SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Behovsbasert bemanningsplan

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Behovsbasert bemanningsplan 19. august 2010

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 1 av 21 Tittel: Sluttrapport for prosjekt Pleiebehov, Kompetanse, Bemanning Av Heidi Ness Johnsen August 2010

4 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 2 av 21 Forord Prosessen fra ide til virkeliggjøring av et forprosjekt er ikke mulig uten gode medspillere og diskusjonspartnere. Jeg vil gjerne takke følgende personer som har muliggjort dette arbeidet. Janne Sonerud som sjef og ideeier har tilrettelagt for gode arbeidsforhold og støttet opp og forankret prosjektet både internt og eksternt. Tusen takk. Jan Solberg fra Innomed har vært helt sentral som prosessveileder med både positive og kritiske innspill underveis og i sluttfasen av forprosjektet. Tusen takk. Elin Bjercke som økonomiansvarlig, prosjektstøtte og daglig diskusjonspartner i små og store spørsmål. Tusen takk. Torbjørn Holter som i sin fritid deltok i arbeidsgruppen for å belyse brukerens synspunkter og behov under behandlingsforløp i sykehus. Tusen takk. Sist men ikke minst alle som har deltatt og vist velvilje i styring - og arbeidsgruppen fra Ringerike sykehus, Sykehuset i Østfold, Sykehuset i Vestfold. Heidi Ness Johnsen August 2010

5 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 3 av 21 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Ide, forankring og organisering av forprosjektet Deltakere i styringsgruppen Deltakere i prosjektgruppen Prosjektgruppens mandat Tilnærming til mandatet Økonomi og bruk av ressursene Fokus på behov og ide til løsning Pasientvekting (dynamisk analyse av pasientens behov) Kompetansetrapp (system for registrering av sykepleierkompetanse) Delsystemene pasientvekting og sykepleierkompetanse satt i sammenheng Oppsummering og innovasjonspotensial Muligheter og utviklingspotensial i forhold til kompetansetrapp Muligheter og utviklingspotensial i forhold til pasientvekting Anbefaling videre Litteratur Vedlegg... 21

6 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 4 av 21 1 Sammendrag Det har i 2009 blitt gjennomført et Innomed forprosjekt ved Akershus universitetssykehus i samarbeid Sykehuset i Vestfold, Sykehuset i Østfold og Ringerike sykehus. Forprosjektet het Pleiebehov, Kompetanse, Bemanning og hadde en økonomisk ramme på kr Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt for å utvikle: 1. en dynamisk IT løsning for å registrere pasientenes sykepleiebehov (behovsmodul) 2. en IT basert sykepleiekompetansemodul (ressursmodul) og 3. en elektronisk bemanningsplanlegger som samspiller med behov - og ressursmodulen (bemanningsmodul). Å finne en IT industripartner som sammen med oss kunne utvikle bedre og smartere måter å bruke ressursene på var også et mål. Forprosjektet har identifisert et godt system, utviklet ved Sykehuset Østfold, for å registrere pasientenes sykepleiebehov. Dette systemet vil, med noen få justeringer, kunne utgjøre behovsmodulen i et fremtidig Pleiebehov, Kompetanse Bemannings system. Behovsmodulen fra Sykehuset Østfold baserer seg på å beskrive pasientens behov innen syv basale områder. En svakhet ved dette systemet er at det ikke er industrialisert. Det foreligger bare som intern egenutviklet programvare ved sykehuset. Forprosjektet har identifisert et godt system, utviklet ved Akershus universitetssykehus, for å registrere sykepleiekompetanse. Dette systemet beskriver sykepleierens praktiske ferdigheter, i en eller flere avdelinger og rangerer ferdighetene i en kompetansetrapp. Dette systemet vil, med noen justeringer, kunne utgjøre kompetansemodulen i et fremtidig Pleiebehov, Kompetanse Bemannings system. Forprosjektet indikerer at siste versjon av turnus planleggeren fra Gat Soft har mulighet for å operere med forskjellige kategorier sykepleiere. For eksempel: Avdelingssykepleier, sykepleier kategori 1, sykepleier kategori 2 og sykepleier kategori 3. Prosjektgruppen tror at programvaren fra Gat Soft vil kunne utgjøre bemanningsplanleggeren i et fremtidig Pleiebehov, Kompetanse Bemannings system. Forprosjektet viste med all tydelighet at sykepleietjenesten på mange måter utgjør ryggraden i driften av et moderne sykehus. Det betyr at alle eventuelle endringer av organisering, kompetanseregistrering eller oppsett av turnus må være godt forankret i sykehusets toppledelse. Dette fordi eventuelle endringer vil kunne få direkte effekt på sykehusets driftsresultat. Den 30. April 2010 ble forslaget om ny organisasjonsstruktur ved sykehuset behandlet og godkjent av styret ved Akershus universitetssykehus. Konsekvensen ble at Divisjon for sykepleie legges ned med en videreføring av de gode elementene. De gode elementene er bl.a. tydelige personalledelse, fag- og kompetanseutvikling og strategisk HMS arbeid. Prosjektgruppen håper at ideene som opprinnelig dannet utgangspunktet for Pleiebehov, Kompetanse, Bemanning forprosjektet får leve videre. Prosjektgruppen håper at resultatene fra forprosjektet kan danne utgangspunkt for ett eller flere hovedprosjekt for å implementere et nytt Pleiebehov, Kompetanse, Bemannings system.

7 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 5 av 21 2 Innledning Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) ble Divisjon for sykepleie (DFS) etablert 1. januar Bakgrunn for etableringen var interne organisasjons utviklings prosesser ved Ahus. Blant annet ble det avdekket at mens det var ledig sengekapasitet på en sengeenhet kunne det være overbelegg og korridorpasienter på en annen sengeenhet. Et sentralt spørsmål var om sykehuset bruker de tilgjengelige ressurser på en hensiktsmessig måte. Sentrale spørsmål var: 1. Hvordan vet vi hva som er behovet for sykepleie? 2. Hvordan vet vi hvilke ressurser vi har og at vi bruker disse på en best mulig måte? Med støtte fra Innomed ble et forprosjekt etablert. Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt for å utvikle: a. en dynamisk IT løsning for å registrere pasientenes sykepleiebehov (behovsmodul) b. en IT basert sykepleiekompetansemodul (ressursmodul) og c. en elektronisk bemanningsplanlegger som samspiller med behov - og ressursmodulen (bemanningsmodul). Hensikten var å ivareta kvalitet i effektiv bruk av de tilgjengelige ressurser til det beste for pasientene. Forprosjektet skulle avdekke de mest sentrale behovene/flaskehalsene og komme med forslag til hvordan disse behovene kunne løses. Å finne en IT industripartner som sammen med oss kunne utvikle bedre og smartere måter å bruke ressursene på var også et mål. Målet med forprosjektet var å klargjøre behovene innen de tre områdene: 1. Dynamisk analyse av pasientenes sykepleierbehov 2. System for registrering av sykepleiekompetanse 3. Bemanningsplanlegger Innholdet i denne rapporten er inndelt i hovedpunkter som belyser organisering, behov, ide til løsning samt muligheter og plan videre. Forprosjektet ble gjennomført i løpet av I 2010 har det blitt arbeidet videre for å få til en videreføring av prosjektet, fortrinnsvis sammen med en industripartner. I skrivende stund har vi dessverre ikke fått til dette.

8 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 6 av 21 3 Ide, forankring og organisering av forprosjektet Ideen som var utgangspunkt for forprosjektet illustreres i figuren under. Sykehuset har behov for å systematisere pasientens behov for sykepleie og se behovet i sammenheng med den tilgjengelige sykepleie ressursen (antall sykepleiere på vakt og deres kompetanse). Ideen var å kunne kombinere data om behovet for sykepleie med de tilgjengelige ansatte og deres kompetanse for å lage et støtte- og styringssystem. Et støtte- og styringssystem for å kunne bruke de tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Figur 1: IDE System for å beskrive pasientens behov for sykepleie System som viser definert og tilgjengelig sykepleier kompetanse Behandlins plan Mål Et operasjonelt digitalt støtte og styringssystem som kan kombinere og synliggjøre a. Pasient behov for sykepleie b. Tilgjengelig og nødvendig kompetanse Høsten 2008 hadde Divisjon for sykepleie ved Janne Sonerud og Heidi Ness Johnsen kontakt med Innomed og Jan Solberg. Med utgangspunkt i ideen ble det levert en søknad til et Innomed forprosjekt. Den 18. februar 2009 mottok Divisjon for sykepleie beskjed om at det var bevilget økonomiske midler og støtte til å gjennomføre et forprosjekt. De økonomiske bevilgningene var på totalt kr , finansiert ved en fordeling mellom Helsedirektoratet (kr ) og Innovasjon Norge (kr ). Forprosjektet ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Akershus universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset i Østfold, Ringerike sykehus, Rikshospitalet og Innomed. Felles behov innen de samarbeidende sykehus indikerte at behovene har nasjonal karakter. I møter med Norsk sykepleierforbund, NSF, både vår og høst 2009 ble behovet bekreftet: Det er behov for støtte og styringssystemer for å bruke de tilgjengelige ressurser på en god måte til det beste for pasientene. Det finnes potensielle industripartnere. Det er avholdt 5 styringsgruppemøter og 5 prosjektgruppemøter.

9 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 7 av Deltakere i styringsgruppen Prosjekteier Janne Sonerud Hilde Eriksen Bråten Marit Karlsnes Jan Solberg Kristin Berntsen Heidi Ness Johnsen Elin Bjercke Divisjonsdirektør divisjon for sykepleie, Akershus universitetssykehus Fagsjef medisinsk og kirurgisk klinikk, Ringerike sykehus Avdelingssjef kirurgisk sykepleieavdeling, Sykehuset i Vestfold Innovasjonsleder, Medinnova Assisterende avdelingssjef, Sykehuset Østfold Prosjektleder DFS Prosjektstøtte DFS 3.2 Deltakere i prosjektgruppen Prosjektleder Heidi Ness Johnsen Fag- og forskningssykepleier, Divisjon for sykepleie, Ahus Jan Solberg Ellen Løstegård Innovasjonsleder, Medinnova Seksjonsleder, Ringerike sykehus Marit Dahl Mikkelsen Sykepleiefaglig rådgiver, Sykehuset i Vestfold Carina Brimsholm Prosjektleder pasientvekting, Sykehuset i Østfold Torbjørn Holter Torgeir Birkeland Brukerrepresentant, Romerike Profo Hovedtillitsvalgt, Akershus universitetssykehus Prosjektstøtte Elin Bjercke Rådgiver, Divisjon for sykepleie, Ahus 3.3 Prosjektgruppens mandat Å etablere en prosjektplan for gruppens arbeid herunder utarbeide: Fremdriftsplan, møteplan og en plan for leveranser. 1. Involvere hensiktsmessige samarbeidspartnere i prosjektet. I størst mulig grad identifisere de nasjonale utfordringer i tematikken for prosjektet. 2. Kartlegge ulike metoder for å beskrive pasientens behov relatert til sykehusopphold, vurdere funn og utarbeide forslag til modeller. Modeller som egner seg for flere sykehus. 3. Kartlegge ulike metoder for å beskrive kompetanse som speiler behov for sykepleie og utarbeide forslag til modeller. Modeller som egner seg for flere sykehus. 4. Utvikle forslag til modeller for et dynamisk system som ivaretar pasientenes ulike behov, kartlagt sykepleierkompetanse og som kan kombinere disse opplysningene. 5. Kartlegge hvilke systemer som finnes, definere hvilke teknologiske behov et system må dekke basert på definerte behov (spesifikasjoner) og identifisere interesserte samarbeidspartnere for videreutvikling av et evt. IKT system 6. Definere muligheter og risikoer av de ulike modellene SWOT analyse 7. Utarbeide rapporter innen: a. Kartlegging av nåsituasjonen og ulike systemer (en delrapport) b. Sluttrapport med ulike modeller og anbefalt modell

10 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 8 av Tilnærming til mandatet Første styringsgruppemøte ble avholdt den 16. april, mens oppstart i prosjektgruppen var den 18. juni Gjennom sommeren foregikk det intern kartlegging av systemer ved samarbeidssykehusene samt at det ble gjort litteratursøk. I delrapporten er det beskrevet at det var ulik forståelse for hvordan mandatet kunne forstås eller til dels ulik mening om hvordan mandatet på best måte kunne løses. Det var uenighet om prosjektet burde gjennomføres med eller uten kvalitetsindikatorer (sykepleiesensitive indikatorer). Satt på spissen var problemstillingen at vi kan ikke gjøre noen endring uten å måle effekten. Spørsmålet ble løftet til styringsgruppen og på styringsgruppemøtet den 15. oktober ble det besluttet at måling av pasientresultater/indikatorer ikke er en del av dette prosjektet. I etterkant av denne beslutning trakk Rikshospitalet seg fra samarbeidet med følgende begrunnelse Etter en helhetsvurdering av prosjektets tilnærming og i lys av en ressurskrevende omorganisering i Oslo Universitetssykehus, må vi med dette melde fra at vi finner det riktig å gå ut av prosjektet. Prosjektgruppen jobbet i 4. og 5. prosjektgruppemøte videre med fokus på å få oversikt over den enkelte pasients behov, behovene samlet på en sengeenhet og per helseforetak, samt hva som må til for å definere hva som er nødvendig kompetanse for å møte pasientenes behov. 3.5 Økonomi og bruk av ressursene Prosjektet ble som nevnt finansiert med kr Midlene skulle benyttes til frikjøp av ansatt ved Akershus universitetssykehus, dekking av reisekostnader for medlemmene i Styrings- og Prosjektgruppen samt midler til Innomed/Medinnova for deres innsats i prosjektet. Frikjøp av ansatte er i all hovedsak knyttet til aktivitetene å; gjennomføre en grundig behovskartlegging og gjennomføre ide og konseptutvikling samt skrive del- og sluttrapport Frikjøp av ansatte ble gjort i perioden fom mars tom desember Fokus på behov og ide til løsning Første fokusområde var å finne en løsning på hvordan vi kan beskrive behovet for sykepleie. Det var et mål å kunne beskrive behovet til den enkelte pasient, de samlede behovene på en sengeenhet og de samlede behovene for et helseforetak. Deretter kunne vi sette fokus på neste spørsmål. Hvordan beskrive de ressursene vi har og sikre at vi bruker disse på en best mulig måte? For intensivavdelinger er det i litteraturen omtalt validerte system for å beskrive pleietyngde. Noen av disse er i bruk ved norske sykehus; for eksempel NAS. For vanlige sengeposter finnes det også flere system for å beskrive pleietyngde men de er i liten grad tatt i bruk i Norge. Se for øvrig vedlegg 1 til delrapport. I forhold til hva som er pasientens behov er to konkrete tilnærmingsmåter vurdert i prosjektgruppen. Den ene kommer fra Rikshospitalet der pasientene klassifiseres i grupper etter type senger, en prototypeklassifisering. Denne modellen er nå i bruk ved Rikshospitalet og ved Stavanger universitetssykehus. Den andre modellen har sitt utspring fra Beakta med prosjekter i Sverige og Norge (Landstingsforbundet, 2000). Denne modellen er nå under utprøvning og tilpassing ved sykehuset i Østfold og er en faktortypetilnærming. I prosjektet er det arbeidet mest med modellen fra Østfold fordi den tydeligere klassifiserer områder av pasientbehov, samtidig som behovene er knyttet til hver enkelt pasient. Områder med størst behov for sykepleie viser hvilken sykepleiekompetanse det er størst behov for.

11 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 9 av Pasientvekting (dynamisk analyse av pasientens behov) Ideen og prinsippene som lå til grunn var ønsket om å ha oversikt over den enkelte pasients behov og samtidig systematisere de samlede behovene som enheten og organisasjonen hadde. I dag har vi finmasket oversikt over den enkelte pasients behov ved hjelp av manuelle og/eller digitale systemer for pasientdokumentasjon. Et sentralt spørsmål er imidlertid hvor fin- eller grovmasket en oversikt over de samlede behov bør være. Vi trenger en mer grovmasket tilnærming for å få oversikt over pasientenes behov på en enhet enn vi trenger individuelt for hver enkelt pasient. Sykehuset i Østfold jobbet med et systematisk pasientvektingssystem, etter ønske fra ledelsen. Under gis en kort oppsummering av pasientvektingssystemet ved Sykehuset Østfold. Deretter vises det til hvordan systemet kan utvikles videre for å bli knyttet sammen med et system for å beskrive tilgjengelig sykepleierkompetanse Pasientvektingssystemet fra Østfold Hensikten med pasientvekting i Østfold: Planlegge og følge opp personalressurser i tråd med endringer i pasientflyt. Kategorisere pasientene for å se hvilke ressurser den enkelte krever. Følge pasientens daglige forandringer i pleiebehov Danne grunnlag for analyse, utvikling og sammenligning Fordele personalkostnader per pasient/pleietyngde på en måte som muliggjør en beregning av kostnad per pasient. Det overordnede målet med pasientvekting var: Gi god pasientbehandling med høy kvalitet Skape balanse mellom pasientens omsorgsnivå og enhetens personalressurser. Sikre rett kompetanse i forhold til pasientens behov for sykepleie. Sikre god økonomisk og personellmessig ressursutnyttelse. Målene fra sykehuset i Østfold var samsvarende med de opplevde behov og ideen ved prosjektets oppstart. I figur 2 vises modellen fra Østfold og hoveddelene i den.

12 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 10 av 21 Figur 2 - Modell med hovedtrekk Hygiene/ eliminasjon Ernæring Forflytning/ trening Observasjon/ undersøkelse Behandling Psykisk/ sosial helse Kommunikasjon/ undervisning Lite behov for hjelp/tid Noe behov for hjelp/tid Mye behov for hjelp/tid Pleiekategori 1 Pleiekategori 2 Pleiekategori 3 Pleiekategori 4 Hver enkelt variabel: hygiene, ernæring osv graders individuelt for hver pasient og summeres i noen kategorier. Kategori 4 regnes som en intensiv overvåkning med kontinuerlig overvåkning av en sykepleier og er ikke tatt med videre. I denne sammenheng er det sengeenheter og ikke intensivavsnitt som er i fokus. Pasientkategori 1-4 Kategori 1 Krever lite tilsyn/pleiebehov Kategori 3: Krever hyppig tilsyn Stort pleiebehov Kategori 2: Krever gjennomsnittlig tilsyn og pleiebehov Kategori 4: Krever kontinuerlig pleie/ observasjon

13 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 11 av 21 Figur 3 - kopi av et databilde fra Østfold pasientvekting system: Databilde illustrer den daglige vekting som sykepleier gjør for hver pasient. Inngangsporten for vekting er sengepostlisten i DIPS med et eget ikon. Trykk på ikonet og dette bildet kommer opp. Her ser vi at det i hver kategori er knyttet inn poeng per pasient. Poengene blir omgjort til pasientbehov målt i sykepleietid per pasient. I Østfold har de gjort positive erfaringer ved bruk av pasientvektingssystemet. De har derfor valgt å prøve ut modellen på flere sengeenheter for å få ytterligere erfaringer Videreutvikling og kobling til sykepleierkompetanse Ut fra behovet og den grunnleggende ide skal data fra støtte - styringssystemet brukes til: daglig ressursfordeling turnusplanlegging og i det årlige budsjettarbeidet Det innebærer at det må være en sammenheng mellom de behov pasienten har og den kompetanse som den enkelte sykepleier (avdeling eller sykehus) må ha for møte pasientbehov på en hensiktsmessig og god måte. I figur 4 er modellen pasientvekting satt opp på en annen måte samt at det er lagt til en ekstra linje som det skal krysses av i: Behov for spesifikk kompetanse? JA eller NEI.

14 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 12 av 21 Figur 4 videreutvikling av pasientvektingsmodellen: Pasientvekting D i r e k t e p a s i e n t b e h o v Pasient navn Hver pasient har 7 variabler knyttet til sitt navn Områder for vekting Hygiene/ eliminasjon Forflytning/ trening Ernæring Observasjon og undersøkelse Behandling Psykisk/ sosial helse L.B = 1 M.B = 2 S.B = 3 Kom. undervisning Sum: poeng / pasient Behov for JA NEI spesifikk kompetanse? Aggregere til: Poeng / sengeenhet Poeng / divisjon Poeng / sykehus Modellen illustrerer: 1. At variablene gjør det mulig å gi føringer for hva som er viktig operativ daglig kompetanse å lære innen faget sykepleie knyttet til hver enkelt pasientgruppe. 2. At sum i poeng per pasient sier noe om behov for hjelp angitt i sykepleietid, jamfør beskrivelse under figur Å krysse av i ruten Behov for spesifikk kompetanse gir oss informasjon om denne pasienten trenger sykepleierkompetanse knyttet til en spesifikk enhet /avdeling eller ikke. Det sier oss også noe om pasienten kan flyttes til annen avdeling eller ikke. Selv om den enkelte pasient scorer høyt med tanke på behov for sykepleie, trenger ikke pasienten nødvendigvis spesialkompetanse knyttet til sin tilstand. Likedan kan en pasient som scorer lavt trenge spesialkompetanse. I det følgende beskrives en løsning for å få oversikt over de ressurser vi har, samt hvordan vi kan bruke ressursene på best mulig måte. 4.2 Kompetansetrapp (system for registrering av sykepleierkompetanse) I dag er vi ikke kjent med noe kommersielt tilgjengelig operativ kompetansebygging system som fullt ut kan gi oss løsninger på våre behov: Et behov for mer detaljert oversikt over ansatte og deres kompetanse i daglig ressursfordeling. En kompetanseoversikt som kan brukes inn i turnusplanlegging og som kan gi ledere statistikk som kan brukes til strategiske prioriteringer i årlig budsjettarbeid.

15 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 13 av 21 I sykehusenhetene finnes det i dag en betydelig kompetanse hos personalet. Vi mangler imidlertid en tydelig beskrivelse av hva som er det konkrete behovet for kompetanse er innen ulike enheter. Et beskrivende system som gjør det mulig å definere hva som kreves av kompetanse innen en spesifikk enhet. I denne modellen tas det utgangspunkt i den kliniske hverdagen på en sengeenhet i et sykehus. For å beskrive kompetanse tas det utgangspunkt i handlinger knyttet til de enkelte pasientgruppers behov. Dette er en induktiv tilnærming der erfaringer for hva som kreves av kompetanse nedtegnes på hver enkelt sengeenhet. Veiledende behandlingsplaner (VBP) med tilhørende læringsopplegg for den enkelte sykepleier, kan være en måte å kunnskapsbasere det praktiske innholdet i utøvelsen av faget sykepleie. Vi trenger da VBP som inneholder alle områdene som pasienten ble vektet etter - se figur 4. I det følgende gis en kort forklaring av en praktisk tilnærming som løsning på vårt behov - en operasjonell beskrivelse av kompetanse. Det synes fornuftig å beskrive behov for kompetanse ut fra hver enkelt sengeenhet. Sykepleier beskriver sin kompetanse ut fra den enkelte sengeenhets definerte behov. Det er utviklingspotensial i modellen og bruk av tilgjengelig kompetanse ved å kartlegge sykepleieres kompetanse i forhold til flere sengeenheters spesielle kompetanseområder. Kompetansetrappa illustreres i figur 5 med kommentarer. Figur 5 skisse for kompetansetrappa. Økende spesialkompetanse Lunge avd. Hjerte avd. Slag avd. Satsning - ressurser Trinn 3 Spesifikasjoner hva som kreves av kompetanse for dette nivå Trinn 2 Spesifikasjoner hva som kreves av kompetanse for dette nivå Trinn 1 Spesifikasjoner hva som kreves av kompetanse for dette nivå Den enkelte sengeenhet må definere nødvendig kompetanse for å ivareta sykepleie til pasientene Generelt: for alle, vikarer, ekstrahjelp, spesifikasjoner (et minimum for hver yrkeskategori) Økende breddekompetanse Skissen illustrerer at hver yrkeskategori, i denne sammenheng sykepleiere, gjør det tydelig hva som er deres klare funksjon og hva som kreves av kompetanse. I dette ligger det en del generell kompetanse som alle må tilegne seg for å utføre en funksjon på det enkelte sted/avdeling/enhet. Det generelle kan være både fag og teknologi eller være knyttet til en formell kompetanse, autorisasjon og evne til å fungere og handle adekvat. Trinn 1-3 eventuelt flere nivåer er knyttet til den overordnede tenkningen om at det utvikles en form for spesialkompetanse innen et fellesskap. For å vite hva denne spesialkompetanse er må den nedtegnes i størst mulig grad.

16 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 14 av 21 Videre må en kartlegge forskjellen mellom det som er den felles generelle kompetanse og den spesielle. Dette er et arbeid som må gjøres både felles i en institusjon og på hver sengeenhet. Et arbeid som identifiserer hvilke praktiske handlinger og teknologi som må læres tilknyttet den/de pasientgrupper som er definert i enheten. Det betyr ikke at annen kunnskap som evne til å vurdere og handle i den enkelte situasjon er undervurdert. Det hele henger tett sammen og kan ikke skarpt skilles fra hverandre. Det forventes at grunnleggende sosiale ferdigheter er en del av å være en profesjonell yrkesutøver. Det forventes at sykepleier holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget funksjonsområde (NSF etiske retningslinjer). Klarhet på hva som er innholdet i profesjonen gjør at en kan bygge en konkret kompetansetrapp tilpasset den enkelte enhet. Denne fremgangsmåten antas å være brukbar for flere profesjoner enn sykepleie Et praktisk verktøy for å definere og kartlegge sykepleierkompetanse Et kartleggingsskjema med inspirasjon fra Helse Fonna Sykehus i Haugesund er videreutviklet til eget bruk i divisjon for sykepleie, på Ahus. Hver sengeenhet definerer hva som er viktig å mestre for den enkelte sykepleier. Noe av disse oppgavene er det flere sengeenheter som har behov for og derfor blir det en felles del som samsvarer med det nederste linje som vist i figur 5. Deretter spesifiseres hva som trinnvis er viktig å lære for å utøve individuell sykepleie til pasientene i sengenheten samt de delegerte oppgaver som sykepleier utfører - se illustrasjon i figur 6 og 7. Figur 6 Illustrasjon av kartleggingsskjema - felles del Egenvurdering av kompetanse. Felles For alle Ahus verdier Katastrofeplan Brannvern/innstruks Regler for informasjonssikkerhet Outlook Søke relevant informasjon på intranett Søke i faglige databaser Evidensbasert/best praksis AKAN arbeid DIPS

17 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 15 av 21 Figur 7 Illustrasjon av kartleggingsskjema - spesiell del TRINN Seksjon for hjerteovervåkning Lokale brannvern forskrifter Sett inn aktuelle pkt 2 Ansvarsfunksjon 3 Scopfunkjon Sykepleieprosedyrer 1 A-HLR 1 CPAP 2 Pericarddren 1 pleura dren 3 Assistere ved innleggelse av ekstern pacemaker Sykdomslære og sykepleie knyttet til sykdom og helsesvikt 1 sykdomslære og sykepleie til pasienter med hjerteinfarkt 1 sykdomslære og sykepleie til pasienter med arytmi sykdomslære og sykepleie til pasienter med 3 aortaanuerisme Spesiell legemiddelhåndtering 1 Legemiddelregning 1 Metalyse/TpA 2 Simdax 2 Agrastat Hver ansatt grader seg selv etter noen kategorier (horisontalt) som viser hvordan de selv opplever å mestre den enkelte variabel både i den generelle og spesielle del. Rød (1) som viser behov for full opplæring til lilla (5) som viser særdeles gode egenskaper. Tallene markert under kolonnen trinn (loddrett) angir utviklingsprosessen definert i hver sengeenhet. Tall 1 er viktigst å lære seg først mens 2 og 3 kommer etter hvert. I medarbeider samtale med leder tas det blant annet utgangspunkt i den ansattes faglige utvikling. Sammen blir både den enkelte ansatt og leder enig i hva som er plan for individuell utvikling i kommende periode. Den ansatte blir så plassert inn på et trinn fra 1 3 som sier noe om kompetanse nivået (antall nivåer kan utvides) jamfør figur 5. Ansatte kan ha ytterligere kompetanse som er viktig å få kartlagt. Blant annet erfaring fra andre typer pasientgrupper og relevante ressurser som viktige bidrag inn i fellesskapet. Andre ressurser kan være pedagogisk kompetanse for å undervise, å arbeide etter metoden kunnskapsbasert praksis og lignende. Dette er ressurser som kan gi viktige bidrag til både leder og kollegaer. Det bør derfor lages koder som viser hver ansatt med tilleggs kompetanse sammen med angitt trinn på nåværende sengeenhet. Total kompetanse skal kunne vises fullt ut i en personaloversikt. Viser til illustrasjon i figur 8.

18 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 16 av 21 Figur 8 Illustrasjon over kompetansekoder koblet inn i en bemanningsoversikt Daglig samhandl. og turnusplanl.: Koder som kan si noe om antall sykepleiere med f. eks: Trinn 1 Lunge enhet. Trinn 2 Lunge enhet. Trinn 3 Lunge- og trinn 1 Slag enhet Budsjettarbeid: Oversikt: Kompetansen vi har - Kompetansen vi trenger for å ivareta pasientene ut fra kartlagte behov Satsing Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Generelt: L H S Nr Ansatte Trinn/ kompetanse D A K D A K 1 Kari 1 2 Siri 1 3 Trude 1 4 Nils 1 5 Trond 1 6 Egil 2 7 Alf 2 8 Turid 2 9 Merete 2 10 Trine 1 11 Hilde 1 12 Marthe 1 13 Knut 2 14 Per 2 15 Maren 2 16 Marit 2 17 Petrine 3 18 Nora 3 19 Klas 3 20 Hedvig 3 21 Kari F 1 22 Elin 1 21 Hedda Stipulert pasientvekting 3,0 3,2 Vi trenger fortsatt å jobbe med hvordan kompetansekodene best mulig kan gi oss den oversikt vi ønsker. Oversikten skal være hensiktsmessig for daglig bruk samt at data over tid skal kunne gi oss statistikk. I så måte kan det være hensiktsmessig å ha en fargekode for den daglige oversikten (figur 8). Imidlertid kan farger omgjort i tallkoder i større grad gjøre det mulig å ta ut statistikk i etterkant. For eksempel kan et fast definert oppsett på sengenheter som lunge, hjerte, slag gi tallkoden 311. Tallet viser at sykepleier er i trinn 3 ved lungeenheten mens sykepleieren er på trinn 1 ved hjerte- og slagenheten. På denne måten gir systemet oss mulighet til å sikre god bruk av de til enhver tid tilgjengelige ressurser samt at vi kan bruke data i etterkant for å planlegge hensiktsmessig fordeling av ressurser i et turnusoppsett. Inn i budsjettprosessen kan vi bruke data som viser til neste års behov for kompetanse satt ut fra et definert minimumsbehov per sengeenhet.

19 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 17 av Delsystemene pasientvekting og sykepleierkompetanse satt i sammenheng Figur 9 Illustrasjon av sammenheng mellom systemene 1 2 Behandlingsplaner Prosedyrer og tiltak Pasient navn Hver pasient har områdene for vekting knyttet til sitt navn Områder for vekting Hygiene/ eliminasjon Forflytning/ trening Ernæring Observasjon og undersøkelse Behandling Psykisk/ sosial helse Kom. undervisning L.B = 1 M.B = 2 S.B = 3 M T Hjerteinfarkt D A K D A K TRINN For sykepleiere ved seksjon for hjerteovervåkning Lokale brannvern forskrifter 1 Sett inn aktuelle pkt. 2 Ansvarsfunksjon 3 Scopfunkjon Sykepleieprosedyrer 1 A-HLR 1 CPAP 2 TEE 2 Ø-EKG 1 AKG 3 Forberedelse til pacemaker/ ICD biventrikulær 2 Arteriekran 2 pericarddren 1 pleura dren 3 Assistere ved innleggelse av ekstern pacemaker Diagnoser - sykdomslære og sykepleie 1 hjerteinfarkt 1 sykepleie til pasienter med hjerteinfarkt 1 arytmi 1 sykepleie til pasienter med arytmi 3 aortaanuerisme 3 sykepleie til pasienter med aortaanuerisme Spesiell legemiddelhåndtering 1 Legemiddelregning 1 Metalyse/TpA 2 Simdax 2 Agrastat Hygiene/ Eliminasjon Forflytning/ trening Ernæring Observasjon og undersøkelse ro og hvile, unngå anstrengelse, legge til rette for gradvis moblisering råd om kosthold tilpasset eks diabetes, kolesterol osv hud, smerter, respirasjon, puls og blodtrykk, ekg ,0 3,2 Psykisk/ sosial helse trygghet nå, kurs og ettervern tilbys Kommunika sjon/ Undervisning. informasjonsmateriell samtale. Kommentarer knyttet til hvert tall i figur 9 1. Dette er de individuelle behandlingsplaner og det pasientdokumentasjonssystem som finnes i spesialisthelsetjenesten i dag. Her noteres ned all lovpålagt dokumentasjon om pasientens behandling og oppfølging. Den digitale form er i IT sikker sone. 2. Dette er illustrasjonen av pasientvektingssystemet fra Østfold. Her skal det være en link mellom det digitale pasientdokumentasjon system og pasientvekting system. En link som gjør at dersom pasienten vektes på 2 eller høyere på variabelen så er det påkrevd med en sykepleiediagnose med plan for oppfølging i dokumentasjonssystemet og motsatt. Skrives en diagnose i behandlingsplanen så skal dette området vektes. Dette er for å bidra til at de data som vektsystemet gir oss er valide. Videre antas det å gi en vinn vinn situasjon ved å gi bedre kvalitet i dokumentasjonssystemet. Brukes

20 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 18 av 21 data fra pasientvekting system av leder vil det gi økt fokus på dokumentasjon. Dette er en lovpålagt oppgave (Helsepersonelloven 8). 3. Illustrasjonen er for å vise at den kompetanse som sykepleier tilegner seg for å møte pasienter med spesifikke sykdommer eller helsesvikt er etter et kunnskapsbasert program. I kompetansetrappa står det hvilke spesifikke medisinske tilstander med tilhørende sykepleie som er definert inn i de ulike trinnene. Hver seksjon gjør denne prioritering etter hvilke pasientgrupper som behandles hyppigst. Vanlige og hyppige sykdommer er på trinn 1 fordi du har størst sjanse for å møte pasienter i denne tilstanden. Andre vurderinger knyttet til inndeling i trinn bør vurderes videre. 4. Illustrasjonen skal vise oss at etter hver medarbeidersamtale med leder så får den ansatte sin individuelle utviklingsplan. I enighet mellom den ansatte og leder plasseres den ansatte inn i en kompetansekode. 5. Illustrasjonen viser at kompetansekoden vises som en fargeoversikt ved daglig fordeling eller som et siffer i datasystemet for senere statistikk. Kompetansekoden beskriver sykepleierens kompetanse til å møte pasienter som trenger hjelp til å ivareta sine grunnleggende behov og få utført delegert nødvendig medisinsk behandling relatert til sin tilstand. 5 Oppsummering og innovasjonspotensial Målet med forprosjektet var å klargjøre behovene innen tre områder. Det er et behov for å videreutvikle et system for å få oversikt over den enkeltes pasient behov og systematisere de samlede behovene som enheten - og organisasjonen har for sykepleie. En løsning er å benytte seg av Østfold sin modell med pasientvekting. Med videreutvikling kan denne modellen kobles sammen med kompetansemodellen fra divisjon for sykepleie, på Ahus. Det er et behov for å få oversikt over den enkeltes -, enhetens - og organisasjonens sykepleierkompetanse. I denne rapporten er det vist en modell for å løse disse behovene. Videre har de to modelldelene pasientvekting og sykepleierkompetanse potensial til å utvikle seg sammen i fremtiden og gi grunnlag for et bemanningsverktøy. En mulighet er en trinnvis utviklingsprosess som illustrert i figur 9. Figur 9: Illustrasjon av mulig utviklingsprosess Forprosjekt Forankre på direktørnivå pilotprosjekt Ahus Østfold Strategisk kompetanseplan Pilot - DFS kompetansetrapp Hovedprosjekt 3 trinn Pilot - enkeltvis, Ahus og Østfold Pilot samkjøre - Ahus Østfold Pilot - bemanningsplanlegger Ahus Helse Sør Øst Pilot Østfold pasientvekting Pilot - samkjøre Kompetanse og pasientvekting Pilot - bemanningsplanlegger