Forslag til prinsipprogram

Transkript

1 Forslag til prinsipprogram Grunnleggende prinsipper Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom) er et solidarisk fagforbund som baserer sin virksomhet på kollektive avtaler og løsninger. Postkom skal kjennetegnes som en handlekraftig, samlende og tilgjengelig organisasjon. Frihet, likhet og solidaritet er arbeiderbevegelsens bærende ideer, og Postkom bygger sin virksomhet på disse ideene. Med disse prinsippene i bunn ivaretar forbundet medlemmenes interesser, både ved aktivt arbeid i bedriftene og gjennom samfunnspolitisk engasjement. Postkom tar avstand fra enhver form for rasisme og andre former for diskriminering, trakassering og mobbing. Frihet er ikke bare fravær av tvang. Frihet handler også om muligheter og rettigheter, og er betinget av trygghet. Medlemmenes trygghet i og for jobben og gode lønns og arbeidsvilkår, er Postkoms viktigste jobb. Likhet er grunnlaget for menneskelig frihet. Forbundet skal arbeide for likeverdige livsvilkår og muligheter, uavhengig av bakgrunn; klasse, utdanning, kjønn, alder, hudfarge, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller funksjonsevne. Arbeid til alle er helt sentralt for å skape likhet i livsvilkårene. Solidaritet er å stå sammen for å skape en bedre felles framtid. Det betyr at vi også må påvirke gjennom internasjonale faglige organisasjoner hvor ETUC (European Trade Union Confederation ) og UNI er de viktigste for oss. En mer rettferdig fordelingspolitikk og demokratiske rettigheter i samfunns- og arbeidsliv står sentralt i arbeidet. Postkom arbeider for et samfunn der fellesgoder omfatter alle og betales ved skattlegging etter evne. Samfunn og arbeidsliv Internasjonalt samarbeid og utvikling har bidratt til velstandsutviklingen i den industrialiserte verden. Det er en stor utfordring å sikre at også utviklingslandene får ta del i velferdsutviklingen. Dette må skje ved å styrke internasjonal solidaritet gjennom rettferdig og jevn fordeling, fellesskapsløsninger og forpliktende internasjonalt samarbeid. Finanskrisen har avdekket store mangler med det økonomiske systemet, blant annet at det mangler offentlig innsyn og kontroll med institusjonene som forvalter de verdiene som er bygd av fellesskapet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er feil at fellesskapet alene skal betale regningen som de globale finansspekulantene har påført oss. Store globale virksomheter flytter produksjon og profitt på tvers av landegrenser for å redusere produksjonskostnader, lønnskostnader og skatt på overskudd. Den nasjonale lovgivningen på 1

2 disse områdene settes ut av spill. Det er en hovedutfordring å hindre at globalisering blir et virkemiddel til å unndra seg avtaler, lovgivning, skattlegging og kontroll. Markedsliberalisering, ny teknologi og konkurranseutsetting av offentlige virksomheter, nasjonalt og internasjonalt, fører til større press på arbeidstakerne og mindre styring og kontroll med bruken av felles ressurser. EU er en pådriver for liberalisering og konkurranseutsetting av tidligere offentlig virksomhet, gjennom prinsippene om fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester. Offentlige monopoler som løser samfunnsoppgaver blir erstattet av private selskaper basert på å skape størst mulig overskudd for eier, der avkastningen hentes fra offentlige midler. Arbeiderbevegelsens velferdsløsninger utfordres fordi politiske krefter ønsker å redusere offentlig styring og ansvar. Viktige fellesskapsløsninger trues med nedbygging og overlates til markedskreftene. Svart økonomi blir mer utbredt og enorme inntekter unndras beskatning hvert år. En godt fungerende velferdsstat er garantisten for likeverdige ytelser og tilbud for alle i hele landet. Finansiering av velferdsstaten forutsetter et solidarisk skattesystem, nasjonal kontroll med finansmarkedet og med bedriftenes rammevilkår. Eierinteressenes fokus på kortsiktig avkastning og utbytte uten langsiktige og samfunnsøkonomiske hensyn, preger utviklingen av arbeidslivet negativt. Utviklingen skjerpes av at store pensjonsfond og fondsbasert privat risikokapital kommer inn på eiersiden. Det er en voksende tendens til at tariffavtaler, nasjonale arbeidslivslover og sosialt sikkerhetsnett undergraves. Stadig mer arbeid utføres av midlertidig ansatte og ansatte fra vikarbyråer uten tariffavtale, stillingsvern og sosiale rettigheter som sykelønn og pensjon. Dette undergraver sikkerhet og HMS på arbeidsplassene, et velfungerende arbeidsliv, og svekker mulighetene til å skape gode bærekraftige lokalsamfunn. at et godt offentlig servicetilbud skal være tilgjengelig over hele landet til lik pris og kvalitet at finansieringen av velferdsstaten skjer ved skattelegging etter evne at infrastruktur, barnehager, skole, helse- og omsorgstjenester skal være bærebjelker i velferdssamfunnet og må skjermes for markedsliberalisering og konkurranseutsetting at postens enerett opprettholdes slik at universelle posttjenester tilbys til lik pris og kvalitet i hele landet at velferdsstaten utvikles for å gi økonomisk og sosial trygghet for alle at offentlig eierskap utøves for å oppnå samfunnsøkonomiske mål, og ikke kortsiktig tapping av overskudd fra bedriftene at outsourcing av tjenester eller arbeidsoppgaver motarbeides slik at det ikke fører til oppsigelser at bedriftenes innkjøpspolitikk og pensjonsfonds investeringer skal være underlagt etiske retningslinjer at innleid arbeidskraft og underleverandører skal ha tariffavtale eller minst tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som tjenesteinnkjøper, og at ansatte skal sikres å få oppfylt disse rettighetene ved at tjenesteinnkjøper er underlagt solidaransvar at tillitsvalgte både i innkjøpende og utleiende selskap skal ha full innsynsrett og selvstendig søksmålsrett at sosial dumping motvirkes ved å jobbe nasjonalt og internasjonalt for å heve standard på lønns- og arbeidsvilkår 2

3 at vi skal påvirke den politiske utviklingen i EU og andre internasjonale organer gjennom samarbeid med nasjonal og internasjonal fagbevegelse Klima- og miljøendringene er en av verdens største utfordringer, og løsningene vil kreve både nasjonale og internasjonale tiltak. Hensynet til miljø og fordeling mellom fattige og rike land tilsier at industrialiserte land ikke kan fortsette å ta ut veksten i økt forbruk av materielle goder. Transportsektoren står for noen av de største klimautslippene i Norge. Postenkonsernet er en dominerende transportør både i Norge og Norden. Målet må være å få mest mulig godstransport på skinner, at dobbeltkjøring unngås og at veibasert godstransport skjer ved bruk av klimanøytralt drivstoff. Alle bedriftene vi organiserer i skal kjennetegnes av en aktiv og effektiv miljøpolitikk som sikrer bærekraftige arbeidsplasser og at dette virker konkurransefremmende. Innsatsfaktorene skal være miljøvennlige. Bedriftene vi organiserer i skal stille krav om miljøsertifisering av samtlige leverandører og underleverandører. Det skal utvikles kontrollrutiner for å sikre oppfølging. at reduksjonen i klimautslipp skal tas både gjennom innsats innenlands og gjennom samarbeid med andre land at Norge skal bidra teknologisk og økonomisk for internasjonale klimaforbedringer ha sterkere satsing på energiøkonomisering, bedre og mer effektiv utnyttelse av energiog vannkraftressursene og utvikling av løsninger som baserer seg på fornybar energi ha økte investeringer i klima- og miljøvennlige infrastrukturløsninger som for eksempel høyhastighets jernbane, dobbeltspor m.v. at en større del av godstransporten går på skinner at transportsektoren i størst mulig grad skal benytte klimanøytralt drivstoff eller fornybar energi at man ved valg av transportmidler i bedriftene både ivaretar hensynet til ytre miljø og arbeidsmiljøet at transportene planlegges og gjennomføres slik at dobbeltkjøring unngås at klimatiltak skal gi varig effekt og ikke være konkurransevridende at bedriftene vi organiserer i miljøsertifiseres, etablerer klimaregnskap, iverksetter kildesortering og reduserer avfallsmengden at bedriftene stiller krav om miljøsertifisering av samtlige leverandører og underleverandører Mangfold, likeverd og likestilling er nødvendig for å skape et samfunn hvor det er plass for alle. Mange holdes i dag utenfor arbeidslivet og mange får ikke avansement og oppgaver i tråd med kompetanse og utdanning. Terrorangrepene 22. juli 2011 synliggjorde hvor viktig det er å jobbe for å utvikle demokratiet, utvide mangfoldet og høyne toleransen. Ytringsfriheten skal ikke svekkes. Postkom skal være en viktig støttespiller for disse verdiene. Vi støtter og bidrar i LOs arbeid med likestillingsspørsmål. Personer med funksjonshemming representerer en ressurs mange arbeidsgivere i dag ikke benytter. Vi vil også bruke IA-avtalen til å styrke arbeidet for at funksjonshemmede sikres rett til arbeid og at arbeidslivet tilrettelegges for mangfold og inkludering. 3

4 jobbe aktivt mot all diskriminering, intoleranse, rasisme og fremmedfrykt aktivt følge opp bedriftenes aktivitets- og redegjøringsplikt i diskrimineringsloven jobbe for praksisplasser, språkopplæring, utviklingsprogrammer og hospiteringsordninger for å styrke integreringen av arbeidstakere med minoritetsbakgrunn at sammensetningen av arbeidstakere med forskjellig bakgrunn gjenspeiles på alle nivåer i bedriftene forbedre godkjenningsordningene for arbeidspraksis og utdanning i andre land jobbe for likelønn at bedriftene intensiverer arbeidet med å få flere kvinner i ledende stillinger, og tilrettelegger for kvinners muligheter til å avansere at fødselspermisjonen tredeles, med minimum 12 uker til hver av foreldrene at fedre må gis selvstendige opptjeningsmuligheter i forbindelse med foreldrepermisjon og foreldrepenger at arbeidstakere med omsorgsansvar ikke utestenges fra arbeidslivet at arbeidsplassen skal tilrettelegges slik at arbeidstakere med funksjonshemming og redusert arbeidsevne ikke utestenges Arbeid gir sosial og økonomisk trygghet. Arbeidsledighet undergraver faglige og økonomiske rettigheter fordi arbeidsledige lettere godtar å ta arbeid under dårlige vilkår. Kvinner må få reell og samme mulighet som menn til karriereutvikling. Unges muligheter til å gjennomføre utdanning og få fast arbeid må styrkes. Arbeidslivet preges av omstilling, nedbemanning og strenge resultatkrav. Effektivitetskrav gjør at stadig flere støtes ut av arbeidslivet og over til stønads- og trygdeordninger. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne og eldre rammes særskilt når tilretteleggingsplikten forsømmes. Arbeidstakerbegrepet må utvides slik at også falske selvstendige kontraktører får vern og forpliktelser i tråd med Arbeidsmiljøloven. Arbeidsdagen blir ofte detaljstyrt og arbeidstakernes medbestemmelse svekkes. Arbeidstiden settes under press og skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. Markedskreftene og forbrukersamfunnet driver frem stadig større tilgjengelighet til servicetjenestene. Arbeidsgiversiden krever stadig mer fleksible arbeidstidsordninger og presser på for å flytte arbeidstidsspørsmål fra kollektive til individuelle avtaler, der arbeidsgiver får styringsrett. Arbeidstilsynet har en viktig rolle for å sikre at Arbeidsmiljøloven følges og at ikke sosial dumping forekommer i arbeidslivet. Derfor må sanksjonsmulighetene styrkes i lovverket, og muligheten til håndhevelse styrkes gjennom å tilføre tilsynet tilstrekkelige ressurser og styrke tilsynets mulighet til å være synlig til stede på arbeidsplassene. at heltidsarbeid skal være en rettighet, deltid en mulighet for de som ønsker det at alle faste arbeidsoppgaver skal utføres av egne fast tilsatte arbeidstakere at omstillinger skal skje innen trygge og forutsigbare rammer at omstillinger med eneste formål å gi eiere større utbytte ikke skal aksepteres 4

5 at det i omstillingsprosesser skal søkes løsninger på tvers av bedriftene i konsern at omstillinger ikke skal ødelegge eksisterende arbeidsplasser ved å gjøre dem om til deltid, øke arbeidstempoet uforsvarlig eller gjøre arbeidet mer ensidig at arbeidstakernes medbestemmelse skal være reell, også på lokalt nivå at arbeidstidsordninger skal avtales mellom partene at arbeidstidsordninger ikke skal endres så hyppig at arbeidstiden blir uforutsigbar for ansatte at ubekvem arbeidstid skal gi lønns- og tidskompensasjon at skille mellom arbeidstid og fritid respekteres av arbeidsgiver og at gratisarbeid ikke skal forekomme ha prøveordning med redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon Lønns- og pensjonsvilkår skal være basert på kollektive avtaler mellom partene. Ulike former for individuell lønn svekker tariffavtalene og øker lønnsforskjellene. Kvinner er sterkt underrepresentert i ledende stillinger og overrepresentert i lavtlønnsyrker. De økende inntektsforskjellene i samfunnet og bedriftene rokker ved viktige likhetsprinsipp, som er en bærebjelke i den norske samfunnsmodellen. Endringene i Folketrygden og nye tjenestepensjonsordninger medfører mer individualiserte pensjoner. Dette minsker risikoen for verditap ved jobbskifte. Samtidig reduseres arbeidstakerens sikkerhet for pensjonens størrelse ved at minimumsgarantien som lå i de ytelsesbaserte ordningene er fjernet. at lønnsdannelsen skal baseres på kollektive avtaler at lønnspolitikk skal baseres på: o lik lønn for arbeid av tilnærmet lik verdi o bedring av lønnsvilkår for de lavest lønte at tillitsvalgte skal ha innsyn i lønnsdannelsen i bedriftene at innbetalinger til tjenestepensjonsordningene skal reguleres slik at verdien av de totale utbetalingene ikke reduseres Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig for alle og bygge på gjensidig tillit og respekt. Arbeidsorganisering og -fordeling må ivareta behovet alle har for helsefremmende varierte arbeidsoppgaver og egenkontroll i arbeidssituasjonen. Et godt arbeidsmiljø forutsetter også at arbeidstakerne har rett kompetanse, fordi det sikrer mestring og gir egenkontroll i arbeidet. at arbeidsmengde og arbeidsoppgaver skal tilpasses den enkelte arbeidstakers forutsetninger og ikke fastsettes ut fra normberegninger at bedriftene utvikler arbeidsplasser som ikke gir belastningsskader og tilrettelegger for varierende arbeid slik at arbeidstakerne kan bli værende lenger i arbeid 5

6 at bedriftene skal prioritere forebyggende helsearbeid, og unngå at kravet til effektivitet fører til belastningsskader og ulykker at arbeidsmiljøet skal inkludere alle og være fritt for alle former for diskriminering, mobbing og trakassering at varslere ikke skal utsettes for represalier at taushetsplikten i personalsaker skal overholdes at bedriftene skal tilby og finansiere attraktive velferdstilbud og sosiale tiltak at de ansatte skal bli involvert i endringsprosesser i bedriftene Kompetanse er viktig i et raskt skiftende arbeidsliv. Ny teknologi, automatisering og effektivisering gjør at behovet for arbeidskraft innenfor våre organisasjonsområder reduseres. Kravet til kompetanse hos de ansatte endres raskt når teknologien overtar. Bedriftenes manglende vilje til kompetanseutvikling av egne ansatte, fører til unødvendig ekstern rekruttering, og i verste fall til utstøting. Det er en utfordring å sikre unge arbeidstakere en mulighet til å komme inn i arbeidslivet. at arbeidsgiver skal anerkjenne realkompetanse og legger til grunn både utdanning, praktisk erfaring og personlig egenskaper ved ansettelse at bedriftene skal lage dokumentasjonsordninger for realkompetanse at bedriftene skal bruke planmessig og situasjonstilpasset kompetanseutvikling for å: o trygge arbeidsplasser o fremme likestilling og integrering o forebygge belastningslidelser og stress o sikre bedriftenes behov for fremtidig kompetanse o gi den enkelte faglig og personlig utvikling o øke arbeidstakerens mulighet til å konkurrere i det generelle arbeidsmarked at bedriftene gjennom aktiv utvikling av egne ansatte skal framstå som attraktive arbeidsplasser for unge arbeidstakere at bedriftene skal avsette tilstrekkelig tid og penger til fagbrev, kompetanseutvikling og opplæring at bedriftene skal bli godkjente lærlingebedrifter, som tilbyr opplæringsplasser til unge arbeidstakere at unge arbeidstakere uten fullført videregående skole skal kunne fullføre utdanningen på arbeidsplassen, som lærlinger med mulighet til å ta fagbrev Forbundet og fagbevegelsen Arbeidslivet er i stadig endring. Sammenslåinger, oppkjøp og salg av bedrifter, internasjonalisering og globalisering gjør at de tradisjonelle organisasjonsgrensene blir utydelige. Det medfører at potensielle medlemmer har problemer med å finne et forbund som ivaretar deres behov. Fagbevegelsen greier ikke i stor nok grad å rekruttere nye medlemmer i den voksende servicenæringen og blant de som har lang utdannelse. Dette gjelder også blant unge og minoriteter. Utfordringen er å skape løsninger disse gruppene etterspør. 6

7 Internasjonalt faglig samarbeid må bygge på et felles ønske om å styrke kampen for en rettferdig fordeling, slik at forskjeller mellom rike og fattige land utjevnes. Uten slik utjevning kan heller ikke vår egen velstandsutvikling videreføres. Retten til fagorganisering og til å inngå kollektive avtaler er grunnleggende menneskerettigheter. I mange land er det vanskelig å bygge og drive fagforeninger på grunn av mangel på fagforeningstradisjoner, udemokratiske og undertrykkende regimer, økt globalisering og internasjonalisering av arbeidslivet. Aktivt internasjonalt samarbeid og solidaritet gjennom ETUC og UNI, samt støtte til overnasjonale avtaler og aksjoner, er viktige virkemidler i kampen for faglige rettigheter. samarbeide med internasjonal fagbevegelse gjennom blant annet LO og UNI for å påvirke den internasjonale utviklingen. delta i kampen for faglige rettigheter, menneskeverd og demokrati, og støtte kampen mot brudd på grunnleggende menneskerettigheter bidra til oppbygging og forsvar av demokratiske fagbevegelser Mangfold Norsk arbeids- og samfunnsliv preges av stor deltakelse i frivillige organisasjoner. Dette er viktige verktøy for å påvirke samfunnsutviklingen og fremme egne interesser. Norsk fagbevegelse er en sentral aktør på noen av disse arenaene med et særlig ansvar for å skape rom for mangfold i norsk arbeidsliv. I norsk fagbevegelse er det mangel på tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Dette er en utfordring som må tas på alvor. Mangfoldet i medlemsmassen må gjenspeiles bedre på alle nivåer i vårt tillitsapparat. utarbeide årlige handlingsplaner som inneholder konkrete tiltak herunder vurdere mulighet for kvotering rapportere årlig om tiltak for å sikre mangfoldet i vårt tillitsvalgtapparat utvikle forbundet til å bli interessant også for nye medlemsgrupper Ungdomsarbeid En av forbundets største utfordringer er å nå unge arbeidstakere, rekruttere nye medlemmer og utvikle tillitsvalgte gjennom å aktivisere de unge. Unge medlemmer må være representert der avgjørelser tas, både med tanke på medbestemmelse politikkutvikling og kompetanseheving. Dette er viktig for at vi også i fremtiden skal ha et slagkraftig forbund med høy organiseringsgrad og dyktige tillitsvalgte. prioritere rekruttering av unge medlemmer 7

8 tilby unge medlemmer kurs og tillitsvalgtskolering at unges representasjon skal økes i forbundets styrer og organer stille representanter i de ungdomsfora der forbundet har plasser styrke arbeidet i det sentrale ungdomsutvalget at kretsene skal velge ungdomsutvalg og styrke det lokale ungdomsarbeidet Bedriftene Bedriftene hvor Postkom organiserer arbeidstakere er i stadig omorganisering og forandring, og omfatter forskjellige bransjer. Endringene i bedriftene og arbeidslivet generelt stiller store krav til kompetanse blant tillitsvalgte. Postkom har i større grad enn tidligere behov for tett samarbeid og erfaringsutveksling tillitsvalgte imellom, både innen forbundet og med tillitsvalgte fra andre forbund. Dette for å sikre en felles politikk og ivareta medlemmenes lønns og arbeidsvilkår på en best mulig måte. Postkom vil derfor gå aktivt inn i arbeidet med å slå seg sammen med andre forbund. drive kontinuerlig medlemsverving ha en aktivitet og informasjon som bidrar til å styrke samholdet og skape en felles identitet og plattform i organisasjonen samarbeide med andre forbund innen bransjer, konserner og bedrifter hvor flere organiserer ha konsernfaglige samarbeidsordninger mellom tillitsvalgte i ulike forbund organisere forbundet slik at vi er sterke der arbeidsgiverne har fullmakter styrke fellesskapet i forbundet på tvers av bransjer ha et sterkt og tilgjengelig lokalapparat som sikrer medlemmene innflytelse på beslutninger og skaper engasjement i hele organisasjonen drive målrettet rekruttering og skolering av tillitsvalgte organisere seg slik at alle medlemmer i organisasjonen får muligheten til å delta og påvirke tilby attraktive medlemstilbud innen organisasjonskurs, studie, ferie og forsikring mv. 8