Hovedprogram for forbedring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedprogram for forbedring 2012-2016"

Transkript

1 Hovedprogram for forbedring Handlingsplan 2012 INNLEDNING

2 Innhold: Innledning Universitetssykehusfunksjonen Grunnutdanning og spesialistutdanning for leger Universitetssykehusets rolle i forskning Felles IKT-løsninger mellom St. Olavs Hospital og NTNU/ høyskolene Pasient- og personallogistikk Standardiserte pasientforløp Evaluering og videreutvikling av standardiserte pasientforløp Aktivitets - og bemanningsplanlegging Prioritering Intensiv og tung overvåkning Organisering og kapasitet ved operasjonsstuene Akuttstueprosjektet Bruk av forberedelsesrom i operasjonsavdelinger Vurdere driftsmodellen for bildediagnostiske tjenester i nytt sykehus Akuttfunksjonen ved St. Olavs Hospital Den somatiske akuttmottaksfunksjonen i Trondheim Styrke medisinsk faglig beslutningsstøtte i akuttmottaket samt sikre kompetanseutvikling innen akuttmedisin Kompetanseutvikling og forskning innen akuttmedisin Observasjonsenheten Samarbeid om aktiviteten i Akuttavdelingen Samhandling med primærhelsetjenesten Akuttkjeden i psykisk helsevern Psykisk Helsevern for Voksne Psykisk Helsevern for Barn og Unge Kvalitet - Pasientsikkerhet Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Oppfølging av pasientsikkerhetskampanjen ved St. Olavs Hospital INNFRI - Kampanje for reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital Innføringsprosjektet automatisert legemiddelforsyning (ALFinn) ing og læring Meldekultur SAPOS Pre Incidental Investigation Pasienterfaringsundersøkelse Ernæring og Mattrygghet Klart språk i all pasient informasjon

3 Innledning St. Olavs Hospital tilbyr spesialisthelsetjenester til en befolkning på ca og er lokalsykehus for ca Vi har en tilgjenglig driftsramme på 7,5 milliarder kroner årlig. St. Olavs Hospital er Universitetssykehuset i Midt-Norge og våre hovedoppgaver er pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Dette er vårt fundament for videre utvikling og forbedring. Vår eier Helse Midt-Norge RHF, gir sine styringssignaler gjennom styringsdokument, foretaksmøteprotokoll og årsbudsjett. Rapportering av resultater i henhold til styringsdokumentene til styre og eier skjer i månedsrapporter, tertialrapporter og årlig melding. Fremtidens helsetjenester må tilpasses endrede rammebetingelser. Den medisinske utviklingen vil fortsette å skape nye muligheter. Samtidig må vi være forberedt på at den økonomiske veksten vil bremses samtidig med at vi er inne i en varig befolkningsendring med flere eldre og knappere tilgang på arbeidskraft. For å kunne opprettholde omfang og kvalitet i helsetjenesten, må vi stadig forbedre og utvikle innholdet i våre tjenester og organiseringen av virksomheten. Erfaring viser at forutsetninger for et vellykket kvalitets- og forbedringsarbeid er sterk forankring i styret og ledergruppen. Vi vil bygge en felles kvalitetskultur ved St. Olavs Hospital. En kvalitetskultur som innebærer et systematisk og kontinuerlig kvalitets- og forbedringsarbeid basert på våre felles verdier, holdninger og normer. Arbeidet for å bygge kvalitetskultur skal ledes ovenfra, men bygges nedenfra. Ledere på alle nivå skal gå foran og sikre gode arenaer for dialog og refleksjon mellom ansatte og ledelse om tema som prioritering, faglige standarder, kvalitet, forbedring, arbeidsmiljø og etikk. Fag, forskning og innovasjon skal legge grunnlaget for hvordan vi skal utvikle og yte tjenester av bedre kvalitet, mer effektivt. Det mest stilte spørsmålet ved St. Olavs Hospital skal være: Kan dette gjøres bedre? Hovedprogram for forbedring (HPFF) er vår handlingsplan for store sykehusovergripende forbedringsprosesser som skal vedtas av og rapporteres til Styret. I handlingsplanen for 2012 prioriteres satsingsområder som har potensialet for bedre kvalitet, bedre logistikk og mer effektiv ressursutnyttelse. Gjennomføring av handlingsplanen følges opp av administrerende direktør og avvik rapporteres tertialvis til Styret i henhold til vedtatt milepælsplan. St. Olavs Hospital en kilde til helse og utvikling er visjonen vi strekker oss etter. Vårt verdigrunnlag, helhet, likeverd, respekt og medbestemmelse danner grunnlaget for vårt systematiske kvalitets- og forbedringsarbeid slik at vi sammen skal bli litt bedre i dag enn i går. 3

4 2. Universitetssykehusfunksjonen Ambisjonene for universitetssykehusfunksjonen er et integrert sykehus som yter diagnostikk og behandling på høyt faglig nivå. øker sin forskningsproduksjon med 15 % årlig tilbyr spesialistutdanning av så god kvalitet at St. Olavs hospital fremstår som et førstevalg blant spesialistkandidater prioriterer fag og kompetansebygging så sterkt at det i løpet av en femårsperiode er fire nye kompetansesentre ved sykehuset 2.1 Grunnutdanning og spesialistutdanning for leger. For at St. Olavs Hospital skal fremstå som førstevalget blant spesialistkandidater, må man gjennomgå og kartlegge status for grunnutdanningen og spesialistutdanningen, slik den fremstår i dag. Avdekke forbedringspotensial ved grunnutdanningen og spesialistutdanningen for leger Utdanningsutvalgene i de enkelte klinikker pålegges å ha en gjennomgang av utfordringer de enkelte har knyttet til spesialistutdanningen. Spesielt skal B- gren utdanningen vektlegges da denne også har stor betydning for andre sykehus i region/i andre regioner. Gjennomgangen skal være ferdigstilt innen Samtlige klinikker pålegges å utarbeide en kompetanseplan for sine overleger/spesialister. et med dette er å synliggjøre hvilke kompetansebehov St. Olavs Hospital har og må forholde seg til om universitetssykehusfunksjonen skal sikres på adekvat nivå. Gjennomføres innen Universitetssykehusets rolle i forskning. En av hovedoppgavene til St. Olavs Hospital er å bidra til bedre pasientnær, klinisk forskning. Dette krever god infrastruktur for forskning. Sikre god struktur på forskningsadministrasjonen ved St. Olavs Hospital i den hensikt å bedre vilkårene for pasientnær klinisk forskning. Avklare Ressurser til forskning inn i klinisk drift Bedre samarbeidet mellom forskningsaktive miljøer innen pasientnær, klinisk forskning, både på St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, NTNU Ta stilling til i hvor stor grad sykehuset skal bygge opp en egen forskningsadministrasjon eller om man kan bygge opp en felles forskningsadministrasjon for sykehus og fakultet. Vurdere muligheten for å formalisere forskningssamarbeidet internt på St. Olavs Hospital innen 31. mai Felles IKT-løsninger mellom St. Olavs Hospital og NTNU/ høyskolene Ulike dataløsninger mellom St. Olavs Hospital og NTNU/ høyskolene hindrer optimal samhandling i forbindelse med forskning og utdanning. 4

5 Bidra til felles dataløsninger mellom NTNU/ høyskolene og St. Olavs Hospital for å sikre god samhandling om forskning og utdanning. Øve press på arbeidet for å få felles dataløsninger mellom NTNU/høyskolene og mellom de ulike helseforetak i Helse Midt-Norge. Øve press på arbeidet med å bedre tilgjengeligheten til og kvaliteten på utstyr for videokonferanse mellom universitetssykehuset og andre institusjoner i inn- og utland. Kontinuerlig prosess 3. Pasient- og personallogistikk Ved bedre planlegging og logistikk er målet å øke kvalitet, effektivitet og sikkerhet for pasienter og ansatte ved St. Olavs Hospital. Særlig vil man fokusere på hvordan aktivitet og tilgjengelige personalressurser bedre kan tilpasses hverandre. St. Olavs Hospital sitt viktigste virkemiddel er å standardisere flest mulig av sine pasientforløp. Standardiserte pasientforløp er i denne sammenheng et verktøy som benytter på forhånd etablerte kliniske standarder (basert på den best tilgjengelig dokumentasjon) for behandling av spesifikke grupper av pasienter. Å standardisere forløpene har effekt på alle elementer i foretakets virksomhet og kan brukes som styringsverktøy i hele organisasjonen samtidig som man sikrer at pasientens beste er i fokus. 3.1 Standardiserte pasientforløp Evaluering og videreutvikling av standardiserte pasientforløp St. Olavs Hospital har siden 2008 arbeidet med å standardisere pasientforløp for alle større pasientgrupper. Foretaket har i dag 27 godkjente standardiserte forløp og 35 under utarbeidelse. Godkjente forløp er en del av kvalitetsstyringssystemet ved foretaket og avvik fra et standardisert pasientforløp skal dokumenteres. Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer har gjennomført et prosjekt med Fast-track surgery (ERAS, akselererte pasientforløp, rapid recovery) som har vist gode resultater. Fast-track surgery fokuserer på den perioperative prosessen. setningen er nedsatt komplikasjonsrisiko og raskere rekonvalesens. Et standardisert pasientforløp dekker alle aktivitetene knyttet til henvisning og utredning, gjennomføring og etterbehandling og oppfølging. Fast-track surgery bidrar til å få pasienten gjennom operasjonen på best mulig måte. Den akutt syke pasienten i akuttmottaket stiller krav til samarbeid og koordinert behandlingsinnsats mellom faget akuttmedisin og de øvrige klinikker og det er ønskelig å definere optimale pasientforløp for denne pasientgruppen. Ved utarbeidelse av standardiserte pasientforløp, er det viktig å synliggjøre støttefunksjonenes rolle. Dette for å sikre at f.eks. bildediagnostikk ikke skal være en flaskehals i pasientforløpet. Standardiserte pasientforløp skal sikre at pasientene får riktig behandling til riktig tid og med riktig innsats. Verifisere at standardiserte pasientforløp er implementert og følges med en 5

6 kontinuerlig evaluering av effekt ved gjennomføring av minst en årlig intern revisjon ved alle klinikker som har godkjente pasientforløp. Gjennomføres kontinuerlig. De kirurgiske fagområdene vil etter hvert som forløpene revideres, vurdere å implementere fast-track surgery som del av det standardiserte pasientforløpet. Ved utarbeidelse av nye kirurgiske forløp ved St. Olavs Hospital, skal fasttrack metodikk vurderes. Revidering og utvikling av forløpene skjer kontinuerlig. Fast-track surgery som del av standardiserte pasientforløp for kirurgiske fagområder anbefales integrert i opplæringsprogrammet for prosessveiledere som er utviklet av sykehusene i HMN innen for fagdirektør HMN RHF. Utvikle generiske forløp for den akutt syke pasienten i akuttmottaket innen Pilotprosjekt for å sikre at bildediagnostikk ikke medfører forsinkelse i pasientforløpet, gjennomføres ved Kvinneklinikken, gynekologisk poliklinikk hvor det avsettes faste timer til MR og CT til poliklinikkens disposisjon. Bredding av tiltak vil vurderes i løpet av første halvdel Aktivitets - og bemanningsplanlegging Prinsippet om aktivitets - og bemanningsplanlegging er vedtatt innført ved St. Olavs Hospital. Det er utarbeidet et årshjul for aktivitet - og bemanningsplanlegging basert på planlagt fravær, planlagt aktivitet, bemanningsplan og individuelle arbeidsplaner. Det savnes imidlertid et hensiktsmessig verktøy for planlegging, særlig av legeressursene. Det er ønskelig å sikre stor grad av koordinering av de mange sentrale og lokale prosjekter ved St. Olavs Hospital som har fokus på pasient- og personallogistikk. Det foreligger imidlertid ingen samlet oversikt over pågående prosjekter ved foretaket. Optimal ressursutnyttelse samt større forutsigbarhet for de ansatte og virksomheten. Sikre koordinering av pågående og planlagte prosjekter med fokus på pasientog personallogistikk. Implementere årshjul for aktivitets- og bemanningsplanlegging. Implementering følges kontinuerlig. Gjennomføre pilotprosjekt ved Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer sammen med NTNU/ SINTEF for å utvikle et verktøy for planlegging, særlig av legeressursen innen Et nytt verktøy må kunne integreres i ressursstyringssystemet. Utarbeide og tilgjengeliggjøre en oversikt over alle pågående sentrale og lokale prosjekter knyttet til pasient og personallogistikk innen 1. juni

7 3.3 Prioritering Prioritering av pasienters rett til nødvendig helsehjelp reguleres av lov- og forskrift. Det er også utarbeidet nasjonale prioriteringsveiledere for å bidra til enhetlig rettighetsvurdering på tvers av helseforetak. Den generelle prioriteringen av pasienter er: 1. Øyeblikkelig hjelp 2. Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp 3. Kontrollpasienter under behandling og oppfølging på grunn av risiko for eller eksisterende alvorlige/ livstruende tilstander hvor det finnes nasjonale eller internasjonale faglige standarder for behandling og kontroll i spesialisthelsetjenesten. 4. Pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp 5. Øvrige kontroller Pasienter skal gis rett til nødvendig helsehjelp i tråd med nasjonale faglige standarder for behandling og nasjonale prioriteringsveiledere. Fristbrudd for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal ikke forekomme ved St. Olavs Hospital. Sikre at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp får behandling innen angitt frist. Arbeidet følges kontinuerlig. Arrangere et seminar om prioritering med grunnlag i gjeldende regelverk og de nasjonale prioriteringsveilederne for leger som prioriterer søknader om behandling og utredning innen Gjennomføre en analyse basert på praksis med hensyn til tildeling av rett til nødvendig helsehjelp ved utvalgte klinikker, og relatere dette til situasjonen ved andre sykehus i landet. Analysen bør ikke kun relateres til et landsgjennomsnitt, men må også vurdere den variasjonen som foreligger i håp om å komme fram til en anbefalt målsetning for St. Olavs Hospital. Gjennomføres innen Etablere samarbeid med NEL (Norsk elektronisk legehåndbok) for å sikre kunnskapsdeling med primærhelsetjenesten innen Etablere standardiserte henvisninger for hver spesialitet på bakgrunn av krav i prioriteringsveilederne, samt med tilstrekkelig klinisk informasjon for å legge til rette for en bedre og raskere vurdering av henvisninger ved St. Olavs Hospital i løpet av første halvdel Kontrollpasienter som ikke har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten skal overføres til fastlegene. Det skal legges til rett for slik overføring ved å tilgjengeliggjøre standardiserte oppfølgingsrutiner og anbefalinger for fastlegene (i NEL) slik at kontroller kan overtas så tidlig som mulig, - eventuelt som mellomkontroller i løpet av første halvdel Gjennomføre pilotprosjekt - Effektiv pasientbehandling ved Kirurgisk klinikk. et er at alle kirurgisk pasienter skal ha tilbud om behandling innenfor nasjonale standarder for behandlingsgaranti 7

8 pasientene skal som hovedregel gis time samtidig med at søknad behandles Kontroller som av medisinske - eller undervisningsmessige årsaker ikke må gjøres ved St. Olavs Hospital, skal overføres til fastlegene. Prosjektet starter opp i desember 2011 og planlegges avsluttet til Intensiv og tung overvåkning Intensiv og tung overvåkning er en av sykehusets mest ressurs- og kompetansetunge funksjoner og behandler de mest kritisk syke pasientene. Kapasitet og pasientflyt i disse enhetene har også betydning for både akutte og elektive forløp, både for kirurgiske og medisinske fag. Høsten 2008 ble organisering og kapasitet for intensiv og tung overvåkning i nytt sykehus utredet og besluttet. 2 år etter innflytting i nytt sykehus vurderes det hensiktsmessig å gjennomføre en evaluering for å vurdere i hvilken grad planene og målene som ble satt før flytting er innfridd som forventet. Erfaring viser videre at man i dag mangler en egnet enhet for den generelle indremedisinske pasienten som faller utenfor intensivavdeling og hjerte-/ lungeovervåkning. Sikre god organisering, kapasitet og pasientflyt for intensiv og tung overvåkning. Gjennomføre en evaluering av organisering og kapasitet for intensiv og tung overvåkning i andre halvdel av Evalueringen må særlig fokusere på eventuelle svakheter ved dagens organisering og identifisere konkrete forbedringstiltak. Utrede og konsekvensvurdere opprettelse av en generell medisinsk overvåkningsenhet. Konsekvensvurderingen vil ferdigstilles innen Organisering og kapasitet ved operasjonsstuene Akuttstueprosjektet Akuttsenteret inneholder 3 operasjonsstuer som er beregnet å operere akutte pasienter gjennom hele døgnet. Akuttstuene er planlagt brukt til alle akuttoperasjoner på ubekvem tid. Unntatt er foreløpig keisersnitt og operasjoner som må gjøres på moderavdelingene av utstyrsmessige årsaker. Fra 2.april 2008 har det vært gjennomført en pilot hvor ortopediske og kirurgiske akuttpasienter har blitt operert på øremerkede stuer av eget akutteam gjennom hele døgnet. Dette ble evaluert våren 2011 og evalueringsrapporten skal legges til grunn når nå arbeidet videreføres til å gjelde hele sykehuset. Øke kvaliteten på pasientbehandlingen ved at de akutt innlagte pasientene blir operert uten unødig venting. Redusere andelen pasienter som blir strøket fra elektivt operasjonsprogram ved å samle akuttkirurgi på akuttstuene. 8

9 Redusere operativ virksomhet på ubekvem tid/ natt. Videreføre pilotprosjektet ved Kirurgisk klinikk, Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer og Klinikk for anestesi og akuttmedisin. Evalueres innen Inkludere Kvinneklinikken, Klinikk for øre-nese-hals, kjeve og øye og Nevroklinikken i Akuttstueprosjektet innen Bruk av forberedelsesrom i operasjonsavdelinger I det nye sykehuset har alle operasjonsavdelinger forberedelsesrom for operasjon. På grunn av anestesibemanning er disse tatt i bruk i varierende grad. Sikre effektiv logistikk på operasjonsstuene ved parallell prosessering av operasjonspasienter. Gjennomføre et pilotprosjekt på grunnlag fra resultatene fra operasjonsstuelogistikkprosjektet, for å vurdere bruk av forberedelsesrom i forbindelse med operasjon i andre halvdel Vurdere driftsmodellen for bildediagnostiske tjenester i nytt sykehus I nytt sykehus er det innført en desentralisert modell for bildediagnostiske tjenester. Dette gir store utfordringer både faglig, logistisk og driftsmessig. Utrede og konsekvensvurdere driftsmodellen for bildediagnostiske tjenester i nytt sykehus Konsekvensvurderingen ferdigstilles innen Akuttfunksjonen ved St. Olavs Hospital Administrerende direktør ønsker å utrede akuttfunksjonens omfang, organisering og innhold med tanke på å utarbeide en helhetlig plan for ivaretakelse av akuttfunksjonen ved St. Olavs Hospital. Handlingsplanen for 2012 avgrenses imidlertid til å gjelde tiltak som gjelder akuttmottaket i Trondheim for voksne (>16 år) og dets relasjon til samarbeidende klinikker. Tiltakene skal sikre klar ansvarsplassering, forsvarlig kompetanse, behandling og pasientflyt i Akuttmottaket. I tillegg skisseres tiltak for akuttkjeden i psykisk helsevern. 4.1 Den somatiske akuttmottaksfunksjonen i Trondheim Styrke medisinsk faglig beslutningsstøtte i akuttmottaket samt sikre kompetanseutvikling innen akuttmedisin Det er ønskelig å styrke ledergruppen i Akuttavdelingen med legefaglig kompetanse. Dette for å legge til rette for økt grad av samarbeid mellom de samarbeidende klinikker og Akuttavdelingen i akuttmedisinske problemstillinger og drøftinger, samt definere kompetansebehov og krav for de ulike faggrupper og funksjoner knyttet til aktiviteten i Akuttavdelingen. Sikre kontinuerlig legefaglig kompetanse og logistisk støtte i akuttmottaket både for medisinske og kirurgiske pasienter. Tilstedeværende legeressurs i 9

10 akuttmottaket vil utgjøre en klinisk og logistisk beslutningsstøtte for vakthavende leger fra samarbeidende klinikker samt sykepleiegruppen. Dette vil være et viktig bidrag ikke bare for oppstart av den medisinske behandlingen, men også for riktig plassering i et spesialisert og seksjonert sykehus. Fast tilgjengelig legeressurs i Akuttmottaket vil også legge til rette for et mer utredende og behandlende akuttmottak og dermed mulighet for større poliklinisk aktivitet. Sikre medisinskfaglig kompetanse i ledergruppen i Akuttavdelingen, samt sikre kontinuerlig og tilstedeværende medisinskfaglig beslutningsstøtte og logistisk støtte i Akuttmottaket. Inkludere lege i ledergruppgen i Akuttavdelingen innen Utrede og konsekvensvurdere opprettelse av en ny gruppe leger Koordinerende akuttmedisinsk vakt (KAV) som sikrer fast tilstedeværelse av erfaren lege i Akuttmottaket fra samt muligheten for Kirurgisk klinikk å opprette fast legefunksjon i Akuttavdelingen mellom kl innen Kompetanseutvikling og forskning innen akuttmedisin Tidlig eksponering for akutt syke eller skadde pasienter vil forberede medisinstudentene på akuttmedisinske utfordringer senere i karrieren. Alle leger skal kunne grunnleggende akuttmedisin. Utdanningsplanen innen det akuttmedisinsk fagfeltet på medisinstudiet er fragmentert med lite praksis i Akuttmottaket. Dette bør styrkes. Turnusleger ved St. Olavs Hospital utgjør en mindre klinisk ressurs enn ønsket, hovedsakelig på grunn av tredelt tjeneste. Lite tjenestetid kombinert med suboptimal supervisjon begrenser mulighet for kompetansebygging og sekundært produktiviteten i vaktfunksjon. Etablere faglige og forskningsmessige miljøer innen akuttmedisin. Inkludere akuttmedisin som egen del av turnusordningen. I samarbeid med NTNU, DMF å etablere et lektorat innen akuttmedisin for veiledning av studenter og leger i spesialisering. Lektorstillingen bør tilknyttes Akuttavdelingen. Avklaringen med NTNU skal gjennomføres innen Utrede mulighet for å etablere 3 måneders kontinuerlig tjeneste i akuttmottaket som del av den nye turnusordningen i løpet av Styrke fokus på akuttmedisinsk forskning med prioritering av de store pasientgrupper og samhandling i løpet av Observasjonsenheten Studier viser kortere liggetid og lavere kostnader ved at pasientene blir raskere diagnostisert og behandlet ved en Observasjonsenhet. Dette forutsetter rask tilgang til diagnostiske ressurser, tilgjengelig kompetent legeressurs samt en proaktiv atferd hos sykepleiere. Observasjonsenheten har i dag strenge kriterier for innleggelse av pasienter ved enheten. St. Olavs Hospital har i løpet av 2011 hatt flere tilfeller hvor 10

11 beleggssituasjonen ved sykehuset har vært svært utfordrende, men hvor man manglet en fleksibel bufferkapasitet i forhold til sengetall. Vurdere Observasjonsposten som del av mottaksfunksjonen ved sykehuset og hvorvidt den kan fungere som et lokalsykehus i det høyspesialiserte sykehuset. Utrede og konsekvensvurdere - hvilke pasienter som skal ligge ved Observasjonsposten - sengekapasiteten ved Observasjonsposten - kompetansekrav til ansatte ved Observasjonsposten Utredningen skal ferdigstilles innen Samarbeid om aktiviteten i Akuttavdelingen I 2010 ble det opprettet en Samarbeidsgruppe for virksomheten i Akuttavdelingen bestående av klinikksjef i Klinikk for anestesi og akuttmedisin samt klinikksjefene i de samarbeidende klinikker. Samarbeidsgruppen har ikke fungert etter sin intensjon. Det er ikke etablert parametere for styring og evaluering av aktiviteten og kvalitet på pasientbehandlingen i Akuttmottaket. Prosedyrene for den faglige og logistiske aktiviteten knyttet til akuttmottaket og akuttfunksjonen er fragmenterte og i ulik grad implementert. Etablere et reelt koordinerende organ for å utvikle struktur og samarbeid, sikre forsvarlig behandling og effektiv pasientflyt gjennom akuttmottaket. Revidere mandat og sammensetning av Samarbeidsgruppen for virksomheten i Akuttavdelingen. Opprettelse av en endret styringsgruppe for Akuttavdelingen med endret representasjon og agenda innen Etablere styrings- og kvalitetsparametere for akuttmottaket innen Revidere relevante prosedyrer innen Samhandling med primærhelsetjenesten 33 % av pasientene som henvises til Akuttmottaket i AHL-senteret kommer fra Legevakten eller skadepoliklinikken. Prosentandelen øker lørdag/søndag og utgjør da omtrent 50 %. Legge til rette for et bedre og sikrest mulig pasientforløp ved å samarbeide med primærhelsetjenesten samt styrke kompetanse innen akuttmedisin i primærhelsetjenesten. Økt samarbeid ved at det etableres flere samarbeidsarenaer med Legevakten for Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Opprette en stilling for lege og en stilling for sykepleier i Akuttmottaket for kompetanseheving innen akuttmedisin for ansatte i Trondheim kommune. Tjenesten forutsettes godkjent som sideutdannelse i spesialiteten allmennmedisin. St. Olavs Hospital vil så tidlig som mulig inngå i et faglig og organisatorisk samarbeid med Legevakten for Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim, i deres arbeid med opprettelse av storbylegevakt. 11

12 St. Olavs Hospital vil søke prosjektmidler for utvikling av optimale kvalitative samarbeidsformer med primærhelsetjenesten. Samarbeidsavtaler skal være etablert innen Akuttkjeden i psykisk helsevern Psykisk Helsevern for Voksne Overføringsavtalen mellom avdeling Østmarka og de distriktspsykiatriske sentrene omfatter personer med alvorlig psykisk lidelse som har behov for langvarig oppfølging fra Psykisk Helsevern og kommuner. Avtalen gir retningslinjer for informasjon og dialog mellom Østmarka og DPS fra og med pasienten er innlagt i akuttpost på Østmarka til overføring til DPS. God kunnskap om akuttkjeden og felles forståelse av rolle- og oppgavefordeling er et viktig grunnlag for samarbeid. Systematisk kunnskapsutvikling om akuttfunksjonen inngår som eget delområde. De fleste innleggelser på tvungent psykisk helsevern skjer via akuttpost på Østmarka, men DPSene er også rustet til å ta imot tvangsinnleggelser direkte. For å forebygge innleggelser mot pasientens vilje, er det avgjørende å sette inn tiltak i tide, d.v.s. før situasjonen er så tilspisset at tvangsinnleggelse er eneste alternativ. Sikre godt samarbeid mellom avdelingene og smidige og raske overføring til videre behandling etter akuttfasen Kontinuerlig prosess Redusert og riktig bruk av tvang Akutte krisetjenester i DPS skal styrkes både gjennom økt tilgjengelighet for ambulante akutt team og vridning av oppgaver fra vakttjenesten og akuttpostene på Østmarka etter følgende prioritering: a) styrke AAT på dagtid, slik at teamet kan ta alle henvisninger for ø- hjelp på dagtid.. b) styrke døgnfunksjonen for akutt-kriseplasser i DPS c) styrke AAT på ettermiddags- og kveldstid. Oppfølging skjer i løpet av Redusere behov for tvang og utvikle tiltak for å øke frivillighet gjennom gode rutiner og samarbeidsrelasjoner. I samarbeid med Rådet for psykisk helse planlegges en samhandlingsprosess mellom Nidaros DPS og kommunene i opptaksområdet som har som formål å utvikle tiltak for å øke frivilligheten gjennom gode rutiner og samarbeidsrelasjoner i løpet av Psykisk Helsevern for Barn og Unge Det er utarbeidet en utviklingsplan for BUP-klinikk hvor det blant annet særlig er sett på akuttfunksjonen. Sikre hensiktsmessig organisering og tilgjengelighet for akuttfunksjonen i psykiske helsevern for barn og unge. BUP -klinikk etablerer ett telefonnummer til øyeblikkelig 12

13 hjelphenvendelser, som gjøres synlig i telefonkatalog og på hjemmeside. Vurdering av pasienter (nye og kjente), som kommer som øyeblikkelig hjelp, gjøres på allmennpoliklinikker, BUP/BUK, AAT og Akuttenheten. Seksjonsleder vurderer hvor mange fagpersoner som skal være involvert i ø-hjelpsordningen til enhver tid. Enheter som over en periode mangler personell til å vurdere pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp, gjør avtaler med andre enheter. Avtaler kan drøftes i BUP-klinikks lederteam. Avdelingssjefen tar beslutninger når nødvendig. BUP -klinikk fortsetter med regelmessig opplæring av alle ansatte med tanke på vurdering av ø-hjelpshenvendelser. AAT fortsetter med samme opptaksområde og samme aldersgruppe som før. Det startes et arbeid med å dokumentere ambulant virksomhet/ forespørsler i de enheter som ikke har tilgang til AAT, og omfordeling av personalressurser vurderes for å kunne tilby ambulante tjenester i hele Sør-Trøndelag. Tiltakene følges kontinuerlig i løpet av Kvalitet - Pasientsikkerhet Kvalitet er en grunnleggende drivkraft for alle aktørene i helsetjenestene. Kvalitet er selve ryggraden i profesjonsutdanning og fagutvikling. Til tross for dette, får en stor andel av pasientene ikke behandling med dokumentert effekt, og en betydelig andel får behandling som er unødvendig og potensielt skadelig Forskning viser blant annet at det tar for lang tid fra ny kunnskap erverves til den er implementert i virksomhetene. Kvalitet skapes som resultatet av mange faktorer som gjerne virker sammen med hverandre. Nasjonal kvalitetsstrategi for helse- og sosialtjenesten og bedre skal det bli ( ) har valgt å gi kvalitetsbegrepet et mer konkret innhold som bygger på samfunnets føringer, som oppfyller kravene i lov- og forskriftsverk og hva som ut fra et faglig perspektiv gir best mulige tjenester til brukerne. Kvalitet betyr at tjenestene - er virkningsfulle - har god utnyttelse av ressursene - er tilgjengelig og rettferdig fordelt - involverer brukerne og gir dem innflytelse - er samordnet og preget av kontinuitet - er trygge og sikre Pasientsikkehet Pasientsikkerhet er en viktig del av kvalitetsbegrepet, men kan ikke ses isolert fra de andre faktorene som er nødvendige for å skape kvalitet. St. Olavs Hospital overordnede visjon for pasientsikkerhetsarbeidet er at ingen pasient skal oppleve unødig skade eller negativ følgetilstand som følge av ytelse eller mangel på ytelse av helsehjelp. 13

14 5.1 Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Oppfølging av pasientsikkerhetskampanjen ved St. Olavs Hospital Kampanjens resultatmål er o Redusere antall pasientskader o Bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet o Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten I 2011 er det definert 4 innsatsområder Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved innføring av sjekklisten Trygg kirurgi Reduksjon av legemiddelskader Slagbehandling Psykisk helse Som grunnlag for kampanjen skal forekomst av pasientskader måles. Ved bruk av metoden strukturert journalgranskning, GTT, er 480 journaler fra 2010 og 2011 gjennomgått. I hele kampanjeperioden skal foretaket gjennomgå 20 journaler månedlig for å måle forekomst av pasientskader. For psykisk helse er følgende satsingsområder identifisert: Forebygging av selvmord, tidlig oppdagelse av psykose, tvang og reduksjon av overdoser. St. Olavs Hospital har sagt seg villig til å være pilotsykehus innen satsingsområdet behandling av hjerneslag. Kampanjesekretariatet etablerer nasjonale læringsnettverk for - samstemming av legemiddellister - innføring av Trygg kirurgi Videre er det skissert nye satsingsområder for 2012: Fall, trykksår, urinveisinfeksjoner og infeksjoner ved sentralt venekateter Det er videre varslet at det vil gjennomføres en nasjonal måling av pasientsikkerhetskultur ved de enkelte helseforetak. ingen skal gjennomføres i henhold til mal for Safety Attitude Questionnaire. St. Olavs Hospital skal koordinere foretaksinterne mål for kvalitet og pasientsikkerhet med satsingsområdene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender slik at disse gjensidig forsterker hverandre. St. Olavs Hospital skal månedlig gjennomgå 20 journaler etter metoden strukturert journalgranskning for objektivt å måle forekomst av pasientskader. Sjekklisten Trygg kirurgi skal benyttes ved alle opererende klinikker ved St. Olavs Hospital. St. Olavs Hospital skal følge opp identifiserte satsingsområder innen psykisk helsevern. St. Olavs Hospital skal delta som pilotsykehus i satsingsområdet behandling av hjerneslag. 14

15 St. Olavs Hospital vil etablere et eget prosjekt for å sette fokus på trykksår som kvalitetsindikator på sykepleie og forebygge forekomst av trykksår ved sykehuset. St. Olavs Hospital skal sikre representasjon i de nasjonale læringsnettverkene. Informasjon og kunnskap ervervet i de nasjonale læringsnettverkene skal formidles til hele organisasjonen slik at man kan bidra til læring på tvers. Det skal etableres et eget område på virksomhetsportalen hvor informasjon om status og tiltak vil gjøres tilgjengelig for hele organisasjonen. Tiltakene følges kontinuerlig i løpet av INNFRI - Kampanje for reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 5-10 % av innlagte pasienter får en sykehusinfeksjon. Konsekvenser av dette er forlenget sykehusopphold, økt lidelse, økt dødelighet, hyppigere reinnleggelser og økte kostnader. St. Olavs Hospital HF ligger ved de regelmessige prevalensundersøkelsene av sykehusinfeksjoner relativt høyt. Nytt sykehus med gode fasiliteter er et godt utgangspunkt for å forebygge sykehusinfeksjoner. Prosjektet skal bidra til å redusere sykehusinfeksjoner og dermed øke pasientsikkerheten ved St. Olavs Hospital slik at sykehuset i løpet av en treårsperiode blir et av de beste og sikreste i landet. Reduksjon av sykehusinfeksjoner til en prevalens under 3 % og reduksjon av insidens av postoperative sårinfeksjoner. 0-visjon for bruk av ringer og klokker samt 100% etterlevelse av utførelse av håndhygiene hos ansatte som er i sykehusets arbeidsantrekk eller i kontakt med pasienter og/eller pasientomgivelser. Infeksjoner skal meldes i kvalitetssystemet Prosjektperiode Det skal gjennomføres 2 prevalensmålinger per år. Øke antall målinger til 4 per når elektronisk registreringsverktøy er tilgjengelig.1.des Utvide registrering og innrapportering av postoperative sårinfeksjoner ved hoftekirurgi, keisersnitt og hjerteoperasjoner til Folkehelseinstituttet fra 3 mnd til kontinuerlig.1.jan Klinikkene som deltar i NOIS definerer sitt individuelle insidensmål i løpet av 2011 To ganger årlig gjennomføres umeldt kontroll/ telling av klokker og ringer 15

16 på ca 1000 ansatte. Gjennomføres vår og høst 2012 Verdenes håndhygiendag markeres 5.mai 2012 Rapportere antall meldte sykehusinfeksjoner i avvikssystemet som del av den ordinære tertialrapporteringen Innføringsprosjektet automatisert legemiddelforsyning (ALFinn) Automatisert legemiddelforsyning defineres som Anvendelse av elektroniske hjelpemidler som computere/dataprogrammer og roboter til å utføre aktiviteter i legemiddelforsyningen. For å gjennomføre innføringa at automatisert legemiddelforsyning er det etablert et prosjekt ved St. Olavs Hospital. Prosjektet er igangsatt med bakgrunn i vedtak om innføring av automatisert legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital og Sykehusapoteket. Innføring av automatisert legemiddelforsyning (ALF) skal bidra til økt pasientsikkerhet gjennom økt kvalitet på legemiddelhåndteringen. Forprosjektet for ALF forutsetter reduserte kostnader gjennom mindre tidsbruk og reduserte utgifter til legemidler. ALFINN skal bidra til at St. Olavs Hospitals overordnede målsetting om økt kvalitet på legemiddelhåndtering og dermed økt pasientsikkerhet oppnås. ALFINN skal legge til rette for en mer effektiv ressursbruk gjennom mindre tidsbruk og reduserte feilmedisinering. ALFINN skal sørge for en koordinert, kvalitetsmessig god og kostnadseffektiv innføring av automatisert legemiddelforsyning. Det skal gjennomføres en pilot for leveranse av medikamenter til lokalt lager med bestilling i Delta. Forberedelse til innføring av endoser bestilt i Delta til resten av sykehuset igangsettes høsten Beslutning om innføring i resten av sykehuset tas når evaluering av pilot er avsluttet. Pilot for innføring av pasientmerket endose starter når KMF er gjennomført vellykket i en eller flere avdelinger. Bredding av pasientmerket endose gjennomføres når pilot er gjennomført og alle avvik er lukket. Medisinsk klinikk og Føde Øst og Føde Vest deltar i pilot for bestilling av endoser til medisinrom ved bruk av Delta Deltagelse i pilot innebærer at avdelingen går over til endoser og at endoser bestilles i Delta. Endosene leveres til medisinrom. Pilot er gjennomført. Innføringen er vellykket og avdelingene som har deltatt i pilot rapporterer at systemet fungerer godt. Styringsgruppen anbefaler utrulling i resten av sykehuset. Utrulling i resten av sykehuset har planlagt oppstart i februar 2012, og vil etter foreløpige planer skje klinikkvis. Forventet aktivitet i 2012 er at 60 medisinrom (avdelinger) får automatisert legemiddelforsyning. Rapporteres tertialvis. 16

17 5.2 ing og læring Meldekultur St. Olavs Hospital er opptatt av at det skal være en lav terskel for å melde avvik. Ansatte skal oppfordres til å registrere og dokumentere uønskede hendelser og avvik. Uønskede hendelser og avvik oppstår ikke p.g.a. enkeltpersoner, men skyldes sammenfall av mange bidragende systemfaktorer, som hver for seg er nødvendige og til sammen tilstrekkelige. Ledelsen har ansvar for å sikre at avvikshåndtering skal være et utgangspunkt for læring og forbedring av foretakets prosedyrer og rutiner. Meldeordningen for pasientskader endres fra Meldinger om pasientskade, nesten-uhell skal fra dette tidspunktet sendes Kunnskapssenteret og ikke Helsetilsynet i fylket. Endringen er begrunnet i et ønske om å dreie fokus fra sanksjon til læring. Uønskede hendelser skal registreres, analyseres, rapporteres og benyttes som kilde til læring og forbedring. Det elektroniske meldesystemet ved St. Olavs Hospital skal gjennomgås og forbedres. Gjennomgangen skal bidra til å sikre større grad av fleksibel saksbehandling basert på meldingens alvorlighetsgrad, økt brukervennlighet samt mulighet til å ta ut statistikk og trendanalyser. Det skal utvikles metodikk for enkel hendelsesanalyse slik at man avdekker de bakenforliggende årsakene til uønskede hendelser og identifisere tiltak for å hindre gjentakelse. Vurdering og håndtering av uønskede hendelser og avvik skal være tema i møter mellom ledelse og ansatte hvor det sikres tid og rom for refleksjon som grunnlag for læring. Rapporteres tertialvis SAPOS Pre Incidental Investigation Ved uønskede hendelser, brukes mye det mye ressurser i etterkant av hendelsen. St. Olavs Hospital ønsker å flytte fokus og ressurser til før en eventuell hendelse oppstår. Ved å sette fokus på forbedring av systemfaktorer, vil man forebygge forekomsten av uønskede hendelser. Istedenfor å fokusere på feil som noen har begått, flyttes fokuset til forbedring. Dette vil også bidra til å bygge pasientsikkerhetskultur. St. Olavs Hospital har sammen med SafeTec gjennomført et pilotprosjekt ved akuttstuene. Ved hjelp av metodikken Pre-Incidental Investigation, PII, har man gransket uønskede hendelser før de har inntrådt. Erfaringene fra pilotprosjektet var svært gode og deltakerne mente at metodikken ville bidra til å høyne sikkerhetsnivået ved St. Olavs Hospital samt legge grunnlaget for å skreddersy indikatorer for å følge utviklingen. Redusere forekomsten av uønskede hendelser og pasientskader. 17

18 Bidra til å bygge pasientsikkerhetskultur ved at ledelse og ansatte sammen identifiserer de sikkerhetskritiske faktorene og utvikler indikatorer for å overvåke disse. Gjennomføre prosjekt for å videreutvikle metodikken tilpasset standardiserte pasientforløp. Utdanne en faggruppe som kan veilede det enkelte forløp ved implementering av metodikken. Utvikle et rammeverk for indikatorer og skreddersy indikatorrapportering Identifisere kurs i verktøykasse for lederutvikling koblet mot pasientsikkerhet og PII-metodikken. Gjennomføres første halvdel Pasienterfaringsundersøkelse Analyseresultat fra pasienterfaringsundersøkelser angis å være en av de sterkeste motivasjonsfaktorer for kvalitetsforbedring i sykehus. Etterspørre pasientenes tilbakemelding både på den konkrete helsetjenesten de har mottatt, og hvordan de har blitt møtt som pasient og pårørende av sykehusets ansatte. Dette omfatter både faglige, relasjonelle og etiske forhold. Resultater skal presenteres slik at forbedringsområder avdekkes og tiltak iverksettes på klinikk og seksjonsnivå. Metoden skal oppleves effektiv av den enkelte klinikk/seksjon for å følge utviklingen over tid. Metoden (spørreskjema) ble utviklet og brukt ved somatiske sengeposter i 2011 Utnytte resultatene fra pasienterfaringsundersøkelsen som ble gjort i 2011 (ved somatiske sengeposter) til kvalitetsforbedring av tjenestene. Gjenta undersøkelsen etter ca 1 år (dvs. høsten 2012) Tilpasse metoden til Psykisk helsevern, inkl BUP. Gjennomføring i februar/mars Tilpasse metoden til poliklinikker og dagenheter i februar/mars Videreføre samarbeidet med Kunnskapssenteret om utvikling av metoden. Oppnevning av nye kontaktpersoner og arbeidsgrupper for hver seksjon som blir inkludert. Opplæring i av ressurspersoner ved behov, dette for klinikkvis bearbeiding av resultater. Styringsgruppe og prosjektgruppe videreføres. Følge opp plan for håndtering av resultatene, som grunnlag for læring og forbedring. Rapporteres tertialvis. 18

19 5.3 Ernæring og Mattrygghet Styringsdokument 2011 stadfester bl.a. at gode rutiner og kompetanse skal sikre at ernæring er en integrert del av behandlingstilbudet. Eldres ernæringssituasjon skal ha spesiell oppmerksomhet. St. Olavs Hospital HF skal også sørge for at kompetanse og rutiner innen hygiene og mattrygghet ivaretas. St. Olavs Hospital har vedtatt en overordnet ernæringsstrategi for sykehuset. Strategien er imidlertid ikke implementert. Implementere den overordnede ernæringsstrategien for St. Olavs Hospital. Etablere et ernæringsutvalg ved foretaket. Sikre god ernæringsstatus og riktig ernæringstilbud til den enkelte pasient for å bidra til god effekt av behandling og redusere risikoen for komplikasjoner. Etablere et ernæringsutvalg i St. Olavs Hospital med representanter fra flere klinikker i tråd med tidligere avtalte planer innen Kvalitetssikre og evt. å etablere nye retningslinjer innenfor de 6 ansvarsområdene nevnt over innen Det skal etableres retningslinjer for ernæring i hver klinikk innen 31. desember Retningslinjene skal sikre at pasienters behov for energi og protein blir dekket ved å følge gjeldende nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. 5.4 Klart språk i all pasient informasjon Brev og informasjon som sendes til pasienter oppleves ofte vanskelig og ufullstendig. Styret har bedt om at St. Olav forbedrer brev og vedlegg. En arbeidsgruppe jobber nå med standardisering av brevene og en enhetlig utforming på vedlegg. et er at alle generelle vedlegg skal være tilgjengelig på St. Olav sin hjemmeside og ha et godt utskriftsformat. Det er gjennomført workshops med avdelinger og arbeidet med bedret utskriftsfunksjon er satt i gang. et er først og fremst god informasjon til pasientene, men reduksjon av henvendelser til sykehuset er en viktig tilleggsgevinst. Pasientinformasjon skal tilpasses målgruppen og utformes i et enkelt og lett forståelig språk. Språkrådets nettsted klarspråk.no vil være en viktig kilde for forbedringsarbeidet. klarspråk.no har som mål å bidra til bedre og enklere språk i offentlig virksomhet. et må være en videreutvikling av pågående arbeid. Kontinuerlig prosess. 19

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Strategi for St. Olavs Hospital Forbedringsprogram 2016

Strategi for St. Olavs Hospital Forbedringsprogram 2016 Strategi for St. Olavs Hospital Forbedringsprogram 2016 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser

SAKSFREMLEGG. Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser SAKSFREMLEGG Sak 11/10 Oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet i sykehuskampanjen God vakt - avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler:

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013

Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013 Reduksjon av sykehusinfeksjoner ved St. Olavs Hospital 2011-2013 Prosjektgruppe: Tore Jo Nilsen Anita Wang Børseth Eline Storvig Jenny Aasland Kaja Fjeldsæter Bakgrunn Reduksjon av sykehusinfeksjoner er

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Målområder Ikke startet 1. Virkningsfulle tjenester Skal starte senere enn opprinnelig planlagt 2. Trygge og sikre tjenester

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Handlingsplan kvalitets- og pasientsikkerhetsstrategi oppdatert 21.2.2011 v 04

Handlingsplan kvalitets- og pasientsikkerhetsstrategi oppdatert 21.2.2011 v 04 Handlingsplan kvalitets- og pasientsikkerhetsstrategi oppdatert 21.2. v 04 Målområde Delmål Beskrivelse Tiltak Ressursbehov Frist 1: Virkningsfulle - tjenester Sikre oppdatert kunnskapsgrunnlag og best

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

Styringsdokument 2010 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Styringsdokument 2010 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Styringsdokument 2010 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Stjørdal den 10. februar 2010 INNHOLD Innledning... 3 Økonomi, ledelse og organisasjon... 4 Økonomi... 4 Forskning og utdanning... 4 Investeringsramme...

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer Unni Krogstad seniorforsker dr.philos Intervjuer med pasientsikkerhetsansvarlige ved 28 helseforetak i Norge - høsten

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Kvalitet og pasientsikkerhet

Kvalitet og pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet En statusrapport over pasientsikkerhetsarbeidet i Midt Norge Styremøte 12.03.2014 Status knyttet til mål i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet GTT Nasjonale innsatsområder

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst

Detaljer

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak

Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 97/2011 Fagdirektør Halfrid Waage Beslutningssak 13.12.11 Ingress: Den

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Revisjon Sørlandet sykehus HF

Revisjon Sørlandet sykehus HF Opp-følging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Risikostyring Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012

Detaljer

Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord

Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord Trygghet Respekt Kvalitet v/arnt Egil Hasfjord Pasientsikkerhet Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade. Primus,

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Strategiplan. Enhet for kvalitet og pasientsikkerhet 2015-2018

Strategiplan. Enhet for kvalitet og pasientsikkerhet 2015-2018 Strategiplan Enhet for kvalitet og pasientsikkerhet 2015-2018 Sunnaas sykehus HF, 17.11.2015 1 Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 1.1 Nasjonale og regionale føringer for kvalitet og pasientsikkerhet... 3 1.2 Kvalitet

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet - mars 2014 Innhold

Resultat og tiltaksrapport kvalitet - mars 2014 Innhold Resultat og tiltaksrapport kvalitet - mars 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.

PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling. Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04. PROSJEKTPLAN: Kirurgisk klinikk Integrert planlegging av pasientforløpene Pilot på urologisk avdeling Anbefalt: Mari Owesen Dato: 23.04.13 Godkjent: Ola D Sæther Dato: 23.04.13 Innhold 1 BAKGRUNN... 3

Detaljer

Rapport 9/2013 Oppsummering av utført revisjonsutviklingsarbeid i Sykehuset i Vestfold HF 2013

Rapport 9/2013 Oppsummering av utført revisjonsutviklingsarbeid i Sykehuset i Vestfold HF 2013 UTK Rapport 9/2013 Oppsummering av utført revisjonsutviklingsarbeid i Sykehuset i Vestfold HF 2013 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 2.2.2014 Rapport nr. 9/2013 Revisjonsperiode 2013 Virksomhet Rapportmottaker

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Tiltak Ressurs Kostnad

Tiltak Ressurs Kostnad STYRING OG LEDELSE Mål: Sikre god styring av klinikk og faglighet i ledelse Tiltak Ressurs Kostnad Rapportering på og oppfølging av kvalitetsindikatorer Månedlig driftsrapportering til administrerende

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark

Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark Post/enhet /område Klinikk STHF STHF Organisering på Sykehuset Telemark Kampanjeleder Informasjon, pådriver,

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Direktøren Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Saksbehandler: Randi Marie Larsen Øystein Reksen Johansen Saksnr.: 2012/1365 Dato: 12.03.2015

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2.

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. styringskrav for 2006...3 2.1 Ivaretakelse av lov og myndighetskrav...3

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF

Utviklingsprosjekt. Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF Utviklingsprosjekt Nulltoleranse for fristbrudd ved Sykehuset Telemark HF Eirik Eliassen kull 9 November 2010 Bakgrunn for prosjektet: Erkjennelse av at fristbrudd forekommer og må reduseres til et absolutt

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer