gi opplysninger og legge frem dokumenter som er nødvendige for å oppfylle krav fra tollmyndighetene, politi eller andre offentlige myndigheter, før godset kan utleveres til mottakeren. Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

8 16. jan. Lov nr I gjøres følgende endringer: Første punktum skal lyde: Blir en passasjer drept eller skadd på legeme eller helse, er fraktføreren ansvarlig, såfremt den ulykken som har forårsaket skaden, er inntruffet om bord i luftfartøyet eller i sammenheng med at passasjeren går om bord eller forlater fartøyet. Annet punktum oppheves. I a gjøres følgende endringer: Første punktum skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XIII (rådsforordning (EF) nr. 2027/97 om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved ulykker som endret ved rådsforordning (EF) nr. 889/2002) gjelder som lov, med den EØS-tilpasning som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Annet punktum oppheves skal lyde: Ansvar for reisegods Blir innskrevet reisegods skadd, eller går det helt eller delvis tapt, er fraktføreren ansvarlig, såfremt den hendelse som har forårsaket skaden, er inntruffet om bord på luftfartøy eller mens godset var i fraktførerens varetekt. Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig i den utstrekning skaden skyldes reisegodsets egen beskaffenhet eller av feil eller mangler ved reisegodset. For ikke innskrevet reisegods, herunder personlige eiendeler, er fraktføreren ansvarlig dersom skaden er forårsaket av feil begått av fraktføreren, dennes ansatte eller andre som fraktføreren svarer for. Passasjeren kan gjøre gjeldende sine rettigheter etter første og annet ledd dersom innskrevet reisegods ikke er kommet frem senest 21 dager etter at det skulle ha kommet frem, eller dersom fraktføreren erkjenner at innskrevet reisegods er gått tapt. I gjøres følgende endringer: Overskriften skal lyde: Ansvar for gods Første ledd annet punktum skal lyde: Han blir likevel ikke ansvarlig i den utstrekning han godtgjør at skaden er en følge av: 1. godsets egen beskaffenhet eller feil eller mangler ved godset, 2. mangelfull pakking av godset som er utført av noen annen enn fraktføreren, dennes ansatte eller noen som denne svarer for, 3. krigshandling eller væpnet konflikt, eller 4. utøvelse av offentlig myndighet i forbindelse med at godset innføres, utføres eller omlastes. Annet ledd første punktum skal lyde: Som lufttransport regnes i paragrafen her den tid som godset er i fraktførerens varetekt. Annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Dersom fraktføreren uten avsenderens samtykke helt eller delvis erstatter den avtalte lufttransportbefordringen med en annen form for befordring, skal slik annen befordring også ved anvendelsen av denne lov regnes som en del av lufttransporten skal lyde: Ansvar for forsinkelser Fraktføreren er ansvarlig for tap som følge av forsinkelse ved lufttransport av passasjerer, reisegods og gods, med mindre han godtgjør at han selv og hans folk har tatt alle forholdsregler som med rimelighet kan kreves for å unngå tapet, eller at dette ikke har vært mulig for dem. I gjøres følgende endringer: Første ledd skal lyde: Erstatning etter kapitlet her skal settes ned eller helt falle bort dersom fraktføreren godtgjør at den skadelidte, eller den som skadelidte utleder sin rett fra, ved egen skyld har medvirket til skaden. Blir en passasjer drept eller skadd og noen annen enn passasjeren selv krever erstatning, skal erstatningen også settes ned eller helt falle bort dersom fraktføreren godtgjør at passasjeren ved egen skyld har medvirket til skaden. Annet ledd oppheves.

9 16. jan. Lov nr Nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal lyde: Nedsetting eller bortfall av erstatning etter første ledd skjer etter en vurdering av hva som er rimelig hensett til graden av medvirkning. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd skal lyde: Begrensninger i fraktførers ansvar Fraktføreren kan ikke fraskrive seg eller begrense ansvar etter ved befordring av passasjerer, som ikke overstiger et erstatningsbeløp på SDR for hver enkelt passasjer. For beløp som overstiger SDR for hver enkelt passasjer, er fraktføreren ikke ansvarlig etter dersom fraktføreren godtgjør at: 1. skaden ikke er forårsaket ved skyld utvist av fraktføreren, hans tilsatte eller andre han svarer for, eller 2. skaden utelukkende er forårsaket av tredjemanns skyld. Fraktførerens ansvar for tap som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer er begrenset til SDR for hver passasjer. Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at reisegodset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til SDR for hver passasjer. Dersom passasjeren ved overlevering av innskrevet reisegods til fraktføreren særskilt angir verdien av reisegodset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til 17 SDR pr. kg. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering på annen måte jf annet ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes med. Ansvarsbegrensningene i annet og tredje ledd kommer ikke til anvendelse dersom det godgjøres at fraktføreren selv eller hans tilsatte eller andre han svarer for, under utførelse av deres tjeneste eller verv har forårsaket skaden med forsett eller grovt uaktsomt med forståelse av at skade sannsynligvis ville bli voldt. Sakskostnader inkludert renter kan tilkjennes saksøkeren uten hinder av ansvarsgrensene i denne paragraf. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren innen 6 måneder fra tidspunktet for skadehendelsen eller innen saksanlegget skriftlig har tilbudt skadelidte en erstatning som ikke er mindre enn domsbeløpet bortsett fra sakskostnadene. Med «SDR» menes i loven her den spesielle trekkkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. I tilfelle søksmål skal ansvarsgrensene regnes til norske penger etter kronens verdi uttrykt i spesielle trekkrettigheter på dagen for domsavsigelsen. Ny a skal lyde: Utbetaling av forskudd Ved flyulykke som medfører at en passasjer omkommer eller blir skadd på legeme eller helbred, skal fraktføreren omgående, og senest 15 dager etter at vedkommende passasjer er identifisert, utbetale et forskudd på erstatningen til fysiske personer som har rett til å kreve erstatning, til dekning av deres umiddelbare behov. Forskuddets størrelse skal stå i forhold til den skaden som er lidt. Slik forskuddsutbetaling innebærer ikke erkjennelse av ansvar, og forskuddet kan trekkes fra i senere erstatningsutbetalinger fra fraktføreren. Har passasjeren omkommet, skal forskuddet utgjøre minst SDR per passasjer. Forskuddet skal tilbakebetales bare i tilfelle som nevnt i første ledd, eller det godtgjøres at den som har mottatt forskuddet, ikke var den person som har rett til erstatning skal lyde: Om adgangen til å fravike ansvarsgrensene ved avtale Fraktføreren kan avtale at det for befordringen ikke skal gjelde noen ansvarsgrenser, eller at det skal gjelde høyere ansvarsgrenser enn det som følger av Ethvert forbehold som tilsikter å frita fraktføreren for ansvar eller å fastsette en lavere ansvarsgrense enn bestemt i er ugyldig annet ledd oppheves nytt annet ledd skal lyde: Unntatt ved befordring av gods, kommer bestemmelsen i første ledd ikke til anvendelse dersom det godtgjøres at person som nevnt i første ledd har forårsaket skaden med forsett eller grovt uaktsomt med forståelse av at skade sannsynligvis ville bli voldt.

10 16. jan. Lov nr skal lyde: Om mottakers reklamasjon Mottas innskrevet reisegods eller gods uten klage fra mottakerens side, formodes godset å være utlevert i god stand og overensstemmende med befordringsdokumentet eller de på annen måte registrerte opplysninger jf annet ledd første punktum, om ikke annet blir godtgjort. Er godset skadd eller delvis tapt, må mottakeren klage om det til fraktføreren umiddelbart etter at skaden eller tapet oppdages, og senest innen 7 dager for innskrevet reisegods og 14 dager for gods, regnet fra mottakelsen. Ved forsinkelse må det klages senest innen 21 dager fra den dag da godset ble stilt til rådighet for mottakeren. Enhver klage skal være skriftlig og overlevert eller avsendt innen fristens utløp skal lyde: Om verneting Erstatningssøksmål etter dette kapittel må reises ved norsk domstol eller ved domstol i annen stat som er tilsluttet Montreal-konvensjonen, enten på fraktførerens bosted eller på det sted hvor bedriften har sitt hovedsete eller den forretningsavdeling som har sluttet fraktavtalen, eller på bestemmelsesstedet. Ved død eller personskade på passasjer kan erstatningssøksmål også reises i den stat hvor passasjeren hadde sin faste bopel på ulykkestidspunktet, dersom fraktføreren: 1. driver lufttransport til eller fra den staten, enten med egne luftfartøy eller med luftfartøy tilhørende en annen fraktfører, etter forretningsavtale med denne, og 2. fraktføreren også i den staten utøver lufttransportvirksomheten i lokaler som eies eller leies av fraktføreren selv, eller av en annen fraktfører som denne har en forretningsavtale med. Søksmål etter første punktum må reises ved passasjerens hjemting på ulykkestidspunktet første ledd nytt annet punktum skal lyde: Kapitlet gjelder likevel for befordring med annet befordringsmiddel etter annet ledd fjerde punktum annet ledd skal lyde: Ved godsbefordring kan det dog uten hinder av første ledd skriftlig avtales at tvist skal avgjøres ved voldgift, forutsatt at voldgiftsbehandlingen etter saksøkerens valg skal skje på et sted som er rett verneting etter 10 28, og at saken skal avgjøres i samsvar med Montreal-konvensjonens bestemmelser. En voldgiftsbestemmelse i strid med dette er ugyldig. Ny a skal lyde: Forsikringsplikt Norske fraktførere skal tegne tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt erstatningsansvar etter dette kapittel. Den norske stat, når denne er fraktfører, kan være selvassurandør. Utenlandske fraktførere som transporterer passasjerer, reisegods eller gods til, fra eller innom Norge, skal kunne dokumentere at man innehar tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt erstatningsansvar etter dette kapittel. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende når en fremmed stat er fraktfører. Departementet kan gi nærmere forskrifter om forsikringsplikten, herunder om størrelsen på forsikringen og om virkningen av at forsikringen ikke holdes i kraft. Departementet kan i forskrift sette vilkår for at en stat kan stå som selvassurandør etter første og annet ledd, herunder krav om dokumentasjon skal lyde: Om Montreal-konvensjonen Med Montreal-konvensjonen forstås overenskomst om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring, undertegnet i Montreal 28. mai Med Warszawa-konvensjonen forstås den overenskomst om internasjonal luftbefordring som ble undertegnet i Warszawa 12. oktober 1929, slik den er endret ved protokoll avsluttet i Haag 28. september I gjøres følgende endringer: Første ledd skal lyde: Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for luftbefordring som er unntatt fra Montreal-konvensjonens virkeområde i henhold til forbehold som en stat har tatt etter Montreal-konvensjonens artikkel 57. Annet ledd oppheves. Overskriften til kapittel XI skal lyde: Ansvar og forsikring for skade og tap på tredjeperson

11 16. jan. Lov nr skal lyde: Objektivt ansvar for skade på tredjeperson mv Eieren av et luftfartøy er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor fartøyet som følge av at fartøyet brukes til luftfart. Dersom fartøyet er registrert i luftfartøyregisteret, anses den som eier som står oppført i registeret som luftfartøyets eier. Når luftfartøyet i henhold til en leieavtale godkjent av luftfartsmyndigheten benyttes i ervervsmessig luftfartsvirksomhet av en annen enn eieren, hefter den som etter leieavtalen innehar luftfartøyet solidarisk med eieren etter første ledd. Første og annet ledd gjelder ikke: 1. skade på annet luftfartøy, eller på person eller ting i slikt fartøy, 2. skade på person eller ting som faller innenfor området for fraktførerens ansvar etter kapittel X annet ledd oppheves skal lyde: Om Warszawa-konvensjonen m.v. og ikrafttredelse Så lenge den opprinnelige Warszawa-konvensjon av 12. oktober 1929 ikke er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal lov av 12. juni 1936 om befordring med luftfartøy og forskrifter gitt i medhold av denne lov vedbli å gjelde for internasjonal luftbefordring når avgangsstedet og bestemmelsesstedet etter fraktavtalen ligger i konvensjonsstater som ikke begge har sluttet seg til Haag-protokollen, eller når disse steder ligger i en konvensjonsstat som ikke har sluttet seg til Haag-protokollen, og mellomlandingssted i en annen stat er avtalt, selv om dette ikke er en konvensjonsstat. Videre får reglene i luftfartsloven 10 25, slik paragrafen lød ved vedtakelsen 11. juni 1993, tilsvarende anvendelse i tilfelle som omhandlet i dette ledd. Det samme gjelder og annet ledd annet punktum slik den lød ved vedtakelsen 11. juni Likeledes får annet ledd, slik den lød ved vedtakelsen 11. juni 1993, anvendelse for så vidt gjelder befordring utført av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen. Henvisningene i 10 25, slik paragrafen lød ved vedtakelsen av loven 11. juni 1993, og til bestemmelsene i kap. X gjelder i stedet de tilsvarende bestemmelser i nevnte lov av 12. juni 1936 med tilhørende forskrifter. I den utstrekning loven av 12. juni 1936 fortsatt gjelder, skal annet punktum i dens 8 annet ledd lyde: «I tilfelle av forsinkelse skal meddelelsen gis senest 14 dager regnet fra den dag da godset ble utlevert.» Så lenge Warszawa-konvensjonen med endringer etter Haag-protokollen 28. september 1955 ikke er trådt ut av kraft i forhold til Norge, skal luftbefordring som omfattes av konvensjonen, reguleres av bestemmelsene i lov av 16. desember 1960 om luftfart kapittel IX, slik de lød før endringene ved lov av 18. desember 1987 nr. 94. I forhold til en stat som er bundet av Warszawa-konvensjonen slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 4 av 25. september 1975, skal for så vidt gjelder befordring av passasjerer og reisegodsreglene i lov 16. desember 1960 om luftfart kapittel IX gjelde, slik de lød før endringene ved lov av 18. desember 1987 nr. 94. Hva gjelder befordring av gods skal reglene i lov 16. desember 1960 om luftfart kapittel IX gjelde, slik de lød etter endringene av 18. desember 1987 nr. 94. Opphører Warszawa-konvensjonen slik den lyder i sin opprinnelige form 12. oktober 1929 eller i sin endrede form gjennom Haag-protokollen 28. september 1955 å gjelde mellom Norge og andre stater som følge av oppsiing fra norsk side, skal departementet kunngjøre dette. II Stortinget samtykker i at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen av 28. mai 1999 om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring. III 1. Del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringen i luftfartsloven a kan settes i kraft fra et annet tidspunkt enn de øvrige endringene. 2. Del II trer i kraft straks. 16. jan. Lov nr Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Ot.prp. nr. 94 ( ), Innst.O. nr. 12 og Besl.O. nr. 9 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 20. november Fremmet av Landbruksdepartementet. Kunngjort 16. januar Følgende lov oppheves: Lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold. 1. Formål Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere

12 16. jan. Lov nr produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. 2. Konsesjonsplikt Uten konsesjon fra departementet kan ingen produsere et større antall svin eller fjørfe enn Kongen har bestemt. Departementet kan gi forskrift om konsesjonspliktens virkeområde, omfang, søknadsprosess og saksbehandling. Konsesjoner er tilknyttet en fysisk eller juridisk person og et bestemt gårds- og bruksnummer. Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at konsesjonen flyttes til et annet gårds- og bruksnummer. 3. Andre forhold som utløser konsesjonsplikt Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produksjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Dersom den samlede produksjonen på samme eiendom overskrider grensen for konsesjonsfri drift, inntrer konsesjonsplikt. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten etter første ledd. 4. Vilkår for å få konsesjon Konsesjon kan gis dersom søkeren overtar eller leier anlegg med konsesjonsregulert produksjon, eller etablerer purkering. Departementet kan sette vilkår for å gi konsesjon. Departementet kan i særlige tilfeller gi konsesjon selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Søknad om konsesjon kan avslås dersom søkeren grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser i denne loven eller vedtak gjort i medhold av loven. 5. Bortfall av konsesjon Dersom det de ti siste årene ikke har vært ervervsmessig produksjon av svin eller fjørfe på det gårds- og bruksnummer som konsesjonen tilligger, bortfaller konsesjonen. Ved tvil om konsesjonen er bortfalt etter første ledd kan den som vurderer å benytte konsesjonen kreve at departementet tar bindende stilling til spørsmålet. Departementets avgjørelse i slike saker regnes som enkeltvedtak. 6. Opplysningsplikt og kontroll Etter pålegg fra departementet plikter produsenten å gi de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å kunne føre kontroll med at loven og vedtak gjort i medhold av den, blir overholdt. Departementet kan kreve adgang til anlegg for å føre kontroll med produksjonen. Produksjonen anses som konsesjonspliktig dersom produsenten etter pålegg fra departementet ikke kan godtgjøre at det ikke foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter Pålegg og tvangsmulkt Drives produksjon i strid med loven eller vedtak gjort i medhold av den, kan departementet gi pålegg om tiltak for å bringe den ulovlige produksjonen til opphør. Departementet kan fastsette løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget etter første ledd, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt. 8. Gjennomføring av vedtak Departementet kan beslutte at vedtak gjort i medhold av loven kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Vedtaket er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel Tilbaketrekking av konsesjon Ved grove eller gjentatte overtredelser av loven eller vedtak gjort i medhold av den, kan departementet helt eller delvis og varig eller midlertidig, trekke tilbake konsesjon gitt i medhold av Standardisert erstatning Ved produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller tildelt konsesjon kan departementet pålegge den ansvarlige å betale en erstatning til Omsetningsrådets fond for omsetningsavgift for egg, fjørfekjøtt og kjøtt. Ved fastsettelsen av erstatningen skal departementet ta utgangspunkt i den fortjeneste produsenten har hatt av den ulovlige produksjonen. Erstatningen er tvangsgrunnlag for utlegg. 11. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter. 12. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold.

13 19. des. Nr jan. Lov nr Lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Ot.prp. nr. 7, Innst.O. nr. 32 og Besl.O. nr. 39 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 10. og 15. desember Fremja av Utdannings- og forskingsdepartementet. Kunngjort 16. januar I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort følgjande endringar: I 13 2 skal lyde: Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der den kommunen ligg som er ansvarleg for plasseringa, jf. barnevernlova 8 4, som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonen etter lova her. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5 1, og private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5 8. Institusjonane skal sørgje for nødvendige lokale til opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen. 13 3a første ledd skal lyde: Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her for pasientar i helseinstitusjonar som det regionale helseføretaket, oppretta etter helseføretakslova 8, eig i fylkeskommunen. Helseføretaket skal sørgje for nødvendige lokale til opplæringa fjerde ledd skal lyde: Fylkeskommunen er klageinstans for enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda. Lova tek til å gjelde 1. januar II 19. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter. Fastsatt av Landbruksdepartementet 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) 11 og 17. Jf. EØS-avtalen vedlegg I (direktiv 91/67/EØF). Kunngjort 9. januar I I forskrift av 14. oktober 2003 nr om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter gjøres følgende endring: 9 skal lyde: Når levende bløtdyr av mottakelige arter skal settes ut i godkjent kystsone eller et godkjent akvakulturanlegg, må forsendelsen komme fra en godkjent kystsone eller et godkjent akvakulturanlegg. Forsendelsen skal følges av et transportdokument som bekrefter dette, jf. vedlegg 4 og 5. Endringen trer i kraft straks. II 19. des. Nr Delegering av myndighet til å godkjenne og kontrollere fyrverkeri etter brann- og eksplosjonsvernloven 31 tredje ledd til Sintef Norges branntekniske laboratorium as. Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 31 tredje ledd. Kunngjort 9. januar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i dag fattet følgende vedtak om delegering av myndighet til Sintef Norges branntekniske laboratorium as (NBL) med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og

14 18. des. Nr eksplosjonsvernloven) 31 tredje ledd i forhold til godkjenning og kontroll av fyrverkeri slik dette er definert i forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff NBL delegeres myndighet til å godkjenne fyrverkeri i henhold til forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 2 6 første ledd. 2. NBL delegeres myndighet til å foreta stikkprøvekontroller av fyrverkeriartikler, herunder kontroll med transportklassifisering for fyrverkeri og med importørenes mottakskontroll i henhold til forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 5 4. Myndighet delegert til NBL kan ikke delegeres videre. NBL må utøve den delegerte myndighet i tråd med forvaltningslovens bestemmelser og i henhold til vedlagte avtale med DSB. Brann- og eksplosjonsvernlovens gjelder tilsvarende for de tilsyn NBL foretar. Delegeringen trer i kraft 1. mars des. Nr Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften). Fastsatt av Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet 18. desember 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4 og lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 11 nr. 5 og 18 nr. 3. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12n (direktiv 98/8/EF), nr. 12o (forordning (EF) nr. 1896/2000) og nr. 12p (forordning (EF) nr. 1687/2002). Kunngjort 13. januar Forord Direktiv 98/8/EF (biociddirektivet) ble i 2003 en del av EØS-avtalen. Gjennom denne forskriften gjøres biociddirektivets regler om godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter for innførsel, omsetning og bruk gjeldende for Norge. Formålet med biociddirektivet er å forhindre uakseptable effekter på helse og miljø ved håndtering og bruk av biocidprodukter, samt harmonisere markedet for biocidprodukter i EØS-området. Biociddirektivet stiller derfor krav til at aktive stoffer og biocidprodukter skal godkjennes før innførsel, omsetning og bruk i EØS-landene. Et biocidprodukt inneholder aktive stoffer (biocider) som medvirker til bekjempelse av uønskede organismer. Biociddirektivet omfatter 23 produkttyper fordelt på fire hovedgrupper; desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler, bekjempningsmidler mot skadedyr og andre midler. Biociddirektivet omfatter ikke produkter som det finnes andre godkjenningsordninger for i EØS-området, som for eksempel plantevernmidler, legemidler, kosmetikk og tilsetningsstoffer i mat. Biocider og biocidprodukter utgjør en gruppe kjemikalier med gjennomgående svært betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Det har derfor blitt ansett nødvendig å innføre krav om godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter. En annen gruppe helse- og miljøfarlige kjemikalier, plantevernmidlene, er regulert gjennom tilsvarende godkjenningsordninger i EU. Biociddirektivet supplerer også annet EØS-regelverk som omfatter andre kjemiske stoffer og som kan bidra til å redusere risiko fra kjemikalier. Biociddirektivet setter forbud mot innførsel, omsetning og bruk av aktive stoffer og av biocidprodukter så lenge stoffene og produktene ikke er vurdert for godkjenning og funnet akseptable i henhold til direktivets krav. Det er imidlertid etablert overgangsordninger for innførsel, omsetning og bruk av eksisterende aktive stoffer og produkter som inneholder eksisterende aktive stoffer. Avgjørelser om hvilke aktive stoffer (biocider) som tillates brukt i biocidprodukter treffes på fellesskapsnivå, og godkjente stoffer føres deretter opp på særskilte vedlegg til biociddirektivet (vedlegg I, IA eller IB). 1 Den som produserer et aktivt stoff for omsetning og bruk i EØS-området eller den som innfører stoffet til dette området er ansvarlig for å søke om godkjenning for stoffet. Vurderingen av et aktivt stoff utføres av et medlemsland, men de øvrige medlemslandene i EØS vil ha anledning til å kommentere vurderingen. Endelig avgjørelse om godkjenning skal imidlertid treffes i EU-kommisjonen i henhold til prosedyre beskrevet i biociddirektivet. Et aktivt stoff som står oppført i vedlegg I, IA eller IB er således godkjent for å kunne inngå i biocidprodukter i hele EØS-området. Biocidprodukter der de godkjente aktive stoffene inngår må også godkjennes før innførsel, omsetning og bruk. Produktene må godkjennes i hvert enkelt EØS-land hvor de ønskes markedsført. Den som produserer et biocidprodukt for omsetning og bruk i et EØS-land eller den som innfører produktet til det aktuelle landet er ansvarlig for å søke om godkjenning for produktet. Et produkt kan bare godkjennes dersom de aktive stoffene som inngår i produktet er godkjent for oppføring i et av vedleggene til biociddirektivet, og direktivets øvrige vilkår er oppfylt, jf. forskriftens 8. Biocidprodukter som inneholder lavrisikostoffer (oppført i vedlegg IA) skal ifølge biociddirektivet vurderes i henhold til mindre omfattende krav (registrering). Avgjørelse om godkjenning eller registrering treffes av nasjonale myndigheter. Der et biocidprodukt allerede er godkjent eller registrert i et EØS-land skal imidlertid produktet godkjennes eller registreres i øvrige EØS-land etter forenklet søknad (gjensidig godkjenning eller registrering). Ved gjensidig godkjenning eller registrering kan de enkelte lands myndigheter som hovedregel bare foreta visse begrensede endringer i godkjenningens eller registreringens betingelser for bruk dersom spesielle nasjonale forhold, eksempelvis klima, taler for dette. De enkelte lands myndigheter kan imidlertid på visse vilkår også avslå søknad om gjensidig godkjenning eller registrering av produkter til bekjempelse av fugl, fisk og andre virveldyr.

15 18. des. Nr Biociddirektivet og denne forskriften stiller krav om merking ut over det som følger av regler gitt i forskrift av 16. juli 2002 nr om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Statens forurensningstilsyn er tillagt godkjennings- og tilsynsmyndighet etter forskriften. Direktoratet for arbeidstilsynet vil føre tilsyn innenfor sitt myndighetsområde etter arbeidsmiljøloven. Utføringen av de oppgaver som følger av biociddirektivet og denne forskriften vil i noen tilfeller kunne kreve faglige vurderinger som også ligger innenfor fagområdene til andre direktorater, blant annet Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Mattilsynet, Direktoratet for naturforvaltning og Oljedirektoratet. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig myndighet (Competent Authority) for forskriften, hvilket blant annet innebærer at søknader om godkjenning av aktive stoffer og produkter som omfattes av forskriften skal rettes til Statens forurensningstilsyn. Som ansvarlig myndighet er også Statens forurensningstilsyn kontaktpunkt mellom norske myndigheter og EU-kommisjonen samt andre lands ansvarlige myndigheter. EU-kommisjonen har etter fastsettelsen av biociddirektivet vedtatt flere utfyllende regler for gjennomføring av direktivet i form av forordninger. Disse må implementeres ordrett i norsk regelverk og er derfor tatt inn som vedlegg i den norske biocidforskriften. I den norske forskriften forekommer det enkelte henvisninger til konkrete krav i selve direktivteksten. Direktivet kan finnes i fulltekst på 1 Henvisning til vedlegg nummerert med romertall gjelder vedlegg i det opprinnelige biociddirektivet. Henvisning til vedlegg nummerert med arabiske tall gjelder vedlegg til norsk biocidforskrift. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1. Forskriftens formål Formålet med forskriften er å forhindre uakseptable effekter på helse og miljø som følge av håndtering og bruk av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter. 2. Forskriftens virkeområde Denne forskrift gjelder innførsel, omsetning og bruk av aktive stoffer (biocider) eller biocidprodukter. Forskriften gjelder ikke innførsel, omsetning og bruk av stoffer og produkter som faller inn under kategoriene nevnt nedenfor: Legemidler til humanmedisinsk bruk Veterinærmedisinske legemidler Medisinsk utstyr Kosmetiske produkter Tilsetningsstoffer til og emballasje for næringsmidler Produkter som brukes ved produksjon, transport, lagring og frambud av fisk-, melk- og eggprodukter Fôrvarer Plantevernmidler Desinfeksjonsmidler for drikkevann. Forskriften gjelder ikke for aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter som produseres i et land utenfor EØSområdet og som utelukkende føres gjennom Norge som transittgods. 3. Definisjoner a) Skadeorganisme: Enhver organisme (dyr, sopp, alge, bakterie) som er uønsket eller skadelig for mennesker, menneskelige aktiviteter eller produkter, eller for dyr eller miljøet. b) Aktivt stoff (biocid): Et kjemisk stoff eller en mikroorganisme, herunder bakterie, virus eller sopp, med tilsiktet virkning på en eller flere skadeorganismer og som skal inngå i et biocidprodukt. c) Nytt aktivt stoff: Et aktivt stoff som ikke ble innført, omsatt eller brukt i EØS-området før 14. mai d) Eksisterende aktivt stoff: Et aktivt stoff som ble innført, omsatt eller brukt i EØS-området før 14. mai e) Biocidprodukt: Et aktivt stoff eller en stoffblanding som inneholder et eller flere aktive stoffer, og som i den form de overdras til brukeren, er bestemt til å kunne ødelegge, uskadeliggjøre, hindre eller på annen måte bekjempe virkningen av skadeorganismer. En uttømmende liste over produkttyper med veiledende beskrivelse av hver produkttype finnes i vedlegg 1. f) Lavrisikoprodukt: Et biocidprodukt som kun inneholder ett eller flere aktive stoffer som er oppført i biociddirektivets vedlegg IA og som ikke inneholder andre stoffer i slike konsentrasjoner at disse kan forårsake skadevirkninger for mennesker, dyr eller miljø. Lavrisikoprodukter skal ved normal bruk ikke medføre noen risiko for mennesker, dyr og miljøet. g) Basisstoff: Et stoff som er oppført i biociddirektivets vedlegg IB og som primært brukes til andre formål enn som pesticid eller biocid, men som i begrenset omfang og uten direkte å være markedsført for slik bruk, brukes som biocid enten alene eller i et produkt bestående av stoffet og et fortynningsmiddel, som i seg selv ikke medfører risiko for helse og miljø. h) Registrering: Forenklet godkjenning av lavrisikoprodukter. i) Rammeformuleringer: Spesifikasjoner for flere biocidprodukter som har samme bruksområde og samme kategorier av brukere (industrielle, profesjonelle, ikke-profesjonelle). Produktene skal inneholde de samme aktive stoffer innenfor gitte konsentrasjonsintervaller med de samme spesifikasjoner. Sammensetninger av

16 18. des. Nr disse kan bare variere fra allerede godkjente biocidprodukter så fremt dette ikke påvirker deres risikonivå og effektivitet. I denne sammenheng består den tillatte variasjonen i en prosentreduksjon av det aktive stoffet og/eller en prosentendring av sammensetningen av ett eller flere ikke-aktive stoffer og/eller utskiftning av ett/en eller flere pigmenter, fargestoffer eller parfymer med andre som har samme eller lavere risikonivå, og som ikke reduserer effektiviteten. j) Gjensidig godkjenning eller registrering av et biocidprodukt: Godkjenning eller registrering av et biocidprodukt etter forenklet søknad på bakgrunn av tidligere godkjenning eller registrering av produktet i et annet EØS-land. k) Vitenskapelig forskning og utvikling: Vitenskapelige forsøk, analyser eller kjemisk forskning utført under kontrollerte betingelser, herunder bestemmelse av et stoffs iboende egenskaper, yteevne og effektivitet, så vel som vitenskapelige undersøkelser knyttet til produktutvikling. l) Prosessorientert forskning og utvikling: Videreutvikling av et stoff, hvor dets bruksområder prøves ut ved hjelp av pilotforsøk eller framstillingsforsøk. Kapittel 2: Godkjenning av aktivt stoff 4. Krav om godkjenning av aktivt stoff Innførsel, omsetning og bruk av et aktivt stoff er bare tillatt dersom stoffet er godkjent for oppføring i biociddirektivets vedlegg I, IA eller IB. Aktivt stoff kan bare brukes i de produkttyper stoffet er godkjent for bruk i. Eksisterende aktivt stoff kan likevel innføres, omsettes og brukes, så langt dette følger av regler fastsatt med hjemmel i Søknad om godkjenning av aktivt stoff Søknad om godkjenning av et aktivt stoff for oppføring i biociddirektivets vedlegg I, IA eller IB rettes til Statens forurensningstilsyn. Søknad om godkjenning av et aktivt stoff kan bare fremmes av den som produserer det aktive stoffet for omsetning og bruk i EØS-området eller den som innfører stoffet til dette området. Statens forurensningstilsyn kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra dette. Den som søker om godkjenning av et aktivt stoff skal ha fast forretningssted med en tilgjengelig juridisk representant innenfor EØS-området. Søknad om godkjenning skal sendes på særskilte søknadsskjemaer fastsatt av Statens forurensningstilsyn. Søknad om godkjenning av et eksisterende aktivt stoff kan bare behandles så langt dette følger av regler fastsatt med hjemmel i 32. En fullstendig søknad om godkjenning av det aktive stoffet må inneholde den dokumentasjon som er beskrevet i biociddirektivets vedlegg IIA, IIIA eller IVA. Statens forurensningstilsyn skal meddele søkeren om søknaden aksepteres som fullstendig. Når søknaden er akseptert som fullstendig, skal søkeren sende sammendrag av dokumentasjonen som omhandlet i første punktum til de øvrige land i EØS-området og EU-kommisjonen. Selv om en søknad er akseptert som fullstendig, kan Statens forurensningstilsyn, hvis det viser seg nødvendig for å fullføre vurderingen, kreve at søkeren fremlegger ytterligere dokumentasjon. Samtidig som det søkes om godkjenning av et nytt aktivt stoff, må det også søkes om godkjenning av minst ett biocidprodukt som inneholder det aktive stoffet. 6. Tidsfrister ved godkjenning av aktivt stoff Statens forurensningstilsyn skal etter å ha akseptert en søknad om godkjenning for oppføring i biociddirektivets vedlegg I, IA eller IB som fullstendig, foreta en vurdering av stoffet innen 12 måneder. Vurderingsfristen på 12 måneder avbrytes dersom Statens forurensningstilsyn ber om ytterligere dokumentasjon i medhold av 5 tredje ledd, og den fortsetter å løpe igjen når dokumentasjonen er mottatt. Kapittel 3: Godkjenning og registrering av biocidprodukter 7. Krav om godkjenning eller registrering av biocidprodukter Innførsel, omsetning og bruk av et biocidprodukt er bare tillatt dersom produktet er godkjent eller registrert av Statens forurensningstilsyn i henhold til vilkårene i 8. Et biocidprodukt som ikke inneholder andre aktive stoffer enn eksisterende aktive stoffer kan likevel innføres, omsettes og brukes så langt dette følger av overgangsordningene i 30. Innførsel, omsetning og bruk av basisstoff som biocidprodukt er tillatt så fremt stoffet er oppført i biociddirektivets vedlegg IB. For øvrig gjelder 4 første ledd andre punktum tilsvarende. Innførsel, omsetning og bruk av et biocidprodukt som har identisk sammensetning med et allerede godkjent eller registrert biocidprodukt er bare tillatt dersom produsenten eller den som innfører dette produktet til Norge selv har oppnådd godkjenning eller registrering etter søknad (jf. 9 og 10). Et biocidprodukt kan bare omsettes og brukes i samsvar med de betingelser som er satt i henhold til 13 første ledd. 8. Vilkår for godkjenning eller registering av biocidprodukter Et biocidprodukt kan bare godkjennes eller registreres dersom a) produktet inneholder et aktivt stoff/aktive stoffer som er oppført i biociddirektivets vedlegg I eller IA og er i

17 18. des. Nr samsvar med de begrensninger som er fastsatt ved oppføringen av stoffene, b) produktet er tilstrekkelig effektivt, ikke har uakseptable effekter på målorganismen, som for eksempel resistens, eller medfører unødvendige lidelser hos virveldyr og ikke har uakseptable effekter på menneskers eller dyrs helse eller på miljøet, c) det foreligger analysemetoder som er nødvendige for å foreta toksikologiske og økotoksikologiske vurderinger av produktet og d) det foreligger tilstrekkelig kunnskap om produktets fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske egenskaper til å sikre forsvarlig bruk, lagring og transport. Det skal ved vurderingen etter første ledd bokstav b legges til grunn at produktet kun anvendes til det bruk det er søkt godkjent eller registrert for. Det skal tas hensyn til alle påregnelige forhold hvor biocidproduktet kan anvendes, samt sannsynlig bruk og avfallsdisponering av biocidproduktet og av materiale behandlet med produktet. Biocidprodukter som er allment tilgjengelige og som kan forveksles med mat, drikke eller fôr skal inneholde komponenter som reduserer faren for konsumering. 9. Søknad om godkjenning av biocidprodukter Søknad om godkjenning av et biocidprodukt rettes til Statens forurensningstilsyn. Søknad om godkjenning av et biocidprodukt kan bare fremmes av den som produserer produktet for omsetning og bruk i Norge eller den som innfører produktet til Norge. Den som søker skal ha fast forretningssted med en tilgjengelig juridisk representant innenfor EØS-området. Søknad om godkjenning skal sendes på særskilte søknadsskjemaer fastsatt av Statens forurensningstilsyn og skal være utfylt på norsk eller engelsk. Søknad om godkjenning av et biocidprodukt må inneholde den dokumentasjon som er beskrevet i vedlegg 2, eller et skriftlig samtykke til å vise til slik dokumentasjon så langt denne er fremskaffet tidligere, samt forslag til etikett, bruksanvisning og helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad, jf. 23 og 24. Søknaden kan bare behandles dersom de aktive stoffer som produktet inneholder er oppført i biociddirektivets vedlegg I for denne produkttypen og søkeren har fått skriftlig samtykke til å vise til den dokumentasjon som er fremskaffet for å vurdere stoffene for godkjenning. Dersom vilkårene i andre punktum ikke er oppfylt, må det samtidig leveres søknad om godkjenning av de aktive stoffene i henhold til reglene i kapittel 2. Statens forurensningstilsyn skal meddele søkeren om søknad om godkjenning av et biocidprodukt aksepteres som fullstendig. Søknad om godkjenning av et biocidprodukt skal avgjøres uten ugrunnet opphold etter at søknaden er akseptert. Dersom ytterligere dokumentasjon anses nødvendig for å fullføre vurderingen av et biocidprodukt, kan Statens forurensningstilsyn kreve at søkeren fremlegger slik dokumentasjon. Statens forurensningstilsyn kan kreve at søkeren senere fremlegger et eksemplar av dokumentasjonen som omhandlet i annet og fjerde ledd for andre lands godkjenningsmyndigheter eller for EU-kommisjonen. 10. Søknad om registrering av lavrisikoprodukter Søknad om registrering av et lavrisikoprodukt rettes til Statens forurensningstilsyn. For øvrig gjelder 9 første ledd andre til fjerde punktum tilsvarende. Søknad om registrering skal inneholde den dokumentasjon som er beskrevet i vedlegg 3. For øvrig gjelder 9 andre ledd første punktum tilsvarende. Slik søknad om registrering av et lavrisikoprodukt kan bare behandles dersom de aktive stoffer produktet inneholder er oppført i biociddirektivets vedlegg IA for denne produkttypen. For øvrig gjelder 9 andre ledd andre og tredje punktum tilsvarende. Statens forurensningstilsyn skal meddele søkeren om søknad om registrering av et lavrisikoprodukt aksepteres som fullstendig. Søknaden skal avgjøres innen 60 dager etter at den er akseptert. Behandlingsfristen på 60 dager avbrytes dersom Statens forurensningstilsyn ber om ytterligere dokumentasjon i henhold til fjerde ledd og fortsetter å løpe igjen når dokumentasjonen er mottatt. Dersom ytterligere dokumentasjon anses nødvendig for å fullføre vurderingen av et lavrisikoprodukt, kan Statens forurensningstilsyn kreve at søkeren forelegger slik dokumentasjon. 11. Søknad om godkjenning eller registrering av et biocidprodukt på grunnlag av en rammeformulering Statens forurensningstilsyn skal dersom søker krever det eller kan av eget tiltak utarbeide en rammeformulering som oppfyller kravene fastsatt i 3 bokstav i. En rammeformulering kan brukes av Statens forurensningstilsyn som grunnlag for godkjenning eller registrering av et biocidprodukt dersom søkeren har fått skriftlig samtykke til å vise til rammeformuleringen. Søknad om godkjenning eller registrering av et biocidprodukt på grunnlag av en rammeformulering skal sendes på særskilte søknadsskjemaer fastsatt av Statens forurensningstilsyn og skal være utfylt på norsk eller engelsk. Statens forurensningstilsyn fastsetter i vedlegg 2 til denne forskriften nærmere regler om hvilken dokumentasjon slik søknad skal inneholde. Statens forurensningstilsyn skal meddele søkeren om søknad om godkjenning eller registrering av et biocidprodukt på grunnlag av en rammeformulering aksepteres som fullstendig. Søknaden skal avgjøres innen 60 dager etter at den er akseptert. Behandlingsfristen på 60 dager avbrytes dersom Statens forurensningstilsyn ber om ytterligere dokumentasjon og fortsetter å løpe igjen når dokumentasjonen er mottatt.

18 18. des. Nr Gjensidig godkjenning og registrering av biocidprodukter Biocidprodukter som er godkjent eller registrert i et eller flere EØS-land skal godkjennes eller registreres for innførsel, omsetning og bruk i Norge etter forenklet søknad. Søknaden skal sendes på særskilte søknadsskjemaer fastsatt av Statens forurensningstilsyn og skal være utfylt på norsk eller engelsk. Søknad om gjensidig godkjenning av biocidprodukter skal inneholde et sammendrag av søknaden om første gangs godkjenning i et annet EØS-land og en bekreftet kopi av denne godkjenningen, samt forslag til etikett, bruksanvisning og helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad, jf. 23 og 24. Søknad om gjensidig registrering av lavrisikoprodukter skal inneholde samme dokumentasjon som ved første gangs registrering i et annet EØS-land, samt forslag til etikett, bruksanvisning og helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad, jf. 23 og 24. Når det gjelder dokumentasjon om produktets effektivitet, må søknaden likevel bare inneholde et sammendrag av denne. Statens forurensningstilsyn kan ved gjensidig godkjenning eller registrering foreta endringer i forhold som nevnt i 22 femte ledd bokstav b, c, d, f og g ved å endre på produktets etikett dersom a) produktets målorganisme ikke forekommer i skadelige mengder i Norge, b) det er påvist resistens eller uakseptabel toleranse for produktet eller c) nasjonale forhold avviker vesentlig fra forholdene i det land hvor biocidproduktet først ble godkjent eller registrert og en uendret godkjenning eller registrering derfor vil medføre uakseptabel risiko for helse eller miljø. En søknad om gjensidig registrering kan midlertidig avslås dersom Statens forurensningstilsyn kommer til at produktet ikke er i overensstemmelse med definisjonen i 3 bokstav f. Statens forurensningstilsyn må straks underrette det land som først har registrert produktet om avslaget. Dersom det ikke innen 90 dager oppnås enighet mellom de berørte myndigheter behandles saken i henhold til prosedyren beskrevet i biociddirektivets artikkel 4.4, 27 og 28. Dersom Statens forurensningstilsyn kommer til at en søknad om gjensidig godkjenning eller registrering må avslås fordi produktet ikke oppfyller vilkårene i 8 eller at godkjenningen eller registreringen for at vilkårene i 8 skal være oppfylt må begrenses for visse forhold, skal søknaden behandles i henhold til prosedyren beskrevet i biociddirektivets artikkel 4.4, 27 og 28. En søknad om gjensidig godkjenning eller registrering av et produkt som hører til produkttype 15, 17 eller 23 (produkter til bekjempelse av fugl, fisk og andre virveldyr, jf. vedlegg 1) kan avslås med endelig virkning av norske myndigheter så langt avslaget følger av andre norske regler. Statens forurensningstilsyn skal meddele søkeren om søknad om gjensidig godkjenning eller registrering av et biocidprodukt aksepteres som fullstendig. Søknad om gjensidig godkjenning eller registrering av et biocidprodukt skal avgjøres innen henholdsvis 120 dager og 60 dager etter at søknaden er akseptert. Behandlingsfristen avbrytes dersom Statens forurensningstilsyn ber om ytterligere dokumentasjon og fortsetter å løpe igjen når dokumentasjonen er mottatt. 13. Innholdet i godkjenningen eller registreringen av et biocidprodukt Godkjenning eller registrering av et biocidprodukt skal inneholde en spesifikasjon av betingelser for å sikre at vilkårene i 8 bokstav b oppfylles. Dersom et biocidprodukt er klassifisert ifølge 22 som giftig, meget giftig, kreftfremkallende, arvestoffskadelig eller reproduksjonsskadelig med faresymbol «giftig», skal det i godkjenningen fremgå at produktet bare er godkjent for yrkesmessig bruk eller for omsetning til slik bruk. Det skal i godkjenningen eller registreringen av et biocidprodukt angis for hvor lang tid godkjenningen eller registreringen gjelder. Godkjenning eller registrering av et biocidprodukt kan bare gis for så lang tid som de aktive stoffer produktet inneholder er godkjent for oppføring i biociddirektivets vedlegg I eller IA, likevel ikke for lenger enn ti år. 14. Fornyelse av godkjenning eller registrering av et biocidprodukt Fornyet godkjenning eller registrering av et biocidprodukt skal gis etter søknad så fremt vilkårene i 8 fremdeles er oppfylt. Søknad om fornyet godkjenning eller registrering av et biocidprodukt skal sendes på særskilte søknadsskjemaer fastsatt av Statens forurensningstilsyn. Ved fornyet godkjenning av et aktivt stoff som inngår i et biocidprodukt, kreves fornyet godkjenning eller registrering av produktet. Godkjenning eller registrering av et biocidprodukt kan midlertidig forlenges for den tid det tar å ferdigbehandle søknad om fornyet godkjenning eller registrering. Dersom godkjenning eller registrering av et biocidprodukt ikke fornyes, kan omsetning og bruk av bestående beholdning likevel skje i henholdsvis et og to år etter utløpet av godkjenningen eller registreringen med mindre Statens forurensningstilsyn fastsetter noe annet. 15. Omgjøring av godkjenning og registrering av et biocidprodukt Godkjenning eller registrering av et biocidprodukt skal kalles tilbake eller endres dersom a) vilkårene i 8 ikke lenger er oppfylt eller b) det er gitt feil eller misvisende opplysninger av betydning for de forhold som har ligget til grunn for godkjenningen eller registreringen.

19 18. des. Nr Dersom Statens forurensningstilsyn finner det nødvendig på bakgrunn av ny kunnskap og for å beskytte helse eller miljø, skal godkjenningen eller registreringen endres. Dersom det er grunn til å tro at vilkårene for en godkjenning eller registrering ikke lenger er oppfylt, kan Statens forurensningstilsyn pålegge innehaveren å fremlegge opplysninger som anses nødvendige for å avgjøre om godkjenningen eller registreringen skal omgjøres. Når godkjenning eller registrering tilbakekalles, kan Statens forurensningstilsyn fastsette en frist for omsetning og bruk av bestående beholdning og for destruering og behandling av restmengder som avfall. En godkjenning eller registrering kan også kalles tilbake eller endres etter begrunnet anmodning fra innehaveren av godkjenningen eller registreringen. Slik endring kan også gå ut på en utvidelse av godkjenningen eller registreringen. 16. Plikt til å gi melding om nye opplysninger Innehaver av godkjenning eller registrering plikter straks å gi melding til Statens forurensningstilsyn om opplysninger han kjenner til om; a) ny kunnskap om effekter av produktet eller det aktive stoffet som inngår i produktet på helse og miljø, b) endringer i kilden til eller i sammensetningen av det aktive stoffet, c) endringer i sammensetningen av produktet, d) utvikling av resistens, e) endringer av administrativ art eller andre forhold, som emballering, eller f) andre nye opplysninger som kan være av betydning for godkjenningen eller registreringen. Innehaver av godkjenning eller registrering plikter så langt det er rimelig å skaffe seg slik kunnskap som omhandlet i første ledd. 17. Midlertidig godkjenning eller registrering Statens forurensningstilsyn kan midlertidig godkjenne eller registrere et biocidprodukt for en periode som ikke overskrider tre år, selv om det aktive stoffet i produktet ikke er godkjent for oppføring i biociddirektivets vedlegg I eller IA, dersom a) det aktive stoffet ikke var på markedet før 14. mai 2000 eller stoffet før denne dato kun ble brukt til formål som er omfattet av 28, b) søknad om godkjenning av det aktive stoffet er akseptert og vurdert av et EØS-land, c) stoffet antas å oppfylle vilkårene for oppføring i biociddirektivets vedlegg I eller IA, jf. direktivets artikkel 10, d) produktet antas å oppfylle vilkårene i forskriftens 8 og e) ingen EØS-land på bakgrunn av et sammendrag av søknaden om godkjenning av det aktive stoffet med rimelig grunn har gjort gjeldende at søknaden ikke er fullstendig. Dersom det aktive stoffet ikke godkjennes av EU-kommisjonen for bruk i den aktuelle produkttypen, skal Statens forurensningstilsyn kalle tilbake den midlertidige godkjenningen eller registreringen av produktet. Dersom vurdering av aktivt stoff for godkjenning ikke er fullført når den midlertidige godkjenningen eller registreringen av biocidproduktet etter første ledd utløper, kan Statens forurensningstilsyn godkjenne eller registrere produktet for ytterligere ett år, så fremt vilkårene i første ledd fortsatt er oppfylt. Selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, kan Statens forurensningstilsyn midlertidig for inntil 120 dager godkjenne eller registrere biocidprodukter som finnes helt nødvendige for bekjempelse av en uforutsett fare forårsaket av en skadeorganisme. Godkjenningen eller registreringen kan bare gis for begrenset og kontrollert bruk. 18. Forbud eller begrensning av salg eller bruk av biocidprodukter ved særlig fare Dersom det er grunn til å tro at et godkjent eller registrert biocidprodukt, eller et produkt som skal gjensidig godkjennes eller registreres, medfører uakseptabel risiko for helse eller miljø, kan Statens forurensningstilsyn med umiddelbar virkning forby eller begrense salget eller bruken av produktet. Kapittel 4: Databeskyttelse og taushetsplikt 19. Databeskyttelse Statens forurensningstilsyn kan ikke bruke dokumentasjonen som leveres av en søker for godkjenning av et aktivt stoff eller et biocidprodukt til fordel for andre søkere, med mindre den første søkeren skriftlig har samtykket i dette eller databeskyttelsesperioden etter paragrafen her er utløpt. Dokumentasjon som gjelder et nytt aktivt stoff skal være beskyttet i 15 år fra det ble godkjent for oppføring i biociddirektivets vedlegg I eller IA. Dokumentasjon som gjelder et biocidprodukt som inneholder et nytt aktivt stoff skal være beskyttet i 10 år fra det første gang ble godkjent i et EØS-land. For et eksisterende aktivt stoff, eller for et biocidprodukt som inneholder et slikt stoff, skal dokumentasjon fremlagt i henhold til denne forskriften beskyttes a) i 10 år fra 14. mai 2000 dersom dokumentasjonen også er fremlagt tidligere i henhold til annet regelverk. For dokumentasjon som er beskyttet i henhold til annet norsk regelverk, gjelder eventuell databeskyttelsesperiode fastsatt i det regelverket, likevel ikke lenger enn 10 år fra 14. mai b) i 10 år etter at det aktive stoffet ble godkjent for oppføring i biociddirektivets vedlegg I eller IA, dersom dokumentasjonen ikke er fremlagt tidligere og blir fremlagt i forbindelse med første gangs søknad om

20 18. des. Nr godkjenning av stoffet eller om utvidelse av stoffgodkjennelsen for en ny produkttype. Supplerende dokumentasjon som er fremlagt for første gang på grunn av endringer i datakrav for godkjenning eller ved fornyelse av godkjenning, skal for et aktivt stoff beskyttes i 5 år fra den dato avgjørelse basert på den aktuelle dokumentasjonen ble truffet og for et biocidprodukt i 5 år fra den dato dokumentasjonen ble mottatt. Databeskyttelsesperioden utløper likevel ikke før utløpet av databeskyttelsesperioden for den øvrige dokumentasjon i henhold til andre og tredje ledd. 20. Taushetsplikt Søkeren kan framsette en begrunnet anmodning om at nærmere angitte opplysninger gitt i forbindelse med søknaden skal anses underlagt taushetsplikt. Statens forurensningstilsyn avgjør om opplysningene skal anses underlagt taushetsplikt i henhold til lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 11. Opplysninger som har blitt ansett underlagt taushetsplikt av myndigheten i det land som først mottok søknaden, skal også behandles som fortrolige av Statens forurensningstilsyn. Dersom søker, produsent eller innfører av et biocidprodukt eller aktivt stoff offentliggjør opplysninger som etter anmodning har vært ansett underlagt taushetsplikt etter første ledd, skal Statens forurensningstilsyn informeres om dette. 21. Samarbeid om bruk av dokumentasjon Den som søker om godkjenning eller registrering av et biocidprodukt kan vise til dokumentasjon fremlagt av en tidligere søker så fremt denne har gitt skriftlig samtykke til dette. Biocidproduktet må likne det allerede godkjente eller registrerte biocidproduktet og inneholde de samme aktive stoffene. Den som skal søke om godkjenning eller registrering av et biocidprodukt skal før det gjennomføres eksperimenter på virveldyr forespørre Statens forurensningstilsyn om produktet likner et allerede godkjent eller registrert biocidprodukt. Statens forurensningstilsyn skal på forespørsel fra den som skal søke oppgi navn og adresse på innehaver av slik godkjenning eller registrering og samtidig informere denne om navn og adresse på den som skal søke. Dersom innehaver av godkjenning eller registrering ikke skriftlig samtykker i at den som skal søke får vise til dokumentasjon fra forsøk på virveldyr fremlagt av innehaveren, kan Statens forurensningstilsyn bestemme at slik henvisning skal finne sted og fastsette de nærmere betingelser for dette. Dersom Statens forurensningstilsyn blir kjent med at to eller flere skal søke om godkjenning eller registrering av liknende biocidprodukter som tidligere ikke er godkjent eller registrert, gjelder bestemmelsene i andre og tredje ledd tilsvarende. Kapittel 5: Klassifisering, emballering, merking og bruksanvisning 22. Klassifisering, emballering, merking og bruksanvisning Aktive stoffer og biocidprodukter skal klassifiseres, emballeres og merkes i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Biocidprodukter skal være merket på norsk. Biocidprodukter som kan forveksles med mat, drikke eller fôr skal emballeres slik at forvekslingsfare unngås. Etiketten for et biocidprodukt må ikke være misvisende, og det skal aldri benyttes «lavrisikoprodukt», «giftfritt», «uskadelig» eller liknende uttrykk på etiketten. I tillegg skal det alltid med varig tekst fremgå klart av etiketten a) identiteten til hvert aktivt stoff og dets konsentrasjoner i metriske enheter b) godkjenningsnummeret tildelt av myndighetene c) hvilken bruk biocidproduktet er godkjent for og at annen bruk ikke er tillatt og der det er aktuelt d) setningen «Les vedlagte bruksanvisning før bruk» e) kategorien av brukere som biocidproduktet er godkjent for. Følgende opplysninger skal alltid fremgå på norsk av etiketten, emballasjen for øvrig eller eventuell vedlagt bruksanvisning a) type forbindelse (fast stoff, gass, væske etc.) b) anvisning for bruk og doseringsrate i metriske enheter c) sannsynlige bivirkninger ved direkte eller indirekte eksponering og enkel førstehjelpsveiledning d) veiledning for sikker avfallshåndtering av biocidproduktet og dets emballasje, og eventuelt forbud mot gjenbruk av emballasje e) produktets partinummer (batch-nummer) og siste bruksdato under normale lagringsforhold og der det er aktuelt f) den tid som trengs for å få biocideffekt, den tid som skal gå mellom hver behandling med biocidproduktet, den tid som skal gå mellom behandling og bruk av den behandlede gjenstanden, samt den tid som må gå før mennesker eller dyr gis adgang til det området hvor biocidproduktet har blitt brukt. Det skal videre opplyses om dekontaminering, nødvendig lufting av de behandlede områder, rengjøring av utstyr og forebyggende tiltak ved bruk, lagring og transport g) informasjon om særlig fare for miljøet, spesielt i forhold til ikke-målorganismer og forurensning av vann