Studiereisen til Nye Riem, München, Green Metropolis, (Aachen med steder i Nederland og Belgia) og Brygge Oppsummert rapport

Transkript

1 Studiereisen til Nye Riem, München, Green Metropolis, (Aachen med steder i Nederland og Belgia) og Brygge Oppsummert rapport Forum for kommunale planleggere FKP Leder for studiereisen: Pedro Ardila 21 nd to 25 th of October 2009 Side 1 av 15

2 Innholdsfortegnelsen Del 1 - Messestad Riem Presentasjon av prosjektet Miljødimensjon på Messesstad Riem Befaring på Messestad Riem... 5 Del 2 - Grønn Metropolis En helhetlig presentasjon av det trinasjonale prosjektet som eksempel på regional planlegging Foredrag om hvordan prosjektet ble organisert Befaring på INDEMANN: utsikstpunkt mot kulturlandskapet Befaring på gruve AnnA eller Energeticon i Alsdorf: Fra gruvesentrum til kultursenter Befaring på Carl Alexander Park ved Baesweiler: Teknologi, bolig og rekreasjon Prosjekt Vann i gamlegruvene i Heerlen, Nederland: Fra CO2 verstinger til miljøbevisste innbyggere Gruve-C i Genk, Belgia: Fra gruvesentral til kunnskapsbasert næringspark med boliger Vedlegg 1 - Program Vedlegg 2- Deltakerliste Del 1 - Messestad Riem 1.1- Presentasjon av prosjektet Foredragsholder: Theo Bauernsmith Refererent: Pedro Ardila Den nye byen som er bygget i det tidligere flyplassen er en grønn og voksende fellesskap. MS Riem er et veldig ungt samfunn. Den første av de som vil være en del av innbyggere, flyttet til den nye byen i 1998, det året da byens messe området med midtpunktet i den 560 hektar store området ble innviet. Resten av det vil en dag bli et næringsliv som sysselsetter personer begynte kommer et år senere. Det unge til tross samfunnet, er et faktum at det er allerede sterkt synlige. Dette vil være et fellesskap hvor dens innbyggere, bedrifter og natur alle trives. Grunnen til at dette har de beste sjanser for å lykkes er fordi hver komponent har blitt levert med det den trenger for å vokse og fordi alle disse tre komponentene, byggesteinene for bærekraftig utvikling, er funnet i Messestad Riem. Dette blomstrende framgang er produktet av et tiår med nitid planlegging og trinn-for-trinn gjennomføring. Drøye tre tiår ble brukt for å vurdere de best mulige steder for Münchens flyplass og messeområdet. Som resultat ble det en konkurranse arrangert i Hovedmålet var å komme opp med de mest overbevisende plan for området okkupert av München flyplass, og å finne en mer passende hjem for byens Messe. Konkurransens vinner var den Frankfurt-baserte firma Frauenfeld und Partner. Resultatet ble godkjent i 1991 av Münchens kommunestyret, planen var grunnlaget for alle senere prosesser i utvikling. Side 2 av 15

3 I 1992 Bystrup, und Bregenhoj Partner vant konkurransen om å designe Münchens nye Messe. Et år senere, den København-baserte team av arkitekter sikret en førstepris, denne gangen, for sin utforming av områdene flankert Messen. Disse inkluderer Messestad Riem sentrale torg. Dette var en av to komplementære konkurranser arrangert i Den andre var for første fasen av eiendom som skal utvikles til et boligområde. Den ble vunnet av Reiner-Weber-Hammer, Valentien + Valentien og Billinger, en gruppe bestående av arkitekter basert i München, Weßling og Stuttgart hhv. Konkurranser for å designe Messestad Riem skoler og landskap park, kirkegård og andre boligområde og park and ride ble organisert noe senere. Alt som har blitt bygget hit til er et resultat av metoden trinn-for-trinn gjennomføring og en streng programmering og materialisering av aktivitetene. Den nye byen rommer i dag et pusterende samfunn full av dynamikk særlig i messearrangementer og i helgene. Messe/kontor, bolig og sosial infrastrukturen sammen med fantastiske rekreasjons muligheter viser at når det hele blir ferdig bygget blir til et robust samfunn som vil bli slik i mange år. En samlet vurdering av alle byggeaktiviteter viser til at nå i 2009 mangler bare 1/3 del særlig på boligsiden. Planen var å bli ferdig i 2010 men finanskrisen har sikker noe skyld i dette. Side 3 av 15

4 1.2- Miljødimensjon på Messesstad Riem Presentasjon ved Theo Bauernsmith Referent: Camilla Florvaag Miljøtenkningen var med helt fra begynnelsen av prosjekteringen. Det ble lagt inn som et kriterium og utgangspunkt for konkurransen om planleggingen av Neues Riem. Et viktig prinsipp var at den nye byen ikke skulle ha flere tette og bebygde flater enn flyplassen tidligere hadde hatt. Utviklingen bygger på et helhetlig prinsipp: Det ble utviklet en byplan, landskapsplan og en miljøplan/økologiskplan samtidig. Bebyggelsesplanen la miljø/økologiske prinsipper til grunn. Det ble utarbeidet miljø/økologiske byggesteiner for utviklingen som beskrev nøyaktig og detaljert hvordan dette skulle gjennomføres. Prinsipper for byutviklingen: Når det bygges en by fører dette til at området blir varmet opp. Dette kan motvirkes av å få til en god luft gjennomstrømning i bystrukturen. I planleggingen ble det lagt inn en Øst/vestlig Akse som var bredere enn nødvendig for å få til en ventilering av byen. I sør ble det lagt til rette for et åpent parkområde som førte frisk luft helt inn i byen. Det ble oppfordret til at Messehallene skulle bygges med gresstak. Da Messehallene allerede var prosjektert ville det bli dyrt og lite hensiktsmessig å planlegge disse på nytt. Gress på taket ville føre til at bygningene ble tyngre og at Messehallene måtte bygges med flere søyler. Denne endringen var for dyr, men ble løst ved benyttelse av solpanel i stedet. (Miljøvennlig løsning det også) Den nye byen ville kunne skape inversjon i luftlagene. Inversjon betyr at det ikke skjer utveksling mellom de forskjellige luftlagene/kaldt og varmt. Grøntanlegg i boliganleggene skulle være med på å avhjelpe inversjonsproblematikken. Disse førte luftstrømmer inn fra parkanleggene i sør i akser mot nord. I forbindelse med Messehallene ble det laget to kunstige sjøer (Messesjø). Disse skulle være med på å fremme utskiftingen mellom luftlagene. Vannet ble kaldt i løpet av natten og ble varmet opp i løpet av dagen. Fordampingen dette fører til skaper lokal vind. Oppvarming av Boliger og Næringslokaler: Varmeforsyning via termisk oppvarming. Grunnvannet 95 grader celsius blir pumpet opp og fordelt til boligene med en varme på mellom grader celsius. Etter at vannet har varmet opp bygningene blir det kjølt ned til 45 grader celsius og pumpet tilbake 2,5 kilometer fra inntakspunktet. Byggestein1: Miljø/Økologisk rivingsprosjekt. Rivingsmateriale ble behandlet i området. Betong ble knust på stedet og benyttet som fundament til vei og i fyllmasser. Det var benyttet ca tonn asfalt i området som ble fjernet og sendt til et resirkuleringsanlegg for asfalt. 20 % gammel asfalt kan blandes i ny. Enkelte rester kunne ikke brukes på nytt og ble lagt i en haug på området. Dette gjorde at en sparte mye penger på ikke å bruke deponi. Forurensede masser: Området hadde mye forurensede masser etter tiden fra Flyplassen (for det meste jord med kerosin)og fra gamle fyllinger fra før krigen. Massene ble samlet i et telt og tilsatt kemikalier/mikrober for å rense massene. Det meste av disse massene ble brukt i området etter rensing. Byggestein 2: Miljø er viktig at kommer inn tidelig i prosessen. Side 4 av 15

5 Dette vil føre til sparte utgifter i planleggingsfasen og i utbyggingsfasen. Planleggingskostnadene vil bli større, men kostnadene ved utførelse vil bli mindre. Passiv solenergi utnyttelse/ solstråler gjennom vindu Arbeidsrom mindre vinduer for å få mindre sol oppvarming, mens oppholdsrom hadde større vinduer for å samle mer varme. Byggestein 3: For innbyggere og arbeidstakere. Ble lært opp i hvordan de skulle spare strøm og vann. Ble lært opp i hvordan lufte på en fornuftig måte. Fikk informasjon om hvordan de kunne leve et miljøvennlig liv og bruke minst mulig tilsetningsstoffer. Bygningene skulle helst være levende. Dette skulle gjøres ved beplantning og materialbruk. De har egne 0-energi hus. Rådgivende gruppe for utviklingen av området: Det ble opprettet en egen rådgivergruppe for planen. Den skulle ha en bred sammensetning av personer fra byutviklingsmiljø og som hadde bakgrunn i Miljøfag. Gruppen gir råd til etablerte bedrifter og til nye områder som skal utvikles innenfor området. De som har kjøpt område må ta kontakt med gruppen før de kan begynne å utvikle området. Gruppen møtes en gang i måneden. Den gir sine råd ut fra de tre byggesteinene og retningslinjer for byutviklingen. Konsept for boligområdene: For utvendige fasader- lyse farger fra hvit til grått. Det kan fargesettes med sterk farge på mindre elementer som vinduer eller balkonger. Inngang til byggene skulle ligge mot veien og utearealene ligger stort sett på sørsiden av bygningen. Det ble etablert en byggepris for gode prosjekter. En slik pris vil føre til presse, hederlig omtale og en plakett som kan henges på bygningen Befaring på Messestad Riem Guide: Theo Bauernsmith Referent: Vigdis Hole Messeområde, kontor- og forretningsområder og boliger er bygd opp rundt den gamle flyplassen. Utbyggingen av messeområdet er resultat av ca 25 arkitektkonkurranser. Det er et gjennomgående fargekonsept for hele området der hovedfargene er lyse. Miljøaspektet er ivaretatt ved materialbruk, bevisst bruk av vinduer og tette vegger, og det er i stor grad brukt grunnvannbasert temperaturregulering. Vi fikk komme inn i et kontorbygg som disponeres av en større softwarebedrift. Bygget har store glasspartier i fellesrom inn mot et atrium, men relativt små vinduer på kontorvegger med stor sol eksponering. Grunnvann blir pumpet opp og sirkulerer i rør i vegger, noe som gir kjøling om sommeren og oppvarming om vinteren. Ekspedisjonsbygget og tårnet fra den nedlagte flyplassen er fredete kulturminner som inngår i messe- og næringsområdet. En kunstig messesjø fylles av overvann fra takene og grunnvann. Utsmykkingen i messesjøen gjenspeiler messens kunstkonsept og lokal tilknytning med en regal (hylle) med alpemotiv og en vitrine (skap) med elver. Messenstadts sentrumsområde består av forretninger, hotell, restauranter og en andel boliger. Parkering og varelevering er lagt i 3 etasjer under bakken. Både katolsk og evangelisk lutersk kirke er samlet i et kirkekompleks. I tilknytning til sentrumsområdet ligger menneskerettighetenes plass et samlingssted brukt i ulike arrangementer. Boligene er en samling av utleieboliger og privateide boliger. Beboerne er blandet, sosial boligbygging og luksusleiligheter for multimillionærer ligger side om side. Inne i boligområdene er det lagt vekt på å lage små møteplasser med nærbutikker og lignende. Grønne korridorer inne i bebyggelsen sikrer alle boliger tilgang til grønne nærområder og passasje ut til større grønne områder. Balkonger/uteplasser er i størst mulig grad lagt på baksiden av bygningene inn mot grønne korridorer. Skoler og barnehager er samlet langs landskapsparken syd for bebyggelsen, boligene trappes ned mot parken. Parkeringsnorm 1 bil pr bolig. Side 5 av 15

6 Vi fikk se et sosial boligbygg -kompleks med 120 boliger inn mot en glassgård. 10 år etter innflytting fremstår det som velholdt og ryddig og kanskje litt nakent? 120 boliger er for mange for å sikre sosial kontroll, og en vaktmester holdt oppsyn for å hindre bl.a. omsetting av dop. Null-energihus får energi fra solvarme inn vinduer, el/varmtvann fra solcellepanel på taket, har ekstra isolasjon og balansert ventilasjon. Selger strøm, kjøper pellets til ekstra oppvarming om vinteren. Den store landskapsparken er opparbeidet som resultat av en arkitektkonkurranse. Rette linjer, trær i rette rekker, trapper og en kunstig innsjø på ca 100 dekar med badeplass. Del 2 - Grønn Metropolis 2.1- En helhetlig presentasjon av det trinasjonale prosjektet som eksempel på regional planlegging. Refererent: Pedro Ardila Regional planlegging lever i beste velgående. Slik ser det ut når man ser på planene for dette hjørnet av Limburg-regionen der Tyskland, Nerderland og Belgia møtes. Ikke så lenge siden ble to store planer for landskapet fra ulike bakgrunner presentert. Når man ser disse planene sammen presenterer de et klart bilde av tilstanden i regional planlegging og design: The no-nonsense tilnærming for landskapet i Visjonen for Sør-Limburg og laissez-faire tilnærming av Master Plan for en grønn Metropolis som retter mer fokus på å tiltrekke initiativer etter å ha innført gode motiverende tiltak. Hvordan kan du endre et regionalt og strategisk prosjekt til et fristende forslag? Du inviterer administratorer, designere og pressen til å komme med på en spesiell tur - på biennalen i Venezia, for eksempel. Du setter opp et spesielt polert presentasjon med et panel bestående av tungvektere i en uvanlig setting, på taket av den tyske paviljongen, og siden tar du dine gjester på en båttur gjennom byen og serverer dem en deilig middag. Dette er hvordan Green Metropolis ble offisielt presentert i på slutten av Henri Bava, landskapsarkitekt med den fransk-tyske arkitekter Agence Ter, illustrert essensen av prosjektet med en glatt PowerPoint-presentasjon i den tyske paviljongen. Det faglige temaet var det tidligere gruveområdet i sonen mellom Aachen, Heerlen og Hasselt, et landskap i periferien, der kull hauger, den såkalte Halden avvente fjerning som så mange hauger med søppel. De bærer ensomt vitne til kull bransjens gang berømt fortid. Agence Ter visjon er først og fremst om søken etter identitet og selvbevissthet. Hva kan denne regionen gjøre for å skille seg fra andre? Hvor kan mulighetene for en ny fremtid bli funnet? Hva slags urban profil denne regionen med sin internasjonale karakter trenger? Designerne tok historien av kull som sitt utgangspunkt. Denne historien er noe disse tre områdene har til felles, men kull har forlatt sine geologiske, landskap og sosial merker på hele regionen når produksjonen har forminsket betraktelig. Visjonen skiller ulike ankerfest punkter ; som er knyttet til kull i større eller mindre grad: Kullhauger fra tidligere nevnt gruvedriften, gruvelandsbyer, åpne sår i landskapet etter kullutvinning, de bysentra, parker og rekreasjonsområder. Sammen danner de overflaten Ballungsgsgebiet - som er tyskbegrep for et kompleks av boplasser og industri. All denne utvikling av tankeprosseser førte til et trinasjonal prosjekt i regional planlegging som har begynt å vise resultater. Det helle ble organisert som et EU-prosjekt for international coherens hvor de tre land har forpliktet seg til å samarbeide for å utvikle regionen videre. Uwe Zink som er en av de pådrivere fra tysksiden forteller at dette har ikke vært enkel fordi på grunn av alle historiske konflikter fra nær fortid finnes ikke noe tradisjon for å samarbeide. Likevel med utholdenhet og mange drøftelser og avsetting av middler fra de respektive land har prosjektet Grønn Metropole blitt til en virkelighet hvor de første tiltak er eksemplariske. Punkter som følger beskriver noen av prosjektene som er gjennomført blant mange andre som er i gang. Side 6 av 15

7 2.2- Foredrag om hvordan prosjektet ble organisert Foredragsholder: Uwe Zink Referent: Rolf Einar Ree Die Grünmetropole er et utviklingsprosjekt mellom tre regioner i tre ulike land, Tyskland, Belgia, Nederland. Ideen til prosjektet kom opp omkring årtusenskiftet og hadde sin bakgrunn i ei dramatisk endring i næringsgrunnlaget i området. Næringslivet i dette grenseområdet mellom Tyskland, Belgia og Nederland var fram til 70-åra dominert av og helt avhengig av gruvedrift. Det var vanlig gruvedrift for utvinning av malm fra underjordiske gruver ned mot 500 meter under jordoverflata, og dagbrudd for utvinning av brunkol, som i sin tur vart nytta til elektrisitetsproduksjon. Dette siste ga som resultat et område strekt prega av ei massiv forurensing av utslepp frå elektrisitetsverka. Malmgruvene vart alle nedlagt i perioden 1974 til Utvinning av brunkol for elproduksjon foregår enda. Bortfall av gruvedrifta resulterte i svikt i heile næringsgrunnlaget i området som i sin tur førte til stagnasjon og økonomisk nedgang i heile området. Det var mange og ulike initiativ til å komme i gang med ny aktivitet for å snu stagnasjonen og få ny aktivitet og næringsutvikling i området. I Nederland var det flere initiativ og tiltak innenfor temaet frå svart til grønt der det ble fokusert på ombruk av gruveressursene. I Belgia vart det arbeida med å få utnytta gruvene i turismesammenheng. I Tyskland vart det arbeida med å utnytte gruvene med tilhørende bygningsanlegg både til turisme og til oppretting av teknologisentre. Denne satsinga på ei ny utvikling basert på gamle og felles historiske ressurser førte fram til den nærliggende spørsmålstillinga: Er det mulig å få til ei felles og samla utvikling i heile området på tvers av landegrensene? Ideen om å sjå heile området i de tre landene under ett oppstod rundt år Oppstarten var tung og tok lang tid m.a. fordi det var vanskelig å få overordna politisk nivå i tale. Det vart jobba i 2 3 år for i det heile tatt å komme i kontakt med politikerne på overordna nivå. Særlig var det vanskelig i Belgia. I Nordrhein-Westfalen vart det etter hvert vedtatt en egen lov for å muliggjøre og regulere samarbeidet mellom de tre regionene. Prosjektet har ei rekke samarbeidende organisasjoner: 27 Interreg-partnere i ulike EU-prosjekter 40 Lokale myndigheter 4 Turistorganisasjoner 3 Land Det var en utfordring å få til et konstruktivt samarbeid mellom så mange. Det vart derfor etablert en omfattende prosjektorganisasjon der en hadde felles styrings- og koordineringsgrupper på tvers av landegrensene, og mer prosjektretta grupper i de enkelte landa. Det vart utarbeida en felles prosjektplan som alle forplikta seg til å følge. I 2003/2004 vart det gjennomført en konkurranse der 8 tverrfaglige team deltok. Målet var å finne en fellesnevner for satsinga i alle de tre landa. En måte de ulike tiltaka kunne bindes sammen og framstå som ei felles satsing under en felles paraply ( En adresse ). Vinner vart det franske teamet leda av prof. Henri Bava. Deres ide gjekk ut på å binde de ulike tiltak sammen i to ruter: Ei grønn rute for fritid og rekreasjon på 370 km. Ei blå rute, ei rute for metropolene på 270 km. Mens grønn rute hadde som formål å binde sammen tiltak og anlegg knyttet til fritid og rekreasjon, var blå rute en måte å knytte ulike tiltak som hadde tilknytting til tema som teknologiutvikling/undervisning/kultur primært i byene sammen. Ideen var at gjennom de to rutene skulle enkelttiltakene bindes sammen og fremstå under en felles paraply. Det videre arbeidet bygget på dette. Det vart med grøn og blå rute som struktur og lim utarbeida felles informasjons- og marknadsføringsopplegg der enkelttiltaka skulle framstå som en helhet på tvers av regionog landegrenser. Rammene og strukturen på samarbeidet var nå gitt. Det videre arbeidet ville konsentrere seg om å videreutvikle samarbeidet på tvers av landegrensene. Utgangspunktet skulle fortsatt være den felles gruveindustrihistorien og gjenbruk av denne. Side 7 av 15

8 2.3- Befaring på INDEMANN: utsikstpunkt mot kulturlandskapet Guide: Ms Wester Referent: Unn Ribe Moen BESØK I ET FORVANDLINGSOMRÅDE DER KULL FORTRENGER LANDSBYER OG STEINTIPPEN FORVANDLES TIL REKREASJONSOMRÅDE MED MULIG FRAMTIDIG GIGANT-INNSJØ Som en del av et grenseoverskridende prosjektet, die Grünmetropole, inngår også området Inden (i region Aachen, fylke Düren, vest i delstaten Nordrhein-Westfalen). Die Grünmetropole utvikles i 3 regioner med 1,6 mill. innbyggere og 68 kommuner, i 3 land. Målsettingen med dette regionale utviklingsprosjektet er 1) å forbinde severdigheter og fritidstilbud i gruveområder på tysk, belgisk og hollandsk side til et felles område uavhengig av landegrenser, 2) å styrke regionen Maas-Rhein og sette søkelyset på felles europeisk historie, jfr Aachen som Karl den stores by og kroningsby for tysk-romerske keisere, 3) å utvikle naturområder / turistområder i et tett befolket område i Europa. Fra kullgruveområde til friluftsområde Fra et flatt landskap tok bussen oss opp på en høyde, Indemann. Høyden er bygd opp av steinrester fra gruvedrifta. Den er nå blitt et grønt friluftsområde med trær, busker og stier. Og med et moderne byggverk i stål på toppen: en ca 40 meter høy utsiktsplattform tegnet av en hollandsk arkitekt. Dagens trim, 200 trinn opp i tårnet, gav en fabelaktig utsikt til et gigantisk forvandlingsprosjekt. I vest drives brunkullet ut i et dagbrudd, med 250 meter dype lag av kull. Driften vil vare til Kullet brukes i el-produksjon og er uhyre viktig: landets lover om gruvedrift har forrang framfor andre lover i Tyskland, fortalte guiden. Indemann er gjennom tidene bygd opp av stein fra gruvedrifta, men utvikles nå som friluftsområde. Kunstverk og løype for nordic walking var det som først møtte oss da vi gikk ut av bussen, i tillegg til det høyreiste tårnet. Leike- og sportsområder og restaurant planlegges, slik at høyden kan bli et familievennlig rekreasjonsområde og en turistattraksjon. Utsiktsplattformen lyssettes på kvelden og er blitt et landemerke for området, godt synlig fra autobahn. Elva og landsbyer flyttes for å få kullet fram og en innsjø større enn Tegernsee kan komme Nåværende dagbrudd er det minste av tre, men har allerede påvirket området: Inde-elva måtte flyttes pga kullet som skulle tas ut. Stedene Inden og Altdorf måtte forlates av samme grunn, og innbyggerne ble bosatt i en ny by som er bygd opp i nærheten. For tida ses en stor slette med god jordbruksjord fra tårnet på Indemann. I de neste tiårene vil jordbruket måtte vike pga brunkullet, og flere landsbyer må forlates. Det er slik en stor planleggings- og omstruktureringsprosess i gang som berører mange mennesker i området. Og området kan bli forvandlet ennå mer: når dagbruddet stenges, kan sletta bli fylt med vatn. Planene er at innsjøen over år kan bli større enn Tegernsee, en innsjø i Bayern, sør for München, som er 9 km2 stor og et populært ferieområde. Diskusjonen er ikke over og konsekvensene er ennå ikke klarlagt. Men diverse idéer finnes for det som populært omtales som Inden-havet : alt fra idéer om akvakultur og fiskeoppdrett til boområder i form av svømmende boligområder Befaring på gruve AnnA eller Energeticon i Alsdorf: Fra gruvesentrum til kultursenter Guide: Ms Godehart Referent: Anders Stenshorne Landskapet i denne delen av Tyskland er sterkt preget av gruvehistorien fra tidlig 1900 og fram til starten på 1990-tallet. Slagghauger og slitne bygningskropper forteller historien om en stor aktivitet som har preget dette område. Energeticon er et prosjekt som har til hensikt å fortelle historien om ENERGI med utgangspunkt i gruvedriften som startet opp rundt år På det meste var det rundt 3500 ansatte som arbeidet over og under jorda og som produserte koks/kull fram til Flere av de gamle bygningskroppene var rehabilitert og modernisert for å kunne vise fram historien og utviklingen av forskjellige energiformer. Målsettingen er at når senteret i 2011 er helt ferdig, skal du kunne følge utviklingen av forskjellige energiformer og med et vitenskapelig blikk se inn i fremtidens energiformer, og stille spørsmålene om hva som skjer etter at kullet er brent opp og den siste olje er tatt opp av grunnen. I vårt besøk fikk vi hovedsaklig innblikk i hva som var gjort med den gamle bygningsmassen. Rester etter gamle pumpesystemer og generatorer var sentrale kullisser i en flott kultursal, hvor det ikke var spart på noe. Hele bygningen inkludert skifterommene og dusjene til gruvearbeiderne var tatt i bruk som utstillingsrom, og som akkurat hadde huset en større fotoutstilling med motiver fra kulturlandskapet. Vi Side 8 av 15

9 fikk også et inntrykk av at prosjektet henvendte seg strekt mot skoleelever og studenter og at dette var en av hovdemålgruppene for prosjektet. Det helt spesielle med slike gamle fabrikkbygninger, som vi også kjenner igjen fra samme tidsepoken i Norge, er kvaliteten i arkitekturen, detaljeringen og murererkunsten som vises i fasadene. Sammen med de omliggende slagghaugene gir det områdene et helt spesielt preg. Gruvedriften har jo ikke bare preget landskapen, men også folkene. Vi kan jo bare forestille oss hvordan livet var i denne lille byen hvor 3500 menn fra 14 år og oppover skulle leve sine liv, og ikke minst hva som skjedde når maskinene stoppet opp. For meg som kommer som kommer fra Eiker, ei bygd med sterke tradisjoner i papirindustrien, er det mange likhetstrekk; plutselig stopp hvor hundrevis av mennesker mister arbeidet, tomme fabrikklokaler og de siste årene transformasjon med den gamle historien som base for utvikling av kunst, kultur og aktiviteter. Ønsker man å vite mer?: Befaring på Carl Alexander Park ved Baesweiler: Teknologi, bolig og rekreasjon Guide: Mr Meyer Referent: Øyvind Sundquist Mr meyer møtte oss ved inngangen til parken. Her lå tidligere en maskinhall samt hovedsjakten til gruva. Den er nå tettet igjen og det planlegges tecknologi og gewerbe her, dvs 4 hus med 4 ingeniørbedrifter hvor fokus vil være på life & science. Gruvedrifta varte fra 1900 til 1975 og sysselsatte 3000 arbeidere. Noen av arbeiderene fikk seg jobb andre steder når gruvedriften ble nedlagt, men likevel mistet området 3000 arbeidsplasser. Det har vært en stor utfordring å skaffe nye arbeidsplasser for å veie opp dette tapet. Dette har man nå klart. Man har satset på små bedrifter med varierte arbeidsområder, ingen store bedrifter. Hovedveien i parken er 400 m lang og inneholder lekemuligheter samt jogging og rulleski. På sydsiden er det en ungdomspark og et boligområde med ca 200 boliger. Ungdomsparken brukes til overnatting og turer. Den er mye brukt og man har bare gode erfaringer med den. Dette var tidligere et landbruksområde. Totalt har det vært brukt 6,4 millioner euro på infrastruktur med en egenkapital på 1,2 millioner euro. En arkitektkonkurranse ble utlyst og vunnet av et firma med både landskapsarkitekt og arkitekt. Forslaget vant 1 pris i en konkurranse for landskapsarkitektur i Tyskland. Arbeidet startet i nov 2005 og stor ferdig i mai Det viktigste bygget er Bergfoyer. Her er bolig for vaktmester, offentlig dusj og badeanlegg for joggere, kunstskole for 5-6 åringer m.m. Fra Bergfoyer har man bygd en svevbro opp til platået. Denne svevbroen ble bygd for å kombinere turisme og naturvern slik at turister fikk adgang til platået uten at naturen ble skadelidende. Brua følger tretoppene opp mot platået. Universell utforming var en forutsetning for å få økonomisk støtte til prosjektet. Brua er derfor trinnfri og det er ukentlige turer med bil opp til toppen for funksjonshemmede. Svevebrua er også utstyrt med 300 ledlys som får strøm fra innbygde solcelle paneler for belysning. Fundamentering av svevbrua i slagghaugen var et stort problem. Hele haugen betår av løsmasse slik at spesielle tripoder måtte konstrueres for å gi tilstrekkelig stabilitet til fundamentene. Prosjektet har flere utsiktplasser, bl.a. mot den gamle romerske veien Via Belgica og restene av en romersk villa Prosjekt Vann i gamlegruvene i Heerlen, Nederland: Fra CO2 verstinger til miljøbevisste innbyggere Presentasjon: Mandy Veldman og Jean Weijers Referent: Kari Marie Swensen Den gamle gruven ligger i sentrum av landsbyen Heerlen og var del av et gammelt gruvesamfunn i området, og en del av trelandssamarbeidet GrünmetropoleXXX (Tyskland, Belgia og Nederland). I dag fremstår denne gruven som verdens første gruvevannkraftverk basert på ny og bærekraftig energiteknologi med gjenvinning og bruk av Side 9 av 15

10 det varme vannet i de tidligere gruvegangene. Der er nå bl.a. møterom, café, kultur, barnehage. Historisk oversikt: Frem til ca en by med ca innbyggere småjordbruk i Heerlen Som del av industriregionen kom overgang fra jordbruk til energi black gold stor befolkningsvekst Den ble gruvene stengt hva nå? Ingen jobber, men innbyggere og politikere begynte å tenke prosjekt from black to green ikke bare industriområde, men område har flott natur og landskap. For 10 år siden gikk kommunen inn for å satse på ny energi utgangspunkt i gammel identitet, men nå i en bærekraftig fremtid var og er en energiregion the bridge between past and future Den nye kraftstasjonen åpnet i oktober 2008 mye takket være den kvinnelige ordføreren som fikk idéen om å utnytte det varme vannet. Dagens gruve: Gruvesjaktene er fylt med vann på 700 mtr dyp holder vann en temperatur på 30 grader, og spørsmålet man stilte, var om det er mulig å utnytte varmen fra vannet. Vannet blir pumpet opp til en kraftstasjon/pumpestasjon (ca. 27 grader), og vannet føres videre inn i bygninger, for eksempel utnyttes varmen til gulvvarme med en romtemperatur på ca. 21 grader der rommet blir gradvis varmet opp. I dag driver man ny kartlegging etter gruver som fremdeles er intakt. Den 15. mai 2006 fant man den første gruvesjakten, og spørsmålet var om de ville lykkes. Gamle gruvearbeidere kom for å se, og de hadde også vært med å peke ut nøyaktig hvor gruvesjaktene er, med på prosessen og vært meget interessert i utviklingen av prosjektet. Et rørsystem ble installert for å frakte vannet ut til husene. Til nå er det lagt 8 km med rørsystem; med et rør for varmt vann og ett for kaldt vann som resirkuleres og føres tilbake til gruvene. Prosjektet er en suksess fordi det har vært flere partnere (2 fra England) med i prosjektet (se nettsiden men også fordi innbyggerne hadde guts og den kvinnelige politikeren fikk idéen og var entusiastisk. Innbyggerne var med på laget, til tross for mye bråk av drillingen. Det var høye investeringskostnader, særlig mht. drillingkostnader. Det ble gitt mye EU-midler Interreg IIIB-programmet. Totale kostnader er 15,8 millioner Euro, og da bidrog Interreg-midlene med 48 %. Den nye kraftstasjonen bidrar til å varme opp 50 hus nå, men på sikt håper man at 400 hus kan bli varmet opp. Det vil også en stor kontorbygning ved siden av. Andre med vannbåren varme kan lære fra dette prosjektet. Naturgass var oppvarming før med opp til 80 grader i hvert rom, nå brukes bare 25 grader til oppvarming (waste energi). Dette var første gang de boret under 500 mtr enn det Gruveloven tillot. Heerlen er et forbilde i beste Lokal Agenda-sammenheng for andre gruveområder. Local innovation is the future!! Vi fikk utdelt en bok om Minewaterproject Gruve-C i Genk, Belgia: Fra gruvesentral til kunnskapsbasert næringspark med boliger Presentasjon og guide: Guido Daniëls Referent: Maria Wirkola Genk innbyggere innbyggere innbyggere Kull ble oppdaget i 1901, noe som førte til sterk vekst i samfunnet. Gruvedriften ble gradvis redusert fra 1972 og endelig nedlagt i C-mine Det ble besluttet å beholde noen av de fineste/viktigste bygningene på området. Idé: Ny bruk med respekt for fortiden Side 10 av 15

11 Høy aktivitet Flere mindre virksomheter istedenfor én stor (mindre sårbart) Stor andel av grønne arealer Kommunal prosjektledelse Prosjektet inneholder både private og offentlige virksomheter design/produksjon av vesker, porselen og lysarmaturer, kunstakademi, teater, kino, nytt boligområde (250 boenheter) osv. 4 byggesteiner: Turisme/rekreasjon Kultur Utdanning creative economy Mye av gruvedriften blir bevart. Det skal lages et opplevelsessenter som viser gruvedriftens historie. Totalinvestering i området 75 millioner euro. Side 11 av 15

12 Vedlegg 1 - Program Wednesday Guided tour of Nye Riem, Munich h Start 1.Meeting point "box" or "cultural information center" at Nye Riem (Willy-Brandt-Platz, U-Bahn station U 2 "Fair City West") 2. Presentation of Nye Riem An introduction to the planning concept, the general goals and past performance history of the new district, and opinions on the topics mentioned in Pedro Ardila s of June 16th 2009: 1- A general presentation on the planning process of the masterplan. 2- Aims and main numbers (facts) of the whole project. 3- A specialized presentation about the environmental concerns. 4- How the social infrastructure (kindergartens, schools, health institutions, sport arenas and recreation) is planned and organized 5- Masterplan materializing and who were the key-actors to materialize the project. (Financing models an who pays what?) 12:30 h Lunch at the restaurant "Ludwig of Bavaria" in-riem Arcades (Bavarian restaurant) 14:00 h Visiting Nye Riem 1- Tour of the Technology Park Modern industries including software development, auction Kellerer and the like with a visit to the Nemetschek building. Walk along the Neue Messe trade fair grounds on the site over. 2.Bauabschnitt tour of the residential area Centre - space for human rights -- Ecumenical Church Centre and car-free living Galeriahaus: Social housing 3. Tour of the 2nd and 3rd construction phase of the residential area A tour of the indexing and courtyards, residential builders of new groups and associations (including women living, daring), zero-energy house "nest", a condensed single-family house construction, home of today, if you visit the professional schools. 4. Walk through the Riemer Park Forest and meadow structures - lake - Toboggan Hill: View of the neighbourhood and on the classic commercial (craft, basic industries) and the geothermal plant; previous 1 Phase Living with children and youth recreation. The route of the tour is measured to be about 10 km, good comfortable footwear is called for. Ending: approximately h Thursday October 22nd Side 12 av 15

13 Visiting the Green Metropolis, Aachen Start Presentation on the Green Metropolis - planning process - aims and facts of the whole project - environmental concerns - key-actors and financing Lunch Bus trip to three German projects Visiting three projects on the German side of the Green Metropolis - "Indemann" = an exceptional viewing point for the open cast mining (brown coal) - Energy-Mine AnnA/ Energeticon in Alsdorf: Structural change in Alsdorf with focus on the energysubject - "Carl-Alexander-Park": Tree top path on a mining heap (Abraum-Halde) and structural change after closing the coal mining Dinner at the hotel or in a restaurant Friday October 23rd Visiting other places of Green Metropolis in Netherlands and Belgium by bus 9.30 Start Saturday October 24th Visiting Brugge Side 13 av 15

14 6.30 Start with train from Aachen Tour in the medieval historic centre of Brugge Brief Description: Brugge is an outstanding example of a medieval historic settlement, which has maintained its historic fabric as this has evolved over the centuries, and where original Gothic constructions form part of the town's identity. As one of the commercial and cultural capitals of Europe, Brugge developed cultural links to different parts of the world. It is closely associated with the school of Flemish Primitive painting Lunch at a restaurant Free visit of Brugge At the evening train to Brussels Sunday October 25th Brussels Free visit and flight back to Oslo Map of Messestadt Riem, Munchen Side 14 av 15

15 Vedlegg 2- Deltakerliste Etternavn Fornavn Arbeidssted Tittel Ardila Pedro Bærum kommune/fkp styret Spesialrådgiver Florvaag Camilla Bærum kommune Overarkitekt/arealplanlegger Fængsrud Eva FKP-sekretariatet/SEVS Rådgiver/koordinator Hole Vigdis Longyearbyen lokalstyre Plan og utviklingssjef Ree Rolf Einar Hå kommune, Etat for tekniske saker og næring Kommunalsjef Ribe Unn Østlandssamarbeidet Rådgiver/koordinator Stenshorne Anders Øvre Eiker kommune Arealplanlegger Sundquist Øyvind Hammerfest kommune Arealplanlegger Swensen Kari Marie Follorådet Daglig leder Wetteland Finn Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer Seksjonsleder private planer Wirkola Maria Hammerfest kommune Plansjef Zurbuchen Christian FKP-tolk/Økoring Vest Leder Økoring Vest Side 15 av 15