SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Behovsbasert bemanningsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Behovsbasert bemanningsplan"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Behovsbasert bemanningsplan 19. august 2010

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 1 av 21 Tittel: Sluttrapport for prosjekt Pleiebehov, Kompetanse, Bemanning Av Heidi Ness Johnsen August 2010

4 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 2 av 21 Forord Prosessen fra ide til virkeliggjøring av et forprosjekt er ikke mulig uten gode medspillere og diskusjonspartnere. Jeg vil gjerne takke følgende personer som har muliggjort dette arbeidet. Janne Sonerud som sjef og ideeier har tilrettelagt for gode arbeidsforhold og støttet opp og forankret prosjektet både internt og eksternt. Tusen takk. Jan Solberg fra Innomed har vært helt sentral som prosessveileder med både positive og kritiske innspill underveis og i sluttfasen av forprosjektet. Tusen takk. Elin Bjercke som økonomiansvarlig, prosjektstøtte og daglig diskusjonspartner i små og store spørsmål. Tusen takk. Torbjørn Holter som i sin fritid deltok i arbeidsgruppen for å belyse brukerens synspunkter og behov under behandlingsforløp i sykehus. Tusen takk. Sist men ikke minst alle som har deltatt og vist velvilje i styring - og arbeidsgruppen fra Ringerike sykehus, Sykehuset i Østfold, Sykehuset i Vestfold. Heidi Ness Johnsen August 2010

5 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 3 av 21 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Ide, forankring og organisering av forprosjektet Deltakere i styringsgruppen Deltakere i prosjektgruppen Prosjektgruppens mandat Tilnærming til mandatet Økonomi og bruk av ressursene Fokus på behov og ide til løsning Pasientvekting (dynamisk analyse av pasientens behov) Kompetansetrapp (system for registrering av sykepleierkompetanse) Delsystemene pasientvekting og sykepleierkompetanse satt i sammenheng Oppsummering og innovasjonspotensial Muligheter og utviklingspotensial i forhold til kompetansetrapp Muligheter og utviklingspotensial i forhold til pasientvekting Anbefaling videre Litteratur Vedlegg... 21

6 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 4 av 21 1 Sammendrag Det har i 2009 blitt gjennomført et Innomed forprosjekt ved Akershus universitetssykehus i samarbeid Sykehuset i Vestfold, Sykehuset i Østfold og Ringerike sykehus. Forprosjektet het Pleiebehov, Kompetanse, Bemanning og hadde en økonomisk ramme på kr Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt for å utvikle: 1. en dynamisk IT løsning for å registrere pasientenes sykepleiebehov (behovsmodul) 2. en IT basert sykepleiekompetansemodul (ressursmodul) og 3. en elektronisk bemanningsplanlegger som samspiller med behov - og ressursmodulen (bemanningsmodul). Å finne en IT industripartner som sammen med oss kunne utvikle bedre og smartere måter å bruke ressursene på var også et mål. Forprosjektet har identifisert et godt system, utviklet ved Sykehuset Østfold, for å registrere pasientenes sykepleiebehov. Dette systemet vil, med noen få justeringer, kunne utgjøre behovsmodulen i et fremtidig Pleiebehov, Kompetanse Bemannings system. Behovsmodulen fra Sykehuset Østfold baserer seg på å beskrive pasientens behov innen syv basale områder. En svakhet ved dette systemet er at det ikke er industrialisert. Det foreligger bare som intern egenutviklet programvare ved sykehuset. Forprosjektet har identifisert et godt system, utviklet ved Akershus universitetssykehus, for å registrere sykepleiekompetanse. Dette systemet beskriver sykepleierens praktiske ferdigheter, i en eller flere avdelinger og rangerer ferdighetene i en kompetansetrapp. Dette systemet vil, med noen justeringer, kunne utgjøre kompetansemodulen i et fremtidig Pleiebehov, Kompetanse Bemannings system. Forprosjektet indikerer at siste versjon av turnus planleggeren fra Gat Soft har mulighet for å operere med forskjellige kategorier sykepleiere. For eksempel: Avdelingssykepleier, sykepleier kategori 1, sykepleier kategori 2 og sykepleier kategori 3. Prosjektgruppen tror at programvaren fra Gat Soft vil kunne utgjøre bemanningsplanleggeren i et fremtidig Pleiebehov, Kompetanse Bemannings system. Forprosjektet viste med all tydelighet at sykepleietjenesten på mange måter utgjør ryggraden i driften av et moderne sykehus. Det betyr at alle eventuelle endringer av organisering, kompetanseregistrering eller oppsett av turnus må være godt forankret i sykehusets toppledelse. Dette fordi eventuelle endringer vil kunne få direkte effekt på sykehusets driftsresultat. Den 30. April 2010 ble forslaget om ny organisasjonsstruktur ved sykehuset behandlet og godkjent av styret ved Akershus universitetssykehus. Konsekvensen ble at Divisjon for sykepleie legges ned med en videreføring av de gode elementene. De gode elementene er bl.a. tydelige personalledelse, fag- og kompetanseutvikling og strategisk HMS arbeid. Prosjektgruppen håper at ideene som opprinnelig dannet utgangspunktet for Pleiebehov, Kompetanse, Bemanning forprosjektet får leve videre. Prosjektgruppen håper at resultatene fra forprosjektet kan danne utgangspunkt for ett eller flere hovedprosjekt for å implementere et nytt Pleiebehov, Kompetanse, Bemannings system.

7 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 5 av 21 2 Innledning Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) ble Divisjon for sykepleie (DFS) etablert 1. januar Bakgrunn for etableringen var interne organisasjons utviklings prosesser ved Ahus. Blant annet ble det avdekket at mens det var ledig sengekapasitet på en sengeenhet kunne det være overbelegg og korridorpasienter på en annen sengeenhet. Et sentralt spørsmål var om sykehuset bruker de tilgjengelige ressurser på en hensiktsmessig måte. Sentrale spørsmål var: 1. Hvordan vet vi hva som er behovet for sykepleie? 2. Hvordan vet vi hvilke ressurser vi har og at vi bruker disse på en best mulig måte? Med støtte fra Innomed ble et forprosjekt etablert. Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere grunnlag for ett eller flere hovedprosjekt for å utvikle: a. en dynamisk IT løsning for å registrere pasientenes sykepleiebehov (behovsmodul) b. en IT basert sykepleiekompetansemodul (ressursmodul) og c. en elektronisk bemanningsplanlegger som samspiller med behov - og ressursmodulen (bemanningsmodul). Hensikten var å ivareta kvalitet i effektiv bruk av de tilgjengelige ressurser til det beste for pasientene. Forprosjektet skulle avdekke de mest sentrale behovene/flaskehalsene og komme med forslag til hvordan disse behovene kunne løses. Å finne en IT industripartner som sammen med oss kunne utvikle bedre og smartere måter å bruke ressursene på var også et mål. Målet med forprosjektet var å klargjøre behovene innen de tre områdene: 1. Dynamisk analyse av pasientenes sykepleierbehov 2. System for registrering av sykepleiekompetanse 3. Bemanningsplanlegger Innholdet i denne rapporten er inndelt i hovedpunkter som belyser organisering, behov, ide til løsning samt muligheter og plan videre. Forprosjektet ble gjennomført i løpet av I 2010 har det blitt arbeidet videre for å få til en videreføring av prosjektet, fortrinnsvis sammen med en industripartner. I skrivende stund har vi dessverre ikke fått til dette.

8 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 6 av 21 3 Ide, forankring og organisering av forprosjektet Ideen som var utgangspunkt for forprosjektet illustreres i figuren under. Sykehuset har behov for å systematisere pasientens behov for sykepleie og se behovet i sammenheng med den tilgjengelige sykepleie ressursen (antall sykepleiere på vakt og deres kompetanse). Ideen var å kunne kombinere data om behovet for sykepleie med de tilgjengelige ansatte og deres kompetanse for å lage et støtte- og styringssystem. Et støtte- og styringssystem for å kunne bruke de tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Figur 1: IDE System for å beskrive pasientens behov for sykepleie System som viser definert og tilgjengelig sykepleier kompetanse Behandlins plan Mål Et operasjonelt digitalt støtte og styringssystem som kan kombinere og synliggjøre a. Pasient behov for sykepleie b. Tilgjengelig og nødvendig kompetanse Høsten 2008 hadde Divisjon for sykepleie ved Janne Sonerud og Heidi Ness Johnsen kontakt med Innomed og Jan Solberg. Med utgangspunkt i ideen ble det levert en søknad til et Innomed forprosjekt. Den 18. februar 2009 mottok Divisjon for sykepleie beskjed om at det var bevilget økonomiske midler og støtte til å gjennomføre et forprosjekt. De økonomiske bevilgningene var på totalt kr , finansiert ved en fordeling mellom Helsedirektoratet (kr ) og Innovasjon Norge (kr ). Forprosjektet ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Akershus universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset i Østfold, Ringerike sykehus, Rikshospitalet og Innomed. Felles behov innen de samarbeidende sykehus indikerte at behovene har nasjonal karakter. I møter med Norsk sykepleierforbund, NSF, både vår og høst 2009 ble behovet bekreftet: Det er behov for støtte og styringssystemer for å bruke de tilgjengelige ressurser på en god måte til det beste for pasientene. Det finnes potensielle industripartnere. Det er avholdt 5 styringsgruppemøter og 5 prosjektgruppemøter.

9 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 7 av Deltakere i styringsgruppen Prosjekteier Janne Sonerud Hilde Eriksen Bråten Marit Karlsnes Jan Solberg Kristin Berntsen Heidi Ness Johnsen Elin Bjercke Divisjonsdirektør divisjon for sykepleie, Akershus universitetssykehus Fagsjef medisinsk og kirurgisk klinikk, Ringerike sykehus Avdelingssjef kirurgisk sykepleieavdeling, Sykehuset i Vestfold Innovasjonsleder, Medinnova Assisterende avdelingssjef, Sykehuset Østfold Prosjektleder DFS Prosjektstøtte DFS 3.2 Deltakere i prosjektgruppen Prosjektleder Heidi Ness Johnsen Fag- og forskningssykepleier, Divisjon for sykepleie, Ahus Jan Solberg Ellen Løstegård Innovasjonsleder, Medinnova Seksjonsleder, Ringerike sykehus Marit Dahl Mikkelsen Sykepleiefaglig rådgiver, Sykehuset i Vestfold Carina Brimsholm Prosjektleder pasientvekting, Sykehuset i Østfold Torbjørn Holter Torgeir Birkeland Brukerrepresentant, Romerike Profo Hovedtillitsvalgt, Akershus universitetssykehus Prosjektstøtte Elin Bjercke Rådgiver, Divisjon for sykepleie, Ahus 3.3 Prosjektgruppens mandat Å etablere en prosjektplan for gruppens arbeid herunder utarbeide: Fremdriftsplan, møteplan og en plan for leveranser. 1. Involvere hensiktsmessige samarbeidspartnere i prosjektet. I størst mulig grad identifisere de nasjonale utfordringer i tematikken for prosjektet. 2. Kartlegge ulike metoder for å beskrive pasientens behov relatert til sykehusopphold, vurdere funn og utarbeide forslag til modeller. Modeller som egner seg for flere sykehus. 3. Kartlegge ulike metoder for å beskrive kompetanse som speiler behov for sykepleie og utarbeide forslag til modeller. Modeller som egner seg for flere sykehus. 4. Utvikle forslag til modeller for et dynamisk system som ivaretar pasientenes ulike behov, kartlagt sykepleierkompetanse og som kan kombinere disse opplysningene. 5. Kartlegge hvilke systemer som finnes, definere hvilke teknologiske behov et system må dekke basert på definerte behov (spesifikasjoner) og identifisere interesserte samarbeidspartnere for videreutvikling av et evt. IKT system 6. Definere muligheter og risikoer av de ulike modellene SWOT analyse 7. Utarbeide rapporter innen: a. Kartlegging av nåsituasjonen og ulike systemer (en delrapport) b. Sluttrapport med ulike modeller og anbefalt modell

10 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 8 av Tilnærming til mandatet Første styringsgruppemøte ble avholdt den 16. april, mens oppstart i prosjektgruppen var den 18. juni Gjennom sommeren foregikk det intern kartlegging av systemer ved samarbeidssykehusene samt at det ble gjort litteratursøk. I delrapporten er det beskrevet at det var ulik forståelse for hvordan mandatet kunne forstås eller til dels ulik mening om hvordan mandatet på best måte kunne løses. Det var uenighet om prosjektet burde gjennomføres med eller uten kvalitetsindikatorer (sykepleiesensitive indikatorer). Satt på spissen var problemstillingen at vi kan ikke gjøre noen endring uten å måle effekten. Spørsmålet ble løftet til styringsgruppen og på styringsgruppemøtet den 15. oktober ble det besluttet at måling av pasientresultater/indikatorer ikke er en del av dette prosjektet. I etterkant av denne beslutning trakk Rikshospitalet seg fra samarbeidet med følgende begrunnelse Etter en helhetsvurdering av prosjektets tilnærming og i lys av en ressurskrevende omorganisering i Oslo Universitetssykehus, må vi med dette melde fra at vi finner det riktig å gå ut av prosjektet. Prosjektgruppen jobbet i 4. og 5. prosjektgruppemøte videre med fokus på å få oversikt over den enkelte pasients behov, behovene samlet på en sengeenhet og per helseforetak, samt hva som må til for å definere hva som er nødvendig kompetanse for å møte pasientenes behov. 3.5 Økonomi og bruk av ressursene Prosjektet ble som nevnt finansiert med kr Midlene skulle benyttes til frikjøp av ansatt ved Akershus universitetssykehus, dekking av reisekostnader for medlemmene i Styrings- og Prosjektgruppen samt midler til Innomed/Medinnova for deres innsats i prosjektet. Frikjøp av ansatte er i all hovedsak knyttet til aktivitetene å; gjennomføre en grundig behovskartlegging og gjennomføre ide og konseptutvikling samt skrive del- og sluttrapport Frikjøp av ansatte ble gjort i perioden fom mars tom desember Fokus på behov og ide til løsning Første fokusområde var å finne en løsning på hvordan vi kan beskrive behovet for sykepleie. Det var et mål å kunne beskrive behovet til den enkelte pasient, de samlede behovene på en sengeenhet og de samlede behovene for et helseforetak. Deretter kunne vi sette fokus på neste spørsmål. Hvordan beskrive de ressursene vi har og sikre at vi bruker disse på en best mulig måte? For intensivavdelinger er det i litteraturen omtalt validerte system for å beskrive pleietyngde. Noen av disse er i bruk ved norske sykehus; for eksempel NAS. For vanlige sengeposter finnes det også flere system for å beskrive pleietyngde men de er i liten grad tatt i bruk i Norge. Se for øvrig vedlegg 1 til delrapport. I forhold til hva som er pasientens behov er to konkrete tilnærmingsmåter vurdert i prosjektgruppen. Den ene kommer fra Rikshospitalet der pasientene klassifiseres i grupper etter type senger, en prototypeklassifisering. Denne modellen er nå i bruk ved Rikshospitalet og ved Stavanger universitetssykehus. Den andre modellen har sitt utspring fra Beakta med prosjekter i Sverige og Norge (Landstingsforbundet, 2000). Denne modellen er nå under utprøvning og tilpassing ved sykehuset i Østfold og er en faktortypetilnærming. I prosjektet er det arbeidet mest med modellen fra Østfold fordi den tydeligere klassifiserer områder av pasientbehov, samtidig som behovene er knyttet til hver enkelt pasient. Områder med størst behov for sykepleie viser hvilken sykepleiekompetanse det er størst behov for.

11 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 9 av Pasientvekting (dynamisk analyse av pasientens behov) Ideen og prinsippene som lå til grunn var ønsket om å ha oversikt over den enkelte pasients behov og samtidig systematisere de samlede behovene som enheten og organisasjonen hadde. I dag har vi finmasket oversikt over den enkelte pasients behov ved hjelp av manuelle og/eller digitale systemer for pasientdokumentasjon. Et sentralt spørsmål er imidlertid hvor fin- eller grovmasket en oversikt over de samlede behov bør være. Vi trenger en mer grovmasket tilnærming for å få oversikt over pasientenes behov på en enhet enn vi trenger individuelt for hver enkelt pasient. Sykehuset i Østfold jobbet med et systematisk pasientvektingssystem, etter ønske fra ledelsen. Under gis en kort oppsummering av pasientvektingssystemet ved Sykehuset Østfold. Deretter vises det til hvordan systemet kan utvikles videre for å bli knyttet sammen med et system for å beskrive tilgjengelig sykepleierkompetanse Pasientvektingssystemet fra Østfold Hensikten med pasientvekting i Østfold: Planlegge og følge opp personalressurser i tråd med endringer i pasientflyt. Kategorisere pasientene for å se hvilke ressurser den enkelte krever. Følge pasientens daglige forandringer i pleiebehov Danne grunnlag for analyse, utvikling og sammenligning Fordele personalkostnader per pasient/pleietyngde på en måte som muliggjør en beregning av kostnad per pasient. Det overordnede målet med pasientvekting var: Gi god pasientbehandling med høy kvalitet Skape balanse mellom pasientens omsorgsnivå og enhetens personalressurser. Sikre rett kompetanse i forhold til pasientens behov for sykepleie. Sikre god økonomisk og personellmessig ressursutnyttelse. Målene fra sykehuset i Østfold var samsvarende med de opplevde behov og ideen ved prosjektets oppstart. I figur 2 vises modellen fra Østfold og hoveddelene i den.

12 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 10 av 21 Figur 2 - Modell med hovedtrekk Hygiene/ eliminasjon Ernæring Forflytning/ trening Observasjon/ undersøkelse Behandling Psykisk/ sosial helse Kommunikasjon/ undervisning Lite behov for hjelp/tid Noe behov for hjelp/tid Mye behov for hjelp/tid Pleiekategori 1 Pleiekategori 2 Pleiekategori 3 Pleiekategori 4 Hver enkelt variabel: hygiene, ernæring osv graders individuelt for hver pasient og summeres i noen kategorier. Kategori 4 regnes som en intensiv overvåkning med kontinuerlig overvåkning av en sykepleier og er ikke tatt med videre. I denne sammenheng er det sengeenheter og ikke intensivavsnitt som er i fokus. Pasientkategori 1-4 Kategori 1 Krever lite tilsyn/pleiebehov Kategori 3: Krever hyppig tilsyn Stort pleiebehov Kategori 2: Krever gjennomsnittlig tilsyn og pleiebehov Kategori 4: Krever kontinuerlig pleie/ observasjon

13 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 11 av 21 Figur 3 - kopi av et databilde fra Østfold pasientvekting system: Databilde illustrer den daglige vekting som sykepleier gjør for hver pasient. Inngangsporten for vekting er sengepostlisten i DIPS med et eget ikon. Trykk på ikonet og dette bildet kommer opp. Her ser vi at det i hver kategori er knyttet inn poeng per pasient. Poengene blir omgjort til pasientbehov målt i sykepleietid per pasient. I Østfold har de gjort positive erfaringer ved bruk av pasientvektingssystemet. De har derfor valgt å prøve ut modellen på flere sengeenheter for å få ytterligere erfaringer Videreutvikling og kobling til sykepleierkompetanse Ut fra behovet og den grunnleggende ide skal data fra støtte - styringssystemet brukes til: daglig ressursfordeling turnusplanlegging og i det årlige budsjettarbeidet Det innebærer at det må være en sammenheng mellom de behov pasienten har og den kompetanse som den enkelte sykepleier (avdeling eller sykehus) må ha for møte pasientbehov på en hensiktsmessig og god måte. I figur 4 er modellen pasientvekting satt opp på en annen måte samt at det er lagt til en ekstra linje som det skal krysses av i: Behov for spesifikk kompetanse? JA eller NEI.

14 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 12 av 21 Figur 4 videreutvikling av pasientvektingsmodellen: Pasientvekting D i r e k t e p a s i e n t b e h o v Pasient navn Hver pasient har 7 variabler knyttet til sitt navn Områder for vekting Hygiene/ eliminasjon Forflytning/ trening Ernæring Observasjon og undersøkelse Behandling Psykisk/ sosial helse L.B = 1 M.B = 2 S.B = 3 Kom. undervisning Sum: poeng / pasient Behov for JA NEI spesifikk kompetanse? Aggregere til: Poeng / sengeenhet Poeng / divisjon Poeng / sykehus Modellen illustrerer: 1. At variablene gjør det mulig å gi føringer for hva som er viktig operativ daglig kompetanse å lære innen faget sykepleie knyttet til hver enkelt pasientgruppe. 2. At sum i poeng per pasient sier noe om behov for hjelp angitt i sykepleietid, jamfør beskrivelse under figur Å krysse av i ruten Behov for spesifikk kompetanse gir oss informasjon om denne pasienten trenger sykepleierkompetanse knyttet til en spesifikk enhet /avdeling eller ikke. Det sier oss også noe om pasienten kan flyttes til annen avdeling eller ikke. Selv om den enkelte pasient scorer høyt med tanke på behov for sykepleie, trenger ikke pasienten nødvendigvis spesialkompetanse knyttet til sin tilstand. Likedan kan en pasient som scorer lavt trenge spesialkompetanse. I det følgende beskrives en løsning for å få oversikt over de ressurser vi har, samt hvordan vi kan bruke ressursene på best mulig måte. 4.2 Kompetansetrapp (system for registrering av sykepleierkompetanse) I dag er vi ikke kjent med noe kommersielt tilgjengelig operativ kompetansebygging system som fullt ut kan gi oss løsninger på våre behov: Et behov for mer detaljert oversikt over ansatte og deres kompetanse i daglig ressursfordeling. En kompetanseoversikt som kan brukes inn i turnusplanlegging og som kan gi ledere statistikk som kan brukes til strategiske prioriteringer i årlig budsjettarbeid.

15 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 13 av 21 I sykehusenhetene finnes det i dag en betydelig kompetanse hos personalet. Vi mangler imidlertid en tydelig beskrivelse av hva som er det konkrete behovet for kompetanse er innen ulike enheter. Et beskrivende system som gjør det mulig å definere hva som kreves av kompetanse innen en spesifikk enhet. I denne modellen tas det utgangspunkt i den kliniske hverdagen på en sengeenhet i et sykehus. For å beskrive kompetanse tas det utgangspunkt i handlinger knyttet til de enkelte pasientgruppers behov. Dette er en induktiv tilnærming der erfaringer for hva som kreves av kompetanse nedtegnes på hver enkelt sengeenhet. Veiledende behandlingsplaner (VBP) med tilhørende læringsopplegg for den enkelte sykepleier, kan være en måte å kunnskapsbasere det praktiske innholdet i utøvelsen av faget sykepleie. Vi trenger da VBP som inneholder alle områdene som pasienten ble vektet etter - se figur 4. I det følgende gis en kort forklaring av en praktisk tilnærming som løsning på vårt behov - en operasjonell beskrivelse av kompetanse. Det synes fornuftig å beskrive behov for kompetanse ut fra hver enkelt sengeenhet. Sykepleier beskriver sin kompetanse ut fra den enkelte sengeenhets definerte behov. Det er utviklingspotensial i modellen og bruk av tilgjengelig kompetanse ved å kartlegge sykepleieres kompetanse i forhold til flere sengeenheters spesielle kompetanseområder. Kompetansetrappa illustreres i figur 5 med kommentarer. Figur 5 skisse for kompetansetrappa. Økende spesialkompetanse Lunge avd. Hjerte avd. Slag avd. Satsning - ressurser Trinn 3 Spesifikasjoner hva som kreves av kompetanse for dette nivå Trinn 2 Spesifikasjoner hva som kreves av kompetanse for dette nivå Trinn 1 Spesifikasjoner hva som kreves av kompetanse for dette nivå Den enkelte sengeenhet må definere nødvendig kompetanse for å ivareta sykepleie til pasientene Generelt: for alle, vikarer, ekstrahjelp, spesifikasjoner (et minimum for hver yrkeskategori) Økende breddekompetanse Skissen illustrerer at hver yrkeskategori, i denne sammenheng sykepleiere, gjør det tydelig hva som er deres klare funksjon og hva som kreves av kompetanse. I dette ligger det en del generell kompetanse som alle må tilegne seg for å utføre en funksjon på det enkelte sted/avdeling/enhet. Det generelle kan være både fag og teknologi eller være knyttet til en formell kompetanse, autorisasjon og evne til å fungere og handle adekvat. Trinn 1-3 eventuelt flere nivåer er knyttet til den overordnede tenkningen om at det utvikles en form for spesialkompetanse innen et fellesskap. For å vite hva denne spesialkompetanse er må den nedtegnes i størst mulig grad.

16 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 14 av 21 Videre må en kartlegge forskjellen mellom det som er den felles generelle kompetanse og den spesielle. Dette er et arbeid som må gjøres både felles i en institusjon og på hver sengeenhet. Et arbeid som identifiserer hvilke praktiske handlinger og teknologi som må læres tilknyttet den/de pasientgrupper som er definert i enheten. Det betyr ikke at annen kunnskap som evne til å vurdere og handle i den enkelte situasjon er undervurdert. Det hele henger tett sammen og kan ikke skarpt skilles fra hverandre. Det forventes at grunnleggende sosiale ferdigheter er en del av å være en profesjonell yrkesutøver. Det forventes at sykepleier holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget funksjonsområde (NSF etiske retningslinjer). Klarhet på hva som er innholdet i profesjonen gjør at en kan bygge en konkret kompetansetrapp tilpasset den enkelte enhet. Denne fremgangsmåten antas å være brukbar for flere profesjoner enn sykepleie Et praktisk verktøy for å definere og kartlegge sykepleierkompetanse Et kartleggingsskjema med inspirasjon fra Helse Fonna Sykehus i Haugesund er videreutviklet til eget bruk i divisjon for sykepleie, på Ahus. Hver sengeenhet definerer hva som er viktig å mestre for den enkelte sykepleier. Noe av disse oppgavene er det flere sengeenheter som har behov for og derfor blir det en felles del som samsvarer med det nederste linje som vist i figur 5. Deretter spesifiseres hva som trinnvis er viktig å lære for å utøve individuell sykepleie til pasientene i sengenheten samt de delegerte oppgaver som sykepleier utfører - se illustrasjon i figur 6 og 7. Figur 6 Illustrasjon av kartleggingsskjema - felles del Egenvurdering av kompetanse. Felles For alle Ahus verdier Katastrofeplan Brannvern/innstruks Regler for informasjonssikkerhet Outlook Søke relevant informasjon på intranett Søke i faglige databaser Evidensbasert/best praksis AKAN arbeid DIPS

17 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 15 av 21 Figur 7 Illustrasjon av kartleggingsskjema - spesiell del TRINN Seksjon for hjerteovervåkning Lokale brannvern forskrifter Sett inn aktuelle pkt 2 Ansvarsfunksjon 3 Scopfunkjon Sykepleieprosedyrer 1 A-HLR 1 CPAP 2 Pericarddren 1 pleura dren 3 Assistere ved innleggelse av ekstern pacemaker Sykdomslære og sykepleie knyttet til sykdom og helsesvikt 1 sykdomslære og sykepleie til pasienter med hjerteinfarkt 1 sykdomslære og sykepleie til pasienter med arytmi sykdomslære og sykepleie til pasienter med 3 aortaanuerisme Spesiell legemiddelhåndtering 1 Legemiddelregning 1 Metalyse/TpA 2 Simdax 2 Agrastat Hver ansatt grader seg selv etter noen kategorier (horisontalt) som viser hvordan de selv opplever å mestre den enkelte variabel både i den generelle og spesielle del. Rød (1) som viser behov for full opplæring til lilla (5) som viser særdeles gode egenskaper. Tallene markert under kolonnen trinn (loddrett) angir utviklingsprosessen definert i hver sengeenhet. Tall 1 er viktigst å lære seg først mens 2 og 3 kommer etter hvert. I medarbeider samtale med leder tas det blant annet utgangspunkt i den ansattes faglige utvikling. Sammen blir både den enkelte ansatt og leder enig i hva som er plan for individuell utvikling i kommende periode. Den ansatte blir så plassert inn på et trinn fra 1 3 som sier noe om kompetanse nivået (antall nivåer kan utvides) jamfør figur 5. Ansatte kan ha ytterligere kompetanse som er viktig å få kartlagt. Blant annet erfaring fra andre typer pasientgrupper og relevante ressurser som viktige bidrag inn i fellesskapet. Andre ressurser kan være pedagogisk kompetanse for å undervise, å arbeide etter metoden kunnskapsbasert praksis og lignende. Dette er ressurser som kan gi viktige bidrag til både leder og kollegaer. Det bør derfor lages koder som viser hver ansatt med tilleggs kompetanse sammen med angitt trinn på nåværende sengeenhet. Total kompetanse skal kunne vises fullt ut i en personaloversikt. Viser til illustrasjon i figur 8.

18 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 16 av 21 Figur 8 Illustrasjon over kompetansekoder koblet inn i en bemanningsoversikt Daglig samhandl. og turnusplanl.: Koder som kan si noe om antall sykepleiere med f. eks: Trinn 1 Lunge enhet. Trinn 2 Lunge enhet. Trinn 3 Lunge- og trinn 1 Slag enhet Budsjettarbeid: Oversikt: Kompetansen vi har - Kompetansen vi trenger for å ivareta pasientene ut fra kartlagte behov Satsing Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Generelt: L H S Nr Ansatte Trinn/ kompetanse D A K D A K 1 Kari 1 2 Siri 1 3 Trude 1 4 Nils 1 5 Trond 1 6 Egil 2 7 Alf 2 8 Turid 2 9 Merete 2 10 Trine 1 11 Hilde 1 12 Marthe 1 13 Knut 2 14 Per 2 15 Maren 2 16 Marit 2 17 Petrine 3 18 Nora 3 19 Klas 3 20 Hedvig 3 21 Kari F 1 22 Elin 1 21 Hedda Stipulert pasientvekting 3,0 3,2 Vi trenger fortsatt å jobbe med hvordan kompetansekodene best mulig kan gi oss den oversikt vi ønsker. Oversikten skal være hensiktsmessig for daglig bruk samt at data over tid skal kunne gi oss statistikk. I så måte kan det være hensiktsmessig å ha en fargekode for den daglige oversikten (figur 8). Imidlertid kan farger omgjort i tallkoder i større grad gjøre det mulig å ta ut statistikk i etterkant. For eksempel kan et fast definert oppsett på sengenheter som lunge, hjerte, slag gi tallkoden 311. Tallet viser at sykepleier er i trinn 3 ved lungeenheten mens sykepleieren er på trinn 1 ved hjerte- og slagenheten. På denne måten gir systemet oss mulighet til å sikre god bruk av de til enhver tid tilgjengelige ressurser samt at vi kan bruke data i etterkant for å planlegge hensiktsmessig fordeling av ressurser i et turnusoppsett. Inn i budsjettprosessen kan vi bruke data som viser til neste års behov for kompetanse satt ut fra et definert minimumsbehov per sengeenhet.

19 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 17 av Delsystemene pasientvekting og sykepleierkompetanse satt i sammenheng Figur 9 Illustrasjon av sammenheng mellom systemene 1 2 Behandlingsplaner Prosedyrer og tiltak Pasient navn Hver pasient har områdene for vekting knyttet til sitt navn Områder for vekting Hygiene/ eliminasjon Forflytning/ trening Ernæring Observasjon og undersøkelse Behandling Psykisk/ sosial helse Kom. undervisning L.B = 1 M.B = 2 S.B = 3 M T Hjerteinfarkt D A K D A K TRINN For sykepleiere ved seksjon for hjerteovervåkning Lokale brannvern forskrifter 1 Sett inn aktuelle pkt. 2 Ansvarsfunksjon 3 Scopfunkjon Sykepleieprosedyrer 1 A-HLR 1 CPAP 2 TEE 2 Ø-EKG 1 AKG 3 Forberedelse til pacemaker/ ICD biventrikulær 2 Arteriekran 2 pericarddren 1 pleura dren 3 Assistere ved innleggelse av ekstern pacemaker Diagnoser - sykdomslære og sykepleie 1 hjerteinfarkt 1 sykepleie til pasienter med hjerteinfarkt 1 arytmi 1 sykepleie til pasienter med arytmi 3 aortaanuerisme 3 sykepleie til pasienter med aortaanuerisme Spesiell legemiddelhåndtering 1 Legemiddelregning 1 Metalyse/TpA 2 Simdax 2 Agrastat Hygiene/ Eliminasjon Forflytning/ trening Ernæring Observasjon og undersøkelse ro og hvile, unngå anstrengelse, legge til rette for gradvis moblisering råd om kosthold tilpasset eks diabetes, kolesterol osv hud, smerter, respirasjon, puls og blodtrykk, ekg ,0 3,2 Psykisk/ sosial helse trygghet nå, kurs og ettervern tilbys Kommunika sjon/ Undervisning. informasjonsmateriell samtale. Kommentarer knyttet til hvert tall i figur 9 1. Dette er de individuelle behandlingsplaner og det pasientdokumentasjonssystem som finnes i spesialisthelsetjenesten i dag. Her noteres ned all lovpålagt dokumentasjon om pasientens behandling og oppfølging. Den digitale form er i IT sikker sone. 2. Dette er illustrasjonen av pasientvektingssystemet fra Østfold. Her skal det være en link mellom det digitale pasientdokumentasjon system og pasientvekting system. En link som gjør at dersom pasienten vektes på 2 eller høyere på variabelen så er det påkrevd med en sykepleiediagnose med plan for oppfølging i dokumentasjonssystemet og motsatt. Skrives en diagnose i behandlingsplanen så skal dette området vektes. Dette er for å bidra til at de data som vektsystemet gir oss er valide. Videre antas det å gi en vinn vinn situasjon ved å gi bedre kvalitet i dokumentasjonssystemet. Brukes

20 Pleiebehov, kompetanse, bemanning Versjon: 3 Prosjekt Innovasjon Dato: Leveranse Sluttrapport Side: 18 av 21 data fra pasientvekting system av leder vil det gi økt fokus på dokumentasjon. Dette er en lovpålagt oppgave (Helsepersonelloven 8). 3. Illustrasjonen er for å vise at den kompetanse som sykepleier tilegner seg for å møte pasienter med spesifikke sykdommer eller helsesvikt er etter et kunnskapsbasert program. I kompetansetrappa står det hvilke spesifikke medisinske tilstander med tilhørende sykepleie som er definert inn i de ulike trinnene. Hver seksjon gjør denne prioritering etter hvilke pasientgrupper som behandles hyppigst. Vanlige og hyppige sykdommer er på trinn 1 fordi du har størst sjanse for å møte pasienter i denne tilstanden. Andre vurderinger knyttet til inndeling i trinn bør vurderes videre. 4. Illustrasjonen skal vise oss at etter hver medarbeidersamtale med leder så får den ansatte sin individuelle utviklingsplan. I enighet mellom den ansatte og leder plasseres den ansatte inn i en kompetansekode. 5. Illustrasjonen viser at kompetansekoden vises som en fargeoversikt ved daglig fordeling eller som et siffer i datasystemet for senere statistikk. Kompetansekoden beskriver sykepleierens kompetanse til å møte pasienter som trenger hjelp til å ivareta sine grunnleggende behov og få utført delegert nødvendig medisinsk behandling relatert til sin tilstand. 5 Oppsummering og innovasjonspotensial Målet med forprosjektet var å klargjøre behovene innen tre områder. Det er et behov for å videreutvikle et system for å få oversikt over den enkeltes pasient behov og systematisere de samlede behovene som enheten - og organisasjonen har for sykepleie. En løsning er å benytte seg av Østfold sin modell med pasientvekting. Med videreutvikling kan denne modellen kobles sammen med kompetansemodellen fra divisjon for sykepleie, på Ahus. Det er et behov for å få oversikt over den enkeltes -, enhetens - og organisasjonens sykepleierkompetanse. I denne rapporten er det vist en modell for å løse disse behovene. Videre har de to modelldelene pasientvekting og sykepleierkompetanse potensial til å utvikle seg sammen i fremtiden og gi grunnlag for et bemanningsverktøy. En mulighet er en trinnvis utviklingsprosess som illustrert i figur 9. Figur 9: Illustrasjon av mulig utviklingsprosess Forprosjekt Forankre på direktørnivå pilotprosjekt Ahus Østfold Strategisk kompetanseplan Pilot - DFS kompetansetrapp Hovedprosjekt 3 trinn Pilot - enkeltvis, Ahus og Østfold Pilot samkjøre - Ahus Østfold Pilot - bemanningsplanlegger Ahus Helse Sør Øst Pilot Østfold pasientvekting Pilot - samkjøre Kompetanse og pasientvekting Pilot - bemanningsplanlegger

Kompetanseregistreringsverktøy

Kompetanseregistreringsverktøy Saksfremstilling Råd/utvalg Ledergruppen Møtedato 27.01.2013 Saksnummer Saksbehandler Anne Grethe Vhile Sakstittel Kompetanseregistreringsverktøy Forslag til vedtak Kompetansemodulen i Gat starter i en

Detaljer

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Samsvar mellom oppgaver og ressurser førstelinjelederes arbeidssituasjon Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold FASE 1 - NYANSATT Aktivitet DIPS E-LÆRING Basis Henvisning Opr planlegging Timebok Poliklinikk Behandlingsplan NYANSATT IKT ansvarlig for kursvedlegg

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser SAKSFREMLEGG Sak 11/10 Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler:

Detaljer

Endringsoppgave. Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger. Nasjonalt topplederprogram. Gro Jensen

Endringsoppgave. Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger. Nasjonalt topplederprogram. Gro Jensen Endringsoppgave Kartlegging og optimalisering av ressursplanlegging for leger Nasjonalt topplederprogram Gro Jensen Tromsø, 2.11.2015 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven I styrevedtak

Detaljer

Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF. Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA

Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF. Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA Organisering av helsesekretærer i MOBA Helse Stavanger HF Marit E. Qvam Avdelingssjef MOBA 1 Bakgrunn for prosjektet MOBA består av følgende enheter Akuttmottak Skade poliklinikk Kortidspost (OBA)med 24

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken. Arkivsak Dato 15.02.2012 Saksbehandler Nina Føreland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.02.2012 Sak nr 022-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Deltid Ingress Arbeidet med reduksjon

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund 07.04.11

Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram. Olav Klausen. Haugesund 07.04.11 Utviklingsprosjekt: Rett medisinsk prioritering. Nasjonalt topplederprogram Olav Klausen Haugesund 07.04.11 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet For å få en mest mulig ensartet prioritering

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK Nasjonalt topplederprogram Jan-Petter Odden Oslo 08.04.16 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Er våre sykehus ustyrlige? Fokus på økonomisk styring av helse-norge. Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen Polyteknisk forening Helse 14. april 2010 2 Situasjonen pr 2008 10 mrd kroner i overskridelser

Detaljer

Innovasjon hva er kriteriene?

Innovasjon hva er kriteriene? Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram Terje Bakkelund Utviklingsprosjekt, NTP Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Kliniske erfaringer fra Lungeavdelingen AHUS Gunnar Einvik Konst. overlege/postdok Lungeavdelingen Medisinsk divisjon AHUS 1) Hvordan unngå «ennå

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport - Møteplan Side 2 av 8 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status 0.8 28.11.2014 Edvard

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold

Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold 1. Navn på tiltaket det søkes midler til Prosjekt Akutt syke eldre hva kjennetegner helsesituasjon og behovet for helsehjelp ved

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Sunnaas sykehus HF mål 2016 Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Målene for 2016 bygger på foretakets langtidsplan for perioden 2016-2019, samt oppdragog bestillingsdokumentet fra Helse Sør-Øst 2016. Til grunn

Detaljer

Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13

Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13 Avvik arbeidstidsbestemmelsene - status og videre arbeid Vedlegg til statusrapport per 31.10.13 Bech, Hilde Kristin 29.11.2013 Innhold: 1. Bakgrunn... 2 2. Utvikling... 2 2.1. Generelt... 2 2.2. Typene

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS

Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Bruk av IKT ved etablering av nye tilbud og aktiviteter. Prosjektledelse og videreutvikling av samarbeid mellom SuS og kommunene ved Dalane DMS Johannes Bergsåker-Aspøy, Prosjektleder Dalane Distriktsmedisinske

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Meldal Kommune. Sluttrapport

Meldal Kommune. Sluttrapport Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Kristin Christoffersen medforfatter Tomas Nordheim Alme DIPS ASA HelsIT 2010 Innhold Historikk Visjonen Om DIPS Panorama og Medikasjon Utfordringer

Detaljer

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK:

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER Forslag til VEDTAK: Styret tar status om organisering, ledelse, kompetanse og ressurser i

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege Drammen kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

Statusrapport for omstillingsprogrammet, hovedstadsprosessen. Overføringsprosjektene OUS AHUS, OUS - Vestre Viken og AHUS - Vestre Viken

Statusrapport for omstillingsprogrammet, hovedstadsprosessen. Overføringsprosjektene OUS AHUS, OUS - Vestre Viken og AHUS - Vestre Viken Statusrapport for omstillingsprogrammet, hovedstadsprosessen. Overføringsprosjektene OUS AHUS, OUS - Vestre Viken og AHUS - Vestre Viken Delrapport 2 for overføringsprosjektet mellom OUS og Vestre Viken

Detaljer

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune VERDAL KOMMUNE Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Godkjent av: Tone Haugan Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Dagny Sjaatil Kongsvinger, 05.11.2010 Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier (navn og enhet) Prosjektleder deltaker NTP (navn og

Detaljer

FORETAKSGRUPPEN RESULTATER FRA PILOT I HELSE NORD

FORETAKSGRUPPEN RESULTATER FRA PILOT I HELSE NORD Saksbehandler: Grete Åsvang, tlf. 75 51 29 48 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.12.2008 200800425-6 254 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 141-2008/3

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer