Vi vågar litt meir... Fylkesplan Handlingsprogram verdiskaping Handlingsplan 2010

Transkript

1 Fylkesplan Handlingsprogram verdiskaping Handlingsplan 2010 Vedteke i Fylkesutvalet 23. februar 2010 Vi vågar litt meir... Partnarskap for verdiskaping: Møre og Romsdal fylkeskommune Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal KS LO NAV NHO 1

2 Innhald 1. Analyse Regionalpolitiske utfordringar 5 2. Forventingar til staten 5 3. Roller og ansvar i partnarskapet 6 4. Handlingsplan Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling føringar og fordeling i statsbudsjettet kap i Tilretteleggande tiltak / støtte til einskildverksemder Hovudmål og resultatmål 11 Hovudmål 11 Resultatmål 1 12 Resultatmål 2 13 Resultatmål 3 14 Resultatmål 4 15 Resultatmål 5 17 Resultatmål 6 18 Resultatmål 7 18 Resultatmål 8 20 Resultatmål 9 20 Resultatmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål Vedlegg 1 Rapportering handlingsplan verdiskaping Hovudmål i perioden Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Trykk: EKH 500 eks Førtrykk: Møre og Romsdal fylkeskommune, info.avdelinga JoF 2

3 1. Analyse Handlingsprogrammet for verdiskaping har som mål å medverke til å oppretthalde og vidareutvikle eit aktivt, lønsamt og framtidsretta næringsliv i Møre og Romsdal. I ei utvikling frå industri- til kunnskapsøkonomi vil det å bygge kompetanse og å gjere arbeidsmarknaden attraktiv for kompetent og ønska arbeidskraft stå sentralt i åra framover. Eksportfylket Møre og Romsdal mjuk landing i 2009, utfordring i 2010 Møre og Romsdal er av dei største industrifylka i landet, målt i sysselsetting. Omlag kvar femte arbeidstakar i fylket har sitt arbeid i industriell verksemd medan det tilsvarande for landet er kvar åttande. Møre og Romsdal skiftar mellom å vere det 2. og 3. største eksportfylket i landet, og store deler av næringslivet konkurrerer internasjonalt, enten gjennom eksport eller internasjonal konkurranse på heimemarknaden. Møre og Romsdal sin sterke posisjon gjeld både om ein reknar eksport per innbyggar eller om ein ser på totalverdiane av eksporten. Historisk har nedganstider råka industri- og eksportfylket Møre og Romsdal tidligare og hardare enn resten av landet grunna meir konkurranseutsett industri, og ein mindre offentleg sektor. Denne gongen har Møre og Romsdal hittil blitt mindre ramma av finanskrisa enn landet, og eksportnæringane i fylket har klart seg betre enn resten av landet. Grunnen til dette er først og fremst at vår største næring, den maritime klynga, er sterkt petroleumsavhengig, og har hatt ei rekordstor ordremasse å tære på i Den maritime klynga har over tid utvikla seg frå eit tyngdepunkt innan skipsbygging til ei klynge med stor breidde og ein sterk auke innan service- og tenestesektoren, som offshorereiarlag, design, prosjektering osv. Tyngda av denne klynga er retta mot petroleumsaktivitetar offshore. I tillegg har det vakse fram ei petroleumsnæring i aksen Nyhamna, Kristiansund/Vestbase og Tjeldbergodden. I aukande samarbeid mellom den maritime klynga og petroleumsnæringa ligg potensiale for ei sterk petroleumsretta maritim klynge. Til saman er det sysselsette innanfor denne klynga i fylket. Oljeprisen og oljeselskapa sine investeringsbeslutningar er avgjerande for nykontrahering. Ved inngangen til 2010 er reservane i den maritime næringa nær halvert, og næringa vil møte problem i 2010, og store problem i 2011 utan ny ordretilgang. Tal frå SSB indikerer at ordresvikten innan denne næringa kan gje eit fall i sysselsettinga i Møre og Romsdal på personar fram mot Dette er ein alvorleg situasjon både for tilsette og eigarar samt dei lokalsamfunna som blir råka. Fleire rettar nå fokus mot nye marknader knytt til oljeutvinning i Brasil, Kina og nordområda. Det er og auka fokus på moglege nye marknader og teknologiutvikling knytt til fornybar havbasert energi, med særleg fokus på offshore vindkraft. Andre område er klimavenlege skip og energieffektiv teknologi. For å kunne drive offensiv teknologiutvikling og ta posisjon i den fornybare marknaden som er i ein tidleg fase, er det avgjerande at staten stiller opp med risikoavlasting og rammevilkår som gjer kommersiell utvikling mogleg. Det omstillingsarbeidet som må til for å sikre at landets sterkaste næringsklynge kjem gjennom den perioden vi nå går inn i utan store kompetansetap, krev eit nært samarbeid mellom næringa og styresmaktene. Møbelbransjen har klart seg betre enn forventa med ein større vekst på heimemarknaden som har verka stabiliserande i høve til fall i eksporten, men kontraktsmarknaden har hatt ei dårleg utvikling og for nokre begynner det å bli kritisk. Aluminiumsindustrien, dvs. Hydro Aluminium, slit med stort prisfall og store lager. Fiskeri og havbruk er den største eksportnæringa i Møre og Romsdal. Fylket har potensiale for å utvikle seg vidare både innan havbruk, fiskeri, foredling og biomarin industri. I fiskeindustrien ser vi ein overgang frå tradisjonell foredling til meir avanserte og forskingsbaserte produkt med stort verdiskapings- og marknadspotensiale. For vidare vekst er ytterlegare styrking av kompetansemiljøa avgjerande. Den tradisjonelle foredlingsindustrien står framfor store utfordringar med behov for både strukturendringar og teknologiutvikling. Oppdrettsnæringa i fylket har marknadsmessig hatt eit godt år i 2009, med sal til gode prisar. Det er venta ein vekst for denne næringa også i Kvitfisknæringa har i 2009 vore råka av både finanskrise og konkurranse frå nye artar som har pressa prisen ned. Auka kvoter og reduserte bunkersprisar har kompensert for nedgangen i pris. Innan dei pelagiske fiskeria er det gode kvoter. Møre og Romsdal er landets største matprodusent på hav og land. Sjølv om berre omlag 7% er sysselsett i primærnæringane her i fylket, er dette nesten det doble av landet elles. Landbruket er basis for den landbruksbaserte foredlingsindustrien, med sterke foredlingsbedrifter i fylket, men aukande sentralisering av samvirkebedriftene (særleg storfeslakteri) er ei utfordring. Rekruttering til landbruksnæringa er og ei utfordring. Naudsynt fornying av driftsapparatet er viktig i denne samanhengen. Men ikkje minst kompetanseheving, møteplassar, og å arbeide for å hente klyngegevinstar også innan landbruket. Fylkeskommunane får som følgje av forvaltningsreforma ansvaret for å styrke innsatsen innan rekruttering, likestilling og kompetanseheving innan land- 3

4 bruket. Det er og eit stort potensiale for å auke produksjonen av opplevingar i koplinga mellom landbruk, kultur og reiseliv. Reiselivsnæringa er ei viktig eksportnæring. Istaden for å sende produktet ut, hentar ein kunden til produktet. Situasjonen i næringa syner ei god utvikling omsetningsmessig, men likevel slit bransjen med lønsemda, og ein struktur prega av nokre store og mange små aktørar. Halvparten av reiselivsbedriftene i fylket hadde ei omsetning på under 3 mill kroner. Gjennom Reiselivsprogrammet ( ) arbeider fylket og Innovasjon Norge ed næringa med å styrke lønsemda gjennom å produktutvikle aktivitets- og opplevelsesfylket, utvikle samarbeid og profesjonalisere næringa, forsterke marknadsføringa og gjere fylket meir tilgjengeleg. Tenestesektoren, både privat og offentleg, er i vekst og er den største sektoren med meir enn kvar tredje arbeidstakar på landsbasis. Trass i vekst ligg fylket stadig lenger bak landsgjennomsnittet på dette området, særleg innan kompetanseintensiv forretningsmessig tenesteyting (KIFT) og statlege arbeidsplassar. Utfordringane framover for KIFT-bedriftene er i stor grad avhengig av det øvrige næringslivet. Utviklinga i kronekurs og oljepris vil vere heilt avgjerande for bedrifter som satsar internasjonalt og mot maritime klynger og olje/gass. Entreprenørskap og nyetableringar er eit viktig verkemiddel for å møte nedgangstider. Entreprenørskapsprogrammet hoppid.no som Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge har etablert i samarbeid med kommunane, var i 2009 Noregs kandidat til kåringa av Europas beste innan kategorien entreprenørskapsutvikling på regionalt/ lokalt nivå. Vi nådde ikkje heilt til topps, men hoppid.no har resultert i optimisme regionalt og oppnådd anerkjenning langt utover fylkets grenser. Sysselsettingsutviklinga nasjonal betring, regional utfordring? Produksjonsveksten i fylket blir svak dei nærmaste åra. Utsiktene for industrien er svak, medan situasjonen for privat tenesteyting og offentleg sektor er noko betre. Den største risikoen er knytt til utviklinga innanfor den maritime klynga. Møbelindustrien, den maritime industrien og metallindustrien er nasjonalt leiande og svært viktige i mange av lokalsamfunna i fylket. Industristrukturen, med sterke konsentrasjonar gir grunnlag for klyngeutvikling, men gjer også mange lokalsamfunn sårbare. Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) syner ein nedgang i industriproduksjonen i år, og det er venta ein ytterlegare nedgang i Her er sviktande ordreinngang innan skipsbygging og maskinindustri ei viktig forklaring. Tal frå SSB indikerer at ordresvikten innan denne næringa kan gje eit fall i sysselsettinga i Møre og Romsdal på personar fram mot Dette er ein alvorleg situasjon både for tilsette og eigarar samt dei lokalsamfunna som blir råka. Privat tenesteyting omfattar dei fire store sektorane varehandel, forretningsmessig tenesteyting, innanriks samferdsel og bank og forsikring. Det har i år vore ein liten nedgang innan desse sektorane om ein samanliknar med For 2010 og 2011 er det på landsbasis venta ein vekst innan denne sektoren, forklart med vekst i hushaldningane si disponible inntekt som følgje av rentefallet. Det er venta ein auke i produksjon og sysselsettinga innan offentleg sektor i 2010 og Prognoser viser ein produksjonsvekst for offentleg sektor i Møre og Romsdal på 2,6% i Det er venta ein litt høgare vekst i 2010, medan ein i 2011 kan vente ein meir moderat vekst. Vi skal elles merke oss at kommunane i fylket har ei høgare gjeldsgrad enn i resten av landet, dette gjer våre kommunar meir sårbar for auke i renta. Kommunar som er råka av nedgang i sysselsettinga har sett i gang omstillingsprosjekt for å avhjelpe effektane av sysselsettingssvikten. Regionalog næringsavdelinga har gitt økonomisk støtte til omstillingstiltak i kommunane. Det er venta at arbeidsløysa vil auke frå 2,3% i 2009 til 3-3,5% i Her vil ordresituasjonen innan den maritime næringa vere avgjerande for korleis vi kjem ut. Det er venta at arbeidsløysa for landet kjem opp til 3,5%. Kampen om kompetansen Næringsklyngene i Møre og Romsdal har dokumentert sterk innovasjonsevne og internasjonal konkurransedyktigheit, men næringslivsleiarane er tydelege på at dette er næringar der konkurranseevne i framtida i særleg grad vil vere avhengig av tilgangen på ny kunnskap, både gjennom utdanning, forsking og teknologiutvikling. Dvs. at kvar ein finn kunnskapen vil vere avgjerande for lokalisering av utviklingsfunksjonar. Vi ser at i dei regionane som lukkast, og får til ein dynamisk vekst både i næringsliv og busetting/tilflytting, er eitt kjenneteikn at dei er gode på samhandling, og at dei har sterke, integrerte innovasjons-, forskings- og utdanningsmiljø. I Møre og Romsdal treng vi sterkare forskingsmiljø som er ein del av dei innovative nærings- og utviklingsmiljøa. Det må byggast utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. Marknadsføring og omdømebygging av regionen er og viktig i arbeidet med å bli ein vinnar i kampen om kompetansen, både nasjonalt og internasjonalt. Større breidde i arbeidstilbodet gjennom etablering av andre typar arbeidsplassar enn det som pregar arbeidsmarknaden vår i dag, t.d. innan kulturnæringar og statlege kompetansearbeidsplassar er nødvendig for å gjere fylket vårt 4

5 meir mangfaldig og meir attraktivt. Utvidingar av bu- og arbeidsmarknader gjennom samferdselsog infrastrukturløysingar dreg i same retning. 1.2 Regionalpolitiske utfordringar Nærings- og miljøutvalet har ed partnerskapet drøfta dei regionalpolitiske utfordringane med bakgrunn i mellom anna konjunkturbarometeret TEMP (2009). Konklusjonar frå drøftinga: Den viktigaste kampen for Møre og Romsdal er kampen om dei gode hovuda. Ein hovudkonklusjon er derfor at vi må styrke kompetansemiljøa i fylket. Arbeidsledigheita i Møre og Romsdal stabiliserte seg hausten 2009 med ei ledigheit på 2,3%, men ein må rekne med ein auke på opp i mot 3% i For å møte nokre av utfordringane har mellom anna NAV etablert fem marknadskontaktar som skal arbeide mot næringslivet. Tiltak som bedriftsintern opplæring kan vere med å sikre at kompetansen vert i fylket. Med om lag tilsette er den Maritime klynga sterk i Møre og Romsdal, og det er viktig å sikre at dei også har denne posisjonen framover. Vi må arbeide for at den maritime klynga har gode rammevilkår, og vere med å legge til rette for at den maritime industrien framleis kan vere leiande på både på teknologi og leveringsdyktigheit. Tilgang på kompetanse vil for den maritime industrien vere avgjerande i åra som kjem, og vi må bidra til at det vert lagt til rette for kompetansebygging og rekruttering til denne industrien allereie frå vidaregåande skole. Entreprenørskapsprogrammet hoppid.no har resultert i optimisme på nyetableringar, dette må vidareførast og vi må i sterkare grad legge til rette for kulturbasert næringsutvikling fylket. Møre og Romsdal må ha som målsetting å vere det største matfylket også i åra som kjem, og vi må sikre eit sterkt fokus på fiskeri og landbruk. Kompetanseheving, utvikling, rekruttering og møteplassar innan landbruket er viktig. Vi bør undersøke om det er muleg å hente klyngegevinstar innan landbruket. Det er ønskjeleg at Møre og Romsdal fylke skal vere pådrivar for å få opp eit statleg investeringsprogram for fornying av kystflåten. Vi skal og vere pådrivarar for å få forutsigbare økonomiske rammer i offentleg sektor, og legge til rette for auka kunnskap om muligheiter som omstilling gir. Analysen og utfordringane ligg til grunn for dei prioriterte innsatsane i Handlingsplan Forventingar til staten Finans- og handelspolitikk Det sterke eksportretta næringslivet i Møre og Romsdal er viktig for Noregs konkurransekraft. Utviklinga i vårt fylke er avhengig av både internasjonale rammevilkår og nasjonal politikk. Med eit stort konkurranseutsett næringsliv er finans-, handels-, og skattepolitikken svært viktig for konkurranseevne og verdiskaping. Utviklinga i kronekursen, renter og rammevilkår i høve til våre konkurrentar ute er avgjerande for utviklinga i vårt fylke. Regjering, relevante departement, stortingspolitikarar, Noregs Bank og andre sentrale aktørar har tradisjonelt hatt opne kanalar mot vår del av landet. I den utfordrande situasjonen som særleg den maritime næringa no går inn i forventar vi at denne dialogen vert forsterka for å sikre nødvendig kunnskap og eit godt vedtaksgrunnlag for å sette inn relevante tiltak. Maritim omstilling Ordresituasjonen for den maritime næringa er alvorleg. Det omstillingsarbeidet som må til for å sikre at landets sterkaste næringsklynge kjem ut av den perioden vi nå går inn i utan store kompetansetap og med fleire bein å stå på, krev eit nært samarbeid mellom næringa og styresmaktene. Vi forventar at sentrale styresmakter er offensive i denne situasjonen: GIEK og Eksportfinans må ha tilstrekkelege rammer og verkeområde. Enkelte land har utvida sine statlege finansieringsordningar for å posisjonere seg i marknaden. Næringa i vårt land må ha like rammevilkår med konkurrentane. Det må opnast nye leiteareal for olje/gass. Stimulere aktiviteten i marknaden for nybygg av skip; utvikling av klimavenlege skip og energieffektiv teknologi, fornying av ferjeflåten med gassdrift, fornying av fiskeflåten og kystflåten. Det er ein veksande marknad internasjonalt innan fornybar havbasert energi. Dette gjeld i første rekke offshore vindkraft, men og andre former for havbasert energiproduksjon som bølger og tidevatn, marin bioneregi mv. Vi forventar at sentrale styresmakter legg til rette rammevilkår og risikoavlasting som gjer kommersiell utvikling mogleg. Havbasert fornybar energiproduksjon er eit vekstområde, og det ligg føre formidable planar om offshore vindkraftproduksjon berre i Europa. Det er viktig at norske styresmakter, i nært samarbeid med næringslivet, nå nyttar dette tidsvindauget til å legge til rette for at norsk næringsliv, med sin sterke offshore teknologi, kan bli leiande på denne nye marknaden. 5

6 Energiforsyning Ei sikker energiforsyning er svært viktig for samfunnet generelt og for næringssutvikling spesielt. Vi forventar at det blir fortgang i arbeidet med å etablere ei sikker og tilstrekkeleg kraftforsyning i Møre og Romsdal gjennom ny tilførselsline Ørskog-Fardal slik at vi kan unngå eige prisområde. Energiprisane må vere dei same for heile landet. Vi forventar at regjeringa etablerer rammevilkår i Norge som gjer det mogleg å utvikle ny kraftproduksjon. Utdanning Dei tekniske og maritime fagskolane er svært viktige for rekruttering av fagfolk til dei store næringane i Møre og Romsdal; maritim, marin, olje/ gass. Ansvaret for finansiering av fagskolane er i samband med forvaltningsreforma overført til fylkeskommunane frå 2010, men ansvaret er overført utan fullfinansiering. Særleg er underdekninga på tekniske og maritime fagskolar stor. Frå 2011 vil dette bli endå skeivare hvis departementet følgjer ECON-rapporten sine tilrådde kostnadsnøklar for rammetilskott gjennom inntektssystemet. Dette vil føre til ei utarming av fagskoleutanninga og nedlegging av 200 studieplassar i fylket. Møre og Romsdal er landets tredje største fagskolefylke og det største innanfor maritim utdanning. Ei endring i finansieringa av fagskoleutdanninga, som fører til at ein ikkje kan oppretthalde tilboda i fylket, kan ikkje aksepterast. Det er berre ei finansieringsordning ut frå reelt studenttal som kan aksepterast, i tillegg må ein kostnadsnøkkel ta høgde for skilnadane mellom maritim fagskoleutdanning og anna fagskoleutdanning. Vi forventar at Regjeringa følgjer opp dette. Rammebetingelsane for høgskolane i landet er svært ulike, noko som gjer at handlingsrommet til å møte nye utfordringar og nye behov i omgjevnadane er ulikt. Høgskolen i Volda og Høgskolen i Molde har lågast basisfinansiering. Desse høgskolane kjem godt ut på produksjonsfaktorane knytt til utdanning og forsking, men kjem, samanlikna med gjennomsnittet for høgskolane i landet, ut med langt lågare basistildeling. For å kome opp på gjennomsnittet må Høgskolen i Volda få ein auke i basisløyvinga på 24,3 mill kr årleg, og Høgskolen i Molde ein auke på 16 mill. kr årleg. Fylket har fleire gonger teke opp dette med Kunnskapsdepartementet. Vi forventar at departementet synleggjer kriteria for basisløyvinga og rettar opp dei skeivheitene som er i dag. Rammevilkår og regelverk Industrien i Møre og Romsdal, særleg møbel, har vore klare på at det trengs oppmjuking av permitteringsregelverket for å halde på kompetansen og ha fleksibilitet i lågkonjunkturperiodar Statlege arbeidsplassar distriktspolitikk Møre og Romsdal si geografiske plassering, storleik og befolkningsstruktur gjer nokre gonger at vi fell mellom to stolar. Vi er ikkje eit reint utkantfylke, og blir sjeldan prioritert av distriktspolitiske årsaker, samstundes manglar vi ein storby som kan vere med å konkurrere om større statlege institusjonar. Regjeringa sine satsingar på utflytting av statlege kompetansearbeidsplassar og satsing på dei mellomstore byane er det vanskeleg å sjå spor etter her i fylket. Den statlege kulturpolitikken konsentrert om dei tunge, nasjonale eller regionale institusjonane er heller ikkje eit særleg godt utgangspunkt for vårt fylke. Vi forventar at regjering, departement og våre eigne stortingsrepresentantar i større grad tek omsyn til Møre og Romsdal på desse områda, og at satsingane på utflytting av statlege arbeidsplassar og satsing på dei mellomstore byane får eit meir reelt innhald. 3. Roller og ansvar i partnarskapet Partnerskap for verdiskaping består av Møre og Romsdal fylke, LO, NHO, Innovasjon Norge, KS, NAV og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Formålet med å arbeide gjennom partnerskapet er å samordne innsatsen for ei sterk samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. U-119/08 legg føringar på iverksettinga av fylkesplanen. Partnarskapet tolkar mandatet slik at ein skal evaluere iverksettinga opp mot forventa resultatmål, og eventuelt kome med forslag til revisjon av resultatmål, forbetringar og innsatsområde undervegs i planperioden. Vi vil midt i planperioden, dvs. neste år, gjennomføre målevaluering. Handlingsplanen skal reviderast årleg. Møre og Romsdal fylke, ved Regional- og næringsavdelinga har ansvar for å samle partnarskapet til møter og andre arrangement som ein ser som tenleg for arbeidet med handlingsprogrammet og dei årlege handlingsplanane. Revisjonen er i år drøfta med næringane i deira fora, i partnarskapet og i fellesmøte mellom NM-utvalet og partnarskapet. 6

7 4. Handlingsplan 2010 Løyvingar til distrikts- og regionalpolitikken over Kommunal- og regionalbudsjettet sitt budsjett er den viktigast finansieringskjelda for Handlingsplan Verdiskaping. Kap. 551 post 60 er den største budsjettposten. Det blir i tillegg nytta midlar frå kap 551 post 61 (også i Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett) til breibandutbygging. Det inngår elles løyvingar over Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett til verdiskaping innan landbruksområdet. Handlingsplan Verdiskaping legg føringar for heile partnarskapet si verksemd, også dei midlane der vedtaksmynde for budsjett ikkje ligg til partnarskapet/handlingsplan Verdiskaping. Regional- og distriktspolitikken i Statsbudsjettet for 2010 Dei overordna måla for regjeringa sin distrikts- og regionalpolitikk er: Å gje folk reell fridom til sjølv å velje kvar dei vil bu Ta ressursane i bruk i heile landet Styrke vekstkrafta i område med lav vekst Å oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret 4.1 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling føringar og fordeling i statsbudsjettet kap i 2010 Kommunal- og regionaldepartementet har konkretisert ein heilskapeleg målstruktur for dei særskilde distrikts- og regionalpolitiske verkemidla. Hovudtrekka i denne er: Verdiskaping: Auka verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Gode rammevilkår: Gode lokale og regionale rammebetingelsar for næringsliv og befolkning. Attraktive regionar og sentra: Utvikle attraktive regionar og sentra for befolkning og næringsliv. Spesielle målgrupper: Kvinner Unge Innvandrarar Midlane skal i hovudsak nyttast innanfor det distriktspolitiske verkeområdet, sjå kart bak. Kommunal- og regionaldepartementet presiserer at: Midlane skal ikkje nyttast til å finansiere investeringar i og/eller ordinær drift og vedlikehald av statlege, fylkeskommunale eller kommunale ordinære driftsoppgåver eller velferdsproduksjon, offentleg og privat forvaltnings- eller forretningsverksemd. Unntaka er tilrettelegging for næringsareal og liknande, samt investeringar i vassforsyning. I særlege tilfelle kan midlane nyttast til forsøksverksemd og pilotprosjekt innanfor slike fagområde, som del av lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Støtte kan normalt gjevast i maksimalt tre år. Ramma for Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling var på 120,7 mill. kr. i I 2010 er ramma 131,25 mill. kr. Dette inneber ein auke på 10,55 mill. kr eller 8,7%. Departementet har lagt til grunn følgjande skjønn i fylkesfordelinga av ramma i statsbudsjettet: Kommunale næringsfond 20,32 Omstilling i kommunar som hjørnesteinsbedrifter blir lagt ned eller det 7,0 er stor reduksjon i sysselsettinga Nyvekst: Mange verksemder med stort potensiale overlever ikkje den kritiske 8,4 etableringsfasen. Løyvinga inneber støtte til slike verksemder via Innovasjon Norge Partnarskapet står fritt til å prioritere innanfor heile ramma og er ikkje pålagt å følgje departementet si skjønnsfordeling. 4.2 Tilretteleggande tiltak/støtte til einskildverksemder Løyvinga over statsbudsjettet sitt kapittel 551 post 60 vert nytta både til tilretteleggande tiltak og til direkte bedriftsstøtte. For dei tilretteleggande tiltaka er det Møre og Romsdal fylke som gir tilsegn. Dei midlande som etter Møre og Romsdal fylke si vurdering skal nyttast til bedriftsretta tiltak skal overførast til Innovasjon Noreg som gjev tilsagn til einskildverksemder Støtte til einskildverksemder via innovasjon Norge Innovasjon Norge får rammer frå Møre og Romsdal fylke til bedrifts- og næringsutvikling i distrikta: Etablerarstipend. Rammene omfattar etablerarstipend, inkubatorstipend og nettverkskredittprosjekt. Ny Vekst. Ramme til små, nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske verkeområdet. Møbelprogrammet/internasjonalisering/design Bedrifts- og næringsutvikling i distrikta, som omfattar følgjande verkemiddel: - Tilskot til bedriftsutviklingstiltak: Tilskotet kan ytast til føretak innanfor det distriktspolitiske verkeområdet. Tilskotet kan ytast til bedriftsutviklingstiltak i etablerte bedrifter som utviklar nye produkt eller til kompetansehevande tiltak. - Investeringstilskot: Tilskotet kan ytast til alle typar foretak i sone 3 og 4 i det distriktspolitiske verke området. Tilskotet er særleg innretta mot 7

8 støtte til maskiner og driftsmidlar, men kan og nyttast til bygningsmessige investeringar. - Avsetning til tapsfond for risikolån. Det er verd å merke seg at denne løyvinga utløyser risikolån av betydeleg omfang. Tapsavsetting er ei avsetting i rekneskapen for å møte eit framtidig og forventa tap på eit utlån. Dette betyr at i kvar enkelt sak som omhandlar distriktsretta risikolån vil Innovasjon Norge vurdere sikkerheitsrisikoen og sette av midlar til å dekke tap på engasjementet Innovasjon Norge sin rolle i næringsutviklinga i fylket Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsemd i heile landet og utløyse ulike distrikt og regionar sine næringsmessige mulegheiter gjennom å medverke til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemidel og skal vere ein pådrivar og utviklingspartnar for bedrifter og entreprenørar, og arbeide aktivt med utvikling av regionale innovasjonsmiljø med vekt på bedriftene. Vidare skal vere ein aktiv partnar for lokale og regionale styresmakter i arbeidet med næringsutvikling, og ha ei rolle i det forpliktande regionale partnarskapet Møre og Romsdal fylke sin rolle i næringsutviklinga i fylket Møre og Romsdal fylke har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. Fylket skal vere pådrivar og koordinator for det regionale partnarskapet. Frå 2010 er eigarskapen til Innovasjon Norge delt mellom fylkeskommunane (49%) og staten (51%). Møre og Romsdal fylke har ansvar for å fremme fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av tilretteleggande verkemidlar for næringsutvikling og regional utvikling. Møre og Romsdal fylke sine tilretteleggande verkemidlar omfattar støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Døme på støtteformål er forsking og utvikling, næringshagar og kunnskapsparkar, hoppid.no, reiselivsprogrammet, tilrettelegging langs nasjonale turistvegar, tilflytting og rekruttering, utvikling av tettstader, omstillingskommunar, utvikling av vassforsyninga, kaier og næringsareal Fordeling av kap i 2010: Fordeling Kap. 551.post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling 2010 (i kr) Ramme 2009 Disponibel ramme 2009 inkl. overføringar frå 2008 Overført frå 2009* Ramme 2010 Disponibel ramme 2010 Tilrettelegging for regional utvikling (RN) Omstilling i kommunar(rn) Lokal- og regional mobilisering (RN) Tettstadprogrammet (RN) Kultur og næring (RN i samarbeid med KU) Kunnskapsparkar og næringshager (RN) Styrking av dei fire destinasj.selskapa si deltaking i Reiselivsprogrammet (RN i samarbeid med ) Verkemidlar for regional FoU og innovasjon, VRI (RN) Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar ( i sekretariatsfylket) Entreprenørskapssatsing Etablerarstipend () Etableraropplæring-/oppfølging (RN) Entreprenørskapsprogrammet hoppid.no (RN***) Idèforedling hoppid.no-kontora (kommunane) Totalt, entreprenørskap Bedrifts- og næringsutvikling i distrikta (), Ny Vekst 2010 () Møbelprogrammet/Inter-nasjonalisering M&R() Kommunale næringsfond (kommunane) Sum *Overføringar frå eit år til eit anna. Kap 551 post 60 er ei øyremerka løyving. Midlar som vert ubrukt eit år eller inndratt skal nyttast til same formål i neste års løyving. 8

9 Løyvinga over kap 551 post 60 for 2010 blir slik fordelt mellom utøvande operatørar: Ramme 2009 % vis fordeling Ramme 2010 % vis fordeling Innovasjon Norge ,8 % ,4 % Møre og Romsdal , ,6 % fylke Kommunane , % Totalt Nye kommunar frå sone II og sone III frå Herøy, Volda, Ørsta, Haram, Vestnes, Aukra 9

10 4.2.5 Andre regionale utviklingsmidlar Under dei einskilde resultatmåla blir det oppgitt kva økonomiske ressursar ein har planlagt å nytte til føremålet. Midlane som fylkeskommunen får over kapittel 551 post 60 i statsbudsjettet og som blir fordelt mellom fleire verkemiddelaktørar er heilt sentrale. For ein del område er det og andre midlar som er tilgjengelege. Under gir vi ein kort presentasjon av desse ordningane. Bygdeutviklingsmidlar (fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge) Dette er midlar avsett i jordbruksavtalen for å fremje lønsam og berekraftig næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. Bygdeutviklingsmidlane er delt i tre hovudgrupper: 1. Midlar til tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak som vert forvalta av Innovasjon Norge regionalt 2. Midlar til bedriftsovergripande utviklingsoppgåver av interesse for heile eller store delar av landet, forvalta av Landbruks- og matdepartementet 3. Utviklingsmidlar som vert forvalta av Fylkesmannen si landbruksavdeling. BU-tilskott: Bedriftsretta tiltak () BU-tilskott: Utviklingstiltak (Landbruksavdelinga)* Låneramme som grunnlag for rentestøtte () I tillegg til BU-midlane, har Landbruks- og matdepartementet løyvingar til: Seterprosjekt, oppfølgjing av regional handlingsplan for økologisk landbruk, Bioenergiprosjektet i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Seterprosjektet er eit femårig utviklingsprosjekt avsett under jordbruksforhandlingane 2005 og varer til og med Midlar til oppfølgjing av tiltak i regional handlingsplan for økologisk landbruk skal vere med på å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon innan * Tildelingsbrev for 2010 med ramme, er enno ikkje motteke. Forventar nokolunde lik ramme i Flåtefinansiering ( Innovasjon Norge ) Innovasjon Norge kan gje lån til finansiering av fiskefartøy og kvoter. Låna blir i hovudsak gitt på forretningsmessige vilkår og løpetida for lånet er tilpassa avskrivinga på investeringa. I enkelte tilfelle kan finansieringa supplerast med risikolån. Flåtelån blir gitt som alternativ til ordinære banklån eller som supplement til anna bankfinansiering. IFU/OFU-kontrakter (Innovasjon Norge) Programmet for Industrielle og Offentlige forskings- og utviklingskontraktar (IFU/OFU) skal stimulere til innovativt utviklingssamarbeid. Det inneber eit nært utviklingssamarbeid om krevjande forskings- og utviklingsprosjekt mellom to eller fleire partar, og inneber ein kontraktfesta og målretta samarbeidsavtale mellom aktørane. Kontrakta er ein avtale mellom ei krevjande kundebedrift i privat sektor (IFU) eller ei offentleg verksemd (OFU) og ei eller fleire leverandørbedrifter. Innovasjon Norge medverkar med kompetanse om internasjonal forretningsutvikling, og gir tilskot for å avlaste risiko og legge til rette for at krevjande utviklingsprosjekt blir gjennomført. Målet med programmet er å utvikle nye produkt og løysingar som fører til tilgang på internasjonale marknader. Det vert lagt vekt på høg innovasjonsgrad, internasjonalt marknadspotensiale og gjennomføringsevne. Tilskotet skal auke verdiskapinga i Noreg gjennom utvikling av konkurransedyktige produkt med eksportpotensiale. Det er og eit mål å betre kvaliteten og å redusere kostnader på offentlege tenester gjennom tilgang til ny teknologi. Programmet har to hovudretningar: IFU: Industrielle forskings- og utviklingskontrakter - ein forpliktande utviklingsavtale mellom to eller fleire innovative leverandør- og kundebedrifter i privat sektor. Samarbeid med utanlandske krevande kundar gir best resultat. OFU: Offentlige forskings- og utviklingskontraktar - eit forpliktande og målretta samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og ei norske offentlege verksemd, t.d. kommunar, fylkeskommunar, statsetatar, sjukehus, Forsvaret mfl. Maritim uvikling (Marut) (Innovasjon Norge) Maritim Utvikling er ei tilskotsordning retta mot dei maritime næringane i Noreg. Ordninga skal hjelpe til med å styrke konkurranseevna, auke maritim verdiskaping i Noreg og å vidareutvikle Noreg som ein leiande maritim nasjon. Ordninga er retta mot: Prosjekt som tek sikte på å utvikle nye, lønsame og konkurransedyktige produkt, tenester, produksjonsmetodar og marknader Prosjekt som tek sikte på å styrke innovasjonsevna i dei maritime næringane gjennom eit auka samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljø og det offentlege. Prosjekt som søker støtte frå denne ordninga skal innom MARUT-komiteen for uttale. RDA- midlar Kapittel 551 post 61 (kommunane/ fylkeskommunen) Dette er regionale utviklingsmidlar som er gitt som kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. Midlane går til dei kommunane som ikkje fekk gjeninnført differensiert sats i Næringslivet har ansvaret for å utarbeide handlingsplanar og prioritere bruken av midlane. Kommunane har ansvaret for at midlane vert forvalta i høve til regelverket. Fylkesutvalet er øvste organ for midlane og skal godkjenne dei lokale handlingsplanane, tildele rammer til kommunane og utøve kontroll. Løyvinga for 2010 til Møre og Romsdal er ikkje

11 klar enno, i 2009 var løyvinga på vel 72 millionar kroner. Fylkeskommunalt tiltaksfond (fylkeskommunen) Fylkeskommunalt tiltaksfond er i 2010 på 9,2 millionar kroner. Midlane vert løyvd til tilretteleggande utviklingstiltak i Møre og Romsdal. Andre løyvingar over fylkeskommunen sitt budsjett til regionalt utviklingsarbeid (fylkeskommunen) VRI (Verkemiddel for Regional utvikling og Innovasjon) er Forskingsrådet si satsing på forskingsdriven innovasjon i distrikta, og er basert på spleiselag mellom Forskingsrådet og regionale midlar. I Møre og Romsdal er satsinga retta inn mot maritim og marin næring, og mobilserer samarbeid mellom bedrifter og høgskolane/forskingsinstitutta knytt til teknologi, logistikk og media. I 2010 ligg det inne ei løyving på 3,35 millionar kroner i fylkeskommunen sitt budsjett. I perioden har dette utløyst 11,9 millionar frå Forskingsrådet. NCE maritime. Fylkeskommunen har budsjettert med ei løyving på 2,5 millionar kroner i Staten yter 6 mill.kroner og regionalt næringsliv 5,5 mill. kroner. Maritimt utviklingssenter - fylkeskommunen har budsjettert med ei løyving på kroner for Møreforsking og NOFIMA. Fylket løyver i ,38 millionar kroner til kvar av institusjonane der fylket er inne som eigar. Bioforsk Økologiske. Det ligg inne ei løyving på kroner for 2010 NCE-Tourism. Det er løyvd kr for 2010 Fjord Norge (marknadsføring av fjordane på utanlandsmarknadane). Det ligg inne ei løyving på 1,4 millionar kroner i Møre og Romsdal Reiseliv får ei løyving på 1,38 millionar kroner i Dette er midlar som i hovudsak går til marknadsføring av Møre og Romsdal som reisemål. 4.3 Hovudmål og resultatmål Hovudmål i perioden : Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som edverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. 3. Auka innovasjonstakt og fleire nyetableringar med auka overlevingsgrad, samanlikna med nivået i Auka FoU-aktivitet i næringslivet og offentleg sektor, samanlikna med nivået i For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggast opp gode kunnskapsmiljø rundt industriklyngene. 6. Petroleumsverksemda i Møre og Romsdal skal vidareutviklast og verdiskapinga aukast, samanlikna med situasjonen i Det skal vere fleire og meir økonomisk levedyktige natur, kultur- og opplevingsbaserte verksemder i Møre og Romsdal samanlikna med KIFT-næringane 1 skal utgjere ein større del av sysselsettinga i Møre og Romsdal samanlikna med Det skal utarbeidast og settast i verk ein strategi for lokalisering av statlege kompetansearbeidsplassar i Møre og Romsdal. 10. Verdiskapinga i landbruksnæringa skal oppretthaldast eller aukast, samanlikna med 2008, gjennom satsing på fornya driftsapparat, rekruttering og solide produksjonsmiljø. 11. Møre og Romsdal skal framleis vere det største sjømatfylket, og sjømat frå Møre og Romsdal skal oppretthaldast som eit kvalitetsomgrep. 12. Kraftforsyninga i Møre og Romsdal skal betrast gjennom auka lokal produksjon og betre infrastruktur samanlikna med Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal kvart år reduserast slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale klimamål. 14. Det skal utarbeidast ein FoU-strategi for Møre og Romsdal som sikrar samordning mellom høgskolane i fylket når det gjeld forsking og utviklingsarbeid, samt FoU-samarbeid mellom høgskolane. (Målet er overført frå Handlingsprogram Kompetanse for oppfølging i Handlingsprogram Verdiskaping) Resultatmål i perioden Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. 2. Større og mindre tettstader skal gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd. 1 KIFT er ei forkorting for kunnskapsintensive forretningsmessig tenesteyting. 11

12 Resultatmål 1 Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Innsatsområde Kommunikasjon og samordning av verkemiddelbruken Det er ei utfordring å sikre målretta og fleksible tilskotsordningar og samordna verkemiddelbruk. Eit viktig grunnlag for strategisk verkemiddelinnretting er overvaking av den makroøkonomiske utviklinga og følgjene i vårt fylke. Møre og Romsdal fylke skal ta eit særleg ansvar for å etablere dialog og samarbeid på dette området. Tempsamarbeidet, Mørekonferansen og partnarskapet er sentrale arenaer for dette. Vassforsyning og avløp Gode vass- og avløpstenester er av avgjerande verdi for husstandar, helseinstitusjonar og næringsliv. Møre og Romsdal som det største matproduserande fylket er særleg avhengig av god vasskvalitet. Dersom det ikkje er tilgang på vatn av god kvalitet, vil det umiddelbart føre til kritiske tilhøve både for einskildmenneske, næringsmiddelindustrien og samfunnet generelt. I St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet er vassforsyning og avløp omtalt som kritisk infrastruktur på linje med elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon, transport og olje/gass. I meldinga og i NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst blir det peika på ei rekkje tryggleiksmessige utfordringar, som også gjeld Møre og Romsdal: Gamalt og dårleg vassleidningsnett, mangel på kompetanse, sviktande rekruttering til bransjen og behov for å betre tryggleiken i vassforsyninga. Tilrettelegging av næringsareal, kaier og reiselivsområde Framføring av vatn, avløpsløysingar, veg, kai og annan fysisk infrastruktur på kommunale næringsareal er viktig for å legge tilrette for etablering og utvikling av lokale bedrifter. Utvikling av attraksjonar knytt til nasjonale turistvegar og infrastruktur for reiselivet er viktige fellesgode for ei veksande eksportnæring. Breiband Breidband er i dag ein føresetnad for lokalisering av bedrifter og personar. Målet er at heile fylket skal ha tilgang til breiband. Prosjekt Breiband Nordvest blir gjennomført i fleire fasar. Gjennom dette kartlegg ein behov, administrerer og gjennomfører utbygging i samarbeid med kommunane og leverandørane. I dei tre fasane som vart avslutta ved utgangen av 2009, deltok 33 av dei 36 kommunane i fylket. Konstnadsramma var 52 millioner kroner for breibandprosjekta. Breibandprosjektet blir vidareført med fase IV og V i Internasjonal samhandling I sin kommunikasjon med Europa er EU i motsetnad til andre store aktørar ikkje berre fokusert mot det statlege nivået, men og mot det regionale. Difor er det viktig for fylket å delta aktivt i det internasjonale handlingsrommet. Internasjonalt arbeid knytt opp mot EU og EØS-program sikrar ekstern delfinansiering av prosjekt som vi ønskjer gjennomført regionalt. Nettverka som ein dannar gjennom slike samarbeid er også viktige i forhold til erfaringsoverføring, teknologisk assistanse, påverkingskraft og betre tilgang til informasjon som er relevant for vår regionale utvikling. NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 Kunnskapsgrunnlag : Mørekonferansen, TEMP og Fylkesstatistikk skal evaluerast, vidareutviklast, gjennomførast og formidlast. Konferansen, publikasjonane og partnarskapen skal i enno sterkare grad vere etablert og akseptert som leiande analysemiljø på nærings- og arbeidsmarknadsområdet. Tilstand og investeringsbehov i VA-sektoren: Utarbeide oversikt over tilstand og investeringsbehov for vassforsyningsanlegg i Møre og Romsdal. Gjennom tilskotsmidlar medverke til å betre tryggleiken i vassforsyninga. Driftsassistansen for vatn og avløp i Møre og Romsdal sitt handlingsprogram skal vere gjennomført. Resultat skal vere kompetanseheving i kommunar og vassverk som grunnlag for kostnadseffektiv og sikker utbygging, drift og vedlikehald av vass- og avløpsanlegga i fylket Etter- og vidareutdanning i vatn og avløp: Følgje opp etterudanningskurs i vatn og avløp som fylket iverksette ved Høgskolen i Ålesund i 2009 med 13 studentar. Breiband: Gjennomføre fase IV og V. Fylket vil med dette oppnå ei breibanddekning på om lag 99%. Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR): Gjennom deltaking i CPMR skal fokus på maritim og marin satsing i fylket aukast, då spesielt tryggleik til sjøs og betra infrastruktur. ANSVARLEG, saman med, Sparebanken Møre, NAV, MF Molde, saman med kommunane, saman med kommunane MR fylke v/, i samarbeid med HiÅ og Norsk Vann AS ed Samf.-avd. 12

13 Nordsjøkommisjonen (NSC): Møre og Romsdal fylke deltek aktivt i gruppa for innovasjon og utdanning, og arbeider for å fremje Møre og Romsdal sine interesser og deltaking i prosjekt på desse områda. StratMoS deltaking i Work Package A og Demo Project 2 : Ei direkte fraktrute frå Kristiansund til Zeebrugge, Belgia, skal vere oppretta, og fylket skal arbeide i partnarskap med relevante aktørar for å betre høva for denne ruta. EfficienSea - i 2010 er vi som partnar inne i prosjektet ed Runde Miljøsenter og internasjonale partnarar i gang med eit nybrottsarbeid i europeisk samanheng innan kartverk, arealplanlegging, rekruttering til maritime yrke samt sjøtryggleik. saman med Samf.-avd og Kristiansund og Nordmøre Havn. saman m. ARM-avd., Runde Miljøsenter BUDSJETT FOR 2010 i kr M&R fylke, - verkemiddelbudsjett kr Statlege midlar Høykom og kap * kr *Vi har ikkje enda motteke rammer på kap Resultatmål 2 Større og mindre tettstader skal gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd. Innsatsområde Møre og Romsdal har mange større og mindre tettstader som må gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd. TettstadsprogrammetT Tettstadsprogrammet skal medverke og vere pådrivar til å auke kvaliteten i dei fysiske omgjevnadene i tettstadane i fylket, og stimulere til utvikling av attraktive og livskraftige sentra. Dette mellom anna ved å setje søkjelyset på den funksjonelle og estetiske kvaliteten, næringsmessig styrking, og tettstaden sin verdi som felles arena i lokalmiljøa. Oppvekstvilkår for barn, tilbakeflytting, kulturopplevingar og universell utforming skal liggje som gjennomgåande sentrale område i partnarskapsarbeidet med kommunane i tettstadsarbeidet. Omstillingsarbeid Møre og Romsdal fylkeskommune vil i nært samarbeid med Innovasjon Norge medverke med kompetanse og rådgiving for å nå omstillingskommunen Vanylven sine mål innan tilrettelegging for næringsetablering, styrking av eksisterande næringsliv, bulyst og betre kommunikasjonar. Nesset kommune sitt 3-årige Vekstprogram skal følgjast opp frå Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge med same type kompetansestøtte som blir gitt til omstillingsarbeidet i Vanylven kommune, samt ein økonomisk innsats. Den usikre økonomiske utviklinga framover gjer at vi må ha beredskap for å kunne medverke med noko ekstra innsats også i andre område. Småsamfunnssatsing/bulystprogrammet Det vil ikkje bli starta opp nye prosjekt finansiert frå den nasjonale småsamfunnsatsinga etter Prosjekta som er igangsette vert vidareført etter handlingsplan. Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i verk ei satsing på bulyst i Møre og Romsdal fylkeskommune vil jobbe for å utvikle prosjekt som kan finansierast frå denne satsinga. Nye bulystprosjekt skal utviklast i tett samarbeid med andre satsingar, som LUK og bygdemobilisering. Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) Kommunal- og regionaldepartementet har sett i gang eit program for lokal samfunnsutvikling i kommunane. Fylkeskommunane er tiltenkt ei tilretteleggande rolle i denne satsinga. Prosjekt som blir utløyst av denne satsinga kan få støtte frå dei tilretteleggande verkemidlane som vert forvalta av Regional- og næringsavdelinga. Kommunal- og regionaldepartementet sitt bulystprogram kan og vere ei finansieringskjelde for gode samfunnsutviklingsprosjekt i regi av kommunane i Møre og Romsdal. Move to MoRe Dette er eit rekrutterings- og tilflyttingsprosjekt. Prosjektet blir avslutta i 2010, men det er sett i gang prosessar og delprosjekt i kommunane med eit langsiktig perspektiv. Målet er å få fleire til å busette seg i fylket, samt å tiltrekke arbeidskraft både til privat og offentleg sektor. Møre og Romsdal fylke skal ed andre aktørar legge til rette for at både dei som har flytta ut og nye innflyttarar frå inn- og utland i større grad ønskjer å busette seg i fylket. 13

14 NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 Småsamfunnssatsing/bulyst: Vedtekne og iverksette småsamfunnsprojekt finansiert tidlegare år skal følgjast opp med kompetanse, rådgjeving og nettverksbygging i samsvar med prosjekta sine handlingsplanar. Det skal vere utvikla bulystprosjekt med støtte frå KRD. Omstillingsarbeid: Omstillingsarbeidet i Vanylven og Vekstprogrammet i Nesset skal følgje vedtekne handlingsplanar. Også andre kommunar som har omstillingsarbeid under førebuing skal følgjast opp. Foresightprosessane for Sunnmøre og for Nordmøre og Romsdal: Følgje opp foresightprosessane Sunnmøre i framtida og Nordmøre og Romsdal sammen om framtida som fylket initierte i 2009, og som no er vedteke oppstarta. Når begge prosjekta er i gang, medverke til å få til eit samarbeid på tvers av regionane for å få synergiar for fylket som heilheit. Medverke til framdrift, kvalitet og gode, resultatretta prosessar. Følgje opp og trekke ut erfaringar frå pilotane i Move to MoRe og kople desse samen med erfaringar frå liknande prosjekt som er under iverksetting i Møre og Romsdal. Desse erfaringane skal samlast i ei kokebok som skal tene som idebank for vidare arbeid med tilflytting og rekruttering til Møre og Romsdal. Arbeidet skal også danne grunnlag for ein erfarings- og læringskonferanse. Vidareutvikle websida til Move to MoRe slik at den er lett å bruke og har relevant informasjon og nyttige lenker for dei som søker etter informasjon om buog arbeidsmarknaden i Møre og Romsdal. Tettstadsutvikling: Medverke ved rådgjeving og finansiell støtte til utvikling av estetisk gode og attraktive tettstader. Stadanalyse: Stadanalyse knytt opp mot sosiokulturell analyse og Move to MoRe skal starte opp i 1 kommune. Lys i offentlege rom: Enova-forbilledprosjektet om lys i offentlege rom i kommunane Tingvoll, Stranda og Ulstein skal vere vidareformidla til dei andre kommunane og 2 nye kommunar starta opp. Betre og innovative byrom: Iverksette arkitektkonkurranse i fylket om betre og innovative byrom med fokus på oppvekstvilkår, ma. sykkelstrategi Senter for attreisingsarkitektur: Ramme for nytt senter for attreisingsarkitektur i Kristiansund skal vere fastlagt og klar for etablering. Prosjektet Aktiv Ungdom: Opprette Aktiv Ungdom prosjekt i samarbeid med fleire kommunar i fylket. ANSVARLEG M&R fylke og samarbeidspartane i hoppid.no og andre småsamfunnsprosjekt. M&R fylke,, ed, Nesset og Vanylven M&R fylke, saman med Sparebanken Møre, næringslivet, kommunane, organisasjonar m.fl. M&R fylke, RN.-avd. saman med Kommunane og pilotane. M&R fylke, RN-avd, M&R fylke, samen med kommunane, Norsk Form, Husbanken Kristiansund komm, M&R fylke, musea i MR M&R fylke RN.avd. saman med kommunane og relevante fagavdelingar. BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr tilskot Kr lån Kr M&R fylke, - verkemiddelbudsjett Kr Resultatmål 3 Auka innovasjonstakt og fleire nyetableringar med auka overlevingsgrad, samanlikna med nivået i Innsatsområde Kunnskapsparkar og næringshagar Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar utgjer viktig etablerarinfrastruktur. Møre og Romsdal har kunnskapsparkar ved høgskulane i Ålesund og Molde, som får årleg økonomisk støtte. Møre og Romsdal fylke gjev og økonomisk støtte, ed SIVA, til dei tre næringshagane Bølgen, Fjordhagen og Sunndal/Nesset næringshage. Fylket arbeider ed kommunen og SIVA for å opprette ein særskilt kulturnæringshage i Volda. Det blir og arbeidd med moglege industriinkubatorprosjekt i Surnadal og Sunndal. hoppid.no hoppid.no er fylket sitt 4-årige utviklingsprogram for entreprenørskapssatsinga, der målet er å oppnå auka tilfang av entreprenørar med prosjekt som er nyskapande og har eit vekstpotensial. Fleire etatar og kommunar samarbeider om gjennomføringa av programmet, 30 kommunar har teikna partnarskapsavtale og det er oppretta 24 hoppid.no-kontor rundt i fylket. Fokuset til hoppid. no i 2010 vil vere evaluering av programmet og sikre systematisk oppfølging, samt system for vidareføring av arbeidet med kvalitetsutvikling av hoppid.kontora, vidareføring av merkevarearbeidet og etablereropplæringa. 14

15 Omstilling i sentrale næringar Det er behov for kontinuerleg omstilling og innovasjon i næringslivet i Møre og Romsdal. Dette krev tilsette med høg kompetanse og kanskje innafor nye fagområde som vi i dag ikkje kjenner til eller har utdanning for. Å trekkje til seg arbeidstakarar med evne til innovasjon og utvikling vil vere viktig for at Møre og Romsdal framleis skal oppretthalde og auke si konkurranseevne totalt sett. NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 ANSVARLEG Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar: medverke til kvalitet i drift og utvikling av dei etablerte kunnskapsparkane og næringshagane. Etablere ein kulturnæringshage. Utgreie og evt gjennomføre forprosjekt for mogleg industriinkubator i indre del av fylket. kunnskapsparkar. hoppid.no: Førstelinetenesta hoppid.no-kontora: Sikre kompetansebygging og sertifisert kvalitet i førstelinetenesta slik at etableraren opplever høg kvalitet og nytteverdi gjennom kompetente rettleiarar i førstelina, og møter eit samla og koordinert entreprenørskapsnettverk. Etableraropplæring: Vidareutvikle kurspakkar retta mot etablerarar og etablert næringsliv, og ytterlegare tilpasse målgruppa. hoppid.no : Knoppskyting: Pilotprosjektet skal vere ferdigstilt, resultata dokumentert Innovasjon Norge og danne grunnlag for best pratice metodikk. Utvikle og implementere ei operasjonell entraprenørskaps-/knoppskytingsteneste. Sette entreprenørskap på dagsorden i bedriftene og bidra til at det vært sett i gang nye knoppskytingsprosjekt. Topp/vekstetablerarar: Ferdigstille pilotprosjektet Topp og Vekst internasjonal rådgjeving, m.a. dokumentere erfaringane. saman m, SIVA,, kommunar, næringshagar, MR fylke og samarbeidspartane i hoppid. no Entreprenørskap i utdanning: Ytterlegare kursing av lærarar i programma til Ungt Entreprenørskap, samt forankre metodikk og aktivitetar i skulane sine verksemdsplanar. Det vil bli sett særleg fokus på entreprenørskap i høgskolane. hoppid.no evaluering: programmet skal avsluttast og ei grundig ekstern evaluering av mellom anna måloppnåing og metode skal gjennomførast Kompetansebehov i framtida: Det skal vere gjennomført ei undersøking i Møre og Romsdal om kompetansebehov i næringsliv og kommunar, som kan nyttast av desse og høgskolane for å utvikle strategiar for framtida. Omstilling og nyskaping i næringslivet: Støtte nyetableringar og sikre omstilling og vidare utvikling av det etablerte næringslivet i fylket. Matmangfald: Gjennom Prosjekt matmangfald II, , skal bedrifter som vil starte opp lokal matforedling få hjelp, og eksisterande bedrifter styrkast ved arbeid med forbetra kvalitet og distribusjon av lokal mat Inn på Tunet: Medverke til at fleire gardsbruk etablerer nye forretningsområde der garden er teken i bruk som arena for tenester innan helse, omsorg og utdanning MR fylke og samarbeidspartane i hoppid.no MR-fylke, RN-avd saman m NAV MR fyke, LA-avd BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr, tilskot Kr , lån Kr FMLA (BU)* Kr M&R fylke, RN.avd. - verkemiddelbudsjett Kr M&R fylke, verkemiddelbudsjett - kommunane - idéforedling hoppid.no Kr Resultatmål 4 Auka FoU-aktivitet i næringslivet og offentleg sektor, samanlikna med nivået i Innsatsområde Næringsklyngene i Møre og Romsdal har dokumentert sterk innovasjonsevne og internasjonal konkurransedyktighet, men næringslivsleiarane er tydeleg på at konkurranseevne i framtida vil vere avhengig av tilgangen på ny kunnskap, både gjennom utdanning, forsking og teknologiutvikling. Verkemiddel for Regional Innovasjon (VRI) er Forskingsrådet si satsing på å mobilisere til innovasjon i samarbeid mellom næringsliv og forsking. Satsinga er basert på spleiselag mellom Forskingsrådet og regionale midlar. I Møre og Romsdal er satsinga retta inn mot nærinsklyngene maritim inkl. petroleum og marin, og mobiliserer samarbeid mellom bedrifter og høgskolane/forskingsinstitutta knytt til teknologi, logistikk og media. I perioden har dette utløyst 11,9 millionar frå Forskingsrådet. I 2010 skal VRI evaluerast og nytt VRI-program utviklast. 15

16 Regionale Forskingsfond er det nye regionale forskingspolitiske verkemiddelet som blir operativt frå Det er krav om samarbeid i større regionar, så Møre og Romsdal er med i ein Midt-norsk samarbeidsregion ed trøndelagsfylka. Ramma for det Midtnorske fondet i 2010 er 24.2 mill. kr. Det er i 2009 utarbeidd ein kortsiktig strategi for fondet som grunnlag for utlysing i I løpet av 2010 skal det utarbeidast ein langsiktig FoU-strategi som skal legge føringar for fondet og øvrig arbeid for utvikling av FoU i regionen. Dei bedriftene som førebur seg til gode tider når tidene er dårlege, er dei som vil kome ut som vinnarar når den økonomiske utviklinga snur. Dette er ei viktig målsetting bak innsatsområda under dette resultatmålet i IFU/OFU Programmet skal stimulere til innovativt utviklingssamarbeid. Det betyr eit nært utviklingssamarbeid om krevjande forskings- og utviklingsprosjekt mellom to eller fleire partar og inneber ein kontraktfesta og målretta samarbeidsavtale mellom dei. Kontrakter vert inngått mellom ei krevjande kundebedrift i privat sektor (IFU) eller ei offentlig verksemd (OFU) og ei eller fleire leverandørbedrifter. Innovasjon Norge bidreg med kompetanse i internasjonal forretningsutvikling og finansielt med tilskot for å avlaste risiko og legge til rette for iverksetting av slike krevjande utviklingsprosjekt. DBU De distriktsretta bedriftsutviklingsmidlane går til tilskot til m.a. investeringar, kompetanseprosjekt og marknadsutviklingsprosjekt og kan bli gitt i nærare definerte distriktsutviklingsområde i fylket. Det vert lagt vekt på at tilskota skal bidra til nyskaping, omstilling og gode innovative prosjekt med internasjonale vekstpotensiale. NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 Verkemiddel for regional Innovasjon (VRI): Iverksette VRI-programmet, evaluere og sikre læring. Utvikle strategi og innsatsområde for nytt VRI-program i koordinert prosess med arbeidet med langsiktig strategi for Regionale forskingsfond. Regionale Forskingsfond (RFF) og Regional forskingsstrategi: Etablere RFF, sikre rutinar, brei informasjon til målgruppene, utlysing, kvalitet i sekretariat og styre. Utvikle langsiktig FoU-strategi gjennom brei medverkande prosess. Programmet for Forsking og utviklingskontrakter IFU/OFU: Programmet er ein reiskap for å stimulere til forpliktande FoU-samarbeid mellom leverandørverksemder og kundebedrifter/offentlege verksemder om utvikling av nye produkt, prosessar, metodar eller tenester. 10 IFU prosjekter skal vere vurdert, herav 2 internasjonale. Maritim utvikling (MARUT): MARUT medverkar til å styrke den maritime klynga si konkurransekraft, auke den maritime verdiskapinga og til å vidareutvikle regionen som leiande maritime region. Fem prosjekt innanfor MARUT-ordninga skal vere vurdert. Distriktsretta bedriftsutviklingsmidlar (DBU): Minst 10 FoU-prosjekt skal vere vurdert, 2 internasjonale. Skattefunn: Skattefunn medverkar til auka nyskaping og innovasjon i næringslivet. 150 skattefunnprosjekt skal vere identifisert og/eller vurdert. ANSVARLEG saman med næringsliv, høgskolar, forsking og RN-avd saman med næringsliv, off. sektor, FoU-aktørar, Trøndelagsfylka BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr Forskings- og utviklingskontraktar IFU/OFU Kr Program for maritim utvikling MARUT Kr Distriktsretta bedriftsutvikling DBU Kr M&R fylke, verkemiddelbudsjett Kr M&R fylke, avd.budsjett

17 Resultatmål 5 For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggast opp gode kunnskapsmiljø rundt industriklyngene. Innsatsområde Norwegian Centre of Expertise Maritime (NCE MARITIME) Den maritime klynga i Møre og Romsdal består av 12 designselskap, 17 reiarlag, 13 skipsverft og 161 utstyrsleverandørar. Desse bedriftene har i alt tilsette og omsette i 2008 for 46,8 milliardar kr. Maritim klynge inkl. petrorelatert verksemd har tilsette i fylket. NCE Maritime inneber ei omfattande satsing på å vidareutvikle den maritime klynga i Møre og Romsdal til verdas leiande og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge innan avanserte maritime operasjonar. Møre og Romsdal fylke har forplikta seg til å medverke økonomisk i denne satsinga med kr 2,5 mill kr pr. år. Staten yter 6 mill kr og det regionale næringslivet 5,5 mill kr pr. år. Maritim omstilling Den maritime klynga er den sterkaste næringa i Møre og Romsdal. Ordresituasjonen er nå alvorleg. Det må omstilling til for å sikre at klynga kjem ut av den perioden vi nå går inn i utan store kompetansetap og med fleire bein å stå på. Det er ein veksande marknad internasjonalt innan fornybar havbasert energi. Dette gjeld i første rekke offshore vindkraft. T.d i Round 3-tildelinga for offshore vindkraft i UK vart det tildelt konsesjonar til 9 nye felt som skal realiserast innan 2020, kor Doggerbank der Statkraft og Statoil deltek er det største. Round 3 vil gi ein energiproduksjon som tilsvarar heile den norske vasskraftproduksjonen og representerer anslagsvis 1000 mrd kr i investeringar. EWEA anslår at det skal installerast nye vindmølleturbinar offshore i Europa innan Utbyggingane representerer svært store volum og konsentrasjonar, der teknologien i dag manglar. Det er forutsett betydelege konstandsreduksjonar i vilkåra for dei konsesjonane som er tildelt. Ulike modellar for utbygging og drift av offshore vindkraft i stor skala ligg føre, men området framstår som lite modent og med stort behov for nye konsept og innovasjonar. Store handteringsvolum, kombinert med krav om 30-40% kostnadskutt, stiller og krav til nye logistikkløysingar. Møbelprogrammet Møbelnæringa i Møre og Romsdal, som består av 75 bedrifter og har tilsette, hadde i 2008 ei omsetning på 5 milliardar kroner. Av nøkkelnæringane i regionen, er det denne næringa som har hatt dei største utfordringane som følgje av finanskrisa. Det kan synest som det lysnar litt i den norske heimemarknaden, mens den norske kontraktsmarknaden og eksport framleis blir vanskeleg. Gjennom Møbelprogrammet skal ein styrke marknads- og internasjonaliseringskompetansen i bransjen. Målet er å sette igang minst 2 innovasjons- og internasjonaliseringsprosjekt, samt initiere minst eitt IFU/OFU-prosjekt med ein krevjande kunde innan ein av våre prioriterte bransjar (Maritim, Helse, Reiseliv). Omegaland Prosjektet har som mål å skape eit globalt og leiande kunnskapsmiljø for modifisering og industriell tilverking av marine oljar og -ingrediensar til humant konsum og helseprodukt. NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 NCE Maritime: Vidareutvikle Møre og Romsdal som nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for avanserte maritime operasjonar.dette gjennom samarbeid i næringa og mellom næring og FoU for innovasjon i teknologi, produkt, prosessar, organisasjon, marknad. Maritim Omstilling: Kartlegge marknadsmuligheter og synleggjere nye moglege forretningsområde for den maritime klynga knytt til offshore vindkraftproduksjon. Dette skal omfatte utbyggings-, installasjons- og driftsfasen. Både teknologibehov, økonomiske og logistikkmessige forhold skal kartleggast. Omegaland: Gjennom Arena-programmet tilby finansiell og fagleg støtte til langsiktig utvikling av dei regionale kunnskapsmiljø innan marin oljenæring, og stimulere til auka innovasjon i bedriftene basert på samspel og samarbeid. Møbelprogrammet: Det skal vereetablert eit nytt Møbelprogram, bygd over same lest som til dømes Marint Verdiskapingsprogram (MVP), samt ARENA-møbel som nytt arenaprosjekt i regionen. ANSVARLEG NCE, ed næringa, høgskolane, forsking, Martitime Nordvest i samarbeid med næringa, MRfylke,, NFR, forsking, Navitas Network, ed forsking, MRfylke BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr Innovasjon Norge (fordelt på lån og tilskot) Kr M&R fylke,, verkemiddelbudsjett Kr M&R fylke, avdelingsbudsjett NCE Maritime, Maritime utd.senter kr

18 Resultatmål 6 Petroleumsverksemda i Møre og Romsdal skal vidareutviklast og verdiskapinga aukast, samanlikna med situasjonen i Innsatsområde Norskehavet er hovudinteresseområdet for Møre og Romsdal når det gjeld petroleumsverksemd. Oljedirektoratet har definert Norskehavet som den regionen som har det største potensialet for uoppdaga ressursar på norsk kontinentalsokkel. Det er allereie gjort ei rekke drivverdige funn som på sikt kan utløyse ny utbygging av infrastruktur frå Norskehavet. Handtering av CO 2 frå norsk petroleumsverksemd er eit viktig bidrag til å redusere dei norske klimagassutsleppa. Ei ilandføring nærast muleg felta for handtering av CO 2 frå assosiert gass og industri vil vere ei god løysing for å redusere utsleppa og skape ny industriaktivitet i regionen. NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 Gassknutepunkt Nyhamna og Infrastruktur for gass og CO 2 : Det skal vere gitt faglege og politiske råd til aktørar og styresmakter, som kan medverke til ilandføring av gass frå nye felt i Norskehavet til Møre og Romsdal. CO 2 -strategi skal vere marknadsført for å medverke til etablering av midtnorsk infrastruktur for handtering av CO 2 frå CO 2 -rike felt i Norskehavet og framtidig gasskraftproduksjon. Industriell bruk av gass: Utnytte tilgjengeleg gass på ilandføringsstadane i fylket til etablering av industri basert på gass som råstoff. Det skal vere etablert samarbeidsprosjekt med Aure kommune om ny industrietablering på Tjeldbergodden knytt til ledig kapasitet i Haltenpipe. Eit eksempel på prosjekt er jarnverksplanane IRONMAN i regi av Statoil, LKAB og Høganes Base- og driftsmiljø: Fleire oljeselskap og oljeserviceselskap med aktivitetar og interesser i Norskehavet skal vere etablert med driftsorganisasjon i Kristiansund. Regional infrastruktur for gass: Medverke fagleg og økonomisk til utgreiingar og utbyggingsprosjekt, for etablering av framtidig regional infrastruktur, inkludert rørgass og LNG tankanlegg. Bruk av gass til transport: Det skal initierast etablering av nye fyllestasjonar for gass til transport. ANSVARLEG RN. avd. ed samarbeidspartane ed samarbeidspartane ed samarbeidspartane ed samarbeidspartane ed samarbeidspartane BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr M&R fylke, verkemiddelbudsjett Kr Resultatmål 7 Det skal vere fleire og meir økonomisk levedyktige natur, kultur- og opplevingsbaserte verksemder i Møre og Romsdal samanlikna med Innsatsområde Fjordane er av National Geographic Society kåra til verdas beste reisemål og Geirangerfjorden med omland er på UNESCO si verdsarvliste Natures Site. Trass i dette slit næringa med dårleg lønsemd og reiselivsnæringa i fylket har ikkje utvikla seg så positivt som ønskeleg. Fylket starta derfor i 2006 Reiselivsprogrammet, ed NHO Reiseliv og. Programmet har som hovudmål å auke lønsemda i næringa gjennom å utvikle Møre og Romsdal som det mest attraktive aktivitets- og opplevingsreisemålet. Programmet har 5 delprosjekt som skal medverke til å gjere Møre og Romsdal til aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 i Norge. Reiselivsprogrammet blir avslutta Det totale opplevingsproduktet i vår region er avhengig av samspelet mellom reiseliv, kultur og landbruk. Landbruket spelar ei viktig rolle for mat og kulturopplevingar, og med tanke på bl.a. verdsarvsområdet i fylket vil det bli prioritert å jobbe med kulturlandskap og småskala matproduksjon basert på lokale råvarer. Kultur og næring er sentrale satsingsområde i gjeldande fylkesplan. Det er eit mål for 2010 at satsinga på kulturnæringar skal konkretiserast, gjerne i samarbeid med private aktørar og kapital. Kompetanseheving hos kulturaktørar i forhold til forretningsverksemd er viktig, og etablering av ein kulturnæringshage vil vere eit tiltak i dette. Det kan også vere viktig å dra nytte av erfaring som allereide eksisterer andre stader, gjennom deltaking i konkrete internasjonale prosjekt. 18

19 NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 Reiselivsprogrammet : HA 1 - Sesongforlenging og tilgjenge: Sommarsesong på ferjerutene Hellesylt -Geiranger og Eidsdal Linge skal vere utvida og reisepass/verdikort på ferje, buss og bomvegar innført i heile fylket. HA 2- Forsterka marknadsføring: Det skal vere utarbeida og forankra ein felles tiltaksplan for heile fylket, og pilotane som er plukka ut i delprosjektet HA 4 skal vere marknadsført. Destinasjonsselskapa skal selge heile fylket på messer/workshops i regi av Reiselivsprogrammet. HA 4 Produktutvikling og produktpakking: Dei 3 utlyste pilotane skal vere utvikla og testmarknadsført. 2 pilotar på Nordmøre skal vere utvikla og testmarknadsført. Eit nettverk mellom aktivitet og opplevingsbedrifter er etablert. ANSVARLEG og ed næringa, destinasjonsselskapa, Fjord Norge, KU, FMLA, mferdselsavd., Fjord1 MRF, Statens vegvesen HA 5 Kompetanseheving: Ulike behovsretta kurs er utvikla og gjennomført for reiselivsnæringa. Reiselivsprogrammet Evaluering: Reiselivsprogrammet skal avsluttast Ei grundig ekstern evaluering av mellom anna måloppnåing og metode skal gjennomførast i først halvår. Nasjonal Turistveg: Arbeidet langs dei to strekningane i fylket som er prioritert til å få status som Nasjonal Turistveg skal vere vidareført og sluttført. NCE Tourism Fjord Norway: Medverke til at reiselivsnæringa i Møre og Romsdal tek del i NCE Tourism Fjord Norway. Destinasjonsselskapa og iverksetting av Reiselivsprogrammet: Destinasjonsselskapa skal ha ei aktiv rolle i iverksettinga av Reiselivsprogrammet, og gjennom dette styrke kompetansen og samarbeidet mellom selskapa for felles satsing Ny programsatsing kultur næring: Programsatsinga kultur næring skal vere sett i verk, og verktøy tilpassa forretningsutvikling i kulturnæringar teke i bruk. FRAM Reiseliv: Det er etablert ei eige FRAM-program for reiselivsaktørar som skal videreførast i FRAM Ung kultur: Programmet for FRAM Ung kultur er etablert og skal videreførast Setra og seterkulturen som reisemål og opplevingsbedrift: Vidareføre, og starte opp, fleire prosjekt for å utvikle setra og seterkulturen som reisemål og opplevingsbedrift, og gjennom Regionalt miljøprogram auke driftsstøtte til setre med foredling av eigne produkt. Verdifulle opplevingar : Gjennom prosjektet Verdifulle opplevingar medverke til å starte opp fleire reiselivsverksemder basert på å tilrettelegge aktivitetar i naturen. Tilskotsordningar for skjøtsel av kulturlandskapet: Regionalt miljøprogram skal vere revidert, og premiere meir effektiv skjøtsel av viktig kulturlandskap i fylket. Særlege ordningar for kulturlandskapet i verdsarvområdet Geiranger og i Øvre Sunndal skal vere vidareutvikla. Statens vegvesen v Turistvegprosjektet Destinasjonsselskapa, Kulturavd, ed, FMLA, FMLA, FMLA, ed og Allskog BA FMLA ARM-avd., Kulturavd., landbruksorganisasjonane BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr M&R fylke, LA-avd. (BU, Seterprosjekt, Regionalt miljøprogram og tilskot til utvalde Kr kulturlandskap) * M&R fylke,, verkemiddelbudsjett, kultur næringssatsing Kr M&R fylke,, verkemiddelbudsjett, destinasjonsselskapa Kr M&R fylke,, verkemiddelbudsjett kr M&R fylke,, avdelingsbudsjett - FjordNorge/M&R reiseliv/nce Tourism Kr M&R fylke,, avdelingsbudsjett - Reiseliv * Tildelingsbrev for 2010 med ramme, er enno ikkje motteke. 19

20 Resultatmål 8 KIFT-næringane skal utgjere ein større del av sysselsettinga i Møre og Romsdal samanlikna med Innsatsområde Det er eit overordna mål å auke etableringar med internasjonalt potensiale innanfor KIFT-næringane sett i lys av fleire gode prosjekt spesielt innenfor IKT-sektoren. For å skape ein meir balansert vekst mellom tradisjonell industri og nye næringar som KIFTnæringane, er det viktig å stimulere både nyetableringar og vekst innan etablerte næringar. Det er ikkje utarbeidd eigne forslag til innsatsområde for dette resultatmålet i 2010, men ei auke i sysselsettinga i KIFT-næringane vil vere resultat av iverksetting av innsatsområde under resultatmål 4, 5, 6 og 7. Det er sett av midlar til eventuelle prosjektsøknadar. BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr M&R fylke,, verkemiddelbudsjett Kr 200 Resultatmål 9 Det skal utarbeidast og settast i verk ein strategi for lokalisering av statlege kompetansearbeidsplassar i Møre og Romsdal. Dette vil ikkje vere ei prioritert arbeidsoppgåve i 2010, grunna ressursomsyn. Kommunaldepartementet har i 2010 sett ned eit utval som skal greie ut tiltak for å sikre at kompetansearbeidsplassar og nye statlege arbeidsplassar blir spreidde over heile landet. Vi vil følgje dette arbeidet tett og delta i referansenettverk. Det er sett av midlar til eventuelle prosjektsøknader. BUDSJETT FOR 2010 i 1000 kr M&R fylke,, verkemiddelbudsjett Kr 200 Resultatmål 10 Verdiskapinga i landbruksnæringa skal oppretthaldast eller aukast, samanlikna med 2008, gjennom satsing på fornya driftsapparat, rekruttering og solide produksjonsmiljø. Innsatsområde Mjølk- og kjøttproduksjon er ein viktig verdiskapar i landbruket i Møre og Romsdal. Vi har 10% av denne produksjonen på landsbasis. Fornying av driftsapparatet og å sikre rekruttering til næringa er dei viktigaste utfordringane. Skogsektoren har eit stort potensiale, det er ressursar nok i skogen til å doble avverkinga. I tillegg gjev skogbruket eit viktig svar på klimautfordringane. Trevirke er ei CO 2 -nøytral energikjelde ved bruk som bioenergi, og vi vil jobbe for vekst på det området i åra framover. Landbruket sin viktigaste ressurs er landbruksarealet. Mykje landbruksareal vert kvart år omdisponert til andre formål. For å sikre verdiskapinga i landbruket må vi ta vare på både dyrka og dyrkbar jord, kulturlandskap og skogareal. NSATSOMRÅDE MED MÅL FOR 2010 Auka fokus på skogkulturarbeid og tynning: Det skal vere etablert eit samarbeidsprosjekt med Allskog BA om administrasjon og organisering av skogkulturarbeid og tynning i fylket. Områdeprosjekt i Ørsta: Det skal vere starta opp eit områdeprosjekt i Ørsta kommune, som tek føre seg utfordringane i skogbruket knytt opp mot små eigedommar og stor teigdeling i eit bratt terreng. Effektivisering av verdikjeder bioenergi: 2-årig prosjekt om effektivisering av verdikjeder knytt til uttak av skogsvirke frå skog, kulturlandskap og vegkanter som råstoff til produksjon av bioenergi, skal vere etablert. Rådgjevingsprosjektet mjølkeprodusentar: Arbeidet i rådgjevingsprosjekt retta mot mjølkeprodusentar på ku og geit skal vidareførast, og det skal vere starta prosjekt for å få fleire produsentar av økologisk mjølk. Landbruksareal og verdiskaping: Gjennom scenariearbeid skal det vere synleggjort korleis gradvis nedbygging av landbruksareal kan påverke verdiskapinga i landbruket. ANSVARLEG FMLA, Allskog BA FMLA samarbeidspartar FMLA Fylkesmannen i Sogn og Fjordane FMLA, TE BA og andre samarbeidspartar FMLA 20