Nyhetsbrev. OECD Economic Outlook /27. november Redaktør Bodil Fontana,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev. OECD Economic Outlook 94. 36/27. november 2013. Redaktør Bodil Fontana, bmf@mfa.no mailto:doja@mfa.nomailto:doja@mfa."

Transkript

1 Nyhetsbrev 36/27. november 2013 Redaktør Bodil Fontana, Innholdsfortegnelse s.1 OECD Economic Outlook 94 s.5 Det internasjonale skattesamarbeidet styrket OECD Economic Outlook 94 Av Erik Storm s.6 World Energy Outlook 2013 presentert i Norge 25. november s.7 Ser vi slutten på ekstrem fattigdom? s.8 Norge gir ytterligere ekstrabudsjettær støtte til UNESCO s.10 Nyttige nettressurser fra OECD om utdanning og forskning s.12 Olje- og energiminister Tord Lien på IEAs ministermøte i Paris s.13 Statspartsmøte I Verdensarvkonvensjonen med norsk ledelse av viktig arbeidsgruppe s.14 Time for the U.S to Reskill? Mandag 25. oktober la OECD fram Economic Outlook (EO94). Anslagene for veksten i verdensøkonomien er noe nedjustert siden forrige rapport (mai 2013), men fortsatt ventes det en svak oppgang gjennom de nærmeste par årene. Utviklingen i fremvoksende økonomier er noe svakere enn lagt til grunn i mai, mens vekstutsiktene for OECD-landene er samlet sett på linje med anslagene i forrige rapport. Anslagene fra OECD er også svært like de siste prognosene som har kommet fra IMF og EU. I rapporten legger OECD stor vekt på farene for at utviklingen kan bli svakere enn man nå legger til grunn. Flere av de risikofaktorene som man tidligere har pekt på er fortsatt til stede, og i tillegg har noen nye kommet til eller blitt forsterket. OECD peker bl.a. på at faren for en budsjettkrise i USA ikke er blitt mindre etter høstens budsjettavtale i Kongressen, og at gjeldstaket fortsatt utgjør en trussel, ikke bare for USAs vekstutsikter, men også for vekstutsiktene i verdensøkonomien. Avvikling av gjeldstaket og en troverdig langsiktig plan for å redusere budsjettunderskuddene er derfor Side 1

2 nødvendig ifølge OECD. I euroområdet er det viktig både å få på plass en bankunion og få ryddet opp i bankenes balanser for å bidra til økt kredittilgang. Utviklingen i de fremvoksende økonomiene er også usikker, og bl.a. svært sårbar overfor effektene på internasjonale kapitalstrømmer av en normalisering av pengepolitikken i USA. OECD er bekymret for at presset for ytterligere reformer kan avta dersom veksten tar seg opp. Dette kan ifølge OECD: «have much more severe consequences than the turbulence seen to date and jeopardise growth for years to come.» Utviklingen internasjonalt I Economic Outlook 93 som ble lagt fram i mai i år var overskriften i lederen: «Multiple paths to recovery». Nå er hovedbudskapet til OECD at de ser «Stronger growth ahead, but more risks». Noen av disse risikofaktorene er «gamle», i den forstand at man har varslet om disse lenge, men der det enda ikke er noen løsning på plass. Dette gjelder bl.a. sårbarheten i banksystemet i eurosonen og Japans utfordringer med å komme over på en bærekraftig bane for nedbyggingen av den offentlige gjelden. Noen risikofaktorer har blitt forsterket gjennom det siste året. Det gjelder bl.a. faren for at man ikke kommer til noen varig løsning på USAs budsjettproblemer og effektene på de fremvoksende økonomier av en gradvis nedtrapping av de pengepolitiske stimulansene i USA og i Europa. I rapporten er effektene av uheldige utfall av noen av disse risikofaktorene illustrert gjennom modellberegninger. Selv om anslagene som kommer ut av en slik analyse må ses på som svært usikre, illustrerer beregningene hvor sårbar utviklingen er mht. at man klarer å løse en del av de politikkutfordringene verdensøkonomien står overfor. På pressekonferansen ble det pekt på at de faktorene man tidligere har basert seg på for å få veksten opp etter tidligere nedgangskonjunkturer nå har vist en veldig svak utvikling. Investeringene vokser mye svakere, bl.a. som følge av manglende kredittilgang, men også som følge av usikkerhet om utviklingen framover. Veksten i verdenshandelen er også mye svakere enn trendveksten, noe som dels kan skyldes demografiske og strukturelle forhold i en del av de fremvoksende økonomiene, men det er også grunn til å være bekymret for økt proteksjonisme som følge av krisen. Selv om veksten nå tar seg litt opp er det fortsatt ikke nok til å gi noe særlig bedring i arbeidsmarkedet. Ledigheten i OECD-området faller fra 8 prosent i 2013 til 7,5 prosent i 2015, men forskjellen mellom land og områder er store. I euroområdet er ledigheten ventet å øke svakt neste år for så å falle til 11,8 pst. i Ungdomsledigheten ligger på om lag det dobbelte av dette i mange land. For å skape ny vekst og få ned ledigheten er det nødvendig å jobbe langs flere fronter. Arbeidet med å få finansmarkedene til å fungere bedre må fortsette. Dette er også viktig for å få de positive effektene av de strukturelle reformene som er gjort på andre områder (mer fleksible arbeidsmarkeder, økt konkurranse og mindre reguleringer). OECD advarer mot å slakke opp i arbeidet med å gjennomføre strukturelle reformer når den økonomiske veksten tar seg opp. Side 2

3 BNP-veksten i USA er ventet å ta seg opp fra 1,7 pst. i 2013 til hhv. 2,9 og 3,4 pst. i 2014 og Mindre negative impulser fra kutt i offentlige budsjetter bidrar sammen med økt privat forbruk og økte investeringer i næringslivet til sterkere vekst. Økt sysselsetting bidrar til høyere inntektsvekst, og lettere tilgang på kreditt vil føre til økte investeringer også i boligsektoren ifølge OECD. Organisasjonen er svært kritisk til budsjettprosessen i USA, og mener det er nødvendig både å fjerne gjeldstaket og å finne en mer varig løsning på USAs langsiktige budsjettproblemer. Usikkerheten rundt budsjettforhandlingene i USA skaper ikke bare problemer for amerikansk økonomi, men kan ha betydelige negative effekter på verdensøkonomien bl.a. gjennom finansmarkedene. Den økonomiske situasjonen i euroområdet er fortsatt vanskelig, men det legges i rapporten til grunn at effektene av budsjettkonsolidering vil bli mindre og at økt etterspørsel både fra husholdninger og bedrifter etter hvert vil bidra til å trekke veksten opp. Det er ifølge OECD viktig at de stresstestene som nå skal foretas av balansene i de europeiske bankene blir gjennomført på en grundig og transparent måte og at ev. problemer som avdekkes effektivt blir tatt hånd om. Arbeidet mot en bankunion må derfor videreføres og helst fremskyndes ifølge OECD. Det er nødvendig med ytterligere budsjettkutt i mange land for å få gjeldsnivåene ned på mer bærekraftige nivåer, men samtidig anbefaler OECD å la de automatiske stabilisatorene få virke dersom utviklingen skulle bli svakere enn man nå legger til grunn. Strukturreformer er fortsatt viktig, også for land med driftsbalanseoverskudd. I Japan har veksten de siste kvartalene vært sterk, og det ventes en noe avdempet vekst gjennom 2014 og Veksten har dels vært basert på økt eksport og på økt privat forbruk. Innstrammingene som er ventet for de nærmeste par årene vil trekke veksten ned, men det legges til grunn at målsettingene om en prisvekst på rundt 2 prosent vil oppnås. Det høye gjeldsnivået gjør Japan sårbar overfor finansmarkedenes vurderinger av hvorvidt politikken som er varslet vil la seg gjennomføre, og OECD legger derfor vekt på at myndighetene må konkretisere planer både for strukturpolitiske tiltak for økt vekst og for budsjettinnsparinger som kan få gjelden ned. Veksten i de fremvoksende økonomiene utenom Kina har blitt nedjustert siden EO93 i mai. Dette skyldes i stor grad betydelig strammere finansmarkeder, bl.a. som følge av diskusjonene rundt avviklingen av de pengepolitiske stimulansene i USA. Dette har bidratt til økte renter, kraftige fall i aksje- og obligasjonsmarkedene og betydelige kapitalstrømmer ut av en mange av de mest sårbare fremvoksende økonomiene. Effektene har vært langt kraftigere enn OECD hadde sett for seg, og har i så måte avdekket en risiko knyttet til en normalisering av pengepolitikken både i USA og etter hvert også i Storbritannia og euroområdet. OECD peker også på at en svakere utvikling i de fremvoksende økonomiene vil kunne utgjøre en ikke ubetydelig risiko for den ventede oppgangen i OECD-landene. Side 3

4 Tabell 1. Anslag BNP-vekst. Prosentvis endring fra året før 1 OECD Economic Outlook 94, november OECD Economic Outlook 93, mai IMF World Economic Outlook, oktober Consensus Forecasts, november Consensus Forecasts bruker markedsbaserte valutakurser for å beregne verdens BNP. Andre kilder bruker kjøpekraftspariteter (PPP). 6 For TP14 og historiske tall brukes kalenderår. Andre kilder bruker indisk regnskapsår (april mars) Omtalen av norsk økonomi For norsk økonomi venter OECD at veksten vil fortsette i årene framover. Husholdningenes konsum og eksporten av tradisjonelle varer ventes å være viktige vekstdrivere, mens den sterke veksten i petroleumsinvesteringene er anslått å avta markert. Også veksten i boliginvesteringer er ventet å dempe seg. Ifølge OECD vil eksporten av tradisjonelle varer og fastlandsbedriftenes investeringer ta seg opp etter hvert som utviklingen i internasjonal økonomi gradvis bedres. BNP for Fastlands-Norge er anslått å øke med 1,9 pst. i 2013 og 3,0 pst. i Til sammenlikning ble veksten i fastlandsøkonomien for inneværende og neste år anslått til hhv. 2,0 og 2,5 pst. i TP14. OECD anslår at arbeidsledigheten øker fra 3,4 pst. i 2013 til 3,5 pst. i 2014, noe lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen. OECD mener at bruken av oljepenger bør holdes under 4 pst. av verdien av Statens pensjonsfond utland, dette for å unngå bidrag til overoppheting og svekket konkurranseevne for norske eksportbedrifter. I anslagene er bruken av oljepenger anslått å øke med ½ pst. av trend-bnp som følge av kutt i Side 4

5 inntektsskatten for husholdninger og økte investeringer i infrastruktur. OECD peker på at veksten i boligprisene har avtatt som følge av Finanstilsynets innstramming av retningslinjene for lån til boligformål, men at the exposure og households and banks to high debt levels should nonetheless be monitored carefully. Kommentar Selv om OECDs analyser er godt i tråd med de vurderingene som har vært gitt fra andre institusjoner den seneste tiden er vektleggingen av mulige negative faktorer for utviklingen framover verd å merke seg. Dette må også ses i lys av at flere av de rådene som OECD gir for å bøte på en del av denne usikkerheten trolig vanskelig lar seg gjennomføre på kort sikt. Dette gjelder f.eks. avvikling av gjeldstaket i USA og en fremskynding av en bankunion i EU. Det er derfor grunn til å tro at vi også framover må leve med betydelig usikkerhet om utviklingen i verdensøkonomien. På den annen siden har det gjennom de siste årene vært foretatt en rekke reformer, særlig i kriselandene i periferien, men også i mange andre land, som over tid vil kunne øke vekstevnen. OECDs råd om å holde presset oppe for å få implementert vedtatte reformer er viktig i så måte. Du kan lese rapportens omtale av Norge her, og sjefsøkonom Pier Carlo Padoans lederartikkel her. Det internasjonale skattesamarbeidet styrket Av Helge Seland Det såkalte «Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes møttes i Djakarta november. Dette forumet, som huses i OECD men har 121 medlemmer, er viktig for internasjonalt skattesamarbeid. Viktige fremskritt denne gang var at Liechtenstein undertegnet OECD/Europarådsavtalen om gjensidig assistanse i skattesaker. Tidligere i år har bl.a. Sveits og Luxembourg også gjort det. Det globale forumet ga også sin tilslutning til videre samarbeid som skal bringe medlemslandene nærmere «automatisk utveksling av skatteopplysninger». Dette, som blir den nye internasjonale standarden, fremmes av G20 og OECD, og de nærmere modalitetene utarbeides av en arbeidsgruppe i OECD. Det globale forumet får nå en egen internasjonal arbeidsgruppe for gjennomføring av denne modellen hos medlemmene. Side 5

6 World Energy Outlook 2013 presentert i Norge 25. november Av Espen Andreas Hauge "IEAs sjeføkonom Fatih Birol presenterer hovedpunktene fra World Energy Outlook 2013." Bilde: Ole Jørgen Bratland/Statoil I samarbeid med Det internasjonale energibyrået (IEA) og Olje- og energidepartementet, arrangerte Statoil mandag 25. november den årlige Høstkonferansen i Det Norske Teatret i Oslo. Temaet for årets konferanse var Bærekraftig energiframtid og høydepunktet var IEAs presentasjon av World Energy Outlook. Olje- og energiminister Tord Lien innledet konferansen. Statsråden snakket om utfordringene knyttet til energi og klima, samt Norges rolle som en stabil og forutsigbar energileverandør. - Verden har behov for mer energi, renere energi og stabil tilgang på energi, sa olje- og energiminister Tord Lien. Foran en fullsatt sal presenterte deretter sjeføkonom Fatih Birol fra IEA hovedpunktene fra årets utgave av World Energy Outlook. World Energy Outlook er en årlig publikasjon fra IEA, og en anerkjent referansekilde for utviklingen i det globale energimarkedet. Andre foredragsholdere under konferansen var Dr. Andrew Steer, leder for World Resources Institute, og Statoils konsernsjef Helge Lund." Side 6

7 Ser vi slutten på ekstrem fattigdom? Development Cooperation Report 2013 Av Anne Strand «Vi er den første generasjonen i verdens historie som har det som kreves for å utrydde fattigdom» skriver Erik Solheim i forordet til OECDs årlige rapport om utviklingssamarbeid. Når regnskapet for tusenårsmålene skal gjøres opp vil man trolig finne at målet om å halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom har blitt nådd. Det naturlige spørsmålet å stille er da om man i løpet av de neste 15 årene kan utrydde ekstrem fattigdom. I følge rapporten kan man med sterk økonomisk vekst og reduserte ulikheter internt i landene, se slutten på ekstrem fattigdom innen Men grensen for ekstrem fattigdom på 1,25 dollar dagen er så lav at den ikke utelukker betydelige ernærings og helseproblemer. Og sårbarheten er stor. Det er først med en inntekt på over 10 dollar dagen at risikoen minsker for å falle tilbake i fattigdom dersom noe uforutsett skjer. Prognosene for vekst og utjevning er også usikre. Et ikke usannsynlig scenario er at man i 2030 fortsatt har 1,3 mrd. ekstremt fattige mennesker, det samme som i dag. Side 7

8 70,5 % av verdens ekstremt fattige bor i land som i dag klassifiseres som mellominntektsland. Dette er land hvor kostnadene ved å utrydde fattigdom ikke er uoppnåelig høye når de ses i forhold til nasjonalproduktet. Antall fattige i verden i 2030 avhenger i stor grad av utviklingen i et 20-talls folkerike land som Bangladesh, DRC, Kina, India, Indonesia og Nigeria og Pakistan. I mange av disse landene utgjør bistanden bare en liten del av statens inntekter. Politisk lederskap er desto viktigere, og rapporten gir eksempler på vellykket politikk i en rekk eland, fra Brasil til Uganda. Rapporten drøfter også hvordan bistanden best kan brukes. Prioritering av de fattigste og mest sårbare statene er en faktor. En annen utfordring er å bruke bistanden på en slik måte at den stimulerer andre inntektskilder. Bedring av skattesystemene og tilrettelegging for private investeringer er viktige områder. Du kan lese hele rapporten her. Norge gir ytterligere ekstrabudsjettær støtte til UNESCO Av Yngvild Gotaas Torvik 16 millioner norske kroner skal gå til UNESCOs utdanningsprogrammer, mens én million øremerkes bevaring av historiske manuskripter i Mali. Signering av avtalen 20. november, Norges OECD og UNESCO Ambassadør, Tore Eriksen og UNESCOs Generalsekretær, Irina Bokova. Bilde: Yngvild Gotaas Torvik Side 8

9 Norges ambassadør til UNESCO og OECD i Paris, Tore Eriksen, signerte onsdag 20. november to avtaler for økt ekstrabudsjettær støtte fra Norge til UNESCO. Den ene avtalen er på 16 millioner kroner og skal gå til UNESCOs arbeid for utdanning. Eriksen signerte også en avtale på én million kroner hvor pengene skal gå til organisasjonens arbeid med å bevare historiske manuskripter i Mali. Satser på utdanning Utdanning er hovedprioritet for både UNESCO og Norge. At 16 millioner av de ekstra midlene går til nettopp utdanning er i tråd med regjeringen Solbergs plattform, som eksplisitt sier at «regjeringen vil ta en global lederrolle i arbeidet med utdanning for alle». Vi er veldig glade for at den nye norske regjeringen vil videreføre Norges sterke satsning på utdanning, uttalte Bokova etter signeringen av avtalen. Trenger 6,8 millioner lærere Av de 16 millioner kronene vil fire millioner gå til UNESCOs kapasitetsbyggingsprogram på utdanningsfeltet; «Teacher Task Force». For at tusenårsmålet om «Utdanning for alle» skal nås innen 2015, trengs det rundt 6,8 millioner flere lærere. Midlene går også til et arbeid for en konvensjon for godkjenning av høyere utdanningskvalifikasjoner, som vil lette mobilitet for studenter og akademikere i fremtiden. To millioner kroner vil gå til å styrke organisasjonens evalueringsarbeid for bedre resultatoppnåelse innenfor UNESCOs utdanningsprogrammer. Én million til Mali-manuskripter I tillegg til utdanningsavtalen signerte ambassadør Eriksen og generaldirektør Bokova en avtale på én million kroner, hvor pengene øremerkes bevaringsarbeid av historiske manuskripter i Mali. De om lag uerstattelige Mali-manuskriptene fikk internasjonal oppmerksomhet etter at islamister satte fyr på biblioteket i Timbuktu i januar i år, og om lag fem prosent av samlingen ble ødelagt. Etter å ha kontrollert Nord-Mali i over ti måneder var angrepet en siste offensiv fra islamistene før de trakk seg tilbake da en fransk-ledet militærstyrke gikk inn i landet. Målet var å ødelegge over 700 år gamle historiske manuskripter som islamistene mener er en vantro tolking av Muhammeds lære. Viktig sak for UNESCO UNESCO har spilt en nøkkelrolle i arbeidet for å bevare de gamle manuskriptene. Bokova var tidlig ute med å støtte bevaringsarbeidet, og dro i begynnelsen av februar til Timbuktu sammen med Frankrikes president François Hollande for å møte styresmaktene i Mali. I mai vedtok UNESCO en handlingsplan med tittelen «Emergency support to the protection and safeguarding of the historic manuscripts of Mali». Målet er å bidra til vern av Malis skriftlige arv, slik at den vil være tilgjengelig for fremtidige generasjoner. Norges bidrag kommer på akkurat riktig tidspunkt, sa en takknemlig og engasjert generaldirektør, Irina Bokova etter signeringen. Side 9

10 Går til frakt, utstyr og opplæring Det norske bidraget vil konkret gå til innkjøp av lagrings- og sikkerhetsutstyr for bevaring av bøkene, sikker frakt av manuskriptene fra Timbuktu til hovedstaden Bamako, juridisk gjennomgang av lovgivningen knyttet til eierskap av manuskriptene, kapasitetsbygging og opplæring av «manuscript managers», etablering av internasjonale partnere for biblioteket i Timbuktu og en internasjonal konferanse i Bamako. Avhengig av ekstra støtte Norge betaler hvert år rundt 16 millioner kroner i fast årskontingent til UNESCO, men bidrar i tillegg med om lag 54 millioner i ekstrabudsjettære midler. De 16 «utdanningsmillionene» og den ene «Malimillionen» kommer på toppen av det norske ekstrabudsjettære bidraget i Norge vil i år med andre ord støtte UNESCO med rundt 70 millioner kroner i ekstrabudsjettære midler, i tillegg til den faste medlemskontingenten. Organisasjonen har siden 2011 i stor grad vært avhengig av ekstra økonomisk støtte fra medlemslandene. Dette har sin bakgrunn i at USA og Israel kuttet sin støtte da Palestina ble anerkjent som fullverdig medlem av organisasjonen under generalkonferansen samme år. Nyttige nettressurser fra OECD om utdanning og forskning Av Lars Nerdrum OECD utvikler stadig nettressursene sine med sikte på å øke brukervennligheten samtidig som datatilfanget øker. Disse nettbaserte tjenestene kan brukes til å sette seg inn i forskjellige tema på en rask og praktisk måte. Tilrettelegging av tabeller, figurer og korte tilpassede tekster i hendige formater gjør at disse ressursene burde være faste innslag i notater og presentasjoner om tema innenfor utdanning og forskning hvor en internasjonal komparativ dimensjon er nyttig. Education GPS Education GPS har tre overordnete funksjonsområder, «Analyse by country», «Explore data» og «Review policies». Det sistnevnte området er fortsatt under utvikling, men de to første er fullt funksjonelle. Under «Explore data» er det mulig å hente data fra både EaG og fra PIAAC, og man kan velge opptil 5 land til spesialtilpassede tabeller og figurer. Landene som inngår er de 34 OECD-landene, samt en del andre land. Dessuten er det et veldig hendig scatterplot-program med store muligheter for definering av hvilke variabler man vil se i sammenheng. Det er mulig å laste ned tabeller for valgte land etter temaområde i PDF-format. Under «Analyse by Country» er det også mange spennende funksjonaliteter. Ved å velge et land får man først en kort oppsummering av landets særtrekk fra EaG i noen kulepunkter, og deretter er det for hver Side 10

11 indikator verdi og rangering for landet i forhold til OECD-medlemslandene. For hver indikator kan man laste ned hele indikatoren fra EaG i Excel. Det er store muligheter til å gå nærmere inn i temaområder og også her er det flere forskjellige figurer som genereres lett med et tastetrykk. Alle indikatorene i EaG og PIAAC kan lett lastes ned i Excel. Sekretariatet foreslår at Education GPS skal erstatte publikasjonen Education Today. STI Scoreboard OECD Science, technology and Industry Scoreboard 2013 ble offentliggjort i oktober. Det dreier seg om en stor samling indicatorer på STI-området som oppdateres annet hvert år. Det er seks tematiske kapitler i årets Scoreboard; Building knowledge, Connecting to knowledge, Targeting new growth areas, Unleashing innovation in firms, Competing in a knowledge economy og Participating in the global economy. Det er også nå lagt til nye verktøy på STI Scoreboard sin hjemmeside som er svært nyttige for brukere som ønsker tematiske dypdykk og landprofiler. interactive-charts.htm Årets utgave av Scoreboard har 260 forskjellige indikatorer innenfor områdene vitenskap, teknologi og næringsliv. Et forhold som OECD trekker frem i Scoreboard er betydningen av unge selskaper for etablering av arbeidsplasser. Redusert sysselsetting som følge av finanskrisen skjedde primært ved nedbemanning i eldre selskaper, mens selskaper yngre enn 5 år gamle faktisk har økt sysselsettingen. Yngre bedrifter med mindre enn 50 ansatte representerer rundt 11 prosent av sysselsettingen i OECD-landene, men de står bak en tredjedel av nye jobber som er skapt siden finanskrisen. En ny indikator kartlegger internasjonal forskermobilitet og finner at USA er det klart største forskningssystemet forskere flytter fra eller til. Storbritannia er nest mest involvert i forflytninger av forskere. De som flytter på seg har 20 prosent høyere «impact» enn forskere som ikke flytter internasjonalt. OECD ønsker at beskrivelser av fakta for politikk i større grad skal foregå gjennom web, som følge av organisasjonens ambisjoner som teknologibruker, som et ledd av satsingen på «Green Growth» og fordi de mener tilgjengeligheten og brukervennligheten av data og statistikk dermed blir bedre. Det er helt sikkert nyttig for leserne å sette av litt tid for å gjøre seg kjent med disse nettressursene. Det ligger mange interessante fremstillinger bare tastetrykk borte, og når man først blir komfortabel med denne typen fremstillinger, er det vanskelig å klare seg uten. Side 11

12 Olje- og energiminister Tord Lien på IEAs ministermøte i Paris Av Espen-Andreas Hauge Olje- og energiministeren deltok november på ministermøtet i Det internasjonale energibyrået (IEA). Ministermøtet, byråets høyeste organ, avholdes annet hvert år. Hovedfokus for ministermøtet var energitilgang og forsyningssikkerhet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser fra energisektoren samt utfordringene knyttet til forskjell i konkurranseevne som følge av ulike energipriser mellom regioner. En stadig større andel av verdens energikonsum finner sted i fremvoksende økonomier som ikke er medlemmer av IEA. En enighet om tettere samarbeid med de viktige konsument- og partnerlandene Brasil, India, Indonesia, Kina, Russland og Sør-Afrika var også en svært viktig del og utkomme av ministermøtet. IEAs ministermøte i Paris 20. november Bilde: Espen Andreas Hauge Side 12

13 Statspartsmøte i Verdensarvkonvensjonen med norsk ledelse av viktig arbeidsgruppe Av Maren Kateraas Da verdensarvkonvensjonens statspartsmøte fant sted i Paris fra 19. til 21. november var valg av nye medlemmer til verdensarvskomiteen et viktig punkt på agendaen. Verdensarvkomiteen har høy status og det var i år 22 kandidater til 12 plasser. I motsetning til andre valg i UNESCO har verdensarvkomiteen ingen geografisk fordeling, og årets valg resulterte i seier for blant annet Finland, men ingen afrikanske land ble innvalgt. Med dette, samt et forslag presentert av Brasil og Palestina om å sikre faste regionale seter i komiteen som grunnlag, startet en innviklet debatt rundt nødvendigheten for å endre valgreglene. Da enkelte regioner er underrepresentert og til tider også har vært ekskludert fra verdensarvskomiteen var det mange som ønsket forslaget velkomment, og Norge har lenge etterlyst en ordning for å sikre geografisk mangfold. Argumentene mot forslaget er at man kan riskere å forstyrre en demokratisk prosess og flytte tyngden i avstemningen vekk fra substans og ekspertise blant kandidatene. På tross av at alle uttrykte bekymring over det uheldige resultatet, var medlemslandene tydelig delt da forslaget om geografisk fordeling ble tatt opp torsdag 20. november. Spesielt sto Australia, Storbritannia og USA i spissen for gruppen som mente det vil være uheldig å ta utgangspunkt i UNESCOs valggrupper for sikre rettferdighet og kompetanse innenfor verdensarvskomiteen. Disse landene etterlyste en grundig analyse og kartlegging av alternativer før man valgte å endre prosedyrene rundt valget. Støttespillerne til forslaget gikk til slutt med på å invitere til et ekstraordinært statspartmøte kommende år for at man skulle ha tid til å forberede seg, men krevde også man allerede nå garanterte en minimumsfordeling av setene i komiteen. Dette var det flere som gikk sterkt imot, og det var tydelig at partene ikke ville komme til enighet innenfor de satte tidsrammer. Dankert Vedeler, leder av den uformelle arbeidsgruppen, og Irina Bokova, UNESCOs Generalsekretær. Bilde: Yngvild Gotaas Torvik Da diskusjonen utviklet seg og målet om konsensus virket fjernt, ble det bestemt å sette ned en uformell arbeidsgruppe som Norges Dankert Vedeler raskt ble utropt til å lede. Så mange land (ca 140) valgte å delta i den uformelle gruppen at man måtte utsette det ordinære møtet grunnet mangel på beslutningsdyktig antall. Selv etter flere timer med forhandlinger var det lite som tydet på at en løsning var innenfor rekkevidde. For å gjøre gruppen mer effektiv fikk Vedeler gjennomslag for å begrense arbeidsgruppens størrelse til 3 representanter fra hver regionale gruppe (totalt 18). Selv med en mindre gruppe og en hel dag med intense diskusjoner tydet lite på at partene ville oppnå konsensus og mange fryktet av saken ville gå til avstemning. Så, en halv time før absolutt siste frist, lyktes det arbeidsgruppen å komme til enighet og Vedeler kunne presentere et konsensusforslag for den 170 lands store forsamlingen. Forslaget ble enstemmig vedtatt og møtt med applaus fra alle hold. Det gikk ut på å sette ned en arbeidsgruppe som i løpet av et år skal komme med forslag til hvordan man kan sikre en bedre geografisk fordeling av plasser. Dette skal diskuteres på et ekstraordinært statspartmøte der man også skal se på reglene rundt nominering av verdensarvsteder og mulighetene for å sikre en bedre rotasjon i Verdensarvkomiteen. Side 13

14 Time for the U.S. to Reskill? Av Lars Nerdrum Slik er tittelen på en rapport som USA har bestilt av OECD og som ble publisert i oktober. Rapporten finner at de grunnleggende ferdighetene i voksenbefolkningen i gjennomsnitt i USA er svakere enn i de landene som deltok i OECD Survey of Adults Skills (PIAAC). Disse funnene står i kontrast til at befolkningen i USA har høy gjennomsnittlig utdanning, og gir grunn til bekymring. Dette tyder på svakheter i utdanningssystemet og beskjeden utvikling av ferdigheter i arbeidsog samfunnslivet. USA har større andeler voksne med svake leseferdigheter og tallforståelse enn gjennomsnittet blant deltakende land. Andelen som scorer høyt er dessuten ikke særlig høy i USA. I lesing er de omtrent like mange som snittet i andre land, men for tallforståelse er det klart færre av dem med høy score. Og enda mer bekymringsfullt; forskjellene i ferdigheter mellom yngre og eldre voksne i USA er mye mindre enn i de fleste andre landene. Dette problemet risikerer altså å forverre seg med tiden. Amerikanerne trenger å ta et skikkelig tak for å løse disse utfordringene. For et land som er bygd av innvandrere er det også et tankekors at de sosiale forskjellene i USA er så store. En tredjedel av innvandrerne, 34 prosent av de svarte og 43 prosent av latinamerikanerne har svært lave ferdigheter, mot bare 10 prosent av hvite. Raseforskjellene er store også etter kontroll for utdanning. Blant amerikanere med lave ferdigheter er sannsynligheten for å ha dårlig helse fire ganger høyere enn for de med sterke ferdigheter. Også forhold som tillit, deltakelse i frivillig arbeid og følelsen av medbestemmelse i samfunnet er sterkere knyttet til ferdigheter enn i de fleste andre landene i undersøkelsen. Et annet interessant funn er at det i USA er sterkere sammenheng mellom ferdigheter og lønn enn andre steder. Det betyr også at det lønner seg mer i USA enn i andre land å investere i sterke grunnleggende ferdigheter, og er slik sett et viktig signal i arbeidsmarkedet. Rapporten har anbefalinger til myndighetene i USA, hvorav de viktigste er: - Sørge for styrking av grunnleggende ferdigheter, særlig blant de svakeste, - Styrke grunnskolen for alle og bidra med støtteundervisning for de som ikke oppnår nødvendig standard, - Gjøre utdanningstilbud tilgjengelige for unge voksne, - Knytte grunnleggende ferdigheter til arbeidslivet og til arbeidsforberedende aktiviteter, - Tilpasse opplæringsaktivitetene til forskjellige grupper. Du kan lese hele rapporten her. Neste Nyhetsbrev kommer i desember Du kan melde deg av/på Nyhetsbrevet på: Side 14

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer Resultater fra 4. kvartal 2011 Hovedkonklusjoner 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene gikk overraskende opp i 4. kvartal, fra 8 til

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 GLOBALT BAKTEPPE En sammensatt verden Kina: Fortsatt god vekst men dempet av strukturelle utfordringer USA: Finanspolitisk innstramming demper på kort sikt Men

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2011 Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECD-området kan ha passert

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS

Global Eiendom Vekst 2007 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetaling 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer