Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2015/664-3 Arkiv: X42 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre Vikna kommune - Uttalelse til forslag om sammenslåing av Namdal tingrett og Indre-Trøndelag tingrett. Vedlagte dokumenter: 1 Domstoladministrasjonen. Invitasjon til informasjons- og dialogmøte om mulig sammenslåing av Namdal tingrett og Inntrøndelag tingrett. Dokumenter ikke vedlagt: - Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Vikna kommunestyre viser til at Domstoladministrasjonen (DA) i høst skal vurdere å fremme forslag om å slå sammen domstoler. I denne sammenheng avgir kommunestyret slik uttalelse: To domstoler i Nord Trøndelag: Kommunestyret er kjent med at Domstoladministrasjonen har igangsatt en prosess for å slå sammen tingretter. Det er i den anledning tanker om å slå sammen Namdal tingrett med Inntrøndelag tingrett. Kommunestyret viser til at det var en grundig utredning av spørsmålet i 2000/2001. Blant annet var hensyn til geografi/ avstander noe som ble tillagt betydelig vekt, og som lå til grunn for at en konkluderte med at det skulle være to domssogn i fylket. Kommunestyret er av den klare oppfatning at det ikke er tilkommet nye hensyn som taler for sammenslåing, eller grunn til endret vurdering av de hensyn som ble tillagt

2 avgjørende vekt i 2000/2001. Tvert i mot anses de hensyn som ble tillagt vekt i retning av å beholde Namdal tingrett i 2000/2001 enda sterkere i dag. Ytre Namdal er i vekst, både hva gjelder innbyggertall og næringsutvikling. Dette innebærer at tilgang på juridisk kompetanse for næringsliv og for privatpersoner er sterkere i dag enn tidligere. Det legges til grunn at en har to kompetente og effektive domstoler i vårt fylke i dag. Kommunestyret kan ikke se at en strukturendring, med sammenslåing til en domstol, vil gi et bedre tilbud til befolkningen i vårt fylke. Tvert imot fremstår en slik strukturendring å innebære at kostander og ulemper blir veltet over på publikum. Det er kommunestyret sitt syn at domstolens fremste oppgave er å yte et tilbud til det rettssøkende publikum, og ivareta strafferettspleien på en betryggende måte. Det er videre vårt syn at hensyn til domstolens uavhengige rolle ikke er til hinder for at spørsmål om lokalisering av domstoler er gjenstand for debatt i lokale og regionale politiske fora. Ei heller er domstolens uavhengige rolle til hinder for at Regjering og Storting skal ha et ord med i laget i spørsmål om hvor mange domstoler en skal ha i Norge, og hvor de skal være lokalisert. Kommunestyret mener at særlig hensyn til geografi, herunder avstander og værforhold, tilsier at det fortsatt må være to domstoler i Nord Trøndelag. I tillegg kommer hensynet til å ivareta befolkningen i Vikna kommune og regionen sin tilgang på juridisk kompetanse. 2

3 SAKSGRUNNLAG Vedlagte dokument. SAKSOPPLYSNINGER 1. Bakgrunn: Domstoladministrasjonen (DA) vil i høst vurdere å fremme forslag om å slå sammen domstoler. Det tas sikte på at et eventuelt forslag skal være ferdig i løpet av året, og oversendes Justisdepartementet i januar Videre politisk behandling avgjøres av Justisdepartementet, som kan sende forslaget på høring før det eventuelt fremmes for Stortinget. RÅDMANNENS VURDERING I Nord-Trøndelag er det på det rene at mulige sammenslåingsalternativer er Inntrøndelag tingrett og Namdal tingrett. Domstolen vil i så fall få sin beliggenhet i Steinkjer. Spørsmål om sammenslåing av tingretter i Nord-Trøndelag har tidligere vært fremlagt for Stortinget i St meld nr. 23 (2001) side 153 flg. I nevnte Stortingsmelding konkluderte Justisdepartementet med at det burde opprettholdes en domstol i Namsos. Departementet viste i den forbindelse til "de større geografiske avstander nord i fylket". Videre fremkommer det av uttalelsen at departementet "vil også i en distriktspolitisk sammenheng legge en viss vekt på ønskeligheten av å støtte det ene regionssenteret som ikke ligger i beltet langs Trondheimsfjorden, nemlig Namsos." Spørsmålet om nye sammenslåinger har vært tatt opp av DA i 2010 og I den strategiske plan for domstoladministrasjonen for perioden , vedtatt av styret i desember 2013, fremkommer bl. a. at: "DA skal være en pådriver og premissleverandør i arbeidet for en rasjonell domstolstruktur. DA skal arbeide for domstoler med en størrelse som gir muligheter for moderat spesialisering og gode forutsetninger for kompetanse- og utviklingsarbeid, samt redusert sårbarhet." DA har tatt opp med Justis- og beredskapsdepartementet spørsmålet om sammenslåing av tingrettene. I brev 4. juli 2014 uttaler departementet følgende om "Videre strukturarbeid i første instans": "Regjeringen ønsker å evaluere domstolstrukturen. En fullstendig gjennomgang av domstolstrukturen er ressurskrevende, og derfor ikke mulig for departementet å gjennomføre samtidig med arbeidet med politireformen. Det er også en stor fordel for vurderingen av domstolstrukturen at politireformen har kommet et skritt videre... DA har uttrykt at det er nødvendig med en større strukturreform og ønsker å jobbe videre med en vurdering av den fremtidige domstolstrukturen i første instans. Departementet er positiv til at DA jobber videre med dette." DAs styre har for sin del konkludert med at tingretter som et minimum bør ha 8-10 dommere, og ha like mange saksbehandlere. Strukturendringene det nå jobbes med er et ledd i strategi mot DA har videre selv lagt til grunn at noen steder er avstandene i Norge så store (og vinterveiene så dårlige) at det av hensyn til brukerne ikke er tilrådelig med vesentlige endringer i dagens struktur. II. Konkret DA har tatt mål av seg til å slå Namdal tingrett sammen med Inntrøndelag tingrett. Til forskjell fra forrige runde, er det tilsynelatende ikke noen grundig utredning som ligger til grunn for forslag om sammenslåing. Videre er denne runde slik vi forstår initiert av DA selv, og ikke av regjering eller storting, eller annet folkevalgt organ. 3

4 Det er tatt til orde for at mange publikumsrettede oppgaver er flyttet ut av domstolen, og at folk flest som følge "svært sjelden" har behov for å besøke tingrettene. DA har selv også utredet spørsmålet om overføring av oppgaver fra domstoler til kommuner. I brev 13. mars 2014 til Justis- og beredskapsdepartementet uttaler DA at "Nedenfor gis en kort beskrivelse av de ikke-dømmende tjenester Domstoladministrasjonen (DA) mener med fordel kan overføres fra domstolene til mer robuste kommuner. Et felles kjennetegn for disse oppgavene er at de bør være geografisk lett tilgjengelig for brukerne. Noen av tjenestene er dessuten knyttet til hverandre på en slik måte at de bør være samlet på ett sted." Dette er ikke gjennomført, og per i dag ligger ansvaret for oppgavene fortsatt hos domstolene. DAs opplevelse av at folk flest svært sjelden har behov for å besøke tingrettene stemmer dårlig med det publikumstilfang en fortsatt opplever hos domstolene i distriktene, og ikke minst ved Namdal tingrett. Tingretten har fortsatt oppgaver bl.a. med skifteforvaltning, herunder dødsbo, og har etter det en forstår fortsatt daglig forespørsler fra publikum bl.a. i forhold til det praktiske og formelle om hvordan en skal gå frem når en har mistet sine nærmeste. For publikum er det åpenbart en oppside å kunne få et personlig møte med saksbehandler i nærheten for eksempel når en har mistet noen og skal starte arbeidet med å skifte bo. DA har videre tatt til orde for at digitalisering av domstolen, med bruk av ny teknologi gjør at en kan akseptere større avstand mellom domstolene. Det er vist til at for eksempel vitneavhør over video kan avhjelpe reiseavstand. Samtidig tar DA til orde for at digitalisering av saksbehandling vil kreve kompetanse og utstyr som vil koste for mye for dagens struktur. For folk flest fremstår dette som et merkelig argument. Engangskostnader med investering i utsyr bør ikke være et tungtveiende argument. Heller ikke kan krav til kompetanse for drift av utstyr være et argument som har noen gjennomslagskraft. Datatekniske verktøy som kan nyttiggjøres til kommunikasjon og informasjonsutveksling må vel strengt tatt være et argument for en desentral løsning, og ikke for en sentraliserte strukturer. En må ha tiltro til at domstolen, på linje med øvrige virksomheter og etater med desentral struktur må ha evne og vilje til å ta i bruk dagens verktøy for kommunikasjon og informasjonsutveksling. DA argumenterer for at en sammenslåing kan bidra til å sikre at domstolen i fremtiden skal kunne løse sakene med høy kvalitet og innenfor de tidsrammer stortinget har bestemt. Ut fra domstoladministrasjonens egen statistikk, med måling på flere indikatorer, kan en lese at Namdal tingrett leverer bra på alle områder de måles på, så som saksavvikling, tidsbruk/ressursbruk per sak, og med hensyn til økonomi. Det er med andre ord ikke noe å utsette på dagens produksjon og dagens ressursinnsats. Det har for øvrig ikke vært utfordring å rekruttere og beholde dommere til Namdal tingrett. Det er vanskelig å se for seg at en vil få en mer ressurseffektiv, kompetent og faglig dyktig domstol, ved å slå sammen to tingretter til en. Det skal ikke stikkes under en stol at en sammenslåing av tingretter til større enheter vil kunne gi bedre mulighet for spesialisering av dommere. I noen sammenhenger er det kan hende ønskelig at dommer har spesiell kompetanse innen særlig krevende fagområder. Det være seg særdeles komplekse saker, som fordrer inngående innsikt i og forståelse for andre fagområder enn jussen. En dommer må forstå de faktiske omstendigheter for å kunne treffe blink og avsi en rettferdig dom. En må samtidig undre seg om samfunnet vårt generelt er tjent med omfattende spesialisering i den dømmende makt. Vi må ha et bevisst forhold til at kompetanse innen flere felt, og innsikt i flere livsområder, kan være en styrke når en skal ta avgjørelser som omhandler store spørsmål i folks liv. Det må utredes nærmere hvilke hensyn en ønsker å ivareta og hvor en ser for seg å 4

5 oppnå gevinst med spesialisering. En sammenslåing av tingrettene i fylket vårt er neppe "løsning" på ønske om spesialisering av dommere for de særdeles krevende og komplekse saker. Det er angivelig tatt til orde for at en sammenslåing av tingrettene vil tilrettelegge for etablering av særdomstoler, t.d. "familiedomstol". Til dette er å si at regjeringen har nedsatt et eget utvalg Graverutvalget som skal utrede spørsmål om særdomstoler. Dette utvalget er så vidt i gang med arbeidet sitt, og skal først avgi sin utredning til i Det synes da noe forsert å endre strukturen i dagens domstol, før en i det hele har utredet om særdomstoler er liv laga. En kan uansett ikke se bort fra teoretisk muligheten for at domstolen som sådan kan spare inn noe ressurser internt med å ha færre og større enheter. Det neste spørsmålet blir da om noen andre får økte kostander/ økt ressursinnsats. Spørsmål blir da om sparing hos domstolen påfører andre økte kostander. Hvem er det som betaler prisen for en større domstol? DA uttrykker at de vil kjøre avstandene mellom tingrettene for med selvsyn å etterprøve hvordan avstandene er i virkeligheten. Avstand mellom Namsos og Steinkjer vil neppe avskrekke noen. Men Namdals befolkning bor jo ikke bare i Namsos, og DA burde heller ta en tur ut til for eksempel Leka eller Vikna. Beregninger fra forrige utredning av strukturendring i domstolen viser at innbyggerne i Namdal (befolkning da ) i snitt har 68 minutters reisetid til Namdal tingrett. Dette er et gjennomsnitt. Det må legges til grunn at befolkning bl.a. i Ytter-Namdal nok må forvente å bruke langt mer tid på reise, herunder utstrakt behov for overnatting, dersom deres nærmeste tingrett i fremtiden blir Inntrøndelag på Steinkjer. I utredningen som ble foretatt i 2000 ble det grundig vurdert hvor mange domssogn det var behov for i fylket vårt. Det ble da besluttet at en skulle ha to tingretter i fylket, en i sørdelen, og en i Namdal. Hovedbegrunnelse for å ha to tingretter hos oss, var geografi og avstander. Særlig med tanke på befolkningen i ytterkantene og i norddelen av fylket, herunder kysten, ble det vurdert nødvendig og hensiktsmessig å ha en tingrett i Namdal, og en lengre sør i fylket. Geografien har ikke endret seg. Avstandene er de samme i dag. Det som er nytt i forhold til tidligere er at behovet for en domstol i Namdal er sterkere enn før, hensett utviklingen i samfunnet generelt, og med hensyn til Ytre Namdal og utviklingen der spesielt. En sammenslåing av tingrettene hos oss vil ha som resultat at befolkningen i norddelen av fylket må bruke betydelig mer ressurser ved ærender i retten i fremtiden, enn tilfellet er i dag. Som eksempel nevnes ressurser til reise og opphold for seg selv, og endog til sin prosessfullmektig. I tillegg kan lengre fravær fra hjem, jobb og øvrig nettverk være en betydelig merbelastning når en skal undergi seg den belastning en rettslig prosess innebærer i utgangspunktet Det er naturlig at advokatpraksis etableres i nærheten av domstolene. Det er per i dag etablert en advokatpraksis i Ytre Namdal. Dersom en sammenslåing av tingretten blir en realitet, kan det bli utfordrende å opprettholde denne praksisen med en reisevei på 3 timer hver vei ved oppmøte i domstolen. Tilstedeværelse av juridisk kompetanse i distriktet er viktig for befolkningens rettssikkerhet. Ikke bare de gangene en sak ender opp i domstolene, men også alle de gangene det kun er behov for råd og veiledning. Terskelen for å oppsøke juridisk kompetanse er lavere når dette tilbudet finnes lokalt. DA har anført at tidligere sammenslåinger har vist at advokatstanden ikke uttynnes som følge av sammenslåing. Det bemerkes at dette nok kan være tilfellet ved kortere reiseavstander, men en reisetid på 6 timer tur/retur tingretten er så betydelig at situasjonen ikke kan sammenlignes med det som var tilfellet da tingretten i Levanger ble lagt ned og reisetiden fra Levanger til Inntrøndelag tingrett i Steinkjer ble en realitet. 5

6 Befolkningen, og virksomheter i Namdalen, må være beredt på å yte mer selv, så vel økonomisk som emosjonelt, dersom Namdal tingrett slås sammen med Inntrøndelag tingrett. Dette uten at det er noe som tyder på at de vil få bedre tjenester tilbake. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 6