Utkast til strategiplan

Transkript

1 Utkast til strategiplan Sørlandet sykehus HF Ekstern høring utsendt 1.april, svarfrist 31.mai 2011 Arbeidsdokument Versjon 4 Trygghet når du trenger det mest Versjon 4, ekstern høring s. 1

2 Innhold 1 Om Sørlandet sykehus og strategiplan Fem strategiske satsingsområder... 5 Kvalitet og pasientsikkerhet i trygge hender... 6 Kultur for helhet... 6 Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet... 6 Rusbehandling SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling... 7 Kreftbehandling det beste helseforetaket utenfor regionsykehus Utfordringer i planperioden Agderbefolkningens sammensetning og behov endres Sykdomspanoramaet endres Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses Etterlevelse av lover og forskriftskrav Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF Verdigrunnlag og etikk Strategi for foretaksnivå Pasientbehandling Kvalitet og pasientsikkerhet Smittevern Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen Forskning Samarbeid med universitetene Spesialkompetanse Finansiering av forskningen Innovasjon Kunnskapsutvikling og god praksis Brukermedvirkning Organisering og utvikling av fellestjenester Teknologi og infrastruktur Bygninger Medisinsk teknisk utstyr IKT Mobilisering av medarbeidere og ledere Utdanning av helsepersonell Kompetansebygging for egne medarbeidere Deltid Rekruttering Oppgaveglidning Versjon 4, ekstern høring s. 2

3 Lederutvikling Medvirkning Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Samhandling Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen Samarbeid med private avtalespesialister Samarbeid mellom SSHF og NAV Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad Internasjonalt samarbeid Beredskap Utredninger i Handlingsplaner som iverksettes i Vedlegg Strategi for klinikkene i SSHF Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling Faglig tilnærming Organisering og utvikling av tjenestene Personell Medisinsk serviceklinikk (MSK) Tilpasning til den teknologiske utviklingen Rekruttere og beholde kritisk kompetanse Tjenestetilbud og forhold til private aktører Kirurgisk klinikk Behandling av alvorlig skadde pasienter Kirurgi og ortopedi ØNH/kjeve Øye Gynekologi og fødetilbud Prehospitale tjenester (PTSS) Anestesi Operasjon Sengeavdelingene og poliklinikk Merkantile funksjoner i kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Indremedisin Medisinsk avdeling Arendal og Kristiansand/Medisinsk avdeling Flekkefjord Barnesenteret Nevrologisk avdeling Revmatologisk avdeling Senter for kreftbehandling Rehabilitering Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Versjon 4, ekstern høring s. 3

4 Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester Avdeling for voksenhabilitering Organisering Funksjonsfordeling SSHF Status funksjonsfordelinger, somatikk SSHF Status funksjonsfordelinger, Rehab/hab, SSHF Status funksjonsfordelinger, KPH, SSHF Barnesenteret, anbefaling fra prosjektgruppen Versjon 4, ekstern høring s. 4

5 1 Om Sørlandet sykehus og strategiplan Sørlandet sykehus HF (SSHF) er områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene, og har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget er ca mennesker. SSHF har stor bredde i behandlingstilbudet, og god rekruttering av medarbeidere innen de fleste fagområder. Høy grad av forskning og et godt organisert kvalitetsarbeid, høy prioritering av pasientsikkerhet og høy kostnadseffektivitet gjør at helseforetaket har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov. Strategiplanen for SSHF er førende for prioriteringer i og utvikling av helseforetaket i planperioden. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for både virksomhetens pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, og samfunn og befolkning for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av foretakets virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Selv om planen har en tidsramme på 3 år, er beskrivelser av satsingsområder, utfordringer og muligheter mer langsiktige. For at helseforetaket skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd medbefolkningens behov i årene fremover, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Endringer i befolkningens aldersammensetning og gjennomføring av samhandlingsreformen, er eksempler på dette. Helse Sør-Øst RHF har følgende mål for perioden: Pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Måloppnåelse prioriteres av SSHF i planperioden og områdene er omtalt i ulike deler av planen. Det er tre dominerende drivere i utvikling av spesialisthelsetjenesten: Endring i befolkningens behov, utvikling av medisinsk metode og teknologi og endring i helsetjenestens rammevilkår (politisk og økonomisk). SSHF sin strategiske plan tar hensyn til dette ved å bygge på nasjonale, regionale og lokale føringer og ble vedtatt av helseforetakets styre i juni Dokumenter som følger av Samhandlingsreformen 12 og plan for strategisk utvikling av Helse Sør-Øst RHF 3 er sentrale grunnlagsdokumenter. Videre er alle fagmiljøer i helseforetaket, kommunene på Agder og brukerutvalget sentrale, lokale premissleverandører for helseforetakets strategiske veivalg. Viktige områder har vært risikovurdert før utarbeidelse av den endelige planen. Planen skal implementeres i perioden , og er grunnlag for budsjettet i helseforetaket fra Implementeringen skal følges opp med årlig evaluering av de strategiske satsingsområdene. 2 Fem strategiske satsingsområder Med utgangspunkt i befolkningens behov, faglige vurderinger og krav fra eier velger SSHF å fremme fem strategiske satsingsområder for planperioden. Alle de fem områdene favner mange avdelinger og flere klinikker, og vil ha betydning for både befolkningen, den faglige kvaliteten og virksomheten totalt sett. Det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for hvert av satsingsområdene i løpet av høsten Områdene er: Kvalitet og pasientsikkerhet i trygge hender Kultur for helhet Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet 1 Stortingsmelding nr 47 ( ) 2 Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Plan for strategisk utvikling i Helse Sør-Øst Versjon 4, ekstern høring s. 5

6 Rusbehandling SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling Kreftbehandling det beste foretak utenfor regionsykehus I det følgende omtales de fem områdene i større bredde: Kvalitet og pasientsikkerhet i trygge hender Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser 4 SSHF skal utvikle bred kompetanse og en sterk kultur for å øke pasientsikkerhet og redusere risiko i pasientbehandling. Se også kapittel og Kunnskap om risiko og om egne resultater skal prioriteres av alle ledere SSHF skal ha en kultur for å o vite hva som er rett: Ved kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer, bør 25 % av fagprosedyrer være kunnskapsbaserte 5 innen utgangen av perioden. SSHF skal implementere nasjonale veiledere/retningslinjer, o vite at vi gjør det rette: Komplikasjonsregister og deltakelse i lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre skal gi økt kunnskap om egen kvalitet. Disse skal rapporteres åpent, o finne feil: SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å registrering uønskede hendelser, o analysere svake områder: gjennom risikovurderinger, og analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy, o utvikle en lærende kultur og utvikle evne til forbedring. kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes med forbedring av prosedyrer og rutiner Kultur for helhet Medarbeidere og ledere skal bidra til å bygge en sterk kultur for helhet i helseforetaket og opptre enhetlig overfor samarbeidsparter og befolkningen. Arbeidsgiver og tillitsvalgte har plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik at partene kan løse eventuelle problemer på en uformell og konstruktiv måte SSHF skal bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om. Virkemidlene skal bidra til positiv omdømmebygging, respekt i kommunikasjon internt og eksternt og etterlevelse av visjon og verdigrunnlag Enhetlige pasientforløp, felles prosedyrer, medikamentlister, terapianbefalinger og henvisningsrutiner skal bidra til dette målet Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når målet er bedre pasientbehandling Felles fagutvikling, forskning og utviklingsprosjekter, felles struktur for samarbeid med kommunehelsetjenesten er vesentlig Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet Intensjonene i reformen og lovutkastet (kommunehelselov) skal i all hovedsak implementeres Lovutkastet er i stor grad er en kommunehelsereform, hva gjelder både oppgaver, krav til kvalitet og pasientsikkerhet, og ansvar med konsekvenser for spesialisthelsetjenesten Samhandlingen med fastlegene og kommunehelsetjenesten videreutvikles, blant annet gjennom praksiskonsulentordningen Utfordring pasientflyt i SSHF og kommunene på Agder: kronisk syke, ø.hjelp-tilbud, sykelig overvekt, kroniske smertepasienter Ulike former for ambulant poliklinikk og annen desentralisert spesialisthelsetjeneste skal vurderes i perioden, eks. psykisk helsevern, men også somatikk eks.farsund. SSHF skal bidra til kompetanseoppbygging Pasient- og pårørende opplæring skal tilpasses ulike pasientgrupper Meldingsløftet skal implementeres Fokus på e-helse vil være et av satsingsområdene i forhold til samhandling. 4 Def. Pasientsikkerhet - Kunnskapssenteret 5 Kunnskapsbasert praksis innebærer en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap som faglige veiledere og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger Versjon 4, ekstern høring s. 6

7 Implementeringen må skje likeverdig og i nær dialog med alle kommunene på Agder, koordinert gjennom overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Les mer i kapittel 5 Rusbehandling SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling Kapasitet og kvalitet innen TSB 6 skal styrkes, blant annet gjennom økt rekruttering av spesialister Rusbehandlingstilbudet til barn og unge under 25 år skal prioriteres. Satsingen skal, i tillegg til, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling involvere samtlige avdelinger innen psykisk helsevern, Barnesenteret og øvrige somatiske avdelinger, samt kommunehelsetjenesten på Agder og andre relevante samarbeidsparter Kunnskap om hvilke tiltak som har effekt på fagområdet skal styrkes. Forskning skal prioriteres, og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for de tiltak som iverksettes SSHF vil sammen med aktuelle samarbeidsparter være i forkant av den faglige utviklingen på området, for best mulig å kunne møte et økende samfunnsproblem med særlige utfordringer for Agderfylkene Rusfeltet har stort behov for forskning og dokumentasjon. Dette skal gis prioritet i planperioden Se også kapittel 3.og 6 Kreftbehandling det beste helseforetaket utenfor regionsykehus SSHF har et multimodalt og velfungerende behandlingstilbud Det er et tett samarbeid mellom yrkesgrupper i kirurgiske og indremedisinske fag, radiologi, patologi, onkologi med stråleenheten og palliasjon samt medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin. God kreftomsorg er en vesentlig indikator på helseforetakets fokus på kvalitet og pasientomsorg Prioriteringen sikrer Sørlandets befolkning kreftbehandling som kvalitativt er på nivå med eller bedre enn regionsykehusnivå, for de kreftsykdommer som kan behandles i helseforetaket Høy kvalitet prioriteres i alle ledd av behandlingslinjen; undersøkelse, diagnostikk, behandling og palliasjon. Nærhet til tjenesten er spesielt viktig ved langvarig behandling og i palliative fase av sykdommen Dokumentasjon og overvåking av kvalitet og pasientsikkerhet skal særlig prioriteres, og anses som nødvendig for å sikre behandlingstilbudet på Sørlandet Å få diagnosen kreft, og å vente på behandling, innebærer en stor mental belastning for de fleste. Gjennomføring av kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling har som regel stor innvirkning på øvrig helsestatus og livskvalitet. Ventetider for utredning og behandling skal ikke overskride tidsfrister som er nedfelt i regionale og nasjonale anbefalinger.. Se for kapittel 3 og 6 3 Utfordringer i planperioden Pasientenes behov er førende for SSHF sin virksomhet. Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenestene, samhandling med kommunene samt økonomisk bæreevne er av overordnet betydning. Utfordringene knyttet til levekår og rus må særlig møtes med forebyggende tiltak Agderbefolkningens sammensetning og behov endres Økning av antall eldre Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse, og behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste årene. Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst de siste leveårene (over 75 år). Det er dokumentert en betydelig økning i bruken av somatiske spesialisthelsetjenester i perioden , spesielt øyeblikkelig hjelp og rehabiliteringsopphold. Utfordringene er først og fremst knyttet til kapasitet innen fagområder som onkologi, ortopedi, slagbehandling, øyesykdommer og øre-nesehalssykdommer, dialyse, intensivmedisin, palliativ medisin og psykisk helsevern. 6 TSB = tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Versjon 4, ekstern høring s. 7

8 Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne. Holdningsskapende arbeid for likeverdige helsetjenester, for eksempel ved å sikre riktig bruk av tolketjenester og nødvendig kunnskap om særlige helserelaterte utfordringer i ulike folkegrupper er også viktig. Det er en rekke utfordringer når det gjelder innvandreres helsetilstand og selvrapporterte helse, som muskel-/skjelettlidelser, diabetes, kroniske sykdommer og lidelser, svangerskap, fødsel, barsel og psykiske lidelser. Risikofaktorer er sosioøkonomiske forskjeller, traumer før, under og etter flukt/flytting, kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak, lavere inntak av D-vitamin og overvekt. Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet kombinert med traumatisering og kultur hos flyktninger og asylsøkere, representerer en risiko for utvikling av helseplager. Kunnskap om dette er en forutsetning for forebygging, behandling og integrering Sykdomspanoramaet endres Den gjennomsnittlige levealderen øker, og gamles helse og funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer sykdom. Tydeligst merkes dette i hjertemedisinen, men andre vanlige alvorlige sykdommer som hjerneslag kan også bli mindre utbredt. De medisinske framskritt innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder. Folkehelserapport 2010 om helsetilstanden i Norge 7 skisserer flere utfordringer som både er knyttet til endret sykdomsbilde og sosiale ulikheter i helse Fortsatt er det økning av røykerelatert sykdom hos kvinner. Overvekt og økt forekomst av demens, psykiske lidelser, rus, diabetes, kreft, astma er den viktigste negative helseendringen. Dette gir en kapasitetsutfordring. Samtidig foreligger det en barriereutfordring for å sikre tilgang på kompetent hjelp på ulike nivå, en sileutfordring for å sikre at de som faktisk har behov for spesialiserte tjenester effektivt mottar dette og en sektoriseringsutfordring for å forhindre at pasienter gjøres til kasteballer. Videre er det en tverrsektoriell utfordring å få til en målrettet innsats for universell helsefremming og forebygging slik at forekomsten av lidelser og behovet for spesialiserte tjenester reduseres. Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Typisk er dette for kreft. I 2008 ble det diagnostisert krefttilfeller i Norge, herav 1580 i Agder. Aust-Agder har relativt sett flest krefttilfeller i Norge. Vest-Agder ligger på topp hos kvinnene. Insidensen 8 forventes å øke med 1,5 % pr år, prevalensen 9 med 4 %. Den store veksten kommer først nærmere Det økte omfanget av vanlige krefttyper, som bryst-, tarm- og lungekreft kompenseres delvis av at det blir færre tilfeller av flere andre krefttyper, blant annet magekreft hos begge kjønn og livmorhalskreft hos kvinner. En stor del av det økte antallet kreftdiagnoser kan tilskrives at befolkningen øker, og at gjennomsnittlig levealder blir høyere. Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Bruken av ulike former for medikamentell behandling ved avhengighet vil trolig øke, og dermed også behovet for langvarige og koordinerte tjenester i første- og andrelinjetjenesten Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden. I levekårsindeksen til Statistisk Sentralbyrå ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, den relativt dårlige plassering på indeksen 7 Folkehelseinstituttet 2010:2 8 Insidens = hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode, eks nye tifeller kreft i Agder pr år 9 Prevalens= hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom på et gitt tidspunkt, eks hvor mange har kreft i Agder på et gitt tidspunkt 10 Prosjektrapport Levekårsutfordringer i region Agder utarbeidet ved Agderforskning Versjon 4, ekstern høring s. 8

9 har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn forbedret seg det siste tiåret. Blant annet viser statistikk at ungdom og unge voksne har spesielle levekårsutfordringer på Agder. Levekår har betydning for helse. Noen av faktorene kommenteres nedenfor: Det er en sammenheng mellom helse og utdanning 11. I 2007 var andelen åringer bosatt i Aust- Agder med grunnskole som høyeste utdanning på 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1 % for landet Jo høyere utdanning og inntekt, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse 12. En undersøkelse 13 viser at fysisk aktivitetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå 14 Overvekt. HUNT-undersøkelsen viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Sannsynligvis gjelder samme forhold i Agderfylkene. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer Røyking. Av ungdom i alderen år som i perioden oppgav at de røykte daglig, skårer Aust-Agder dårligst i landet med en andel på drøye 21 %, mens andelen i Vest-Agder var drøye 11 % Medikamentbruk. Begge Agderfylkene ligger over landsgjennomsnittet i forbruket av antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler Agderfylkene og spesielt Aust-Agder ligger høyt mht unge uføre. Aust-Agder har en andel unge uføre på 3,2% og Vest-Agder på 2,7%, mot 1,8% på landsbases.tallene er fra 2005 og publisert i forskingsrapporten Et liv jeg ikke valgte (UIA,2010) Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Ansvarsfordelingen mellom helseforetak og kommuner for helsefremmende og forebyggende arbeid er i dag uklar. Samhandlingsreformen og forslaget til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjør imidlertid kommunenes samlede ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, og foreslår en klarere ansvarsfordeling mellom helseforetakene og kommunene. Kommunene gis et tydeligere ansvar for opplysning, råd og veiledning, lærings- og mestringsaktiviter, frisklivstilbud, forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet, og forebygging i omsorgstjenesten. Egenomsorg er meget viktig for å bevare sin helse eller å leve med sin sykdom. Dersom veksten i spesialisthelsetjenesten skal begrenses, må helseforetakenes oppgaver spisses mot spesialisert utredning og behandling. Helseforetaket vil imidlertid også i fremtiden ha viktige oppgaver knyttet til pasient- og pårørendeopplæring og veiledning av helsepersonell i primærhelsetjenesten. Forebygging har ofte en sentral rolle i behandlingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Det blir dermed viktig i strategiplanperioden ytterligere å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt i forhold til de levekårsutfordringer hvor befolkningen på Agder kommer dårligere ut enn i resten av landet. Dette forutsetter en tett dialog mellom helsetjenestenivåene, både i forhold til tiltak for barn og unge, for voksne og for eldre Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie Økende krav fra brukere og eiere til å levere helsetjenester som er kunnskapsbaserte (5), medfører at medarbeiderne må sikres faglig oppdatering. Dette er blant annet nedfelt i faggruppers krav til videre- og etterutdanning og økt bruk av sertifiseringsordninger, for eksempel for bruk av medisinskteknisk utstyr. En sterk satsning på kompetanseøkning er nødvendig for styrking av den enkelte medarbeiders kompetanse, og for at helseforetaket får gjennomført en nødvendig oppgradering av faglige prosedyrer. I dag finnes en rekke nasjonale og internasjonale veiledere for fag og organisering, som løpende må tilpasses og implementeres i pasientbehandlingen. SSHFs fagpersoner er involvert i dette arbeidet med å utforme kunnskapsbaserte Rapport IS 1740, Yngvar Ommundsen, Anita A Aadland. Fysisk inaktive voksne I Norge. Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet. Kreftforeningen, Norges Bedriftsidrettsforbund og Helsedirektoratet 13 Rapport SI 1754, Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra En kartlegging i 2008 og Helsedirektoratet 14 Versjon 4, ekstern høring s. 9

10 prosedyrer og behandlingslinjer basert på disse veilederne, forskningsresultater, fagpersonells erfaringer og brukernes ønsker Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses Den medisinskteknologiske utviklingen er en av de sterkeste driverne i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen av diagnostikk ved bilder og prøver er formidabel. Det utvikles stadig nye medikamenter og andre behandlingsformer. Felles for nyvinningene er at de er meget kostbare. Samtidig forventes lavere vekst i helsevesenets økonomiske rammer Etterlevelse av lover og forskriftskrav En grunnlegende komponent i helseforetakets virksomhetsstyring (kfr Oppdrag og bestilling for Sørlandet sykehus HF med vedlegg), er en tydelig og effektiv etterlevelse av de krav som stilles til helseforetaket, både interne krav, krav fra eier, og lover og forskriftskrav. SSHF ivaretar dette gjennom en handlingsplan for pasientsikkerhet, og vil etterleve det juridiske rammeverket gjennom følgende strategiske delmål: Tydelige bestillinger i ledelsesrapporter, på områder man ser det er behov for ekstra fokus Oppbygging av juridisk kompetanse for ledere og medarbeider i forståelse og tolkning av lover og regler Kjennskap til de mest brukte hverdagsavtaler Formidling av kravene til ledere og medarbeidere Internrevisjoner, stikkprøver og kontroller Bruk av ledelsens gjennomgang f.eks internkontrollforskriften Oppfølging og læring av eksterne tilsyn Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF Omstillingsplan for Helse Sør-Øst fokuserer på pasientbehandling, forskning, kunnskapsutvikling og god praksis, organisering og utvikling av fellestjenester, mobilisering av medarbeidere og ledere, og bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. De sentrale strategiske punktene i denne planen er bygd opp etter modell fra omstillingsplanen for Helse Sør-Øst. Se også kapittel 5. 4 Verdigrunnlag og etikk SSHF s verdier skal være en del av prioriteringsgrunnlaget for ledere og medarbeidere i de valg som gjøres innenfor klinisk virksomhet, organisering og fordeling av økonomiske ressurser. Visjonen trygghet når du trenger det mest og kjerneverdiene respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet skal etterleves i all virksomhet, og vektlegges i intern og ekstern kommunikasjon. Det er en utfordring å implementere verdier/etikk som daglig verktøy i arbeidet i avdelingene. Den enkelte persons verdisett påvirker handlemåter i det daglige virke. Samtidig skjer en generell individualisering i samfunnet. Dette kan skape etiske utfordringer når vanskelige beslutninger skal tas. Etiske dilemmaer kan oppstå i møtet med enkeltpasienter, samtidig som tjenesten skal ta hensyn til større pasientgrupper og samfunnet rundt. En etisk refleksjon/diskusjon bevisstgjør handlingsalternativer og gir en godt fundamentert begrunnelse for de avgjørelser som tas. Den enkelte medarbeider kan tilnærme seg en slik refleksjon analytisk, både før og etter avgjørelsen. Etiske dilemmaer kan også oppstå i den interne samhandlingen mellom medarbeiderne og mellom enhetene. SSHF vil i planperioden arbeide for å fremme respekt i den interne kommunikasjonen og utvikle en kultur for helhet på tvers av fag og geografiske enheter, for å forebygge suboptimalisering og intern konkurranse. SSHF har siden 2004 hatt en egen klinisk etikkomité. I sitt mandat står at den skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis. Versjon 4, ekstern høring s. 10

11 Foretaket vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett i det daglige profesjonelle arbeidet. Det er ønskelig med økt bevissthet og fokus på hvordan og hva slags kompetansehevende tiltak sykehuset ønsker i forhold til klinisk etikk, og normal praksis i det daglige profesjonelle arbeidet. Reklamere mer for sykehusets kliniske etikkomité. 5 Strategi for foretaksnivå Pasientbehandling Kvalitet og pasientsikkerhet Sørlandet sykehus HF legger til grunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin definisjon av pasientsikkerhet: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Dette må ivaretas gjennom flere ulike tiltak innenfor de fleste fagområder og avdelinger.pasientsikkerhetsarbeide handler om en systematisk tilnærming til pasientbehandling (1 5): 1.Vite hva som er rett. Fagmiljøene har alltid hatt fokus på å følge anbefalinger fra fagmiljø og forskning. Mer systematisk innhentning og sortering av forskningsdata og bruk av ekspertgruppers anbefalinger er vesentlig for raskere implementering av prosedyrer med høyest mulig kvalitet for pasienten. Slijk oppdatering av fagprosedyrer kombinert med utvikling av kunnskapsbaserte behandlingslinjer/ planer vil ha fokus i planperioden,(se p 5.1.3, kunnskapsbasert praksis). 2. Vite at vi gjør det rette. Komplikasjonsregistre og deltakelse i lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre gir økt kunnskap om risiko og kvalitet i egen og andre avdelingers behandling. Denne kunnskapen skal være kjent for ledere og medarbeidere også på tvers av avdelinger, og danne grunnlag for prioriteringer og valg av satsingsområder for forbedringsarbeid og faglig videreutvikling. Sertifisering og akkreditering av deler av virksomheten skal vurderes og evt gjennomføres i planperioden. 3. Finne feil. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å melde uønskede hendelser. 4. Analysere svake områder. SSHF vil bruke mer tid på å analysere hendelser, finne mulige systemfeil for forbedring gjennom hendelsesanalyser, Global Trigger Tools / journalaudit. Ordningen med kvalitetsråd på avdelings- klinikkog foretaksnivå er en viktig del av dette arbeidet, som skal videreføres. Kritiske områder knyttet til pasientsikkerhet skal systematisk avdekkes og forbedres gjennom risikovurdering (ROS - analyser). Eksempel kan være vaktsystemer som må planlegges slik at risikoen for feil i pasientbehandling minimaliseres. 5.Utvikle en lærende kultur og evne til forbedring. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet og registrering av risiko og uønskede hendelser. Det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet skal styrkes i perioden, og være et strategisk fortrinn for helseforetaket i pasientbehandling, rekruttering og faglig utvikling. Bred kompetanse og en sterk kultur for å øke sikkerhet og redusere risiko i pasientbehandlingen skal prioriteres av alle ledere Smittevern Overvåking og registrering av sykehuspåførte infeksjoner er et viktig hjelpemiddel for å kunne forebygge slike infeksjoner. Postoperative sårinfeksjoner, ventilatorassosierte nedre luftveisinfeksjoner (lungebetennelser) og blodbaneinfeksjoner som resultat av behandling i sykehus utgjør i antall flest Versjon 4, ekstern høring s. 11

12 sykehuspåførte infeksjoner, og forårsaker i tillegg størst lidelse for pasientene og økonomiske kostnader for sykehusene. Både internasjonalt og nasjonalt har en de senere år sett med stor bekymring på økningen av mikrober med resistens mot antibiotika. Utviklingen krever større evne til å isolere pasienter i sykehusene. Det pågår en utredning for, blant annet, å vurdere behovet for flere isolater i helseforetaket. SSHF vil i strategiplanperioden prioritere arbeidet med medarbeidernes holdninger til og kunnskap om god og riktig håndhygiene samt aksept for SSHF s nulltoleranse for bruk av smykker i arbeidstøy. Riktig håndhygiene er en forutsetning i det forebyggende smittevernarbeidet. SSHF vil i strategiplanperioden legge særlig vektlegge å øke oppmerksomheten omkring tiltak for å forebygge sykehuspåførte infeksjoner, disse skal reduseres til under 3 % (Helse Sør-Øst: Mål 2011), dette vil kreve ytterligere omstillinger og tiltak som må beskrives i en revidert handlingsplanen utvide infeksjonsovervåking og innføre periodisk innrapportering av overvåkingsdata for postoperative sårinfeksjoner, med en definert målsetting om å ligge under 3 %, systematisk overvåking og registrering av nedre luftveisinfeksjoner hos ventilatorbehandlede pasienter og sykehuspåførte blodbaneinfeksjoner samt pålegg om systematisk forbedringsarbeid relatert til påviste resultater av infeksjonsovervåking utvide samarbeidet med kommunene i Agder om smittevern med vektlegging av økt kunnskapsformidling, økt samhandling omkring utbruddssituasjoner og tilsvarende utbruddsøvelser, og samhandling omkring enkeltpasienter med påvist bærerskap av multiresistente mikrober Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen Organisering og prioritering skal ivareta likeverdighet og tilgjengelighet til tjenestetilbudet for pasientene i Agder. Helseforetaket skal opprettholde nærhet til behandlingstilbud for de vanligste akutte og kroniske lidelsene og utvikling av gode lokalbaserte spesialisthelsetjenester. Alminnelige tjenestetilbud skal i størst mulig grad være desentraliserte i lokalsykehus. Hvis det er nødvendig for kvaliteten, skal tjenestetilbudet utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner. For noen lavvolum diagnosegrupper kan det være hensiktsmessig å videreutvikle spesialiserte team som driver pasientbehandling ved flere lokalisasjoner, eksempelvis gastro og urologisk kirurgi ved kreft, palliativt team og innenfor rehabilitering og psykisk helse. Bedre kvalitet i pasientbehandlingen skal sikres gjennom større fokus på helhetlige pasientforløp fra hjem, via alle tjenesteledd og tilbake til hjem, for de ulike lidelsene. Arbeidet må være kunnskapsbasert, og inkludere forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten. Akuttsykehusfunksjon Dette innebærer akuttmottak, traumemottak og fødetilbud, som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt. Kjennetegnes av nærhet/kortreist beredskap. Lokal- og områdefunksjon SSHF har et helhetlig ansvar for Agderbefolkningen, og skal tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester (lokalsykehusfunksjon) og mer spesialiserte tjenester (områdesykehusfunksjon) for sitt område, herunder akuttfunksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og spesialisert rehabilitering. SSHF dekker både lokal-, område- og flerområdefunksjoner. Dekningsgraden opprettholdes på minst 85 %. Oversikten er beskrevet tabellarisk i vedlegg B. Alle de tre somatiske sykehuslokalisasjonene skal være bærekraftige og ha rekrutterende fagmiljø som kan sikre at befolkningen får gode lokalsykehusfunksjoner, herunder akutt- og fødetilbud. Strategiplanen skal videre legge til rette for at det også i fremtiden kan vedlikeholdes og videreutvikles gode områdefunksjoner, til gode for hele befolkningen på Sørlandet. Områdefunksjonene skal videreutvikles i samspill mellom Kristiansand og Arendal. De fagene som av hensyn til behov for større pasientgrunnlag ikke kan være fullt utbygget begge steder, skal fordeles mellom Kristiansand og Arendal på en balansert måte. Dette gjelder både for akutte og elektive funksjoner Protokoll, SSHF-styret 28.okt 2010 Versjon 4, ekstern høring s. 12

13 Lokalsykehusfunksjoner i SSHF, kjennetegnes av nærhet/ kortreist beredskap at målgruppen er pasienter med vanlige lidelser og sykdommer som kan håndteres uten ressurskrevende utredning/behandling likeverdige tjenester sikres for pasienten akuttfunksjon for nærområdet inkludert akuttmottak, traumemottak og fødetilbud som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt døgntilbud innen indremedisin og kirurgiske tjenester bredt spekter av polikliniske tjenester i samarbeid med mer spesialiserte sykehusfunksjoner lokalsykehusfunksjoner innenfor distriktspsykiatriske sentra /barne- og ungdomspsykiatri /psykisk helsevern ambulante spesialisthelsetjenester, sentra og andre lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbud tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling lokalbasert rehabiliteringstilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten lærings- og mestringssentra, i et nært samarbeid med kommunene, brukerorganisasjonene og de mer spesialiserte sykehusene i sykehusområdet Områdefunksjoner ved SSA og SSK kjennetegnes av spesialiserte funksjoner/tjenester for lavvolumlidelser, der det er behov for samling for å sikre tilstrekkelig spisskompetanse og faglig standard funksjoner som av faglige og ressursmessige vurderinger har et opptaksområde svarende til ett sykehusområde, tverrfaglige team, der det foreligger en faglig avhengighet mellom ulike spesialiserte funksjoner, som i noen grad betinger at funksjoner lokaliseres samme sted Flerområdefunksjoner ved SSHF for noen få fagområder, se vedlegg 1 Spesialiserte tjenester som dekker opptaksområde fra flere sykehusområder, se ovenfor. Private tjenester Private aktører inngår i oppgave- og funksjonsdelingen innenfor sine respektive sykehusområder, jf vedtatt strategi for Helse Sør-Øst. Private leverandører av spesialisthelsetjenester underlegges samme krav til omstilling, organisering og driftseffektivitet som helseforetakene. Tiltak for å møte behovene for behandlingstilbud til et økt antall eldre SSHF vil i planperioden starte oppbyggingen av tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte kapasitets utfordringene nærmere Det må legges til rette for gradvis styrking av enheter og tjenester i sykehusene som sikrer kvalitet i helsetjenesten til eldre, med spesielt fokus på eldre med flere kroniske lidelser og følgetilstander av tidligere sykdom og skade. Behovet for fagkompetanse hos helsepersonell, og modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal utredes. Kompetanseoverføring og bedre kommunikasjon mellom SSHF og kommunene skal videreutvikles. I planperioden skal det utarbeides en egen handlingsplan for endringer som bør gjennomføres i helseforetaket i samhandling med kommunehelsetjenesten, for å dekke behovene til den eldre del av befolkningen fram mot 2020 Behandlingstilbud til minoritetsbefolkningen SSHF er et av de første m sykehus i landet som er klassifisert som migrant friendly via nettverket Helsefremmende sykehus. Arbeidet skal videreføres, for å sikre likeverdige tjenester til minoritetsbefolkningen i landsdelen. I løpet av høsten 2011 skal det utarbeides en egen handlingsplan for minoritetshelse ved foretaket Forskning Forskningen i SSHF skal videreutvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer, basert på eksisterende struktur og videreutvikling av avdelingsvise forskningsmiljøer. Formell forskningskompetanse på doktorgradsnivå er et krav for å kunne utdanne kliniske spesialister og oppnå gruppe 1-status. Forskningen Versjon 4, ekstern høring s. 13

14 skal bidra til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, i tillegg til å fremskaffe ny, verdifull kunnskap. Arbeidet med å styrke intern-kontroll og infrastruktur for forskningen skal videreføres. Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen, og skal publiseres i anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Forskningsmiljøet i SSHF skal bidra til videreutvikling av nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Samarbeid med universitetene Forskningsmiljøene skal videreutvikles i samarbeid med aktuelle universiteter. Samarbeidsavtale med UiO innen forskning og undervisning av medisinstudenter iverksettes. Vedtatt strategi for samarbeid med UiA iverksettes. Samarbeidet omfatter forskning, utdanning, fagutvikling og innovasjon. Det skal arbeides for å opprette profesjonsstudium i psykologi ved UiA. Samarbeid om å utvikle senter for e-helse ved Campus Grimstad er et satsingsområde. Dette samarbeidet omfatter også kommunene i Agder. Spesialkompetanse SSHF har høy kompetanse innenfor flåttbårne infeksjoner. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ivaretar nasjonal referansefunksjon for borrelia (flått) og har etablert forskningssamarbeid med UiA. Finansiering av forskningen Forskningsaktiviteten skal være konkurransedyktig i forhold til regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Forskningsprosjektene skal som hovedregel være eksternt finansiert. Klinisk oppdragsforskning skal være en del av sykehusets forskningsvirksomhet. Det skal i planperioden arbeides videre med å sikre forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for administrative og faglige forskningsstøttefunksjoner både sentralt og på avdelingsnivå ved SSHF. KPH har som mål at det til enhver tid skal være pågående doktorgradsarbeider i klinikken. Innovasjon Innovative prosesser skal være drivkraften til å fornye eksisterende pasientforløp, logistikk, metoder, rutiner produkter og arbeidsprosesser. Fremtidens behov for helsetjenester krever at ledere og medarbeidere er nysgjerrige, innovative, kreative og nytenkende. SSHF vil fortsatt legge forholdene til rette for innovasjon og e-helseprosjekter skal prioriteres Kunnskapsutvikling og god praksis Krav fra eier, fra fagmiljøene og fra pasientgrupper Spesialisthelsetjenesten skal bruke av kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen. Dette innebærer en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap (nasjonale veiledere, retningslinjer) og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger. Versjon 4, ekstern høring s. 14

15 Prosedyrer og behandlingslinjer Disse sertifiseres som kunnskapsbaserte ved hjelp av ulike typer verktøy. (Eksempelvis Agree 16 )Helse Sør-Øst har, siden 2006, anbefalt utvikling av behandlingslinjer, også kalt helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem. Behandlingslinjer skal være kunnskapsbaserte, og det skal utvikles kvalitetsindikatorer som måler alle 4 dimensjoner i verdikompasset. Statistisk prosesskontroll (SPC) er anbefalt/foreslått som verktøy for fortløpende måling og forbedringsarbeid. Verktøyet understøtter pasientsikkerhet, kvalitetsarbeid og samhandling innen hvert pasientforløp. SSHF vil med basis i kunnskapsbasert prosedyrer utvikle slike behandlingslinjer. I perioden vil det være viktig å styrke arbeidet med samordning og kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer. 25 % av fagprosedyrer skal være kunnskapsbaserte innen utgangen av perioden. SSHF skal systematisk implementere nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer, i tråd med bestillerdokumentet i Helse Sør- Øst. Kompetanse og kvalitet Kvalitet i pasientbehandlingen står og faller på helsepersonellets kompetanse. Helseforetaket vil, på alle nivåer, legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne. Det vil også fokuseres på kompetanse i å hente inn validert kunnskap, til utarbeidelse av kunnskapsbaserte prosedyrer og behandlingslinjer. Medisinsk fag- og forskningsbibliotek Dette skal være en pådriver for å gi medarbeidere på SSHF best mulig tilgang til forskningsbasert kunnskap. Biblioteket skal delta i regionale og nasjonale fora, som er med på å legge føringer for tilgang til elektroniske ressurser for helsepersonell. Videre skal biblioteket være en tydelig aktør i implementeringen av kunnskapsbasert praksis ved SSHF. Brukermedvirkning Brukererfaring er et sentralt element i kunnskapsbasert praksis. Ledere på alle nivåer skal i planperioden arbeide for å styrke brukermedvirkningen på system- og individnivå. Reell brukermedvirkning innebærer og krever respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet fra alle medarbeidere. Pasientsikkerheten og kvaliteten skal styrkes gjennom myndiggjøring av pasienter, som deltagere i veivalg for egne helsetjenester. Brukerutvalget videreføres, og brukere skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres erfaring kan gi verdifull kunnskap. Pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre endret livssituasjon og tilbudene skal utvikles for pasienter i alle aldersgrupper; barn, undom, voksne og eldre.. SSHF vil i planperioden videreutvikle god pasient- og pårørende opplæring i samsvar med helsepolitiske føringer og målsettinger. Opplæringstiltakene skal baseres på kunnskapsbasert praksis og integreres i behandlingsforløpene. Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i Helse Sør-Øst (RLMS) er en av SSHFs regionale funksjoner. Arbeidet skjer i nært samarbeid med helseforetak, lærings- og mestringssentra i regionen samt andre aktuelle regionale og nasjonale fagmiljø. Lærings- og mestringssenteret i SSHF (LMS) skal videreutvikles som et helsepedagogisk ressursmiljø for medarbeidere i klinisk arbeid. LMS har en rådgivende og koordinerende funksjon i forhold til pasient- og pårørendeopplæring. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, skal LMS videreutvikle målrettede samhandlingsarenaer med kommuner og brukerorganisasjoner, i henhold til vedtatt regional veileder for pasient- og pårørendeopplæring Organisering og utvikling av fellestjenester Teknologi og infrastruktur Medisinskteknisk utstyr, IKT- systemer og bygninger er viktige innsatsfaktorer i vår virksomhet. På alle de tre områdene er det betydelige behov for vedlikehold og utvikling. Det vil i de nærmeste årene være nødvendig å frigjøre driftsmidler til investeringer i teknologi og bygg for å kunne støtte pasientrettet arbeid 16 Versjon 4, ekstern høring s. 15

16 på en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte i takt med den medisinskfaglige utviklingen. IKT- løsninger åpner muligheter for omlegging av arbeidsprosesser og nye samhandlingsmønster både internt og eksternt. Samtidig kan begrensede midler til investering i bygg og utstyr påvirke plasseringen av funksjoner og virksomhet. Således blir teknologi og infrastruktur både en driver og et virkemiddel for organisasjons- og virksomhetsutvikling. Bygninger Den bygningsmessige infrastrukturen forutsettes i hovedsak å ligge fast de neste tjue årene. I dette tidsrommet vil det være nødvendig med meget omfattende oppgradering og utvikling av bygningsmassen (2-4 mrd kroner). Eiers mål om 10 % arealreduksjon er oppnådd (utenom psykiatri/rus). Nå oppleves, særlig ved SSK, arealknapphet og uhensiktsmessige lokaler som en begrensning for optimal drift. Det byr på tilleggsutfordringer at hovedbygget i Arendal og de gamle psykiatribyggene på Eg er foreslått vernet i den nye nasjonale verneplanen for helsebygg. Helseforetakets byggeprosjekter under nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse er sluttført, men sykehuspsykiatrien ved SSK har stort behov for bedre lokaler. I strategiplanperioden skal SSHF analysere og optimalisere den samlede arealbruken utarbeide langtidsplan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved hovedlokalisasjonene fullføre oppgraderingen av operasjons-/anestesiavdelingen ved SSK planlegge ombygging og utbygging av akuttmottak, intensivavdeling og nyfødtpost SSK fullføre samlingen av ABUP-SSK på Eg utarbeide forprosjekt for oppgradering, evt. nybygg, for voksenpsykiatrien på Eg utrede arealbehovet for medisinske servicefunksjoner på SSK Medisinsk teknisk utstyr Medisinsk teknologi kan ha avgjørende betydning for kvalitet i diagnostikk og behandling. På grunn av den raske medisinske og teknologiske utviklingen, blir utstyr ofte avleggs før det er teknisk utslitt. Tilgang på teknologi påvirker både kapasitet og produktivitet. Foretakets utstyrspark har en relativt høy gjennomsnittsalder, og en betydelig andel er over 10 år. Særlig innen kreftbehandling, radiologi og operasjon/intensiv er det nødvendig med omfattende utskiftinger av utstyr de nærmeste årene. Bruk av billeddannende teknikker, miniinvasive metoder og robotteknologi ventes å øke i omfang. Samhandling og krav til dokumentasjon medfører økt behov for integrasjon med IKT-systemer, digital lagring og overføring av medisinske data, bilder og film. Fleksibilitet og mobilitet øker, fordi utstyrsenheter blir fysisk mindre og løsninger for trådløs dataoverføring bedre. Mulighetene for å bringe spesialisthelsetjenesten ut til pasienten, f.eks. ved behandling i hjemmet, øker med nye teknologiske løsninger. I planperioden skal SSHF arbeide spesielt med prioritering og planmessig fornyelse av kritisk utstyr standardisering og optimal utnyttelse av utstyr på tvers av geografi økt utnytelsesgrad på særlig kostbart utstyr teknologisk tilrettelegging for økt samhandling gjennom diagnostikk/behandling utenfor helseforetaket IKT Etter betydelige oppgraderinger i 2010, har SSHF en robust teknisk plattform, god infrastruktur og en akseptabel PC-tetthet. Helseforetaket må prioritere kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av plattform og PC-park. I planperioden forventes en vesentlig del av IKT- utviklingen å skje gjennom felles regionale tiltak. Satsingsområder er i første rekke samhandling/meldingsutveksling, elektronisk kurve, tilgangsstyring, digital diktering/talegjenkjenning og kvalitetssikring av informasjon og prosesser. Med felles plattform, nettverk og applikasjoner i hele helseforetaket, ligger forholdene godt til rette for koordinerte arbeidsprosesser og ressursutnyttelse i en distribuert organisasjon. I planperioden prioriteres spesielt kommunikasjonsløsninger mot primærhelsetjenesten, kommuner, private spesialister og andre foretak Versjon 4, ekstern høring s. 16

17 samhandling internt på tvers av geografi, og utnyttelse av fagpersonell andre steder standardisering og optimalisering av arbeidsprosesser, administrativt og klinisk riktig og enhetlig systembruk, økt kompetanse bedret tilgang til informasjon gjennom innføring av trådløse bærbare PC/Pad-løsninger utvikling av et senter for e-helse i samarbeid med UIA Mobilisering av medarbeidere og ledere SSHF skal i planperioden vektlegge medarbeideres faglige kompetanse, motivasjon og trivsel. Dette er viktige faktorer i forhold til rekruttering, arbeidsnærvær, lojalitet til organisasjonen, kulturbygging og etablering av SSHF som en lærende organisasjon med en god meldekultur. Bred involvering av medarbeidere og fagmiljøer i viktige utviklingsprosesser og endringsarbeid skal fortsatt være høyt prioritert. Det er SSHF sitt ansvar at bemanningsressursene benyttes og fordeles på en riktig måte. SSHF vil fortsatt planlegge og fordele ressursene i forhold til planlagt aktivitet og gjennomføre nødvendige prioriteringer og evt. omfordelinger. SSHF skal legge til grunn prinsipper for medvirkning i omstilling utarbeidet av Helse Sør-Øst RHF. Samarbeid internt i helseforetaket, mellom fagmiljøer og avdelinger skal ytterligere styrkes i perioden. Dette er nødvendig for å sikre god utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur og god oppgavefordeling. Det forventes øket mobilitet for flere grupper av medarbeidere i årene fremover. Utdanning av helsepersonell SSHF skal videreutvikles som en læringsarena gjennom kunnskapsbasert praksis og gode holdninger. For å sikre gode praksisplasser ved SSHF, er det nødvendig at medarbeiderne er motivert til daglig undervisning og veiledning. Ledere og medarbeidere skal legge til rette for en god dialog med studenter og utdanningsinstitusjoner, slik at studentoppgaver kan relateres til reelle utfordringer i klinikken. Virksomhetens behov for kompetanse på alle nivåer skal kartlegges og være styrende for valg av utdanningsløp for egne medarbeidere. Klinikkene/avdelingenes kompetanseplaner skal være en del av handlingsplanen og budsjettet, for å sikre mulighetene og forutsigbarheten til satsing på utdanning for medarbeidere. Moderne IKT- løsninger brukes i forhold til utdanning, kompetanseutvikling, undervisning og veiledning. Kompetansebygging for egne medarbeidere Den økende kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten krever kartlegging av foretakets behov og kontinuerlig kompetansebygging for alle yrkesgrupper. Kompetanseoppdatering, etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av SSHFs konkurranseevne., dette er også en forutsetning for at SSHF kan nyttiggjøre seg ny viten. Deltid SSHF har en stor utfordring knyttet til uønsket deltid blant flere yrkesgrupper. Det er et mål for perioden at det skal iverksettes tiltak som bidrar til at uønsket deltid reduseres med 20 %. Medarbeidere som ønsker hel stilling skal gis mulighet til det. En økning i antall heltidsstillinger er også viktig for kontinuitet og kvalitet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter skal samarbeide om å finne fornuftige løsninger, gjennom god prosess og god dialog, og kommer frem til tiltak som øker andelen hele stillinger og reduserer uønsket deltid, som partene og sykehuset samlet sett er tjent med. Slike tiltak kan være endrede arbeidsordninger, bemanningsenhet og arbeid ved flere enheter. Det skal utarbeides kartleggings- og rapporteringsverktøy som beskriver ulike årsaker til deltid men også reduksjon i uønsket deltid. Rekruttering Helseforetaket har i hovedsak en god rekrutteringssituasjon. For enkelte grupper er imidlertid rekruttering krevende, det gjelder særlig innefor grupper hvor det nasjonalt er for få personer med relevant kompetanse i forhold til etterspørselen. Innen det barnemedisinske fagfeltet, har SSHF hatt vansker med å rekruttere barneleger både til barneavd. og HABU i Arendal, og det har vært problemer med å rekruttere psykologer til HABU-Kristiansand, det samme gjelder røntgen SSK Versjon 4, ekstern høring s. 17

18 I Flekkefjord er det bekymring for muligheten for å beholde legespesialister,, Helseforetaket skal fortsatt sette inn nødvendige ressurser for å rekruttere nøkkelpersonell. Dette er av avgjørende betydning for å unngå langvarig og betydelig vikarbruk noe som også kan påvirke pasientsikkerheten. For enkelte spesialsykepleiergrupper, der helseforetaket tradisjonelt har lagt til rette for videreutdanning ved UiA, er gjennomsnittsalderen høy. Flere medarbeidere nærmer seg pensjonsalder. Behovet for å få utdannet tilstrekkelig personell med relevant kompetanse må gis høy prioritet de nærmeste årene. Oppgaveglidning Rett person på rett plass er en forutsetning for god ressursutnyttelse. Helseforetaket skal ha fokus på oppgaveglidning mellom flere yrkesgrupper. Mulige områder for oppgaveglidning mellom ulike profesjoner bør kartlegges i planperioden. Dette innebærer at spesialopplært personell kan ivareta oppgaver som tidligere har vært forbeholdt for eksempel leger, spesialsykepleiere og sykepleiere. Dette kan være viktige bidrag, både for å sikre tilstrekkelig spesialkompetanse, og for at ressursene kan benyttes best mulig Lederutvikling God ledelse er et grunnleggende element for at SSHF skal nå sine strategiske målsettinger. Ledere i SSHF skal være gode rollemodeller, faglige pådrivere, ha helhetssyn, være resultatorientert og ha fokus på sine medarbeidere. Lederutvikling må ha sitt utgangspunkt i SSHFs strategi. Målsettingen er at ledere på alle nivåer gjennomfører SSHF sine lederutviklingsprogram. Talentutvikling, etterfølgerplanlegging og langsiktig ressursplanlegging skal sikre at viktige posisjoner kan fylles, gjennom intern rekruttering. Det innebærer både å identifisere medarbeidere med lederpotensial og å lage utviklingsløp som sikrer at disse medarbeiderne motiveres og blir i stand til å bekle lederstillinger. Medvirkning SSHF vil legge til rette for åpne, gode og involverende prosesser, med bred medvirkning på alle nivåer i organisasjonen. Det skal legges til rette for at Helse Sør-Østs 12 prinsipper for medvirkning i omstilling for medarbeidere og 13 prinsipper for brukermedvirkning ivaretas. Prosesser skal planlegges og beskrives, slik at de er forutsigbare og forståelige for medarbeiderne og befolkningen og ikke skaper unødig utrygghet. Det skal iverksettes tiltak for å øke kompetansen innenfor prosjekt- og endringsarbeid. Helseforetakets vedtatte prosessveileder skal være forpliktende for alle større prosesser og alle prosjekter. Det skal utvikles metodikk/verktøy for prosjektstyring, med fokus på forberedelse (prosess-/prosjekteiere), prosjektgjennomføring (prosjektledere) og medvirkning (prosjektdeltakere). Kompetansen på prosessveileder og prosessgjennomføring skal økes på alle nivåer. Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø SSHF har gode verktøy for systematisk HMS - arbeid, og skal oppfylle avtaler og lovverk for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). SSHF vil aktivt arbeide med å fastsette konkrete mål for dette arbeidet, samt foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (Jfr. AML 3-1. (2) a og c.). SSHF vil ha økt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet på enhets- og avdelingsnivå og på tvers av geografiske lokalisasjoner. Det skal iverksettes tiltak som skal bidra til at alle medarbeidere deltar i oppfølgingen av den årlige medarbeiderundersøkelsen. SSHF vil i planperioden vektlegge forebygging av sykefravær og kontinuerlig tilstrebe økt jobbnærvær. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ligger til grunn for å sikre bred deltagelse i arbeidslivet Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring SSHF har, på linje med de øvrige helseforetakene, et krav om økonomisk balanse i driften og til å styre innenfor den likviditet helseforetaket tilføres årlig. Dette innebærer prioritering mellom drift og investeringer. De siste års investeringsnivå har ikke vært tilfredsstillende, og det er opparbeidet betydelige etterslep. Investeringssiden vil måtte styrkes i betydelig grad i planperioden. Det forventes ikke en generell vekst i økonomiske rammer til sektoren i planperioden. Det antas imidlertid at SSHF i perioden vil få en økning i sine årlige rammer i størrelsesorden 200 millioner kroner, ut fra de inntektsmodeller som er etablert for somatikk og psykiatri. I løpet av våren Versjon 4, ekstern høring s. 18

19 2012 har SSHF innført GAT som IKT hjelpemiddel for all arbeidstidsplanlegging. Det skal iverksettes tiltak som skal sikre at styring av personell resurssene vil ha en positiv kostnadsutvikling, spesielt knyttet til: ekstern innleie, variabel lønn og uforutsette vakter. Store deler av dette vil måtte gå til investeringer i bygningsmasse og medisinskteknisk utstyr. I tillegg ligger det en økonomisk utfordring knyttet til stadig økende bruk av nye høykostnadsmedikamenter, nye behandlingsmetoder og bedre IKT løsninger. I sum tilsier dette at det er påkrevet med driftsmessige tilpasninger og prioriteringer, også i de kommende årene. Usikkerheten rundt de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen er også en faktor som antas å få betydning for det økonomiske handlingsrommet i helseforetaket Samhandling Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen Innbyggerne skal etter planen få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Samtidig skal det satses på helsefremmende og forebyggende arbeid for å øke livskvalitet og folkehelse i befolkningen. Dette innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Utgangspunktet for den nye loven og endringene i eksisterende lovverk er St. meld. Nr 47 ( ) Samhandlingsreformen, med flere. SSHF har gjennom mange år samarbeidet tett og systematisk med kommunene på Agder. Samarbeidet er regulert i gjensidige samarbeidsavtaler, og koordinert gjennom Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS), Små kommuner og praktisk samhandling Agderfylkene har mange kommuner med lave innbyggertall (under 5000 innbyggere). Inngåelse av samarbeidsavtaler (jfr lovutkastet) med den enkelte kommune vil måtte preges av dette, med mindre departementet gjennom forskrift pålegger interkommunalt samarbeid som sikrer et sterkt faglig og administrativt apparat i kommunene. Samarbeid om pasientflyt Kommunene på Agder har i lengre tid arbeidet systematisk for å sikre at spesialisthelsetjenesten skal ha mulighet til å benytte sine midler til diagnostisering og behandling, ved å sikre gode pleie- og omsorgstjenester med riktig kapasitet. Pasienter med behov for kommunale tjenester etter behandling i sykehus, får dermed disse raskt og uten unødig opphold. Samarbeidet er, i tillegg til avtaler, fundert på felles tillit og god kunnskap om lokale forhold. Foretaket og kommunene skal i planperioden fortsatt ha fokus på veiledning, kompetansebygging og ulike samarbeidsprosjekter. Større grad av fleksibilitet I følge HOD kan anslagsvis % av døgn og polikliniske konsultasjoner gjøres i kommunal helse- og omsorgstjenester. I andre deler av høringsnotatet eksemplifiseres de aktuelle pasientgruppene til å være eldre med generelle symptomer som magesmerter, pasienter med kroniske lidelser som forverres (KOLS og hjertepasienter) samt pasienter med behov for palliasjon. Lovfestet plikt til å opprette tilbud i kommunene med døgnkontinuerlig tilgjengelig medisinsk kompetanse Dette vil bli en stor utfordring for mange kommuner. Kvalitet og pasientsikkerhet må være førende for om og hvordan dette skal innrettes. En stor variasjon i kommunenes tilbud, slik departementets redegjørelse legger opp til, vil i seg selv kunne påvirke sikkerheten for pasienter og brukere. SSHF vil i planperioden legge betydelige ressurser inn i å sikre at intensjonene i samhandlingsreformen og de overordnede målene for reformen iverksettes. Helseforetaket legger til grunn at OSS vil ha et særlig ansvar for koordinering. SSHF vil gjennom ulike fagmiljøer aktivt bidra til helhetlig tenkning, og etablere gode samarbeids- og samhandlingsformer som bidrar til at det som kan behandles på 1- linjenivå faktisk behandles der. Det er av stor viktighet å fremme en utvikling hvor innsatsen innen helse prioriteres til forebygging og tidlig innsats fremfor reparasjon så langt det er mulig, og effektiv behandling og rehabilitering når det er riktig. Versjon 4, ekstern høring s. 19

20 Kompetanseoverføring SSHF skal bidra til kompetanseutveksling for å bidra til en forsterket kommunehelsetjeneste. Hensiktsmessige IKT-løsninger skal implementeres, i tråd med nasjonale og regionale føringer. Velferdsteknologi skal understøtte et best mulig tilbud og ivareta integritet og verdighet for den enkelte, og spesielt for utsatte pasientgrupper. Arbeidet med å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom nivåene skal prioriteres i planperioden. Det nasjonale prosjektet Meldingsløftet skal implementeres og bidra til å sikre effektiv dokumentflyt og optimal pasientflyt. Fokus på e-helse E-helse vil være et satsingsområde i forhold til samhandling. Satsingen vil ta utgangspunkt i reelle behov som avdekkes i nær dialog med brukere og pårørende. Forebyggende tiltak skal prioriteres, for å bidra at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, uten behov for pleie og omsorg. Tiltak som kan bidra til økt egenmestring hos pasienter med kroniske lidelser skal prioriteres. Praksiskonsulentordningen Samhandlingen med primærlegene og kommunehelsetjenesten videreutvikles gjennom praksiskonsulentordningen, som er et viktig bindeledd mellom helsetjenestenivåene. Ambulant spesialisthelsetjeneste Ulike former for ambulant poliklinikk og annen desentralisert spesialisthelsetjeneste skal utvides i perioden, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. SSHF har allerede slike tilbud innen psykisk helse og rus, rehabilitering, geriatri, palliasjon, hjemmedialyse, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk i Farsund, habiliteringstjenesten for barn og unge og voksenhabilitering. Pasientnære spesialisttilbud og hjemmesykehus (hospital at home) skal videreutvikles. Ved å etablere tett kontakt med medisinsk spesialkompetanse hjemme hos pasienten, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten er det mulig å forebygge eller forkorte innleggelser, Pasient- og pårørendeopplæring Opplæring skal tilpasses ulike pasientgrupper, og dette arbeidet skal ha et sterkere samhandlingsfokus. Samarbeid med private avtalespesialister Behovet for helsetjenester vil ventelig øke mer enn ressurstilgangen i årene som kommer. Det er viktig å videreføre og styrke samarbeidet med private avtalespesialister, og å styrke det faglige samarbeidet med private avtaleinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Videre er samhandling med primærleger sentralt. Det er et mål å styrke kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og primærlegene, for å sikre relevant informasjon om pasientenes behandlingsstatus, eksempelvis gjennom halvårlig utsending av oppdatert tverrfaglige behandlingsplan. Samarbeid mellom SSHF og NAV Det er inngått en samarbeidsavtale mellom NAV Aust- og Vest-Agder og SSHF. Et proaktivt og målrettet samarbeid med NAV om visse pasientgrupper kan legge til rette for mer effektive og koordinerte tiltak i forkant, underveis og i etterkant av et behandlingsopplegg. Dette gjelder spesielt unge personer som står i fare for å bli uføre på grunn av psykiske problemer. Tilrettelegging for tilpasset og yrkesrettet rehabilitering og ivaretakelse av sosiale og økonomiske behov, vil understøtte behandlingen i spesialisthelsetjenesten og lette overgangen etter utskrivning. Det kommunale sosial- og helsetilbudet er en viktig og integrert del av dette Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad Meir enn nokon gong er god kommunikasjon ein nøkkel til god kvalitet i offentleg sektor. 17 SSHF skal på alle nivåer vise respekt og imøtekommenhet i kommunikasjonen internt og eksternt. Medarbeidere, samarbeidspartnere og befolkningen skal oppleve å være godt informert og ha mulighet for å være involvert i SSHFs planarbeid og daglige drift. Helseforetaket skal bidra til en åpen kommunikasjon gjennom etablerte informasjonskanaler og gjennom samhandling med primærleger, kommuner og 17 Statens kommunikasjonspolitikk 2009, Versjon 4, ekstern høring s. 20