VEDLEGG 1 Stillingsreduksjon intensivavdeling, Klinikk Kirkenes

Transkript

1 VEDLEGG 1 Stillingsreduksjon intensivavdeling, Klinikk Kirkenes Vedlagt: 1 A Bemanningsplan 1 B Konsekvensanalyser 1 C Handlingsplan 1 D Høringsuttalelse vedrørende handlingsplan for intensivmed. fra legene ved med. avd. 1 E Høringsuttalelse vedrørende handlingsplan for intensivmed fra anestesilegene 1 F Konsekvenser av foreslåtte stillingsreduksjoner på int. av Helge Søndenå

2 Vedlegg 1 A BEMANNINGSPLAN INTENSIV Reduksjon 4 stillinger Overlappstid redusert med 15 min og innføring av hinkehelger. Planen gir redusert drift hver mandag og øhj hver fredag. Ingen samarbeid om akuttmottaket. Ant stillinger: 18x35,5 = 639timer Ant personer: 21 ( 19 stk dekker helg/ 2 stk dekker helg AMK + intensiv helg) Vakter Man Tirs Ons Tor Fre Lør Søn Vaktlengde Sum timer N ( ) ,75 204,75 A M D ,75 186t ,5 22,5t ,75 224,75 FRI /12 11/12 638t

3 Liten sannsynlighet Middels sannsynlighet Stor sannsynlighet Ingen konsekvenser for menneske eller miljø Liten grad konsekvenser for mennesker eller miljø Store konsekvenser for mennesker eller miljø Vedlegg 1 B RISIKOANALYSE Faktorer som ligger til grunne for analysen: - Akuttmottak legges i sin helhet under AMK - Sykepleiere som per i dag dekker helger i AMK sin turnus jobber sine helger på intensiv.(sissel, Kirsti, Carina) - 2 sykepleiere som i dag jobber 50% på AMK, har halvparten av sine arbeidshelger på Intensiv.(Jan Fredrik, Magda) - Avd.asistent, portører og vasker DKI må legges under andre avdelinger grunnet økt arbeidsmengde på avd.spl Fremgangsmåte : Se prosedyre for riskovurdering Vurderingen dokumenteres og nødvendige tiltak utarbeides og iverksettes. Hvor stor sannsynlighet er det for at det kan skje? Konsekvenser Sett ett kryss i de aktuelle feltene for hver horisontal linje Multipliser tallene i sannsynlighetsfeltet med tallene i konsekvensfeltet og før opp summen under verdi Høy verdi indikerer behov for tiltak lav verdi ikke samme behov for tiltak Til slutt prioritere etter høyeste verdi Kan skje Kan føre til

4 RISIKOFAKTORER Verdi Prioritet 1 Ass.avd.sykepleier må i drift 2 Fagutviklingsykepleier må i drift. 3 Sannsynlighet for strykninger i operasjonsprogram. 4 Antall DKI opr vil gå ned i forhold til måltall 5 Å få riktig sammen setning av personellgruppa til int/dki/postopr ved fravær og ferier. 6 Rekruttering /stablisering av pers. til jobb i turnus med jobb hver 2./2./3. helg blir vanskelig 7 Sannsynlig mer bruk av overtid. 8 Mulghet for mer bruk av begrenset inntak utenom Sør_varanger 9 Fare for økt samtidskonflikter 10 Redusert intensivkapasitet svekker tilbud til sengepostene 11 Ingen samarbeid med AMK om x 9 1 akuttmottaket 12 Sykehuset som samarbeidspartner i x x 6 2 barentsregion, svekkes 13 Økt fysisk og psykisk arbeidsbelastning x x Redusert overlapping x x Manglende frigjøring av tid til tillitsvalgt-, HMS- og arbeidsmiljøarbeid x x 6 2 Carlo Mortensen/Anne Grønvold Jan Fredrik Andersen 7/ Utført av: (LEDER) (VERNEOMBUD) Anita Johnsen HVT NSF

5 Liten sannsynlighet Middels sannsynlighet Stor sannsynlighet Ingen konsekvenser for menneske eller miljø Liten grad konsekvenser for mennesker eller miljø Store konsekvenser for mennesker eller miljø RISIKOANALYSE VED OMSTILLINGSTILTAK OG/ELLER NEDBEMANNINGSTILTAK Før beslutning om gjennomføring av omstillings nedbemanningstiltak må det foretaes en risikovurdering. Vurderingen dokumenteres og nødvendige tiltak utarbeides / iverksettes etter drøftinger Hvor stor sannsynlighet er det for at det kan skje? Konsekvenser Sett ett kryss i de aktuelle feltene for hver horisontal linje Multipliser tallene i sannsynlighetsfeltet med tallene i konsekvensfeltet og før opp summen under verdi Høy verdi indikerer behov for tiltak lav verdi ikke samme behov for tiltak Til slutt prioritere etter høyeste verdi Kan skje Kan føre til RISIKOFAKTORER Ver di Hvor sannsynlig er det at vi ikke har nok folk til oppgaver som videreføres? x x Hvor sannsynlig er det at vi mister nødvendig kompetanse i forhold til x x oppgaver som videreføres? Hvor sannsynlig er det at vi ikke har oversikt over framtidig personalbehov x x (6-12 mnd.) Hvor sannsynlig er det at lederen mangler kompetanse og ressurser til å x x håndtere de ekstra belastninger avdelinga utsettes for? Hvor sannsynlig er det at det blir en ekstra oppgavebelastning under selve x x omstillingen? Hvor sannsynlig er det at den ekstra oppgavebelastning vil vare over en x x lengre periode? Hvor sannsynlig er det at det får konsekvenser i forholde til de ansattes x x velferd og trivsel ifb. med omstilling? Hvor sannsynlig er det at det får konsekvenser i forholde til de ansattes helse x x og sikkerhet ifb. med omstilling? Hvor sannsynlig er det at lederen ikke klarer å sikre god nok informasjon før, x x under og etter omstilling? Hvor sannsynlig er det at lederen ikke klarer å ivareta de ansatte under x x omstilling? Hvor sannsynlig er det at vernetjenesten (VO) ikke har kompetanse til å x x følge opp arbeidsmiljøet under omstilling? Hvor sannsynlig er det at verne og helsepersonalet ikke kan bistå i x x prosessen? Hvor sannsynlig er det at lederen ikke klarer å ivareta personalrettslige x x prosedyrer i forhold til de overtallige? Blir ingen overtallige, men utlyste stillinger må inndraes. Mister verdifull kompetanse i form av spesial spl.. Prio ritet Carlo Mortensen Jan Fredrik Andersen 7/ Utført av: (LEDER) DATO: (VERNEOMBUD)

6 Vedlegg 1 C Handlingsplan og Tiltak basert på Risikoanalyse omstilling/ombygging Risikoforhold Verdi - Prioritet Beskrivelse av handling - TILTAK Ass.avd.sykepleier 9 Flere arbeidsoppgaver til avd.spl - må i drift større gap mellom arbeidsoppgaver som skal løses og tildelte ressurser. Jmf God vakt rapport Avd leder får økt psykisk og fysisk arbeidspress Avd leder stilling bli mindre attraktiv. Avd spl mister fast stedfortreder ved fravær. IA avtale sies opp Vaskeassistert,portører fjernes Fagutviklingsykeple ier må i drift fra int 9 Avd spl mister fagkompetanse i lederteamet. Faglig utvikling og oppdatering blir nedprioritert. Ansatte får ikke tilstrekklig opplæring og videreutvikling knyttet til egen arbeidssituasjon Utvikling av avd mht bruk av nye arbeidsmetoder reduseres Mindre attraktivt fagmiljø betyd for rekruttering. Opplæring av vikarer blir tilfeldig Ansvar og Frist Utført Evalue ring Sannsynlighet for strykninger i operasjonsprogram. 9 Aktiviteten til intensiv kan ikke planlegges. Plassering og utforming av lokalitetene reduserer kapasiteten ved bemanningsreduksjon Prioritering av personell til intensiv fremfor postopr.avd ved samtidskonflikter.

7 Reduksjon av personell fører til færre personer å ta av ved behov for ekstra ressurser. Ventelistene øker da kapasiteten på mottaksavd er redusert. Risikere at flere pas velger annet sykehus. Antall DKI opr vil gå ned i forhold til måltall Å få riktig sammen setning av personellgruppa til int/dki/postopr INNTEKTSTAP 9 Antall planlagte operasjoner må reduseres hver mandg Øhjelp hver fredag Ventelister øker Risikere at flere pas velger annet sykehus INNTEKTSTAP 9 DKI/postopr/intensiv krever ulik kompetanse. Faglig uforsvarlighet ved fravær når det blir misforhold mellom krav og kompetanse. Færre personer som skal dekke opp fravær. Pr idag med mange vikarer er dette et stort problem både å få rett kompetanse og hvem kan ta ansvarsvakt. Rekruttering /stablisering av pers. til jobb i turnus med jobb hver 2./2./3. helg blir vanskelig Sannsynlig mer bruk av overtid. 9 Flere ansatte signaliserer at de slutter Kompetanse forsvinner med nøkkelpersonell Større turnover Belastning på arbeidsmiljøet Mangel på intensivspl i markedet Mindre attraktivt med dårligere fagmiljø Økte kostnader til rekruttering /stabilisering Pr i dag er det ingen søkere til utlyste ledige spesialsykepleiere. 9 Stigende antall døgn respirator/cpap/bi-pap pas siste halvår sammenlignet med 07. Aktiviteten kan ikke styres Flere pas må sendes.

8 Ambulansetransportutgifter øker Vet at vi må behandle dårlige pas da det ikke alltid er fysisk mulig å sende pas videre pga intensivkapasitet ved UNN el andre sykehus + værforhold. Ved mangel på fast ansatte spl vil vikarbehovet være stort. Se vedlegg Høringsuttalelse vedr handlingsplan for Intensivmedisin fra med leger Konsekvenser av foreslåtte stillingsreduksjoner ved Helge Søndenå Muilghet for mer bruk av begrenset inntak utenom Sør_varanger 9 Redusert intensivkapasiteten fører til at pas må transporteres til andre sykehus. Dårligere helsetilbud i Øst-Finnmark Fare for økt samtidskonflikter 9 Mindre grunnbemanning gir svekket akuttberedskap Gir økt stress for personale som føler at det er misforhold mellom oppgaver som skal ivaretaes. Redusert intensivkapasitet svekker tilbud til sengepostene Ingen samarbeid med AMK om akuttmottaket 9 Flesteparten av intensiv pas er fra medisinsk avd. Med avd skal ikke berøres av kuttforslaget. Pasienttilbudet dårligere da det vil bli større trykk på sengepostene om overflytting til post. Sykpleierne på post utsatt for større belastning. Pasientsikkerheten vil svekkes. Samarbeid med kir A om avhjelping ved mangel på ressurser forsvinner. Påfører sengeavdelingene overtid Økt konfliktnivå mellom avd pga kapasitetsproblemer 9 Samarbeid om turnus ang helgearbeid med AMK bortfaller Samarbeid om akuttmottak bortfaller Påfører AMK kostnader

9 Sykehuset som samarbeidspartner i barentsregion 6 Behov å se Kirkenes i et internasjonalt perspektiv Nedbemanning av intensiv svekker det norsk/finske-russiske samarbeidet. Vedlegg Høringsuttalelse10/5-08 Avd overlege anestesi Igor Burceff Økt arbeidsbelastning fysisk og psykisk Redusert overlappingstid Manglende frigjøring av tid til tillitsvalgt-hms- og arbeidsmiljøarbeid 6 Høyere arbeidstempo fører til mer slitasje på enkelte ansatte og det mellommenneskelige miljøet i avd Jfr God vakt rapport vanskeligheter med avvikling av spisepauser ansatte får ikke nødvendig faglig oppdatering Fare for økt arbeidsrelatert fravær 6 Viktig pasientinformasjon kan gå tapt slik at det kan gå ut over kvaliteten på pasientbehandlinga. Kan bli mer bruk av overtid i forbindelse med vaktskiftene. 6 Pasientarbeid prioriteres Dårligere forutsetninger for systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid Carlo Mortensen avd spl intensiv Anne Grønvold konst avd sjef Jan Fredrik Andersen VO int Anita Johnsen HVT NSF

10 Vedlegg 1 D Høringsudtalelse fra legene ved anestesi afd. Kirkenes sykehus angående Handlingsplan for intensiv medisin: Kapasitet og struktur i Helse Nord. 10 mai I det store og det hele er vi enig med uttalelse fra legene ved Medisinsk klinikk og sygeplejersker fra intensiv avdeling. Vi er også enig i problem stilling i Handlingsplan for intensiv medisin: Kapasitet og struktur i Helse Nord. Inntil videre betrakter vi nåværende samarbeidet med UNN som tilfredstillende. Hvis Kirkenes ITA bliver nedgradert til niveau 1 til kun stabilisering av ITA pasienter og videretransport av pasienter til Hammerfest og UNN, så vil det give store problemer med kvalificeret håndtering av pasienter, da litt intensiv behandling eksisterer ikke. Selv stabilisering av den kritiske syke pasient inneholder i Kirkenes: 1. behandling i op til flere døgn (taget i betraktning store afstande, mulig dårlig vejret og de ikke transportable pasienter) og 2. avanceret maksimal innsats ved behandlingspåbegynnelse, da mindre optimal behandling i begynnelse av flere kritiske tilstander fører uundgåelligt til øket mortalitet og morbiditet senere i ITA forløpet. Den avancerede moderne terapi skal trenes daglig, personalet skal have rutine i den det er også afspejlet i Handlingsplan for intensiv medisin: Kapasitet og struktur i Helse Nord. Alt det betyder, enten man må tilstreber at ITA personale i Kirkenes vil være i stand til at levere den slags avanceret moderne behandling eller man må lukke intensiv avdeling helt, da videre ITA-drift på lavt blus vil være uforsvarlig medisinsk set (det bliver med andre ord: planlagt suboptimal behandling). Vores forslag er: Kirkenes ITA må beholde 1 konstant respirator plass med 1 ekstra respirator plass i reserve mhp opretholdelse av rutiner, som er nødvendige for avanceret moderne intensiv terapi. Neurokirurgiske, kar kirurgiske samt dialyse pasienter vil være fortsatt overflyttet til UNN ved første mulighet. ITA Kirkenes vil være behjelpelig til UNN avlastning for andre end Neurokirurgiske, karkirurgiske samt dialyse pasienter. Opretholdelse av moderne ITA Kirkenes skal også ses i internationel perspektiv: 1. Der er stigende behov for samarbeidet mellom Rusland og Norge i helse sektor som er en logisk følge av stigende flow av skandinaver over grensen ved Kirkenes. Hver år mennesker krysser den norske russiske grense. Kirkenes hospital er blevet til et reference hospital til Pechenga hospital bestående af 2 del i Zapoljarnij og Nikel by. Pechenga hospital har 7 aktive respirator plasser til befolknings grunnlag på mennesker. Anestesi og ITA overlege fra Pechenga hospital har været til opplæring på Kirkenes anestesi og ITA i april Nu jobber vi på at Kirkenes anestesi avdeling vil overføre Skandinavisk teknologi til de russiske grense områder

11 for at sikre avanceret behandlings niveau til skandinaviske pasienter i grense områdene samt under transport over den russisk-norsk grense. Den russiske side forventer det samme avanceret behandlings niveau fra den norske side i Kirkenes. Nedgradering af Kirkenes ITA vil ikke kun svikte de norske pasienter lokalt, den vil svekke norsk russisk samarbeidet i de grense områdene, som har en stor politisk og strategisk betydning. 2. Juni 2008 møde mellom den Norsk og Russisk undenriksministre vil politisk og økonomisk åpne grunnlag for øket samarbeidet mellom Norge og Rusland i Barents industri område. Shtokman prosjekt, som blev stiftet af Hydro-Gazprom i 2006 Well#7, har behov for Kirkenes, som den første Norsk stasjon for stabilisering og for avanceret behandling av Scandinavere involvert i Shtokman prosjekt. Den afgørende rolle av Kirkenes sykehuset vil være markant svekket ved nedgradering av ITA avdeling. Dette kan føre til endring av politisk og økonomisk fokus på den russiske side av grensen, da den Norske helsevesen vil ikke kunne i stand at levere den behandlings niveau og beredskaps kvalitet som Shtokman s befolkning hadde i 2006 og som de vil have krav på i fremtiden. Den faktum vil kunne have de store negative politiske og økonomiske konsekvenser. 3. Allerede nu Kirkenes hospital er blevet stabiliserings og vurderings sted for alle scandinavere, som oppholder sig i Nord Rusland. Uhell med de svenske pasienter i Kirovsk den 8 marts 2008, som blev overflyttet fra Kirovsk by (200 km syd for Murmansk) til Kirkenes med ambu-biler av vores Partnere fra Petchenga hospital, er begynnelse på den store samarbeids prosjekt mhp at involvere Kirkenes hospital og naer-grense nettverk til evakuering og stabilisering av alle Scandinavisjke pasienter, som dekkes av SOS Internasjonal A/S. Svekkelse av mulighet for avanceret ITA behandling i Kirkenes vil kunne flytte SOS fokus til vores nabo Finland, som er meget aktiv i den samme utvikling i den sydlige region. 4. Det har også de siste årene vært flere hendelser i Nord-Finland der ambulancer fra Finnmark har hentet pasienter til Kirkenes sykehus. Stadig økende trafikk med turister og godstrafikk fra Ivalo, Finland og nordover øker risikoen for alvorlige hendelser på veiene. Det her det siste året vært møter mellom norske og finske helsemyndigheter der det særligt er lagt vekt på samarbeid ved ulykker og akutt beredskap. En reduksjon i intensivkapasitet samt nedgradering af intensiv kvalitets niveau vil ikke styrke dette samarbeidet videre. Konklusjon: Kirkenes by med sin strategisk posisjon på den russiske/finske grense har en unik rolle ikke kun til lokal befolkning, men stort set for hele Skandinavien - med sin første norske hospital, som ligger nært Rusland og Finland. Svekkelsen av Kirkenes faglig rolle vil logisk kunne følge til svekkelse av den Norsk- Russisk- Finsk samarbeide i regionen på flere viktige område, og den vil have de store negative konsekvenser. Tryghed i den lokale befolkning, tryghed av alle skandinaver, som ser i Kirkenes hospital sin redning ved mulig alvorlig sykdom/ulykke i Rusland og Nord Finland, tryghed hos Russere som besøker/arbeider i Norge og russere, som samarbeider med Norge den tryghed er basert på Kirkenes hospital, som leverer avanceret moderne behandling hvis der oppstår akutt behov for den. Ved nedgradering av Kirkenes ITA den tryghed vil være svekket med mange negative konsekvenser både for Kirnenes sykehuset faglig miljø, for den lokale befolkning og for den viktige internationel samarbeide, hvor Kirkenes ligger centralt både geografisk og logistisk. Med vennlig hilsen

12 Dr. Igor Burceff, Avdelingsoverlege, akutt avdeling Kirkenes Sykehus Head of Medical Services, Shtokman Well#7 Norwegian-Russian Project Medical Consultant - responsibility area: former Soviet Union countries, SOS Int. A/S

13 Vedlegg 1 E Med.avd Konsekvenser av foreslåtte stillingsreduksjoner på Intensivavd. Etter styrevedtak om å redusere med 8 stillinger i klinisk virksomhet på Kirkenes sykehus, har klinikksjefen foreslått at 4 av disse skal tas fra Intensivavdelingen. Konsekvensene av dette for den kliniske virksomheten har allerede i stor grad blitt beskrevet i høringsuttalelsen vår til Intensivutredningen fra Helse-Nord. Dette fordi personellreduksjonen vil medføre at vi i mye større grad enn grad enn nå vil måtte sende pasientene videre til annet sykehus på tidlig tidspunkt ( - med dyr ambulanseflytransport!) og vår pasientrettede virksomhet må justeres ned mht til hvilke pasienter vi kan ta imot til innleggelse her. Jeg vedlegger den ovennevnte høringsuttalelsen fordi den inneholder de samme argumenter som er aktuelle nå. Det virker egentlig absurd at det aktuelle forslag er kommet på bordet. Allerede pr i dag prøver vi å eksportere en del av de tyngre pasienene våre fordi vi ikke har personellmessige ressurser til å ha dem selv. Disse pasientene reiser konsekvent med ambulansefly med de omkostninger det medfører. På tross av at vi sender bort en del pasienter vi tidligere ville ha beholdt, er det stort overtidsforbruk og høyt forbruk av innleide vikarer på Int.avd. Det krever ingen fantasi å forutsi at utgiftene på dette feltet vil øke kraftig fordi vi er nødt til å ta imot de dårlige pasientene som kommer hit og ofte må beholde dem fordi det ikke er fysisk mulig å få sendt dem til Hammerfest, UNN eller annet sted pga manglende intensivkapasitet, eller klima. Resultatet av stillingskutt antas derfor å bli: 1) Betydelig økt forbruk av innleide vikarer og overtidstimer. 2) Økt forbruk av ambulanseflytransport, med tilhørende utgifter. Fjerning av sykepleierstillinger på poliklinikkene vil medføre færre pasientkonsultasjoner og dermed lavere inntekter fordi mye av den virksomheten som foregår på alle poliklinikkene er avhengig av sykepleierbistand. Jeg tror både klinikksjef, direktør og styre må ta innover seg at sykehuset som virksomhet egentlig har nådd kritisk masse og at de foreslåtte reduksjoner vil ha utilsiktede negative konsekvenser for pasienttilbud og økonomi. Dette er virkelig å tisse i buksa for å holde seg varm! Med vennlig hilsen Helge Søndenå Konst. avd.overlege Med.avd.

14 Vedlegg 1 F Vedrørende Handlingsplan for intensivmedisin Høringsuttalelse fra legene v/med.avd. Kirkenes Vi har forståelse for at det er stort behov for økning av intensivkapasiteten på UNN og i Bodø, men har mindre forståelse for at det er fornuftig å nedgradere vår nåværende intensivavdeling til nivå 1 (intermediærenhet uten respiratorpasienter). En nedgradering som skissert vil ha en rekke konsekvenser både når det gjelder økonomi, kvalitet på pasientbehandling, personellstabilitet og utdanningsvirksomhet for leger. Kvalitet på pasientbehandling. I følge rapporten skal nedgraderingen av intensivavdelingen ikke berøre den akuttmedisinske beredskapen. Pasienter skal fremdeles kunne legges på respirator og behandles i ett (til to) døgn. Dette krever like mye erfaring og kompetanse som vi i dag må ha for å behandle våre repiratorpasienter. De kompliserte pasientene blir allerede i dag sendt videre til høyere nivå (UNN) utfra individuell vurdering. Dersom vi i teorien kun skal kunne innlede respiratorbehandling før videreforsendelse med ambulansefly vil fagpersonellet få mindre mulighet til å opprettholde den nødvendige kompetanse. Litt repiratorbehandling krever mer enn litt kompetanse. Nedgradering har åpenbart det overordnede mål å redusere bemanning og lønnsutgifter slik at ressurser kan kanaliseres til de store. Imidlertid er det lett å se for seg at vi pga værforhold og kapasitetsmangel på høyere nivå likevel må behandle respiratorpasienter over vesentlig lengre tid enn ett til to døgn, men da med betydelig reduserte personellressurser noe som ikke gagner kvaliteten på behandlingen. Nedgradering og redusert antall senger på dagens intensivavdeling hos oss, vil uvegerlig føre til at sengeavdelingene må ta imot dårligere pasienter enn det er bemanning til å observere tett og gi nødvendig oppfølging. Det er lett å tenke seg at også dette vil gå utover kvaliteten og pasientsikkerheten. En vesentlig del av våre respiratorpasienter er eldre kronikere med lungesykdom. Disse kan ha behov for kortvarig (3 5 døgn) respiratorbehandling i forbindelse med akutte infeksjoner etc. Det vil fortone seg medisinsk meningsløst, til dels uetisk, å sende disse med ambulansefly til annet sykehus for så å få dem tilbake få dager senere med ambulansefly men uten respirator. Det eneste fornuftige, både faglig, menneskelig og økonomisk er å behandle disse ferdig på samme sted. Imidlertid vil dette være vanskelig dersom nedgradering med tilhørende bemanningsreduksjon er gjennomført. Det er ingen holdepunkter for at kvaliteten på dagens behandling av intensivpasienter på sykehuset er av lavere kvalitet enn ønskelig. Anslag over hvor mange respiratorpasientr/respiratordøgn en enhet må ha for å opprettholde kompetanse og kvalitet er i stor grad arbitrære og kan ikke tolkes blindt. Det er ganske sikkert en sammenheng mellom volum og kvalitet i en viss grad, men det kan da virke ulogisk at man går inn for å redusere volumet samtidig som man forutsetter at kompetansen skal være den samme (ikke nok med litt kompetanse).befolkningsutvikling (flere eldre multisyke) og forventet økonomisk utvikling (ny gruvedrift, olje/gass) gir grunnlag for å tro at at behovet for kvalifiserte helsetjenester i sykehuset (inkl. intensivmedisin) ikke vil avta i årene som kommer. Konsekvenser for legeutdanningen. Medisinsk avdeling har i svært mange år hatt god stabilitet blant assistentlegene og har ikke hatt rekrutteringsproblemer. Avdelingen gir en bred og god basisutdannelse i indremedisin og er godkjent som utdanningsavdeling gruppe to med

15 full opptjeningstid. Dersom intensivavdelingen nedgraderes vil dette sannsynligvis endres. Spesialitetskomiteen for indremedisin er klar over de forslag som ligger i utredningen og skal behandle dette i møte senere på våren. Vi har imidlertid vært i telefonkontakt med medlem i komiteen og fått vite at en nedgradering med stor sannsynlighet vil medføre at godkjent tjenestetid for assistentleger vil bli redusert til to år. Dersom dette blir resultatet vil det sannsynligvis bli atskillig vanskeligere å rekruttere til assistenlegestillingene. Det vil også ha betydning for den samlede faglige legekompetanse på avdelingen. Assistentlegene er i dag en vesentlig del av fundamentet for legebemanningen. Deres kompetanse og evne til selvstendig arbeid bygges gradvis opp over tid, og en erfaren ass.lege utfører betydelig mer arbeid med høyere faglig nivå enn en uerfaren kollega. Dette har betydning for effektivitet og faglig kvalitet både på poliklinikk og i avdelingen. Turnuslegene er også svært viktige for legevirksomheten totalt. Sykehuset har et godt rykte som utdanningssted og turnusleger er, og har vært en svært viktig gruppe vi har rekruttert kompetente assistentleger fra. Vi har ikke fått klarlagt om en formell fjerning av intensivavdeling vil ha betydning for utdanningsvirksomhet/godkjent tjeneste men vi tar det som en selvfølge at Helse-Nord/Helse-Finnmark får brakt dette på det rene i prosessen videre. Personellstabilitet. Vi har i dag en stabil stab med ansatte sykepleiere på intensivavdelingen, og i tillegg faste vikarer. En nedgradering kan fryktes å gjøre avdelingen mindre attraktiv for spesialsykepleiere og anestesileger, med større grad av turnover og vikarbruk til følge. Dette vil svekke det faglige miljøet og økt vikarbruk vil ha negative økonomiske konsekvenser. For medisinsk avdelings leger er det også grunn til å frykte svekket stabilitet og vesentlig høyere turnover på ass.legesiden med negative følger både faglig og økonomisk (som skissert over). Et større trøkk av ressurskrevende pasienter på medisinsk avdeling pga redusert kapasitet for å ta overvåkingspasienter kan tenkes å ha negative konsekvenser for sykepleierbemanningen på en allerede overfylt og underbemannet avdeling. Vi har en stabil sykepleierstab pr i dag, men vi ser at en del sykepleiere som har vært der over tid søker seg bort pga arbeidspresset. Det er svært tenkelig at en slik utvikling kan aksellerere, med de negative følger det kan få faglig og økonomisk. Rekruttering og opplæring koster. Økonomi. Utgangspunktet for Handlingsplan for intensivmedisin er økonomi. UNN og Bodø trenger mer ressurser for å utvide sin intensivkapasitet og man har en forventning om at ressurser kan hentes fra småsykehusene ved å redusere personellbruken knyttet til intensiv- og overvåkingspasienter ved å fly pasientene omkring til sentraliserte enheter. De beregninger som er gjort i utredningen mht sengetall/sengenavn/antall stillinger er sjablonmessige og tar ikke utgangspunkt i den reelle virksomhet og arbeidsoppgaver for sykepleierne på de enkelte sykehus. Omkostninger ved økt ambulanseflyaktivitet og utgifter som følge av personellmessig destabilisering og økt turnover er heller ikke berørt i noen grad. Vi tar det for gitt at utredningen av oppdragsgiverne bare oppfattes som et grunnlagsdokument for videre utredninger og konsekvensanalyser for det enkelte sykehus, både faglig og økonomisk. Det motsatte vil være en ledelsesmessig fallitt. Kirkenes Sykehus For legene ved Medisinsk avdeling Helge Søndenå Kst. avd.overlege

16 VEDLEGG 2 Stillingsreduksjon sykepleietjenesten, Klinikk Kirkenes Vedlagt: 2 A Risikoanalyse. Reduksjon 1 stilling gyn.pol., Klinikk Kirkenes 2 B reduksjon 1 stilling med.pol, Klinikk Kirkenes 2 C Risikoanalyse ved reduksjon av en stilling ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes 2 D Reduksjon 2 årsverk kir.pol, Klinikk kirkenes - 2 sykepleiere 2 E Reduksjon 2 årsverk kir.pol, Klinikk kirkenes - 1 sykepleier/1sekretær 2 F Ass.lege kir.avd, Klinikk Kirkenes

17 Liten sannsynlighet Middels sannsynlighet Stor sannsynlighet Ingen konsekvenser for menneske eller miljø Liten grad konsekvenser for mennesker eller miljø Store konsekvenser for mennesker eller miljø Vedlegg 2 A RISIKOANALYSE Reduksjon av 1 stilling på føde/gynekologisk seksjon. Fortrinnsvis poliklinikk ( Innebærer reduksjon fra 2 til 1 stilling med tilføring av resurser i turnus fra fødeavdelingen.) Hvor stor sannsynlighet er det for at det kan skje? Kan skje Konsekvenser PSYKO- SOSIALT/ DRIFT/FAG Kan føre til RISIKOFAKTORER Verdi Prioritet 1. Redusere poliklinisk aktivitet. x x Stressfaktor omstillingstretthet økt x x 6 1 arbeidsrelatert sykefraværøkt bruk av overtid. 3. Ikke iverksetting av planlagt x x 6 2 ammepoliklinikk 4. Flere i hinkehelger/hjemmevakt x x Ikke ressurser til fagutvikling. Ingen pr i x x 6 4 dag. Må fordeles innimellom drift. Ass stilling ment til fag benyttes til UL screening i 40% samt avhjelpe gynekologer der kompetansen mangler samt drift av poliklinikk. 6. Fravær av engasjement, lojalitet og x x 6 5 tilhørighet. 7. Konfliktøkning mellom avdeling./ansatte x x 6 6 imellom 8.Vanskelig å la nyutdannede jordmødre gå x x 6 8 turnuser der det er 2 jordmødre på vakt. 9. Ytterligere arbeidsmengde på x x 6 9 avdelingsjordmor. Må også mer inn i drift. 10. HMS arbeidsmiljø arbeid svekkes ytterligere x x 6 10 Utført av: Maj-Lis Klingan (LEDER) Unni Pettersen, Heidi Thoresen (VERNEOMBUD) (Tillitsvalgte) DATO:

18 Utkast til utprøving Handlingsplan og Tiltak basert på Risikoanalyse omstilling/ombygging Risikoforhold Verdi - Prioritet Redusere poliklinisk aktivitet. Beskrivelse av handling - TILTAK 1 Redusere bemanning på poliklinikk fra 2 til 1 person. Reduksjon av 1 stilling fra poliklinikk med bemanningsplan hvor avdelingen server poliklinisk virksomhet. Redusere poliklinisk virksomhet fra 70 pasienter til 50 pasienter i uken. Dki pasienter må ivaretaes i sin helhet med personell fra DKI. Poliklinisk Personell benyttes i avdelingen til kl Sekretær i avdelingen må serve alle telefoner i poliklinisk virksomhet. Arbeidsbelastningen pr i dag er stor nok med en sekretær på hele seksjonen. Sekretær poliklinikk ble omplassert i forbindelse med omorganisering av koordineringstjenesten. Sykefravær 2 Oppfølging av sykemeldte som en IA bedrift lar seg vanskelig gjennomføre. Bort fra dagens ordning med ønsketurnus. Krever for mye tid i organisering av denne Ansvar og Frist Utført Evaluering

19 Utsette iverksetting av ammepoliklinikk Utsette iverksetting av svangerskapspoliklinikk med samlokalisering og samorganisering i poliklinikk. Minimalt med fagutvikling type turnus for å ivareta personalet spesielt med tanke på å forhindre sykefravær. Arbeidsstaben har en høy gjennomsnittalder. Kan ikke ta hensyn til seniorpolitikk. 3 Ut ifra ny bemanningsplan med iverksetting fra 23/6 lar det seg vaskelig gjøre å starte ammepoliklinikk. 4 Fortsette svangerskapspoliklinikk i avdelingen. Arbeidet med økende oppfølging av fødselsangst og reduksjon av sectiofrekvens utsettes. Pasienter henvises til Tromsø for oppfølging med samtaler. 5 Pålegg fra arbeidstilsynet jmf God Vakt rapporten kan ikke etterfølges vedrørende samsvar oppgaver og resurser for avdelingsledere. (Etterfølges ikke pr i dag og svekkes ytterligere) Avdelingsjordmor ut i drift ytterligere. Være administrator og ikke leder. Er og blir da en jobb som er vanskelig å rekruttere til. Avdelingslederstillingen på Gynekologisk poliklinikk ble omgjort til ass. avd.jm. i februar 08 dette i forbindelse med pålegg fra arbeidstilsynet jmf God vakt rapporten. Skulle spesielt avhjelpe

20 Minimalt med HMS oppfølging Fravær av engasjement, 7 situasjonen med resurser til fagutvikling og oppføling av HMS. Stillingen benyttes til 40% UL screening og 10-20% UL for gynekologer der kompetansen mangler hos vikarene. Stillingen går også inn i drift og organisering av poliklinikk. Opplæring av ansatte i organisering av poliklinikk for å frigjøre stilling fra organisatoriske oppgaver i den daglige driften tar tid pga sykemeldinger og omplasseringer i avdelingen i forbindelse med oppfølging av IA avtalen. Oppfølging av etablert kompetanse i forhold til ammeveiledning og ivaretakelse av mor/barn vennlig sykehus stå i fare for å svekkes.. Siste godkjenning Kan ved neste gjennomgang av kriteriene stå i fare for å miste godkjenning. 6 Pålegg fra arbeidstilsynet jmf God Vakt rapporten kan ikke etterfølges vedrørende samsvar oppgaver og resurser for avdelingsledere.( etterfølges ikke pr i dag og svekkes ytterligere) Avdelingsjordmor ut i drift ytterligere. Kan heller ikke benytte ass avdelingsjordmor pga (se punktet ovenfor) Minimalt med