LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I ALLE FAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I ALLE FAG"

Transkript

1 PLAN FOR LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I ALLE FAG Adgang til det skrevne ord henger sammen med demokrati og likestilling, med adgang til utdannelse, arbeid og kunnskap, med mulighet for å kunne påvirke både ens egen situasjon, samfunnet og verden. Birgitta Ulvhammer leder for den svenske nasjonale komité for FNs internasjonale leseår i 1990 November

2 Forord I forbindelse med kompetanseutvikling og debatt rundt resultatene fra de internasjonale studiene PISA og PIRLS, har kommunene i Nettverk Nordmøre, Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal, Sunndal og Tingvoll, satt fokus på leseopplæringen ved å utarbeide en plan for lesing som grunnleggende ferdighet for trinn. Kommuner som oppnår stadig bedre leseresultater, kan vise til systematisk og samkjørt innsats fra handlekraftige politikere, dyktige skoleledere, kommuneadministratorer og rådgivere og engasjerte lærere og foreldre. God leseopplæring krever styring og samarbeid på alle nivå i kommunen, fra klasserom til skoleeier. Planen viser hvordan dette kan organiseres i praksis. Denne planen er en plan for lesing som grunnleggende ferdighet for trinn. Den er ingen plan for norskfaget, men en plan som retter søkelyset mot lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag på alle trinn. Planen tar utgangspunkt i kompetansemålene i faget norsk i LK06 da norskfaget tar et særskilt ansvar for den grunnleggende ferdigheten lesing gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. (LK06) Planen skal ikke erstatte kommunens eller skolens egen plan for leseopplæring. Hver kommune og skole må gjennomgå sin leseopplæring og avklare hvordan de best kan sikre og videreutvikle en god opplæring. Den enkelte kommune avgjør hvordan planen forankres og brukes. Liv Engen fra Lesesenteret i Stavanger har stilt med verdifull veiledning underveis i arbeidet. Planen vil være utgangspunkt for felles kompetansehevingstiltak i regionen. Lykke til med det videre planarbeidet! Med hilsen Arbeidsgruppa 2

3 Innholdsfortegnelse Forord 1. Innledning planens ambisjon 2. Lesing som grunnleggende ferdighet 3. Hva er lesing? 4. Leseopplæring i alle fag 5. Lesestrategier 6. Vurdering 7. Kvalitet i leseopplæringen Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Kjennetegn på funksjonelle lesere på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06 Forslag til mål for leseopplæringen Observasjon og kartlegging Kvalitet i leseopplæringen Årshjul for skolens og skoleeiers oppfølging av leseopplæring 3

4 1. Innledning planens ambisjon Med Kunnskapsløftet (LK06) har vi fått økt fokus på de grunnleggende ferdighetene som viktige redskap for læring og utvikling. For det enkelte barn er opplevelsen av å lykkes med å tilegne seg skriftspråket av stor betydning både for utvikling av selvbilde og motivasjon for videre faglig utvikling. Gode ferdigheter i lesing vil ha innvirkning på prestasjoner i fag og på muligheten til å lykkes videre i utdanningssystemet. Norsk og internasjonal forskning har vist at vi ikke har lykkes i stor nok grad med å realisere idealet om en opplæring tilpasset den enkelte elev. Ett av målene med opplæringen i grunnskolen er at elevene skal mestre den grunnleggende ferdigheten lesing slik at de kan delta i videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Systematisk leseopplæring og fokus på tidlig innsats er et viktig bidrag til en god leseopplæring. Dette krever at det pedagogiske personalet har både teoretisk og praktisk kunnskap om leseopplæring samt gode rutiner for vurdering av elevenes leseferdigheter. Planens ambisjon er å bidra til at leseopplæringen tilrettelegges slik at elever i vår region sikres optimale muligheter til å utvikle den grunnleggende ferdigheten lesing. Sentralt i dette arbeidet blir å tilrettelegge for at elevene utvikler leselyst og leseforståelse. I planen er det lagt stor vekt på at leseopplæring krever styring og samarbeid mellom alle nivå i skolen (klasse-, skole- og kommunenivå). Planens ambisjon er å være en støtte i kommunens og skolens videre arbeid med å utforme lokale leseplaner og bidra til en bedre kvalitet, styring og evaluering av leseopplæringen på alle trinn. 4

5 (Stortingsmelding 16; Og ingen stod igjen) 2. Lesing som grunnleggende ferdighet. Grunnleggende ferdigheter går som en rød tråd gjennom Kunnskapsløftet. Det å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese og skrive, å kunne beherske digitale verktøy og å kunne regne blir sett på som helt grunnleggende ferdigheter. Alle må kunne mestre disse ferdighetene for å kunne delta i samfunnet på skriftspråksamfunnets premisser. ( Lesing er, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) I følge Kunnskapsløftet er lesing en ferdighet som skal integreres i det faglige arbeidet og brukes som redskap for læring og personlig utvikling. For å utvikle den grunnleggende ferdigheten lesing må elevene utvikle funksjonelle leseferdigheter slik at lesing blir et effektivt redskap for læring. Dersom lesing skal være et effektivt redskap for læring, må elevene ha automatisert og utviklet effektive avkodingsferdigheter. De må ha lært å målrette lesingen sin og å velge lesemåte i forhold til egne mål og være bevisst hvilke arbeids- og tenkemåter de benytter i møte med tekst. De må tenke over hva ordene i teksten betyr, og de må utvikle den handlingskompetansen som trengs 5

6 for å være språklige aktive: snakke og skrive om tekstene, strukturere og omforme informasjon. De må også lære å kontrollere egen forståelse og oppdage sammenhengen mellom egen aktivitet og egen læring. (Fagbok i bruk, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) 3. Hva er lesing? Når vi i dagligspråket snakker om lesing, mener vi den aktiviteten vi utfører når vi tilegner oss informasjon fra skrevne tekster. Funksjonell leseferdighet handler om aktivt å konstruere, utvikle, omforme og kontrollere egen forståelse for å kunne bruke lesingen i egen læring (OECD). Lesing defineres som et produkt av avkoding og forståelse. Faktorene påvirker hverandre gjensidig. Hvis avkodingen eller forståelsen er svak, oppnås ingen funksjonell leseferdighet. Motivasjon og leseglede er avgjørende for å utvikle gode lesere. Lesing skal foregå både til hygge og nytte. Lesemotivasjon er som olje i systemet, uten motivasjon ingen god leseutvikling. Funksjonelle lesere kjennetegnes ved at de: Leser for glede og læring Bruker bakgrunnskunnskap Er aktive mens de leser Bearbeider og organiserer stoffet Skriver i tilknytning til lesing Snakker om og diskuterer hva de leser Avkoding Avkodingen foregår på flere nivå, avhengig av elevens leseferdighet. På begynnerstadiet avkoder elevene på fonologisk nivå. Fonologisk avkodning foregår ved at enheter i det trykte ordet (bokstaver eller bokstavkombinasjoner) aktiviserer en lydpakke i leserens hukommelse. Via denne lydpakken får leseren tilgang til ordets betydning. Fonologisk avkodning er en langsom prosess og beskrives som en indirekte vei til lesing Neste nivå i avkodingen er at leseren avkoder og gjenkjenner hele ordet direkte, fordi de i hukommelsen har etablert en ortografisk kode som gir direkte tilgang til ordets betydning. Den avanserte leseren har fokus på forståelse av teksten og avkoder ikke ord for ord, men leser ordene i den sammenheng de står i. Gode lesere er nivåfleksible med hensyn til avkoding. Nye og ukjente ord avkodes på fonologisk nivå. 6

7 Forståelse Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst. (Bråten, 2007) Her ligger det to aspekt ved leseforståelse. For det første handler det om å lete seg fram til og hente ut en mening som forfatteren har lagt inn i teksten. I en slik prosess er leseren mest mulig tro mot teksten. Det er avgjørende at leseren får den meningen som forfatteren og teksten formidler klart for seg, men det er allikevel ikke nok. For at leseren skal få en dypere forståelse av det teksten handler om av den situasjonen som beskrives i teksten må hun skape mening for seg selv med utgangspunkt i teksten. Dette krever at leseren aktivt samhandler med teksten, hun ikke bare får, men gir også mening. Det er vanlig å snakke om leseforståelse på tre ulike nivå; akkurat der (på linje), tenk og let (mellom linje), i hodet (kobling med egne erfaringer). Mens vi tidligere i større grad anså leseundervisningen som avsluttet når koden var knekket, vet vi nå at undervisning i leseforståelse må foregå parallelt med at koden knekkes og gjennom hele skoletiden og i alle fag. Figuren nedenfor er et bilde på i hvilket omfang lesingens avkodings- og forståelsesdel bør vektlegges fra trinn. Avkoding 1.trinn Forståelse 10. trinn (Gerd Fredheim, Lese for å lære) Noen faktorer som påvirker leseforståelsen: Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt Engasjement o Positive holdninger til og interesse for leseaktiviteter o Motivasjon for å lese fagtekster o Forståelse for viktigheten av å lese Overvåking av egen leseforståelse (metakognisjon) Bruk av lesestrategier 7

8 4. Leseopplæring i alle fag Norskfaget har et særskilt ansvar for å utvikle den grunnleggende ferdigheten lesing gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13- årige utdanningsløpet. Den første leseopplæringen handler om å lære å lese. Med dette mener vi at elevene må lære gode avkodingsferdigheter. Parallelt med dette arbeidet må elevene utvikle et godt ordforråd og gode lytte/leseforståelsesstrategier. Den videre leseopplæringen handler om å lese for å lære. Etter hvert som elevene har lært gode avkodingsferdigheter må leseopplæringen handle om utvikling av godt ordforråd og bruk av leseforståelsesstrategier. Kunnskapsløftet fremhever alle læreres ansvar for å utvikle den grunnleggende ferdigheten lesing hos elevene. Alle lærere er leselærere i sine fag og har derfor et ansvar for å tilrettelegge for god leseutvikling. Alle lærere har ansvar for å gjøre elevene på alle trinn i stand til å møte tekster med en bevisst og målrettet holdning å utnytte egne kunnskaper og erfaringer både før-, under og etter lesing å velge lesestrategier som er hensiktsmessige for å forstå teksten å kontrollere og vurdere egen forståelse, eget arbeid og eget læringsutbytte Dette er en ny og utvidet måte å tenke leseopplæring på. Alle lærere er direkte involverte i leseopplæringen. Alle lærerne har ansvar for å sikre at elevene kan forholde seg til tekster med ulike faglige fremstillinger og innhold fagtekster (diagram, symboler, oppskrifter, bruksanvisninger m.m.). Det er rektors ansvar å sikre at denne helheten blir ivaretatt i skolens leseopplæring. 5. Lesestrategier Kjært barn har mange navn. Dette gjelder også begrepet lesestrategier. Mens det tidligere ble snakket om studieteknikker, lesemåter og metoder, er det nå stort sett snakk om strategier. I faglitteraturen møter vi begreper som lesestrategier, læringsstrategier eller lesemåter om hverandre. I denne planen brukes begrepet lesestrategier. Lesestrategier handler om hvordan leseren møter tekst for å skape mening. Når vi snakker om lesestrategier, tenker vi i denne sammenheng på alle tenke- og arbeidsmåter som en leser kan benytte seg av, for å oppnå best mulig forståelse og læring av en tekst. (Fagbok i bruk, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) En leser som har tilgang til en hel verktøykasse med ulike strategier og er i stand til å velge verktøy som passer til de utfordringer som teksten og formålet med lesingen gir, har gode lesestrategier. Vi kan grovt sett dele lesestrategiene i to hovedgrupper; forståelsesstrategier og metakognitive strategier. Forståelsesstrategier hjelper elevene å planlegge og klargjøre seg for lesing. De skal bearbeide, strukturere og omforme teksten, samt kontrollere og reflektere over egen 8

9 forståelse. Med metakognitive strategier menes ferdigheter som gjør oss i stand til å få innsikt i og kunne vurdere egen lesing og læring. ( Lesing er, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) Lesestrategiene er ikke målet i seg selv. Det er derimot den forståelsen eleven tilegner seg gjennom bruk av strategiene. Arbeidet med å utvikle lesestrategier hos elevene må være en naturlig del av det faglige arbeidet, ikke løsrevne øvelser. Det er viktig at læreren er en god modell i valg og bruk av lesestrategier. Det må gjøres eksplisitt, det vil si at læreren tydelig forklarer hvordan strategiene fungerer og understreker hvordan gode lesestrategier kan gjøre elevene til bedre lesere. Gode vaner må etableres tidlig. Det betyr at lærerne må være gode modeller for elevene og praktisere varierte lesestrategier i alle fag på de laveste trinnene. Etter hvert forventes det at elevene blir mer selvstendige i bruk av lesestrategier. Alle lærerne har ansvar for at elevene utvikler gode lesestrategier tilpasset tekster med ulike faglige fremstillinger og innhold (fagtekster). Variert bruk av lesestrategier er viktig på alle trinn og i alle fag. 6. Vurdering Alle elever har rett til undervisning tilpasset deres ferdighetsnivå og forutsetninger. Det er bare mulig dersom en vet hvem elevene er, hva de kan og hva som er deres utviklingspotensiale. Skolen skal vurdere elevens engasjement for lesing, de språklige ferdighetene, avkodingsferdighetene, og hvordan de forstår og bruker ulike tekster. Vurdering av elevenes ferdigheter må knyttes opp mot de mål som er satt for utvikling av elevens funksjonelle leseferdigheter og leseopplæringen. Vi viser til planens vedlegg 1: Kjennetegn på funksjonelle lesere i alle fag på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06 og 2: Forslag til mål for leseopplæringen. Det finnes ulikt observasjons-, kartleggings- og vurderingsmateriell som passer godt til en del av dette arbeidet. Forslag til kartleggingsverktøy finnes i planens vedlegg 3. Bruk av slikt verktøy kan gi en grov beskrivelse av elevens ferdigheter og kan avsløre elever i risikosoner. Kartleggingsverktøy måler konkrete ferdigheter, men de vurderer ikke i like stor grad elevens evne til å strukturere informasjon, evnen til å trekke ut hovedideer i en tekst eller det å lese mellom linjene. For å få en fullstendig beskrivelse av elevens leseferdighet og bruk av lesestrategier må vi i tillegg observere hvordan elevene forholder seg til tekster med ulike faglige fremstillinger og innhold (fagtekst). For å få kunnskaper om elevens forståelsesstrategi kan vi stille spørsmål i alle fag og på alle trinn: Hvordan planlegger og klargjør eleven seg for lesing? Forstår eleven ordene han leser? 9

10 Hvordan bearbeider, strukturerer og/eller omformer eleven innholdet i teksten han leser? Hvordan kontrollerer og reflekterer eleven over egen forståelse På samme måte må vi vurdere elevens innsikt i egen læring, altså elevens metakognitive strategier. Hva gjør eleven for å lære? Vet eleven hvordan han lærer best? Hva gjør eleven når han ikke forstår? Hva synes eleven om egen innsats? Reflekterer eleven rundt egen innsats og læringsutbytte? Observasjon og vurdering må foregå kontinuerlig og gjerne tidfestes i et årshjul (vedlegg 5). Elever i risikosoner må diagnostiseres videre med individuelle tester. 7. Kvalitet i leseopplæring. Planen har en ambisjon om å bidra til god kvalitet i leseopplæringen. Med god kvalitet i leseopplæringen menes i planen systematisk leseopplæring som er basert på teori om god leseopplæring, gjennomgående planer i hele organisasjonen med klar ansvarsfordeling på alle nivå. For å vurdere om leseopplæringen har god kvalitet, må både elevenes grad av måloppnåelse i leseopplæringen og leseopplæringens systematikk vurderes. Dette krever en systematisk vurdering på flere nivå. Systematisk vurdering av kvaliteten i leseopplæringen skjer gjennom å samle informasjon fra ulike kilder. Observere praksis og metodikk på elev-, skole- og skoleeiernivå. (Her kan vedlegg 6 Kjennetegn på kvalitet være et utgangspunkt for observasjon) Innhente resultater fra ulike datakilder (kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevinspektøren m.m.) Tilbakemeldinger fra elever, foresatte og lærere (brukerundersøkelser, intervju, elevinspektøren m.m.). Kartlegging og vurdering av praksis har bare verdi hvis det brukes som redskaper for å planlegge å gjennomføre tiltak som forbedrer den enkelte elevs læring. Gode systemer for gjennomføring av tiltak og evaluering av disse er derfor like viktige som vurderingsarbeidet. 10

11 Kvantitative data fra nasjonale prøver, nasjonale kartleggingsprøver Vurdering av kvalitet Tilbakemeldinger fra elever, foresatte, ansatte m.m. Direkte observasjon 11

12 Vedlegg 1 Kjennetegn på funksjonelle lesere i alle fag på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06 2. Trinn Kjennetegn på en leser etter 2. trinn En leser etter 2. trinn opplever lesing som noe han har bruk for og har glede av. Han vet at det som blir sagt kan skrives ned og formidles til andre. Han skal kunne konsentrere seg om en tekst over tid. Han skal ha god kjennskap til alle bokstavlydene, lese store og små bokstaver og har knekt lesekoden Han har automatisert de mest høyfrekvente ordene og kan lese disse som ordbilder med forståelse. Han kan lese en sammenhengende tekst (tilpasset 2. trinn) med flyt og forståelse Han oppfatter hovedtemaet/ forfatterens hensikt i en tekst om et kjent tema og kan lokalisere ett eller flere eksplisitt uttrykte innholdselementer. Han kan sammenholde informasjon i teksten med vanlig hverdagskunnskap. Han reflekterer over teksten som leses og kan gå tilbake i teksten for å finne mening. Leseren kan dra nytte av illustrasjoner, overskrifter og sin forkunnskap i møte med ny tekst, gjenfortelle og reflektere sammen med en voksen over innholdet i teksten i etterkant. Leseren skal kunne forstå enkle matematiske problemstillinger fra hverdagen, innhente informasjon og kunne bruke de matematiske symbolene for å løse ulike matematiske problemstillinger. 4. trinn Kjennetegn på en leser etter 4. trinn Eleven skal være motivert til å lese for opplevelse og læring. Eleven skal mestre møtet med en lengre, sammenhengende tekst. En leser på 4.trinn kan lese en skjønnlitterær tekst og en faktatekst med flyt og forståelse. Han har automatisert lesing av de fleste høyfrekvente ordene og leser disse som ordbilder. Han kan benytte seg av støttestrategier som f.eks. stavelseslesing ved lengre/ukjente ord. En leser etter 4. trinn skal ha kjennskap til ulike måter å møte tekst på (for eksempel skjønnlitteratur, fagtekster, diagram/tabeller, matematiske problemstillinger, symboler, kart, globus). Han skal ha kjennskap til ulike språkbilder som benyttes i forskjellige sjangere. Leseren skal innhente informasjon, tolke og reflektere over matematiske problemstillinger fra hverdagen. Han bruker bevisst lesestrategier (illustrasjoner, overskrifter, symboler, strukturere informasjon og lignende) i møte med ny tekst. En leser etter 4.trinn kan lese med innlevelse og melodi. Han kan definere tekstens hovedtema, forstå sammenhenger og formulere eller definere innholdselementer. Han skal kunne lokalisere ett eller flere elementer i en tekst hvor hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Leseren skal kunne sortere vesentlig fra uvesentlig informasjon. Han kan gå tilbake i teksten for å finne mening og konstruere mening innen en avgrenset del av teksten, der den informasjonen som trengs ikke er opplagt eller iøynefallende, men der enkle slutninger må trekkes ( lese mellom linjene ). En leser etter 4. trinn skal forstå sammenhenger eller foreta sammenligninger mellom teksten og egen kunnskap. Han skal bruke personlige erfaringer eller holdninger til å kommentere trekk ved teksten. Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn. 12

13 7. trinn Kjennetegn på en leser etter 7.trinn? Lesing skal være et effektivt redskap for opplevelse og læring. Eleven skal se sammenheng mellom egen innsats og eget læringsutbytte. Lesehastigheten skal være tilstrekkelig til at lesing blir et effektivt redskap for opplevelse og læring. Eleven skal ha en sikker og automatisert avkoding av ord. En leser etter 7.trinn leser lengre tekst og bøker med god innholdsforståelse og flyt. Han skal vise god forståelse av lange og kompliserte tekster Eleven skal forstå hvordan ulike tekster er bygd opp og kan dra nytte av ulike lesestrategier i møte med dem. Eleven skal kunne lokalisere og kombinere flere ulike og ofte implisitte informasjonselementer i en tekst hvor hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Leseren skal kunne skille fremtredende konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven. En leser etter 7. trinn skal kombinere ulike deler av teksten for å uttrykke hovedtemaet og forstå sammenhenger eller betydning av et ord eller uttrykk. Han skal forstå hvordan et avsnitt henger sammen med teksten som helhet. En leser etter 7. trinn forstår tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, og meningsinnhold som er negativt uttrykt. Eleven skal bruke ulike kriterier for å sammenligne, finne kontraster og/ eller kategorisere informasjon. Eleven skal kunne forstå sammenhenger, foreta sammenligninger, gi forklaringer eller foreta vurderinger av en tekst(for eksempel fra diagrammer/tabeller, bruksanvisning, oppskrifter, oppslagsverk, faglige fremstillinger, varemerking, reklame, informasjon fra internett med mer.) Han skal bruke hverdagskunnskap eller mer uvanlig kunnskap til å vise detaljert forståelse av teksten og uttrykke hypoteser om eller kritisk vurdering av en tekst. Han kan lese tekster som er av ulik sjanger og klarer godt å leve seg inn i tekstene. Eleven skal ha en aktiv strategi for leseforståelse i møte med tekst Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn. 10. trinn Kjennetegn på leser etter 10. trinn Eleven søker leseopplevelser, han leser for både hygge og nytte. Eleven skal kunne lese for å ivareta sine egne personlige behov. Han skal kunne lese for å lære å utvikle seg i samsvar med egne mål. Han skal kunne lese for å fungere i samfunnet og for å fylle kravene i ulike hverdagssituasjoner. En leser etter 10. trinn leser tekster med forståelse og flyt. Eleven skal kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn. Han kan lese og forstå tekster som er skrevet på bokmål, nynorsk, dansk og svensk. En leser etter 10.trinn er i stand til å velge ulike lesestrategier som gir det beste læringsutbytte. En leser etter 10. trinn skal være en kritisk og selvstendig leser og være i stand til å vurdere kildenes pålitelighet. Han vurderer teksten kritisk eller kommer med hypoteser på bakgrunn av egen kunnskap. Eleven skal kunne lokalisere og kombinere flere ulike, og ofte implisitte og godt skjulte, informasjonselementer i en tekst. Noen av disse elementene kan gjerne befinne seg utenfor hoveddelen av teksten. Leseren skal kunne vurdere hvilke elementer som er relevante for den aktuelle oppgaven og skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven. Leseren forstår betydningen av avansert språkbruk og viser fullstendig og detaljert forståelse av en tekst. En leser skal kunne granske, tolke og reflektere over faglige fremstillinger/tekster. Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn. 13

14 Vedlegg 2 Forslag til mål for leseopplæringen Bygger på kompetansemålene i faget norsk i Kunnskapsløftet 2006 Kompetansemål i LK06 etter 2. trinn Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Lytte og gi respons til andre i samtaler, under fremføringer og ved høytlesing. Snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser. Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier. Automatisering og flyt Møte med tekst Måloppnåelse hos eleven etter 2. trinn Rimer på egen hånd Klapper stavelser i ord Lytter ut førstelyd og sistelyd Sier lydene i 2- og 3- lydsord Lager og deler opp sammensatte ord Har kunnskap om hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. Kan finne ord/elementer som gir mening i tekst. Mestrer stillelesing og høytlesing (stoppe ved punktum, komma, stemmebruk og intonasjon o.l) Forstår at det som sies kan skrives, og det som skrives kan leses. Har kjennskap til forskjeller mellom talespråk(dialekter) og skriftspråk. Har kjennskap til at vi har to målformer. Bruker alle bokstavnavnene med tilhørende språklyd (små og store bokstaver). Kan dele opp ord i språklyder og stavelser. Kan sette sammen ord til setninger. Kan sette sammen setninger til en sammenhengende tekst. Har kjennskap til at overskrift, tittel og illustrasjon kan brukes til å få en før-forståelse av tekst. Kan bruke bilde/illustrasjon/tittel/overskrift sammen med en voksen, for å skape forståelse av tekst underveis i lesingen, og se om dette stemmer overens med førforståelsen. Kan finne viktige ord i teksten.(nøkkelord) Kan gjenfortelle en lest tekst og reflektere over innhold sammen med en voksen. Kunne assosiere tekstopplevelsen til egne erfaringer. Kunne reflektere over egen tekstopplevelse sammen med en voksen. Se sammenheng mellom tekst og illustrasjon. Kunne dra sammen språklyder til ord som gir mening (knekt lesekoden). Kunne lydere for å lese ukjente ord. Har automatisert lesing av de mest høyfrekvente ord. (Vedlegg AMO) Kunne analysere språklyder i ord. Kunne lese en sammenhengende tekst tilpasset trinnet. Kunne lese kjent tekst med flyt. Kunne konsentrere seg om en tekst over tid. 14

15 Kompetansemål i LK06 etter 4. trinn Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TVprogrammer Lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg. Måloppnåelse hos eleven etter 4. trinn Kan lese med ulike perspektiver (ulike briller /ståsted). Kan gi uttrykk for egne tanker og opplevelser i møte med tekst (kritisk leser). Leser lengre ord ved hjelp av stavelser. Har automatisert de fleste høyfrekvente ord (AMO). Har automatisert de vanligste konsonantforbindelser og komplekse grafem (skj, kj, hj/gj, hv, ng/nk, gn, rt/rn,rd,rs). Leser ulike typer tekst (barnelitteratur og fagtekster). Leser ukjent tekst med flyt (tilpasset trinnet). Bruker ulike strategier for leseforståelse (f.eks tankekart, nøkkelord) og gjenfortelle, reflektere og ta stilling til den leste teksten. Bruker overskrift, tittel og illustrasjon til å skape en førforståelse av tekst. Bruker bilde/illustrasjon/tittel/overskrift, for å skape forståelse av enkle tekster underveis i lesingen, og se om dette stemmer overens med før-forståelsen Kan gjenfortelle den leste teksten og reflektere over tekstens innhold. Kan nyttiggjøre seg det som leses i en fagtekst. Kan beskrive egne litteraturvalg Kompetansemål i LK06 etter 7. trinn Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser. Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt Måloppnåelse hos eleven etter 7. trinn Bruker egne erfaringer for å drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster. Forstår at egne erfaringer har betydning for forståelsen av teksten.. Forstår språklige virkemidler (for eksempel tekstens struktur, tegnsetting, symbolbruk, humor, ironi) Leser konsentrert over tid (tilpasset trinnet). Kan lese både nynorsk og bokmål Kan lese og forstå ulike sjangere. Har kjennskap til sjangrenes ulike kjennetegn. Tar i bruk ulike typer strategier som er best egnet for å skape forståelse av teksten. (for eksempel tankekart, noteringsteknikker, stikkord, to-kolonne skjema) Kan foregripe og danne seg bilde av hva teksten kan komme til å handle om, og stoppe opp underveis for å avkrefte/ bekrefte sin antakelse. 15

16 tempo. Referere og oppsummere tekster. Mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner. Bruke oppslagsverk og ordbøker. Lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk. Har tanker, erfaringer og begreper som kan brukes som støtte for egen læring av ulike fagtekster og utnytter disse aktivt i leseprosessen. Kan lese på ulike måter (skumlesing, dybdelesing). Kan lese tegn, forkortelser, kunne lese ulike bokstavkombinasjoner (ph=f.) Kan tilegne seg tilstrekkelig ordforråd som gir forståelse for teksten. Kan bruke oppslagsverk/ordbøker. Kompetansemål i LK06 etter 10. trinn Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri. Begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier. Lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svens og dansk. Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster. Vurderer egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. Måloppnåelse hos eleven etter 10. trinn Kunne lese ulike sjangere med forståelse Ha kunnskap om egne styrker/ svakheter i lesing Kunne ta bevisste litteraturvalg i forhold til egne styrker/ svakheter. Kunne vurdere å bruke strategier for leseforståelse som er best egnet i forhold til teksten. Kunne gjenfortelle svenske og danske tekster Kunne forstå språklige virkemidler Kunne trekke ut underforstått informasjon ( lese mellom linjene ) Kunne dra slutninger som ikke er gitt eksplisitt i teksten 16

17 Vedlegg 3 Observasjon og kartlegging Det er viktig at elevene blir kartlagt både med hensyn til avkodingsferdigheter og leseforståelse. Ett kartleggings- observasjonsverktøy kan ikke brukes alene. Elevenes leseferdigheter må også vurderes i forhold til skolens mål for utvikling av eleven som funksjonell leser og skolens mål for leseopplæring. Se vedlegg 1: Kjennetegn på funksjonelle lesere på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06 og 2: Forslag til mål for leseopplæringen. En må ha rutiner for observasjon og vurdering av elever når det gjelder bruk av ulike strategier for leseforståelse. Observasjon og kartlegging 1. og 2. trinn Ved skolestart: Det er viktig å benytte seg av den kunnskapen hjemmet/barnehagen har om barnet. Her kan for eksempel Tidlig Registrering Av Språkutvikling (TRAS) benyttes. Barn som kommer til skolen med mange skriftspråklig erfaringer har ofte et lite forsprang på sine medelever. De har lest helt fra de var små. Slik har de utviklet viktig skriftspråklig innsikt. Derfor bør alle elevene rutinemessig observeres ved starten på 1. trinn. for å sjekke om de er fortrolige med en del skriftspråklige konvensjoner, eksempelvis om de er vant til å håndtere bøker, om de kjenner sammenhengen mellom ord i tale og ord i skrift, om de vet hvordan en tekst vanligvis er plassert på siden, hvor det er vanlig å finne punktum og stor bokstav m.m. Hva er viktig å observere/kartlegge i løpet av 1. og 2. trinn? Bokstavkunnskap (lyd og bokstav, store/små bokstaver). Ordforråd. Fonologiske ferdigheter. Ordlesing og setningslesing. Avkoding og forståelse av sammenhengende tekster beregnet for årstrinn. Observasjon/kartleggingen må foregå kontinuerlig (regelmessig og systematisk). Forslag til observasjons- kartleggingsmateriell: Utdanningsdirektoratets nasjonale kartlegging for 1. og 2. trinn Ringeriksmaterialet (1. trinn) Hvilke begreper kan jeg? (1. trinn) Carlsten og HOA leseprøve for 2. trinn 17

18 Observasjon og kartlegging 3. og 4. Trinn Hva må observeres/kartlegges? Ordavkoding, fonologisk/ortografisk. Lesehastighet. Leseforståelse, trekke ut mening i tekst innenfor årstrinn. (fakta og skjønnlitt.) Mengdelesing, lesing over tid /utholdende lesing Dette er en kritisk periode for utvikling av funksjonelle ferdigheter. Elevene skal nå lese for å lære. Kontinuerlig observasjon/kartlegging er nødvendig. Forslag til observasjons- og kartleggingsmateriell: Ordkjedetesten (Høien/Tønnesen) Lesetester som Carlsten/HOA/AMO Setningsleseprøve SL 40 Det forventes at elevene har automatisert alle bokstaver med tilhørende lyder i løpet av 2. trinn, samt en del høyfrekvente ord (f.eks AMO, 100 mest leste). Observasjon og kartlegging i 5., 6. og 7. Trinn På 5. trinn skal det gjennomføres Nasjonale prøver. Dette er ikke alene tilstrekkelig for å dokumentere og legge til rette for tilpasset opplæring til den enkelte. Hva må observeres/kartlegges? Ordavkoding. Leseforståelse. Lesetempo. Lesestrategier i møte med ulike typer tekst ( sammensatte tekster, fag- og skjønnlitterære tekster, skjema, matematiske framstillinger, oppskrifter, bruksanvisninger o.l). Forslag til observasjons- og kartleggingsmateriell: Ordkjedetesten (Høien/Tønnesen) Lesetester som Carlsten/HOA/AMO Setningsleseprøve SL 40 Rådgiveren / Kartleggeren Elevens møte med ulike typer tekst bør observeres. Dette for å se om eleven har en funksjonell måte å gripe an teksten på (f.eks bruk av bilder/overskrift, før-under- og etter lesing). Han må kunne reflektere over tekstens innhold, trekke slutninger og reflektere over egen læring. 18

19 Observasjon og kartlegging i 8.,9. og 10. trinn På 8. trinn skal det gjennomføres Nasjonale prøver. Dette er ikke alene tilstrekkelig for å dokumentere og legge til rette for tilpasset opplæring til den enkelte Hva må observeres/kartlegges? Ordavkoding. Leseforståelse. Lesetempo. Lesestrategier i møte med ulike typer tekst (sammensatte tekster, fag- og skjønnlitterære tekster, skjema, matematiske framstillinger, oppskrifter, bruksanvisninger o.l). Forslag til observasjons- og kartleggingsmateriell: Ordkjedetesten (Høien/Tønnesen) Lesetester som Carlsten Setningsleseprøve SL 40 Rådgiveren / Kartleggeren 19

20 Vedlegg 4 Kvalitet i leseopplæringen Forslagene er hentet fra diverse faglitteratur om lesing. Kvalitetskjennetegn på elevnivå: Eleven i 1.-2.: Møter et skriftspråkstimulerende miljø o God tilgang til ulik litteratur o Tid til å lese (frilesing, høytlesing) o Klasserommet har hengt opp bokstaver, tekster m.m. godt synlig i klasserommet Leser eller blir lest for hver dag Får tilpasset leselekse Får tilbakemelding på arbeidet med leseleksa Inviteres daglig til samtaler om ulike tekster med vekt på bl.a. følgende: o Å vurdere stemningen i en tekst o Å identifisere settingen i en tekst (hvem handler dette om, når og hvor skjer det noe) o Å assosiere fra tekst til eget liv (hva minner teksten deg om, har du opplevd noe lignende ) o Å finne hovedidéen (hva handler teksten egentlig om) Eleven i 2.-4.: Møter et skriftspråkstimulerende miljø o God tilgang til ulik litteratur o Tid til å lese (frilesing, høytlesing) o Klasserommet har hengt opphøyfrekvente ord regler i gramatikk, tekster m.m. godt synlig i klasserommet Leser eller blir lest for hver dag Får tilpasset leselekse hver dag Får tilbakemelding på arbeidet med leseleksa Får tid og anledning til å lese bøker etter eget valg(men går hjelp til å velge tekster tilpasset egne forutsetninger og utviklingspotensial) Får hjelp til å utnytte egne bakgrunnskunnskaper og erfaringer som utgangspunkt for forståelse av tekst Foregriper handlinger, tenker seg mulige løsninger på konflikter i teksten Drøfter ordvalg og finner sammenhengen mellom ordvalg og tonen i teksten Blir inspirert/oppfordret til fritidslesing Får anledning til å snakke med andre elever om hva han har lest Lærer hvordan de kan lete etter ord og uttrykk i teksten som er spesielt vanskelig Vises at og hvordan han kan gå til teksten med en spørrende holdning Eleven i 5.-7.: Møter et skriftspråkstimulerende miljø o God tilgang til ulik litteratur o Tid til å lese (frilesing, høytlesing) o Klasserommet har hengt opphøyfrekvente ord regler i grammatikk, tekster m.m. godt synlig i klasserommet 20

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Grunnskolekontoret Bodø kommune 1 Kommunal rammeplan for læreplan i norsk for Bodøskolen inneholder: Kompetansemålene plassert på

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

PLAN FOR LESING SOM GRUNNLEGGENDE

PLAN FOR LESING SOM GRUNNLEGGENDE PLAN FOR LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET I ALLE FAG RINDAL KOMMUNE Adgang til det skrevne ord henger sammen med demokrati og likestilling, med adgang til utdannelse, arbeid og kunnskap, med mulighet

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne:

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER 5.-7. TRINN Kompetansemål etter 7. Delmål etter 5. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 6. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. Vi har som

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Slik gjør vi det ved Sakshaug skole.

Slik gjør vi det ved Sakshaug skole. INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennav. 59 7670 INDERØY PLAN FOR LESEOPPLÆRING FRA 2010 Slik gjør vi det ved Sakshaug skole. strategier for at alle elever skal bli funksjonelle lesere Slik gjør vi det ved

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

Standarder i norsk på Kringsjå skole.

Standarder i norsk på Kringsjå skole. Standarder i norsk på Kringsjå skole. Kunnskapsløftet er utgangspunktet for virksomheten i de enkelte fag. I den venstre kolonnen nedenfor ser du målene Kunnskapsløftet setter i norsk. I utgangspunktet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING NORSK Navn Lytte til andre, uttrykke seg og grunngi egne standpunkter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 40 Skrive og tegne sommerminne Lese felles bok i lag: Bergen mysteriet av Sortland Bli kjent med bøkene Velkommen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7 1 Periodeplan 1 Lokal læreplan 2013-14 1 1-7 1 Periodeplan 1 1 Periodeplan 1 Kompetansemål Læringsmål Muntlig kommunikasjon samtale om teksters innhold og betydningen av ord fortelle i en gruppe leke og

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer