Feviktun bo og omsorgssenter utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Aust-Agder. Høneprosjektet. Erfaringer med høns på sykehjem.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Feviktun bo og omsorgssenter utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Aust-Agder. Høneprosjektet. Erfaringer med høns på sykehjem."

Transkript

1 Feviktun bo og omsorgssenter utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Aust-Agder Høneprosjektet Erfaringer med høns på sykehjem. Prosjektleder: Siri-Merete Skjørestad Sykepleier, Master i sykepleievitenskap Prosjektansvarlig: Anna Særnmo Enhetsleder Veileder: Berit Johannessen Sykepleier, Ph.D. Universitetet i Agder

2 1.0 Innledning Det aktuelle prosjektet Gjennomføring Ansvar Dyrevern Hygiene Metode Metodevalg Analyse Etiske overveielser Ansvar Frivillig informert samtykke Nedadstigende rekke av tillatelighet og risiko Kontroll og åpenhet Anonymitet Fremdriftsplan... 8 Referanser... 9

3 1.0 Innledning Virkningene av selskapsdyr på eldre og demente er i dag godt dokumentert [1]. Selskapsdyrene som har fått innpass på institusjoner er i hovedsak hund og katt, og studiene er i hovedsak gjennomført i USA, Europa og noen asiatiske land som Japan og Kina [1]. Resultatene viser at selskapsdyr kan gi positive virkninger i form av at de eldre blir mer sosiale med hverandre, de får et økt humør, redusert agitasjon, økt verbal kommunikasjon, samt fysiologiske påvirkninger som redusert blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, hormoner forbundet med stress og en økning i hormoner forbundet med velvære og avspenning [2]. Det er derimot gjort få studier som undersøker gårdsdyrs virkninger på eldre selv om det flere steder har blitt tilbudt dagtilbud til eldre hjemmeboende på gård [3]. Prosjektleder kjenner ikke til per dags dato prosjekter som ser på virkningene av gårdsdyr når disse introduseres i institusjon, men en fagartikkel presentert i sykepleien februar 2009 beskriver erfaringer med introduksjon av gårdsdyr i et Norsk sykehjem. Da hovedsakelig kaniner samt besøk til gård [4]. Eldre i dag har ofte levd et liv hvor dyr har vært en naturlig del, og da spesielt gårdsdyr. Det kan derfor være spesielt positivt å integrere gårdsdyr i de eldres dagligliv, selv om de er på institusjon. Problemstillingen vil derfor være: Hvordan kan høner introduseres som trivselstiltak på sykehjem og hvilken virkning vil det ha for beboerne? 1.1 Det aktuelle prosjektet Feviktun er et bo-og omsorgssenter som rommer 4 døgnavdelinger, hvorav 3 er demensavdelinger og 1 er somatisk. I tillegg er et dagsenter lokalisert i samme bygget, samt et felles oppholdsrom og flere små hager i tilknytning til senteret. Ved hovedinngangen møter du to kanarifugler, og den ene demensavdelingen har også en katt og et akvarium [5]. De ansatte har mange positive erfaringer med disse dyrene, selv om dette ikke er dokumentert. Det planlegges nå å sette i gang et prosjekt hvor man i bygget klekker ut høner, deretter vil kyllingene en tid være inne i bygget, før de flyttes ut til en av hagene. Dette vil hele tiden lokaliseres slik at alle beboere og besøkende kan ta del ved å følge med i utviklingen og det daglige stellet. Eggene blir lagt i rugekasse som holder 37, grader lørdag 9. april. 1

4 Hvert døgn snus eggene 2 ganger. Nattevaktene snur eggene på natten og administasjonsansatte gjør det på dagen. Kyllingene klekkes antagelig ut lørdag 30. april. De skal ligge 48 timer i rugemaskin før de kommer over i varmekasse. Det bygges et lite hønsehus som skal stå i en hage på Feviktun hvor de så skal bo. Der vil det være benker, bord og stoler så pasienter kan ha mulighet for å mate dem og se utviklingen. Til høsten vil hønsene bli slaktet og det vil bli en fin fest for beboerne når vi sammen skal tilberede mat av egenproduserte kyllinger i tråd med gårdstradisjoner de gamle er kjent med.

5 2.0 Hønene 2.1 Ansvar Det anbefales at en person er ansvarlig for gjennomføringen og at det på forhånd utnevnes nøkkelpersoner som skal delta i den daglige driften. Dette for å unngå misnøye hos andre ansatte, samt at de dyrevernsmessige hensyn kan ivaretas. Det anbefales også at den ansvarlige eller en av nøkkelpersonene har god kjennskap til arten [6]. I dette tilfellet er det Anna Særnmo som står som hovedansvarlig. Flere ansatte har tidligere klekket kyllinger og drevet med hønsehold. I tillegg finnes det eksterne personer som kan spørres om råd og veiledning. 2.2 Dyrevern Det er viktig å ivareta regler for godt dyrehold. Kyllingene/hønene skal ha adekvat stell til enhver tid. Det medfører å ha tilsyn av veterinær om nødvendig. Under klekkeperioden som er 21 dager trengs rugemaskin, riktig temperatur, snuing av egg og riktig luftfuktighet. Kyllingene skal ligge 48 timer i rugekassa etter at de er klekket, før de kommer over i varmekasse. I perioden i varmekassen trenger kyllingene kyllingfôr og tilgang på rent vann hele tiden. Det vil også jobbes med å skaffe en adoptivmor til kyllingene når de skal ut i hagen. I denne perioden trenger høne og kyllinger tilstrekkelig fôr, rent vann og et hus med ly for vær og farer. 2.3 Hygiene Prosjektet er godkjent av kommuneoverlegen i Grimstad kommune. Foran inngangsdører legges matter for å tørke av skoene. Det må brukes desinfiserende sprit hver gang pasienter og ansatte har vært i kontakt med høns og kyllinger. For øvrig bør regler for god håndhygiene benyttes.

6 3.0 Metode For å registrere virkningene av høneprosjektet velges kvalitativt intervju med en semistrukturert intervjuguide. 3.1 Gjennomføring 1 ansatt fra hver av avdelingene intervjues. De velges ut i fra inklusjonskriterier om stillingsprosent over 80% og tilstedeværelse under prosjektets gjennomføring, samt at de har vært tilsatt mer enn 6 mnd ved den aktuelle avdeling. Intervjuene vil bli tatt opp på lydbånd og transkribert etter gjennomføring. Det vil under intervjuet også tas notater som senere vil innlemmes i transkripsjonen [7]. Ved å intervjue de ansatte får man bare deres subjektive meninger og observasjoner, men da de kjenner pasientene godt, og omgås dem daglig, vil disse observasjonene være nær virkeligheten. Å intervjue beboerne vil være vanskelig da om lag samtlige i noen grad har kognitiv svikt og varierende grad av samtykkekompetanse. Prosjektleder (Siri-Merete Skjørestad) vil være ansvarlig for gjennomføringen av intervjuene og prosjektansvarlig (Anna Særnmo) for transkripsjon og analyse, med hjelp fra prosjektleder. Dette fordi Særnmo også er avdelingsleder, og det vil kunne påvirke resultatene om det er hun som gjennomfører intervjuene. Prosjektleder har tidligere vært ansatt på en avdeling som medarbeider og har mastergrad i sykepleievitenskap og videreutdanning i dyreassistert terapi. 3.2 Analyse Etter transkribering analyseres intervjuene med en hermenautisk-fenomenologisk metode. Den valgte metoden er mer konkret Malteruds systematiske tekstkondensering [8]. Skrittene i denne analysen er som følger: 1. Les gjennom alt og ta evt. noen stikkord underveis 2. Helhetsinntrykk - hvilke temaer dukker opp etter dette? 3. Les linje for linje merk ut meningsbærende enheter som sier noe om temaene fra pnkt Sorter enhetene etter temaer, som kan spores etter linjenummer og intervjukode 5. De meningsbærende enhetene som er sortert etter tema sorteres etter subgrupper. 6. Skriv en oppsummering (innholdsbeskrivelse) for hver subgruppe. 7. Gi innholdsbeskrivelsen (med illustrasjonssitatene) en overskrift ut i fra teoretisk referanseramme eller utvikle et nytt begrep som dekker temaet.

7 8. Les gjennom alle intervjuene (rådata) og se at de illustrerer resultatene dine og let etter motsigelser i intervjuene for validering [8]

8 4.0 Etiske overveielser De etiske overveielsene presenteres og drøftes ut i fra Ruyters (2003) forsvarslinjer. 4.1 Ansvar Som forsker har ansvar for at de etiske overveielsene og lover og regler blir fulgt. Jeg vil også pålegge meg å være kritisk bevisst under hele prosessen slik at informanten hele tiden blir ivaretatt. Dette innebærer blant annet å forsikre seg om at de har forstått informasjonen, at de deltar frivillig og uten press fra andre og at de fremstilles på en anonym måte i publiseringen (Ruyter, 2003). De må også føle seg nyttige for den informasjonen de kommer med. Videre går det også på det rent skrivetekniske, fra at informasjonsskrivet er skrevet på et lettfattelig allment språk, og at forskningsetiske regler blir fulgt under skriveprosessen, så som korrekt referering og bevissthet i forhold til klipp og lim funksjonen for å unngå plagiering(day og Gastel, 2006; Ruyter, Førde og Solbakk, 2007). 4.2 Frivillig informert samtykke Et frivillig informert samtykke innebærer at informasjonen som er gitt er forstått, og at samtykke er frivillig uten press og at det er dokumentert jf. Helseforskningsloven 13. Det gjelder informasjon om hensikt, risiko og nytte av studien, samt muligheten til å trekke seg frem til analysen foreligger som nevnt i Helseforskningslovens 16. Dette vil informeres om i informasjonsskrivet, og dokumenteres gjennom samtykkeerklæring. Pleiere i den psykiatriske hjemmesykepleien skal dele ut informasjonen og innhente samtykke, og dette betyr at det kan oppstå et opplevd press hos informanten. Det er viktig at pleierne derfor uttykkelig informeres om viktigheten av dette er frivillig og at det før intervjuet også på nytt spørres om informanten ønsker å delta, og på nytt informeres om muligheten til å trekke seg før, under og etter intervjuet. 4.3 Nedadstigende rekke av tillatelighet og risiko Informantene er friske helsearbeidere og de intervjues om egne erfaringer i forbindelse med jobb og ikke om personlige eller helserelaterte spørsmål. 4.4 Kontroll og åpenhet For at resultatene skal komme til nytte må de nå ut. Day og Gastel (2006) sier at et forskningsprosjekt ikke er avsluttet før resultatene er publisert. Det tas sikte på å publisere en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet sykepleien forskning. Om resultatene kan være nyttig for

9 praktikere vil det også lages en versjon som kan publiseres i et fagtidsskrift som når ut til praktikere i feltet. Informantene skal også få muligheten til å lese resultatet og de vil få tilbud om å motta kopi av artikkelen når den foreligger. Videre nevnes det at kontroll av dette prosjektet gjennomføres ved at det søkes Norsk Sasmfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) for godkjenning før prosjektet startes. Prosjektleder har mastergrad og er ansvarlig for forskningsdelen av prosjektet. Det er i tillegg tilknyttet en ekstern veileder til prosjektet, Ph.D. Berit Johannessen, ansatt ved Universitetet i Agder. 4.5 Anonymitet Resultatene skal som nevnt presenteres slik at informantene ikke kan gjenkjennes. Dersom det skulle forekomme opplysninger som vil kunne spores tilbake til den enkelte informant må disse fjernes. Dette kan for eksempel være at en informant har en veldig sjelden hund, eller at det bare er en mann som deltar (Ruyter et.al., 2003). I tillegg skal opplysninger om hvem som deltar slettes og alle personopplysninger slettes når prosjektet er avsluttet, senest Alle personopplysninger om deltakere skal også oppbevares sikkert og på et sted kun prosjektleder og prosjektansvarlig har tilgang på, i tillegg ikke sammen med lydopptakene og transkripsjonen (Jacobsen, 2003).

10 5.0 Fremdriftsplan Rugingen satte i gang lørdag 9. April. Kyllingene vil være klekket NSD søkes innen utgangen av april Intervjuene gjennomføres etter perioden hvor kyllingene har vært på Feviktun, altså høsten Transkripsjon og analyse gjøres etter intervjuene og anslås ferdig innen mars Videre arbeides det med presentasjon av funnene, og dette anslås avsluttet innen sommeren 2012.

11 Referanser 1. Baun, M., R. Johnson, and B. McCabe, Human-Animal Interactions and Successful Aging, in Handbook on Animal Assisted Therapy: Theoretical Foundations and Guidelines for Practice, A.H. Fine, Editor. 2006, Elsevier Academic Press: San Diego. p Morrison, M.L., Health Benefits of Animal Assisted Interventions. Complementary Health Practice Review, (1): p Det kongelige selskap for Norges Vel. Inn på tunet mars 2011]; Available from: 4. Dolonen, K.A. (2009) Sykehjem med dyrestell. Sykepleien. 5. Feviktun bo-og omsorgssenter. Feviktun mars 2011]; Available from: 6. Myren, I.K., Terapi og selskapsdyr i Norske sykehjem - en kartleggingsstudie. 2010, Universitetet for miljø og biovitenskap, Institutt for hysdyr og akvakulturvitenskap: Ås. 7. Jacobsen, D.I., Forståelse, beskrivelse og forklaring Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. 1st ed. 2003, Kristiansand: Høyskoleforlaget. 8. Malterud, K., Kvalitative Metoder i Medisinsk Forskning. 2.nd ed. 2003, Oslo: Universitetsforlaget.

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

SV Samfunnsvitenskapelige emner

SV Samfunnsvitenskapelige emner SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Logrende trøst. Hvordan opplever mennesker med psykiske lidelser å ha hund? Siri-Merete Skjørestad. Veileder Berit Johannesen

Logrende trøst. Hvordan opplever mennesker med psykiske lidelser å ha hund? Siri-Merete Skjørestad. Veileder Berit Johannesen Logrende trøst Hvordan opplever mennesker med psykiske lidelser å ha hund? Siri-Merete Skjørestad Veileder Berit Johannesen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder

Detaljer

Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE ROLLER I EVALUERINGEN FORBEREDELSE

Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE ROLLER I EVALUERINGEN FORBEREDELSE Notat til IMT 1431 Designmetoder. Anders Fagerjord, tirsdag 25. november 2014 Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE 1: Målsetninger og formål for evalueringen overblikk over planen Hva som skal

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune

Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune HENSIKT Studien tar sikte på: Utforske hvordan helsepersonell

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Forskningsetikk, REKsystemet

Forskningsetikk, REKsystemet Forskningsetikk, REKsystemet og personvern Uetiske forskningsprosjekt kun i andre land? Overlege G.H. Armauer Hansen og oppdagelse av leprabasillen (dømt i 1880 for brudd på krav om informert samtykke)

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV / Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV / Flervalg Automatisk poengsum Levert SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Kandidat-ID: 5003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Rettighetsinngripende tiltak

Rettighetsinngripende tiltak Rettighetsinngripende tiltak Nasjonal kartlegging av eventuelle rettighetsinngripende tiltak overfor personer med behov for omfattende rus- og psykisk helsetjenester som bor i norske kommuner. 2015-2016

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser www.nr.no Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Agenda: personvern og etikk 2 1. Personopplysningsloven

Detaljer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder OBS! Undervisningen vil foregå på diverse seminarrom i Harald Schjelderups hus (), Forskningsveien 3 A. Sted Dato og tid Tema Opplegg 26.01.2011 INTRODUKSJON

Detaljer

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd

Detaljer

Alternative tittler: 1.Fremtidige løsninger knyttet til varslingssystemer i sykehjem 2. Varslingssystemer i sykehjem

Alternative tittler: 1.Fremtidige løsninger knyttet til varslingssystemer i sykehjem 2. Varslingssystemer i sykehjem Alternative tittler: 1.Fremtidige løsninger knyttet til varslingssystemer i sykehjem 2. Varslingssystemer i sykehjem 1 2 Det er behov for å ta i bruk velferdsteknologi inn i rehabilitering av eksisterende

Detaljer

«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger»

«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger» «Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger» Bærum kommune Seksjon psykisk helse, rus og sosial - Bjørnegård bolig 01.09.2016 Pilotprosjekt i Bærum kommune Pilotprosjektet

Detaljer

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Sissel Eriksen, Fagrådgiver, Nedre Eiker kommune Førde 29.

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/1465-3 J44 &58 10.02.2017 WES Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 På Widding gård er målet å gi elevene kunnskap og erfaringer om: - Gården som bedrift. - Samhandling. - Hel kunnskap (å se sammenheng). - Mestring. - Styrking

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet) Orientering til Universitetsstyret 17. oktober 2006 Tiltaksplan for å forebygge vitenskapelig uredelighet Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Detaljer

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Jeg sier at jeg forstår at hun er lei seg. Og det som alltid hjelper er å stryke litt på kinnet og gi en god og varm klem. Jennifer Bryant Igland

Detaljer

Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis?

Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis? Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis? Fagkonferanse for medlemmer i NSF Oppland og Hedmark 14.05.2013 Kjersti Stokke Fagutviklingssykepleier/ MSc- Kunnskapsbasert praksis Avdeling for kreftbehandling

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn?

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Martha Colban, Avdelingsleder Avdeling for klinisk forskningsstøtte Virksomhetsområde forskningsstøtte Oslo universitetssykehus HF

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Vi fikk duppedingsen i oktober, sier Ragnhild Fønstelien og viser til GPS-en mannen Hans Jakob Fønstelien har hengende rundt halsen. Han har demens.

Vi fikk duppedingsen i oktober, sier Ragnhild Fønstelien og viser til GPS-en mannen Hans Jakob Fønstelien har hengende rundt halsen. Han har demens. Artikkel i Sykepleien 22/12-2016: Prøvekaninene Nyheter Publisert: 22.12.2016 Oppdatert: 04.01.2017 BRUKERE: Hans Jakob og kona Ragnhild Fønstelien er med på prosjektet Agder Living Lab. Hans Jakob er

Detaljer

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Gården som opplevelsesarena PROSJEKTNAVN. Annbjørg Hallager PROSJEKTLEDER. annbjorg.hallager@verdal.kommune.n o. Verdal 10.02.

PROSJEKTRAPPORT. Gården som opplevelsesarena PROSJEKTNAVN. Annbjørg Hallager PROSJEKTLEDER. annbjorg.hallager@verdal.kommune.n o. Verdal 10.02. PROSJEKTRAPPORT Gården som opplevelsesarena PROSJEKTNAVN Annbjørg Hallager PROSJEKTLEDER annbjorg.hallager@verdal.kommune.n e-post o 74048400 telefon Verdal 10.02.10 STED DATO 1 BAKGRUNN Undervisningssykehjemmet

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo

Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo Foto: Szacinski/Oslo Museum Invitasjon MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo FOREDRAGSHOLDERE INGVARD WILHELMSEN Ingvard Wilhelmsen er professor ved Institutt for indremedisin,

Detaljer

Til daglig: «Digitalt tilsyn»

Til daglig: «Digitalt tilsyn» Implementering av velferdsteknologi: Hvordan påvirker digitalt tilsyn innovasjon i tjenester og hvordan påvirker det organisasjonen? Til daglig: «Digitalt tilsyn» ehelseuka 2014 3. juni 2014, UiA, Campus

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, OG RETT TIL Å STÅ PÅ VURDERINGSLISTE.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, OG RETT TIL Å STÅ PÅ VURDERINGSLISTE. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, OG RETT TIL Å STÅ PÅ VURDERINGSLISTE. Hjemmel: Fastsatt av Eidskog kommune ved kommunestyret den. med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente

Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Dokumentasjonsprosjekt ved avdeling 2B skjermet enhet for demente Hvordan bli bedre skrivere i EPJ Nina Misje Heggøy - Hilde Lind Grinde - Rossana Merello Forskningsdagene 2013 Bakgrunn Prosjekt sykehjem

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Universitetet i. [Sett inn informasjon

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

KAN BRUK AV SANSEROM SKAPE TRYGGHET, GI ØKT GLEDE OG FOREBYGGE URO BLANT DEMENTE?

KAN BRUK AV SANSEROM SKAPE TRYGGHET, GI ØKT GLEDE OG FOREBYGGE URO BLANT DEMENTE? KAN BRUK AV SANSEROM SKAPE TRYGGHET, GI ØKT GLEDE OG FOREBYGGE URO BLANT DEMENTE? v/ Fagsykepleier Ida Amanda Søderholm Gulset sykehjem og bokollektiv GULSET SYKEHJEM OG BOKOLLEKTIV Sykehjemmet: 2 etg:

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse

Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse Bjarne O. Braastad professor i etologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap Helse UMB UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2 UNIVERSITETET FOR

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak Wiersholm Mellbye & Bech advokatfirma AS Att.: Advokat Line Coll Postboks 1400 Vika 0115 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato M1596276/1/126907-001/LCO 09/01240-11 /HSG 19. januar

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI Oppstartsseminar for Velferdsteknologiens ABC Gjøvikregionen og Nord- Gudbrandsdal Honne 12.september 2016 Hils på Margot Etikk og velferdsteknologi Økt bruk av velferdsteknologi

Detaljer