Tjenestebeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer

Transkript

1 Tjenestebeskrivelse: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer

2 Innholdsfortegnelse Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer: Begrunnelse, innhold og organisering Introduksjon Oppdraget Bakgrunn Arbeidsprosessen Tjenestens innhold og organisering Kort beskrivelse av tjenesten Formål og mål Målgrupper Målgruppens behov Samfunnsøkonomisk begrunnelse for tjenesten Tjenestens tilbud Organiseringen av utviklingsprosjektene Tjenestens organisering Utvelgelse av prosjekter Tjenestens ressursgrunnlag Samspill med andre virkemidler Læringsprosesser og resultatoppfølging Vedlegg: Utgangspunktet for tjenesten Innledning Næringslivets kompetansebehov Etablerte virkemidler for kompetanseutvikling i næringslivet Samspill og samarbeid mellom næringsliv og utdanning Oppsummering

3 Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer: Begrunnelse, innhold og organisering 1. Introduksjon 1.1 Oppdraget Innovasjon Norge har fått i oppdrag av Kommunal- og moderinseringsdepartementet (KMD) å utvikle en tjeneste som skal styrke den langsiktige innsatsen for næringsrelevant kompetansebygging. Dette skal skje gjennom å forsterke samarbeidet mellom regionale næringsmiljøer og høyere utdanningsinstitusjoner om utvikling og tilrettelegging av relevante utdannings- og kompetansetiltak. KMD bevilget i statsbudsjettet for mill. kroner til tjenesten, noe som ble fulgt opp med nye 20 millioner i 2014, 2015 og I departementets oppdragsbrev til Innovasjon Norge for 2013, datert , er oppdraget beskrevet slik: Departementet har øyremerkt 20 millionar kroner til å styrkje den langsiktige innsatsen for næringsrelevant kompetansebygging. Det vil gjere det lettare for kunnskapsinstitusjonane å levere kompetent arbeidskraft som er tilpassa behovet til det regionale næringslivet. Det blir stilt krav om dialog og samarbeid med næringslivet og relevante fagmiljø. Innovasjon Noreg har hovudansvaret for tiltaket, som skal utviklast i nært samarbeid med Forskingsrådet, SIVA, fylkeskommunane, næringslivet og andre relevante aktørar. 1.2 Bakgrunn Den regionalpolitiske begrunnelsen for oppdraget finnes i NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet. Her pekes det på en stor skjevhet i den geografiske fordelingen av kompetansearbeidsplasser i Norge. Regionene rundt Oslofjorden har hatt en jevn befolkningsvekst de siste tiårene, mens andre regioner opplever netto nedgang i befolkningsvekst. Utvalget konkluderer med at en sterkere spredning av kompetansearbeidsplasser vil være en sentral faktor for å sikre at folk velger å bosette seg og bli boende i regioner utenfor Osloområdet og de største byene. Videre peker utvalget på at utdanningssted har en klar kausalsammenheng med hvor man velger å jobbe, hvor høyere utdanningsnivå korrelerer med lavere mobilitet. Strukturen i utdanningspolitikken legger derfor føringer for den lokale arbeidsmarkedspolitikken. Fra et regionalpolitisk ståsted og for å sikre kompetansearbeidsplasser i regionene vil det derfor være ønskelig med utdanningstilbud som er tilpasset det lokale arbeidsmarkedet. NOUen trekker opp viktige premisser for KMDs forslag. Her pekes det blant annet på behov for å: Utvikle attraktive arbeidsplasser i alle deler av landet for arbeidstakere med høyere utdanning Styrke regionale arbeidsmarkeders attraktivitet gjennom ulike rekrutteringstiltak Utvikle en regional kunnskapsstruktur for samarbeid og livslang læring 3

4 Utvalget anbefaler å prioritere virkemidler som har som mål å utvikle næringsklynger og kompetansemiljøer, og som bidrar til omstilling i retning av kompetanseintensiv aktivitet. St.meld. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk, viderefører denne vektleggingen av kompetanseheving som et sentralt virkemiddel for å sikre verdiskaping og vekst i alle deler av landet. Her heter det blant annet at Regjeringa vil - Føre vidare ein spreidd struktur for høgare utdanning - Leggje til rette for godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og fylkeskommunar om regionalt tilpassa utdanningstilbod - Identifisera barrierane for etter- og vidareutdanning i små og mellom store bedriftar med sikte på framtidige tiltak - Leggje til rette for eit godt system for desentralisert og fleksibel utdanning - Føre vidare arbeidet med å redusere fråfall i vidaregåande opplæring. 1.3 Arbeidsprosessen Innovasjon Norge gjennomførte i perioden et utviklingsarbeid med formål å etablere et rammeverk for tjenesten. I utviklingsarbeidet ble det vært lagt vekt på å kartlegge og drøfte behov og mulige innretninger med brukergrupper og interessenter, vurdere tjenesten i lys av etablerte virkemidler, og å beskrive tjenestens mål, tilbud og gjennomføringsopplegg. Det er gjennomført møter med: - Næringslivsrepresentanter, utdanningsmiljøer, fylkeskommuner og virkemiddelaktører i tre regioner; Møre og Romsdal, Innlandet og Nordland. - Fylkeskommunenes næringssjefer - Forskningsrådet - NHO - LO - Kunnskapsdepartementet Alle prosjektledere i NCE- og Arena-klyngene ble konsultert gjennom en survey, samt orientert på programmenes samlinger. I tillegg kommer dialog med Nærings- og handelsdepartementet og oppdragsgiver; Kommunal- og regionaldepartementet. Som et ledd i arbeidet og på oppdrag fra Innovasjon Norge utarbeidet Oxford Research to rapporter: Kartlegging av høyere utdanningsmiljøers næringslivsengasjement (februar 2013) Kartlegging av eksisterende kompetansevirkemidler (mars 2013) «Utgangspunktet for tjenesten» som ble utarbeidet ved opprettelse av tjenesten ligger som vedlegg til denne tjenestebeskrivelsen. I tråd med erfaringer fra tidligere utlysningsrunder er tjenestebeskrivelsen oppdatert og justert i forkant av utlysningen for

5 2. Tjenestens innhold og organisering 2.1 Kort beskrivelse av tjenesten Tjenesten Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer tilbyr finansiell og faglig støtte til utviklingsprosjekter som forsterker regionale næringsmiljøers kompetanse gjennom samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner. Utgangspunktet for utviklingsprosjektene skal være strategisk viktige behov for kompetanseutvikling i nærmere definerte næringsmiljøer, forankret i regionenes særskilte utfordringer og utviklingsstrategier. Utdanningsinstitusjonene skal delta i prosjektene som tilbydere og tilretteleggere av relevant kompetanse. Samarbeidet mellom utdanningsmiljøer og bedriftsmiljøer skal være gjensidig forpliktende. Tjenesten skal utløse prosjekter som kan bidra til en langsiktig oppgradering av kompetansen i næringsmiljøet, og et mer strategisk samarbeid med utdanningstilbydere. Utviklingsprosjektene skal resultere i en økt og mer strategisk forankret satsing på kompetanseutvikling i næringslivet, mer relevante utdanningstilbud og bedre tilrettelegging av tilbudene overfor målgruppen, og mer effektive og forpliktende samarbeidsrelasjoner mellom partene. Tjenesten skal bygge på arbeidsmodeller og erfaringer fra beslektede prosesser innenfor arbeidet med å utvikle regionale næringsklynger, men også utnytte erfaringer fra andre innsatser for å skape bedre koplinger mellom næringsliv og utdanning. Organiserte næringsklynger kan være en målgruppe for tjenesten, men den vil også være åpen for andre organiserte næringsmiljøer. Regionale utviklingsstrategier for næringsliv og kompetanse skal være utgangspunktet for prosjektene. Det skal legges stor vekt på at tiltakene innenfor tjenesten ikke skal overlappe etablerte virkemidler, men supplere og spille sammen med disse. Tjenesten har et naturlig oppheng i Innovasjon Norges arbeid med utvikling av regionale næringsklynger og innovasjonsnettverk, og forankret i Innovasjon Norges strategiske mål om å utvikle flere innovative næringsmiljøer. Det etableres et nært samarbeid med regionale myndigheter og utviklingsaktører om gjennomføring av tjenesten. 2.2 Formål og mål Formål: Tjenesten skal bidra til å realisere regjeringens ambisjon om et kompetent og konkurransedyktig næringsliv med attraktive arbeidsplasser i hele landet. Hovedmål: Forsterke regionale næringsmiljøers tilgang på relevant kompetanse. Delmål: For det enkelte utviklingsprosjekt: 1. Bedre samspill mellom næringslivet og relevante utdanningsmiljøer om planlegging og tilrettelegging av kompetanseutviklingstiltak, med grunnlag i regionale utviklingsstrategier 2. Bedre muligheter for å rekruttere personell med ønsket kompetanse 3. Bedre tilgang på relevant etter- og videreutdanning 5

6 For tjenesten: 4. Forsterke den samlede innsatsen for å utvikle kompetansebaserte og dynamiske regionale næringsmiljøer, basert på helhetlige regionale utviklingsstrategier. 5. Bidra til økt innsikt i forutsetninger for og effekter av samspillstiltak mellom næringsliv og utdanning. 2.3 Målgrupper Hovedmålgruppen for tjenesten er næringsmiljøer med nærmere definerte, felles kompetansebehov. Tjenesten skal møte bedriftenes strategiske behov for økt kompetanse, og det samlede næringsmiljøets langsiktige, strategiske behov for utvikling av et forsterket kunnskapsfundament. Næringsmiljøenes behov skal realiseres gjennom et gjensidig forpliktende samarbeid med tilbydere av høyere utdanning, her definert som universiteter, høgskoler og fagskoler. Utdanningsinstitusjonene vil ha en direkte nytteverdi av tjenesten gjennom å få utviklet mer praksisnære utdanningstilbud. Målgruppens samarbeidsgrunnlag Næringsmiljøets primære samarbeidsgrunnlag skal være et felles behov i bedriftene for kompetanseutvikling. Dette kompetansebehovet må være av en slik karakter at det best kan løses gjennom tilbud fra de definerte utdanningsinstitusjonene. Samarbeidsgrupperingene vil i mange tilfeller både befinne seg innenfor et geografisk avgrenset område, og ha felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. Men tjenesten vil også være åpen for initiativ fra grupperinger på tvers av regioner eller sektorer. Bedriftsdeltakerne må ha etablert et fundament som definerer samarbeidsområde og ambisjoner. Samarbeidsgrupperingen må være åpen for de aktører som passer inn i det strategiske fundamentet, og som er villig til å forplikte seg i forhold til de betingelsene som gjelder for deltakelse. Slike grupperinger kan være organisert som en næringsklynge, der kompetanseutvikling og samarbeid med utdanningsmiljøer gjennomgående er en strategisk hovedaktivitet. Samarbeidet kan imidlertid også være basert på avtaler som er mindre omfattende, men der kompetansesamarbeid er et sentralt element. Samarbeidet mellom næringsmiljøet og utdanningstilbyderne Næringsmiljøet vil ut fra sitt spesifikke samarbeidsgrunnlag etablere et organisert samarbeid med en eller flere utdanningsinstitusjoner, nedfelt i en avtale som trekker opp rammer for samarbeid og leveranser. Slike samarbeidskonsortier vil være grunnlaget for gjennomføring av utviklingsprosesser med støtte fra tjenesten, jf. pkt. 2.7 under. Utvikling av relasjoner og samarbeidsfundament vil i mange tilfeller kunne bli mer effektivt hjulpet fram med støtte fra en profesjonell fasilitator. Denne fasilitatorfunksjonen kan gjerne ivaretas av etablerte regionale aktører med dette som en av sine funksjoner; som kunnskapsparker, næringshager, og andre. Geografisk og sektorielt handlingsrom Innsatsen kan kanaliseres til næringsmiljøer som i sin helhet er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, eller som inkluderer bedrifter innenfor virkeområdet. I sistnevnte tilfelle vil det legges vekt på at utviklingsprosjektet har klare kompetanseeffekter for en arbeidsmarkedsregion som også omfatter områder innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette kan bl.a. skje gjennom utvikling av 6

7 en sterkere kunnskapsinfrastruktur i et regionsenter, men som også bidrar til å skape et mer attraktivt arbeidsmarked for et større omland. Næringsmiljøer som i sin helhet ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og der en ikke kan argumentere for effekter for et større arbeidsmarked, som også omfatter områder innenfor virkeområdet, kan ikke støttes. Utdanningsinstitusjonene kan i prinsippet være lokalisert over hele landet eller i utlandet. I tilfelle disse kunnskapstilbyderne er lokalisert utenfor den regionen der næringsmiljøet er forankret, vil det bli lagt særlig vekt på at utdanningsinstitusjonene bidrar til en langsiktig utvikling av næringsmiljøets kompetansegrunnlag. Tjenesten er åpen for prosjektinitiativ i alle sektorer, herunder nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av sektorer og regioner. 2.4 Målgruppens behov Vedlegget «Utgangspunktet for tjenesten» gjør nærmere rede for de behovene tjenesten skal møte. Oppsummert skal tjenesten bidra til å møte hovedmålgruppens behov for å: Utvikle strategiske og langsiktige relasjoner med utdanningstilbydere for å sikre at utdanningsmiljøene tilbyr relevante utdanningstilbud og god, løpende støtte i bedriftenes og næringsmiljøets utviklingsprosesser. Oppgradere de ansattes formelle kompetansegrunnlag og praktiske ferdigheter til å kunne utføre krevende operasjoner og levere produkter og tjenester i henhold til krav fra kundene. Rekruttere personell med en formell kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre krevende forsknings- og utviklingsprosesser som ledd i bedriftenes innovasjons- og omstillingsprosesser. 2.5 Samfunnsøkonomisk begrunnelse for tjenesten Prinsipiell begrunnelse Innovasjon Norges engasjement i utviklingen av mer innovative næringsmiljøer kan begrunnes i markedssvikt som begrenser bedrifters evne og vilje til å investere i samhandling: Aktørene kan ha begrenset informasjon om mulige gevinster for samarbeid med andre bedrifter eller kunnskapsaktører. Manglende tillit til potensielle partnere, og risiko for gratispassasjerer Det produseres fellesgoder som ikke gir direkte og eksklusiv gevinst for den enkelte. Det kan være kunnskapseksternaliteter, det vil si at kunnskap spres og benyttes av andre enn dem som utvikler kunnskapen, noe som leder til en underinvestering i kunnskap. Gjennom samspill og samarbeid skapes det verdier som den enkelte bedrift ikke vil være i stand til å frambringe. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv bør det gis incentiver for å realisere disse verdiene. Forslaget til denne kompetansetjenesten kan særskilt begrunnes i samfunnets behov for å øke kunnskapsfundamentet og sikre en effektiv anvendelse av dette fundamentet i nærings- og samfunnsutviklingen. Tjenesten bidrar til at det produseres felles kunnskapsressurser for aktørene innenfor målgruppen, og at denne ressursen gjøres mer tilgjengelig og relevant gjennom å sikre samarbeid og samspill mellom næringsmiljøer og kompetansetilbydere. Slik produksjon av fellesgoder 7

8 kan ikke realiseres i samme omfang gjennom aktørenes egne disposisjoner og det vurderes å være god samfunnsøkonomi å bidra til å realisere slike verdier gjennom en offentlig innsats. Det er et særlig behov for å stimulere et slikt kompetansesamarbeid i distriktsregionene. Her har bedriftene generelt dårligere muligheter for å etablere et aktivt samspill med og anvendelse av utdanningsmiljøer, og for å rekruttere personell med relevant kompetanse. NOU 2011:3; Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet, gir en utdypende analyse av denne situasjonen og mulige løsninger, og danner et viktig grunnlag for den foreslåtte tjenesten. Prinsipielle krav til næringspolitiske virkemidler Alle Innovasjon Norges virkemidler vurderes etter de åtte kravene som det refereres til i St.meld nr 22 (2012) Verktøy for vekst. Her gis det en foreløpig vurdering av tjenesten med bakgrunn i disse kravene: 1. Markedssvikt må foreligge: Tjenesten skal stimulere bedrifter til å samarbeide med kunnskapsmiljøer om tilrettelegging av mer relevante og lettere tilgjengelige kompetansetilbud. Alle fire begrunnelsene referert over vil kunne opptre. Det vil være påkrevet med klare incentiver for å få realisert et bedre fungerende marked for kompetansesamarbeid. 2. Markedssviktens konsekvenser må være store: Kan vanskelig estimeres på dette stadiet, men det kan antas at målgruppens innovasjons- og omstillingsevne vil være lavere med den observerte svikten i tilgang på relevant kompetanse. 3. Satsingens egnethet til å korrigere: Dette kan først vurderes på grunnlag av responsen på det tilbudet og hvilke aktiviteter og resultater som genereres. Tjenesten bygger imidlertid på beslektede strategiske grep innenfor klyngeprogrammene, der erfaringene med koplinger mellom næringsmiljøer og utdanningsinstitusjoner har vært svært positive. 4. Tydelige mål: Tjenesten skal forsterke regionale næringsmiljøers tilgang på relevant kompetanse. Dette er relativt lett målbart. 5. Ikke alternative virkemidler: Det foreligger ikke programmer eller tjenester som spesifikt er rettet inn mot regionale næringsmiljøers kompetansesamarbeid med fagskoler, universiteter og høyskoler. Virkemiddelapparatets felles klyngeprogrammer er det mest beslektede, men har en annen målgruppe. Noen fylkeskommuner har beslektede satsinger. 6. Tydelige seleksjonskriterier: Forslaget inneholder fem spesifikke kriterier. Disse vil bli nærmere konkretisert ifm implementering. 7. Administrasjonskostnader: Ønsket om bred og aktiv involvering fra regionale utviklingsaktører i oppfølgingen av prosjektinitiativ, har et kostnadselement. Det er ikke foretatt endelige kalkyler av de samlede gjennomføringskostnadene, men det legges opp til at tjenesten kan forvaltes sammen med de etablerte klyngeprogrammene og så således effektivt kunne trekke på det gjennomføringsapparatet som her er etablert. 8. Responstid: Erfaringene fra klyngeprogrammene mht effektiv organisering av utlysninger og vurderinger vil bli lagt til grunn. 2.6 Tjenestens tilbud Formål og aktiviteter som kan støttes Tjenesten tilbyr støtte til følgende strategiske innsatser: Overordnet strategi Tjenesten skal utløse strategiske og helhetlige kompetanseutviklingsprosjekter: 8

9 tilpasset regionale næringsmiljøers behov for et felles kompetanseløft forankret i regionens utviklingsstrategier og konkrete planer og med synergier mot relaterte utviklingsprosesser a) Mobilisere næringsaktører for økt satsing på kompetanseutvikling og forsterket samspill med utdanningsmiljøer Dette omfatter mobilisering av bedrifter til et felles kompetanseløft og utvikling av en strategisk plattform for kompetansesamarbeid med utdanningstilbydere. Siktemålet er å etablere en forsterket og mer målrettet satsing på kompetanseutvikling i næringslivet, med medvirkning fra relevante utdanningstilbydere baserte på deres respektive kunnskapsplattformer og tilbud. Prosjektet kan omfatte aktiviteter med sikte på: Mobiliseringstiltak, behovskartlegging og utvikling av helhetlige planer for oppgradering av det regionale næringsmiljøets kompetansegrunnlag. Etablering av samarbeidsstrukturer mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og regionale utviklingsaktører. b) Tilrettelegging for økt etter- og videreutdanning i næringsmiljøet Utgangspunktet skal være bedriftsgrupperingens behov for kurs og utdanning som kan oppgradere bedriftenes kompetanse innenfor områder som er særlig viktige for å kunne utføre krevende operasjoner og levere produkter og tjenester i henhold til krav fra kundene. Prosjektet kan omfatte aktiviteter med sikte på: Utvikling av analyser og spesifikasjoner av kompetansebehov, og et fundament for samarbeid om anskaffelse av nødvendig kompetanse. Etablering av konkrete koplinger mellom utdanningsinstitusjonen og næringsmiljøet. Utvikling av fagplaner og gjennomføringsopplegg for nye etter- og videreutdanningsprogrammer for de aktuelle bedriftsgrupperingene. Tilrettelegging av distribuerte tilbud i form av nettstudier, eller lignende. Markedsføring av tilbudet. c) Tilrettelegging av relevante studietilbud for kandidatproduksjon Utgangspunktet skal være bedriftsgrupperingens definerte behov for bedre tilgang på kandidater med en spesifikk og formell kompetanse. Prosjektet kan omfatte aktiviteter med sikte på: Utvikling av analyser og spesifikasjoner av behov for økt tilgang på kandidater med ønsket formell kompetanse, og et fundament for videre samarbeid om å realisere dette behovet. Etablering og videreutvikling av konkrete koplinger mellom næringsmiljøet og relevante utdanningsinstitusjoner. Utvikling av fagplaner og undervisningsopplegg basert på aktiv medvirkning fra næringsaktører. Tilrettelegging av distribuerte tilbud i form av nettstudier, utvekslingsordninger i forbindelse med studier, m.m. Markedsføring av tilbudet. 9

10 Utviklingsprosjektene kan kombinere flere av disse formålene, dersom det er formålstjenlig ut fra næringsmiljøets strategiske behov. Tjenesten skal også ha stor fleksibilitet når det gjelder valg av konkrete aktiviteter som skal iverksettes for å realisere formålet med utviklingsprosjektet. Tjenesten skal ikke finansiere tiltak som kan støttes gjennom programmer som er særskilt innrettet for slike tiltak og som er tilgjengelige for det aktuelle prosjektpartnerskapet. Forprosjekter og utviklingsprosjekter Tjenesten tilbyr støtte til utviklingsprosesser i følgende faser: 1. Utviklingsprosjekter: Gjennomføring av konkrete aktiviteter, ref a), b), c) foran i dette kapitlet, fram mot iverksetting og gjennomføring av et utdannings-/kompetansetiltak. Tjenesten vil ordinært ikke støtte: 2. Gjennomføringen av utdannings-/kompetansetiltaket Dette vil si at utdanningsinstitusjonenes gjennomføring av et utdanningsløp baseres på ordinære finansieringsvilkår. Bedriftenes kostnader knyttet til opplæring av ansatte omfattes heller ikke av tjenestens tilbud, men bedriftene kan eventuelt søke støtte til gjennomføring av opplæringstiltak med grunnlag i de etablerte mulighetene og vilkårene for slik støtte, ref. bl.a Innovasjon Norges finansieringsordninger. Tjenesten kan imidlertid tilby delfinansiering av spesifikke kostnader som enkeltbedrifter vil kunne ha gjennom å tilrettelegge for gjennomføring av utdanningsløp. Dette kan være i form av å tilby bruk av fasiliteter (laboratorier, utstyr, etc) og personell for å gjøre utdanningen praksisnær. Dette må i tilfelle være ekstraordinære kostnader som ikke kan inngå i den ordinære finansieringen av utdanningen. Finansiell og faglig støtte Tjenesten tilbyr både finansiell og faglig støtte: Finansieringsstøtten skal bidra til å utløse utviklingsprosjekter som ikke kan realiseres gjennom de etablerte finansieringsordningene som er tilgjengelige. Det kan tilbys støtte til forprosjekter og utviklingsprosjekter, og til avgrensede deler av gjennomføringen av utdannings/kompetansetiltaket. Finansieringen kan dekke inntil 50 % av de totale, godkjente prosjektkostnadene i utviklingsprosjektene. Resten må dekkes gjennom egenfinansiering fra prosjektdeltakerne: Deltakerne fra bedriftsgrupperingen Utdanningsinstitusjonene Finansieringen kan brukes til følgende kostnadselementer knyttet til de angitte formål og hovedaktiviteter: Prosjektledelse og fasilitering Personellressurser (timer og reisekostnader) fra bedrifter og utdanningsinstitusjoner benyttet i de avtalte utviklingsaktivitetene. Møteplasser og nettverksbygging Strategi- og analyseaktiviteter, o.l. med innkjøpte tjenester. Kommunikasjons- og markedsføringstiltak 10

11 Støtten kan ikke overstige prosjektets fakturerbare kostnader og det må tydelig fremgå av søknaden hvilke kostnader som er fakturerbare og hvilke som er basert på egeninnsats. Den faglige støtten skal sikre at utviklingsprosjektene gjennomføres med ønsket krav til: forankring og eierskap hos målgruppen og interessenter aktivt samarbeid mellom partnerne i prosjektet gjennomføring og leveranser Forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler Det legges til grunn at støtte kanalisert gjennom tjenesten kan anses som generell støtte og at den dermed faller utenfor statsstøtteregelverket. Støtten vil ikke vri eller true med å vri konkurransen, og vil ikke begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet), som er vilkår som må være til stede for at tiltak skal anses som offentlig støtte iht. EØS-avtalens artikkel 61(1). De enkelte prosjektene som fremmes for finansiering vil imidlertid bli gjenstand for en individuell vurdering i forhold til statsstøtteregelverket. I tilfelle søknadene inneholder aktiviteter som faller innenfor statsstøtteregelverket, vil dette måtte legges til grunn. Prosjektenes varighet Varigheten på utviklingsprosjektene som støttes vil variere fra 0,5 til 2 år. Finansiering kan gis for hele prosjektperioden. 2.7 Organiseringen av utviklingsprosjektene Krav til søkere Søkere til tjenestens tilbud må representere det samarbeidskonsortiet (ref 2.3) som er etablert mellom næringsaktørene og kunnskapstilbyderne. Det er samarbeidskonsortiet som velger hvilken institusjon som skal står som formell søker på vegne av konsortiet, og som kan ivareta rollen som kontraktspartner dersom søknadene blir innvilget. Det må her legges vekt på at institusjonen har kompetanse, legitimitet (uavhengighet) og administrative systemer som gjør den egnet til å ivareta de oppgaver som ligger i denne rollen. Med dette utgangspunktet kan de formelle søkerne i utgangspunktet være ulike typer institusjoner, som: Regionale innovasjonsselskaper, som kunnskapsparker, næringshager, inkubatorselskaper eller andre institusjoner etablert for å forsterke samspill og samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsaktører. Klynge- og nettverksorganisasjoner, det vil si juridiske selskaper som er etablert for gjennomføre samarbeidstiltak innenfor slike grupperinger. Søknadene må tydelig angi det strategiske og avtalemessige grunnlaget for søknaden. Rolle og ansvar for gjennomføringen av prosjektene Utviklingsprosjektene gjennomføres med følgende funksjoner: Kontraktspartner, som er hovedansvarlig for prosjektets gjennomføring og rapportering på vegne av samarbeidskonsortiet. 11

12 Prosjektleder, som har det daglige og operative ansvaret for prosjektet. Styringsgruppe, som etableres for å ivareta målgruppens og partnernes interesser og styre prosjektets utvikling i henhold til oppsatte mål og strategier. 2.8 Tjenestens organisering Tjenesten gjennomføres med følgende rolle- og ansvarsfordeling: Innovasjon Norge er ansvarlig for utvikling og gjennomføring av tjenesten: Hovedansvaret for tjenesten er lagt til Divisjon for Vekstbedrifter og klynger. Innovasjon Norges distriktskontorer har en aktiv rolle i dialogen med nye prosjektinitiativ og i oppfølgingen av prosjekter som får støtte fra tjenesten. Beslutning om finansiering av prosjekter tas i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge vil gjennomføre tjenesten i nært samarbeid med regionale myndigheter og virkemiddelaktører. Det etableres et organisert samarbeid med de regionale myndighetene og interessentene ved at: Fylkeskommunene medvirker i utvelgelsesprosessen gjennom å vurdere alle innkomne prosjektskisser (ref pkt 3. i prosedyren omtalt i kap 2.9). Fylkeskommunene bestemmer selv hvilket organ som skal foreta disse vurderingene. Fylkeskommunenes rolle vil være å vurdere prosjektenes relevans i forhold til regionale utviklingsstrategier innenfor kompetanse- og næringsutvikling, vurdere mulige synergier mot andre regionale utviklingsprosesser, samt eventuell samfinansiering. Det etableres en faglig rådgivende gruppe som bistår tjenesteansvarlig i vurderinger og oppfølging av de prosjektforslag som fremmes. Gruppen skal bestå av representanter for Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge. Gruppen bistår i både vurderingen av prosjektskisser (pkt 3) og forslag til utviklingsprosjekter (pkt 6). 2.9 Utvelgelse av prosjekter Utlysning Tjenestens tilbud kunngjøres gjennom en åpen utlysning som angir: Tjenestens formål og strategiske rammeverk Hvilke typer aktiviteter som kan støttes Krav til samarbeidsgrunnlag og søkerinstitusjon Krav til utforming av prosjektforslaget Utvelgelseskriterier og -prosedyre Utvelgelsen av prosjekter er konkurransebasert, det vil si at de prosjektene som scorer høyest ut fra gitte kriterier, godkjennes. Prosjektutvikling Krav til søknadene Samarbeidskonsortiene utformer prosjektforslag (søknader) med grunnlag i sine foreliggende initiativ og Tjenestens angitte kriterier. Prosjektforslagene fremmes gjennom den institusjonen som konsortiet har utpekt som formell søker og mulig kontraktspartner. 12

13 Prosjektene utvikles i to trinn: 1. Utarbeidelse av prosjektskisser (3 sider) og vurdering og utvelgelse av disse. 2. På bakgrunn av skissene gis utvalgte næringsmiljøer mulighet til å fremme komplette forslag til utviklingsprosjekter (15 sider). Prosjektforslagene/søknadene struktureres i henhold til de kravene som angis i utlysningen. Utvelgelseskriterier Prosjektskissene vurderes ut fra følgende kriterier: 1. Behovsbeskrivelse og grunnlag for ønsket prosjekt, herunder strategisk betydning for næringsmiljøet og regionen. 2. Regional forankring, herunder kobling til relaterte utviklingsprosesser og regionale planer. Tilknytting til det distriktspolitiske virkeområdet. 3. Mål og resultatutkomme for ønsket prosjekt. 4. Kort gjennomføringsplan med beskrivelse av utdanningsinstitusjonenes og næringsmiljøets/bedriftenes involvering i prosjektet. De endelige prosjektforslagene vurderes ut fra følgende kriterier: 1. Næringsmiljøets felles behov for spesifikk næringsrelevant kompetanse og den strategiske betydning prosjektet har for næringsmiljøet. 2. Student/elevgrunnlag for å utvikle er nytt utdanningstilbud. 3. Bedriftenes involvering til prosjektet og utdanningstilbudet. 4. Utdanningsinstitusjonenes involvering og engasjement i prosjektet og det utviklede tilbudet. 5. Prosjektets forankring i regionale kompetansestrategier og synergier med relaterte utviklingsprosesser. Prosjektets knytning til distriktspolitisk virkeområde. 6. Prosjektets organisering, finansieringsplan og gjennomføringsplan. Dersom flere prosjekter blir vurdert å være på samme nivå, vil vi også kunne legge vekt på forhold som lokalisering, sektortilhørighet, o.a, for å få en god og bred portefølje av prosjekter. Utvelgelsesprosess Utvelgelsesprosessen gjennomføres i 2016 på følgende måte, med tentativ tidsangivelse: Vurdering og beslutning Frist/tidsdato Utlysning Informasjonsmøte Prosjektskisser frist Prosjektskisser 1. Fylkeskommunene vurderes tilbakemelding søkere 2. Faglig rådgivende gruppe 3. Innovasjon Norge Frist for komplett søknad Prosjektforslag besluttes og prosjekter iverksettes 1. Faglig rådgivende gruppe 2. Innovasjon Norge

14 2.10 Tjenestens ressursgrunnlag Tjenesten finansieres med midler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap 552 post Samspill med andre virkemidler Tjenesten skal inngå i en helhetlig innsats fra regionale og nasjonale virkemiddelaktører for å forsterke regionale innovasjonsmiljøer. Dette innebærer at: Tjenesten aktivt skal utnytte arbeidsmodeller og erfaringer fra relaterte virkemidler Tjenesten kan forsterke eller videreutvikle tiltak som er initiert og delfinansiert gjennom andre virkemidler, der slike tiltak også inngår i det helhetlige utviklingsprosjektet. Tjenesten skal imidlertid ikke finansiere utviklingsaktiviteter som kan finansieres gjennom programmer og tjenester som er særskilt tilrettelagt for slike aktiviteter og som er tilgjengelige for søker. I Innovasjon Norge vil Tjenesten bli organisert og gjennomført i nært samspill med innsatsen rettet mot næringsklynger og innovasjonsnettverk. Fylkeskommunenes konkrete engasjement for å stimulere regional innovasjon (herunder VRI), og kompetanseutvikling vil være tiltak som denne tjenestens utviklingsprosjekter må spille nært sammen med. Tjenesten vil kunne bygge videre på eller forsterke prosesser og aktiviteter initiert gjennom fylkeskommunenes instrumenter. Forskningsrådets program Virkemidler for regional forskning og innovasjon (VRI), Regionale forskningfond, SFI-ordningen, Strategiske høgskoleprosjekter, m.fl, vil være viktige kontaktpunkter for tjenesten. Tjenesten kan også bygge videre på prosesser og aktiviteter som er initiert gjennom disse instrumentene. Synergier og mulige koplinger mellom utviklingsprosjekter som fremmes til denne tjenesten og relaterte regionale utviklingstiltak, identifiseres i den første vurderingen som foretas av Fylkeskommunene. Relevante koplinger konkretiseres gjennom forprosjektet. SIVAs regionale innovasjonsselskaper vil kunne representere relevante fasiliteringsfunksjoner i utviklingsprosjektene, der det er behov og grunnlag for det Læringsprosesser og resultatoppfølging Dialogbasert resultatoppfølging Utviklingsprosjektene som gjennomføres innenfor tjenesten foreslås fulgt opp fra det regionale virkemiddelapparatet på tilsvarende måte som for klyngeutviklingsprosjektene i Norwegian Innovation Clusters (Arena, NCE og GCE). Dette vil si at Innovasjon Norges distriktskontorer følger opp prosjektet gjennom en regional kundeansvarlig, og at Forskningsrådets regionale representant og SIVAs regionansvarlige bidrar til prosjektets utvikling gjennom sine etablerte roller og funksjoner. I tillegg vil Innovasjon Norge sentralt legge til rette for læringsarenaer mellom de ulike prosjektene. Evaluering av prosjektene og rapportering Det er etablert en følgeevaluering av tjenesten. Det er Oxford Research AS som er evaluator, og leverte en delrapport i Delrapporten vurderte om prosjektene ser ut til å ha addisjonalitet og treffer 14

15 behovet til næringsmiljøene; noe den bekrefter. Siden ingen eller få av prosjektene hadde utviklet ferdige kompetansetilbud på dette tidspunktet, var det for tidlig å si om tjenesten oppnår hovedmålsetting om å forsterke regionale næringsmiljøers tilgang på relevant kompetanse. Følgeevalueringen skal levere sluttrapport i løpet av 2016 Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for tjenesten Tjenesten er basert på et kunnskapsgrunnlag der det viktigste elementet er mange års erfaring fra utvikling av strategiske samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv og utdanningsmiljøer innenfor virkemiddelapparatets felles klyngesatsing Norwegian Innovation Clusters (Arena, NCE og GCE) og relaterte og beslektede programmer og virkemidler, nasjonalt og internasjonalt. Erfaringene på dette området er også relativt godt dokumentert gjennom evalueringer, analyser og sammenstilling av erfaringer. Sammen med resultat fra følgeevaluering kan dette danne grunnlag for å bygge opp et systematisk kunnskapsgrunnlag for gjennomføring av slike satsinger med samspillstiltak mellom næringsmiljøer og utdanningsinstitusjoner. 15

16 Vedlegg: Utgangspunktet for tjenesten Utarbeidet i forbindelse med opprettelse av tjenesten i 2013: 1.1 Innledning En forsterket satsing på kompetanseutvikling i det regionale næringsmiljøet må baseres på: En god forståelse av næringslivets behov for kompetanseutvikling, ulike strategier for å forsterke kompetansen, og forutsetninger for å få effekter av kompetansetiltak. Etablerte tilbud kanalisert gjennom myndigheter og virkemiddelaktører som er rettet inn mot å øke bedrifters og næringsmiljøers kompetanse. Med den gitte forutsetningen at denne tjenesten skal baseres på samspill med høyere utdanningsinstitusjoner, må en i tillegg en god innsikt i hvordan dette samspillet best kan forsterkes og innrettes mot tjenestens ambisjoner. I dette avsnittet summerer vi opp noen hovedmomenter på disse tre områdene, basert på dialoger og kartlegging utført i denne utviklingsprosessen, supplert med innsikter fra vårt engasjement for å forsterke næringslivets kompetanse. 1.2 Næringslivets kompetansebehov Norsk næringsliv er avhengig av en kontinuerlig utvikling av kompetanse, innovasjon, nytenkning og effektiv anvendelse av kunnskap for å opprettholde og ta markedsandeler i en stadig mer krevende global konkurransesituasjon. Hovedstrategier for kompetanseutvikling Bedrifters kunnskapsgrunnlag består av: Humankapital, det vil si den kunnskapen som er knyttet direkte til bedriftens ansatte og består av kompetanse, holdninger og kreativitet. Denne kunnskapen forsvinner når den ansatte forlater bedriften. Strukturkapital, som er bedriftens eiendom, og består av bedriftens organiserte systemer og rutiner, forsknings- og utviklingsprosesser og erfaringer, og relasjoner med andre bedrifter, kunnskapsmiljøer, finansieringsaktører, etc. Noe forenklet kan en ut fra dette trekke opp følgende strategier for å øke bedrifters kompetanse: a) Rekruttering av personell b) Tiltak for å oppgradere bedriftens personell gjennom kurs og etter- og videreutdanning c) Utvikling av en mer effektiv organisering av bedriftens arbeidsprosesser d) Tiltak for å forsterke bedriftens relasjoner med omverdenen e) Gjennomføring av krevende forsknings- og utviklingsprosesser Den kompetansetjenesten vi her beskriver vil rette seg inn mot kompetanseutvikling både gjennom rekruttering, oppgradering av de ansattes kompetanse, og bedriftens relasjoner mot eksterne aktører. Kompetansebehov i regionale næringsmiljøer Næringsliv er i økende grad kunnskapsbasert og kundedrevet. Bedrifter konkurrerer globalt, men er lokalisert regionalt. Regioner og nasjoner konkurrerer om å være et attraktivt sted for kompetansebedrifter og de kloke hodene. Om en region er konkurransedyktig og et attraktivt sted for 16

17 etablering og investering avhenger av flere forhold, hvor kompetanse og evnen til omstilling står helt sentralt. Tilgang på ansatte med relevant kompetanse er en sentral faktor for bedrifter i alle sektorer. Muligheten for å kunne ansette kompetent personell er avhengig av den enkelte bedrifts attraktivitet og vilkår, men er i økende grad også et spørsmål om bedriftens lokalisering. Bedrifter som er lokalisert i lokalsamfunn og regioner med et velutviklet arbeidsmarked, med nærhet til kunnskapsinstitusjoner, god infrastruktur og servicetilbud, vil ha vesentlig bedre forutsetninger for både å rekruttere ønsket personell. Bedrifter med svakere tilknytning til slike ressurser, vil stille svakere i kampen om den mest attraktive kompetansen, og vil dermed også ha dårlige forutsetninger for å gjennomføre nødvendige innovasjonsog utviklingsprosesser. Dialogene med regionale næringsmiljøer som et ledd i utviklingen av denne tjenesten, bekrefter bildet av at regioner har ulike forutsetninger når det gjelder tilgang på kompetanse og muligheter til koplinger til kunnskapstilbydere. Et annet hovedtrekk, som også legger betydelige føringer på mulighetene og strategiene, er det som ofte betegnes som den todelte norske økonomien; den offshore-relaterte industrien og den øvrige industrien. Muligheten for å rekruttere og holde på ingeniører er til dels vesentlig dårligere i virksomheter utenfor olje/gass-økonomien. Selv om regionene har ulike kompetansemessige forutsetninger, er det likevel viktige trekk i det norske innovasjonssystemet som gir et godt grunnlag for en kompetansesatsing. Norge har en velutviklet regionalisert kunnskapsinfrastruktur, med utdanningsinstitusjoner og ulike typer kompetansesentra som viktige ressurser. For det andre ser en utvikling av stadig flere vitale samarbeidsstrukturer innenfor næringslivet, og mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene. Dette er samarbeidsopplegg som ikke bare er begrenset til de tyngste og mest vekstkraftige klyngene, men også utvikler seg positivt i regioner uten slike lokomotiver. I den gjennomførte utviklingsprosessen har vi identifisert en rekke konkrete behov, ideer og initiativ til å få etablert sterkere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsmiljøer i regionene. Særlig etterspørres oppgradering/opprettelse av nye studietilbud, oppgradering/opprettelse av EVU, samt større regionale kompetansetiltak. Noen av disse initiativene er konkrete og modne, og har spunnet ut av gjennomførte samarbeidsprosesser. Det er imidlertid også flere større og utfordrende kompetansebehov, som krever mer langsiktige prosesser og investeringer for å kunne bli realisert. 1.3 Etablerte virkemidler for kompetanseutvikling i næringslivet Som et ledd i utviklingsarbeidet er det utarbeidet en kartlegging av etablerte virkemidler for kompetanseutvikling i næringslivet, i regi av de tre virkemiddelinstitusjonene; SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt fylkeskommunene. Rapporten fra arbeidet inngår som vedlegg til dette forslaget. Virkemidlene kan struktureres etter de fem hovedstrategiene (a-e) som er referert over. Hovedtrekkene i denne kartleggingen kan oppsummeres slik: Virkemidler i regi av virkemiddelapparatet Innovasjon Norge har et bredt sett med virkemidler, og samlet sett et stort engasjement for å forsterke bedrifters og næringsmiljøers kompetanse. Årsrapporten for 2012 viser at 1,6 mrd kr, tilsvarende 23 % av de samlede finansieringstilsagnene, er kategorisert som kompetanseutvikling (etter investeringsart). Denne andelen har ligget på samme nivå de tre siste årene. Dette engasjementet innebærer også en 17

18 omfattende dialog med kunder over hele landet om behovet for oppgradering av kompetansen, og hva som er effektive løsninger på slike behov. Innovasjon Norges engasjement kan struktureres i: Støtte til opplæringstiltak, kurs, fagsamlinger, etc. i enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter, ref. strategi b) og c) over. Slike tiltak finansieres gjennom de ordinære finansieringsordningene og sektor programmene, og er i hovedsak rettet inn mot sentrale utviklingsområder i bedriftene; produktutvikling, markedsutvikling, internasjonalisering, m.m. Programmer og tjenester som tilbyr spesialiserte kurs og rådgivningsstøtte på utvalgte områder, ref. strategi b) og c). De viktigste tilbudene er: FRAM (lederutvikling, innovasjon, internasjonalisering); Internasjonal vekst; Strategisk posisjonering; IPR-rådgivning; Designrådgivning; EU-rådgivning; Ledermentor. Dette er tilbud som dels er rettet mot grupper av bedrifter, dels mot enkeltbedrifter og gründere. Flere av tjenestene brukes aktivt innenfor klynger og nettverk. Programmer for utvikling av klynger og innovasjonsnettverk, ref strategi d) og a). Klyngeprogrammene NCE og Arena gjennomføres i samarbeid med Forskningsrådet og SIVA og kan dermed også bidra til å kople næringslivet i klyngene sterkere opp til disse virkemiddelinstitusjonenes tilbud. Disse programmene har et betydelig engasjement for å utvikle relasjoner til, og mer næringslivstilpassede studie- og kurstilbud fra utdanningsinstitusjonene. Programmene vil være en viktig referanse for den planlagte kompetansetjenesten. (Publikasjonen NCE Et lærende næringsliv (2011) viser samhandlingsaktiviteter mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner i regi av NCE-klyngene. Programmer og tjenester for innovasjon, ref. strategi e). Dette er virkemidler som har betydelige effekter for bedriftenes kompetanse, ref. blant annet IFU/OFU-ordningene. Forskningsrådet har en rekke programmer med formål om å forsterke og tilrettelegge for FoU i UHsektoren og næringslivet. Alle Forskningsrådets virkemidler vil i praksis ha kompetansehevende elementer for bedriftsdeltakerne, men det er få virkemidler som har dette som hovedkomponent. Forskningsrådet engasjement på kompetanseheving i næringslivet kan struktureres i: Programmer som støtter rekruttering eller oppgradering av eksisterende kompetanse. Ref strategi a) og b): Nærings-PhD er det eneste virkemiddelet som har doktorgradsutdanning i næringslivet som primære målsetting. Nærings-PhD ordningen er åpen for at bedrifter med en ansatt som ønsker å gjennomføre en doktorgrad eller en som ønsker å bli ansatt for å gjennomføre PhD i bedriften. Programmer for å støtte utviklingen av regional innovasjon (VRI), ref strategi d). VRI skal først og fremst sikre kompetanse, innovasjon og utvikling i næringslivet gjennom å koble aktører fra FoU- og utdanningsmiljøer med bedrifter og representanter fra næringslivet. VRI-aktiviteter som mobilitetsvirkemidler skal bidra til en direkte kompetansehevende effekt. Programmer med formål å oppgradere forskning i næringslivet, eller har bedriftsdeltakelse i større prosjekter med utgangspunkt i UH-sektoren eller hos forskningsinstitutter, ref strategi e). 18

19 De viktigste tilbudene er blant annet BiA og sektorprogrammer som for eksempel Maroff og Renergi. Sentersatsingene SFI og FME faller også inn under denne kategorien. SIVA har ikke kompetanseheving som en primærmålsetting i sine programmer, men gjennom samarbeid og miljøbygging vil dette kunne være en viktig effekt. SIVAs engasjement på kompetanseheving i næringslivet kan struktureres i: Inkubatorvirksomhet hvor man har et betydelig innsalg av faglig rådgivning rettet mot bedriftene som deltar i ordningen, ref strategi c). Kunnskapsparker og Forskningsparkprogrammene i SIVAs regi er ofte samlokalisert med UoHsektoren og kompetanseoverføring vil her være et viktig biprodukt av samlokaliseringen. I mange Kunnskaps- og Forskningsparker finner det sted en rekke kompetansehevende aktiviteter rette mot bedriftene som er lokalisert her, ref strategi d). Fylkeskommunenes engasjement Fylkeskommunene har etter gjennomføringen av forvaltningsreformen fått utvidet sin rolle som regional utviklingsaktør. I forbindelse med denne reformen fikk også fylkeskommunene ansvaret for fagskolene. Fylkeskommunene har dermed i dag både ansvaret for både fagskoler og de videregående skolene, noe som gjør fylkeskommunen til en viktig aktør når det gjelder fagutdanning. I tillegg til disse konkrete oppgavene som er tillagt fylkeskommunene, har flere fylkeskommuner iverksatt andre tiltak for å bidra til kompetanseheving i regionen og i det regionale arbeids- og næringslivet. Dette arbeidet er ikke likt organisert i alle fylkeskommunene, og som vist i Oxford Researchs rapport Kartlegging av eksisterende kompetansevirkemidler, er det er store forskjeller i hvor store budsjetter fylkeskommunene har til rådighet til bruk på denne typen tiltak. Viktige næringsrettede instrumenter i fylkeskommunenes regi: Fylkeskommunene leder de regionale partnerskapene som er forankringspunkt for de 15 VRIprosjektene, ref omtale under Forskningsrådet. Regionale trainee-ordninger, som har som mål å tilføre bedrifter og institusjoner ny kompetanse, fremme regional utvikling og gi den enkelte trainee en god karriere start, ref strategi a). Ulike former for regionale kompetansesentra, studiesentra, o.l, som har som formål å kople bedrifter og kompetansetilbydere og tilby relevante kurs til det regionale næringslivet, ref strategi b) og d). 1.4 Samspill og samarbeid mellom næringsliv og utdanning Relevante utdanningsinstitusjoner og deres roller Det er en rekke institusjoner som tilbyr utdanning for voksne og på ulike nivåer. I lys av oppdraget fra KRD, avgrenser vi denne oversikten til å omfatte tilbydere av tertiær utdanning; universiteter og høyskoler (UoH-sektoren) og fagskoler. Rapporten Kartlegging av høyere utdanningsmiljøers næringslivsengasjement (Oxford Research AS 2013), gir en utfyllende beskrivelse av dette området. Universitetene og høyskolene (UoH-sektoren) har i hovedsak tre roller: 1) Ordinær kandidatproduksjon gjennom UoH-institusjonenes ordinære studietilbud. 2) Etter- og videreutdanning rettet mot personer allerede har gjennomført en utdanning. 19

20 3) Produsere og tilby FoU-aktiviteter. Fagskolene tilbyr yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller realkompetanse. Kunnskapen skal være anvendbar direkte i arbeidslivet, uten at det er behov for ytterligere opplæringstiltak. Dette betyr at utdanningene skal være tilpasset ny teknologi, trender og krav i arbeidslivet. Fagskolene tilbyr utdanninger innenfor en rekke felt, slik som tekniske fag til kreative fag, innenfor håndverksfag og økonomisk og administrative fag og fag innenfor helse- og sosialfeltet. Det stilles ikke krav om studiekompetanse for denne typen studier og undervisningen må heller ikke være forskningsbasert. I stedet er arbeidslivets behov for kompetanse et sentralt mål. Etter- og videreutdanning skiller seg fra kandidatutdanning ved at tilbudet er rettet mot studenter som allerede har gjennomført en grunnutdanning. Videreutdanning gir formell uttelling i form av studiepoeng, mens etterutdanning er kortere kurs som ikke gir studiepoeng. Strukturer og koblinger for samspill mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene Tettere samarbeid med arbeidslivet har vært et gjennomgangstema innenfor temaet høyere utdanning de siste årene. Dette kommer til uttrykk i blant annet St.meld.nr.18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Meldingen peker på at arbeidsmarkedet endrer seg stadig raskere og endrede kompetansekrav kan medføre en mistilpasning mellom etterspurt og tilbudt arbeidskrav. For å sikre god og riktig kompetanse vil regjeringen blant annet bidra til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og arbeids- og næringsliv om utvikling av høyere utdanning og doktorgradsundervisning. Budsjettproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet; Prop. 1 S( og ) slår tydelig fast at statlig finansiert utdanning må være relevant for arbeidslivet. For å sikre en slik relevans, er det nødvendig å se nærmere på samfunnsrollen til utdanningsinstitusjonene. Som et ledd i dette arbeidet ble alle UoH-institusjonene pålagt å opprette et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i løpet av Deltakere i slike råd skal være partene i arbeidslivet og studentrepresentanter. Videre peker St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja at arbeidsrelevans skal være et kriterium i vurderingen av kvalitetssikringssystemene til institusjonene. I Utdanningslinja slås det fast at samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv skal bidra til å øke kvaliteten i utdanningene. Samarbeidet kan eksempelvis benyttes til å skape mer relevante studier, og det kan bidra til at institusjonene treffer arbeidslivets behov bedre. Meldingen understreker også behovet av at samarbeidet er mer strukturert og forankret i institusjonenes planer og strategier. Dette inkluderer et behov for å utarbeide nye strategier for samarbeidet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. 1.5 Oppsummering Den foreslåtte tjenesten tar utgangpunkt i et behov for kontinuerlig oppgradering av næringslivets kompetanse. Utvikling av kompetanse skjer gjennom både rekruttering av personell med relevant kompetanse, kurs og utdanning for bedriftenes ansatte, utvikling av relasjoner til eksterne aktører, og gjennom krevende utviklingsprosesser. Økt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner kan være et effektivt bidrag på flere av disse områdene. Det er et særlig behov for en intensivert og målrettet innsats for å oppgradere kompetansen i næringslivet distriktsregioner. 20