Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

Transkript

1 Rapporter Reports 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

2

3 Rapporter 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn (Rettet utgave 19. desember 2014) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Rettet s. 45. og 46 Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert mai 2014 Rettet 19. desember 2014 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Emne: Befolkning Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

5 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført prosjektet Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn. Prosjektet inneholder et deskriptivt og kort overblikk over den demografiske sammensetningen til den norske befolkningen med utgangspunkt i eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. SSB publiserer årlig statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ( Denne rapporten går langt ut over dette og det som ellers er tilgjengelig gjennom Statistikkbanken i SSB. Flere har bidratt til rapporten. Minja Tea Dzamarija har skrevet rapporten og gjort datakjøringer som danner grunnlag for tabeller og figurer. Tove Irene Slaastad har tilrettelagt dataene i en tidlig fase av prosjektet og produsert flere tabeller. Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Statistisk sentralbyrå, 10. april 2014 Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Sammendrag Statistisk sentralbyrå sin offisielle statistikk om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre gir en oversikt over de demografiske kjennemerkene for to grupper: personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, av SSB definert som innvandrere, og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, av SSB definert som norskfødte med innvandrerforeldre. Men disse to gruppene er bare to av tretti små og større grupper som SSB kan plassere hele den norske befolkningen i, med utgangspunkt i informasjon om eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. Disse tretti gruppene kaller vi grunnkoder. To av disse gruppene/grunnkodene tilhører den ordinære statistikken over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mens de andre 28 grunnkodene har sjeldent blitt anvendt i statistikken og analyser. De slås ofte sammen under betegnelsen den øvrige befolkningen. Innvandringen har i mange år vært den viktigste komponenten i folketilveksten i Norge. Det er viktig i seg selv å kunne forstå den demografiske dynamikken, også med tanke på befolkningsframskrivingene. Det vil være viktig å gi en beskrivelse av størrelsen og sammensetningen av de ulike gruppene og hvordan de har vokst til nå. Deretter kan det foretas en faglig vurdering av om det er på tide å analysere disse gruppene videre, for eksempel i forhold til levekår, deltakelse i utdanning og arbeidsmarked. Per 1. januar 2013 var Norge hjem for mennesker som gjennom eget, foreldrenes eller besteforeldrenes fødeland hadde bakgrunn fra hele 223 land og selvstyrte områder. Av alle bosatte i Norge som teller personer har 77 prosent ingen innslag av utenlandsk bakgrunn i tre generasjoner. I underkant av 3 prosent har et innslag av utenlandsk bakgrunn kun gjennom sine besteforeldre. 7 prosent av folkemengden i landet har et innslag av utenlandsk bakgrunn først og fremst gjennom minst én av sine foreldre. 13 prosent av den norske befolkningen er født i utlandet. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Abstract Statistics Norway's (SSB) official statistics on Immigrants and Norwegian-born to immigrant parents provide an overview on the demographic features of the two population groups: persons born abroad with two foreign-born parents and four foreign-born grandparents, defined as immigrants by SSB, and persons born in Norway with two foreign-born parents and four foreign-born grandparents, defined as Norwegian-born to immigrant parents. However, these groups are just two of thirty categories that SSB can group the entire Norwegian population into, based on information about own, parents- and grandparents country of birth. These thirty categories are called basic codes. The report provides differentiated picture of the Norwegian population on the basis of information about country of birth for three generations. The description of basic codes goes beyond the content of the official statistics. In this report we provide a description of the size and composition of all thirty codes/categories, and present figures showing how these categories have grown and developed over the years. Immigration has been the main component of the population growth in Norway for many years. It is important to understand demographic dynamics, especially concerning population projections. We characterize immigrants in Norway as a heterogeneous group, but we want to emphasize that in the whole Norwegian population there are many different degrees of foreign origin. At the beginning of 2013, 77 per cent of the Norwegian population was born in Norway with two Norwegian-born parents and four Norwegian-born grandparents. Approximately 3 per cent of the population has an immigration background through at least one of their grandparents. 7 per cent of the population has an element of foreign origin through at least one of their parents. 13 per cent of the Norwegian population is foreign-born. Statistisk sentralbyrå 5

8 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract... 5 Innhold Innledning Disposisjon Datagrunnlaget Datakvalitet Begreper, betegnelser og variabler Grunnkoder Bosatte i Norge etter eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland Grunnkode 000 den største gruppen ,2 millioner med innslag av utenlandsk bakgrunn Kode 001- en utenlandsfødt besteforelder Kode 002- to utenlandsfødte besteforeldre Kode 003- tre utenlandsfødte besteforeldre Kode 004 en liten håndfull som noen kaller tredjegenerasjon Kode 010 én utenlandsfødt mor eller far Kode 011- én utenlandsfødt forelder og besteforelder Kode 012 halvt norsk og født i Norge Kode 013- en utenlandsfødt forelder og tre utenlandsfødte besteforeldre Kode 014- en og en halv generasjon fra utlandet Kode 020 utenlandsfødte foreldre og norskfødte besteforeldre Kode 021- begge foreldre og én besteforelder født i utlandet Kode 022 begge foreldre og to besteforeldre født i utlandet Kode 023 begge foreldre og tre besteforeldre født i utlandet Kode 024- norskfødte barn av innvandrere Kode 100- mange utenlandsadopterte Kode 101- hver fjerde født i USA Kode 102 beskjedne 400 personer Kode 103 kun 6 personer Kode 104- den minste gruppen Kode 110- én forelder og alle besteforeldre født i Norge Kode 111- én utenlandsfødt forelder og besteforelder Kode 112- «halvt norsk og født i utlandet» Kode 113 én norskfødt forelder og tre utenlandsfødte besteforeldre Kode 114- kun én norskfødt forelder Kode 120 kun 11 personer Kode 121- en sjelden kombinasjon Kode 122- utenlandsfødt med to utenlandsfødte foreldre og besteforeldre Kode 123 kun én norskfødt besteforelder Kode 124- innvandrere Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn Oppsummering Referanser Vedlegg A. Tabeller Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn 1. Innledning Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere er definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Opplysninger om disse to gruppene baserer seg på informasjon om eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. Gjennom en statistisk metode kan hele den norske befolkningen grupperes etter eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. Dette gir 30 ulike kombinasjoner. SSB har altså valgt å la to av disse 30 kombinasjonene inngå i den ordinære innvandrerstatistikken. Dette er grupper som per 1. januar teller henholdsvis og personer. De andre 28 kodene slås ofte sammen under betegnelsen den øvrige befolkningen, og de brukes sjeldent i separate analyser. For tidligere omtale av temaet kan du se Samfunnsspeilet 3/2004 og 4/2006 (Lie og Østby 2004, Østby 2006). Nylig kom det også ut en artikkel i Samfunnsspeilet, forfattet av Helge Brunborg (2013) hvor disse kodene omtales i forbindelse med befolkningsframskrivingene. SSB har siden 1994 hatt en standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn. Hensikten med standarden var den gang å få en bedre gruppering av personer enn det tidligere utgitte statistikker over utenlandsfødte eller utenlandske statsborgere kunne gi av dem som var registrert bosatt i Norge, og som hadde en eller annen form for innvandringsbakgrunn. I utgangspunktet var det eget og foreldres fødeland som ble brukt som grunnlag for grupperingen. Senere er også besteforeldres fødeland kommet til. Statistikk er tallfestede opplysninger om grupper og fenomener og den gir et forenklet bilde av en svært kompleks virkelighet. For å kunne håndtere de 30 små og større grunnkodene med stor, liten eller ingen statistisk relevans har vi samlet dem etter likhetstrekk i seks kategorier som inngår i vår standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn. Dette blir beskrevet nærmere i kapittel 3. I denne rapporten ser vi på omfanget av de ulike grunnkodene med sterkere eller svakere innslag fra utlandet i sin bakgrunn. Noen grupper er ganske små i demografisk sammenheng, mens noen andre har vokst betydelig i løpet av de siste tiårene. Bakgrunnen for denne utvidede statistikken er å illustrere hvordan både grupper som defineres innenfor og som faller utenfor gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er sammensatt. Derfor skal vi også se litt på interessante og viktige enkeltland innenfor hver gruppe. Mange av de minste gruppene er imidlertid så små at det ikke vil være mulig å gi noe detaljert bilde Disposisjon Kapittel 1 inneholder opplysninger om datagrunnlag, definisjoner og begrepsbruk Kapittel 2 gir en beskrivelse av de 30 grunnkodene som SSB grupperer hele den norske befolkningen i. Kapittel 3 gir en beskrivelse av SSBs standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn. Rapporten oppsummeres i kapittel Datagrunnlaget Statistikken bygger på opplysninger fra Det sentrale Folkeregisteret (DSF). DSF har en nøkkelrolle når det gjelder persondata i Norge. Siden 1946 har det i hver enkel kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle bosatte i kommunene i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder. Statistisk sentralbyrå 7

10 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Det sentrale personregisteret (DSP) ble bygget opp i årene med utgangspunkt i folketellingen i Samtidig ble det 11-sifrede fødselsnummeret innført som identifikasjon. Registeret inneholdt de som var med i folketellingen og senere alle som har vært bosatt i Norge fra og med 1. oktober I 1995 tok Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet over som offisielt register. Det norske folkeregisteret tildeler id-nummer, og det registrerer sentrale demografiske og juridiske opplysninger. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer DSF. Meldingene oppdaterer en egen database, Befolkningsregisteret (BeReg), til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå. BeReg danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning. Når data er mottatt i SSB, må det foretas en omfattende bearbeiding av dataene før de kan benyttes i statistikkproduksjon. I tillegg til bearbeiding og kontroll av befolkningsdataene konstrueres og avledes nye variabler. Datagrunnlaget for den årlige statistikken over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er bare en del av det datagrunnlaget som brukes til statistikkproduksjonen for befolkningen som helhet. Utgangspunktet for statistikken om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er en fil med alle bosatte personer per 1. januar. 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Hele produksjonsprosessen av vår offisielle statistikk om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er illustrert på følgende måte: Det sentrale Folkeregister Oracle BR_person Strukturstatistikk Folkemengde Kontroll, bearbeiding og konstruering av innvandrervariablene Innvandrerfil Tabeller Publisering 1.3. Datakvalitet Variabelen antall utenlandsfødte i tre generasjoner, også omtalt som grunnkoder, ble en permanent del av innvandrerfilen i I denne rapporten ser vi derfor på utviklingen fra 1. januar Det er mulig å gå enda lenger tilbake i tid, men datakvaliteten blir ikke tilstrekkelig god. Tallene vil ikke alltid være helt korrekte på individnivå, men så lenge det er gruppers størrelse som står i fokus, er de gode nok. Vi har ikke gode nok foreldreopplysninger for de født før I tillegg kommer problemet med ukjente fedre. Barn og barnebarn av innvandrere som kom før 1954, får vi dessverre i liten grad med oss, og kategoriseringen tenderer til å undervurdere tallet på utenlandsfødte foreldre og besteforeldre. Ved manglende opplysninger blir foreldres og besteforeldres fødeland anslått (imputert). Hvis det for de respektive forfedre er få ting som tyder på at fødelandet er utenlandsk, blir verdien satt til "norskfødt". På den måten blir nok noen flere utenlandsfødte forfedre feilaktig klassifisert som norskfødt enn omvendt. Statistisk sentralbyrå 9

12 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Feilkilden er størst for dem som har en utenlandsfødt forelder eller besteforelder fra et annet land i Norden eller Europa. Når det gjelder innvandringen fra Asia, Afrika etc. som i stor grad har funnet sted fra siste halvdel av forrige århundre, er opplysningene om foreldrenes fødeland gode. Når det gjelder kvaliteten på utvandringsstatistikken så er den generelt mindre pålitelig enn statistikken over andre befolkningsendringer. På grunn av manglende rapportering har særlig tallene for flytting til utlandet vært for lave i den perioden vi her ser på, og i mange tilfeller vet vi ikke hvilket land utvandrere har flyttet til. Underrapporteringen gjør at det til enhver tid er registrert færre utvandrere enn det som faktisk er tilfellet. En følge av dette er at antallet bosatte i Norge er overestimert, det vil si at det inkluderer personer som skulle vært utvandret. SSB reviderer eller endrer ikke inn- og utvandringsopplysningene fra DSF. Et nytt EU-direktiv som trådte i kraft 1. oktober 2009 og som skal sikre EØSborgere og deres familiemedlemmer rett til fri bevegelse og opphold innad i EU/EØS- området skaper store utfordringer for registreringen av utvandring. Den nye EU-direktivet innebærer at man som EØS-borger ikke lenger trenger tillatelse for å oppholde seg eller arbeide i Norge - man må kun registrere seg hos politiet. De som oppfyller vilkårene for registrering - i hovedsak de samme som etter gammel ordning med oppholdstillatelser - vil motta et registreringsbevis som gjelder for en ubegrenset periode og trenger derfor ikke å fornyes. Tidligere var hovedregelen at EØS/EFTA- borgere som utførte arbeid i Norge i mer enn tre måneder måtte ha oppholdstillatelse med rett til å ta arbeid. Oppholdstillatelsen hadde en utløpsdato som i folkeregisteret ble benyttet som utvandringsdato med mindre oppholdstillatelsen var fornyet. Dette ga mulighet til administrativt å utmelde personer med utgått oppholdstillatelse dersom flere forhold tydet på at de ikke lenger var bosatt i Norge, uansett om man mottok flyttemelding eller ikke. Dette var en svært viktig kilde til vedlikehold av folkeregisteret. Denne muligheten reduseres vesentlig med den nye ordningen ettersom registreringsbeviset ikke har noen utløpsdato. Det blir da langt vanskeligere å finne frem til personer som er utvandret men som ikke har meldt flytting Begreper, betegnelser og variabler Innvandrere er personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Den øvrige befolkningen er resten av befolkningen som ikke tilhører gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Nettoinnvandring er innvandring minus utvandring. Fødselsoverskudd (også kalt naturlig folketilvekst) er lik levendefødte minus døde Folketilvekst er lik økningen (positiv eller negativ) i folkemengde i løpet av et kalenderår, dvs. differansen mellom folkemengde 1. januar året etter og folkemengde 1. januar det året. Fødeland variabelen står sentralt i produksjon av innvandrerrelatert statistikk, og brukes til å konstruere og avlede andre innvandrerrelaterte variabler som landbakgrunn, innvandringskategori og antall utenlandsfødte i tre generasjoner. Informasjon om fødeland er hentet fra DSF. SSB bearbeider informasjon ved å endre en del utgåtte koder og ugyldige verdier. Dette ble gjort spesielt for land som tidligere var en del av Jugoslavia og land som tidligere var en del av Sovjetunionen. I tillegg til eget fødeland er foreldrenes og besteforeldrenes fødeland viktig i innvandrerrelatert statistikk. 10 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Grunnkodene: Antall utenlandsfødte i tre generasjoner Denne variabelen kombinerer informasjon om eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland, og er identisk med det vi omtaler som grunnkoder. Grunnkode er ikke et begrep som er fastlagt som statistisk standard i SSB. Landbakgrunn er en variabel som konstrueres med utgangspunkt i informasjon om fødeland i tre generasjoner. Variabelen viser til eget, eventuelt mors, eventuelt fars eller besteforeldrenes utenlandske fødeland. For personer født i utlandet, er dette (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar. For å kunne konstruere landbakgrunn er det derfor viktig å ha på plass mors, fars og besteforeldrenes fødeland. For fødselsnumre som ikke kobler opp mot foreldrenes(besteforeldrenes) fødselsnummer må verdiene imputeres. Ordet imputering innebærer at en ved manglende verdi på en enhet anslår etter gitte kriterier hvilke verdier frafallsenhetene har. 2. Grunnkoder Gjennom en statistisk metode grupperes hele den norske befolkningen etter eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland. Alle bosatte i Norge er tilordnet en tallkode bestående av tre sifre som angir fødeland for de tre generasjonene. Det første sifferet angir eget fødeland. Det er 0 om en selv er født i Norge og 1 for født i utlandet. Det andre sifferet angir foreldrenes fødeland, og er 0, 1 eller 2 avhengig av hvor mange av foreldrene som er født i utlandet: 0 for begge foreldre født i Norge, 1 for en forelder født i utlandet og 2 for begge foreldre født i utlandet. Det tredje sifferet er 0,1,2,3 eller 4 og oppgir antall utenlandsfødte besteforeldre. Som illustrert i figur 1 gir dette 2 x 3 x 5 = 30 ulike kombinasjoner. Dette utgjør våre grunnkoder. Disse grunnkodene er grunnleggende for å konstruere innvandrerrelaterte variabler, og tjener denne hensikten på en god måte, men er ellers lite brukt som direkte grunnlag for å publisere statistikk. I denne rapporten ønsker vi å gi en beskrivelse av den norske befolkningen på en mer nyansert måte fordi vi mener det vil være nyttig for mange å se hvor store gruppene er, og hvordan sammensetningen er i ulike grupper. Statistisk sentralbyrå 11

14 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Figur 2.1. Ulike kombinasjoner av grunnkoder, fødeland Besteforeldrenes fødeland, 5 mulige utfall (0,1,2,3,4) Foreldrenes fødeland, 3 mulige utfall (0,1,2) Eget fødeland, 2 mulige utfall (0,1) 2.1. Bosatte i Norge etter eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland Per 1. januar 2013 var det bosatte i Norge. Tabell 1 viser hvordan den norske befolkningen så ut på dette tidspunktet med utgangspunkt i informasjon om fødeland for tre generasjoner. Størrelsen på gruppene varierte fra 4 personer til 3,9 millioner personer. Med andre ord har langt fra alle gruppene statistisk betydning eller god faglig forankring for en detaljert, statistisk analyse. Det er kun fem av de tretti gruppene som teller mer enn personer. 12 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Tabell 2.1. Folkemengde i Norge fordelt i 30 grunnkoder, per 1. januar 2013 Kategori Kode Antall I prosent av folkemengde Befolkningen i alt ,0 Født i Norge med 2 norskfødte foreldre og 4 norskfødte besteforeldre ,8 Født i Norge med 2 norskfødte foreldre og 1 utenlandsfødt besteforelder ,5 Født i Norge med 2 norskfødte foreldre og 2 utenlandsfødte besteforeldre ,2 Født i Norge med 2 norskfødte foreldre og 3 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i Norge med 2 norskfødte foreldre og 4 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i Norge med 1 utenlandsfødt forelder og 4 norskfødte besteforeldre ,5 Født i Norge med 1 utenlandsfødt forelder og 1 utenlandsfødt besteforelder ,5 Født i Norge med 1 utenlandsfødt forelder og 2 utenlandsfødte besteforeldre ,6 Født i Norge med 1 utenlandsfødt forelder og 3 utenlandsfødte besteforeldre ,2 Født i Norge med 1 utenlandsfødt forelder og 4 utenlandsfødte besteforeldre ,1 Født i Norge med 2 utenlandsfødte foreldre og 4 norskfødte besteforeldre ,0 Født i Norge med 2 utenlandsfødte foreldre og 1 utenlandsfødt besteforelder ,0 Født i Norge med 2 utenlandsfødte foreldre og 2 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i Norge med 2 utenlandsfødte foreldre og 3 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i Norge med 2 utenlandsfødte foreldre og 4 utenlandsfødte besteforeldre ,3 Født i utlandet med 2 norskfødte foreldre og 4 norskfødte besteforeldre ,7 Født i utlandet med 2 norskfødte foreldre og 1 utenlandsfødt besteforelder ,0 Født i utlandet med 2 norskfødte foreldre og 2 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 2 norskfødte foreldre og 3 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 2 norskfødte foreldre og 4 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 1 utenlandsfødt forelder og 4 norskfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 1 utenlandsfødt forelder og 1 utenlandsfødt besteforelder ,0 Født i utlandet med 1 utenlandsfødt forelder og 2 utenlandsfødte besteforeldre ,6 Født i utlandet med 1 utenlandsfødt forelder og 3 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 1 utenlandsfødt forelder og 4 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 2 utenlandsfødte foreldre og 4 norskfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 2 utenlandsfødte foreldre og 1 utenlandsfødt besteforelder ,0 Født i utlandet med 2 utenlandsfødte foreldre og 2 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 2 utenlandsfødte foreldre og 3 utenlandsfødte besteforeldre ,0 Født i utlandet med 2 utenlandsfødte foreldre og 4 utenlandsfødte besteforeldre ,7 Kilde: Befolkningsstatistikk,SSB Den aller største gruppen er personer uten noen innslag av utenlandsbakgrunn i tre generasjoner, grunnkode 000. Denne gruppen utgjorde 77 prosent av alle bosatte i Norge. Personer som er gruppert i de resterende 29 grunnkodene, har et varierende innslag fra utlandet i sin bakgrunn. Til sammen teller disse 1,3 millioner, eller 23 prosent av Norges befolkning. For å havne blant de 23 prosentene er det altså nok med kun én besteforelder fra for eksempel Danmark eller Sverige. Et enkelt demografisk portrett av hele den norske befolkningen I neste kapittel skal vi beskrive alle de 30 grunnkodene, men først vil vi gi et enkelt demografisk bilde av hele den norske befolkningen samlet sett, for å ha et sammenligningsgrunnlag for våre grunnkoder. Norges befolkning har økt betydelig siden Det har skjedd store endringer i innvandringens art og omfang etter at EU (og EØS) ble utvidet med først ti medlemsland i 2004, og deretter ytterligere to i Innvandringen har satt nye rekorder nesten hvert år. Med 5 millioner innbyggere er Norge et lite land i global målestokk, men vi har en av de raskest voksende befolkningene i Europa. Ifølge tall fra Eurostat, det sentrale europeiske statistikkbyrået, hadde bare Luxembourg en høyere befolkningsvekstrate enn landet vårt i Statistisk sentralbyrå 13

16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Det ble født barn i Norge i 2012, mens antall døde var Dette ga et fødselsoverskudd på , hvilket er noe lavere enn de fire foregående årene (tabell 2.2). Tabell 2.2. Fødte, døde og fødselsoverskudd. Hele befolkningen Absolutte tall År Fødte Døde Fødselsoverskudd Kilde: Befolkningsstatistikk. I 2012 ble det registrert innvandringer til Norge og utvandringer. Dette ga en rekordhøy nettoinnvandring på personer. Frem til 1970-tallet var Norge et utvandringsland - flere flyttet ut enn inn i landet. Siden har landet definitivt blitt et innvandringsland, og de siste årene har det blitt satt stadig nye innvandringsrekorder. Etter 1971 har Norge hatt innvandringsoverskudd i alle år unntatt 1989 (figur 2.2). Figur 2.2. Innvandring, utvandring og nettoinnvandring Kilde: Befolkningsstatistikk menn og kvinner var registrert som bosatt i Norge ved årsskifte. Det var dermed flere menn enn kvinner. Mannsoverskuddet i det norske samfunnet er stadig økende, og arbeidsinnvandring fra utlandet har mest å si for denne utviklingen. Dette vil komme tydelig frem senere i rapporten gjennom beskrivelse av grunnkodene. Barn og unge under 18 år utgjorde 22 prosent av folketallet per 1. januar 2013 mens 64 prosent av befolkningen var i gruppen år. Personer over 66 år utgjorde 13 prosent. På grunn av den markante nettoinnvandringen siden 2006 har andelen av barn i befolkningen gått litt ned for hvert år i det samme tidsrommet. Av alle personer i alderen 18 år og eldre var 45 prosent gifte per 1. januar Andelen gifte i aldersgruppen år var lav, kun 3 prosent. Ved inngangen til 2013 hadde 37 prosent av den voksne befolkningen i Norge aldri vært gift. 14 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Bosatte i Oslo og Akershus utgjorde 24 prosent av befolkningen i Norge. Oslo alene hadde 12 prosent av alle bosatte i Norge mens 9 prosent bodde i Nord-Norge per 1. januar Det har vært en vekst i folketallet i alle landets fylker, spesielt etter Den fylkesvise fordelingen av befolkningen målt i prosent har holdt seg relativt stabilt (vedleggstabell A1). Oslo hadde innbyggere per 1. januar Tabell 2.3. angir folkemengden etter bydel i absolutte tall og prosent. De mest folkerike bydelene Frogner og Grünerløkka hadde over innbyggere per 1. januar 2013, eller henholdsvis 9 og 8 prosent av Oslos befolkning. Tabell 2.3. Folkemengde i Oslo, etter bydel. Bosatte per 1. januar Absolutte tall og prosent Oslo i alt Gamle Oslo ,4 Grünerløkka ,1 Sagene ,9 St. Hanshaugen ,6 Frogner ,6 Ullern ,0 Vestre Aker ,3 Nordre Aker ,8 Bjerke ,7 Grorud ,3 Stovner ,9 Alna ,7 Østensjø ,7 Nordstrand ,7 Søndre Nordstrand ,9 Sentrum ,2 Marka ,3 Uoppgitt bydel Oslo ,8 Kilde: Befolkningsstatistikk. Av befolkningen i alderen 16 år og eldre hadde rundt 29 prosent utdanning på universitets- og høgskolenivå per 1. januar Nærmere 8 prosent av disse hadde lang høyere utdanning tilsvarende studier på mer enn fire år. 41 prosent av befolkningen i alderen 16 år og eldre hadde videregående skole-nivå mens andelen med kun grunnskoleutdanning var 27 prosent (tabell 2.4). Tabell 2.4. Personer 16 år og eldre, etter utdanningsnivå. Bosatte per 1. januar Absolutte tall og prosent Antall Prosent I alt ,0 0 Ingen utdanning ,3 1 Grunnskolenivå ,2 2 Videregående skole-nivå ,5 3 Universitets- og høgskolenivå, kort ,3 4 Universitets- og høgskolenivå, lang ,5 Ukjent utdannningsnivå ,3 Kilde: Utdanningsstatistikk og befolkningsstatistikk Grunnkode 000 den største gruppen Den desidert største gruppen er personer født i Norge med bare norske foreldre og besteforeldre (grunnkode 000), i alt om lag 3, 9 millioner, eller 77 prosent av alle bosatte i Norge. Ifølge våre grunnkoder hadde altså åtte av ti i Norge ingen innslag av utenlandsbakgrunn i tre generasjoner per 1. januar Statistisk sentralbyrå 15

18 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Grunnkode 000: født i Norge med to norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre Født i Norge Født i utlandet Gruppen 000 utgjorde 85 prosent i 2004, så andelen har sunket, mens antallet personer i gruppen har holdt seg svært stabilt. Det er en nedgang på personer i absolutte tall i løpet av perioden (se tabell 2.5). Tabell 2.5. Grunnkode 000- personer født i Norge av to norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre. Per 1. januar Absolutte tall og prosent År Kode 000 I prosent av hele befolkningen Kilde: Befolkningsstatistikk. Det at andelen i 000-gruppen går ned, er ikke overraskende, og er et synlig uttrykk for den globaliseringen som skjer gjennom økt innvandring spesielt etter EUutvidelsen i Det er også stadig flere som velger ektefeller fra andre land. Når en fra gruppe 000 får barn med en som er innvandrer kommer deres barn i en annen gruppe enn 000. Det at gruppen ikke har vokst i antall de siste årene, skyldes at antallet døde pluss utvandrede er større enn antallet fødte og innvandrede i denne gruppen. Per 1. januar 2013 var det litt flere kvinner enn menn i gruppe 000 samlet sett. 49,7 prosent var menn og 50,3 prosent var kvinner. Vi har sett at i befolkningen under ett var kjønnsfordelingen i menns favør med 50,2 prosent menn og 49,8 prosent kvinner. Kjønnsfordelingen i gruppe 000 er ganske jevn med et lite og synkende overskudd av menn i alle aldre når vi ser mot til 70 års alder, og deretter øker kvinneoverskuddet tydelig. Ved 88 år er det om lag dobbelt så mange kvinner som menn blant 000-ere. Dette er et resultat av at det hvert år fødes 4-6 prosent flere gutter enn jenter, og at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn 20 prosent av 000-ere er barn og unge under 18 år. Andelen personer i aldersgruppen 67 år og eldre er 16 prosent, mens resterende 64 prosent tilhører voksne i alderen år. Gruppen 000 er litt eldre enn den norske befolkningen totalt. Andelen som er i pensjonistalderen er høyere i 000-gruppe (figur 2.3). I hele befolkningen er andelen over 66 år 13 prosent. Figur 2.3. Personer, etter alder. Hele befolkningen og gruppe januar Prosent Kilde: Befolkningsstatistikk. Av alle voksne 000-ere i alderen 18 år og eldre var 45 prosent registrert gift per 1. januar Andelen gifte blant unge voksne i alderen var kun 2 prosent. I aldersgruppen år var tilsvarende andel 15 prosent. Ved inngangen til 2013 hadde 36 prosent av alle voksne 000-ere (18 år og eldre) aldri vært gift. Andelen i de forskjellige sivilstandskategoriene fordeler seg omtrent likt blant 000- ere som i hele den norske befolkningen (figur 2.4). Statistisk sentralbyrå 17

20 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Figur 2.4. Andel personer 18 år og eldre i gruppe 000 og i hele befolkningen, etter sivilstand Kilde: Befolkningsstatistikk Hver femte 000-er bodde enten i Oslo eller Akershus og nesten like mange var det å finne i Hordaland og Rogaland. De tre nordligste fylkene var hjemstedet til ca. 11 prosent av alle personer med kode 000 (tabell 2.6). Mens 12 prosent av hele befolkningen var bosatt i Oslo per 1. januar 2013 var tilsvarende andel i gruppe 000 litt over 9 prosent. 18 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Tabell 2.6. Hele befolkningen og personer med grunnkode 000, etter bosted. 1. januar 2013 Hele befolkningen Hele befolkningen i alt i % Kode 000 i alt I prosent av alle i gruppe 000 I alt Østfold , ,5 02 Akershus , ,4 03 Oslo , ,1 04 Hedmark , ,3 05 Oppland , ,2 06 Buskerud , ,2 07 Vestfold , ,8 08 Telemark , ,6 09 Aust-Agder , ,3 10 Vest-Agder , ,4 11 Rogaland , ,9 12 Hordaland , ,3 14 Sogn og Fjordane , ,4 15 Møre og Romsdal , ,6 16 Sør-Trøndelag , ,5 17 Nord-Trøndelag , ,1 18 Nordland , ,4 19 Troms Romsa , ,5 20 Finnmark Finnmárku , ,6 Kilde: Befolkningsstatistikk. Av Oslos totalt bosatte tilhørte 57 prosent, eller personer gruppe 000. Nordstrand var bydelen med høyest andel 000-ere. Sju av ti bosatte på Nordstrand var uten noe innslag av utenlandsbakgrunn i tre generasjoner. Bydelen med lavest andel av denne gruppen var Søndre Nordstrand hvor bare fire av ti var 000-ere (tabell 2.7). Tabell 2.7. Folkemengde i Oslo og bydeler. Hele befolkningen og Kode 000. Per 1. januar Absolutte tall og prosent Folkemengden i alt kode 000 Kode 000 i prosent av folkemengde i bydeler Hele Oslo ,4 01 Gamle Oslo ,1 02 Grünerløkka ,7 03 Sagene ,4 04 St. Hanshaugen ,7 05 Frogner ,3 06 Ullern ,3 07 Vestre Aker ,0 08 Nordre Aker ,4 09 Bjerke ,4 10 Grorud ,4 11 Stovner ,8 12 Alna ,3 13 Østensjø ,5 14 Nordstrand ,3 15 Søndre Nordstrand ,5 16 Sentrum ,2 17 Marka ,3 Uoppgitt, uten fast bosted ,1 Kilde: Befolkningsstatistikk. Det var registrert drøye personer i gruppe 000 med lang høyere utdanning per 1. januar 2013 (tabell 2.8). Dette utgjør en andel på 6,8 prosent av alle over 16 år som tilhører denne gruppen, mens for hele befolkningen i samme aldersgruppe er det 7,5 prosent som har utdanning på dette nivået. Statistisk sentralbyrå 19

22 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 28,4 prosent av 000-ere som er 16 år og eldre har universitets- eller høgskoleutdanning, omtrent den samme andelen som i hele befolkningen (28,8 prosent). Tabell 2.8. Personer 16 år og eldre i gruppe 000, etter utdanningsnivå. Bosatte per 1. januar Absolutte tall og prosent I alt Ingen utdanning ,1 1 Grunnskolenivå ,4 2 Videregående skole-nivå ,8 3 Universitets- og høgskolenivå, kort ,6 4 Universitets- og høgskolenivå, lang ,8 Ukjent utdannningsnivå ,3 Kilde: Utdanningsstatistikk og befolkningsstatistikk ,2 millioner med innslag av utenlandsk bakgrunn Personer som er gruppert i de resterende 29 kodene, har et varierende innslag fra utlandet i sin bakgrunn. Til sammen teller disse 1,2 millioner, eller 23 prosent av Norges befolkning (tabell 2.1). For å havne blant de 23 prosentene er det altså nok med kun én besteforelder fra for eksempel Danmark eller Sverige. Det er kun fire av de 29 kodene som teller mer enn personer. Med andre ord har langt fra alle kodene statistisk betydning eller god faglig forankring for en detaljert, statistisk analyse Kode 001- en utenlandsfødt besteforelder Dette er den fjerde største gruppen i samfunnet, og den tredje største gruppen blant de 29 kodene som har innslag av utenlandsk bakgrunn i tre generasjoner. Denne gruppen omfatter personer født i Norge av to norskfødte foreldre og kun én utenlandsfødt besteforelder. I alt er det personer som tilhører denne gruppen. Kode 001 Født i Norge Født i utlandet Hvor kommer den utenlandsfødte besteforelderen fra? Det vanligste er at den utenlandsfødte besteforelderen er født i Danmark (26 500), Sverige (23 300), USA (18 400), Storbritannia (12 500) og Tyskland (10 400). Legger vi sammen tallene for alle nordiske land, passerer vi personer, som betyr at over 45 prosent i denne gruppen har en nordisk bestefar eller bestemor (tabell A 2). Gruppen 001 vokser jevnt og trutt for hvert år, både i antall og som andel av totalbefolkningen. Per 1. januar 2013 utgjorde gruppen 2,5 prosent av den norske 20 Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn befolkningen. Tilsvarende andel i 2004 var 2,1 prosent (tabell 2.9). I absolutte tall er det en økning med personer siden Ikke overraskende har de utenlandsfødte besteforeldre en lang botid i Norge. Ni av ti blant de fortsatt bosatte utenlandsfødte besteforeldre har bodd i landet 20 år og lenger per 1. januar Tabell 2.9. Kode 001- født i Norge med to norskfødte foreldre og én utenlandsfødt besteforelder Absolutte tall og prosent Per 1. januar Kode I prosent av folkemengden... 2,1 2,2 2,2 2,3 2,3 2,4 2,4 2,4 2,5 2,5 Kilde: Befolkningsstatistikk. Det var litt flere menn enn kvinner i denne gruppen, og nesten halvparten var under 18 år gamle. Omtrent hver tredje 001-er bodde enten i Oslo eller Akershus, så andelen som bor i de sentrale fylkene er høyere enn både blant 000-ere og den totale befolkningen. Tabell Personer med grunnkode 001, etter fylke. Bosatte per 1. januar 2013 Hele befolkningen i alt Hele befolkningen i % Kode 001 i alt I prosent av alle i gruppe 001 I alt Østfold , ,6 02 Akershus , ,6 03 Oslo , ,7 04 Hedmark , ,1 05 Oppland , ,5 06 Buskerud , ,5 07 Vestfold , ,2 08 Telemark , ,3 09 Aust-Agder , ,9 10 Vest-Agder , ,3 11 Rogaland , ,9 12 Hordaland , ,7 14 Sogn og Fjordane , ,1 15 Møre og Romsdal , ,2 16 Sør-Trøndelag , ,3 17 Nord-Trøndelag , ,8 18 Nordland , ,7 19 Troms Romsa , ,0 20 Finnmark Finnmárku , ,4 Kilde: Befolkningsstatistikk. Rundt 30 prosent av 001-ere som var 16 år og eldre hadde universitets- eller høgskoleutdanning, omtrent den samme andelen som i hele befolkningen (28,8 prosent) Kode 002- to utenlandsfødte besteforeldre Denne gruppen omfatter personer som er født i Norge, har begge norskfødte foreldre og to besteforeldre som er født i utlandet. I alt personer tilhører denne gruppen, som utgjør 0,2 prosent av totalbefolkningen i Norge. Statistisk sentralbyrå 21

24 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Kode 002 Av de personene med to norskfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre hadde personer nordisk landbakgrunn. Dette er 37 prosent av alle i denne gruppen. Personer med besteforeldre fra Danmark og Sverige er de to største gruppene med henholdsvis og personer. Av andre store nasjonaliteter i gruppen kan vi nevne Storbritannia, USA og Tyskland med over 600 personer (figur 2.5 og vedleggstabell A3). I denne gruppen er også Ungarn ganske påfallende. Den ene norskfødte forelderen har to foreldre som kom etter oppstanden i Ungarn i Personer som tilhører gruppen 002 er svært unge, hele 62 prosent var under 18 år per 1. januar Figur 2.5. Kode 002- personer født i Norge av to norskfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre, etter landbakgrunn. Per 1. januar Absolutte tall. Ti største grupper Kilde: Befolkningsstatistikk. Denne gruppen har vokst litt for hvert år siden 2004, mens andelen som gruppen utgjør av den totale befolkningen har holdt seg uforandret siden 2009 (tabell 2.11). 22 Statistisk sentralbyrå

25 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Tabell Kode 002- født i Norge med to norskfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre Absolutte tall og prosent Per 1. januar Kode I prosent av folkemengden... 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Kilde: Befolkningsstatistikk Kode 003- tre utenlandsfødte besteforeldre Kode 003 Grunnkode 003 omfatter personer født i Norge med to norskfødte foreldre og tre utenlandsfødte besteforeldre. Kun 421 personer var registrert med denne kombinasjonen per 1. januar Gruppen 003 er så liten at den ikke har noen statistisk signifikant betydning for det demografiske bildet av den norske befolkningen. Av de 400 personene var det hele 75 prosent i alderen 0-17 år. Også i denne gruppen kommer de utenlandske besteforeldrene først og fremst fra Danmark og Sverige (vedleggstabell A4). Som gruppen 002 vokser også denne gruppen sakte i absolutte tall for hvert år (tabell 2.12). Tabell Kode 003- født i Norge med to norskfødte foreldre og tre utenlandsfødte besteforeldre Absolutte tall og prosent Per 1. januar Kode I prosent av folkemengden.. 0,005 0,005 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Kilde: Befolkningsstatistikk Kode 004 en liten håndfull som noen kaller tredjegenerasjon Kode 004 Denne gruppen, altså kode 004, utgjorde i alt 465 personer per 1. januar 2013 (tabell 2.13). De som tilhører denne gruppen, har i hovedsak besteforeldre som innvandret til Norge på 1970-tallet, foreldre som er født i løpet av 1970-tallet eller senere, og det er altså først de siste årene at foreldrene til denne gruppen har blitt gamle nok til å få barn. Statistisk sentralbyrå 23

26 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Tabell Kode 004- født i Norge med to norskfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre Absolutte tall og prosent Per 1. januar Kode I prosent av folkemengden 0,001 0,001 0,002 0,003 0,003 0,004 0,01 0,01 0,01 0,01 Over halvparten av gruppen har pakistansk landbakgrunn. Av andre grupper kan vi nevne Tyrkia og Marokko (tabell 2.14). Også her ser man en tydelig sammenheng med gruppene som innvandret på 70-tallet. Tabell Kode 004- født i Norge med to norskfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, etter landbakgrunn. Per 1. januar Absolutte tall og prosent Landbakgrunn Prosent I alt Pakistan ,3 Tyrkia ,8 Marokko ,1 India ,0 Vietnam ,7 Kroatia ,1 Chile ,1 Frankrike ,9 Serbia ,9 Filippinene ,9 Ungarn ,6 Hongkong ,6 Andre ,9 Kilde: Befolkningsstatistikk. Gruppen er så ung at kun 13 personer (3 prosent) er 15 år eller eldre. To tredjedeler av gruppen er under 4 år gamle (figur 2.6). Gruppen er altså så liten og så ung at de som tilhører den, ikke har kunnet ta mange egne valg enda. Bosettingsmønsteret i denne gruppen baserer seg i all hovedsak på foreldrenes avgjørelser. Hele 80 prosent av dem bor i Oslo og Akershus, og 11 prosent i Buskerud. Figur 2.6. Personer, etter alder. Hele befolkningen og gruppe januar Prosent Kilde: Befolkningsstatistikk. 24 Statistisk sentralbyrå

27 Rapporter 2014/16 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Det er altfor tidlig å si noe som helst om denne gruppen bortsett fra at de fleste er å finne på lekeplasser og noen i barneskolen. Selv om 20 år blir det for tidlig å foreta noen detaljerte statistiske analyser, da er det maksimum 465 som kan være 20 år gamle eller eldre Kode 010 én utenlandsfødt mor eller far Denne gruppen teller personer og omfatter de som er født i Norge av én norskfødt og én utenlandsfødt forelder og alle fire norskfødte besteforeldre. Kode 010 De to største gruppene blant 010-ere er personer med én utenlandsfødt forelder fra USA og Sverige, med henholdsvis og personer. Det betyr at nesten halvparten i denne gruppen har innslag av utenlandsbakgrunn gjennom én av sine foreldre som er født i disse to landene (vedleggstabell A5). Av andre landbakgrunn kan vi nevne Sør-Korea (3 200), Danmark (1 200) og Storbritannia (1 100). At det er over personer som har én forelder født i Korea med to norskfødte besteforeldre har sammenheng med måten SSB definerer utenlandsadopterte på. Utenlandsadopterte er i SSBs statistikk definert som personer født i utlandet av to norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre fordi hovedvekten legges på de sosiale og ikke de biologiske foreldrene. Sør-Korea var framtredende som adopsjonsland tidlig på 1980-tallet ( Aldersfordelingen i denne gruppen er preget av svært mange unge. 55 prosent er under 18 år og 20 prosent er mellom år. Gruppen 010 utgjorde 0,5 prosent av den norske befolkningen per 1. januar Gruppen har vokst litt i antall hvert år siden 2004 mens andelen er nesten uforandret (tabell 2.15). Tabell Kode 010- født i Norge med én utenlandsfødt forelder og fire norskfødte besteforeldre. 1. januar Absolutte tall og prosent Per 1. januar Kode I prosent av folkemengden... 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kilde: Befolkningsstatistikk. Kjønnsfordelingen blant de utenlandsfødte foreldre i denne gruppen er 55 prosent mødre og 45 prosent fedre. Utdanningsnivå blant de utenlandsfødte foreldre er over gjennomsnittet for hele befolkningen (29 prosent). Omtrent 50 prosent av de utenlandsfødte foreldre hadde utdanning på universitets- og høgskolenivå per 1. januar Statistisk sentralbyrå 25

28 Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/ Kode 011- én utenlandsfødt forelder og besteforelder Denne gruppen, kode 011, norskfødte med en utenlandsfødt forelder og en utenlandsfødt besteforelder teller personer og utgjør 0,5 prosent av den norske befolkningen. Akkurat som for alle foregående gruppene, unntatt kode 000, vokser denne gruppen sakte i absolutte tall hvert år siden 2004 (tabell 2.16). Kode 011 Tabell Kode 011- født i Norge med én utenlandsfødt forelder og en utenlandsfødt besteforelder. 1. januar Absolutte tall og prosent Per 1. januar Kode I prosent av folkemengden... 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Kilde: Befolkningsstatistikk. Vedleggstabell A6 gir en oversikt over landbakgrunn til den utenlandsfødte forelderen. 41 prosent av de utenlandsfødte foreldrene har nordisk bakgrunn, og hver fjerde er født i Sverige (6 000 personer). 15 prosent av 011-ere har en danskfødt mor eller far (3 700). Også USA, Storbritannia og Tyskland står høyt på lista over de største nasjonalitetene med mellom og personer. Barn og unge (0-17 år) utgjør omtrent halvparten av denne gruppen, og 7 av 10 er under 25 år gamle Kode 012 halvt norsk og født i Norge Den tredje største gruppen blant våre 30 grunnkoder er gruppe 012. Det er personer som er født i Norge, og som har en forelder og to besteforeldre som er født i utlandet. I alt teller de personer. Kode 012 Den ene av foreldrene er som regel innvandrer (født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre), og kommer i mange av tilfellene fra våre naboland Sverige og Danmark (vedleggstabell A7). Legger vi sammen tallene for alle nordiske land, passerer vi godt personer, som betyr at hver tredje person i denne gruppen har en nordisk far eller mor. Storbritannia (14 800), USA (13 200), Tyskland (10 900), Filippinene (6 400) og Thailand (5 600) er også godt representert (vedleggstabell A7). 26 Statistisk sentralbyrå