Lesing på Åretta! Handlingsplan i lesing

Transkript

1 Lesing på Åretta! Handlingsplan i lesing

2 Å kunne lese er viktig for både et individs danning og utdanning. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Sammenhengen mellom holdninger til lesing og ferdighetsnivå i lesing er godt dokumentert. Å skape leseglede og interesse for lesing og vedlikeholde dette gjennom hele skoleløpet, er derfor en viktig oppgave. Lesekompetanse omfatter blant annet motivasjon, språklige ferdigheter, evne til å forstå og bruke skrevne språksymboler, og til å konstruere mening i ulike tekster. I begrepet lesing ligger også en lese- og læringsstrategiske ferdigheter: å kunne målrette egen lesing, velge lesemåte, reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg. Lesing er en aktiv prosess. Elevene skal lære å lese, men læreplanen legger vekt på at de i tillegg må lære å bruke lesing som redskap i egen læring, og at de må lære å forholde seg til nye og fagspesifikke leseutfordringer. Elevene må beherske strategier for å bearbeide og organisere informasjon, og de må læres opp til å evaluere og reflektere over egen forståelse og egen læringsprosess. Lesing bidrar til læring. Lærerens oppgave er å undervise/veilede elevene til å lese aktivt, kritisk, effektivt og reflekterende. Skolens mål: Elevene ved Åretta ungdomsskole skal bli funksjonelle lesere. Fokuset blir å lese for å lære. Eleven bør bli bevist på hva som fungerer for «meg»! Alle skal øke lesehastigheten sin. Minstekrav i forhold til lesehastighet ut fra Carlsten: - I løpet av 8.trinn ingen under 90 ord/min - I løpet av 9.trinn ingen under 100/min - I løpet av 10.trinn ingen under 120/min Alle elever skal øve inn ulike lesestrategier: Skumlese Punktlese Nærlese fornøyelseslese Bevisstgjøring i forhold til lesefasene: Førlesing, under lesinga, etterlesing. Alle elever skal kunne anvende ulike lesestrategier i alle fag: Sveip (titler, deloverskrifter, illustrasjoner, figurer, margtekster ) Læresamtalen (-å snakke seg til innsikt i lag med en medelev) Tankekart (til idemyldring og strukturering) VØL Ordsekk og begrepsinnlæring Kolonnenotat

3 Hva sier kunnskapsløftet om lesing? Fag Aspekt ved lesing Teksttyper og meningsskapende ressurser Engelsk Lese med forståelse, utforske, reflektere, skaffe seg innsikt, styrke leseferdighet generelt Fremmed-språk Forstå, utforske og reflektere Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon, vurdere Fagspesifikke tekster, kart, symboler Kunst og håndverk Tolke, lese og forstå Tegn og symboler, ulike tekstuttrykk, diagrammer, visuelle representasjoner, bruksanvisninger og arkitekttegninger Musikk Tolke og forstå, reflektere Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster Mat og helse Granske, tolke, reflektere, vurdere kritisk Faglige tekster: oppskrifter, bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell Matematikk Tolke, dra nytte av Tekster med matematisk innhold som diagram, tabeller, symboler, formler, logiske resonnement Naturfag Norsk RLE Samfunns-fag Samle informasjon, tolke, reflektere over, lese Utvikle ferdighet og kulturforståelse, finne informasjon, lære, oppleve, tolke og forstå Oppleve, forstå, innhente informasjon, tolke, reflektere Sette seg inn i, granske, tolke, reflektere over, lese og samle inn, behandle, bruke informasjon, vurderekritisk Naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker, Internett, bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler Bredt spekter av tekstformat Fortellinger og fagstoff i tradisjonell og multimodal form Faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus, kart, oppslagsverk, aviser, Internett

4 Mål i kunnskapsløftet etter 10.trinn NORSK lese tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter. Matematikk analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel analysere statistiske data og vise kjeldekritikk lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst Engelsk lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere tolke grafiske representasjoner av tall og andre data lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill fra den engelskspråklige verden Naturfag trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier RLE drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse drøfte utvalgte tekster fra jødisk, islamsk, hinduistisk og buddhistisk skrifttradisjon innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister Samfunnsfag lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

5 HANDLINGSPLAN I LESING FOR ÅRETTA UNGDOMSSKOLE Uke Tiltak Ansvarlig Hele året Periodens begreper i alle fag Faglærere Faglærere setter opp begreper på studieplan som elevene skal lære. Hele året Lese-/lærestrategier i alle fag Faglærere Faglærere bruker de ulike strategier ved lesing Hele året Minst 30 minutt fast lesetid i uka. Elevene leser Norsklærer, engelsklærere saktekster og skjønnlitterære tekster både på bokmål, nynorsk og engelsk Hele året E-lector gjøres kjent for alle elever. Elever med lese- og skrivevansker bruker e-lector som verktøy. Norsklærer, engelsklærer, spesialpedagog Kartlegging i lesing - Carlsten 8.trinn september Høst Foreldremøte Informasjon om handlingsplanen Høst Lesekurs på 10.trinn uke Lesekurs på 8.trinn uke Lesekurs på 9.trinn uke Norsklærer Trinnleder Leselærer, kontaktlærere, norsklærere, elever og foresatte Uke trinn: Opplæring i bruk av skolebibliotek Kurs i studieteknikk og lesestrategier Kurs i informasjonsbehandling (nettvett og kildebruk) Skolebibliotekar. Får besøk av halve norskgrupper fra 8.trinn og gjennomfører kurs på skolebiblioteket. Høst Aksjon txt trinn. Norsklærer og skolebibliotekar Høst Leseprosjekt engelsk Engelsklærere 10.trinn: Fantasy Høst Nasjonale prøver i lesing 8. og 9.trinn Kontaktlærer går gjennom resultatene med eleven og foreldrene i neste utviklingssamtale. HØSTFERIE Uke Gjennomgang av leseresultater på 8 og 9.trinn, resultatene analyseres og tiltak foreslås. Trinnleder. Gjennomføring av tiltak trinnets lærere. Leselærer tar utgangspunkt i resultatene for dannelse av Novemberjanuar Leseprosjekt på 8.trinn lesekurs til våren. Norsklærere

6 JULEFERIE Vår Lesekurs på 10.trinn uke 2-6 Lesekurs på 8.trinn uke7-11 Lesekurs på 9.trinn uke Leselærer, kontaktlærere og norsklærere Januar Vår Ny kartlegging i lesing Carlsten 10.trinn januar Leseprosjekt engelsk 8.trinn: Roald Dahl 9.trinn: Valgfri bok VINTERFERIE Engelsklærere PÅSKEFERIE April Markering av verdens bokdag Gjennomføres av alle faglærere, men med spesielt ansvar hos norskseksjonen for faglig opplegg. Mai Ny kartlegging i lesing Carlsten 8-10.trinn 8.trinn mai 9.trinn mai Norsklærer Resultatene gjennomgås på elevsamtale. Mai Mai/Juni Klassegjennomgang av leseresultater med alle faglærere til stede i lærernes møtetid. Markering av litteraturfestivalen 8. og 9.trinn Kontaktlærer og faglærere. Leselærer tar utgangspunkt i resultatene for dannelse av lesekurs til høsten. Alle faglærere med spesielt ansvar hos norskseksjonen for faglig opplegg.

7 Samarbeid med folkebibliotek Representanter fra folkebiblioteket kommer f. eks en gang per halvår og informerer om nye bøker til norsklærerne eller på fellesmøte. På et fellesmøte kan de jo ta både skjønnlitterære og fakta /fagbøker. Hver klasse skal besøke folkebiblioteket en gang per halvår. Besøket legges primært til norsktimer. Skolebibliotek Ønske om åpent skolebibliotekar hver dag i mest mulig av skoletida. Fast besøk per klasse minimum en gang per måned. Utlån av bøker og dvd-er. Kan kikke i tegneserieblad og andre magasiner der. Faste konkurranser hver måned (Årettas leseklasse, lese-quis og fakta-quiz) Forslag til andre faste aktiviteter? brettspillplass utenfor biblioteket eller på biblioteket? Illustrasjon i gulvet (kart) Faste minibibliotekarer. Ønskeboks for nye bøker inne på skolebiblioteket. Åpent for alle i åpningstid. Undervisning legges ikke til skolebiblioteket utover kursing med skolebibliotekar. Litteraturfestivalen Hver klasse bør få dra på minst et arrangement i regi av litteraturfestivalen. Alle klasser setter seg inn i temaet til litteraturfestivalen og leser minst en bok av forfattere som besøker litteraturfestivalen. Bør søke for å få være med i juryen til kåring av årets ungdomsbok (U-prisen) hvert år. Skrivekurs i samarbeid med litteraturfestivalen?