ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat"

Transkript

1

2

3 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat Forord Denne arbeidsplanen gir etatens styringsgrunnlag for Arbeidsplanen tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra KRD, vår vurdering av utviklingstrekk i byggenæringen og i samfunnet forøvrig. Aktivitetsnivået er forsøkt tilpasset etatens ressurser og bevilgninger. Prosessen for utarbeidelse av arbeidsplanen har omfattet medvirkning fra den enkelte medarbeider gjennom avdelingsvis behandling. Organisering av aktiviteter og detaljerte, tidfestede arbeidsplaner er en del av avdelingenes interne arbeid. Vesentlige mål og aktiviteter er underlagt risikostyring og kritiske faktorer er gjenstand for særlig oppfølging og prioritering av ressurser. Arbeidsplanen består av en tekstlig del som viser mål og rapporteringskrav og en enkel analyse av oppdraget slik det framkommer i tildelingsbrevet. Konkrete tiltak synliggjøres i en arbeidsbok som vedlegges. Denne viser en detaljert oversikt. Arbeidsboken blir brukt for den interne styring og oppfølging i løpet av året. Tabellene omfatter også etatens foreløpige ressursdisponering, men dette vil kunne endre seg i løpet av året. Resultatoppfølging på etatsnivå skjer gjennom departementets etatsstyring i form av styringsmøter med fastsatte kvartalsrapporteringer og andre spesifiserte rapporter. Endrede forutsetninger og uforutsette hendelser vil kunne påvirke de beskrevne oppgaver og prioriteringer og derved gjennomføringen av arbeidsplanen. Dette vil løpende bli drøftet med KRD. Et særlig fokus må vi ha på situasjonen i sentral godkjenning. Arbeidsplanen oversendes KRD til orientering. Arbeidsplanen med budsjett ble endelig fastsatt 16. mars 2011 etter drøfting i samarbeidsutvalg og ledermøte. Oslo 16. mars 2011 Morten Lie direktør 1

4 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat Forord Arbeidsplanens strategiske grunnlag Innledning Statens bygningstekniske etat som statens fagorgan for bygningspolitikk Om virksomheten BE Målsettinger, risikostyring og arbeidsoppgaver for Arbeidsmål 3.1: Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling Vår analyse og prioriteringer Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggjefeil i byggjenæringa Vår analyse og prioriteringer Arbeidsmål 3.3: Styrkt kompetanse og tilsyn i kommunane Vår analyse og prioriteringer Hovudmål: Fleire miljøvenlege og universelt utforma bustader og bygg på attraktive stader Arbeidsmål 4.1: Auka tal på miljøvenlege bustader og bygg Vår analyse og prioriteringer Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde Vår analyse og prioriteringer: Mål: Effektiv og brukarorientert forvaltning Vår analyse Andre føringar frå departementet Budsjett og ressurser Økonomiske ressurser Budsjett Bemanningsplan Vedlegg Risikostyring av prioriterte satsningsområder Arbeidsplan tabell 3. Tildelingsbrev fra KRD

5 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat 1 - Arbeidsplanens strategiske grunnlag Innledning Norsk byggesektor har stor samfunnsøkonomisk og miljømessig betydning. Byggverk er avgjørende for det meste av den aktivitet vi vil ha i Norge og danner rammen for sosialt liv og velferd, for næringsliv og for verdiskapning. Byggverk representerer en betydelig andel av samfunnets ressurser både i form av forbruk og som formue i form av realkapital. Dette krever et helhetlig perspektiv på utfordringene i sektoren, fra planlegging og bygging til forvaltning, drift og vedlikehold. Statens bygningstekniske etat er et virkemiddel for å realisere bygningspolitikken. Etaten skal bidra til hensiktsmessige byggeprosesser som gir sikre bygg og at hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomheten. Premissen for dette arbeidet er at det bygde miljøet må utformes med hensyn til bærekraftig utvikling. Statens bygningstekniske etat skal legge til rette for effektive og brukervennlige byggesaksprosesser. Arbeidsplanen er laget for å følge opp bygningspolitikken og tilsluttende områder slik det er beskrevet i Proposisjon 1 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet og Tildelingsbrev 2011 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, samt øvrige relevante budsjettdokumenter dokumenter fra andre politikkområder. Året 2011 vil bli preget av vedtaket om å flytte avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik. Etaten må forvente betydelig utskifting av medarbeidere med følgende tap av kompetanse og reduksjon i kapasitet. Konsekvensene av dette vil følges opp nøye. Se forøvrig omtale i kapittel Statens bygningstekniske etat som statens fagorgan for bygningspolitikk Staten bygningstekniske etat (BE) skal bidra til å realisere bygningspolitikken ved å bidra til et godt regelverk, effektive byggesaksprosesser, at byggverk og omgivelser tilfredsstiller gitte kvalitetskrav og det bygde miljø bidra til bærekraftig utvikling og gode levekår. Etaten skal være et kompetansesenter for bygningssaker, faginstans innen byggesak, og faglig rådgiver innen bygningsteknikk, miljø, helse og sikkerhet samt byggereglene generelt. BE skal videre være et faglig bindeledd mellom næringen og kommunene, og mellom relevante fagmyndigheter og mellom næring og departement. Etaten vil i det kommende året arbeide videre med å tydeliggjøre sin rolle med utgangspunkt i bl.a. følgede hovedområder: Kunnskapsgrunnlag Bygningspolitikken må bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Etaten vil bidra til at dette kunnskapsgrunnlaget stadig forbedres gjennom utredninger og forskning. Regelverk Statens bygningstekniske etat skal ha oversikt over regelverkets funksjon og bistå departementet faglig med byggereglene. Et særlig område for oss er kunnskap om hvordan byggereglene fungerer i praksis. Det er en utfordring å sikre at erfaringer fra praktiske byggesaker blir systematisert og brukt i regelverksutviklingen. Verktøy og metoder Ordningen med sentral godkjenning og ByggSøk er eksempler på hjelpemidler som bidrar til effektivitet og kvalitet i byggeprosessen. Videre støtter BE andre tiltak som nasjonal og internasjonal standardisering, Byggforsks kunnskapssystemer, buildingsmart, osv. Informasjon og kompetansebygging Regelverket må gjøres kjent og det må aktivt informeres om gode løsninger i tråd med ambisjonene i bygningspolitikken. BE gjennomfører informasjonstiltak i egen regi og i samarbeid med andre aktører, offentlige eller organisasjoner. 3

6 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat Om virksomheten BE Statens bygningstekniske etat arbeider kontinuerlig med å utvikle etaten også når det gjelder lederskap, medarbeiderskap, styring og kompetanse. Etatens virksomhet bygge på sunne etiske prinsipper som i 2010 ble nedfelt i noen prinsipper for medarbeiderskap og etikk. Her legges det vekt på at arbeidsglede skapes gjennom å være aktiv, engasjert, reflektert og medansvarlig. Det er også tydeliggjort et fokus på habilitet, lojalitet og effektivitet, kunder og personlig atferd. Betydelig energi vil i 2011 gå med til å sikre en best mulig flytteprosess gjennom god ivaretakelse av de berørte ansatte og sikre at ordningen med sentral godkjenning ikke blir mer skadelidende enn nødvendig. Den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk vil kunne bety mye for etaten. Vi vil forberede oss til en offensiv oppfølging av de strategier meldingen fremmer. 4

7 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat 2 - Målsettinger, risikostyring og arbeidsoppgaver for 2011 Hovedmål og arbeidsmål fra tildelingsbrevet kan skjematisk framstilles i følgende figur. I kapitlene 3 til 5 gjennomgås de enkelte arbeidsmål med tilhørende resultatkrav og spesifikke rapporteringskrav. For å sikre måloppnåelse i tråd med tildelingsbrevet gjennomføres risikostyring på vesentlige områder. Innenfor hvert område er det gjort et utvalg av kriterier som kan være kritiske og som trenger særlig oppmerksomhet. For å gi en bedre oversikt gjengir vi her risikobildene for områdene sammen med suksessfaktorene, mens komplette risikostyringsdokumenter med alle parametere er samlet i eget vedlegg. Vi har tatt utgangspunkt i de prioriterte satsingsområder KRD gir i tildelingsbrevet. Prioriterte satsingsområder Medverke til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommunar og byggjenæring. Etaten skal gje god informasjon og rettleiing Førebu gjennomføring av ei trygg og effektiv utflytting av avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik og vidareutvikle og tilpasse nytt IKT-system for sentral godkjenning. Gje gode bidrag til melding til Stortinget om bygningspolitikken. Følgje opp resultat og kompetanse frå samarbeidsprogramma med byggjenæringa (Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø). Førebu nye forskriftskrav til energi gjennom innhenting av utgreiingsoppdrag og konsekvensanalysar. 5

8 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat I det følgende vises risikomatriser for de prioriterte satsingsområdene. Se vedlegg 1 for en mer detaljert framstilling. Medverke til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommunar og byggjenæring. Etaten skal gje god informasjon og rettleiing Suksessfaktorer 1. Forskriftsendringer fastsatt første kvartal Tilstrekkelig praktisk og forståelig veiledningsmateriale tilgjengelig for brukere av regelverket. 3. Informasjon og veiledning når ut til brukerne 4. Kommuner innretter seg etter nye regler 5. Næringen innretter seg etter nye regler Førebu gjennomføring av ei trygg og effektiv utflytting av avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik og vidareutvikle og tilpasse nytt IKTsystem for sentral godkjenning Suksessfaktorer 1. Beholde nok intern kompetanse til å følge opp IKT-prosjektet. 2. Klargjøre og dokumentere internt kvalitetssystem, maler og forvaltningspraksis for nye medarbeidere 3. Midlertidige kontorplasser på Gjøvik klare for bruk innen 1 september, og varige lokaler klargjort ved årsslutt 4. Rekruttere tilstrekkelig medarbeidere og gi dem nødvendig opplæring 5. God dialog med de som er berørt av flyttevedtaket Gje gode bidrag til melding til Stortinget om bygningspolitikken Suksessfaktorer 1. Sette av tilstrekkelig tid 2. Se helhetlig 3. Skrive kort og tydelig budskap 4. Koordinering på tvers av fagområder 6

9 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat Følgje opp resultat og kompetanse frå samarbeidsprogramma med byggjenæringa (Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø) Suksessfaktorer 1. Sikre tilstrekkelig fokus i forhold til andre oppgaver 2. Ressurssituasjon i BE 3. Godt samarbeid med næringen 4. Implementere resultatene i BEs øvrige aktiviteter Førebu nye forskriftskrav til energi gjennom innhenting av utgreiingsoppdrag og konsekvensanalysar Suksessfaktorer 1. Liten tid til å smale erfaring fra gjeldende regler 2. Sikre en balanse mellom idealisme og realisme 3. Minimere konflikter mellom andre kravsområder i TEK Oppsummering: Som det framgår av risikomatrisene over er det store risiko for at de oppsatte mål for 2011 ikke vil nås. Et særlig viktig risikoområde er flytting av Sentral godkjenning til Gjøvik. Dette vil ikke bare påvirke situasjonen i den mest berørte avdelingen, men også de andre avdelingene. BE vil følge situasjonen nøye med nye risikovurderinger gjennom året. God styring og kontroll er derfor svært viktig, her er det gjort forbedringer i budsjett og oppfølgingssystemer. Departementet vil bli holdt løpende orientert om situasjonen, som vil være et tema på hvert styringsmøte. 7

10 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat 3 Hovedmål: Byggeprosessen skal være god og effektiv Arbeidsmål 3.1: Meir brukarvenleg og målretta byggesakshandsaming Resultatkrav Arbeidsmål 3.1: Meir brukarvenleg og målretta byggjesakshandsaming Styringsparametrar Grad av tilfredsheit blant brukarane. 4. kvartal 2011 Tal på opplæringskonferansar med deltaking frå KRD/BE. Søknader laga på ByggSøk-bygning. Måltalet i 2011 er Søknader laga på ByggSøk-bygning som er sendte inn elektronisk. Måltalet for 2011 er Delen av byggesakar totalt handsama i ByggSøk. Måltalet for 2011 er 60 pst. Talet på kommunar som tek imot byggjesøknader elektronisk. Måltalet for 2011 er 300. Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Øvrige rapporteringskrav: Ferdigstilling og bruk av ny versjon av ByggSøk tilpassa ny lov og forskrift. Rapportering i 2. og 3. kvartalsrapport. Statens bygningstekniske etat presenterar strategisk plan for ByggSøk på det andre styringsmøtet. Ferdigstilling og bruk av elektroniske rettleiarar til nye forskrifter. Rapportering i 2. og 3. kvartalsrapport Vår analyse og prioriteringer En effektiv byggeprosess forutsetter klare krav til byggverk, aktører og saksbehandlingsprosesser og at disse krav er kjent og forstått av alle aktører. Hovedprioritet i 2011 vil være informasjon, veiledning og praktiske hjelpemidler for å sikre en god implementering av reglene i forvaltning og næring. BE vil også stimulerer eksterne til utvikling av praktiske og tilrettelagte verktøy og hjelpemidler. BE vil utvikle en kommunikasjonsplan for å sikre en best mulig spredning av kunnskap om nytt regelverk. BE vil utarbeide en plan for oppdatering / nye temaveiledere som følge av nytt regelverk. Planen vil bli lagt frem for departementet før iverksettelse. BE vil prioritere å utarbeide faglig innhold på nye nettsider. IKT vil bli et stadig viktigere verktøy også i byggenæringen. Bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) vil øke betydelig. BE ønsker å utvikle teknisk forskrift slik at det muligheten som ligger i de nye teknologien kan utnyttes også til å sikre implementering av krav i medhold av plan- og bygningsloven. BE vil gjennomføre et forprosjekt som skal utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen vil bli oversendt departementet i løpet av året. 8

11 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat Endringene i plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2010 fikk store konsekvenser for ByggSøk bygning. Ved utløpet av 2010 var det fortsatt noe kjernefunksjonalitet som ikke var implementert. Det har høy prioritet å få denne på plass.. BEs mål med ByggSøk i 2011 er å få systemet opp på samme nivå som før lovendringen. Deretter vil utvikling settes i bero til ny strategi er utviklet. Kun nødvendig vedlikehold vil bli gjort på systemet. Forslag til ny strategi for ByggSøk vil bli lagt frem for departementet i 2. styringsmøte i BE har besluttet å ta tilbake ansvaret for utarbeidelse av blanketter fra Standard Norge. BE oppretter bredt sammensatt utvalg og et sekretariat som skal bistå BE i dette arbeidet. Blankettene vil kunne lastes ned gratis fra BEs nettsider fra 1. mars. Blankettene må fylles ut med penn, og sendes kommunen pr post. BEs foretrukne og elektroniske løsning er ByggSøk. BE vil gi andre aktører rettigheter og nødvendig grunnlagsmateriale til å lage alternative elektroniske løsninger. BEs løsninger vil være gratis. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggjefeil i byggjenæringa Resultatkrav Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggjefeil i byggjenæringa Styringsparametrar Talet på sentralt godkjente føretak (kontrollføretak som eigen kategori). Talet på godkjente føretak som vert følgt opp (fordelt på type tilsyn). Talet på tiltak finansiert av og konferansar arrangert med deltaking frå KoBE. Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Øvrige rapporteringskrav Den sentrale godkjenningsordninga: o o Implementering av nytt IKT-system. Rapportering i 1. og 2. kvartalsrapport. Tal på godkjente kontrollføretak. Rapportering i kvartalsrapportane. Strategi for etaten sitt engasjement i utviklingsarbeid om standardar og bruk av elektronisk verkty, medrekna arbeid med organisasjonen buildingsmart. Frist til departementet er 31. desember Vår analyse og prioriteringer Det er et hovedmål for BE å sikre at regelverket blir implementert som forutsatt. En viktig suksessfaktor er at aktørene får tilstrekkelig og relevant informasjon, og at endringer blir implementert i prosjektene. BE vil også i 2011 arbeide etter tre hovedstrategier: Kunnskapsspredning, verktøy og hjelpemidler og den sentrale godkjenningsordningen. Den sentrale godkjenningsordningen er et sentralt verktøy for å nå arbeidsmålet. Regjeringen har besluttet å flytte Avdeling for Sentral Godkjenning til Gjøvik med virkning fra 1.januar Dette vil få konsekvenser for ordningens produksjonsevne i Det vil løpende foretas prioriteringer innen området til sentral godkjenning. Vi vil prioritere å behandle søknader og kommunale meldinger. Det leies inn ekstrahjelp for å bidra til å holde saksbehandlingskapasiteten oppe. Erfaringer fra andre utflyttinger tilsier at avdelingen må bygges opp på nytt med nye personressurser. BE har investert i et nytt IKT system. Systemet består av fire moduler: Søknad system på internett, saksbehandlingssystem, elektronisk arkiv og tilsyn. De tre første modulene er ferdig utviklet, og vil kunne kompensere noe for det produksjonstapet flyttingen vil medføre. Systemet vil også kunne bidra 9

12 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat til at avdelingen på Gjøvik kan komme i normal produksjon forholdsvis raskt. BE planlegger å utvikle tilsynsmodulen i løpet av Erfaringene fra den eksisterende organisasjon vil da utnyttes til å utvikle systemet, som igjen vil kunne bidra til en effektiv oppbygging på Gjøvik. Ny IKT-plattform er ikke ferdigstilt for fagsystemet (søknad og saksbehandling godkjenning), samtidig som modulen for tilsyn ikke er påbegynt i forhold til ekstern leverandør. Kostnadsrammen for IKTgjennomføring synes å overstige de prognoser BE hadde primo I 2011 vil det gå med relativt store ressurser til interne prosesser, for å håndtere vedtak om flytting, herunder få på plass et grunnlag for dialog med den enkelte ansatte om framtidig yrkesvalg innen eller utenfor BE. BE vil holde aktivitetsnivået på tilsyn med byggevaremarkedet på samme nivå som før. For å bedre produktiviteten vil BE ha et fokus på å forbedre rutiner og gjennomføre andre relevante tiltak internt. Det vises for øvrig til egen handlingsplan som er oversendt KRD. For å møte kravene i EUs varepakke vil BE gjennomføre et prosjekt som skal utvikle en metode for risikovurdering av produkter. Metoden vil bli brukt til å prioritere hvilke produkter som det skal føres tilsyn med. Park- og Tivolitilsynet må reorganiseres med virkning fra 1. januar BE vil bidra til at dette blir gjennomført på en god måte. BE vil fortsette samarbeide med Standard Norge om å utvikle gode og relevante standarder. BE vil prioritere standarder som støtter implementeringen av endringer i regelverket. BE vil etablere møteplasser for næring og forvaltning hvor informasjon kan fremlegges, og felles utfordringer drøftes. Dette kan utvikles til å bli en arena som bidrar til næringen og forvaltningen drar utviklingen i samme retning. BE har i dag en rekke samhandlingsarenaer, og en samordning av disse kan gi større effekt på å nå strategiske mål. Det er uttrykt et ønske om at det offentlige er et forbilde i utviklingen av næringa. Bruk av IKT verktøy er en vesentlig faktor i dette fremtidsbildet. For å få effekt av IKT kreves det en større grad av samhandling i prosesser og utveksling av data. BE har etablert koordineringsutvalget for elektronisk samhandling i bygg- og anleggsektoren. Dette er først og fremst en arena for offentlige aktører. Dette bidrar til at de offentlige i større grad er samordnet. De offentlige og private aktørene samhandler i organisasjonen buildingsmart. BE vil utarbeide en strategi for sitt engasjement i dette arbeidet i løpet av BE skal følge opp Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø. I første omgang vil byggemiljo.no videreføres med et eget redaksjonsråd bestående av engasjerte aktører. På sikt vil innholdet integreres i BE s nye nettsider. I tillegg utfører BE en rekke oppgaver innen sikkerhetsområdet. Sikkerhet har lite fokus fordi det meste fungerer, og andre fagområder har et større politisk fokus. Dette fokuset vil fort snu hvis det skjer en større hendelse/katastrofe. BE oppretter derfor noe aktivitet som sikrer at også i fremtiden har sikre og sunne byggverk. BE deltar i nasjonale aktiviteter som kartlegger konsekvenser av klimaendringene. Kunnskap fra dette arbeidet vil bli vurdert i forbindelse med fremtidige regelendringer. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 10

13 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat Arbeidsmål 3.3: Styrkt kompetanse og tilsyn i kommunane Vår analyse og prioriteringer Tilsynsaktiviteten er i dag lav og regelverket har innført pliktige fokusområder for kommunalt tilsyn for å bidra til å øke det kommunale tilsynet. Statens bygningstekniske etat vil bidra til økt tilsynsaktivitet ved informasjon og veiledning om gjennomføring av tilsyn. Praktisk veiledning innen for de prioriterte tilsynsområdene sluttdokumentasjon og avfall er nødvendig for å sette kommunene i stand til å gjennomføre tilsyn med disse fagområdene. Statens bygningstekniske etat vil bidra aktivt i Storbynettverket for tilsyn. KoBE-programmet - Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning i kommune og fylkeskommunene - videreføres ut Det legges vekt på å finansiere 1. Prosjekter som gir kompetanseoppbygging i kommunen og 2. Endelig utarbeidelse av verktøykasse for folkevalgtopplæring og 3. Gjennomføring av folkevalgtopplæring i meget nært samarbeid med KS og NKF. Igangsatte prosjekter søkes avsluttet før årsskiftet når funksjonstiden for KoBE utløper. Det skal arbeides med integrering av eiendomsforvaltning i linjen i etaten, slik at eiendomsforvaltning blir ivaretatt av Statens bygningstekniske etat på varig basis. BE vil bidra til at IKT verktøy som statlige og private eiendomsforvaltere utvikler blir tilrettelagt slik at de også kan komme til nytte i kommunal eiendomsforvaltning. Dette vil være verktøy som benytter BIM basert på åpne internasjonale standarder. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 11

14 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat 4 - Hovedmål: Fleire miljøvenlege og universelt utforma bustader og bygg på attraktive stader Tildelingsbrevet er tydelig på Statens bygningstekniske etats viktige rolle når det gjelder bærekraft Arbeidsmål 4.1: Auka tal på miljøvenlege bustader og bygg Arbeidsmål 4.1: Auka tal på miljøvenlege bustader og bygg Styringsparametrar Tal på tilsyn i høve til energibruk og andre miljøtema. Tal på FoU-prosjekt om ulike miljøtema. Kvartalsvis Kvartalsvis Øvrige rapporteringskrav Levere eit notat med moglege modellar for å stille krav om energieffektivisering i byggteknisk forskrift til ulike kategoriar bygg. Frist til departementet er 1. april I samarbeid med Husbanken, Noregs vassdrags- og energidirektorat og Enova levere eit notat med vurdering av behov for samordning av verkemidla for auka energieffektivisering i bygg. Frist til departementa er 1. april Rapportering på oppfølging av Bygg for framtida Miljøhandlingsplanen for bustad- og byggsektoren , inkludert strategi for vidare arbeid. Frist til departementet er 1. mai Rapportering på kor stor del av etaten sine midlar som går til miljørelaterte føremål, jamfør krav om innspel til Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon. Dette skal sendast til departementet saman med første innspel til Prop. 1 S ( ) Vår analyse og prioriteringer BE vil fortsatt ha et stort fokus på å følge opp Miljøhandlingsplanen Bygg for framtiden. BE vil fortsette samarbeidet med andre aktører for å sikre en god implementering av reglene innen miljøområdet. Det vil være et særskilt fokus på BA-avfall. Krav til BA- avfall er overført fra forurensningsmyndighetene til myndighetene. BE vil gi dette et særskilt fokus for å sikre et fortsatt fokus på dette fagfeltet, og at de målsettinger som ligger bak beslutningen om overføring til plan- og bygningslovgivningen, blir oppnådd. BE vil arbeide for at miljøfarlige stoffer fases ut fra nye produkter slik at de ikke bygges inn i nye bygg, og håndteres på en forsvarlig måte når det tas ut av byggverk. BE vil forberede neste revisjon av energikrav i TEK, i dette ligger det å få utredet hvordan krav ut over passivhusstandard best kan utformes for å sikre en god måloppnåelse. Eventuelle konflikter med andre krav i TEK, som innemiljø, vil bli kartlagt og løsninger utredet. BE vil også vurdere å samordne krav i TEK med blant annet Energimerkeordningen, for å sikre en best mulig måloppnåelse på en god måte. BE vil søke å samordne sin innsats på området med andre offentlige aktører. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 12

15 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde Styringsparametrar Tal på besøkande på nettstaden Universell utforming bustad og bygg på etaten sin eigen nettstad. Talet på kommunar og deltakarar som har delteke på programma for universell utforming retta mot kommunar og Kvartalsvis Kvartalsvis Øvrige rapporteringskrav Oppfølging av tiltak i handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge Departementet vil gje nærare frist for rapporteringa etter tilbakemelding frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår analyse og prioriteringer: Universell utforming er et satsningsområde innen norsk bygningspolitikk. Universell utforming er nytt fagområde innen plan-og bygningslovens virkeområde. Det kreves kompetanse for god prosjektering, gjennomføring og forvaltning. BE arbeider for å utvikle regelverket slik at dette bidrar til gjennomføring av politikken på området. Hovedinnsatsen i arbeidet er å oppnå god regelverksforståelse og oppnå økt informasjon og kunnskap om universell utforming. Målgrupper er byggenæringen og folkevalgte og administrasjon i fylker og kommuner. For utvikling av fagområdet er det nødvendig med tiltak innen forskning og utvikling. For effektiv gjennomføring er standardiseringsarbeidet vesentlig. Mange av aktivitetene BE utfører er tiltak i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , Norge universelt utformet Det gjennomføres prosjekter for økt kompetanse og kunnskapsspredning i byggenæringen og tilsvarende i kommuner og fylker. For øvrig deltar vi i prosjekt for indikatorutvikling, det utvikles veiledningsmateriell og gjennomføres informasjons-og opplæringsvirksomhet. Videre bidra vi i standardiseringsarbeid og bidrar til forberedelse av internasjonal konferanse i I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 13

16 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat 5 - Mål: Effektiv og brukarorientert forvaltning I tillegg til oppgåver under hovudmåla for bustad- og bygningspolitikken skal Statens bygningstekniske etat ivareta mål om ei effektiv og brukarorientert forvaltning. To arbeidsmål er fastsatt: Open, brukarorientert og velfungerande forvaltning av verkemiddel Effektiv løysing av forvaltnings- og driftsoppgåver Rapporteringskrav Førebuing og gjennomføring av flytting til Gjøvik innan 1. januar Rapportering i kvartalsrapportane og elles ved behov. Plan for verksemda i 2011, medrekna overordna risikostyring. Frist til departementet er 1. kvartal Vår analyse Våre styringssystemer forbedres løpende, bl.a. ved en bedre budsjett og rapporteringsmodul fra SSØ og en mer gjennomført bruk av prosjektplaner på en standardisert form. Risikostyring av BEs hovedsatsningsområder vil bli videreutviklet på bakgrunn av de erfaringer som er gjort med dette de siste årene. I 2011 vil vi som tidligere risikostyre de områder departementet har beskrevet som hovedsatsningsområder i tildelingsbrevet og integrere dette i arbeidsplanen og de kvartalsvise rapporteringene til departementet. I tillegg vil samme type metodikk bli brukt i styringen av de forestående flytteprosessene og styringen av den omfattende satsningen rundt nye nettsider for BE som skal ferdigstilles i Etaten vil måtte bruke store ressurser til å forberede og gjennomføre flyttingen av sentral godkjenning til Gjøvik. Gode prosesser med organisasjonene og enkelmedarbeidere er viktig. Det er et betydelig praktisk arbeid knyttet til lokaler både i Gjøvik og Oslo. I tillegg må den løpende drift bli minst mulig skadelidende. Vi vil rapportere løpende til departementet om situasjonen, det er liten tvil om at det her ligger stor risiko for at målsettinger ikke blir nådd. Det kan være nødvendig å knytte til oss ekstern bistand. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 14

17 ARBEIDSPLAN 2011 Statens bygningstekniske etat 6 - Andre føringar frå departementet Det gis i tildelingsbrevet en rekke føringer for Statens bygningstekniske etats arbeid i Disse er listet i tabellen under. Det er ikke knyttet spesielle resultatkrav eller rapporteringskrav til alle. Område Mål og krav Kommentar Kommunikasjon og informasjon Risikostyring og internkontroll Evalueringar Informasjonstryggleik Rapportering i samhøve med mållova Etiske retningslinjer Henvisning til statlig kommunikasjonspolitikk. Oppfordrer til meroffentlighet Krav til månedlig rapportering Henvisning til statlige bestemmelser Gjennomførte evalueringer skal registreres på evalueringsportalen.no Henvisning til Nasjonale retningslinjer for informasjonssikkerhet Krav 25 % Årsrapport Henvisning til sentrale retningslinjer. Området skal omtales i årsrapport. Ny kommunikasjonsstrategi ferdigstilles i 2011 Oppfølging av rapporteringskrav forbedres. Følges opp løpende. Ny brukerundersøkelse vurderes. Vil bli vurdert. Legges til grunn for virksomheten. Prosess gjennomført. Lokale etiske retningslinjer utarbeidet. Personalpolitikk Omfatter: - Inkluderende arbeidsliv - Likestilling og mangfold Internasjonalt arbeid - God kjennskap til EU, EFTA, EØS arbeid - Kontaktpunkt IMI - Publisere relevant info Det er utarbeidet personalpolitikk. Ivaretas også gjennom arbeidet med etikk og medarbeiderskap. IA-avtalen følges opp. Det er utarbeidet en plan for prioriteringer for arbeidet. FoU Krav til informasjon og oversikt FoU arbeidet er omtalt under de ulike arbeidsmål. Det vil imidlertid, i tråd med departementets ønske bli ført en samlet oversikt over aktiviteter og resultater. Ferdige rapporter vil bli oversendt med våre anbefalinger. Felles retningslinjer for offentlege verksemder Omfatter: - Inkluderende arbeidsliv - Brukerundersøkelser - Lærlinger i staten - Statistikk for antall arbeidsplasser - Tilgjengeliggjøring av offentlige data Legges til grunn for virksomheten

GODE BYGG FOR ET GODT SAMFUNN

GODE BYGG FOR ET GODT SAMFUNN GODE BYGG FOR ET GODT SAMFUNN ARBEIDSPLAN 2015 Visjon, misjon og verdier: Gode bygg for et godt samfunn Direktoratet for byggkvalitet er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

ByggNett - Altinn for byggsektoren, og litt Bygg21. ØIVIND ROOTH 08.11.2012 Boligprodusentenes fagdager 2012, Gardermoen

ByggNett - Altinn for byggsektoren, og litt Bygg21. ØIVIND ROOTH 08.11.2012 Boligprodusentenes fagdager 2012, Gardermoen ByggNett - Altinn for byggsektoren, og litt Bygg21 ØIVIND ROOTH 08.11.2012 Boligprodusentenes fagdager 2012, Gardermoen Rolle og oppgaver: fagorgan, kompetansesenter og sentral bygningsmyndighet Er rådgivende

Detaljer

ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet. Forord

ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet. Forord ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Forord Denne arbeidsplanen gir direktoratets styringsgrunnlag for 2012. Arbeidsplanen tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra KRD, vår vurdering av utviklingstrekk

Detaljer

Fra BE 'l DiBK hva så?

Fra BE 'l DiBK hva så? Fra BE 'l DiBK hva så? MORTEN LIE 08.03.2012 Vi skal ha fokus på Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

ÅpenBIM i Bygningspoli/kken. MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen

ÅpenBIM i Bygningspoli/kken. MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen ÅpenBIM i Bygningspoli/kken MORTEN LIE 25.04.2013, BuildingSMART Konferanse, Gardermoen 2 Hovedprioriteringer i meldinga Vi skal bygge smartere og med bedre kvalitet Bygg skal bruke stadig mindre energi

Detaljer

Arbeidsplan 2013 8. februar 2013

Arbeidsplan 2013 8. februar 2013 Arbeidsplan 2013 8. februar 2013 ARBEIDSPLAN2013 Direktoratetforbyggkvalitet Forord Dennearbeidsplanengirdirektoratetsstyringsgrunnlagfor2013.Arbeidsplanentarutgangspunkti tildelingsbrevetfrakrd,vårvurderingavutviklingstrekkibyggenæringenogisamfunnetforøvrig.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Fastsatt av departementsråden 14.01.2014 Innhold Side 1.

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging. EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø

ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging. EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø Tema for formidlingen ByggNett Litt om bakgrunn forankring Litt om DIBK sin

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift.

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift. Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/739 02.02.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge. JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon

Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge. JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon Jeg skal snakke om: Hva er en forordning Tidsplan for implementering

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

Kommunikasjon for en levende by

Kommunikasjon for en levende by KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Kommunikasjon for en levende by Innhold 1. Innledning 2. Kommunikasjonsmål 3. Kommunikasjonsutfordringer 4. Målgrupper 5. Strategier med tilhørende tiltak 6. Prinsipper for kommunikasjon

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde K5 Norge universelt utformet 2025 Samarbeidsprogram et tiltak

Detaljer

Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her.

Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her. Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her. Men først vil jeg benytte sjansen til å fortelle litt om oss selv.

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Å R S R A P P O RT 2

Å R S R A P P O RT 2 ÅRSRAPPORT 2 0 1 1 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT I 2011 Vi i Statens bygningstekniske etat har lagt eit svært krevjande år bak oss. Regjeringa sitt vedtak om flytting av

Detaljer

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014 Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til

Detaljer

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken

SIKT setter brukerne i sentrum. v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken SIKT setter brukerne i sentrum v/grete Orderud, avdelingsdirektør i Husbanken .på nett 2 3 Ø Etablert i 1946 Ø Regjeringens gjennomfører av boligpolitikken. Ø Supplerer markedet for å bidra til at alle

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Seniorrådgiver Hild Kristin Morvik Temadag om universell utforming Rygge

Detaljer

EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet.

EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. EKSEMPEL STYRINGSMÅL: Våre pasienter skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. Delmål 1 Alle ansatte i helseforetakene skal enkelt ha tilgang til nødvendige retningslinjer

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 er det mulig?

Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Kursdagene 2010 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning med fokus på offentlig

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

får det tilbakevirkende kraft?

får det tilbakevirkende kraft? Nye tider, nye krav Ny Plan- og bygningslov + TEK og byggesaksforskrift hva betyr dette for offentlige eiendomsforvaltere? Universell utforming som gjennomgående krav får det tilbakevirkende kraft? Gustav

Detaljer

GODE OG LIKEVERDIGE HELSETJENSTER TIL ALLE SOM TRENGER DET NÅR DE TRENGER DET. HR-strategi frem mot 2020

GODE OG LIKEVERDIGE HELSETJENSTER TIL ALLE SOM TRENGER DET NÅR DE TRENGER DET. HR-strategi frem mot 2020 GODE OG LIKEVERDIGE HELSETJENSTER TIL ALLE SOM TRENGER DET NÅR DE TRENGER DET HR-strategi frem mot 2020 En felles strategi - for hele foretaksgruppen Lokalt forankrede strategier Handlingsplaner Overordnet

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer