Jakten på Ola Nordmann et livsløp gjennom et kommunearkiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jakten på Ola Nordmann et livsløp gjennom et kommunearkiv"

Transkript

1 Foredrag Oslo november 2007 Jakten på Ola Nordmann et livsløp gjennom et kommunearkiv Innledning Det kommunale arkivmaterialet er unikt, det er et skattkammer av kilder til forskning om lokalsamfunn, og skattene ligger der, i arkivdepotene og venter på å bli stilt spørsmål til, av forskeren, av skoleeleven, av slektsforskeren, av historieinteresserte. Arkivene er der - for alle. I arkivene finnes spor etter enkeltmennesker og enkeltmenneskets historie, og gir oss, gjennom primærkilder, muligheten til å øke kunnskap om og forståelsen av fortidige samfunn og mennesker. Men før jeg går inn på arkivmaterialet, vil jeg knytte noen bemerkninger til den oppgitte tittelen Jakten på Ola Nordmann. For begrepet Ola Nordmann blir noe misvisende i denne sammenhengen hvem er Ola Nordmann, og kan et slikt begrep benyttes overfor det kommunale arkivmaterialet? Begrepet blir gjerne brukt for å beskrive gjennomsnittsmennesket, det vanlige, det normale. Hva som oppfattes og tolkes som gjennomsnittlig eller vanlig er ikke gitt og vil endre seg over tid. Som et foreløpig eksempel på at begrepet Ola Nordmann blir noe problematisk kommer tydelig fram hvis etnisitet anføres som en variabel. Kommunene som er medlem hos IKAT (som i de fleste andre kommuner) har, og har i lang tid før kommunene ble opprettet, hatt befolkning med ulik etnisitet. Med begrepet Ola Nordmann ligger implisitt en identitet som vi oppfatter som typisk norsk, og begrepsbruk alene kan virke ekskluderende. Dessuten viser jo Ola i utgangspunktet potensielt kun til 50% av den norske befolkning. Begrepet Ola Nordmann har slagsider og flere dimensjoner knyttet til seg, og må derfor tolkes og forstås vidt til å, i utgangspunktet, gjelde alle som til enhver tid bor innenfor Norges grenser, om navnet er Hansen, Lommejarvi, Gaup eller Czyz. For å sitere Slettan og Stugu Det nasjonale i det lokale det lokale i det nasjonale 1. Oppfatningen av mennesket som bestående av en mengde delidentiteter der noe velges ut, avhengig av hva omstendighetene innbyr til, gjør at den stedstilknyttede identiteten må sees i et innfløkt samspill med andre identiteten blir en dynamisk kompleks helhet i stadig endring. Om vi går hundre år tilbake, møter vi lokalsamfunn og regioner som framviser et konglomerat av kulturelle tilhørigheter i stor grad formet gjennom impulser og ideologier på tvers av det lokalt eller regionalt avgrensede. Selv innenfor det lille bygdesamfunnet møter vi ulike politiske, religiøse eller andre ideologiske tilhørigheter. Vi må i større grad ta høyde for det skiftende kulturelle mangfold, også i det lille, avgrensede samfunn. Det må også knyttes noen bemerkninger til livsløp eller livsløp sett gjennom kommunearkivet; livsløp kan igjen knyttes til en oppfatning om kontinuitet forestillingen eller forventningen om at arkivene inneholder dokumenter som gir mulighet til å følge en person gjennom alle livets faser fra vugge til grav. Sett i forhold til det kommunale arkivmateriale er dette en sannhet med modifikasjoner. De kommunale arkivene er primært skapt for å dokumentere kommunal virksomhet. Det vil si at muligheten til å finne kilder om enkeltmennesket på et gitt tidspunkt, eller i en gitt periode, er i første rekke avhengig av hva som har vært definert som kommunale ansvarsområder. Det betyr ikke at deler av enkeltmenneskets historie ikke finnes tvert i mot kommunearkivene er spekket med dem. Dokumentene er ført i penn av mennesker, til mennesker, om mennesker og for mennesker. Men det er fragmenter av livsløp vi får kunnskap om, og det er først og fremst kunnskap på de 1 Stugu, Ola Svein og Slettan, Dagfinn: Det Nasjonale i det lokale, det lokale i det nasjonale (red.), s. 8 og 9 1

2 områdene av enkeltmenneskers liv som kommunens arkivskapere har hatt makt og myndighet til å dokumentere og har hatt behov for å arkivere. For arkiv avspeiler blant annet maktforhold i samfunnet. Gudmund Valderhaug har uttrykt det slik arkiva blir prega av de økonomiske, politiske, kulturelle og sosiale verdiane i tida. Den som brukar arkiva må difor ta også ta omsyn til den samfunnsmessige konteksten arkiva har blitt skapt i, når arkiva skal brukast som kjelder 2 Hva arkivene kan avsløre eller besvare er, på den andre siden, avhengig problemstilling, og den metode og teori man går til arkivene med. Ser vi det kommunale arkivmaterialet under ett, finnes mulige kilder til enkeltmenneskets historie og livsløp på flere nivå, i flere arkiv, i flere arkivserier og gjennom ulik type arkivering av dokumenter og registreringer. Det kommunale arkivmaterialet er ikke statisk; politiske og administrative oppgaver har variert over tid og hatt betydning for hva som er arkivert. Det samme har arkiveringspraksis, det vil si hvordan dokumenter er arkivlagt og hvilke regler (eller mangel på regler) som har ligget i bunnen for arkivdanningen. Selv om kommunene oppviser flere likhetstrekk med tanke på samfunnsoppgaver de som organisatoriske enheter er og har vært ansvarlige for, er arkivmaterialet farget av lokale forhold, lokale beslutninger og lokale hendelser. Hva som finnes av mulig kildemateriale til livsløpsanalyser, vil derfor variere fra en kommune til en annen. Temaet livsløp har derfor et enormt potensial i det kommunale arkivmaterialet. Livsløp eller livshistorie kan finnes i ett dokument, eller den kan kreve sammenstilling av opplysninger fra flere arkivskapere. Den kan finnes innenfor ett spesielt tema men i en avgrenset periode. Og hvem sitt livsløp skal vi hente ut informasjon om den fattige, leprapasienten, gjenreiseren, eller søkes kilder der man finner et bredere utvalg av befolkningen? Mulighetene, innfallsvinklene og metodene er mangeartet. For 18 år siden ble det avholdt et seminar om lokalhistorie og kommunearkiv. Der ble det i en artikkel av Hallvard Tjelmeland 3 fremhevet to hovedårsaker til at kommunearkivene ble lite benyttet i lokalhistoriske framstillinger, nemlig tilgjengelighet og kunnskap om hva de faktisk inneholder. Jeg skal i hovedsak forholde meg til sistnevnte, men med fokus på enkeltmennesket og livsløp. Det er to spørsmål jeg skal forsøke å besvare i løpet av denne presentasjonen; for det første kan et livsløp dokumenteres gjennom det kommunale arkivmaterialet? Og på hvilken måte er i så fall livsløp dokumentert og kan danne kildegrunnlag for forskning? Det neste spørsmålet er uløselig knyttet til det første; hvordan finner vi fram til arkivmaterialet? Og med referanse til innledningen om kommunearkiv som skattkammer - Er arkivkatalogen en vei inn til livshistoriene er den et brukbart skattekart? Foredraget er delt i to historien om meg og historien om den eller de andre. I forhold til arkivene må det skilles mellom arkiv som dokumentasjon og arkiv som historiske kilder til fortidige mennesker og samfunn. Arkiv rettigheter og demokrati Arkivenes dag i 2006 var et samarbeidsprosjekt mellom IKAT og Statsarkivet i Tromsø. Fokus var rettet mot arkiv sett i forhold til demokrati og rettigheter. Vi ville synliggjøre at opplysninger om 2 november Marthinsen, Liv (red.): Gå til kommunearkivet med lokalhistoriske spørsmål 2

3 enkeltmennesker blir arkivert - at det skapes arkivmateriale om oss gjennom ulike faser og situasjoner som setter spor etter oss, og som i ettertid kan dokumentere deler av livet vårt. Fra vugge til grav fødselsmelding pasientjournal barnehagemappe elevmappe arbeidskontrakt personalmappe valg ekteskap eiendom skillsmisse bidrag pensjon dødsmelding skifte arv Det kommunale arkivmaterialet kan ikke sees isolert fra statlige eller private arkiver. Arkivmateriale som dokumenterer deler av et livsløp finnes i flere arkiver og er oppbevart i ulike arkivinstitusjoner eller ute i forvaltningen. Enkelte områder av livet har staten hatt et ansvar for å dokumentere og arkivere, mens andre igjen faller inn under den kommunale sfære. Noen oppgaver har i en periode vært statlig for så å bli kommunal eller omvendt. Dette gjelder eksempelvis ligningskontorene, som var kommunale til og med 1964, og trygdekontorene fram til Med den nylig gjennomførte NAV-reformen har vi til og med fått stat og kommune side om side med hver sine arkiver. Deler av det kommunale arkivmateriale oppbevares i statsarkivene etter bestemmelser gitt av Riksarkivaren, og er følgelig katalogisert der. Dette gjelder blant annet kommisjonsarkivene skolekommisjon, fattigkommisjon, (forløperne til skolestyre og fattigstyre) trygdekontor, folkeregister, menighetsråd for å nevne noen. Det vil si at søket etter kilder i kommunalt arkivmateriale betyr at man må innom flere arkivinstitusjoner. 4 Et eksempel på arkivmateriale fra et trygdekontor viser det seg at noe er ordnet, katalogisert og oppbevares i depot hos IKAT, mens deler av samme arkiv er avlevert til statsarkivet. Fremstillingen viser også at opplysninger om enkeltmennesker som samles og registreres endrer seg med utviklingen i samfunnet for øvrig i dag går de fleste barn i barnehage, noe som ikke var tilfellet bare kort tid tilbake. Og listen kan sikkert utvides. Historien om meg vs. historien om de andre Med utgangspunkt i tittelen på foredraget livsløp, vil det trolig være størst sjanse for å lykkes hvis forskningsprosjektet om livsløp er historien om meg i motsetning til historien om de(n) andre. Hver og en av oss har rett til å få se og gjøre oss kjent med hva som er registrert og arkivert om egen person, begrunnet ut i fra forvaltningslovens bestemmelser om såkalt partsinnsyn (og det skal tungtveiende grunner til for å nekte partsinnsyn). Det at man ønsker å undersøke egen historie, se 4 Kommisjonsarkivene er ikke konsekvent overført til statsarkivene, enkelte kommunale eller fylkeskommunale arkivinstitusjoner har disse i sin arkivbestand. 3

4 hva det offentlige har arkivert av korrespondanse, rapporter og vedtak, er en klar demokratisk rettighet. En stor del av arkivmaterialet som omhandler enkeltmennesker i de kommunale arkivene er gjennom de siste 40 år arkivert i personregistre, spesielt innen områdene helse- sosial og innen utdanning. Dokumentasjon som er systematisk samlet inn og registrert om enkeltmennesker, ordnet etter navn og fødselsnummer utgjør personregistre. Bestemmelser som omfatter innsamling og arkivering av dokumenter om enkeltmennesker kom med personregisterloven av 1978 og senere i personopplysningsloven av Loven ble blant annet innført som et ledd i å styrke personvernet, og må ses i forbindelse med innføringen og bestemmelsene i offentlighetsloven (1971) og forvaltningsloven (1967). Demokratiseringen av tilgangen til forvaltningsarkivene fikk en reaksjon i motsatt retning av økt oppmerksomhet om personvern som bidro til å skyve offentlighetslovens unntaksbestemmelser i forgrunnen. Det er ikke slik at alt bør være offentlig. Vi må ta hensyn til enkeltindividet og verne om våre medborgeres personlige integritet. 5 Arkivmaterialet er samlet inn for at kommunen skal kunne utføre og dokumentere tiltak overfor enkeltmennesker. Samtidig er dette materiale som omfatter mennesker som selv ber om hjelp eller som samfunnet mener det skal settes i verk tiltak overfor. Eksempler på arkivmateriale som utgjør personregistre, er elevmapper, barnevernsmapper, mapper over flyktninger, eller klientmapper fra sosialtjenesten. Dette er materiale som inneholder sensitive personopplysninger og er underlagt bestemmelser om taushet med varighet fra 60 til 100 år. Historien om meg byr likevel på mange utfordringer, og kan ikke sees ut fra det kommunale arkivmateriale alene. Skal man få den komplette historien, i den grad det er mulig, må man også innom privatarkiver. Organisasjonene har hatt en sterk posisjon, ideelle organisasjoner, religion m.m. I de siste årene har det vært en nærmest eksplosiv økning i forespørsler om dokumentasjon, blant annet i forbindelse med søknader om billighetserstatning for tapt skolegang eller opphold på barnehjem. Det legges stadig større vekt på arkiv som rettighetsdokumentasjon, det vil si dokumentasjon av lovfestede politiske, sosiale eller økonomiske rettigheter. Dette er i og for seg ikke et nytt fenomen; eiendomstvister har eksistert like lenge som mennesket har vandret på jorden, men saker hvor dokumentasjon benyttes som bevis på saksbehandling og vedtak er økende. Bevisfunksjonen er en av arkivets grunnleggende funksjoner uttrykket forvaltningsmessig og rettslig dokumentasjon i arkivloven peker på primærfunksjonen til arkivet, det som gjør at arkiv oppstår. 6 Erfaringene viser at det mange ganger ikke finnes dokumentasjon der vi forventer å finne det, og at informasjon og opplysninger det spørres etter ikke er samlet i mapper etter navn og fødselsnummer. Å søke etter deler av en persons livshistorie kan bety letning gjennom flere arkiver Kommunestyrets og formannskapets arkiv, barnevernsnemnd og dens forløper vergerådet, skolearkiv, evakueringsregistre, jordmorprotokoller og det medfører undersøkelser på tvers av arkivinstitusjoner og private organisasjoner. Eks.er et privat barnehjem har vært etablert i en kommune, det blir etter en tids drift lagt ned og revet og barnehjemmets arkiv blir borte. I det kommunale arkivmaterialet kan det finnes opplysninger som, om ikke annet, dokumenterer at en person har bodd på barnehjemmet. Og noe kan være oppbevart i fylkeslegens arkiv ved statsarkivet. Søk etter dokumentasjon kan gå langt tilbake i tid. Med Finnmark og Nord-Troms som eksempler, hvor deler av arkivmaterialet er gått tapt som følge av krigshandlinger, kan for eksempel evakueringsregistre i mottakskommuner være særdeles viktig. Selv om arkivmaterialet er gått ut av forvaltningsmessig bruk har det fremdeles dokumentasjonsverdi for enkeltmennesker. 5 Kurs innsyn v/hilde Bjørnå, IKA Troms 6 St.meld.nr.22: "Kjelder til kunnskap og oppleving" , s.26 4

5 Dokumentasjon som er registrert og samlet inn om enkeltmennesker finnes også før personregisterloven trådte i kraft, men kan da være innlemmet som en del av et kontors saksarkiv eller være ført i egne protokoller. Og hvilke opplysninger som finnes avhenger som nevnt av hva arkivskaperen i en gitt periode hadde behov for og hvilke lover som var styrende for hva som skulle dokumenteres. Om noen år, vanskelig å si når, vil det være mulig å søke etter opp offentlige saker gjennom søk på person. Overgangen til elektronisk arkiv vil forenkle søk, og rutinene rundt arkivdanningen i dag vil legge sterke føringer på fremtidens søk i databaser. Når arkivene er gått ut av forvaltningsmessig bruk, får arkivet og dets dokumenter en sekundær funksjon som historiske kilder forutsatt at de blir stilt spørsmål til og benyttet til det formålet. Historien om den eller de andre gjennomsyrer det kommunale arkivmaterialet. Men, med fare for gjentakelser, ikke alle mennesker har satt spor etter seg i arkivene til enhver tid, det er satt spor i den grad det har vært et kommunalt ansvar politisk eller administrativt å dokumentere og arkivere. (I moderne arkiver vil de fleste være registrert, noen på få steder andre på mange.) Historien om den andre Det er mye vi kan finne om enkeltpersoner og livsfaser. I kommunestyre- og formannskapsarkiv, i fattigvesenet, i helserådets arkiv hvor vi blant annet finner jordmorprotokollen, i skoleprotokollene dagbøker, oversiktsprotokoller og eksamensprotokoller er de fleste skolebarn registrert, i bygningsarkiv- informasjon om eier, eiendom og bygninger, i jordstyret finnes opplysninger om næringsgrunnlag for hvert gårdsbruk, ligningsmaterialet kan være kilde til privatøkonomi, fiskermanntallet i trygdearkivene mhp. en spesiell yrkesgruppe, har vedkommende vært ansatt i kommunen eller vært folkevalgt vil trolig kilder finnes. Det vil gå langt utover tid til rådighet å gjennomgå alt, så her får eksemplets makt duge. Eksemplene er hentet fra fattigvesenet, fra skolearkiv, fra helseråd og fra gjenreisningsarkiv. Slik det fremstår ovenfor skulle det være mulig å trekke ut en rekke opplysninger som favner om begrepet livsløp. Kanskje er metoden et forsøk verdt for slektsforskeren. Her er mye materiale som kan belyse slekt og hjemsted, og som gir tilleggsopplysninger. Men en slik sammenstilling av opplysninger er tidkrevende og komplisert. Uansett hvem som går løs på det kommunale arkivmaterialet, slektsforskeren eller profesjonelle, er det en fordel med god kunnskap om administrasjonshistorie. Når ble jordstyret opprettet? Hvor langt tilbake i tid kan jeg finne opplysninger om bygninger? Basert på eksemplene jeg nevnte, vil også kunnskap om generell samfunnsutvikling være til hjelp samt hva de ulike arkivskapere hadde som oppgave og skulle dokumentere og, ikke minst viktig, at arkivmaterialet faktisk er bevart og tilgjengelig. For en god fremstilling av sosialhistorien vil ikke kommunearkivet være den eneste kilden, men den vil være en helt uunnværlig kilde Sitatet er henter fra Halvard Hals i boka Gå til kommunearkivet med lokalhistoriske fremstillinger (s.82). På flere samfunnsområder viser både det fysiske arkivmaterialet og administrasjonshistorie til samfunnsoppgaver som kontinuerlig har vært tillagt kommunene. Oppgaver innen områdene helse/sosial og skole har vært sentrale siden innføringen av formannskapslovene i 1837 og har røtter tilbake på 1700-tallet. Og det har vært, og er fremdeles, et kommunalt ansvar å sørge for de svakeste i samfunnet. Det er mulig å følge utviklingen fra 1800-tallets fattigvesen til sosialstyret i moderne tid. På internett finnes for øvrig flere prosjekter om fattigvesenet som jeg vil anbefale Fattigprosjektet i Vest, Oslo byarkiv de elendiges registre, digitalarkivet for å nevne noen. I dette arkivmaterialet finnes et mangfold av kilder til livsløp, men det nærmeste vi kommer livshistorier i et enkelt dokument, er trolig i hjemstavnsforklaringene. 5

6 Enkeltmenneskets historie i et enkelt dokument Den 4. September 1860 ble tjenestejenta Berntine Benjaminsen født i Ankenes. Hun ble døpt og konfirmert samme sted, datter av Benjamin Johansen og Marie Eriksdatter (begge døde). Berntine er ugift. Hun er sykelig og arbeidsledig, hun driver litt strikkearbeide så vidt at hun til Nød har kunnet skaffe seg føden, og hun er uten fast bopel. Fram til Bertine fylte 20 år bodde hun hjemme hos sine foreldre på Ankenes. Etter den tid har hun tjent til livets opphold som tjenestejente på ulike steder. Hun reiste fra gård til gård arbeidet først i Lofoten, siden i Salten og på Tverlandet i Bodin, dro deretter tilbake til Lofoten før hun i 1900 reiste til Trondenes. I perioden arbeidet hun på forskjellige gårder i Trondenes og Harstad. Og vi får vite at hun ble syk og var innlagt på Harstad sykehus i noen uker. Berntine er etter 1904-terminologi trengende hun har henvendt seg til fattigstyret og bedt om økonomisk hjelp til husleie og opphold. Opplysningene er hentet fra Trondenes fattigstyres arkiv, i protokoll over hjemstavnsforklaringer. I Mykland/Masdalens Administrasjonshistorie står det om hjemstavnsforklaringer; Når fremmede fattige mottok støtte, skulle det så raskt som mulig skaffes til veie opplysninger om vedkommendes hjemstavn. 7 Fattiglovgivningen ( 1845, 1863 og 1900) har bestemmelser om hjemstavnsrett. Etter fattigloven av 1863 hadde fattigkommisjonen rett til å sende en støttetrengende til det distriktet vedkommende hadde sin hjemstavnsrett i. 8 Det ble tatt avhør av for å bestemme hjemsted, det vil si der vedkommende hadde bodd sammenhengende i minst to år. Var man uten hjemstavnsrett kunne vedkommende bli sendt til det fattigdistriktet man hadde hjemstavn i. Med innføringen av lov om sosial omsorg i 1965 ble hjemstavnssystemet opphevet. 9 Protokollen fra Trondenes består av ferdig trykte skjemaer som skulle utfylles for hver person som søkte økonomisk støtte eller understøttelse. Bestemmelsen om trykte skjemaer kom for øvrig med fattigloven av 1900, tidligere var hjemstavnsforklaringene gjerne arkivlagt i korrespondanseserien. Hvilke spørsmål hjemstavnsforklaringen skal besvare avhenger som sagt av hvilke spørsmål man går til kildene med. Som eksempel på enkeltmenneskets situasjon på et gitt tidspunkt gir hjemstavnsforklaringen mye informasjon. Den gir informasjon om navn, statsborgerrett, alder, fødested, dåp, konfirmasjon, foreldre, yrke, livssituasjon hvorfor det ble søkt om hjelp. I skjemaets siste punkt heter det den trængende har siden sit 15de aar opholdt sig i følgende tidsrum i/paa følgende gaarde/pladse (straf. El. arbeidsanstalter) i følgende kommuner i egenskab af: Protokollen er en del av fattigstyrets arkiv, og ble ført for å holde oversikt over utbetalinger til fremmede fattige, og skapt for at fattigstyret skulle kunne dokumentere sine plikter og lovpålagte handlinger. Som historisk kilde kan hjemstavnsforklaringen få ny aktualitet. Med bakgrunn i teori og metode, spørsmål, hypoteser og forventinger kan profesjonelle forskere så vel som amatører søke å rekonstruere fortiden gjennom kildene. Opplysningene i hjemstavnsforklaringene kan benyttes på et utall måter: hvem var de fattige i Trondenes, hvorfor ble de betegnet som fattige, forteller hjemstavn noe om flyttemønster, hvordan var kjønnsfordelingen m.m. Uansett hvordan man velger å benytte erklæringen som kilde, må årsaken til hvorfor erklæringen ble skrevet ned være en del av analysen. (Arkiv blir først historisk kildemateriale i det arkivets dokumenter blir benyttet til det formålet, og dokumentets opphav et tema for kildekritisk gjennomgang) 7 Mykland, Liv og Masdalen, Kjell Olav: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, s Yngve Nedrebø: Hjemstavnsforklaringer, 9 Fattigkassa.no 6

7 Hjemstavnsforklaringen er et eksempel på arkivdokument som ble nedtegnet fordi fattigstyret var pålagt en kontrollfunksjon og hadde økonomiske forpliktelser som skulle ivaretas. Oppgaver innen helse er mange, og i likhet med fattigvesenet har det via lovgivning og trekk ved samfunnsutviklingen skjedd en stadig større oppsplitting og utskilling i arbeidsområder fra slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Livets begynnelse har nedfelt seg i kommunalt arkiv gjennom jordmorprotokollen. Jordmorprotokollen er en arkivserie i helserådets arkiv Jordmora i Målselv anno barn ble født dette året, 16 jenter og 20 gutter Inneholder opplysninger om mor, fødsel og barn I 1890 var snittalderen for mødrene 30,14 år Eldste fødende, Pernette, var 46 år og fikk i 1890 sitt 13. barn Gjennomsnittlig barnetall pr. familie 4,48 barn 6 mødre hadde ikke født barn tidligere Protokollen underskrevet B.C.Nilssen Jodermoder Fra 1810 skulle det ansettes jordmødre og landet deles inn i jordmordistrikter en inndeling som var fullført omkring I følge Jordmorloven av 1898 skulle alle distrikter ha fast ansatt jordmor 10, og jordmødre og fødehjem ble pålagt å føre protokoll over anmeldte fødsler innenfor sitt distrikt. I kongelig resolusjon av 1901 ble det gitt nærmere spesifikasjoner for hva en jordmorprotokoll skulle inneholde, og hvilke skjema som skulle benyttes. Disse protokollene inneholder opplysninger om navn og alder på mor, sivil status og antall tidligere fødsler, og det gis en rekke opplysninger om barnet og kvinnens tilstand etter fødselen. Protokollen ble hvert år sendt inn til sunnhetskommisjonen for påtegning. Fra omkring 1905 ble navnet endret fra sunnhetskommisjon til helseråd. Hvis jordmora virket i flere kommuner, skulle det føres protokoll for hvert formannskapsdistrikt. Vi har få jordmorprotokoller i vår arkivbestand, noe er avlevert til statsarkivet, og noen er foreløpig ikke registrert og katalogisert. I byene har jordmora vært ansatt av kommunen siden 1837, mens distriktsjordmora ble ansatt av amtmann/fylkesmann fram til Skole Når det gjelder skolearkiv er disse i stor grad bevart, med de fleste Nord-Troms-kommunene som unntak i Troms fylke. 11 Det er altså mulig å følge utviklingen fra omgangsskolesystem til 9-årig grunnskole. Skoleprotokollene har, avhengig av periode, lovgivning og læreren som førte protokollene, mye tilleggsinformasjon utover elevinformasjon. Ved skoleloven av 1827 ble det gitt påbud om føring av protokoll over skolepliktige barn ved de enkelte faste skoler eller omgangsskoler. Utsnittet av skoleprotokollen fra Dybvig i Harstad, som var en omgangskole, har opplysninger om rodens nummer og navn, gårdens eller plassens navn, barnets alder og navn, kunnskaper 10 Byene kunne fritas hvis de hadde fødselsklinikk 11 Dette har sammenheng at arkivmateriale gikk tapt i nedbrenningen i1944/45 7

8 innenatlesning, utenatlesning, skriving, regning, religion, forsømmelse og uorden. Refselser og ros skulle anmerkes i protokollen. I følge skoleplanen av 1834 skulle alle skolepliktige barn føres inn i lærerens protokoll, også barn som var flyttet inn fra et annet distrikt. Skoleprotokollene har tilleggsinformasjon, spesielt før utskillingen i flere protokollserier. De har informasjon om hverdagsliv og spesielle situasjoner værrapporter, foreldrenes yrke, matmangel, epidemier for å nevne noe. Protokollene inneholder som nevnt også viktig dokumentasjon for enkeltpersoner. Evakueringen av befolkningen i Nord-Troms og Finnmark 1944/45 er et eksempel. Kilder og opplysninger på tvers av arkiv og på tvers av kommunegrenser - evakuering og gjenreisning i Nord-Troms som eksempel Kilder til livsløp, historien om den andre, kan oppstå som resultat av spesielle hendelser eller situasjoner. Evakueringen og gjenreisningen i Nord-Troms og Finnmark er eksempler på at dramatiske hendelser har nedfelt seg i arkivene, først med evakuering, dernest en gjenreisningsperiode som strekker seg utover 1950-tallet. Da de tyske troppene trakk seg tilbake i 1944/45 ble fra 70-90% av bebyggelsen i Nord-Troms ødelagt og brent våningshus, fjøs, uthus og naust. Det samme skjedde med skoler, bruer, forretninger, fiskebruk, kraftverk, kaier, innbo- og løsøre. Kvænangen kommune ble hardest rammet, på øya Skorpa sto bare kirka igjen. Ca mennesker ble evakuert, av disse flyttet om lag 9000 tilbake i løpet av 1945, de øvrige kom året etter 12. Evakueringen og opplysninger om enkeltmennesker finnes flere steder i det kommunale materialet. I kommunestyre- og formannskapsprotokoller, med tilhørende saksarkiv. I mottakskommunene for evakuerte ble det ført register over alle evakuerte. Befolkningen i Nord-Troms og Finnmark ble evakuert til kommuner fra nord til sør, slik at registrene finnes spredt i hele landet. Registret består av kontrollkort for hver familie, med opplysninger om navn, fødselsdato/år, yrke, hvor de er evakuert fra, ny adresse, navn på familiemedlemmer med fødselsdato/år, utbetalte dagpenger, andre utbetalinger og tildelinger som brensel, klær, husgeråd. Kontrollkortet har feltet Medlem av fagforbund, men registrene vi har undersøkt undersøkt er dette feltet ikke fylt ut. Hos herredskassereren har vi funnet ukeoppgaver over utbetalinger til alle evakuerte, hvor vi får vite størrelse på familien, navn på hovedperson, og sum utbetalte dagpenger, samt annet regnskap om evakuerte. Men kildemateriale om evakueringen dukket også opp i skolestiler, blant annet i eksamensbesvarelser i norsk våren En av oppgavene våren 1945 var Et minde - Vi evakuerte som er fløttet fra vårt heim, og er kommet midt blant fremmede. Vi veit godt hvaslags tur vi har gjort. Og jeg trur om det går fem år mindes vi det. For da vi reiste heimefra trudde jeg at vi ble bare en par veker. Vi var akkurat som trekkfugler, og vi visste ikke hvor det bar med oss...på Tromsø ble alle evakuerte godt mottatt. På Sagatun fikk vi gratis morgen, middag og kvelds. Så det var en trøst. En halv veke var vi på Tromsø så ble vi å fare videre. Jeg begynte alt å grue meg, og hvor bar det hen viste ingen... Men på dekket var det bråk og tur, så det var en flyalarm. Jeg ønsket meg heim. Og jeg tenkte med meg selv at her blir man bare å li for en manns skyld. Da vi kom til Gryllefjord, ble jeg glad, jeg tenkte at det var her vi skal bo, å kor jeg gledet meg. Vi fikk gå på land klokken var åtte om kvelden. Der fikk vi margarin småbrød og mangt annet..men vi evakuerte, vi mindes nok lenge denne turn. For vi reiste ikke med den tru at vi ble bare et par veker. Og det skal være moro å få komme tilbake til våre heim. Øst og vest heime best. Og jeg for min del ønsker ikke 12 Hauglid, Jensen, Westrheim: Til befolkningen. Brannhøsten gjenreisningen etterpå, s

9 slik tur mer, nei aldri mer. Vi ble godt mottatt av folkene i Rødsand. Og vi har snart vore her i et halvt år, jeg ønsker ikke lengere. 13 Gjenreisninga er dokumentert i flere arkiver som hver for seg omhandler ulike aspekter og ansvarsområder - det gir ikke minst mulighet til å følge enkeltmenneskets innsats og utfordringer. Det ble opprettet en rekke offentlige kontorer for å ta seg av gjenreisningsarbeidet, i materialet fra Kvænangen fant vi spor etter om lag 25 kontorer. De kommunale gjenreisningskontorene ble opprettet i 1949 og skulle forestå gjenreisningen lokalt. Gjenreisningskontoret har sin forløper i det statlige byggekontoret underlagt Finnmarkskontoret, men etter hvert som kommunene kom i gang med sin virksomhet ble ansvaret for gjenreisningen i større grad et kommunalt ansvar. Lokalt hadde den politisk valgte byggenemnda en sentral funksjon. Byggenemnda skulle blant annet avgjøre rekkefølgen når brakker og materialer ble tildelt, og skulle taksere provisoriske bygg. Den skulle også skaffe oversikt over behovet for både midlertidig og varig bebyggelse 14, og sette opp prioriterte lister over hvem som skulle få byggetillatelse kommende byggesesong. I arkivet finnes lister med opplysninger om navn på byggherre, gårdsnavn, gårdsnummer/bruksnummer og adresse, samt opplysninger om eiendommen var totalskadd, delvis skadd eller om eiendommen var uskadd i 15. Byggenemnda fordelte også midler fra staten til utbedring av helseskadelige brakker. Gjennom byggesaksmappene fra gjenreisningskontorene kan hver enkelt gjenreisningssak følges dokumentene omfatter hustegninger, økonomiske forhold, dokumenter som viser ødeleggelsens omfang og opplysninger om bygningsmassen som sto på eiendommen før nedbrenningen. Et unikt materiale som er lite benyttet. Gjenreisningen har blant annet satt synlige spor etter seg i form av bygninger og satt sitt preg på lokalsamfunn. Hva er arkiv? Framfinning i arkiv og arkivkatalog I noen framstillinger er det slik at en persons historie generaliseres - og at den ene får stå som representant for et helt lokalsamfunn, noen ganger for en hel region. Ved Tromsø Museum er det laget en utstilling kalt Sapmi en nasjon blir til som fremstiller ulike sider ved det samiske samfunn. I utstillingen er gjenreisninga belyst, bl.a. gjennom arkivdokumenter fra Kåfjord kommune. Et brev utgjør en sentral del av utstillinga. Dokumentet er skrevet av en heller frustrert innbygger og stilet til Kåfjord byggekontor, hvor han omtaler huset som den skjithelvetes kåken, og det rettes harde skyts både mot lokale og sentrale gjenreisningsmyndigheter med hensyn på husbankens regler og politikk. Brevet er skrevet i Hvorfor er dette dokumentet benyttet som eksempel på gjenreisninga, og hva er det som formidles? Dokumentets innhold bygger opp under en rekke forestillinger om gjenreisninga for det første, at gjenreiserne ble overkjørt av staten og at husene var av dårlig kvalitet. Men innholdsmessig bygger det (etter min mening) like mye opp under forestillinger og fordommer om den nordnorske mentalitet med sin utilslørte språkbruk direkte i sin form og full av bannskap. Brevet er skrevet på et dårlig norsk nok en fordom? Etter å ha gjennomgått gjenreisningsarkivene vil jeg karakterisere dokumentet som kuriøst. Og det er vel mange ganger slik at det er det spesielle, det fargerike og kuriøse som fanger vår oppmerksomhet. Som kilde til denne personens situasjon og rettferdige harme forteller dokumentet mye men som sammenfatning av en hel landsdels kollektive oppfatning og dernest representerer landsdelens felles minne, kan det settes spørsmålstegn ved. 13 Torsken kommunearkiv. Skolestiler Trond M.E. Dancke: Opp av ruinene. Gjenreisningen av Finnmark , s Kåfjord kommune. Formannskapets saksarkiv, mappe 4C Merket Kåfjord byggenemnd. 9

10 Dette kan begrunnes ut fra arkivkunnskap og kildekritikk. Som arkivdokument er brevet løsrevet fra sitt arkivmessige opphav. Vi får ingen opplysninger om relasjoner til andre dokumenter, hvilket arkiv det er hentet fra. Ble det for eksempel sendt et svarbrev? Det vi ser er at brevet har stempel fra lensmannskontoret er det en kopi som er sendt videre til lensmannen? Etter å ha undersøkt litt om saken viser det seg at både dokumentet og saken er velkjent i lokalsamfunnet som symbol på lokal motstand og samisk motstand mot statens innblanding. Dokumentet har altså en dobbel kontekst, en kulturell og lokal kontekst i tillegg til en arkivmessig kontekst. Og lensmannen kom på besøk, han ble for øvrig jaget ut av moren til brevets forfatter fordi hun ikke ville ha slik bannskap ytret i sitt hus (programmet Norske attraksjoner på NRK har besøkt Kåfjord og kåken, som krefter i lokalsamfunnet ønsker å verne). Men er dette en manns oppfatning? Vedtak i kommunestyremøte samme år kan tyde på at frustrasjonen deles av flere, men løsrevet fra sitt opphav blir dette skjult kunnskap. For å finne fram og kunne benytte arkivenes dokumenter som kilder, må dokumentene forstås og tolkes ut i fra sin proveniens, sitt opphav og relasjoner til andre dokumenter i arkivet. Dette er en forutsetning for kildekritiske vurderinger. Dokumentet fra Kåfjord er et eksempel på et arkivdokument uten nødvendig kontekstinformasjon. I arkivstykker, slik som jordmorprotokollen, skoleprotokollen eller evakueringsregisteret, er opplysningene skjematiske og opplysningene er satt opp i tråd med lovens krav. Hjemstavnsforklaringen er mer fyldig med hensyn på mengden av opplysninger, men også den tatt opp etter et skjema. I disse kildene blir enkeltmennesker omtalt, registrert personene kommer ikke selv til orde. I det eldste arkivmaterialet er mye arkivmateriale borte det er lakuner (tomrom) i arkivene. Spesielt i korrespondanseserier, protokoller er i større grad bevart. Arkivmateriale kan være tapt gjennom kassasjon, ryddeiver eller av andre utenforliggende årsaker være borte; I deler av Nord-Troms og Finnmark finnes lite arkivmateriale fra tiden før den tyske tilbaketrekkingen og nedbrenningen i 1944/45. Utover 1900-tallet øker arkivmengden, en økning som fortsetter i etterkrigstida. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av velferdsstaten. Kommunenes tjenestetilbud øker, innbyggernes rettigheter befestes gjennom lovverket, og utviklingen avspeiler seg i kommunale etaters behov og plikt til å arkivere. Korrespondanseseriene, sakene, øker i mengde og volum utover 1900-tallet. Fordi mer materiale er bevart øker muligheten for å finne materiale der enkeltpersoner ytrer sine meninger eller behov i brevs form, enten som aktører og/eller som mottakere av offentlige tjenester. Dokumentet fra Kåfjord er i så måte et eksempel på brev der enkeltmennesket ytrer seg. Hvordan finner vi så fram? Normalt består et arkiv av møteprotokoller, kopibøker, postjournaler, saksarkiv og eventuelle spesialserier. For å finne fram trengs kunnskap om arkiv hvordan et arkiv er bygd opp, og hvordan relasjonene mellom de forskjellige arkivserier er. Inngangen til saksarkivet er postjournalen, hvor alle inn- og utgående brev er registrert. Utover 1930-tallet tok kommunene i bruk arkivnøkler, og sakene ble inndelt og arkivlagt etter emne. Dette medførte bedre systematikk og fremfinningsmuligheter. Men søk etter enkeltpersoner i korrespondanseserier er og ofte ensbetydende med leting, spesielt når det er tomrom i arkivseriene; Når postjournalen mangler og korrespondansen ikke er ordnet etter noe klart definert system. Men det er gjennom å bla i arkivene man gjør de største funnene og kanskje gjør funn man ikke hadde regnet med. Arkivkatalogen skattekart? Arkivinstitusjonens kunnskap om eldre og avsluttede arkiver tilegnes blant annet gjennom ordning og katalogisering. Vi forsøker så langt mulig å rekonstruere arkivene slik 10

11 det en gang ble skapt, etter proveniens eller opphav, og informasjonen etter ordningsprosessen samles i en oversikt, en arkivkatalog. Det er mye informasjon om enkeltmennesker som kommer relativt klart fram i arkivkatalogen. Det gis blant annet informasjon om hva enkelte arkivstykker inneholder av opplysninger samt generell administrasjonshistorie. Men på andre områder er det mer sparsomt med opplysninger. I arkivkatalogen anonymiseres personer, det er ikke mulig i de fleste tilfeller å søke på navn. Det vil si at man må ha kunnskap om hvor man bør lete. Kunnskap om administrasjonshistorie gir en ramme, et utgangspunkt, det samme gjør kunnskap om arkivets oppbygging. Denne kunnskapen besitter gjerne arkivinstitusjonen som har omfattende kunnskap om egen arkivbestand. Hvis man er på leting etter enkeltmennesker bør man ta kontakt med arkivinstitusjonen for å nyte godt av den veiledning som tilbys gratis! Med tanke på arkivets opphav (tilblivelsesprosess) og relasjonene mellom de ulike arkivstykkene, kan relasjonene være brutt. Hvis man søker etter enkeltpersoner som er omtalt i en spesiell sak, for eksempel sak som er behandlet i formannskap/kommunestyre, er postjournalen inngangen til arkivet. Erfaringene fra ordning og katalogisering viser imidlertid at relasjonen mellom journal og sak ofte ikke eksisterer lenger saken er lagt i en annen mappe, etter et annet system enn det journalen indikerer. Også her vil sannsynligheten for å finne fram øke ved å ta kontakt. Arkivkatalogen er først og fremst et hjelpemiddel for de arkivansatte. Den forteller imidlertid hva som finnes av ordnet arkivmateriale ved den enkelte institusjon, men institusjonen besitter gjerne adskillig mer kunnskap om innhold enn det katalogen avslører. Med tanke på problemstillingen her livsløp vil jeg sitere Harald Lindbachs artikkel i tidsskriftet Arkheion Som arkivarer fungerer vi som stifinnere og lokalkjente. Vi kan mer enn det som står på kartet. Vi vet hvor ørreten vaker, men vi sier det ikke - hvis ikke noen spør. 16 Under ordningsprosessen får vi første hånds kunnskap om arkivmaterialet og hva det inneholder, og i motsetning til forskeren har ansatte i en depotinstitusjon et luksusproblem; vi kan la oss overvelde arkivmaterialet, la det styre oss i flere retninger. Samtidig bør enkelte dokumenter trekkes fram, som enten opplagt har havnet på feil sted eller som inneholder opplysninger av en slik art at vi mener det bør noteres. Dette er subjektive vurderinger, og det som fremheves endrer seg selvsagt over tid, men tilleggsopplysninger, spesielt på personnivå, har gjort fremfinning av dokumenter enklere. Ved IKAT har vi utformet arkivkatalogene slik at vi har en offentlig versjon, en kortversjon, og en versjon som kun ansatte har tilgang til. Der har vi notert oss mer omfattende tilleggsopplysninger, også navn i noen tilfeller. Utfordringene framover vil være å få deler av det kommunale arkivmaterialet digitalisert. Enkelte kommunale arkivinstitusjoner er godt i gang, IKA Møre og Romsdal, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har arbeidet lenge med dette. Kommunestyre og formannskapsprotokoller er skannet og søkbare i egen database. Det arbeides videre med strategier for hvordan vi skal legge ut og tilgjengeliggjøre kataloger og kataloginformasjon. Forskere har tidspress avisene er lettere tilgjengelig enn primærkildene. For å imøtekomme fremtidas behov, bør tilrettelegging av kildemateriale på nett prioriteres. Samtidig har vi ennå et etterslep med papirarkiv som skal ordes og katalogiseres, et svært viktig arbeid som utføres kontinuerlig. 16 Lindbach, Harald: Om arkivkatalogens begrensninger, og andre muligheter. Foredrag på kommunearkivkonferanse, Kongsberg

12 Det kommunale materialet er rikt på historier, rikt på kilder til livsløp og det snakker villig vekk bare det blir spurt. Takk for oppmerksomheten. i 12

BYARKIVET en kilde til kunnskap

BYARKIVET en kilde til kunnskap BYARKIVET en kilde til kunnskap 1 Byarkivets åpningstider Vi har åpen lesesal hver tirsdag 09.00 15.00 og er tilgjengelig for veiledning pr. telefon, e-post og brev. Alltid på nett Byarkivet har egne internettsider

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

FORELØPIG ARKIVKATALOG ØVERBYGD KOMMUNE 1925-1964

FORELØPIG ARKIVKATALOG ØVERBYGD KOMMUNE 1925-1964 FORELØPIG ARKIVKATALOG ØVERBYGD KOMMUNE 1925-1964 1 Forord Interkommunalt Arkiv Troms (IKAT) er et interkommunalt selskap med 22 kommuner i Troms som deltakere. IKAT tilbyr tjenester innen følgende arbeidsområder:

Detaljer

Arkiv om gjenreisninga i Nord-Troms Av Frøydis Antonsen, Interkommunalt arkiv Troms.

Arkiv om gjenreisninga i Nord-Troms Av Frøydis Antonsen, Interkommunalt arkiv Troms. Arkiv om gjenreisninga i Nord-Troms Av Frøydis Antonsen, Interkommunalt arkiv Troms. Interkommunalt arkiv Troms (IKAT) er en arkivinstitusjon for 22 kommuner. Et viktig arbeidsområde for IKAT er å ordne

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for Norsk Arkivråd Region Øst, 4. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Målsettinger og tiltak for arbeidet fremover: Handlingsplanen skisserer hovedoppgavene for IKAN i tråd med vedtektene og de føringer IKANs

Detaljer

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Kontaktseminar 2005 Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Organisering av arkivdepot, bruk av offentlige arkiver 1. Hva er et arkivdepot? 2. Hvilke funksjoner skal et arkivdepot ha? 3. Hva

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for IKA Rogaland 18. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen (1999):

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Sammendrag. Skjemainformasjon. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004145 Innsendt 20.06.2014 14:00:10

Sammendrag. Skjemainformasjon. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004145 Innsendt 20.06.2014 14:00:10 Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004145 Innsendt 20.06.2014 14:00:10 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Skoleprotokoller fra indre

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Rapport I mai 1996 ble det etter pålegg fra Riksarkivaren satt i gang et prosjekt ved Høgskolen i Akershus for å avlevere arkiver.

Detaljer

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER I. Kirkelige handlinger Kirkebøker (eldste kirkebok fra 1623 fast skjema for kirkebokføring fra 1812 med endring i 1877) Klokkerbøker (fra 1812) Kommunikantprotokoller

Detaljer

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale.

Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Fra dagligarkiv til arkivkatalog. Ordning og katalogisering av eldre kommunalt arkivmateriale. Hovedpunkter Lovverket Ordnings- og katalogiseringsarbeid Råd 2 Lovverket Lov 25. september 1992 (nr. 107)

Detaljer

Retten til innsyn ble grunnlovsfestet i 2004, siste del av 100 lyder som følger:

Retten til innsyn ble grunnlovsfestet i 2004, siste del av 100 lyder som følger: Innledning Krav om tilgjengelighet til forvaltningens dokumenter finnes i tillegg til offentlighetsloven også i kommuneloven, arkivloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven. I disse fem lovene

Detaljer

Ikke premiering for overvintring U T S T I L L I N G S M A N U S OG A R K I V R E FE R A N S E. Arkivdagen 2011 IKA FINNMARK

Ikke premiering for overvintring U T S T I L L I N G S M A N U S OG A R K I V R E FE R A N S E. Arkivdagen 2011 IKA FINNMARK Ikke premiering for overvintring U T S T I L L I N G S M A N U S OG A R K I V R E FE R A N S E Arkivdagen 2011 IKA FINNMARK Interkommunalt Arkiv Finnmark 2011 «Takk kjære fiende» Sakte men sikkert glir

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for og arkiv i bibliotek og museum Statistikken i korte trekk Totalt er det pr 2014 bevart 504 925 hyllemeter arkiv i norske, bibliotek og museer. 468 059 hyllemeter av disse, eller 93 %, blir

Detaljer

Statsarkivets tilbud og erfaringer Av: Trond Inge Karlsen, arkivar, Statsarkivet i Tromsø.

Statsarkivets tilbud og erfaringer Av: Trond Inge Karlsen, arkivar, Statsarkivet i Tromsø. Foredrag holdt på Kontaktseminar 26. mai 2005. Statsarkivets tilbud og erfaringer Av: Trond Inge Karlsen, arkivar, Statsarkivet i Tromsø. Innledning Statsarkivet i Tromsø er depot for regional og lokal

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Instruks for deponering for personregistermateriale

Instruks for deponering for personregistermateriale Av IKA Finnmark IKS 2012 Instruks for deponering for personregistermateriale IKA Finnmark IKS, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok / Karasjoga gielda, Kvalsund, Loppa, Måsøy,

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

Referat fra seminaret:

Referat fra seminaret: Referat fra seminaret: Sammen med Sør-Troms Museum og Harstad historielag avholdt Troms historielag et spennende seminar i anledning 70 årsmarkering for krigens slutt. Hele 50 personer deltok både som

Detaljer

Kommunearkivet - skattekiste, rettighetsverner og historieformidler

Kommunearkivet - skattekiste, rettighetsverner og historieformidler Kommunearkivet - skattekiste, rettighetsverner og historieformidler Foredrag holdt på Arkivenes dag i Harstad kommune 8.11.2003 Av Hilde Elvine Bjørnå Innledning Som tittelen på mitt foredrag sier skal

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet

Detaljer

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003973 Innsendt 20.06.2014 09:20:24 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Norges eldste bevarte brev

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

HELE BYENS HUKOMMELSE? Strategier for økt representasjon i kommunale arkiver

HELE BYENS HUKOMMELSE? Strategier for økt representasjon i kommunale arkiver HELE BYENS HUKOMMELSE? Strategier for økt representasjon i kommunale arkiver Unn Hovdhaugen og Johanne Bergkvist 6. Norske arkivmøtet i Ålesund 18.04.2013 Verdenserklæringen om arkiver Arkiver dokumenterer

Detaljer

Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18.

Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18. Elektronisk arkiv - hva er det? Karin Amalie Holmelid kaho@hib.no Arkivleder/leder for Dokumentsenteret ved Høgskolen i Bergen 17. -18. november 2009 Dokumentasjon/fagsystemer/NOARK Hva er dokumentasjon

Detaljer

Periodisering, bortsetting og avlevering

Periodisering, bortsetting og avlevering Periodisering, bortsetting og avlevering Periodisering Å sette et kontrollert tidsskille ved å dele arkivet inn i perioder. Hvorfor periodisere? Plasshensyn (papirarkiv) Informasjonseffektivitet - Gjenfinning

Detaljer

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn Arkivverkets tilsynsvirksomhet praksis og utfordringer Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn 1 Kort om Arkivverket

Detaljer

DEN DIGITALE TIDSALDER

DEN DIGITALE TIDSALDER DEN DIGITALE TIDSALDER Riksarkivar Inga Bolstad 2. juni 2015 Innhold Utfordringer i dag Status helhetlig samfunnsdokumentasjon Hvorfor helhetlig samfunnsdokumentasjon Status: analogt arkivmateriale Status:

Detaljer

KAI (Kommunale arkiv Institusjoner), preges generelt av å framstå i ulike former. Herunder ulike organisasjonsmodeller, oppgaver og Roller.

KAI (Kommunale arkiv Institusjoner), preges generelt av å framstå i ulike former. Herunder ulike organisasjonsmodeller, oppgaver og Roller. Fra konsulentbistand til samfunnsinstitusjon KAI (Kommunale arkiv Institusjoner), preges generelt av å framstå i ulike former. Herunder ulike organisasjonsmodeller, oppgaver og Roller. - Enkelte som IKS,

Detaljer

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Bjørn Bering 10.11.2010 Norsk kulturråd Organisasjoner, 15 på topp TIL KILDENE!, ABM-skrift nr. 40. Arbeidstaker- og yrkesorganisasjoner 3500 3000 2500 2000

Detaljer

AVLEVERING AV ARKIV TIL VESTFOLDARKIVET

AVLEVERING AV ARKIV TIL VESTFOLDARKIVET AVLEVERING AV ARKIV TIL VESTFOLDARKIVET Retningslinjer for avlevering av offentlig arkiv Oppdatert november 2013 www.vestfoldarkivet.no FORORD Retningslinjene for avlevering av arkiv til Vestfoldarkivet

Detaljer

Mellom barken og veden? Arkiv og fagetikk

Mellom barken og veden? Arkiv og fagetikk Mellom barken og veden? Arkiv og fagetikk Gudmund Valderhaug http://depotdrengen.wordpress.com Case 1 Du er arkivleiar i kommunen. Helse og omsorgstenesta vil kjøpe eit fagsystem som skal lagre brukar-dokumentasjon

Detaljer

Elevdokumentasjon og nye bevarings- og kassasjonsregler. Gro Hendriksen Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet

Elevdokumentasjon og nye bevarings- og kassasjonsregler. Gro Hendriksen Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet Elevdokumentasjon og nye bevarings- og kassasjonsregler Gro Hendriksen Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet Nytt regelverk skal sikre dokumentfangst og gi mulighet til kassasjon Målet er å utarbeide

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida. Arkivforvaltningen. Balsfjord kommune

Balsfjord kommune for framtida. Arkivforvaltningen. Balsfjord kommune Arkivforvaltningen i Balsfjord kommune 1 Rådmannen har delegert det operative lederansvaret for arkivtjenesten til enhetsleder for Interntjenesten, som igjen har delegert ansvar og myndighet til arkivleder.

Detaljer

NOMINASJON NORGES DOKUMENTARV: GRUNNLEIEBØKER FOR BERGEN 1686 - ca. 1854

NOMINASJON NORGES DOKUMENTARV: GRUNNLEIEBØKER FOR BERGEN 1686 - ca. 1854 NOMINASJON NORGES DOKUMENTARV: GRUNNLEIEBØKER FOR BERGEN 1686 - ca. 1854 DEL A: GRUNNLEGGENDE INFORMASJON 3.1: SAMMENDRAG MED BESKRIVELSE AV DOKUMENTET 3.1.1: Kort beskrivelse av dokumentene Grunnleiebøkene

Detaljer

Arkivhistorie i Norge

Arkivhistorie i Norge Lovverket Arkivhistorie i Norge 1270-årene:Lagabøtes «Hirdskrå». Fra 1300-tallet:Akershus slott og Kanselliarkivet, Danmark. 1572: Arkivet ble stattholderembete. 1840: fast embetsverk for nasjonalt arkiv.

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Videre følger det av offentleglova 3 at alle kan "krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.

Videre følger det av offentleglova 3 at alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. Side 1 av 5 Hei! Jeg viser til avslag på innsyn datert 29. mars 2016, som ligger ved som hale til denne eposten. Innsynet gjelder en rapport om to fastleger i kommunen, datert 21. mars 2016. I avslaget

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Ordning av eldre arkiver. Bård Raustøl, rådgiver IKAVA

Ordning av eldre arkiver. Bård Raustøl, rådgiver IKAVA Ordning av eldre arkiver Bård Raustøl, rådgiver IKAVA Ordning av eldre arkiver Kommunal/fylkeskommunal historie Kommunale arkivskapere Ordning av eldre arkiver Avlevering til depot Kommunal/fylkeskommunal

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og tilgjengeliggjorte privatarkiv i Norge status, samhandling for bevaring DELPROSJEKT Privatarkiv Fokus: SAMDOK Ellen Røsjø Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv:

Detaljer

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i:

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i: God dag. Jeg takker så meget for å ha blitt invitert til å holde en innledning på 15 minutter sett fra ståstedet til det kommunale og interkommunale arkiv som det heter fra departementet. Først, og dette

Detaljer

Revidering av lover med betydning for arkiv

Revidering av lover med betydning for arkiv Revidering av lover med betydning for arkiv v/sveinung Meyer Svendsen rådgiver Arkiv i Nordland 24. April 2014 Foto: Peter Hamlin Tre tema 1. Offentleglova skal evalueres (og trolig revideres). 2. Arkivlova

Detaljer

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring

Detaljer

FOTO: TOR CHRISTIAN ØDEGAARD

FOTO: TOR CHRISTIAN ØDEGAARD FOTO: TOR CHRISTIAN ØDEGAARD Over 30.000 hyllemeter «bor» på de to arkivsentrene IKA og Statsarkivet. På hver hyllemeter skjuler det seg mye informasjon om levd liv som noen en gang har skrevet ned, og

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kommunenes rolle i digitaliseringsarbeidet

Kommunenes rolle i digitaliseringsarbeidet Kontaktseminar 2009 Kommunenes rolle i digitaliseringsarbeidet For noen år tilbake tok jeg en telefon til en kjent norsk arkivinstitusjon på jakt etter et dokument. I en gammel protokoll hadde vi funnet

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet 1 Veiledningen Riksarkivarens Rapporter og retningslinjer nr. 23 Ligger tilgjengelig

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21.

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. mai 2008 Edsformular fra Talvik 1747 På denne tiden måtte innvandrere fra andre

Detaljer

Røros kobberverks arkiv 1644-1977, Privatarkiv 211, oppbevart i Statsarkivet i Trondheim og Rørosmuseet. 250 hyllemeter.

Røros kobberverks arkiv 1644-1977, Privatarkiv 211, oppbevart i Statsarkivet i Trondheim og Rørosmuseet. 250 hyllemeter. Røros kobberverks arkiv Røros kobberverks arkiv 1644-1977, Privatarkiv 211, oppbevart i Statsarkivet i Trondheim og Rørosmuseet. 250 hyllemeter. Del A. Grunnleggende informasjon. 3:1: Sammendrag med beskrivelse

Detaljer

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT?

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Litt om oss Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Åsta Vadset, arkivar

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

Ut av skattkammeret. Kommunalt arkivmateriale

Ut av skattkammeret. Kommunalt arkivmateriale Ut av skattkammeret Kommunalt arkivmateriale Henrik Wergelands Archiv-vise Archivaren, -- Gud bevar en kvæles fast af Støv I sit kjælderlukke maa med Savn han sukke mod Pokalen tømt i Svalen af det friske

Detaljer

IKA Finnmark IKS IKA Finmarkun IKS IKA Finnmàrku IKS. Instruks for avlevering av eldre arkiv

IKA Finnmark IKS IKA Finmarkun IKS IKA Finnmàrku IKS. Instruks for avlevering av eldre arkiv IKA Finnmark IKS IKA Finmarkun IKS IKA Finnmàrku IKS Instruks for avlevering av eldre arkiv 2012 FORORD Retningslinjene for avlevering av arkiv til IKA Finnmark IKS er utarbeidet med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013-2016

HANDLINGSPLAN 2013-2016 HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. Innledning Handlingsplanen er utarbeidet for å vise hva som er overordnete mål og retningslinjer for driften av Interkommunalt arkiv Troms IKS i perioden 2013-2016. I planen

Detaljer

Alta distriktslege og helseråd

Alta distriktslege og helseråd Alta distriktslege og helseråd Arkivet er avlevert til Statsarkivet i Tromsø Vær obs på at saksarkiv og pasient/objektmapper også inneholder saker tilhørende Talvik distriktslege og helsråd. Nummer Arkivstykkes

Detaljer

KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015

KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015 KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015 Ingeborg Stensrud rådgiver Trondheim byarkiv 1 Trondheim byarkiv Bevare eller kaste? Dokumenthåndtering i Trondheim kommune

Detaljer

Farskap. foreldreansvar

Farskap. foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Farskap og foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Denne folderen gir informasjon om farskap og foreldreansvar til dere som skal bli foreldre. Reglene om farskap og foreldreansvar

Detaljer

Retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten

Retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten Retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Forord I 1999 ble retningslinje for klientmapper i sosialtjenesten ferdigstilt. Siden den gang

Detaljer

Omorganisering i offentlige organer. Veiledning for arkivet

Omorganisering i offentlige organer. Veiledning for arkivet Omorganisering i offentlige organer Veiledning for arkivet Riksarkivaren 2007 2 Riksarkivaren Rapporter og retningslinjer 20 Riksarkivaren, Oslo 2007 ISBN 978-82-548-0101-7 3 4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, et søttiårsminne i arkivene. Historien om Johan Martin og Aagot Elvebakkens familie

Tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, et søttiårsminne i arkivene. Historien om Johan Martin og Aagot Elvebakkens familie Tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, et søttiårsminne i arkivene Historien om Johan Martin og Aagot Elvebakkens familie Bakgrunn om krigssituasjonen høsten 1944 Finland inngår separat

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Formål Formålet med opprettelsen av IKAF er å bistå medlemskommunene med ulike arkivfaglige oppgaver. Disse er beskrevet i vedtektene 3:

Formål Formålet med opprettelsen av IKAF er å bistå medlemskommunene med ulike arkivfaglige oppgaver. Disse er beskrevet i vedtektene 3: Årsmelding 1999 Innledning Interkommunalt Arkiv Finnmark (IKAF) er en selvstendig samarbeidsordning - hjemlet i kommuneloven 27 - mellom kommuner i Finnmark. Medlemsrett i IKAF har alle kommunene i Finnmark

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Tenkte å si litt om...

Tenkte å si litt om... Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Arkiv, lagring og gjenfinning. Kari Myhre, Trondheim kommune

Arkiv, lagring og gjenfinning. Kari Myhre, Trondheim kommune Arkiv, lagring og gjenfinning Kari Myhre, Trondheim kommune 1 Litt om meg Gift og har 2 barn og 3 stebarn Trondheim byarkiv, fagleder for System og Utvikling Systemansvar for sak-/arkivløsning, prosjekt,

Detaljer

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2014. Innhold:

INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2014. Innhold: Godkjent i årsmøte 15. april 2015 INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2014 Innhold: INNLEDNING... s. 1 DELTAKERE... s. 1 ÅRSMØTE... s. 1 STYRET... s. 1 ADMINISTRASJON... s. 2 ØKONOMI... s. 4 ARBEID

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Saksframlegg Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at Trondheim kommune fremsetter søknad om medeierskap

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

NORSK FOLKEHJELP - TROMS DISTRIKTSLAG OG TROMSØ LAG

NORSK FOLKEHJELP - TROMS DISTRIKTSLAG OG TROMSØ LAG NORSK FOLKEHJELP - TROMS DISTRIKTSLAG OG TROMSØ LAG INNLEDNING...740 Om arkivskaper...740 Om arkivet...741 ARKIVFORTEGNELSE 1946-1984...742 Møteprotokoller 1948-1984...742 Tromsø Lag - årsmøter, styremøter,

Detaljer

Innføring av fullelektronisk arkiv i Troms fylkeskommune

Innføring av fullelektronisk arkiv i Troms fylkeskommune Innføring av fullelektronisk arkiv i Troms fylkeskommune Interkommunalt arkiv Troms kontaktseminar 22. mai 2014 Tidsplanen Fylkestingets/fylkesrådets vedtak i 2009/2011 Ny arkivleder 1.10.2011 Prosjektetablering

Detaljer

Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen

Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen Veiledning til kommunene om hva som kan og ikke kan gis ut av informasjon og på hvilke vilkår, samt hvordan man håndterer registrering av brukere etter matrikkelforskriftens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 06/206-9 Arkiv: 063 Sakbeh.: Undis Reistad Sakstittel: MEDLEMSKAP I DEPOTORDNING INTERKOMMUNALT ARKIV

Saksfremlegg. Saksnr.: 06/206-9 Arkiv: 063 Sakbeh.: Undis Reistad Sakstittel: MEDLEMSKAP I DEPOTORDNING INTERKOMMUNALT ARKIV Saksfremlegg Saksnr.: 06/206-9 Arkiv: 063 Sakbeh.: Undis Reistad Sakstittel: MEDLEMSKAP I DEPOTORDNING INTERKOMMUNALT ARKIV Planlagt behandling: Formannskap Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201301707-1 Arkivnr. 600 Saksh. Aune, Anne Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.-21.02.2013 STORTINGSMELDING

Detaljer