Kongsberg International School

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kongsberg International School"

Transkript

1 Kongsberg International School Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg 1-10 trinn, 191 elever

2 FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder for økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Med hilsen fra Det norske hageselskapet 2

3 Rapport OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Kongsberg International School Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg Befaring: Tilstede: Andrew Gregory / Business Manager Kari Schøyen / landskapsarkitekt mnla Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: INNHOLD 1.0 Grunnkart Kort om skolen Registrering - uteområde for trinn Adkomst Område A Område B 9 Naturlekeplassen Område C Plan over tiltak Klima Sikkerhet Tilgjengelighet for alle Grønne ideer Aktuelle nettsteder 18 3

4 1.0 Grunnkart Skolegård for 1-10 trinn Kommunalt grunnkart - blå markering viser skolegårdens areal. 50 meter 4

5 1.1 Kort om skolen Kongsberg International School er en internasjonal skole lokalisert like nord for Kongsberg sentrum i Buskerud. Stiftelsen Kongsberg International School ble etablert i 2002 av Kongsberg Gruppen ASA, FMC Kongsberg Subsea AS, Kongsberg Automotive ASA og Kongsberg Nærings- og Handelskammer, og åpnet dørene i august org), med engelsk som viktigste undervisningsspråk. Skolen samarbeider med Kongsberg videregående skole i et felles IB Diploma program. Skolen har i dag 191 elever jevnt fordelt på de ulike trinnene, fra 1-10 klasse. Skolen tilbyr Kongsberg og omegn internasjonal utdanning basert på International Baccalaureate Programme (www.ibo. 1 2 Nytt bygg for barnehage Skolegård

6 Side 1 av /1 2.0 Registrering - uteområde for trinn /1 2088/1 DAGENS SITUASJON: Som det fremgår av Side planskissen 1 av 1 ligger uteplassen ikke i direkte tilknytning til skolebygget. 39 Kongsberg International School 7839/1 I henhold til Sosial- og helsedirektoratets rapport Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler, IS-1130, 2088/1 stilles et generelt 2088/1minimumskrav på 50 m 2 netto uteareal per elev. 8019/1 29 Her er uterommets netto areal 2450 m 2. Med 191 elever blir det et tilgjengelig bruksareal per elev på 13 m /1 0/0 For å bøte på plassmangel er elevenes friminutter i dag delt opp i 2 puljer etter alderstrinn. 7839/ B B 28 x 15 m 2 3 ADKOMST x 15 m 1 A 8023/ /1 29 INNHOLD Enkeltelementer i anlegget: 1. Leskur 2. Redskapsbod 3. Lekeapparat i skogholt 4. Asfaltert basketballbane med flyttbare basketkurver 0/0 (brukes som skøytebane om vinteren) 5. Hinderløype 6. Sandbasseng tenkt for volleyball 7. Gressvoll med klatrenett (benyttes som akebakke) 8. Gressplen med to håndballmål Flyttbare parkbenker Det ble under befaringen rettet ønsker om å få idéer til å gjøre uteområdet mer funksjonellt og et hyggeligere sted å oppholde seg RAMMEBETINGELSER: Skolen har planer om å flytte om 5 år. Man ønsker derfor ikke å legge store ressurser 8023/1 ned i bearbeiding av landskapet. Nye 27 elementer bør kunne demonteres og bringes med til ny adresse C Lav grad av skjøtsel er ønskelig / / /1 23 Uteområdene delt inn i soner merket fra A til D, med omtale på følgende sider. Den asfalterte basketbanen består som den er. 7979/ : 500 meter 8024/1 5449&Top= &Width=1193&Height=962&Theme... Bearbeidet kartgrunnlag med dagens arealutnyttelse og innhold. 7977/ /

7 TILRETTELEGGING FOR SAMVÆR OG AKTIVITET Utearealet bør legge til rette for mangfold av aktiviteter, med varierte arealer for å gi tilbud til alle for å unngå kamp om arealene og for å hindre for stor slitasje. Det bør være mulig å trekke seg tilbake, delta i ulike aktiviteter og å oppholde seg der andre er i aktivitet uten selv å måtte delta. Steder å trekke seg tilbake Steder å se andre i aktivitet og steder å vente Arealer for fysisk aktivitet På grunn av planene som foreligger om å flytte, ser jeg ikke at det vil være fornuftig å foreta store og kostbare endringer i verken terreng eller ved etablering av grønt som trenger tid på seg for å bli godt etablert. Som skolens ledelse uttrykte bør ressursene legges i god kvalitet på elementer som kan demonteres og bringes med når den tid kommer. Befaring ble foretatt etter snøfall. Det var derfor ikke mulig å vurdere belegg og grunn ut fra annet enn billedmateriell som ble lagt frem. Området fremstår som monotont og åpent. Skogholtet tilfører stedet en god atmosfære. Plassen ligger sydvendt med gode solforhold. Parkbenkene samler, men det kan være vanskelig å slå seg ned om feil gruppe allerede har inntatt plassen. 2.1 Adkomst Port inn mot skolegården. Avstand fra skolehuset ca 50 meter over vei og grusplass. Asfaltert oppmerket bane i god stand forblir uendret. 7

8 2.2 Område A DAGENS SITUASJON: Industrigjerde mot bakenforliggende eiendom. Bygget mot øst som vi ser på bildet over preger området mer enn ønskelig. Ellers finner vi : Enkelt leskur med benk som vender mot vest Hinderløype FORSLAG TI UTBEDRING: Hinderløypen er ikke ideelt plassert, dette arealet kunne egne seg til en liten tribune. Det blir da plass for samling, stort nok til at man ikke trenger seg på, plass nok for utendørs undervisning og selvsagt kjærkomment når man vil være publikum til aktivitet på banen. En tribune vil dessuten bidra til at bygget på nabotomten ikke føles så påtrengende. På skissen under har jeg plantet inn trær og busker for å skjerme mot den lite hyggelige utsikten. Hinderløypen kan flyttes inn i skogholtet, kanskje kombineres med eventuelle elementer som er skissert for naturlekeplassen. Ballvegg(er) kan monteres på asfaltbanens kortside mot nord av hensyn til hvordan solen står. Ballveggen trenger fast dekke for best funksjon. 8

9 2.3 Område B DAGENS SITUASJON: Skogholtet tilfører skolegården et viktig element av grønt. Ut fra billedmateriele synes bakken slitt av tråkk. Eksisterende lekeapparat synes greitplassert mellom trærne, men det kan synes at fallunderlaget ikke holder krav til standard. Parkmøbler i tre. Redskapsbod. FORSLAG TIL UTBEDRING: Skogholtet synes å fremstå uten nevneverdig bunnvegetasjon, men trærne ser ut til å trives bra til tross for at skogbunnen virker slitt. Med intensiv bruk blir det fort slitasje på røtter. Denne slitasjen vil føre til skader på trærne over tid og bør håndteres. Om det er ønskelig med et grønnere dekke anbefales å fylle på med mer jord, (sand blandet med leirjord holder på fuktigheten) og plante fåresvingel som er hardfør mot både tråkk og tørke. Man kan eventuelt fylle på sand eller flis som også beskytter røttene og samtidig vil fungere som godkjent fallunderlag der det er behov for det. Eksempler til inspirasjon for videreutvikling av aktiviteter i skogholtet (se neste side). Forslag til benk som beskytter rotsonen rundt trær. 9

10 Naturlekeplassen - inspirasjon Lag balansestokk av en sterk trestokk. Ta av litt av barken der elevene skal balansere. Stokken festes mellom to trær med kraftig tau, eller den kan legges på bakken. Noen stokker kan være skråstilte, noen kan henge eller stå rett. Monter tau mellom trærne som illustrert. Fest noen tau høyt oppe i trær. La elevene klatre så høyt de kommer med eller uten tauet. Tauet fungerer som sikkerhet for de elevene som er utrygge på klatring. 10

11 2.4 Område C DAGENS SITUASJON: Gressbane med mål. Preges av sterk slitasje. Gressvoll med klatrenett preges av slitasje og gjengroing av nettet. Fungerer som akebakke på vinterstid. Sandbasseng. IDEER TIL UTBEDRING: Kontakt gartner for råd om egnet frøblanding og best så tidspunkt for god etablering slik at gressvollen holdes sunn og frisk. Grunnforhold og oppbygging må vurderes for å få et godt resultat. GRESSARMERING Søle og nedtråkket plen kan ellers forhindres ved at man legger inn gangstier i de naturlige tråkk-banene med armert gress av gatestein, et grønt inntrykk opprettholdes med et slitesterkt utegulv. BALLBINGE med kunstgress foreslås som alternativ til en gressbanen. Det er mulig å søke om tippemidler for å sette opp ballbinger. SANDBASSENGET kan utvides slik det blir plass til et huskestativ der mange kan huske samtidig. Store steiner å sitte og klatre på, som også bryter opp et monoton flatt uttrykk. PILKRATT I hjørnet sydvest skjer det ikke mye, her kan man plante pil. Pil er enkelt å få til. Levende pil kan flettes til pilhytter, hegn, labyrint, naturhule eller tunnel. Pil er en eldgammel kulturplante vi har nyttegjort oss av i lange tider. For nærmere info: GRESSARMERING PILKRATT 11

12 Opphøyd bed med sittekant som et romdannende element. 12

13 /1 0/0 2.5 Planskisse - forslag til endring - uteområde for trinn Ballvegger i forbindelse med asfaltdekke - for balleker som 7-ern mm. med tennisball. 2. Hinderløype, klatre og balansere 3. Tribune 4. Utvidet sandbasseng med felleshuske - plasskrav for huske med mål på 6x5 m er ca. 12x11 m (stiplet markering). 5. Store steiner - klatre, sitte, sandlek 6. Romdannende element - opphøyd bed - ca 50 cm, med god kant å sitte på. Beplantes med trær eller busker. 7. Ballbinge Pilkratt - som elevene kan plante - pilhytte eller former kan skapes med vegetasjonen. Pilen kan også benyttes i undervisningen - naturkunnskap, kunst og forming. 9. Skjermplanting mot nabotomt - trær/busker 8022/1 5m 28 x 1 31 B x /1 m r ete x 2 nge lbi Bal m /4 7977/1 979/ er 4 e2 ing lb Bal et 8024/1 3m x meter 1: 500 Bearbeidet kartgrunnlag med dagens arealutnyttelse og innhold. 49&Top= &Width=1193&Height=962&Theme... H A G E S E L S K A P E T S R ÅDGIV NINGSTJ ENESTE FOR B AR NE-, UN G D O M-, O G VI D EREG Å END E SKO LER 7977/ /

14 3.0 Klima Eksempler på leplantning. Sol og vind er to avgjørende faktorer man må tenke på når man skal skape et godt og funksjonellt uterom. Legg derfor omtanke i utformingen av utendørs oppholdsrom slik at plassen blir orientert mot solen og skjermes mot vind. Temperaturen ute føles lavere når vinden står på, på samme måte som fuktig kaldluft føles kaldere enn tørr kaldluft. Når vi utsettes for vind, vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). Kulda synker, en utendørs lekeplass som ligger i en grop kan bli svært ubehagelig å oppholde seg i. KLIMA SOM HEMMENDE FAKTOR VED UTENDØRS OPPHOLD: En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element. - Kombinasjonen vind og snøfall (snødrev, snøfokk) - Kombinasjonen vind og kulde - Ekstrem kulde - Mørke / mørketid - Regn I tabellen viser den stiplede hvite linjen hvor grensen for forfrysningsfare ligger. SVAK VIND* LETT BRIS* LABER BRIS* FRISK BRIS* LITEN KULING* BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 SVAK 2,5 m/sek VIND LETT 2,5 m/sek BRIS LABER 2,5 m/sek BRIS FRISK 2,5 m/sek BRIS LITEN 2,5 KULING m/sek TØRRE VARME MARKDEKKER Barna trekker til plasser der det tørker fort opp etter regn, der det smelter tidlig om våren og der det fort blir varmt i sola. Vi må sørge for tørr markoverflate der vi ønsker at barna skal leke og det får vi ved å drenere jorden. Da vil bakken tørke opp fort etter både regn og snøsmelting arkoverflaten tørker også fort opp ved å legge plassen med så strt fall at vannet renner bort. Vannet kan kanaliseres i små bekker/renner til oppsamlingsdammer som alltid er populære innslag på en lekeplass Markdekker som heller, asfalt, tregolv og blankskurt berg tørker fortere opp enn grus og gress. Men man skal huske på at en god lekeplass har bruk for mange forskjellige markdekker for ulike lekeaktiviteter. AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT 14

15 4 4.0 Sikkerhet Vi kan aldri og det er heller ikke ønskelig å eliminere all fare: Barn har rett til å få skrubbsår på knærne. Å lære å mestre faremomenter er en del av leken. En lek som ikke innebærer risiko mister mye av sin charme. Lekemiljøet må dekke barns behov for opplevelser slik at de ikke søker andre og farligere stimuli. Men det har vist seg at lekeplassutstyr i en del situasjoner kan medføre unødig helsefare. Barn kan bli hengende fast, falle ned eller få gjenstander over seg. Det er derfor viktig at lekeplassutstyr fungerer etter sin hensikt og ikke utgjør urimelig fare ved bruk. SIKKERHETSSONER For å hindre at barn som løper fra en aktivitet til en annen ikke skal kollidere med hverandre eller lekeapparatene, må det være god avstand mellom de ulike aktivitetene. Det må derfor planlegges en sikkerhetssone rundt hver aktivitet. På ferdigutstyr angis produsentene sikkerhetssone for hvert enkelt lekeapparat. FALLUNDERLAG For å forebygge hodeskader ved fall fra klatrehus, sklier og lignende skal utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder fallhøyder over 60 cm. Den støtdempende evnen til ulike underlag varierer og påvirkes av bruk og værforhold. Jevnlig ettersyn og vedlikehold er derfor påkrevet for at den støtdempende evnen holdes ved like. ÅPNINGER OG VINKLER Det er viktig å være oppmerksom på mellomrom hvor barn kan bli hengende fast og bli kvalt. Utstyret skal enten ha så store åpninger at hele barnet kommer seg gjennom, eller så små at barna stopper i brysthøyde hvis det sklir gjennom med barna først og mister fotfestet. er mellomrommet så stort at barnet får hodet igjennom skal det også få hodet tilbake. Det er også viktig å unngå V-formede åpninger hvor barnet kan kile seg fast eller små åpninger hvor snorer, skjerf og lignende lett kan henge seg fast og i værste fall føre til kveling. Åpninger og avstander; faste installasjoner skal ikke ha åpninger mellom 9-23 cm Unngå ender på tau som kan knytes rundt halsen. Forskriftene sier også at på en lekeplass skal tau på apparater med minst 18 mm tykkelse. Her vet vi at inspektører vurderer dette ulikt. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert: MINIMUMSKRAV TIL UNDERLAG VED FORSKJELLIGE FALLHØYDER FALLHØYDER 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord og slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark eller flis 8 Gummidekke eller støtdempende matter UNDERLAG 15

16 5.0 Tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven: HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et kompleks symptombilde og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer en ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gan5veier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne, slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner. Kassen bør etterfylles jevnlig. 16

17 6.0 Grønne ideer LAG SKOLEHAGE Skolehager kan være både til pryd og til nytte og gi elevene direkte erfaring med livssyklusen til planter og prosessen fra såing til høsting. Det er ikke nødvendigvis så stort areal som skal til for å lage en skolehage. Noen skoler satser på hager med frukttrær og bærbusker, andre på urtehager eller grønnsaker. Ambisjonsnivå og valg av vekster må avgjøres av lærere og elever i fellesskap. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger. Ut fra et miljøperspektiv bør det velges en økologisk dyrkingsmåte uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Noe av det enkleste å starte med er rabarbra og poteter. Fordelen med rabarbra er at den er lettstelt, kommer i rikelige mengder om den står i god jord, og er klar til å høstes allerede før sankthans. Poteter gir også forholdsvis bra avling uten altfor stor arbeidsinnsats. Nyttevekster som frukttrær og bærbusker krever vedlikehold i form av beskjæring. LEGG KOMPOST En åpen kompostbinge for kvister, gras, vissent lauv og annet hageavfall hører med i en grønn skolegård. Plasser den i en skjermet del av skolegården og sørg for god lufting i bunnen. I komposten vil marker, tusenbein, spretthaler, midd, bakterier og sopp bryte ned det organiske materialet og omdanne komposten til jord. Biller, snegler og piggsvin trives godt ved komposthaugen. Hit kommer også fugler på leting etter føde. NB! Ikke legg skolens matavfall i åpen kompost. Bruk en lukket, isolert kompostbinge. PLANTE TRÆR OG BUSKER Variert og frodig vegetasjon er et viktig grønt element i skolegården og kan være til nytte og glede for mennesker så vel som dyr. Høye trær gir utkikksposter, sangplasser og hekkemuligheter for fugler, mens tettvokste busker gir skygge og skjul. Planter med spiselige frukter, for eksempel rogn, er særlig ettertraktet av flere fuglearter. Kontakt hagelag og anleggsgartner for å få råd om valg av planter og hvor de bør plasseres. Velg helst stedegne sorter av trær og busker. Ta vare på de trærne som allerede finnes i skolegården. Må noen hogges, så la stubben stå igjen og råtne. Det vil insektene sette pris på. Mange insektarter vil også trives om en del av skolegården får være villniss der gras og busker vokser fritt. La gjerne noen gamle, halvråtne stokker med bark ligge i skyggen av et tre sammen med en kvisthaug, så vil biller og edderkopper snart finne vegen dit - kanskje piggsvinet også. LAG BLOMSTERBED OG URTEHAGE Blomster er et fargerikt og velduftende innslag i skolegården. Sats på både ettårige urter og flerårige stauder for å få en variert blomstring. Elevene bør selv være med og anlegge bedene, velge ut plantearter, følge prosessen fra frø til plante og ta ansvar for stell og vanning. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger for å finne arter som egner seg i det området elevene bor. NOEN IDEER: Plante blomster som gir fuglefrø. Så frø av solsikker inne om våren og plante ut i solveggen. Ta vare på frøene om høsten og legg dem på fuglebrettet til vinteren. Stor busthirse har også frø som fuglene setter pris på. Tørk aksene om høsten og bruk dem til fuglemat. Plante blomster som tiltrekker seg sommerfugler. Velg arter som er rike på nektar. Det kan være krydderplanter som isop, lavendel, mynte og timian, ettårige planter som ringblomst (kan tørkes til evighetsblomster) eller sommerfuglbusker. Tistler og brennesle er særlig ettertraktet, så sett gjerne av et lite hjørne til dem også. Lag en urtehage. Så frø inne om våren og plante ut i bed eller blomsterkasser. Så blomstereng. Enger med gras og mye blomster er et vakkert og etter hvert sjeldent syn. Det finnes ferdige frøblandinger til formålet. Blomsterenger kan være arbeidskrevende å anlegge og krever vedlikehold i form av årlig slått for at de ikke skal gro igjen av ugras. LAG STEINRØYS En steinur i skolegården kan både være fin å klatre på og gi gjemmesteder for insekter og småkryp. Bruk lokale steinarter av ulik størrelse og fasong. Er det forskjellige steinslag, kan steinura brukes som en praktisk innføring i geologi. Grønnsakdyrking i Wiij trädgård - nord i Sverige. Her er pryd og nytte kombinert på en spennende måte. 17

18 7.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler. Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere Husbanken: Universell utforming. Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle. SINTEF Byggforsk Tilgjengelighet til og i skolebygninger ( ) Lekeplasser ( ). mentid=3092 Barnas landskap v/ Frode Svane Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal. Barnas Landskap - Aktivt Arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane SLIK SKAL DE SKAPE BEDRE ELEVER Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak. LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. Grønn skolegård, Skolens uteområde, Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung Danmarks største naturlegeplads og sansehager (Høgskolen i Bodø, Torgeir Limstrand har skrevet rapporten Bingenes herre.) 18

Kongsberg International Preschool

Kongsberg International Preschool Kongsberg International Preschool Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg 3-6 år BYGGEMELDINGSTEGNING 2 3 4 5m EXPANDIA Moduler Expandia Moduler AS Krokstadelva +47 47617700 Västerås +46 21804110 REV ANT REVIDERINGEN

Detaljer

HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER. Ulnes Montessoriskule 2918 ULNES 1.- 7.

HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER. Ulnes Montessoriskule 2918 ULNES 1.- 7. Ulnes Montessoriskule 2918 ULNES 1.- 7. trinn, 36 elever FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdoms- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Atbeidet er finansiert av

Detaljer

Hageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Fredheim skole. 1-7 trinn, ca. 360 elever

Hageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Fredheim skole. 1-7 trinn, ca. 360 elever Fredheim skole Kronprins Olavsvei 31, 2819 GJØVIK 1-7 trinn, ca. 360 elever FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet

Detaljer

Hageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Grav Skole. Bærum kommune, Akershus. 1-7 trinn, ca.

Hageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Grav Skole. Bærum kommune, Akershus. 1-7 trinn, ca. Grav Skole Bærum kommune, Akershus 1-7 trinn, ca. 600 elever FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert

Detaljer

Steinerskolen i Arendal

Steinerskolen i Arendal Steinerskolen i Arendal Arendal kommune 1. - 10. trinn, ca. 60 elever FORORD Det norske hageselskap tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning med tanke på utvikling av gode uteområder.

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial

Detaljer

HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER. Moltemyr skole. Arendal. 1. - 10. trinn, ca.

HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER. Moltemyr skole. Arendal. 1. - 10. trinn, ca. HAGESELSKAPETS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARNE-, UNGDOM-, OG VIDEREGÅENDE SKOLER Moltemyr skole Arendal 1. - 10. trinn, ca. 470 elever FORORD Det norske hageselskap tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående

Detaljer

Fakta Februar 2008. Lekeplassutstyr

Fakta Februar 2008. Lekeplassutstyr Fakta Februar 2008 Lekeplassutstyr Eiere av lekeplassutstyr har ansvaret for at sikkerheten er ivaretatt. Det innebærer at den som anskaffer lekeplassutstyr og tilbyr det for bruk, må ha systemer og rutiner

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

SALHUS SKULE. Åsane bydel, Bergen kommune 130 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Prosjektområdet gjelder for småskoletrinnet 1. - 4.

SALHUS SKULE. Åsane bydel, Bergen kommune 130 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Prosjektområdet gjelder for småskoletrinnet 1. - 4. Åsane bydel, Bergen kommune 130 elever fra 1. til 7. klassetrinn. Prosjektområdet gjelder for småskoletrinnet 1. - 4. klasse SALHUS SKULE OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Rapport fra møte og befaring 11.04.2012

Detaljer

Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede

Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede Fornavn - Etternavn - Tittel Arbeidssted Vi har noen utfordringer - Verdien av lek og fysisk aktivitet om å stimulere barns bevegelses-

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9

Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET 9 Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9 2 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET Tenk sikkerhet Med denne brosjyren ønsker vi å informere eiere og andre som har ansvar for

Detaljer

Uteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker

Uteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker Uteaktiviteter for 1.klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker Organisering Lange uteøkter ser ut til å fungere best. Lengre økter gir ungene tid til å få på klær, komme i gang med lek, være i lek ute

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

NORM FOR UTOMHUSANLEGG I SØR-ROGALAND

NORM FOR UTOMHUSANLEGG I SØR-ROGALAND Konferanse UU Rogaland fylkeskommune Stavanger 06.11.14 Eigersund Hå Time Klepp Sola Sandnes Randaberg Stavanger HVORFOR: Sikre tilfredsstillende kvalitet i utomhusanleggene Forutsigbarhet for krav til

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD BÅTSFJORD SENTER INNHOLD BILDER FRA OMRÅDET REGULERINGSPLANFORSLAG GRØNNSTRUKTURANALYSE 4 LANDSKAPSKONSEPT 5 LANDSKAPSPLAN 6 OPPRISS 7 PROSJEKTOMRÅDE PROSJEKTFAKTA Dato : Beligghenhet

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

TURVEI PÅ ØYAN I TINN AUSTBYGD. Guro Maardalen. Landskapsarkitekt MNLA

TURVEI PÅ ØYAN I TINN AUSTBYGD. Guro Maardalen. Landskapsarkitekt MNLA TURVEI PÅ ØYAN I TINN AUSTBYGD Guro Maardalen Landskapsarkitekt MNLA FORORD Øyanområdet ligger sentralt i Tinn Austbygd, sør for sentrum mot Tinnsjøen. Øyan har fått navnet sitt fordi området deles opp

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012

Detaljer

Vurdering av areal til utelek ved Øren skole

Vurdering av areal til utelek ved Øren skole Vurdering av areal til utelek ved Øren skole Dato: 11. mars 2015 / Innsending til førstegangsbehandling Vurderingen er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering av Øren barneskole og flerbrukshall.

Detaljer

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12

Detaljer

Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård?

Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård? Hvordan planlegge nærmiljøanlegg i min skolegård? Samling for kommunale saksbehandlere, Brekstad, 4.-5. okt 2007 v/fylkesidrettskonsulent Jorleif Hatling En klipprunde Barn får ikke lov til å plukke blåbær

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Norm for utforming av lekearealer i.... 4 Kvaliteter Krav til innhold, plassering og utforming av lekearealer:...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Keyserløkka Øst Borettslag avholdes torsdag 20. februar 2014 kl. 18.30 i Hasle Kirke. TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Konstituering

Detaljer

Uteaktiviteter for 1. klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker

Uteaktiviteter for 1. klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker Uteaktiviteter for 1. klasse Erfaringer fra 4 år med ressursuker Organisering Lange uteøkter ser ut til å fungere best. Lengre økter gir ungene tid til å få på klær, komme i gang med lek, være i lek ute

Detaljer

Denne publikasjonen er et utkast og skal ikke publiseres uten DSB`s samtykke.

Denne publikasjonen er et utkast og skal ikke publiseres uten DSB`s samtykke. En sikker lekeplass Håndbok for eiere av lekeplassutsyr 1 Idé: David Yearley, Kongelig Forbund for Forebygging av Uhell (Royal Society of Preventing Accidents RoSPA) Mer informasjon om RoSPA kan leses

Detaljer

Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet

Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Tilfredsstiller skolegårdene barnas behov? Ingunn Fjørtoft Høgskolen i Telemark Skoleanlegg for framtiden Nasjonal konferanse for skoleanlegg, Fredrikstad

Detaljer

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla

Vegetasjon i hagen og boligmiljøet. VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla Vegetasjon i hagen og boligmiljøet VEGETASJONSELEMENTENE av Edle Liebe landskapsarkitekt mnla 2 3 Hageselskapet har utarbeidet Idekatalogen i samarbeid med A/L Norske boligbyggelags Landsforbund og Husbanken.

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG

ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG ANLEGGSGARTNER MESTER TORGEIR KOTENG Om Hagespesialisten AS Hagespesialisten AS er en anleggsgartner bedrift med 7 serviceorienterte, kreative og velutdannede medarbeidere med fagbrev og mesterbrev. Vi

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

SKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler. rita.galteland@kristiansand.kommune.no

SKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler. rita.galteland@kristiansand.kommune.no SKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler rita.galteland@kristiansand.kommune.no www.minskole.no/kristiansand Velg «om skolegården» under menyen. Rapporten og bildene finnes under vedlegg. ELEVRÅDET OG ELEVENE ER

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG PLENENE: Det er mange plener i området som sårt trenger vedlikehold. En plen består av ulike sorter gress og kløver og det er ønskelig at den

Detaljer

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Nærmiljøanlegg Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Jeg skal si noe om: Hvorfor tenker Gjøvik kommune... Hvordan tenker Gjøvik kommune... Hvem tenker i Gjøvik kommune... når det

Detaljer

Skolegårder i regi av Undervisningsbygg. Fra gammel til ny skolegård

Skolegårder i regi av Undervisningsbygg. Fra gammel til ny skolegård 1 Skolegårder i regi av Undervisningsbygg Fra gammel til ny skolegård 2 UNDERVISNINGSBYGG Oslos største eiendomsforvalter! Ca. 1,3 millioner kvm gulvflate. 175 skoler. 750 bygninger. ca. 70.000 elever.

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

15.10.2012 Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold. NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon

15.10.2012 Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold. NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold Side04-1 Kapittel: 04 GENERELL SKJØTSELSBESKRIVELSE Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon 04 GENERELL SKJØTSELSBESKRIVELSE 04.5 ZK2.3 Skjøtsel

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE?

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? Råd, tips og veiledning til befolkningen. Info om ansvar for forebygging og bekjempelse av rotter. FAKTA OM ROTTER Rotten er et altetende nattdyr, men sultne

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Pilehule. En gøyal figur Et tankenes slott. Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby

Pilehule. En gøyal figur Et tankenes slott. Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby Pilehule En gøyal figur Et tankenes slott Det grønne element Et hus til barna En skjermet plass Et fristed Et gjemmested En grønn landsby Kom i gang Du trenger Levende pil: Det vil gå med til sammen 70

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming

Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming Fysisk aktivitet fremmer helse og trivsel, gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. I denne brosjyren gir vi konkrete

Detaljer

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.

Detaljer

Harstad kommune Dok.id.: I.6.4-12 Side: 1

Harstad kommune Dok.id.: I.6.4-12 Side: 1 Harstad kommune Dok.id.: I.6.4-12 Side: 1 SJEKKLISTE FOR BARNS ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET I BARNEHAGER BARNEHAGENS INNEOMRÅDE Sjekklisten skal være en del av barnehagens internkontrollsystem. Arbeidsmiljøkartlegging

Detaljer

Alle våre lekeapparater er godkjent i henhold l EN 1176 og de kommer med dele liste og monteringsanvisning.

Alle våre lekeapparater er godkjent i henhold l EN 1176 og de kommer med dele liste og monteringsanvisning. Vårt mål er å kunne lby lekeapparater som kan passe alle. Savner du noe eller har spesielle behov, kontakt oss! Alle våre lekeapparater er godkjent i henhold l EN 1176 og de kommer med dele liste og monteringsanvisning.

Detaljer

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk.

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk. Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006 Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk Bygg og miljø 1 11.10.2006 2 11.10.2006 3 11.10.2006 4 11.10.2006 5 Hvem

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn Oppdragsgiver: Styret Waldemars Hage Oppdrag: 534207 Waldemars hage 1-6 Dato: 2014-03-28 Skrevet av: Mette Lenvik Kvalitetskontroll: Alf Haukeland RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE Bakgrunn Styret

Detaljer

VEDLEGG 7.1 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: 1. Byggetrinn Stenberg 14/5 og FV 53 i Kroken OKTOBER 2010 KONTORFELLESSKAPET JOHN KRISTOFFERSEN ARKITEKTKONTOR

Detaljer

Å rlig hovedettersyn - Lekeplasskontroll

Å rlig hovedettersyn - Lekeplasskontroll Å rlig hovedettersyn - Lekeplasskontroll Holvika skoler 4. november 2014 Vi har i dag foretatt befaring/kontroll av lekeplass på deres uteområde. Alle henvisninger i rapporten gjelder i henhold til NS1176

Detaljer

Hvordan bruke sansehager for personer med demens.

Hvordan bruke sansehager for personer med demens. Hvordan bruke sansehager for personer med demens. Ved Kristin Aas Nordin Koordinator Fagutvikling, kurs og kompetanse. Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. SUS. HISTORIE I USA har

Detaljer

Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd"

Newton Camp modul 1004 Skogens Tusenfryd Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Opplev hvor morsomt man kan ha det i skogen! Hvordan kan vi bruke naturressurser for å konstruere et Tusenfryd i skogen?

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

TÜV godkjente og Svanemerkede lekeapparater. www.sove.no. Markedets raskeste leveringstid. 15 års garanti SØVE 2O12 KATALOGEN. For barnas skyld!

TÜV godkjente og Svanemerkede lekeapparater. www.sove.no. Markedets raskeste leveringstid. 15 års garanti SØVE 2O12 KATALOGEN. For barnas skyld! Markedets raskeste leveringstid 15 års garanti TÜV godkjente og Svanemerkede lekeapparater SØVE 2O12 KATALOGEN For barnas skyld! Søve Katalogen 2012 Alltid et grønt miljø med Fivestargrass Søves kunstgress

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap. www.isola.no Isola Plantex Fiberduker for hage og landskap www.isola.no Varige hage- og landskapsløsninger enklere med Isola Plantex Lettstelt Et fint grøntanlegg eller uteareal gir trivsel, men krever stell og vedlikehold.

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEMKANTEN, MARS OG APRIL 2015

MÅNEDSBREV FOR FEMKANTEN, MARS OG APRIL 2015 MÅNEDSBREV FOR FEMKANTEN, MARS OG APRIL 2015 I mars måned har det vært flere spesielle dager som barna har jobbet mot og gledet seg ekstra til. Først ut var : TEMAFESTEN: Her lager vi en edderkopp pinjata

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Grøntanlegg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring

Detaljer

KONTROLL AV HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR SAMEIET FOR STYREPERIODEN 2015/2016

KONTROLL AV HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR SAMEIET FOR STYREPERIODEN 2015/2016 KONTROLL AV HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR SAMEIET FOR STYREPERIODEN 2015/2016 Målsetting: Styret skal systematisk arbeide for at sikkerheten for beboerne ivaretas på sameiets fellesområde slik at risikoen

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO 2 Hvorfor grønne tak? 1 - Infiltrere 2 Fordøye 3 Lede i trygge flomveier redusere overvann i overvannsledninger

Detaljer

Kun 114.500,- Kun 59.900,- Norskprodusert lekeplassutstyr! Kun 29.900,- Vårsalg 2015 - spar inntil 50 %

Kun 114.500,- Kun 59.900,- Norskprodusert lekeplassutstyr! Kun 29.900,- Vårsalg 2015 - spar inntil 50 % 29.900,- 59.900,- 114.500,- Norskprodusert lekeplassutstyr! Vårsalg 2015 - spar inntil 50 % Informasjon Aktiv Lek AS er en norsk produsent av lekeapparater som ligger i Telemark. Personene i bedriften

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Gratulerer med din nye tradisjonelle lavvo i fra Bisontelt. Oppsett av denne lavvoen er en trivelig jobb for 2-5 personer. Utstyr som må til for å bygge

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

En spesiell barnehage

En spesiell barnehage En spesiell barnehage Tekst og foto: Sølvi Linde Oslo er på sitt vakreste når jeg på besøker til Mølleplassen Spesialbarnehage. Det er høst, gule blader på trærne, sol og høy klar himmel. Jeg blir mottatt

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014

Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Vikhammeråsen Sør Velforening Org. No. 999 045 774 Dato: 20. September 2014 Orientering vedrørende velforeningens planer for ballbinge på Vikhammeråsen Innhold: 1. Utbedringer av grusbanen på Vikhammeråsen

Detaljer

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund 1 Forord Rapporten skal gi informasjon om prosjektet til de som ønsker å gjøre noe tilsvarende samtidig som rapporten

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer