Byutvikling i Norge - Analyser av arbeidsmarkedsmobilitet i og mellom byer og regioner

Transkript

1 Byutvikling i Norge - Analyser av arbeidsmarkedsmobilitet i og mellom byer og regioner Sluttrapport fra prosjektet Prosjektleder: Lasse Sigbjørn Stambøl, Statistisk sentralbyrå Bakgrunn og formål: I Europa blir byer og regionenes konkurranseevne viet stadig større oppmerksomhet innenfor regionalpolitikken. Effektiv matching av lokal etterspørsel og tilbud av arbeidskraft med forskjellige kvalifikasjoner blir sett som en viktig forutsetning for både økonomisk vekst og for sosial velferd. Således blir regionale utviklingsprogram utformet for å øke prestasjonene til funksjonelle lokale arbeidsmarkeder. I og med at planlegging og implementering av regionalpolitikken i større grad blir desentralisert til lokale regionale nivåer, blir sammenlignende analyser av regionale arbeidsmarkedsprosesser en stadig viktigere oppgave for regionale planleggere. Dette omfatter bl.a. analyse av strukturelle endringer i retning kunnskapssamfunnet og mobiliteten av human kapital. Både utdanningsnivået og avkastningen av utdanning varierer mellom forskjellige byer og regioner. Attraktive byregioner kan øke sin human kapital ytterligere gjennom geografisk mobilitet av høyt kvalifisert arbeidskraft. Dessuten blir det lagt vekt på ulike regionale produksjonsbetingelser gitt bl.a. gjennom lokalisering av utdanningssystemet, privat tjenesteyting, kommunikasjonssystemene og det institusjonelle rammeverk. Formålet med prosjektet er å analysere byenes og regionenes funksjonsmåte og konkurranseevne med hensyn til sysselsettings- og produksjonsvekst med særlig vekt på omfang og kvalitet på den arbeidskraften som rekrutteres/forsvinner. Det tas utgangspunkt i byer og regioner som grupperes i forskjellige kategorier ut fra et sett av produksjonsbetingelser. At byer og regioner med ulike produksjonsbetingelser presterer forskjellig med hensyn til sysselsettings- og produksjonsvekst er kanskje ikke så overraskende, men i den grad like regioner også presterer forskjellig, gir det grunnlag for mer nyanserte forklaringer. Data, definisjoner, metoder og gjennomføring Ved hjelp av bruttostrømsdata og spesielle mobilitetsbegrep har prosjektet hatt som mål å produsere sett med regional-, segment- og sektorspesifikke mobilitetsprestasjonsindekser for å belyse hvordan hver by og region presterer med hensyn til rekruttering av forskjellig typer arbeidskraft både innenfor de lokale arbeidsmarkedene så vel som gjennom innenlandsk og internasjonal flytting. Et viktig aspekt med hensyn til forskjellig regional generering av vakanser er å finne i ulikt nivå og struktur på avgangen i de lokale arbeidsmarkedene. På den måten inkluderes også analyser som belyser sider av en vakansekjedeprosess. Datagrunnlaget omfatter store koblinger av individdata i form av år-til-år panel bestående av hele befolkningen i yrkesaktiv alder, år, for hvert av årene i perioden Den regionale inndelingen følger i utgangspunktet statistisk sentralbyrås inndeling i økonomiske regioner, som i analysen består av 86 regioner når de 5 økonomiske regionene i Oslo og Akershus slås sammen til en felles hovedstadsregion. Som regional presentasjonsform i analysen har vi imidlertid konsentrert oppmerksomheten rundt de fire største byregionene 1

2 Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes og for store deler av de øvrige mobilitetsanalysene på en regional aggregering i til sammen 7 typer av regioner, der hovedstadsregionen og de øvrige storbyene representerer de to mest sentrale regiontyper. Hovedpunktene i gjennomføringen av analysen kan kort sammenfattes som følger: 1) I analysen har vi innledningsvis utviklet en matematisk modell, der de til sammen 86 regionene i Norge blir klassifisert i så homogene grupper som mulig gitt et større sett av forskjellige produksjonsbetingelser ved inngangen til analyseperioden Målsettingen med denne analysen var å legge et grunnlag for deretter å teste om ulike former for arbeidsmarkedsmobilitet viste likhetstrekk mellom regioner gitt homogene regionale grupperinger og tilvarende ulikheter mellom gruppene av homogene regioner. 2) Deretter er bruttomobiliteten mellom forskjellige statusgrupper på arbeidsmarkedet og mellom forskjellige regioner og utlandet kalkulert og målt ved hjelp av et konsistent årlig regionalt vakanseregnskap. 3) Som grunnlag for analysearbeidet er alle koblinger som er foretatt ved hjelp av vakanseregnskapet systematisert og kontrollert med hensyn til alle de forskjellige bruttotransaksjonene som analysen omfatter, det være seg personkjennetegn som kjønn, alder, høyeste fullførte utdanning og årlig personlig inntekt, så vel som status på arbeidsmarkedet i form av sysselsatte, under utdanning, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken og med hensyn til aktørenes næringstilhørighet og nasjonalitet. 4) Vi har kalkulert sammenliknbare spesifikke og totale prestasjonsindekser for å måle og analysere urban og regional konkurransedyktighet med hensyn på bruttomobilitet på arbeidsmarkedet. 5) Til slutt har vi ved hjelp av regresjonsanalyser undersøkt i hvilken grad regional sysselsettingsøkning er korrelert med ulike former for bruttomobilitet på arbeidsmarkedet. På tilsvarende måte har vi også analysert sammenhengen mellom regional og sektorvis inntektsvekst og inntektsnivå og forskjellige typer av bruttomobilitet i og mellom de regionale arbeidsmarkedene. I tillegg til analyser som er foretatt av mobilitet basert på den generelle økonomien i de urbane og regionale arbeidsmarkedene, er det også foretatt spesielle analyser av deler av den såkalte nye økonomien, her representert gjennom kunnskapsbasert tjenesteyting, og mobilitet blant ulike nasjonalitetsgrupper. Til slutt er det foretatt analyser av mer kvalitative aspekter ved arbeidsmarkedsmobiliteten belyst gjennom aktørenes gjennomsnittlige utdanningsnivå og endring og nivå på aktørenes årlige personlige inntekten. Politikk-implikasjoner: Mens en total prestasjonsindeks for mobilitet vil si noe om hvordan regionenes arbeidsmarked fungerer som en helhet mht. tilpasning og konkurranseevne, vil hver av delindeksene kunne si noe om hvilke overgangsstrømmer som bidrar mest eller minst til utviklingen. Både tilbøyeligheten for å bli i jobb, jobb-til-jobb mobiliteten og ikke minst arbeidsledighet-til-jobb mobiliteten representerer viktige virkefelt for arbeidsmarkedspolitikken (og også trygdepolitikken). Fra utdanning-til-jobb mobiliteten gjenspeiler eventuell suksess i utdanningspolitikken, med svar på i hvilken grad det lokale arbeidsmarkedet har klart å 2

3 absorbere de nylig utdannede. Overgangen til jobb hos befolkningen for øvrig reflekterer til en viss grad presset i arbeidsmarkedet, med mål på i hvilken grad det har vært nødvendig å mobilisere arbeidsmarkedets såkalte "reservearmé" for å øke yrkesdeltakelsen. For regionalpolitikken burde både hver av delindeksene for mobilitet så vel som helhetsfunksjonen være av interesse, på samme måte som den geografiske arbeidsmarkedsmobiliteten burde være av interesse for flere politikkområder. Hypoteser og problemstillinger: Analysene bak resultatene i hovedrapporten er basert på følgende kriterier: A) Det er først foretatt analyser av arbeidsmarkedsmobilitet knyttet mer til den generelle regionale økonomien. Det er grunner til å forvente forskjellig intensitet i de ulike former for bruttomobilitet gitt ulike konjunkturfaser så vel som mellom regionene. Det er også forventet å være forskjeller med hensyn til både rekrutteringsmønster og avgangsmønster i sysselsettingen både over tid og mellom regioner. Vi forventer at mobiliteten til jobb er positivt korrelert til utviklingen i sysselsettingen. Dette har bakgrunn i generelle forventninger om at både flytting mellom regioner, skifte av jobb lokalt og brutto mobilitet fra andre statusgrupper til jobb ventes å øke når sysselsettingen øker. I nedgangstider øker strømmene fra jobb, samtidig som de øvrige personer som er i jobb i større grad har en tendens til å holde på jobbene sine. Dessuten er det jo i nedgangstider færre jobber å flytte eller bevege seg til. I oppgangstider ventes dette bildet å endre seg i motsatt retning. Analysene blir her presentert på både nasjonalt nivå, spesifisert på hver av storbyregionene samt fordelt etter ulike typer av regioner. Spesielle analyser som måler totale og spesifikke regionale mobilitetsprestasjoner blir foretatt både med hensyn til like og ulike regioner beregnet matematisk på grunnlag av ulike produksjonsfaktorer, men også med hensyn til aggregater av regioner basert på regionale typeinndelinger. Som nevnt forventes like eller mer homogene regioner å vise et sterkere samsvar med hensyn på total og spesifikk arbeidsmarkedsmobilitet enn hva tilfelle er mellom regioner som er ganske forskjellige med hensyn til viktige rammefaktorer for sysselsetting. Det er videre forventet at økt arbeidsmarkedsmobilitet er av betydning for å oppnå målene i arbeidsmarkedspolitikken om å sysselsette så stor del av arbeidsstyrken som mulig i ordinært arbeide. Således ventes høy arbeidsmarkedsmobilitet i regioner å øke sysselsettingen generelt og spesielt i forhold til regioner som opplever lav arbeidsmarkedsmobilitet. Vi må derfor forvente at regioner som viser den største arbeidsmarkedsmobiliteten også vil erfare den sterkeste sysselsettingsøkningen. Vi har derfor gjort analyser som viser sammenhengen mellom netto sysselsettingsendring og brutto arbeidsmarkedsmobilitet i alle 86 regioner som er med i undersøkelsen. Analysene her omfatter også en spesiell undersøkelse av sammenhengen mellom total mobilitetsprestasjon og de ulike produksjonsbetingelser som ble lagt til grunn ved begynnelsen av undersøkelsesperioden. B) Mobilitetsanalyser knyttet til næringssektorer er i undersøkelsen spesielt fokusert på kunnskapsbasert tjenesteyting (eller de såkalte KIFT-sektorene). På tilsvarende måte som under punkt A) er det foretatt en del generelle mobilitetsanalyser knyttet til denne næringen, samtidig som det også er analysert hvordan sysselsettingsveksten i sektoren er knyttet til ulike typer av bruttomobilitet. Kunnskapsbasert tjenesteyting ventes spesielt å ha et mobilitetspotensial i kraft av den sterke forbindelsen sektoren har med næringslivet for øvrig. Sektoren har et sterkt nettverk både innad med liknende virksomhet, men i veldig stor grad også til de kundegrupper næringen betjener. Når samarbeide foregår så vidt sterkt på tvers av næringssektorer vil dette øke potensialet for strømmer av arbeidskraft mellom sektorene. Vi 3

4 kan forvente at en slik komplementær sammenheng mellom sektorene gir økt intensitet i bruttomobiliteten både absolutt og i forhold til andre deler av økonomien. Geografisk sett forventer vi at mobilitetsstrømmene vil gå fra små og mellomstore regioner i retning de største regionene. Dette begrunnes med at vi forventer en klar konsentrasjon i lokaliseringen av disse næringer, med en spesiell forankring i de største byene der man finner den mest kunnskapsrike arbeidskraften med mest moderne utdanning, samtidig som sentrale funksjoner hos flere av de viktigste kundegruppene for sektoren også er lokalisert i storbyene. På den annen side vil teorier om regional diffusjon over tid også kunne medføre store bruttostrømmer av sysselsatte fra storbyregioner til mellomstore og mindre regioner, men nettoeffektene av disse strømmene forventes dog å gå i sentraliserende retning. C) Det er også foretatt mobilitetsanalyser knyttet til forskjellige nasjonalitetsgrupper. Analysene er foretatt på bakgrunn av en aggregering av persongrupper etter statsborgerskap, med vekt på norske statsborgere, andre nordiske statsborgere, øvrige vestlige statsborgere (Europa og Nord-Amerika) og alle øvrige statsborgere som er betegnet som ikke-vestlige. Det er grunner til å forvente at det kan være forskjeller i arbeidsmarkedsmobilitet mellom ulike grupper etter nasjonalitet, og da ikke bare knyttet til innvandringen til og utvandringen fra jobb. En relativt sett noe mer marginal posisjon i arbeidsmarkedet hos ikke ikke-vestlige statsborgere kan indikere sterkere bruttostrømmer på arbeidsmarkedet sammenliknet med andre nasjonalitetsgrupper. Et ønske om bosetting i nærheten av tilhørende innvandrergrupper vil også gi et ytterligere insentiv til flytting enn de regionale forskjeller man ellers finner på arbeidsmarkedet. I tillegg føres det også aktiv arbeidsmarkeds- og innvandringspolitikk som kan medføre et annet mobilitetsmønster blant ulike innvandrergrupper enn blant norske statsborgere. Ja, i mange tilfeller er det dog ikke ønskelig at mange innvandrergrupper oppfører seg mobilitetsmessig slik som nordmenn, f.eks. i situasjoner der målsettingen er å besette stillinger i de regionale arbeidsmarkedene som det ellers har vært vanskelig å fylle. D) De mer kvalitative aspektene ved arbeidsmarkedsmobiliteten fremkommer i siste del av analysen, der vi ved hjelp av gjennomsnittlige mål basert på antall år under utdanning, ser på relative kvalifikasjonsgevinster versus kvalifikasjonstap i mobilitetsstrømmene både mellom byer, regioner og sektorer. I innledningen stilles hypoteser om at velfungerende byer, regioner og sektorer forventes å bli nettomottakere av arbeidskraft fra andre regioner og andre sektorer. I tillegg forventes at disse byer, regioner og sektorer også tiltrekker seg den mest kvalifiserte arbeidskraften, og således blir vinnere i konkurransen om den beste human kapitalen. Om det virkelig er slik fremkommer av analysen. Til slutt trekker vi inn inntekstbegrepet gitt i form av gjennomsnittlig årlig endring eller gjennomsnittlig årlig nivå på den personlige inntekten. Poenget er å analysere hvordan endring av inntekt og inntektsnivå i de 86 forskjellige regionene i landet er korrelert med de ulike formene for bruttomobilitet som inngår i analysen. Hovedhypotesen er at personer flytter til jobber i regioner og sektorer som viser den sterkeste inntektsøkningen og det høyeste inntektsnivået, mens regioner og sektorer som viser lav inntektsvekst og lavt inntektsnivå opplever det motsatte. Resultatsammendrag av hvert hovedkapittel i analysen gitt i stikkordsform: Regional arbeidsmarkedsmobilitet mer generelt: 4

5 - På nasjonalt nivå var det en positiv vekst i sysselsettingen gjennom hele undersøkelsesperioden , med sterkest vekst i og som falt til en svak vekst mot slutten av tiåret. - Det største netto bidraget til sysselsettingsvekst stammer fra utdanning til jobb mobilitet både på nasjonalt nivå så vel som i de fire storbyregionene. - Hovedstadsregionen Oslo/Akershus og Stavanger/Sandnes skiller seg fra de to øvrige storbyregionene gjennom en klart større nettoeffekt av innenlandsk flytting til jobb. - Både total bruttomobilitet så vel som lokal jobb-til-jobb mobilitet gjenspeiler konjunkturtendensene med klart størst mobilitet i årene med sterkest sysselsettingsvekst. - Lokal jobb-til-jobb mobilitet bidrar med om lag 50% av den totale bruttomobiliteten til jobb. På grunn av sterk økonomisk vekst i perioden bidro også bruttorekruttering av personer utenfor arbeidsstyrken betydelig, og nesten like mye som bruttostrømmene fra utdanning til jobb. Bruttorekruttering gjennom innenlandsk flytting var også viktig, mens overgangen fra arbeidsledighet til jobb bidro klart mindre på grunn av sterk økonomisk vekst og lav arbeidsledighet. - Bruttomobiliteten til jobb er betraktelig større i hovedstadsregionen Oslo/Akershus og i Stavanger/Sandnes sammenliknet med de to andre storbyene Bergen og Trondheim. - Avgangsratene fra jobb i de lokale arbeidsmarkedene er betraktelig større for sysselsatte med lav utdanning sammenliknet med høyere utdannet arbeidskraft. Middels og høyt utdannet arbeidskraft viser en mye større overgang fra utdanning til jobb og fra ledighet til jobb enn lavt utdannede. Denne strukturen er enda mer utpreget når det gjelder å sysselsette personer utenfor arbeidsstyrken og gjennom innenlandsk flytting. Når det gjelder innvandring til jobb og "nye" 16-åringer til jobb, så er utdanningsstrukturen omvendt. - Det er middels utdannet arbeidskraft som dominerer overgangene i de regionale arbeidsmarkedene, noe som selvsagt henger sammen med at de utgjør majoriteten av de sysselsatte. Høyt utdannet arbeidskraft har en klart større andel av overgangene i arbeidsmarkedet enn antall personer skulle tilsi, noe som henger sammen med en sterk tilbøyelighet til mobilitet. - Når vi tar denne mobilitetsstrukturen med i betraktningen, forventer vi at regioner med en viss likhet med hensyn til en rekke produksjonsbetingeleser også viser et visst samsvar med hensyn til brutto arbeidsmarkedsmobilitet. Resultatene indikerer at dette bare er delvis tilfelle, og at mange regioner innenfor hver gruppe av homogene regioner avviker signifikant med hensyn til total prestasjon i arbeidsmarkedsmobilitet. Enkelte regioner presterer ganske forskjellig i løpet av undersøkelsesperioden, skjønt flertallet av regionene synes å ha en viss stabilitet i sin relative totale prestasjon i arbeidsmarkedsmobilitet. - Når vi tar i betraktning syv forskjellige typer av regioner, så er jobb-til-jobb mobiliteten signifikant høyere i hovedstadsregionen Oslo/Akershus enn i noen annen type av regioner. Bruttoratene for overgang fra lokal ledighet til jobb er størst i storbyene utenom hovedstaden og i mikroarbeidsområder. Bruttostrømmene fra utdanning til jobb, målt som andel av totalt antall sysselsatte, er også størst i storbyene utenom hovedstaden. Oslo/Akershus viser den største overgangen til jobb fra personer utenfor arbeidsstyrken. Brutto innflytting til jobb er størst i regionale sentre med universitet og i hovedstadsregionen, mens den tilsvarende utflyttingsraten fra jobb er klart lavest i Oslo/Akershus og i andre storbyer og klart høyest i mikroarbeidsområder og i regionale sentre med universitet. Både innvandring til jobb og utvandring fra jobb er størst i hovedstadsregionen. - Den sterke nettoeffekten av utdanning til jobb mobilitet er sterkest i mellomstore byer og regioner. Nettoeffekten av innenlandsk flytting til jobb er klart mest positiv i Oslo/Akershus og i andre storbyområder og mest negativ i mikroarbeidsområder. Den sterke nettoeffekten av flytting i hovedstadsregionen er mer knyttet til lav utflytting fra jobb enn til høy innflytting til 5

6 jobb. Hovedstadsregionen viser videre den sterkeste positive nettoveksten av arbeidskraft i de yngre aldersgrupper, mens mikroarbeidsområdene viser den minst positive veksten av yngre arbeidskraft. Nettotallene for de eldste aldersgruppene er generelt negative, og mest negativ i mellomstore byer og regioner. Den positive effekten av nettoendring av sysselsatte med høyere utdanning er helt klart sterkest i Oslo/Akershus etterfulgt av de andre storbyregionene og andre regionale sentre, mens mikroarbeidsområdene viser negative nettoeffekter. Likevel viser hovedstadregionen den laveste prosentvise veksten av høyere utdannet arbeidskraft gjennom utdanningsmobilitet. Arbeidsmarkedsmobiliteten er derfor av meget stor betydning for sysselsettingsfornyelsen i Oslo/Akershus. - Videre viser arbeidsmarkedsmobiliteten spesielt sterke nettoeffekter i sektorer som representerer den såkalte "nye økonomien", som i kunnskapsbasert tjenesteyting (KIFT) og i enkelte regiontyper også for IKT-industri og IKT-engros. KIFT-sektorene viste sterkest nettoeffekt i hovedstadsregionen og i mellomstore byer og regioner. Den mest positive nettoeffekten av arbeidsmarkedsmobilitet blant personer med høyere utdanning ble observert i finanssektoren og i KIFT-sektorene, mens primærnæringene, IKT-industri, distribusjonstjenester, IKT-engros og helse og sosialsektoren alle viste negativ nettoeffekt. - Nettoeffekten av arbeidsmarkedsmobilitet og utdanningsmobilitet kan gå i samme retning, men også i motsatt retning. Spesielt i sterke vekstsektorer som finans og KIFT-sektorene bidrar arbeidsmarkedsmobiliteten generelt positivt og dermed i samme retning som utdanningsmobiliteten. I offentlig tjenesteyting var det en tendens til positiv nettoeffekt gjennom utdanningsmobilitet, men en negativ nettoeffekt av arbeidsmarkedsmobilitet hos høyt utdannet arbeidskraft i små arbeidsområder og i mikroarbeidsområder. - Det er i mange av overgangsformene på arbeidsmarkedet sterke variasjoner mellom forskjellige typer av regioner. Den beste totale mobilitetsprestasjonen ble observert i hovedstadsregionen for samtlige av utdanningsnivåene, mens den svakeste totale mobilitetsprestasjonen ble observert i mikroarbeidsområdene. Den gode mobilitetsprestasjonen i hovedstadsregionen har et betydelig bidrag gjennom utdanning til jobb mobilitet, mens den omvendte trend ble observert i mikroarbeidsområder. - Vi skulle også forvente at de lokale arbeidsmarkedene innenfor hver av regiontypene viser et visst samsvar med hensyn til total brutto arbeidsmarkedsmobilitet. Resultatene viser delvis store forskjeller i mobilitetsstruktur mellom regioner innen samme regiontype. Det er imidlertid en tendens til at regioner som viser enten veldig god eller veldig svak total mobilitetsprestasjon er ganske stabile i sin mobilitetsprestasjon gjennom hele undersøkelsesperioden. Regioner som viser mindre ekstreme mobilitetsprestasjoner som et gjennomsnitt gjennom undersøkelsesperioden, har derimot en større tendens til å variere sin totale mobilitetsprestasjon fra år til år. Den største variasjonen i total mobilitetsprestasjon var å finne blant regionene i små arbeidsområder og i mikroarbeidsområdene. - En viktig forklaringsfaktor, som skiller regionene med best mobilitetsprestasjon fra de med svakest mobilitetsprestasjon innen hver regiontype, synes å være tilbøyeligheten til å sysselsette personer rett fra utdanningssystemet. Dette reflekterer optimismen eller pessimismen med hensyn til å bli fortsatt boende eller ikke innenfor de lokale arbeidsmarkedene. Svak prestasjon med hensyn til å ansette yngre og nyutdannet arbeidskraft er derfor knyttet til høyere enn gjennomsnittlig utflytting fra jobb. Spesielt om den kunnskapsbaserte tjenesteytingen (KIFT-sektorene): 6

7 - De fire største byregionene har om lag 60 prosent av den totale nasjonale sysselsettingen i KIFT-næringene. I løpet av 1990-tallet har det vært en gradvis tendens til ytterligere konsentrasjon. - Sysselsettingsøkningen i KIFT-næringene har vært betydelig sterkere enn i økonomien for øvrig i løpet av 1990-tallet, og sterkest vekst har det vært i hovedstadsregionen Oslo/Akershus. - Det er observert klart høyere bruttomobilitet i KIFT-næringene enn i økonomien for øvrig, og denne tendensen er positivt korrelert med konjunkturutviklingen. - Jobb-til-jobb mobiliteten utgjorde mer enn 50 prosent av den totale bruttomobiliteten til KIFT-næringene i slutten av 1990-tallet. Overganger direkte fra utdanningssystemet er helt klart av betydning, men rekruttering gjennom innflytting til jobb er generelt av enda større betydning. - Det er hovedstaden Oslo og regionen Stavanger/Sandnes som viser den største bruttomobiliteten i KIFT-næringene av de største byregionene, mens Trondheim viser den laveste bruttomobiliteten. Den største forskjellen mellom storbyregionene er å finne i innflytting til KIFT-næringene, som helt klart er av størst betydning i Oslo. Rekruttering av personer fra andre bransjer, fra utenfor arbeidsstyrken og gjennom innvandring er klart større i Oslo og Stavanger/Sandnes enn i Bergen og Trondheim. - Den største bruttomobiliteten til KIFT-næringene kommer fra finanssektoren, varehandel, IKT-engros, maskin og transportproduksjon, bygg og anlegg og fra offentlig tjenesteyting som helse og sosialsektoren og offentlig administrasjon. - Overgangen fra utdanning til jobb øker sin betydning betraktelig når vi går fra brutto til netto rekruttering til KIFT-næringene. Den meget sterke betydningen av rekruttering gjennom brutto jobb-til-jobb mobilitet ble balansert av en meget stor bruttoovergang til andre sektorer i perioden Mot slutten av 1990-tallet økte imidlertid nettorekrutteringen til KIFTsektorene gjennom jobb-til-jobb mobilitet, i et etter hvert meget stramt arbeidsmarked. Sektorer som varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, post og offentlig tjenesteyting bidro nesten generelt til positiv netto jobb-til-jobb rekruttering i KIFT-næringene, mens sektorer som finans, maskin og transportproduksjon, bygg og anlegg og IKT-engros bidro meget sterkt til nettorekrutteringen til KIFT, men i varierende retning avhengig av tidsperiode. - En sentraliserende tendens er klart dokumentert gjennom generell positiv netto effekt av innenlandsk flytting for KIFT-næringene i de fire største byregionene. Hovedstadsregionen Oslo/Akershus viser generelt positiv netto innflytting til KIFT-næringene fra alle andre fylker gjennom hele undersøkelsesperioden En stor andel av flytterne til KIFTnæringene blir rekruttert fra de største universitets- og høyskoleregionene, men en positiv naboskapseffekt er også klart til stede i storbyregionene. - Sysselsatte i KIFT-næringene har i gjennomsnitt om lag 1,5 år lengre utdanning enn det gjennomsnittlige utdanningsnivået for alle sysselsatte i Norge. Trondheim og Oslo viser det høyeste utdanningsnivået hos sysselsatte i KIFT-næringene, mens Stavanger/Sandnes viser lavest utdanningsnivå av storbyregionene. Effektene av både arbeidsmarkedsmobilitet og utdanningsmobilitet er generelt positive, med sterkes effekt i hovedstadsregionen og i mellomstore byer og regioner. - I løpet av 1990-tallet falt gjennomsnittsalderen i KIFT-næringene både absolutt sett og sammenliknet med øvrige sektorer. Trondheim og Bergen viste en gjennomsnittlig alder på sysselsatte i KIFT-næringene som lå over det nasjonale gjennomsnittet, mens Stavanger/Sandnes og især Oslo viste tilsvarende lavere alder på de sysselsatte. - Hovedstadsregionen Oslo/Akershus viste den beste totale mobilitetsprestasjonen i KIFTnæringene både for middels og høyere utdannet arbeidskraft. For lavt utdannet arbeidskraft var det kun regionen Stavanger/Sandnes av storbyregionene som viste mobilitetsprestasjon 7

8 over landsgjennomsnittet. Regionen Trondheim viste svakere enn gjennomsnittlig total mobilitetsprestasjon for samtlige utdanningsnivåer. Arbeidsmarkedsmobilitet etter nasjonalitet: - Nivået på bruttomobiliteten til jobb er generelt lavere blant norske statsborgere sammenliknet med andre hovedgrupper etter statsborgerskap. Den høyeste bruttomobiliteten er generelt å finne blant ikke-vestlige statsborgere, noe som gjenspeiler en høy fleksibilitet men også en mer marginal og således mindre stabil posisjon i arbeidsmarkedet. - Den generelt høyere totale bruttomobiliteten i Oslo/Akershus og Stavanger/Sandnes enn i andre regioner er hovedsakelig å finne i relativt høyere mobilitet til jobb blant norske statsborgere. - Det er store forskjeller i mobilitetsatferd mellom de forskjellige nasjonalitetsgrupper. Sannsynligheten for å forlate en jobb i de lokale arbeidsmarkedene er mye høyere blant ikkevestlige statsborgere sammenliknet med alle andre nasjonalitetsgrupper. Norske statsborgere viser en mye større tilbøyelighet til å gå rett fra utdanningssystemet til jobb enn andre grupper. Den høyeste overgangsraten fra arbeidsledighet til jobb ble observert blant andre vestlige statsborgere. Andre nordiske statsborgere viser størst tilbøyelighet til overgang fra utenfor arbeidsstyrken til jobb. De høyeste ratene for innenlandsk flytting er helt klart å finne blant ikke vestlige statsborgere, det være seg innflytting til jobb så vel som utflytting fra jobb. Norske statsborgere er mer geografisk stabile enn alle andre nasjonalitetsgrupper. Innvandring til jobb og utvandring fra jobb er som man kunne forvente større hos ikke-norske statsborgere. - Hovedstadsregionen Oslo/Akershus og Stavanger/Sandnes viser positiv total mobilitetsprestasjon for samtlige nasjonalitetsgrupper. I Oslo/Akershus er den beste totale mobilitetsprestasjonen å finne blant andre nordiske og norske statsborgere, mens i Stavanger/Sandnes viser andre nordiske statsborgere den beste mobilitetsprestasjonen etterfulgt av en jevnt fordelt prestasjon hos de øvrige nasjonalitetsgruppene. Bergen viser over gjennomsnittlig mobilitetsprestasjon for norske statsborgere, men under gjennomsnittlig prestasjon for alle øvrige nasjonalitetsgrupper. I Trondheim er den totale mobilitetsprestasjonen under det nasjonale gjennomsnitt for samtlige nasjonalitetsgrupper. "Brain gain" eller "brain-drain" i den regionale arbeidsmarkedsmobiliteten: - Med "brain-gain" menes en netto utdanningsgevinst gjennom lokal mobilitet og flytting mellom regioner. Med "brain-drain" menes et tilsvarende utdanningstap gjennom de samme prosesser. - Det høyeste utdanningsnivået ble funnet i offentlige tjenesteytende sektorer som grunnskole og høyere utdanning, forskning og utvikling, informasjonsteknologi, øvrig forretningsmessig tjenesteyting, offentlig administrasjon og farmasi. Det laveste utdanningsnivået ble observert i primærnæringene, arbeidskraftintensiv industri og i postvirksomhet. - De høyeste utdanningsnivåene i de fleste bransjer ble funnet i hovedstadsregionen og andre storbyregioner, mens vise-versa de laveste utdanningsnivåene ble observert i mellomstore byer og regioner, små arbeidsområder og mikroarbeidsområder. - De mest uttalte "brain-gain" sektorer gjennom lokal jobb-til-jobb mobilitet ble funnet i telekommunikasjon, grafisk produksjon og høyere utdanningsinstitusjoner, mens sektorer som overveiende opplevde de-kvalifisering gjennom lokal mobilitet var farmasi, hotell og restaurantvirksomhet og varehandel. - Det var en del regionale forskjeller i utdanningsforbedring gjennom total lokal arbeidsmarkedsmobilitet med en "brain-gain" i alle regionene bortsett fra i Oslo/Akershus. Dette må sees i lys av et meget stramt arbeidsmarked i hovedstadsregionen, som tvang 8

9 arbeidsgiverne å søke etter arbeidskraft i den mer marginale delen av arbeidsstyrken, men delvis også på grunn av "brain-gain" effekt gjennom flytteprosessen. - Resultatene viser en meget sterk "brain-gain" effekt i hovedstadsregionen gjennom den innenlandske flytteprosessen. Alle øvrige typer av regioner viser for det meste "brain-drain" gjennom flytteprosessen. Sterkest "brain-drain" gjennom flytting ble observert i mellomstore byer og regioner, små arbeidsområder og i mikroarbeidsområder. De nasjonale tallene indikerer imidlertid at nettoeffekten av all innenlandsk bruttoflytting bidro til en samlet utdanningsøkning i sysselsettingen i samtlige år i undersøkelsesperioden. - Av sektorene opplevde utleie av kontorutstyr, elekto, maskin- og transportproduksjon, energi og farmasi den største "brain-gain" gjennom flytteprosessen, mens de mest uttalte "brain-drain" sektorer gjennom flytting var forskning og utvikling, postvirksomhet, hotell- og restaurantvirksomhet, primærnæringene og grunnskoleundervisning. - Det var bare 3 av totalt 86 regioner som opplevde både en positiv netto innflytting og en høyere enn gjennomsnittlig "brain-gain" effekt gjennom flytting. 13 andre regioner viste positiv netto innflytting men samtidig en lavere utdanningsøkning gjennom flytting enn det nasjonale gjennomsnittet. Videre viste 19 regioner negativ netto innflytting, men kompenserte noe av dette gjennom høyere enn gjennomsnittlig "brain-gain" effekt gjennom flytting. Det resterende flertall av 51 regioner erfarte alle både negativ netto innflytting og lavere enn gjennomsnittlig utdanningsøkning gjennom flytting. Inntektsendring etter utdanning og regional arbeidsmarkedsmobilitet: - Resultatene viser en klar tendens til at ikke-mobile sysselsatte hadde en svakere inntektsvekst sammenliknet med sysselsatte som var mobile innen eller mellom de regionale arbeidsmarkedene. Videre viser resultatene en meget sterk inntektsvekst blant sysselsatte som øker sitt utdanningsnivå uavhengig av om de er arbeidsmarkedsmobile eller ikke. - Ikke overraskende er den sterkeste inntektsveksten å finne i hovedstadsregionen. Noe mer overraskende viste også små arbeidsmarkedsområder en inntektsøkning over landsgjennomsnittet, delvis på grunn av relativt høy inntektsvekst blant sysselsatte som økte sitt utdanningsnivå. - Utdanningsmobile menn hadde en noe sterkere inntektsøkning enn utdanningsmobile kvinner, mens inntektsendringene blant ikke utdanningsmobile sysselsatte viste små kjønnsmessige forskjeller. En sterkere inntektsvekst hos menn enn kvinner var mest utbredt i hovedstadsregionen, og for utdanningsmobile også i de øvrige storbyregionene og andre regionale sentre, og for ikke utdanningsmobile i regionale sentre med universitet. I mellomstore byer og regioner og i små arbeidsområder indikerer inntektsøkningen hos kvinner en noe sterkere avkastning av utdanning enn hos menn. Den årlige inntektsøkningen blant lokalt mobile sysselsatte er klart omvendt proporsjonal med alderen og proporsjonal med utdanningsnivået. - Inntektsøkningen blant innflyttere til jobb er nesten generelt større enn hos lokalt mobile. Avkastningen av utdanning hos innflyttere er høy i regionale sentre med universitet, hovedstadregionen og i de øvrige storbyregionene, mens mellomstore byer og regioner har den laveste avkastningen. For ikke utdanningsmobile innflyttere var inntektsøkningen størst i Oslo/Akershus. - Det er en klar tendens til at utflyttere fra de mer desentraliserte regionene viser den beste avkastning på utdanning. Utflyttere fra mikroarbeidsområder viser både høyere avkastning av utdanning så vell som større inntektsøkning for ikke utdanningsmobile enn utflyttere fra noen annen regiontype. Selv utflyttere fra hovedstadsregionen viser høyere inntektsøkning enn gjennomsnittet for alle sysselsatte i landet, men lavere inntektsøkning enn de fleste utflyttere fra andre regiontyper. 9

10 - Den største inntektsøkningen for utdanningsmobile lokale jobb-til-jobb mobile fant sted hos sysselsatte som forlot informasjonsteknologi, og for ikke utdanningsmobile de som forlot farmasi. De viktigste til-sektorer mht. inntektsøkning var forskning og utvikling for utdanningsmobile sysselsatte og informasjonsteknologi for ikke utdanningsmobile sysselsatte. I hovedstadsregionen ga lokal overgang til informasjonsteknologi og energi den største inntektsøkningen. - Alle konklusjonene over er også gyldig etter å ha kontrollert resultatene for endring av utdanning. Det er små eller ingen kjønnsforskjell i inntektsvekst kontrollert for utdanning blant jobb-til-jobb mobile innen de lokale arbeidsmarkedene. Mobile ikke-vestlige statsborgere viser større inntektsvekst enn andre nasjonale grupper både innenfor og mellom regionene, skjønt fra et lavere gjennomsnittlig inntektsnivå. Hovedstadsregionen viser den største inntektsøkningen hos lokalt mobile, mens små arbeidsområder viser minst vekst, skjønt likevel høyere enn den gjennomsnittlige inntektsveksten kontrollert for utdanningsendring blant alle sysselsatte i Norge. Inntektsøkningen kontrollert for utdanningsendring er større for mannlige enn kvinnelige innflyttere til jobb. Hovedstadsregionen har også den høyeste inntektsveksten for innflyttere etter kontroll av utdanningsendring, mens andre regionale sentre, middels store byer og regioner og små arbeidsområder hadde den laveste inntektsveksten i så måte. Middels store byer og regioner og mikroarbeidsmarkedsområder hadde den største inntektsøkningen for sysselsatte utflyttere, mens utflyttere fra hovedstadsregionen hadde den laveste inntektsøkningen, og da spesielt for kvinner. - Det var en klar tendens til at de som forlot offentlig sektor økte sin inntekt mer enn de som ble rekruttert til offentlig sektor. Den dominerende posisjonen til hovedstadsregionen med hensyn til inntektsvekst hos lokalt mobile var synlig i de fleste sektorer. Det var en klar tendens til at sektorer som finansiell hjelpevirksomhet, utleie av kontormaskiner, informasjonsteknologi og IKT-industri viste den største inntektsveksten både blant de som flyttet ut fra sektorene så vell som de som flyttet inn til sektorene. Videre viste hovedstadsregionen mye sterkere inntektsvekst hos de som flyttet inn enn hos de som flyttet ut. Det var sektorer som finansiell hjelpevirksomhet, finans, utleie av kontormaskiner, informasjonsteknologi, annen forretningsmessig tjenesteyting, IKT-industri og farmasi som mest bidro til den sterke inntektsøkningen hos innflyttere til Oslo/Akershus selv etter kontroll for utdanningsendring. Sammenhengen mellom sysselsettingsvekst og regional arbeidsmarkedsmobilitet: - Resultatene indikerer at det er store forskjeller mellom forskjellige typer av bruttomobilitet med hensyn til sysselsettingsøkning så vel som mellom forskjellige persongrupper og sektorer. - Målt som total bruttomobilitet etter utdanning var det et bedre samsvar mellom sysselsettingsvekst og brutto arbeidsmarkedsmobilitet for høyt utdannet arbeidskraft enn for middels og lavt utdannet arbeidskraft. Lavt og høyt utdannet sysselsatte viser positiv og signifikant sammenheng med hensyn til tilbøyeligheten til å bli værende i jobb i de lokale arbeidsmarkedene og likedan for rekruttering til jobb fra personer utenfor arbeidsstyrken. Veldig stor sammenheng er påvist for innenlandsk flytting, med høy og positiv sammenheng mellom sysselsettingsvekst og innflytting til jobb for alle utdanningsgruppene, men aller sterkest for høyt utdannede. De største og mest signifikante sammenhengene er imidlertid å finne i utflyttingen fra jobb, med stor og negativ sammenheng mellom sysselsettingsvekst og tilbøyeligheten til utflytting, og spesielt da for høyere utdannet arbeidskraft. Dette kan være forståelig ut fra forventningen om at de sysselsatte har bedre informasjon om sine egne lokale 10

11 arbeidsmarkeder sammenliknet med alle andre lokale arbeidsmarkeder, og således regulerer utflyttingsprosessen fra jobb nærmere til den regionale konjunkturutvikingen enn hva som er tilfelle med den tilsvarende innflyttingsprosessen. - Resultatene viser videre sterk sammenheng mellom netto sysselsettingsvekst og brutto mobilitet til jobb blant de yngste sysselsatte. Den store sammenhengen kan reflektere det fakta at mye av mobiliteten i denne aldersgruppen omfatter det første møte med arbeidsmarkedet, og at denne overgangen da er størst i de regionene som viser den sterkeste veksten i sysselsettingen. Den eldste aldersgruppen, år, viste noe høyere samsvar mellom netto sysselsettingsvekst og bruttomobilitet til jobb enn personer i alderen år. Dette kan reflektere at det til tross for meget lav mobilitet til jobb blant de eldre så blir de i større grad oppmuntret til jobbmobilitet akkurat der og når arbeidsmarkedet er mest stramt. - Den sterkeste sammenhengen mellom netto sysselsettingsvekst og brutto arbeidsmarkedsmobilitet ble imidlertid funnet når vi bryter ned resultatene på sektorer, med høy og positiv sammenheng for sektorer som representerer den såkalte "nye økonomien", og spesielt da for telekommunikasjon. På den annen side gjenspeiles flaskehalsproblemer i sektorer som helse og sosial av forholdsvis lav sammenheng mellom netto jobbøkning og bruttomobilitet til jobb. Svakest sammenheng er derimot å finne for varehandelen. - Særskilte analyser for kunnskapsbasert tjenesteyting gjenspeiler en sterk sammenheng mellom regional sysselsettingsvekst og mobilitet sammenliknet med den generelle økonomien. Samtlige utdanningsgrupper viser signifikante og negative sammenhenger for avgang i de lokale arbeidsmarkedene. Den høyeste positive sammenhengen finner man for rekruttering fra annen jobb lokalt, noe som gjenspeiler en effektiv jobb-til-jobb mobilitet til KIFT-sektorene i de lokale arbeidsmarkedene med økende sysselsetting. Den positive sammenhengen for innflytting til KIFT og den negative sammenhengen for utflytting fra KIFT er også signifikant, og da spesielt for høyt utdannet arbeidskraft. - Videre er sammenhengen mellom netto jobbvekst og brutto arbeidsmarkedsmobilitet klart størst for norske statsborgere sammenliknet med andre nasjonalitetsgrupper. Alle nasjonalitetsgrupper viser imidlertid negativ sammenheng mellom jobbvekst og utflytting fra jobb, men norske statsborgere viser relativt bedre sammenheng for innflytting til jobb, for overgang fra ledighet til jobb lokalt, for overgang fra utdanningssystemet og for tilbøyeligheten til å forbli i jobb lokalt. Sammenhengen mellom endring og nivå på inntekt og regional arbeidsmarkedsmobilitet: - Det var en klart bedre sammenheng mellom årlig inntektsvekst og total bruttomobilitet for høyt utdannet sysselsatte sammenliknet med middels og lavt utdannede. Den sterkeste, mest positive og signifikante sammenhengen mellom inntekstvekst og mobilitet hos høyt utdannede ble observert for lokal rekruttering til jobb fra personer utenfor arbeidsstyrken og for innflytting til jobb, mens den sterkeste negative sammenhengen ble observert for utflytting fra jobb. Alle utdanningsgruppene viste imidlertid negativ og signifikant sammenheng mellom inntektsvekst og utflytting fra jobb i regionene med lavest inntektsvekst. - For lavt og middels utdannet arbeidskraft er sammenhengen mellom regionalt inntektnivå og mobilitet klart sterkere enn for inntektsendring og mobilitet. For høyt utdannet arbeidskraft synes mobiliteten å være mer følsom overfor forskjeller i den årlige inntektsendringen. - Den sterkeste, mest positive og signifikante sammenheng mellom inntektsnivå og arbeidsmarkedsmobilitet var å finne i tilbøyeligheten til å forbli i jobb i de lokale arbeidsmarkedene, for innvandring til jobb hos lavt utdannet arbeidskraft og for tilbøyeligheten til overgang fra utdanning til jobb for middels utdannet arbeidskraft. Den sterkeste negative sammenhengen var å finne for utflytting fra jobb for alle utdanningsgruppene, og spesielt da for høyt utdannet arbeidskraft. 11

12 - Det var imidlertid generelt sett en sterkere effekt av arbeidsmarkedsmobilitet på regional jobbvekst enn på regional inntektsvekst og regionalt inntektsnivå. Mer informasjon fra prosjektet er blitt/vil bli gitt i følgende foredrag/papere og publikasjoner: - Foredrag/paper: Labour market mobility within and between urban and regional labour markets in Norway - Current research issues. - Arrangement: Programseminar under programmet "Byutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringer", - Arrangør: Norges forskningsråd, Kultur og samfunn - Tid og sted: Leangkollen, juni Foredrag/paper: Urban and Regional Labour Market Mobility and Performance - Arrangement: Seminaret "International Comparison of Local Labour Markets and Policies" - Arrangør: Erasmus Universitetet i Rotterdam - Tid og sted: Rotterdam, 1-3. november Foredrag/paper: Analyser av arbeidsmarkedsmobilitet i og mellom byer og regioner - Arrangement: "Workshop om metode ved empiriske undersøkelser" - Arrangør: Næringslivssekretariatet for Oslo og Akershus - Tid og sted: Oslo, 31. januar Foredrag/paper: Labour market and population consideration in Norway - Current and future challenges in terms of achieving "full employment" in all parts of Norway. - Arrangement: Seminaret "International Comparison of Local Labour Markets and Policies" - Arrangør: London School of Economics - Tid og sted: London, 8-9. mars Foredrag/paper: Data sources available to analyse the character of transitional labour markets. - Arrangement: Seminaret "International Comparison of Local Labour Markets and Policies" - Arrangør: London School of Economics - Tid og sted: London, 8-9. mars Foredrag/paper: Urban and Regional Labour Market Mobility in Norway - Theoretical foundation, hypotheses, data, definitions and methodology. - Arrangement: Norges Forskningsråds seminar under programmet "Byutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringer - Arrangør: Norges forskningsråd, Kultur og samfunn - Tid og sted: Universitetet i Bergen, mai

13 - Index of performance in urban and regional labour markets in Norway. - Arrangement: Tema-seminar under Norges Forskningsråds byutviklingsprogram - Arrangør: NIBR - Tid og sted: Oslo, 15. januar Foredrag/paper: Introduction to an international study of economic renewal and demographic change - Arrangement: Nordisk seminar "Economic Renewal and Demographic Change" - Arrangør: Nordregio - Tid og sted: Uppsala, 7-8. mars Foredrag/paper: Urban and regional labour mobility performance in Norway. - Arrangement: The 43th Congress of the European Regional Science Association - Arrangør: European Regional Science Association - Tid og sted: Jyväskylä, Finland, august Foredrag/paper: Arbeidsmarkedsmobilitet og framveksten av kunnskapsbasert tjenesteyting - Arrangement: Tema-seminar under Norges Forskningsråds byutviklingsprogram - Arrangør: ECON - Tid og sted: Oslo, 2. oktober Foredrag/paper: Economic Renewal and Demographic Change in a Spatial Context. - Arrangement: Nordisk seminar "Economic Renewal and Demographic Change" - Arrangør: Nordregio - Tid og sted: Dalarø, oktober Foredrag/paper: Institutional Frameworks for labour mobility - Arrangement: Nordisk seminar "Economic Renewal and Demographic Change" - Arrangør: Nordregio - Tid og sted: Dalarø, oktober Regional distribution of Norwegian labour mobility - Arrangement: Nordisk seminar "Economic Renewal and Demographic Change" - Arrangør: Nordregio - Tid og sted: Stockholm, januar 2004 Forfatter: Aslesen, Heidi Wiig, Arne Isaksen og Stambøl, Lasse Sigbjørn - Foredrag/paper: KIBS and industrial development of cities. Labour mobility, innovation and client interaction. - Arrangement: The 44th Congress of the European Regional Science Association - Arrangør: European Regional Science Association - Tid og sted: Porto, Portugal, august

14 Forfatter: Edvardsson, Ingi Runar, Elli Heikkilä, Mats Johansson, Lars Olof Persson, Torben Dall Schmidt og Lasse Sigbjørn Stambøl - Foredrag/paper: Economic renewal and demographic change. Evaluation of policies for well functioning local labour markets in the Nordic countries - Arrangement: The 44th Congress of the European Regional Science Association - Arrangør: European Regional Science Association - Tid og sted: Porto, Portugal, august Tittel: Regional labour market mobility by education and income - Tidsskrift: Economic Survey (nr ), Statistisk sentralbyrå - ISSN: Tittel: Urban and regional labour market mobility in Norway - Bokserie: Sosiale og økonomiske studier (SØS)/eventuelt Rapporter (RAPP). Statistisk sentralbyrå. - ISBN: Under utgivelse - Tittel: Arbeidsmarkedsmobilitet og framveksten av kunnskapsbasert tjenesteyting. - Bokserie: I Eirik Vatne (red.) Norske storbyers funksjon i norsk økonomi - ISBN: Under utgivelse Forfatter: Edvardsson, Ingi Runar, Elli Heikkilä, Mats Johansson, Lars Olof Persson (ed.), Torben Dall Schmidt og Lasse Sigbjørn Stambøl (2004): - Tittel: Economic renewal and demographic change. An evaluation of local labour market performance in Nordic countries. - Bokserie: Nordregio - Rapport, Nordregio - Stockholm. - ISBN: Under utgivelse I tillegg vil et par av paperne over bli sendt til internasjonale tidsskrift for vurdering nå i høst. Dessuten vil det også bli sakset ut/bearbeidet ytterligere en eller to artikler fra hovedrapporten for presentasjon på internasjonale konferanser/publisering i internasjonale tidsskrift. Dessuten vil det bli skrevet en eller to artikler på norsk for presentasjon i SSBs tidsskrift Økonomiske Analyser. Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen , LSS 14