Kongsberg International School

Transkript

1 Kongsberg International School Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg 1-10 trinn, 191 elever

2 FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder for økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Med hilsen fra Det norske hageselskapet 2

3 Rapport OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Kongsberg International School Dyrmyrgata 39 & 41, 3611 Kongsberg Befaring: Tilstede: Andrew Gregory / Business Manager Kari Schøyen / landskapsarkitekt mnla Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: postkasse@hageselskapet.no INNHOLD 1.0 Grunnkart Kort om skolen Registrering - uteområde for trinn Adkomst Område A Område B 9 Naturlekeplassen Område C Plan over tiltak Klima Sikkerhet Tilgjengelighet for alle Grønne ideer Aktuelle nettsteder 18 3

4 1.0 Grunnkart Skolegård for 1-10 trinn Kommunalt grunnkart - blå markering viser skolegårdens areal. 50 meter 4

5 1.1 Kort om skolen Kongsberg International School er en internasjonal skole lokalisert like nord for Kongsberg sentrum i Buskerud. Stiftelsen Kongsberg International School ble etablert i 2002 av Kongsberg Gruppen ASA, FMC Kongsberg Subsea AS, Kongsberg Automotive ASA og Kongsberg Nærings- og Handelskammer, og åpnet dørene i august org), med engelsk som viktigste undervisningsspråk. Skolen samarbeider med Kongsberg videregående skole i et felles IB Diploma program. Skolen har i dag 191 elever jevnt fordelt på de ulike trinnene, fra 1-10 klasse. Skolen tilbyr Kongsberg og omegn internasjonal utdanning basert på International Baccalaureate Programme ( 1 2 Nytt bygg for barnehage Skolegård

6 Side 1 av /1 2.0 Registrering - uteområde for trinn /1 2088/1 DAGENS SITUASJON: Som det fremgår av Side planskissen 1 av 1 ligger uteplassen ikke i direkte tilknytning til skolebygget. 39 Kongsberg International School 7839/1 I henhold til Sosial- og helsedirektoratets rapport Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler, IS-1130, 2088/1 stilles et generelt 2088/1minimumskrav på 50 m 2 netto uteareal per elev. 8019/1 29 Her er uterommets netto areal 2450 m 2. Med 191 elever blir det et tilgjengelig bruksareal per elev på 13 m /1 0/0 For å bøte på plassmangel er elevenes friminutter i dag delt opp i 2 puljer etter alderstrinn. 7839/ B B 28 x 15 m 2 3 ADKOMST x 15 m 1 A 8023/ /1 29 INNHOLD Enkeltelementer i anlegget: 1. Leskur 2. Redskapsbod 3. Lekeapparat i skogholt 4. Asfaltert basketballbane med flyttbare basketkurver 0/0 (brukes som skøytebane om vinteren) 5. Hinderløype 6. Sandbasseng tenkt for volleyball 7. Gressvoll med klatrenett (benyttes som akebakke) 8. Gressplen med to håndballmål Flyttbare parkbenker Det ble under befaringen rettet ønsker om å få idéer til å gjøre uteområdet mer funksjonellt og et hyggeligere sted å oppholde seg RAMMEBETINGELSER: Skolen har planer om å flytte om 5 år. Man ønsker derfor ikke å legge store ressurser 8023/1 ned i bearbeiding av landskapet. Nye 27 elementer bør kunne demonteres og bringes med til ny adresse C Lav grad av skjøtsel er ønskelig / / /1 23 Uteområdene delt inn i soner merket fra A til D, med omtale på følgende sider. Den asfalterte basketbanen består som den er. 7979/ : 500 meter 8024/1 5449&Top= &Width=1193&Height=962&Theme... Bearbeidet kartgrunnlag med dagens arealutnyttelse og innhold. 7977/ /

7 TILRETTELEGGING FOR SAMVÆR OG AKTIVITET Utearealet bør legge til rette for mangfold av aktiviteter, med varierte arealer for å gi tilbud til alle for å unngå kamp om arealene og for å hindre for stor slitasje. Det bør være mulig å trekke seg tilbake, delta i ulike aktiviteter og å oppholde seg der andre er i aktivitet uten selv å måtte delta. Steder å trekke seg tilbake Steder å se andre i aktivitet og steder å vente Arealer for fysisk aktivitet På grunn av planene som foreligger om å flytte, ser jeg ikke at det vil være fornuftig å foreta store og kostbare endringer i verken terreng eller ved etablering av grønt som trenger tid på seg for å bli godt etablert. Som skolens ledelse uttrykte bør ressursene legges i god kvalitet på elementer som kan demonteres og bringes med når den tid kommer. Befaring ble foretatt etter snøfall. Det var derfor ikke mulig å vurdere belegg og grunn ut fra annet enn billedmateriell som ble lagt frem. Området fremstår som monotont og åpent. Skogholtet tilfører stedet en god atmosfære. Plassen ligger sydvendt med gode solforhold. Parkbenkene samler, men det kan være vanskelig å slå seg ned om feil gruppe allerede har inntatt plassen. 2.1 Adkomst Port inn mot skolegården. Avstand fra skolehuset ca 50 meter over vei og grusplass. Asfaltert oppmerket bane i god stand forblir uendret. 7

8 2.2 Område A DAGENS SITUASJON: Industrigjerde mot bakenforliggende eiendom. Bygget mot øst som vi ser på bildet over preger området mer enn ønskelig. Ellers finner vi : Enkelt leskur med benk som vender mot vest Hinderløype FORSLAG TI UTBEDRING: Hinderløypen er ikke ideelt plassert, dette arealet kunne egne seg til en liten tribune. Det blir da plass for samling, stort nok til at man ikke trenger seg på, plass nok for utendørs undervisning og selvsagt kjærkomment når man vil være publikum til aktivitet på banen. En tribune vil dessuten bidra til at bygget på nabotomten ikke føles så påtrengende. På skissen under har jeg plantet inn trær og busker for å skjerme mot den lite hyggelige utsikten. Hinderløypen kan flyttes inn i skogholtet, kanskje kombineres med eventuelle elementer som er skissert for naturlekeplassen. Ballvegg(er) kan monteres på asfaltbanens kortside mot nord av hensyn til hvordan solen står. Ballveggen trenger fast dekke for best funksjon. 8

9 2.3 Område B DAGENS SITUASJON: Skogholtet tilfører skolegården et viktig element av grønt. Ut fra billedmateriele synes bakken slitt av tråkk. Eksisterende lekeapparat synes greitplassert mellom trærne, men det kan synes at fallunderlaget ikke holder krav til standard. Parkmøbler i tre. Redskapsbod. FORSLAG TIL UTBEDRING: Skogholtet synes å fremstå uten nevneverdig bunnvegetasjon, men trærne ser ut til å trives bra til tross for at skogbunnen virker slitt. Med intensiv bruk blir det fort slitasje på røtter. Denne slitasjen vil føre til skader på trærne over tid og bør håndteres. Om det er ønskelig med et grønnere dekke anbefales å fylle på med mer jord, (sand blandet med leirjord holder på fuktigheten) og plante fåresvingel som er hardfør mot både tråkk og tørke. Man kan eventuelt fylle på sand eller flis som også beskytter røttene og samtidig vil fungere som godkjent fallunderlag der det er behov for det. Eksempler til inspirasjon for videreutvikling av aktiviteter i skogholtet (se neste side). Forslag til benk som beskytter rotsonen rundt trær. 9

10 Naturlekeplassen - inspirasjon Lag balansestokk av en sterk trestokk. Ta av litt av barken der elevene skal balansere. Stokken festes mellom to trær med kraftig tau, eller den kan legges på bakken. Noen stokker kan være skråstilte, noen kan henge eller stå rett. Monter tau mellom trærne som illustrert. Fest noen tau høyt oppe i trær. La elevene klatre så høyt de kommer med eller uten tauet. Tauet fungerer som sikkerhet for de elevene som er utrygge på klatring. 10

11 2.4 Område C DAGENS SITUASJON: Gressbane med mål. Preges av sterk slitasje. Gressvoll med klatrenett preges av slitasje og gjengroing av nettet. Fungerer som akebakke på vinterstid. Sandbasseng. IDEER TIL UTBEDRING: Kontakt gartner for råd om egnet frøblanding og best så tidspunkt for god etablering slik at gressvollen holdes sunn og frisk. Grunnforhold og oppbygging må vurderes for å få et godt resultat. GRESSARMERING Søle og nedtråkket plen kan ellers forhindres ved at man legger inn gangstier i de naturlige tråkk-banene med armert gress av gatestein, et grønt inntrykk opprettholdes med et slitesterkt utegulv. BALLBINGE med kunstgress foreslås som alternativ til en gressbanen. Det er mulig å søke om tippemidler for å sette opp ballbinger. SANDBASSENGET kan utvides slik det blir plass til et huskestativ der mange kan huske samtidig. Store steiner å sitte og klatre på, som også bryter opp et monoton flatt uttrykk. PILKRATT I hjørnet sydvest skjer det ikke mye, her kan man plante pil. Pil er enkelt å få til. Levende pil kan flettes til pilhytter, hegn, labyrint, naturhule eller tunnel. Pil er en eldgammel kulturplante vi har nyttegjort oss av i lange tider. For nærmere info: GRESSARMERING PILKRATT 11

12 Opphøyd bed med sittekant som et romdannende element. 12

13 /1 0/0 2.5 Planskisse - forslag til endring - uteområde for trinn Ballvegger i forbindelse med asfaltdekke - for balleker som 7-ern mm. med tennisball. 2. Hinderløype, klatre og balansere 3. Tribune 4. Utvidet sandbasseng med felleshuske - plasskrav for huske med mål på 6x5 m er ca. 12x11 m (stiplet markering). 5. Store steiner - klatre, sitte, sandlek 6. Romdannende element - opphøyd bed - ca 50 cm, med god kant å sitte på. Beplantes med trær eller busker. 7. Ballbinge Pilkratt - som elevene kan plante - pilhytte eller former kan skapes med vegetasjonen. Pilen kan også benyttes i undervisningen - naturkunnskap, kunst og forming. 9. Skjermplanting mot nabotomt - trær/busker 8022/1 5m 28 x 1 31 B x /1 m r ete x 2 nge lbi Bal m /4 7977/1 979/ er 4 e2 ing lb Bal et 8024/1 3m x meter 1: 500 Bearbeidet kartgrunnlag med dagens arealutnyttelse og innhold. 49&Top= &Width=1193&Height=962&Theme... H A G E S E L S K A P E T S R ÅDGIV NINGSTJ ENESTE FOR B AR NE-, UN G D O M-, O G VI D EREG Å END E SKO LER 7977/ /

14 3.0 Klima Eksempler på leplantning. Sol og vind er to avgjørende faktorer man må tenke på når man skal skape et godt og funksjonellt uterom. Legg derfor omtanke i utformingen av utendørs oppholdsrom slik at plassen blir orientert mot solen og skjermes mot vind. Temperaturen ute føles lavere når vinden står på, på samme måte som fuktig kaldluft føles kaldere enn tørr kaldluft. Når vi utsettes for vind, vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). Kulda synker, en utendørs lekeplass som ligger i en grop kan bli svært ubehagelig å oppholde seg i. KLIMA SOM HEMMENDE FAKTOR VED UTENDØRS OPPHOLD: En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element. - Kombinasjonen vind og snøfall (snødrev, snøfokk) - Kombinasjonen vind og kulde - Ekstrem kulde - Mørke / mørketid - Regn I tabellen viser den stiplede hvite linjen hvor grensen for forfrysningsfare ligger. SVAK VIND* LETT BRIS* LABER BRIS* FRISK BRIS* LITEN KULING* BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 BEAUFORT SKALA 2 SVAK 2,5 m/sek VIND LETT 2,5 m/sek BRIS LABER 2,5 m/sek BRIS FRISK 2,5 m/sek BRIS LITEN 2,5 KULING m/sek TØRRE VARME MARKDEKKER Barna trekker til plasser der det tørker fort opp etter regn, der det smelter tidlig om våren og der det fort blir varmt i sola. Vi må sørge for tørr markoverflate der vi ønsker at barna skal leke og det får vi ved å drenere jorden. Da vil bakken tørke opp fort etter både regn og snøsmelting arkoverflaten tørker også fort opp ved å legge plassen med så strt fall at vannet renner bort. Vannet kan kanaliseres i små bekker/renner til oppsamlingsdammer som alltid er populære innslag på en lekeplass Markdekker som heller, asfalt, tregolv og blankskurt berg tørker fortere opp enn grus og gress. Men man skal huske på at en god lekeplass har bruk for mange forskjellige markdekker for ulike lekeaktiviteter. AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT AVLEST FØLT 14

15 4 4.0 Sikkerhet Vi kan aldri og det er heller ikke ønskelig å eliminere all fare: Barn har rett til å få skrubbsår på knærne. Å lære å mestre faremomenter er en del av leken. En lek som ikke innebærer risiko mister mye av sin charme. Lekemiljøet må dekke barns behov for opplevelser slik at de ikke søker andre og farligere stimuli. Men det har vist seg at lekeplassutstyr i en del situasjoner kan medføre unødig helsefare. Barn kan bli hengende fast, falle ned eller få gjenstander over seg. Det er derfor viktig at lekeplassutstyr fungerer etter sin hensikt og ikke utgjør urimelig fare ved bruk. SIKKERHETSSONER For å hindre at barn som løper fra en aktivitet til en annen ikke skal kollidere med hverandre eller lekeapparatene, må det være god avstand mellom de ulike aktivitetene. Det må derfor planlegges en sikkerhetssone rundt hver aktivitet. På ferdigutstyr angis produsentene sikkerhetssone for hvert enkelt lekeapparat. FALLUNDERLAG For å forebygge hodeskader ved fall fra klatrehus, sklier og lignende skal utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder fallhøyder over 60 cm. Den støtdempende evnen til ulike underlag varierer og påvirkes av bruk og værforhold. Jevnlig ettersyn og vedlikehold er derfor påkrevet for at den støtdempende evnen holdes ved like. ÅPNINGER OG VINKLER Det er viktig å være oppmerksom på mellomrom hvor barn kan bli hengende fast og bli kvalt. Utstyret skal enten ha så store åpninger at hele barnet kommer seg gjennom, eller så små at barna stopper i brysthøyde hvis det sklir gjennom med barna først og mister fotfestet. er mellomrommet så stort at barnet får hodet igjennom skal det også få hodet tilbake. Det er også viktig å unngå V-formede åpninger hvor barnet kan kile seg fast eller små åpninger hvor snorer, skjerf og lignende lett kan henge seg fast og i værste fall føre til kveling. Åpninger og avstander; faste installasjoner skal ikke ha åpninger mellom 9-23 cm Unngå ender på tau som kan knytes rundt halsen. Forskriftene sier også at på en lekeplass skal tau på apparater med minst 18 mm tykkelse. Her vet vi at inspektører vurderer dette ulikt. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert: MINIMUMSKRAV TIL UNDERLAG VED FORSKJELLIGE FALLHØYDER FALLHØYDER 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord og slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark eller flis 8 Gummidekke eller støtdempende matter UNDERLAG 15

16 5.0 Tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven: HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et kompleks symptombilde og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer en ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gan5veier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne, slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner. Kassen bør etterfylles jevnlig. 16

17 6.0 Grønne ideer LAG SKOLEHAGE Skolehager kan være både til pryd og til nytte og gi elevene direkte erfaring med livssyklusen til planter og prosessen fra såing til høsting. Det er ikke nødvendigvis så stort areal som skal til for å lage en skolehage. Noen skoler satser på hager med frukttrær og bærbusker, andre på urtehager eller grønnsaker. Ambisjonsnivå og valg av vekster må avgjøres av lærere og elever i fellesskap. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger. Ut fra et miljøperspektiv bør det velges en økologisk dyrkingsmåte uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Noe av det enkleste å starte med er rabarbra og poteter. Fordelen med rabarbra er at den er lettstelt, kommer i rikelige mengder om den står i god jord, og er klar til å høstes allerede før sankthans. Poteter gir også forholdsvis bra avling uten altfor stor arbeidsinnsats. Nyttevekster som frukttrær og bærbusker krever vedlikehold i form av beskjæring. LEGG KOMPOST En åpen kompostbinge for kvister, gras, vissent lauv og annet hageavfall hører med i en grønn skolegård. Plasser den i en skjermet del av skolegården og sørg for god lufting i bunnen. I komposten vil marker, tusenbein, spretthaler, midd, bakterier og sopp bryte ned det organiske materialet og omdanne komposten til jord. Biller, snegler og piggsvin trives godt ved komposthaugen. Hit kommer også fugler på leting etter føde. NB! Ikke legg skolens matavfall i åpen kompost. Bruk en lukket, isolert kompostbinge. PLANTE TRÆR OG BUSKER Variert og frodig vegetasjon er et viktig grønt element i skolegården og kan være til nytte og glede for mennesker så vel som dyr. Høye trær gir utkikksposter, sangplasser og hekkemuligheter for fugler, mens tettvokste busker gir skygge og skjul. Planter med spiselige frukter, for eksempel rogn, er særlig ettertraktet av flere fuglearter. Kontakt hagelag og anleggsgartner for å få råd om valg av planter og hvor de bør plasseres. Velg helst stedegne sorter av trær og busker. Ta vare på de trærne som allerede finnes i skolegården. Må noen hogges, så la stubben stå igjen og råtne. Det vil insektene sette pris på. Mange insektarter vil også trives om en del av skolegården får være villniss der gras og busker vokser fritt. La gjerne noen gamle, halvråtne stokker med bark ligge i skyggen av et tre sammen med en kvisthaug, så vil biller og edderkopper snart finne vegen dit - kanskje piggsvinet også. LAG BLOMSTERBED OG URTEHAGE Blomster er et fargerikt og velduftende innslag i skolegården. Sats på både ettårige urter og flerårige stauder for å få en variert blomstring. Elevene bør selv være med og anlegge bedene, velge ut plantearter, følge prosessen fra frø til plante og ta ansvar for stell og vanning. Søk gjerne råd hos lokale hagelag og nyttevekstforeninger for å finne arter som egner seg i det området elevene bor. NOEN IDEER: Plante blomster som gir fuglefrø. Så frø av solsikker inne om våren og plante ut i solveggen. Ta vare på frøene om høsten og legg dem på fuglebrettet til vinteren. Stor busthirse har også frø som fuglene setter pris på. Tørk aksene om høsten og bruk dem til fuglemat. Plante blomster som tiltrekker seg sommerfugler. Velg arter som er rike på nektar. Det kan være krydderplanter som isop, lavendel, mynte og timian, ettårige planter som ringblomst (kan tørkes til evighetsblomster) eller sommerfuglbusker. Tistler og brennesle er særlig ettertraktet, så sett gjerne av et lite hjørne til dem også. Lag en urtehage. Så frø inne om våren og plante ut i bed eller blomsterkasser. Så blomstereng. Enger med gras og mye blomster er et vakkert og etter hvert sjeldent syn. Det finnes ferdige frøblandinger til formålet. Blomsterenger kan være arbeidskrevende å anlegge og krever vedlikehold i form av årlig slått for at de ikke skal gro igjen av ugras. LAG STEINRØYS En steinur i skolegården kan både være fin å klatre på og gi gjemmesteder for insekter og småkryp. Bruk lokale steinarter av ulik størrelse og fasong. Er det forskjellige steinslag, kan steinura brukes som en praktisk innføring i geologi. Grønnsakdyrking i Wiij trädgård - nord i Sverige. Her er pryd og nytte kombinert på en spennende måte. 17

18 7.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler. Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere Husbanken: Universell utforming. Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle. SINTEF Byggforsk Tilgjengelighet til og i skolebygninger ( ) Lekeplasser ( ). mentid=3092 Barnas landskap v/ Frode Svane Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal. Barnas Landskap - Aktivt Arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane SLIK SKAL DE SKAPE BEDRE ELEVER Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak. LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. Grønn skolegård, Skolens uteområde, Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung Danmarks største naturlegeplads og sansehager (Høgskolen i Bodø, Torgeir Limstrand har skrevet rapporten Bingenes herre.) 18