Saltstraumen nærmiljøsenter, Nærmiljøkontoret

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Saltstraumen lokalutvalg Saltstraumen nærmiljøsenter, Nærmiljøkontoret Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Saltstraumen lokalutvalg, Synnøve Blix telefon / , e-post: synnove.blix@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 11/26 PS 11/27 PS 11/28 PS 11/29 Innhold Valget av Saltstraumen kommunedelsutvalg den 12. september, organisering av valgdagen. Utleieboliger i Saltstraumen Skilting av forminne - gravfeltet Brønnhaugen. Referatsaker RS 11/6 Notat fra befaring v/saltstraumbrua Bodø, 23. august 2011 Odd Willy Hansen leder Synnøve Blix sekretær Side 2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 11/26 Saltstraumen lokalutvalg Saltstraumen kommunedelsutvalg Plan for organisering av valgdagen 12. september Sammendrag I kommunedel Saltstraumen skal det for neste 4 års periode velges Saltstraumen kommunedelsutvalg, den 12. september. Saksopplysninger Saltstraumen lokalutvalg skal endre navn til Saltstraumen kommunedelsutvalg. I forbindelsen med avvikling av valget er det nødvendig å lage en bemanningsplan for klargjøring av valglokalet og vaktplan for mottak av stemmer den 12. september Etter at valglokalet er stengt skal det gjøres opptelling av stemmene. I lokalutvalgsmøte settes det opp bemanningsplan for dette. Forslag bemanningsplan. Klargjøring av valglokalet og materiell: 2 personer. Valgdagen: Oppmøte kl. 10:30 3 personer hele dagen? Valglokale stenger kl. 20:00. Opptelling av stemmene kl. 20:00 på nærmiljøkontoret. Ønskelig med 6 personer. Forslag til vedtak Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: RAMMEVEDTEKTER FOR KOMMUNEDELSUTVALG I BODØ KOMMUNE Disse vedtektene er vedtatt i bystyret den: Side 3

4 1 Forankring Kommunedelsutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens Myndighet og rolle Kommunedelsutvalget er et initierende og rådgivende organ for administrasjon og øvrige politiske organer i Bodø kommune, slik at endelige beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag. Kommunedelsutvalget er ikke eget forvaltningsorgan og kan derfor ikke delegeres beslutningsmyndighet ut over det som Skjerstad kommunedelsutvalg fikk i forbindelse med kommunesammenslåingen. For øvrig kan bystyret tillegge kommunedelsutvalgene oppgaver eller myndighet etter nærmere vurdering. 3 Arbeidsområder Lokalutvalgets viktigste arbeidsområder er: Plansaker og andre saker som spesielt berører kommunedelsutvalgets område skal sendes til kommunedelsutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings- /arbeidsprosess. Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer. Nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkjennes og forankres i kommunens økonomiplaner og godkjennes av bystyret. Være kontaktledd mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. 4 Sammensetning, valg og valgordning Kommunedelsutvalget er direktevalgte representanter og består av 7 medlemmer med like mange varamedlemmer i rekkefølge. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende kommunedel og som har bekreftet at de stiller til valg. Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner kan inngi forslag. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Nærmiljøleder er sekretariat og foretar det praktiske i forbindelse med listeforslag, varsling av kandidater og gjennomføring av valget generelt. Forhåndsstemmegivning foregår i de kommunedeler hvor det skal velges kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalget forestår valgoppgjør og kandidatkåring. Funksjonstid følger kommunevalgperioden. 5 Konstituering representasjon Kommunedelsutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett. Kommunedelsutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det. Utvalget er beslutningsdyktig når minimum 4 av utvalgets medlemmer er til stede. Kommunedelsutvalget kan foreslå inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer som igjen velges av bystyret. 6 Administrasjon Nærmiljøleder brukes som sekretærressurs for å ivareta øvrige administrative oppgaver tilknyttet kommunedelsutvalget. Rådmannen ivaretar arbeidsgiveransvaret og er Side 4

5 koordinerende ledd for kommunedelsutvalgene. Det skal årlig avholdes kontaktmøter med ordfører, rådmann og kommunaldirektører. 7 Godtgjørelse Valgte medlemmer av kommunedelsutvalgene ytes møtegodtgjørelse i h.h.t. godtgjøringsreglementer og får dekket sine utgifter etter kommunalt regulativ. 8 Rapportering, taletid Kommunedelsutvalgene utarbeider årsmeldinger som legges fram for bystyret til orientering. Kommunedelsutvalgene har inntil 10 minutter taletid hver i komiteene ved oppstart av møte hvor de kan gi innspill og kommentarer til saker som skal opp til behandling i møtet. Ønsker meldes minst to dager før møte til komiteleder eller sekretær. De er også anledning til å ha inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte. Ønsket om å delta meldes minst to dager før møte til ordfører eller formannskapssekretær. I tillegg er kommunedelsutvalgene invitert til en årlig presentasjon av sitt arbeid i bystyret. 9 Endring av vedtekter Disse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret i eget vedtak. Side 5

6 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2895 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/27 Saltstraumen lokalutvalg Utleieboliger i Saltstraumen Sammendrag Leder av Saltstraumen lokalutvalg ber om at saken med manglende utleieboliger i Saltstraumen tas opp. Notat om boliger og stedsutvikling av som er utarbeidet av Team Bodø ligger ved. Forslag til uttalelse Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Notat om boliger og stedsutvikling i Bodøs randsone Side 6

7 Notat til orientering Rolf Kåre Jensen Rådmannen Dato: Saksbehandler:...Kari Henriksen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2011 Saksnr./vår ref.: /2895 Arkivkode:... Notat om boliger og stedsutvikling i Bodøs randsone Sammendrag I kommunens randsone er tilgang til utleieboliger et problem. Folk ønsker først å prøvebo før de etablerer seg mer permanent. Det finnes fritidsboliger og hytter, men disse er lite tilgjengelige for utleie. Boligproblemet har konsekvenser både med tanke på stedsutvikling og arbeidsmarkedet. Det er ingen kommunale ordninger i dag med tanke på denne problematikken og det interne ansvaret for dette saksområdet er uavklart. Siden problemstillingen har kommet opp gjennom to konkrete henvendelser, er det hensiktsmessig å legge fram et notat om dette. Notatet har til hensikt å belyse problemet og legges fram til rådmannen for å bringe klarhet i hvordan boligtilgang i kommunens ytterkant skal håndteres videre. Saksopplysninger To unge og engasjerte innbyggere på Landegode er opptatt av å få økt tilflytting og flere innbyggere på øya. Det er bla en familie med barn som ønsker å flytte til øya, men ikke har noe sted å flytte inn i. Team Bodø ble kontaktet for å diskutere problemstillingen. Boliger er et stort problem og det er ingen ledige på øya. Tidligere bofaste landegodværinger beholder sine hus som fritidsboliger og det er liten vilje til å benytte disse til utleie. Tilflyttere ønsker ikke bygge hus før de har prøvebodd øya for en periode. Sysselsettingsmulighetene har tatt seg opp gjennom oppstart av lutefiskproduksjon hos MaxMat. Det er stykker som arbeider der og flere må bo i byen pga manglende tilbud på øya. Kommunen har for øvrig brukt flere millioner på tilrettelegging for MaxMats etablering på Landegode. Driften har ligget brakk de siste årene, - til nå. Forslaget fra innbyggerne og Landegode velforening er å bygge to boliger til utleie, for 2 år. Prosjektet er tenkt organisert som et aksjeselskap. Det lokale initiativet fra Landegode kan tenke seg kommunal bistand økonomisk til prosjektet, og/eller en prosjektleder som kan bistå med å få boligprosjektet i havn eller annen kommunal bistand. I de øvrige områdene i kommunen, meldes om samme problem. Innbyggere fra Helligvær har tatt et initiativ som omfatter samme problemstilling med hensyn til boliger. Administrasjonen har derfor forespurt de øvrige lokalutvalg i kommunens randsone. Hovedbildet er et uttalt behov for utleieboliger. I tidligere Skjerstad kommunen, i Saltstraumen og på Kjerringøy melder alle om samme problem med mangel på utleieboliger. Skjerstad lokalutvalg har diskutert saken i sitt møte i november og bl.a. sendt en forespørsel til kommunen ved Rådmannen om hvorvidt kommunen kan stille garanti til et privat initiativ om oppføring av utleieboliger i Misvær. Henvendelsen ser ikke ut Side 7

8 til å være besvart så langt. Mangel på boliger er også tatt opp på lokalutvalgenes møte med kommunen i november En av konklusjonene på møtet var at saken skulle følges opp på nyåret, i Bystyret behandlet i møte i år fornying av partnerskapsavtale mellom kommunen og Husbanken for perioden Gjennom et tverrfaglig samarbeid skal boligsosiale virkemidler sikres og utvikles slik at flest mulig kan eie egen bolig. Et annet samarbeidsområde er å bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig. (Jfr Bystyrevedtaket) I helseog sosialkomiteens innstilling i denne saken heter det at tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddel for å dempe utviklingen i inntekts- og levekårsforskjeller. Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse eller av andre grunner ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteres og få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Kommunen har tidligere iverksatt tiltak for tilflytting ved å byggemodne tomteområder, på Kjerringøy og tidligere Skjerstad kommune. Eventuelle kjøpere skulle ikke betale for tomta, bare for tinglysningen. Kommunens tilrettelegging omfattet også laveste sats i kommunale avgifter. Erfaringen var at etterspørselen var liten og salget av disse tomtene gikk tregt. Kommunen har tidligere hatt egne boliger til ansatte, tjenesteboliger. Disse er i stor grad solgt ut og det er kun tjenesteboliger og presteboliger på Landegode og Helligvær. Boligutbygging sett i lys av stedsutvikling er liten grad omfattet av kommunens prioritering. Samtidig er responsen fra kommunens ytterområder at mangel på boliger betraktes som en betydelig flaskehals for å få ny tilflytting. Nordland fylkeskommune har fokus på boliger i utkantområder. De har igangsatt et prosjekt som omfatter tilflytting fra utlandet. Flytting innenlands vil ikke inngå som en del av prosjektet. Salten Regionråd har fått og takket nei til en forespørsel fra KS Nordland om delta i en pilot ifm boliger i utkanten. Bodø Boligbyggerlag (BBL) opplyser muntlig at problemstillingen ansees aktuell også med tanke på å bygge utleieboliger gjennom sitt eget apparat. På grunn av risikoen ved slike prosjekt ønsker BBL å få vurdert kommunal husleiegaranti for de perioder boligen ikke er etterspurt og utleid. Vurderinger Uten tilgang på bolig vil det ikke være mulig å få tilflytting. Utfordringen med å få tilflyttere ser ut til å omfatte alle deler av kommunens randsone. Mulige tilflyttere ønsker å kunne prøvebo området før de bestemmer seg for bosetting på mer permanent basis. Mulige løsninger for å få tilgang til boliger, er enten nybygg eller bruk av eksisterende muligheter som fritidsboliger/turistanlegg eller hybelbrakker for utleieformål. Generelt synes det som om byggekostnadene er noe høyere i randsonen samtidig som viljen til å betale høyere husleie ikke er til stede. I tillegg er det i kommunens ytterkant færre som totalt sett kan være interessert i bolig og en kan risikere ikke å få leietakere. Dette stiller andre utfordringer enn utleieboliger nærmere sentrum. For å få bygd flere utleieboliger, er sikkerheten for at boligen blir leid ut et sentralt forhold. Langsiktige avtaler med f.eks kommunen eller en husleiegaranti er tiltak som nevnes fra bla privat utbygger og BBL. Notat om boliger og stedsutvikling i Bodøs randsone 2 av 4 Side 8

9 Eiendomsmarkedet fungerer godt med tanke på boliger i sentrumsnære områder. I randsonene kan det være en større utfordring å opprettholde verdien på boligen. Ett av spørsmålene er hvem har ansvaret for å skaffe boliger i kommunens ytterområder? Dersom tilgang til arbeid er utgangpunktet for flytting, er det da nærliggende å anta at arbeidsgiver sørger for boliger? I flere av områdene tenkes tilflytterne å pendle til arbeidssted som ikke er lokalisert på bostedet. Bør kommunen være delaktig og f.eks samarbeide med bedrifter og private initiativ for å få etablert utleieboliger? Kommunens boligpolitikk er rettet inn mot bostedsløse, sosialt vanskeligstilte og de som ikke greier å skaffe seg bolig på egen hånd. Avgrensning av i hvor stor grad kommunens ansvar for stedsutvikling innbefatter å sørge for tilgang til boliger, er også et relevant spørsmål. Ett av paradoksene i denne saken er at det er en betydelig boligmasse som benyttes til fritidsboliger i randsonene - samtidig som det er mangel på utleiemuligheter. Lokalt engasjement og initiativ antas å være en forutsetning for å kunne avhjelpe ønske om å prøvebo et område før en etablerer seg på mer permanent basis. Oppsummering: Alle randområdene i kommunen melder om mangel på boliger og at dette hindrer tilflytting og stedsutvikling. Problemet er primært knyttet til utleieboliger og ønske om å prøvebo. Det finnes private hus, men disse benyttes som fritidsboliger og er sjelden tilgjengelige for utleie. Noen steder har utleiemuligheter gjennom reiselivsanlegg, men disse brukes i liten grad til langtidsutleie Det finnes ingen offentlige ordninger som er rettet spesielt mot utleieboliger Kommunale tjenesteboliger er i hovedsak avviklet I kommunens samarbeidsavtale med Husbanken er basert på følgende forutsetninger: Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse eller av andre grunner ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteres og få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddel for å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller. Hensynet til boliger ut fra stedsutvikling er ikke prioritert i henhold til kommunens fornying av avtalen med Husbanken Kommunen har tilrettelagt tomter for boligbygging i randsonen på Kjerringøy og tidligere Skjerstad. Dette er et tiltak rettet mot boligbygging, ikke utleie. Tiltaket har over tid hatt noe effekt, men lavere enn forhåpningene. Mulige løsninger Spørsmålet er hvorvidt det er ønskelig og økonomisk mulig for kommunen å etablere tiltak for å bedre boligsituasjonen. Dette kan gjøres på mer generell basis eller tidsbegrenset for å avhjelpe dagens situasjon. Av mer langsiktig karakter vil en fortsatt satsing på kommunale tomter og redusert pris for relevante områder, være en mulig vei. Dette vil hovedsakelig være egnet for å bidra til økt boligbygging i utkantene og har tradisjonelt vært rettet inn mot enkeltpersoner/familier. Kortsiktige tiltak rettet inn mot utleiemarkedet vil kunne omfatte for eksempel kommunal garanti for lån eller husleiegaranti. Et slikt virkemiddel vil trolig være innrettet mot utbyggere. En annen tilnærming kan være å vurdere hvorvidt kommunen kan tilrettelegge og byggemodne tomter som rettes inn mot private utbyggere med krav om at boligene må benyttes til utleie. Et slikt virkemiddel vil kunne bidra til en lavere kostnad og gi et økonomisk bedre grunnlag for å få til utleieboliger. Forslaget må eventuelt bearbeides og vurderes nærmere med tanke på gjennomføring. Notat om boliger og stedsutvikling i Bodøs randsone 3 av 4 Side 9

10 Videre avklaringer Fremover antas det å være nødvendig at Rådmannen avklarer hvorvidt det er ønskelig å gå videre på denne problemstillingen som er reist i ulike fora. Dernest synes det naturlig å avklare de interne ansvarsforholdene med tanke på boligsituasjonen i kommunens ytterkant. Team Bodø har så langt synliggjort konkrete behov som har kommet opp i denne saken. Etter vår mening er det mest hensiktsmessig at andre kommunale instanser som er mer direkte involvert i saksfeltet følger opp eventuell ytterligere konkretisering. Med hilsen Per-Gaute Pettersen daglig leder Kari Henriksen prosjektleder Thor Arne Tobiassen Henrik K. Brækkan Eiendomskontoret Teknisk avdeling Notat om boliger og stedsutvikling i Bodøs randsone 4 av 4 Side 10

11 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7057 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/28 Saltstraumen lokalutvalg Skilting av gravminner - gravfeltet Brønnhaugen Sammendrag Saltstraumen lokalutvalg har mottatt henvendelse fra Gunnar Lund, ang. skilting av fornminne til gravfeltet Brønnhaugen ved Saltstraumen. Saksopplysninger Gunnar Lund har i løpet av våren/sommeren ryddet gravfeltet Brønnhaugen og fått fram de to gravminnene. Han har tatt kontakt med Nordland Fylkeskommune for å få skiltet forminnet. I vedlagte brev av fra Nordland Fylkeskommune, kulturminner i Nordland, svarer arkeolog Martinus Hauglid. Sitat En nødvendig forutsetning for at det skal kunne bli aktuelt å skilte gravfeltet, er at det blir utarbeidet en skjøtselsplan med bindende skjøtselsavtale. Mangelen på bindende avtaler er hovedårsaken til at Fotefar mot nord-prosjeket og Spor ved Saltstraumen er i ferd med å forfalle. Fylkeskommunen ikke har mulighet for å drifte tilretteleggingsprosjekter. I dette tilfelle er det viktig at Bodø kommune og Direktoratet for Naturforvaltning er parter i en eventuell avtale. Han anbefaler videre at en skilttekst bør være kort. Forslag til uttalelse Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Nordland Fylkeskommune, Kulturminner i Nordland 2 Skilting av fornminner Side 11

12 Side 12

13 Skilting av fornminner Side 13 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ html Side 1 av Fra: Gunnar Lund[urskar@online.no] Dato: :35:22 Til: Synnøve Blix Tittel: Skilting av fornminner Hei! Sender svaret jeg fikk fra Martinus H. om skilting/tilrettelegging av fornminner i Saltstraumen. vh Gunnar

14 PS 11/29 Referatsaker Side 14

15 Notat til orientering Politisk sekretariat Synnøve Blix Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:... Synnøve Blix Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2011 Saksnr./vår ref.: /7741 Arkivkode:...Q21 Notat fra befaring v/saltstraumbrua kl Fra Statens vegvesen stilte v/marianne Eilertsen og Jan Marvold Fra lokalutvalget stilte: leder Odd Willy Hansen og medlem Kjell Ove Andersen, samt nærmiljøleder Synnøve Blix. Etter møte i Saltstraumen lokalutvalg den , ba lokalutvalget Statens vegvesen om en befaring/møte for å se på diverse utfordringer i forbindelse med aktuelle vegtrafikksaker knyttet til Saltstraumen. Undergang Saltstraumbrua Straumøysiden. Utfordringen her var å se på om det kan legges til rette slik at gående kan gå trygt under brua og komme opp på den siden som g/s veien er etablert. Det er meget populært for turister å gå over Saltstraumbrua, og gjerne begge sider av brua, da kunne det vært greit med en trygg undergang på Straumøysiden. Det ble avholdt befaring her og Statens vegvesen var positive til å se på forslaget om å lage en gangsti ned fra brua, legge til rette under brua for så å komme inn på stien på andre siden som leder til g/s-veien på Straumøya. Opplevelsessenteret stengte toaletter. De stengte toalettene ble tatt opp i befaringen. Statens vegvesen v/jan Marvold vil se på hva som tidligere er avtalt og følge opp saken igjen. Buss-skur Straumøya. Fv 580. Det ble lovet nytt buss-skur til Hellevik i løpet av sommeren. Samt at det ble nytt buss-skur v/saltstraumen kirke og ved Coop på Straumøya. Lokalutvalget takker for befaringen. Med hilsen Synnøve Blix nærmiljøleder, Saltstraumen nærmiljøkontor Side 15