R O K K A N - N Y T T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R O K K A N - N Y T T"

Transkript

1 R O K K A N - N Y T T N Y H E T S B R E V F R A S T E I N R O K K A N S E N T E R F O R F L E R F A G L I G E S A M F U N N S S T U D I E R IKT-konferanse i Bergen Nr. 4, årgang 5 desember november og 1. desember arrangerte prosjektet «IKT: utfordringer for demokratisk styring og kontroll» brukerkonferanse på Hotell Admiral i Bergen. Sammen med forskere fra Rokkansenteret, deltok omkring 20 personer fra stat, kommune og frivillige organisasjoner. Formålet var å diskutere resultatene fra prosjektet med representanter for de institusjonene og organisasjonene som forskningen har rettet søkelyset mot. Prosjektets og brukerkonferansens utgangspunkt er at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt et stadig viktigere hjelpemiddel i offentlig og frivillig sektor i løpet av de siste årene. Et viktig spørsmål er derfor hvordan bruken av denne teknologien kan tenkes å bidra til organisatoriske endringer innenfor disse to samfunnssektorene. I løpet av konferansen ble denne problemstillingen belyst og diskutert på bakgrunn av ulike case-studier: implementering og bruk av elektronisk saksbehandling i Utlendingsdirektoratet, konsekvenser av nye løsninger for elektronisk nøkkeltallsrapportering i kommune-norge (KOSTRA-systemet), fire frivillige organisasjoners strategier for bruk av IKT og Internettbasert aktivisme i norske storbyer. Hvilke overordnede målsetninger som norske myndigheter har for bruken av IKT i offentlig og frivillig sektor ble også diskutert. Konferansen var lagt opp slik at representantene for de institusjonene og organisasjonene som forskningen har rettet seg mot, som Utlendingsdirektoratet, kommunene, frivillige organisasjoner, stilte med forberedte kommentarer til forskerpresentasjonene. Disse dannet så grunnlaget for den videre debatten. Selv om studieobjektene er til dels svært forskjellige det er for eksempel lang vei fra utlendingsforvaltningen til en medlemsorganisasjon som Attac Norge viste konferansen at det på tvers av ulike kontekster finnes visse felles og grunnleggende utfordringer knyttet til bruken av IKT. Særlig spørsmålet om hvordan elektronisk kommunikasjon skaper nye måter å samordne institusjonell atferd på, synes å føre til relativt parallelle styringsutfordringer både i offentlig og frivillig sektor. Transnasjonale nettverk nasjonale demokratier Forskningsrådets IMER-program har tildelt midler til Bergen. Forskerne Christine M. Jacobsen (Rokkansenteret), Jon Rogstad (ISF), Viggo Vestel (NOVA) og prosjektleder Mette Andersson (Sosiologisk institutt, UiB) skal studere hvilken betydning transnasjonale nettverk har for politisk mobilisering blant unge voksne med minoritetsbakgrunn. Prosjektet bygger på forskning om unge med minoritetsbakgrunn. Nå skal forskjeller og likheter knyttet til transnasjonale fellesskap studeres, basert på henholdsvis identitet og interesse. Unge med minoritetsbakgrunn har gjerne transnasjonal orientering, og det nye prosjektet vil studere ulike former for transnasjonalt samarbeid og orientering. Utgangshypotesen er at det er to hovedformer for transnasjonale nettverk blant unge voksne med minoritetsbakgrunn. Den første er transnasjonale identitetspolitiske nettverk som er organisert med utgangspunkt i felles identitet basert på religion, nasjonalitet eller etnisitet. Den andre typen Tommy Tranvik er leder for IKT-prosjektet. er i sterkere grad organisert som reaksjon på at minoriteter blir «redusert» til at de er forskjellige fra etniske Mette Andersson nordmenn. Eksempler er nettverk med utgangspunkt i antirasisme, flyktningspolitikk og andre saker som innebærer en kritikk av etnisitet, nasjonalitet og religion som styrende premisser for hvem man anses å være. I slike nettverk er samarbeid og tilhørighet i sterkere grad knyttet til individuelle menneskerettigheter og til samarbeid på tvers av kollektive identitetskategorier som kjønn, etnisitet og religion. Prosjekt: Transnasjonale nettverk nasjonale demokratier Oppdragsgiver: Norges forskningsråd IMER- programmet Periode: Prosjektleder: Mette Andersson

2 I N N B LIKK Navn: Bodil Ravneberg Alder: 45 Stilling: Forsker, dr.polit. Forskningsfelt: Marginaliserte grupper, velferdsstatens tjenester og velferdsstatens yrker Bodil Ravneberg, statsviter fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Uni versitetet i Bergen, disputerte i 1999 for dr. politgraden med avhandlingen Normalitetsdiskurser og profesjonaliseringsprosesser. En studie av den spesialpedagogiske yrkesutviklingen Avhandlingen analyserte betingelser for spesialpedagogenes profesjonaliseringsprosess. Et viktig funn var at synet på normalitet, slik det manifesterte seg i enhetsskolens utvikling, bidro til at det parallelt utviklet seg en ny ekspertise med nye blikk på avvik og behovsfortolkninger i og utenfor «normalskolen». En rød tråd i Ravnebergs forskning er velferdsstatens tjenesteyting overfor marginaliserte grupper og marginaliserte gruppers fortolkning av egne behov, studert i prosjekter om Norges Handikapforbunds historie, funksjonshemmedes dagligliv og tjenesteyting, utdanning og opplæring i det moderne fengslet, sosialtjenesten og styrking av brukernes kompetanse samt bostedsløshet ved overgang fra rusmiddelinstitusjoner og psykiatriske institusjoner. Blant nyere arbeider er artik lene Education Policy, The Norwegian Unitary School and the Social Construction of Disability, i Scandinavian Journal of History (2006) (sammen med Jan Froestad) og Dannelse eller disiplinering. Selvforvaltningsstrategier hos elever i fengsel (2005). Ravneberg arbeider nå med forskningsprosjektet Identitet og funksjonshemming, om betydningen av estetikk og design i teknisk hjelpemiddelformidling, hvor hun studerer spenningsforholdet mellom brukere, velferdsstat og marked i formidlingen og synet på estetikk og design av rullestoler og hørselstekniske hjelpemidler. Ravneberg er med i gruppen for studier av sosial- og helsepolitikk. Temanummer om velferdsstat og innvandring Årets siste utgave av Tidsskrift for velferdsforskning har velferdsstat og innvandring som hovedtema, med Grete Brochmann og Anniken Haglund som gjesteredaktører. Redaktørene sier i sin innledning at feltets politiserte karakter ikke må innebære at sammenhenger mellom innvandring og velferd er mindre interessante eller legitime å studere enn andre sider ved velferdsregimene i vår del av verden. Bidragene i temanummeret demonstrerer at en rekke forskere tar opp utfordringene i dette feltet, og at problemstillingene er mange og høyst forskjelligartede. I stedet for å spørre om innvandrere benytter seg av velferdsgoder i uforholdsmessig stor grad, kan man spørre om de klarer å nyttiggjøre seg de rettighetene de har. Artiklene tematiserer forholdet mellom velferdsstatens struktur og innvandringens form; hvilke rammer velferdsstatens logikk setter i et forsøk på å styre ulike innvandrings- og integreringsprosesser. Velferdsstaten kan potensielt fungere både som en mekanisme for inkludering og for ekskludering av innbyggere. Noen av spørsmålene som belyses er: Hvilke konsekvenser har omstruktureringer og reformer i velferdsstaten for de etniske minoritetene? Bidrar innvandring til å generere endringer i velferdsstaten? Er arbeidsinnvandring en trussel mot det velorganiserte norske arbeidsliv? Hva er en god integrasjonspolitikk i skjæringen mellom incentiver og tvang? Bidragsyterne er: Kirsten Hvenegård- Lassen, Anne Britt Djuve, Hanne Cecilie Kavli, Jan-Paul Brekke og Giuseppe Sciortino. Skolepolitikk og myndighetsregulering Den 26. og 27. oktober ble det arrangert en internasjonal workshop på Rokkansenteret, med tittelen Local autonomy or state control? Exploring the effects of new regulation in education. Workshopen gikk over to dager, med seks sesjoner. Målet var å diskutere ulike perspektiver på spenningen mellom lokal autonomi og sentral kontroll i skolen - i lys av seinere års ny-liberalistiske utdanningsreformer. Mange problemstillinger ble diskutert: På hvilken måte bidrar økt åpenhet om undervisning og resultater til å ansvarliggjøre de faglige og politiske aktørene i skolen? Hvilke konsekvenser får de nye kontrollformene for profesjonell og lokal autonomi? Har staten trukket seg tilbake eller finner den nye veier for å kontrollere skolen? Hvorfor er studiet av forholdet mellom statlig kontroll og lokal autonomi i skolen viktig og hvordan kan «autonomi»

3 Senter for rusforskning til Bergen? Svanaug Fjær, Brit Haver og Jon Christian Laberg. Tre fakulteter ved UiB har gått sammen om en søknad til Forskningsrådet om å få etablere et universitetstilknyttet senter for rusforskning. Sammen med Helse Bergen er ambisjonen å vinne konkurransen om en bevilgning på 10 millioner kroner årlig i fem år. Senteret skal være innrettet mot klinisk forskning og forskning om tjenesteyting og bruk av kliniske tjenester. Arbeidet med å utvikle søknaden ble defineres slik at kryssnasjonale komparative analyser av fenomenet blir mulige? Forskerne la fram nasjonale analyser og kryssnasjonale komparasjoner, men også teoretiske bidrag. Deltakerne var statsvitere, utdanningssosiologer og pedagoger fra Danmark, England, Nederland, Norge, Skottland og Sverige. Fem av bidragene skal publiseres i et spesialnummer av European Education Research Journal (EERJ) i 2007, der arrangørene, Ingrid Helgøy og Anne Homme fra Rokkansenteret, skal være gjesteredaktører sammen med Sharon Gewirtz, King s College, London. gjort av en arbeidsgruppe med professor Jon Christian Laberg (psykologi), professor Brit Haver (psykiatri) og forskningsleder ved Rokkansenteret, Svanaug Fjær. Søknaden er forankret i de tre fakultetene for medisin, psykologi og samfunnsvitenskap. Arbeidet med søknaden ga en god anledning til å samle kreftene innenfor dette forskningsfeltet til felles satsing. Helse Bergen og Helse Vest har også uttrykt sterk interesse for fremme forskning på dette feltet. Det bergenske forskningssenteret vil ha kliniske, evidensbaserte studier og studier av økonomiske og organisasjonsmessige aspekter ved tjenestene som hovedelementer. For samfunnsvitere vil senteret gi muligheter til å studere fagutvikling i klinikknære omgivelser. Ved å delta i et flerfaglig arbeid, kan økonomiske eller organisasjonsmessige spørsmål komme inn på en grunnleggende måte. Med dette arbeidet er relasjonene mellom forskere og institusjoner i Bergen styrket. Forskning om helsetjenester, helseøkonomi og alkohol- og narkotikapolitikk ved Rokkansenteret har dermed fått en ny og spennende arena for å yte nye forskningsmessige bidrag. Gjesteforsker i Göttingen Med støtte fra Ruhrgas-fondet var undertegnede gjesteforsker ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Göttingen fra oktober til midt i desember. Jeg fikk kontorplass ved «Graduiertenkolleg Die Zukunft des Europäischen Sozialmodells», som er et eget bygg som samler stipendiater som har europeisk sosialpolitikk som forskningstema. Slik sett jobbet stipendiatene tettere sammen enn her hjemme, men de hadde til gjengjeld noe mindre kontakt med andre faglig ansatte, som holdt til i andre bygg. Under oppholdet holdt jeg et innlegg om europeisk familiepolitikk og fikk mange gode innspill å jobbe videre med. Tyske studenter og akademikere er ivrige til å stille spørsmål og gi kommentarer. De to månedene gav ellers gode muligheter til å forbedre tyskferdighetene og til å finne ny litteratur. Dessverre var store deler av boksamlingen utilgjengelig etter en brann i det samfunnsvitenskaplige biblioteket, men ved hjelp av innlån og hyggelige medarbeidere som lånte vekk sine egne bøker, gikk det greit. Göttingen er ikke en veldig stor by ( innbyggere, derav hele studenter). Etter gjenforeningen ligger den svært sentralt til midt i Tyskland. Gode togforbindelser gjør at mange større byer ligger innen noen få timers avstand, og jeg rakk å besøke både Frankfurt og Köln før jeg dro hjem. Arbeidsbetingelsene var gode, men stipendiatene måtte med tysk grundighet betale for kopiering og for mange bibliotekstjenester vi tar for gitt her hjemme. Og streiket datamaskinene (og det gjorde de), var det ingen IT-konsulent til å hjelpe. Gjesteforskerne ble ellers behandlet forbilledlig.

4 B-BLAD Returadresse: Rokkansenteret Nygårdsgaten Bergen Regulering Normalitet Boken Normalitet er redigert av sosialantropologene Jan Kåre Breivik fra Rokkansenteret og Thomas Hylland Eriksen fra Universitetet i Oslo Boken drøfter normalitet fra et tverrfaglig og mangesidig perspektiv. Bokprosjektet er et samarbeid mellom redaktørene knyttet til prosjektene «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» (UiO) og «Funksjonshemmedes identitetspolitikk og offentlig tjenesteyting i et nytt landskap» (Rokkansenteret). Bidragsyterne, språkforskere og sam - funnsvitere, skjønnlitterære forfattere og akademiske multikunstnere, nærmer seg normaliteten fra ulike synsvinkler. Men alle belyser normalisering og standardisering, marginalisering og grensedragning. Fra Rokkansenteret bidrar Thorvald Sirnes, Jan-Kåre Breivik og Per Solvang. Til sammen representerer Normalitet noe nytt. Boken tematiserer hvordan Norge Per Lægreid og Tom Christensen har gitt ut boken Autonomy and regulation. Coping with agencies in the moderen state. Boken er resultat av en internasjonal konferanse ved Scancor, Stanford University i april 2005 i regi av prosjektet «Regulation, Control and auditing» ved Rokkansenteret, finansisert av Norges forskningsråd, med Lægreid som prosjektleder. Boken drøfter reguleringsreformer og fristilling av sentrale forvaltningsorganer. Den bringer sammen forskning om regulering og studier av sentrale forvaltningsorganer, forskning det har vært svake bånd mellom. Det sentrale argumentet er at regulering og fristilling er parallelle prosesser. Deregulering og re-regulering går i tandem. De 21 forfatterne presenterer komparative analyser av reguleringsreformer og etablering av semi-autonome tilsynsoganer og andre sentrale forvaltningsorganer med økt selvstendighet. De drøfter effekter og implikasjoner slike re organiseringer fører med seg. Spenningen mellom politisk styring og autonomi er sentralt tema. Videre diskuteres fordringer som oppstår som følge av økt fragmentering og fristilling i kjølvannet av New Public Management-bevegelsen. Boken presenterer studier fra 10 land. Flere land søker nye virkemidler for økt samordning, styrking av sentralstaten og nye reguleringsformer. Forfattere med tilknytning til Rokkansenteret er Per Lægreid, Paul G. Roness og Kristin Rubecksen. har blitt påvirket av transnasjonale strømninger og hvordan grensene for det normale til dels er utvisket og til dels gjenskapes på nye og komplekse måter. Det foregår en kamp om retten til å definere hva og hvem som skal være innenfor og utenfor grensene for det akseptable og det gangbare. Boken bidrar til en forståelse av dette. I en samfunnstilstand med dyrking av det særpregete (individuelt og kollektivt), vil for eksempel lengsel etter normalitet være påtrengende. Men adgangen til kulturell normalitetskapital er ikke likt distribuert, og normalitetstrykket rammer skjevt. Hvor normal føler så du deg? Boken Normalitet gir ikke nødvendigvis svar, men leser du den, kan du definitivt risikere å bli rykket ut av tilvante forestillinger. Ny doktor ved Rokkan senteret Christine M. Jacobsen disputerte i november for dr. polit.-graden med avhandlingen: «Staying on the Straight Path: Religious Identities and Practices among Young Muslims in Norway». Jacobsen er sosialantropolog og arbeider nå som forsker ved Rokkansenteret. Jacobsens av handling omhandler kontinuitet og endring blant unge muslimer i Norge. Den er basert på feltarbeid og intervjuer blant muslimsk ungdom i Oslo. Materialet avdekker at de unge muslimene forholder seg både til det lokale, nasjonale og transnasjonale. Dannelsen av den muslimske identiteten innebærer en relasjon til islamske tradisjoner og praksiser som formidles i familien, moskeen, og ved hjelp av nyere kommunikasjonsteknologi. De unge muslimene stiller seg eksistensielle spørsmål om hva det å være muslim dypest sett handler om. I stedet for å se islamsk tradisjon som en motsats til modernitet, studerer Jacobsen hvilke kunnskapsformer, praksiser og institusjoner som knytter seg til Koranen og tradisjonen etter profeten. De unges religiøsitet blir tolket med utgangspunkt i en forståelse av islam som en diskursiv tradisjon. Avhandlingen vektlegger hvilke mulighetsbetingelser som danner ramme for utforming av religiøs identitet og praksis i vår tid. Gjennom en etnografisk analyse bidrar den til å problematisere sentrale spørsmål i samfunnsvitenskapene knyttet til internasjonal migrasjon og globalisering. ROKKAN-NYTT NR I REDAKSJONEN: Hilde Kjerland, Yngve Flo, Svein Ivar Angell og Kari Tove Elvbakken

5

Holbergprisen i skolen: Fagseminar 2013. 6 7 November. Bergen

Holbergprisen i skolen: Fagseminar 2013. 6 7 November. Bergen Holbergprisen i skolen: Fagseminar 2013 6 7 November Bergen Mangfold av metoder innen human- og samfunnsvitenskapene En metode er et redskap, en framgangsmåte og et middel til å løse problemer og komme

Detaljer

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn

Detaljer

SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER

SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER PROSJEKTER Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering Impacts of NPM reforms in regional policy, hospital

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Bedre samordning internasjonale erfaringer

Bedre samordning internasjonale erfaringer Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Innvandrere på utsiden av samfunnet

Innvandrere på utsiden av samfunnet Mehmed 5. Kaya og Halvor Fauske (red.) Innvandrere på utsiden av samfunnet Abstrakt Forlag AS / Innhold Innledning Minoriteter, marginalisering og inkludering - På «utsiden av samfunnet»? 11 av Halvor

Detaljer

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Ledes av York University, Toronto, Canada Prosjektperiode 2010 2018 Midler fra Canadisk forskningsråd Bergen mai 2014 Innledningen:

Detaljer

RESULTATRAPPORT TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Resultater og måloppnåelse. Faglig leder, Hans Christian Arnseth Leder for styret, Berit Karseth

RESULTATRAPPORT TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Resultater og måloppnåelse. Faglig leder, Hans Christian Arnseth Leder for styret, Berit Karseth RESULTATRAPPORT TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Resultater og måloppnåelse Faglig leder, Hans Christian Arnseth Leder for styret, Berit Karseth 1. Innledning I 2002 gjennomførte Norges forskningsråd en nasjonal

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9. Introduksjon

SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9. Introduksjon SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014 5-9 Introduksjon Ingrid Smette Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Kristinn Hegna Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd

Detaljer

Å r s m e l d i n g 2 0 0 6

Å r s m e l d i n g 2 0 0 6 Å r s m e l d i n g 2 0 0 6 Rokkansenteret 5 år I februar 2007 er det fem år siden Rokkansenteret ble etablert, som sammenslåing av SEFOS - Senter for samfunnsforskning og LOS-senteret. Rokkansenteret

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Mellom mennesker og samfunn

Mellom mennesker og samfunn Elisabeth Brodtkorb, Reidun Norvoll og Marianne Rugkåsa (red.) Mellom mennesker og samfunn Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 1. utgave, 1. opplag

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om?

Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skolen i digital utvikling, 2015 Kirsten Foshaug Vennebo k.f.vennebo@ils.uio.no School leadership in innovative work. Places and spaces Begrepene ledelse

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Nils Asle Bergsgard og Svein Ingve Nødland, IRIS

Nils Asle Bergsgard og Svein Ingve Nødland, IRIS SIVILE AKTØRERS ROLLE I VELFERDSPRODUKSJON STANDARDISERING OG/ELLER INNOVASJON? Nils Asle Bergsgard og Svein Ingve Nødland, IRIS 6. juni 2016 1 Prosjektet Bakgrunn og målsettinger Ett av fire delprosjekt

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet Norge Begrepene interkulturell og flerkulturell pedagogikk brukes om hverandre i Norge. Dette ligger innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet. Ved institutter som arbeider med dette innenfor det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER

1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER Innhold Takk... 5 Forord... 6 Bokens struktur og bruk... 15 Del 1 INTRODUKSJON ORGANISERING OG ORGANISASJONER... 17 Kapittel 1 Prosesser og aktører... 19 Kapittel 2 Bokens filosofiske utgangspunkt... 24

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

MAJ 2011. Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis

MAJ 2011. Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis MAJ 2011 Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis Udgiver Tidsskriftet udgives af Center for Videnbaseret Pædagogisk Praksis, University College

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

Ny kompetanse i boligsosialt arbeid. - i samarbeid mellom kommuner, universitet og Husbank

Ny kompetanse i boligsosialt arbeid. - i samarbeid mellom kommuner, universitet og Husbank Ny kompetanse i boligsosialt arbeid - i samarbeid mellom kommuner, universitet og Husbank Utgangspunktet Visjonen for det boligsosiale arbeidet er at alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at

Detaljer

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi... 13 Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn... 14 Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt... 14 Kritikken av de sosiologiske

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Forskningsprosjekter og internasjonalisering

Forskningsprosjekter og internasjonalisering Forskningsprosjekter og internasjonalisering Innledning på prosjektledersamling PraksisFoU 20. mars 2009 v/geir Skeie Innhold og sammenheng Generelle erfaringer Problemer og muligheter Hva er internasjonalisering?

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør?

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Delplenum 6, 28.08.14 Elisabeth Fosse Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? Presentasjon på Nordisk folkehelsekonferanse i Trondheim, Elisabeth Fosse,

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Modernisering sett nedenfra Anne Flagstad, Dr.Oecon, Seniorkonsulent

Modernisering sett nedenfra Anne Flagstad, Dr.Oecon, Seniorkonsulent Insert picture here from image library to fill space, or if square, to be centred. Insert through master slide. If you have no image, please leave blank Modernisering sett nedenfra Anne Flagstad, Dr.Oecon,

Detaljer

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Fagskolen som kvalifiseringsform «Teknisk fagskole er ikke i første rekke en skolebygning

Detaljer

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Vibeke Samsonsen Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvorfor forske på barnevernets undersøkelser? Kort om undersøkelsesarbeid Bakgrunnen

Detaljer

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market NYHETSBREV 2 VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market Mirror Prosjektet Bakgrunn Prosjektets mål og målgruppe Mirror,

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer

Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer Lise H. Rykkja Samfunnssikkerhetskonferansen 2014 "Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder" Universitetet i Stavanger, 9. januar 2014 Post

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Rokkan-nytt juni 2016

Rokkan-nytt juni 2016 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER Rokkan-nytt juni 2016 FRA STEIN ROKKANS HUS TIL NYGÅRDSPORTEN Etter flere måneder med pakking, rydding og kasting, forlot vi Stein Rokkans hus i begynnelsen

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer

NIBRs strategi. Hovedmål: Å være et ledende forskningsinstitutt innen nasjonal og internasjonal forskning på sted og styring i ulike sektorer NIBRs STRATEGI NIBRs strategi Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. NIBR tilbyr handlingsorientert forskning og utredning for oppdragsgivere

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Årsrapport 2003 endelig.doc

Årsrapport 2003 endelig.doc 1 Årsrapport 2003 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2003: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Urfolk, nasjonale minoriteter og etniske og religiøse minoriteter I Norge er det ett urfolk, samene, som også regnes som et eget folk: «Den norske stat er grunnlagt

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22 Innledning Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard... 11 Europas mest naive?... 12 Hva er sosial kapital godt for?... 14 Bokas struktur og kapitteloversikt... 19

Detaljer

Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett

Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Emnekode: BRV300_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere Per Koren Solvang Roller og relasjoner i tjenesteyting Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemmede Roller hos tjenestepersonell

Detaljer

Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap -

Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap - Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap - mer av det samme eller alternativ forskning? Hva er det vi fokuserer å utvikle kunnskaper om og hva er det vi IKKE fokuserer? Foucault hevdet at Hvert samfunn

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 111: Fattigdom og utvikling (10 studiepoeng) Dato: tirsdag 28.05 2013 KL: 09:00 : Gjør rede for hvordan begrepet utvikling

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Annerledeshet som ressurs. Per Koren Solvang

Annerledeshet som ressurs. Per Koren Solvang Annerledeshet som ressurs Per Koren Solvang Funksjonshemming som kroppslig defekt: medisinsk rehabilitering, hjelpemidler og adferdstrening som potensielt diskrimineringsgrunnlag: inkludering, tilrettelegging

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

Landsbynr. 11. IKT og læring

Landsbynr. 11. IKT og læring Landsbynr. 11 IKT og læring IKT og læring omfatter Teknologi Tilgang til Pedagogikk læringsressurser Utdanningssektoren Næringslivet og forvaltningen Dagliglivet IKT - et sentralt element i all utdanning

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Fra administrasjonen: Alette G.Mykkeltvedt, Wenche Førre, Laila Eilertsen, Ingrid Christensen (tom sak84) Styresak Saker til behandling U.off.

Fra administrasjonen: Alette G.Mykkeltvedt, Wenche Førre, Laila Eilertsen, Ingrid Christensen (tom sak84) Styresak Saker til behandling U.off. UNIVERSITETET I BERGEN Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 15.12.2015. Møtet ble holdt i Lauritz Meltzers hus og varte fra kl. 09:15-15:10. Til stede fra Fakultetsstyret:

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project

Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project Dr. Nicoline Frølich Prosjektpresentasjon UTDANNING2020 lanseringskonferanse, Norges Forskningsråd, Oslo, 5 mars 2010 Prosjektets målsetting

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Religionshistorie. gjør deg relevant i møte med arbeidsgiver! Marie Toreskås Asheim

Religionshistorie. gjør deg relevant i møte med arbeidsgiver! Marie Toreskås Asheim Religionshistorie gjør deg relevant i møte med arbeidsgiver! Marie Toreskås Asheim ma@samfunnsviterne.no Jakten på ordene For at arbeidsgiver skal forstå hva du innehar av kompetanse er det ofte nødvendig

Detaljer