Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fagkomite 4: Omsorg Dato: Tidspunkt: 18:00 Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 16:30 Bespisning 17:00 Orienteringer Folkehelseplan Kreftkoordinator Prosjekt Super start Kl 18:00 Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 7/13 t.o.m. nr. 9/13 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 29. april 2013 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 7/13 Referatsak RS 3/13 Detaljbudsjett 2013 for Øvre Eiker kommune pr tjeneste RS 4/13 Rapport vedrørende drift av Helse og omsorgsseksjonen pr mars 2013 RS 5/13 Årsmelding 2012 for pasient og brukerombudet i Buskerud RS 6/13 AVvikling av kvotefordelingen av legestillinger RS 7/13 Etablering av nøkkelbokser i hjemmetjenesten PS 8/13 PS 9/13 B-sak: Plan for folkehelsearbeid i Øvre Eiker kommune - Valg av indikatorer B-sak: Samlokalisering av legevakta og øyeblikkelig hjelp plasser i nybygg på Eikertun

3 PS7/13Referatsak RS3/13Detaljbudsjett2013forØvreEikerkommuneprtjeneste RS4/13RapportvedrørendedriftavHelseogomsorgsseksjonenprmars2013 RS5/13Årsmelding2012forpasientogbrukerombudetiBuskerud RS6/13AVviklingavkvotefordelingenavlegestillinger RS7/13Etableringavnøkkelbokserihjemmetjenesten

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2012/ /2013 Arkiv: G20 B-sak. Plan for folkehelsearbeid i Øvre Eiker kommune - Valg av indikatorer Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 34/13 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /13 Fagkomite 2: Oppvekst Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur 8/13 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Arbeidet med å utarbeide en Folkehelseplan er godt i gang. Grunnlaget for innholdet i planen må være hvilke utfordringer og styrker vi har innen folkehelsa i Øvre Eiker. Prosjektgruppa v/prosjektleder legger fram et dokument med en gjennomgang av hvilke indikatorer som er tilgengelige med et forslag til hvilke vi skal bruke som grunnlag for hvilke tiltaksområder, med tiltak, vi skal velge. Dokumentet legges fram til informasjon og diskusjon i politisk utvalg, Eldreråd og Rådet for funksjonshemmede. Forslaget er også lagt fram for prosjektets styringsgruppe som er rådmannens ledergruppe. Indikatorene er todelt: 1. Indikatorer fra Folkehelseinstituttets Folkehelsestatistikkbank. Dette er kvalitetssikrede tall og statistikk og derfor enkelt å bruke. 2. Oversikt over frivillige organisasjoner, næringsvirksomhet innen helse og kultur og kommunale tjenester. Indikatorene er delt inn i tre kategorier: 1. Grønn: Indikatoren er viktig og/eller er lett å gjennomføre 2. Gul: Indikatoren er ikke viktigst og krever enten mye arbeid eller langvarig arbeid for å få til endring 3. Rød: Indikatoren er enten ikke viktig og/eller vil kreve stor innsats, mye ressurser og lang tid å gjennomføre Det er gjort en prioritering innen hver kategori hvor 1 er høyest prioritet. Dette er videreført i en helhetlig prioritering i tabellen under. I første fase av Folkehelseplan vil prioritering av indikatorene vise hvilke områder vi ønsker fokusere på i vår satsing innen folkehelsearbeidet. I neste fase skal det utarbeides tiltak innenfor de områdene som kan påvirke indikatorene i positiv retning. 1

5 Kategorisering Hel Indikator med beskrivelse m/prio prio A-1 1 Mobbing Mobbes på skolen i 10 klasse A-2 2 Trivsel på skole Trives på skolen i 10. klasse A-3 3 Årlig beskrivelse av satsingsområde for neste år. Beskrivelse av kommunens satsingsarbeid innen folkehelsearbeid i kommuneplan, langtidsbudsjett, årsbudsjett og årsmelding. A-4 4 Antall kommunale folkehelseprosjekter Antall prosjekter som bidrar til folkehelsearbeidet (Årsmelding) og hvor innbyggerne har deltatt og bidratt. A-5 5 Tjenestenavn og viktigste bidrag En beskrivelse av tjenestens viktigste bidra til folkehelsearbeidet A-6 6 Antall medlemmer i lag og foreninger. Samlet medlemstall i lag og foreninger A-7 7 Antall lag og foreninger Kulturkontorets oversikt A-8 8 Kommunal støtte til lag og foreninger Kommunens økonomiske bidrag til frivillige lag og foreninger B-1 9 Uorganisert aktivitet Tilrettelegging for uorganiserte aktiviteter B-2 10 Antall helsenæringsbedrifter Antall helserelaterte og kulturrelaterte. Næringsbedrifter. Variasjon - gruppering B-3 11 Antall nye helsenæringsbedrifter Antall nyetablerte bedrifter som er helserelatert eller kulturrelatert B-4 12 Røyking Gravide som røyker B-5 13 Psykisk sykdom Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten B-6 14 Muskel og skjelett Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten B-7 15 Blodtrykk Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten Kolesterol Kolesterolsenkende legemidler, brukere Hjerte- kar Hjerte og karsykdommer, sykehus KOLS KOLS og astma, legemiddelbrukere C-1 16 Barn til enslige Barn av enslige forsørgere C-2 17 Kreft Kreft totalt, nye tilfeller C-3 18 Uføretrygdede Uføretrygdede år C-4 19 Høy utdanning Vgs eller høyere utdanning år 2

6 Vedlegg 1 Notat med forslag til valg av indikatorer for Plan for folkehelsearbeid i Øvre Eiker kommune Rådmannens innspill til drøfting Forslaget til valg av indikatorer for oppfølging i folkehelsearbeidet legges fram til diskusjon og tilbakemelding til prosjektleder. Videre oppfølgning Det forventes en A-sak med vedtaksforslag til indikatorer som fokus på satsingsområder før sommeren 2013 Begrunnelse Indikatorene som velges blir viktige for arbeidet med Folkehelseplanen, prioritering av tiltak og områder innen folkehelsearbeidet vi skal satse på som kommer som fase 2 etter sommerferien

7 1 Valg av indikatorer og prioritering av dem Hensikt Hensikten med dette kapittelet er å bruke det statistiske materialet som finnes til å velge hvilke statistiske indikatorer for folkehelsa i Øvre Eiker kommune som skal være grunnlag diskusjon og seinere valg av tiltak innen folkehelsearbeidet. folkehelsearbeid (Positive indikatorer). Grunnlag Grunnlag for valg av indikatorer er: A. Folkehelseinstituttets database: Kommunehelsa statistikkbank med Folkehelseprofil 2013 for Øvre Eiker kommune B. Oversikt over hvem som driver med folkehelsearbeid i vår kommune. Det er prosjektleder med prosjektgruppa som har lagt fram forslaget. Prosess 1) Det legges opp til en prosess hvor prosjektgruppa gjør sin vurdering, prioritering og valg av indikatorer. 2) Forslaget til valg av indikatorer legges fram for: a. Styringsgruppa b. Tjenesteledere c. Rådet for funksjonshemmede d. Eldrerådet e. Politisk fagkomité som B-sak 3) Prosjektgruppa oppsummerer innspill i denne prosessen. 4) Dette kapittelet skal vise innspill og valg fram til en presentasjon av hvilke indikatorer som settes opp med prioritering. 5) Liste med prioriterte indikatorer legges som grunnlag for et arbeid med tiltak Folkehelseprofilen for Øvre Eiker 2013 Fra vedlegget med folkehelseprofilen for Øvre Eiker kommune 2013 har vi tatt ut følgende områder hvor kommunen avviker fra landsgjennomsnittet. Det er kun tatt med avvik som har en sikker statistisk signifikans. (Dvs. som vi er sikre på er et avvik)

8 2 K kapittelet skal fokusere både på utfordringer (negative indikatorer) og på styrker i kommunens Vi har gjort en vurdering av indikatorene ut fra følgende to kriterier: 1. Hvor vanskelig ansees det å få til en forbedring som kan måles.

9 3 2. Hvor viktig er en forbedring innen indikatorens område. Deretter har vi gjort en inndeling av indikatorene i 3: 1. Grønn: Indikatoren er viktig og/eller er lett å gjennomføre 2. Gul: Indikatoren er ikke viktigst og krever enten mye arbeid eller langvarig arbeid for å få til endring 3. Rød: Indikatoren er enten ikke viktig og/eller vil kreve stor innsats, mye ressurser og lang tid å gjennomføre Ut fra grovinndelingen foreslår vi en prioritering av hvilke indikatorer som skal være grunnlaget for prioritering av tiltakene. Indikatorene kan imidlertid ikke stå alene som begrunnelse for prioritering av tjenestetilbud, fordeling av ressurser og satsingsområder innen folkehelsearbeidet. Derfor følges dette kapittelet opp med vurdering av andre eksisterende tiltak i kommunale, frivillige og private aktiviteter. Prioritering av folkehelseindikatorer Grønne indikatorer Vi vurderer at tiltak i forhold til mobbing og trivsel på skolen er svært viktige. Samtidig vurderes det at muligheten for å bedre forholdene er relativt gode. 1. Trives på skolen, 10 klasse 2. Mobbes på skolen, 10 klasse Grønne indikatorer bør følges år for år. Dvs at tiltakene vurderes årlig for å evt endre, øke eller stoppe tiltak. Gule indikatorer Vi foreslår følgende prioritering innen gruppen med indikatorer hvor vi forventer at det vil være noe vanskeligere å måle forbedringer men hvor en forbedring er viktig. 3. Andel kvinner som røyker er viktig fordi røyking har så stor innvirkning på KOLS, astma og hjerte og karsykdom. Samarbeid med fastlegene er viktig. 4. Psykiske symptomer og lidelser og legemiddelbruk for psykiske lidelser Fordi dette henger sammen med så mange andre helsefarer; Røyking, uføretrygd, frafall fra videregående skole. Samarbeid med fastlegene er viktig. Vi har en aktiv tjeneste i Psykisk helsetjeneste. 5. Muskel og skjelett symptomer. Fordi dette er et område vi har gode tilbud og hvor det allerede er et fokus: Aktiv Eiker, frivillige tilbud og private tilbud. Det er et område hvor samarbeid med fastlegene er viktig. 6. Høyt blodtrykk, Hjerte karsykdommer behandlet i sykehus, KOLS og astma samt bruke av kolesterolsenkende midler er alle i stor grad påvirket av vår livsstil og de tiltakene vi setter inn i forhold til dette, men det tar lang tid før holdninger og livsstil endres. Mange tiltak vil kunne virke inn her fra lovverk til lokale aktiviteter. Gule indikatorer krever innsats over tid før vi kan se endringer. De bør revurderes hvert 4 år i forbindelse med at det lages et oversiktsdokument om folkehelsearbeidet. Indikatorene må følges opp og presenteres tilbake til aktuelle instanser hvert år.

10 4 Røde indikatorer Disse indikatorene er det vanskelig for kommunen å gjøre noe med alene. De endres langsomt og vi vet ikke mye om hva som kan føre til forbedringer 7. Frafall i videregående skole er allikevel viktig. Fordi det er et satsingsområde for fylkeskommunen og viktig for disse elevenes seinere helse. 8. Barn av enslige forsørgere. Vi vet foreløpig lite om hva som kan virke inn på denne indikatoren. 9. Uføretrygdede, år. Denne har bedret seg noen siste årene. Muligens pga økt innflytting i kommunen, men vi kjenner lite til hva som virker inn på denne indikatoren. Den endres svært langsomt. Røde indikatorer forventes ikke endre seg på 4 år, men rapporteres sammen med de andre. Tiltak må ha et års perspektiv. Positive indikatorer på folkehelsa i Øvre Eiker kommune For å få et riktig bilde av folkehelsearbeidet i Øvre Eiker kommune er det viktig også å ha en oversikt over faktorer som fremmer folkehelsa og forebygger helseskader. Disse faktorene er et mål på vår kommunes robusthet i forhold til innbyggernes folkehelse. De beskriver også hvilke muligheter vi har for å bidra til å bedre folks helse og er en stor kapasitet innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Frivillighetsarbeidet Den aller største ressursen innen helsefremmende arbeid ligger i alt det arbeidet innbyggerne gjør i foreninger og lag samt uorganiserte aktiviteter. Kulturseksjonen har oversikt over lag og foreninger i Øvre Eiker kommune. Denne ligger på Øvre Eiker kommunes internettside med en lenke fra forsiden: Lag og foreninger. På denne siden er det registrert om lag 200 frivillige organisasjoner som i videste forstand bidrar i folkehelsearbeidet. Aktuelle indikatorer kan være: Antall foreninger og lag Antall medlemmer i foreninger og lag Kommunens økonomiske bidrag til frivillige lag og foreninger Tilrettelegging for uorganiserte aktiviteter Private helsenæringer og kulturnæringer På samme måte som for frivillige foreninger og lag beskriver de private helsenæringene og kulturnæringene tiltak som bidrar til å bedre folkehelsa. Også innen dette området ønsker vi å definere tiltak som kan bidra til folkehelsearbeidet så vidt som mulig. Aktuelle faktorer kan være: Antall næringsbedrifter. Ny etablering av helsebringende næringsbedrifter

11 5 Kommunale tjenester Alle kommunale tjenester bidrar til folkehelsearbeidet på en eller annen måte. Ofte er dette ikke så tydelig og som ved aktivitetene innen lag og foreninger og næringslivet er hovedfokuset ikke folkehelsearbeidet men aktiviteten i seg sjøl. F.eks. er en av våre største bidragsytere til god folkehelse i kommunen Seksjon for teknisk infrastruktur som har ansvar for at vi får godt drikkevann og trygg behandling av kloakken vår. Aktuelle indikatorer: En beskrivelse av tjenestens viktigste bidra til folkehelsearbeidet. (Kan legges inn som eget punkt i årsmelding) Antall prosjekter som bidrar til folkehelsearbeidet (Årsmelding) og hvor innbyggerne har deltatt og bidratt. Årlig beskrivelse av satsingsområde innen folkehelsearbeid i framlagt kommuneplan, langtidsbudsjett, årsbudsjett og i årsmelding.

12 6 Tabell 1 Positive folkehelsefaktorer Område Prioritering Indikator Beskrivelse Ansvarlig A-7 Antall lag og foreninger Kulturkontorets oversikt Kulturseksjonen Lag og foreninger A-6 Antall medlemmer i lag og foreninger Samlet medlemstall i lag og foreninger Kulturseksjonen A-8 Kommunal støtte til lag og foreninger Kommunens økonomiske bidrag til frivillige lag og Rådmann foreninger B-1 Uorganisert aktivitet Tilrettelegging for uorganiserte aktiviteter Kulturseksjonen Næringsbedrifter B-2 Antall helsenæringsbedrifter Antall helserelaterte og kulturrelaterte næringsbedrifter B-3 Antall nye helsenæringsbedrifter Antall nyetablerte bedrifter som er helserelatert eller kulturrelatert PRN seksjonen PRN seksjonen Kommunale tjenester A-5 Tjenestenavn og viktigste bidrag En beskrivelse av tjenestens viktigste bidra til folkehelsearbeidet A-4 Antall kommunale folkehelseprosjekter Antall prosjekter som bidrar til folkehelsearbeidet (Årsmelding) og hvor innbyggerne har deltatt og bidratt. Rådmannen Hver seksjonsleder. Koordinert av kommuneoverlegen A-3 Årlig beskrivelse av satsingsområde for neste år. Beskrivelse av kommunens satsingsarbeid innen folkehelsearbeid i kommuneplan, langtidsbudsjett, årsbudsjett og årsmelding. Rådmannen med hver seksjonsleder

13 7 Tabell 2 Negative folkehelsefaktorer Område Prioritering Indikator Beskrivelse Ansvarlig/Koordinering Skole A-1 Mobbing Mobbes på skolen i 10 klasse Skole og barnehage sjef A-2 Trivsel på skole Trives på skolen i 10. klasse Skole og barnehage sjef B-7 Frafall Frafall i videregående skole Skole og barnehagesjef + Buskerud fylke Levevaner B-4 Røyking Gravide som røyker Kommuneoverlegen Helse og sykdom Levekår B-5 Psykisk sykdom Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten Psykisk helsetjeneste B-5 Psykiske lidelser Psykisk lidelser, legemiddelbrukere Psykisk helsetjeneste B-7 Blodtrykk Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten Kommuneoverlege B-7 Kolesterol Kolesterolsenkende legemidler, brukere Kommuneoverlege B-7 Hjerte- kar Hjerte og karsykdommer, sykehus Kommuneoverlege B-7 KOLS KOLS og astma, legemiddelbrukere Kommuneoverlege B-6 Muskel og skjelett Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Kommuneoverlegen C-2 Kreft Kreft totalt, nye tilfeller Kommuneoverlege C-10 Høy utdanning Vgs eller høyere utdanning år Skole og barnehagesjef C-3 Uføretrygdede Uføretrygdede år Nav leder C-1 Barn til enslige Barn av enslige forsørgere Helse og Omsorg De grønne prioriteringene settes høyes, deretter gult og til sist rødt. Innenfor hver fargekode beskriver tallene innbyrdes prioritering.

14 8 Fargekoder kombineres med tall for å beskrive en prioritering av områder hvor vi ønsker følge de neste 4 årene. Like tall betyr at indikatorene kan følges opp samtidig og prioriteres likt innen fargeområde (Prioriteringsområdet) Denne prioriteringen må være grunnlag for hvilke tiltak som blir prioritert når vi i neste omgang skal se på og prioritere tiltak innen folkehelsearbeidet. Ved å samle de to tabellene over kan prioriteringslista se ut som under. Kategorisering m/prio Hel prio Indikator med beskrivelse A-1 1 Mobbing Mobbes på skolen i 10 klasse A-2 2 Trivsel på skole Trives på skolen i 10. klasse A-3 3 Årlig beskrivelse av satsingsområde for neste år. Beskrivelse av kommunens satsingsarbeid innen folkehelsearbeid i kommuneplan, langtidsbudsjett, årsbudsjett og årsmelding. A-4 4 Antall kommunale folkehelseprosjekter Antall prosjekter som bidrar til folkehelsearbeidet (Årsmelding) og hvor innbyggerne har deltatt og bidratt. A-5 5 Tjenestenavn og viktigste bidrag En beskrivelse av tjenestens viktigste bidra til folkehelsearbeidet A-6 6 Antall medlemmer i lag og foreninger. Samlet medlemstall i lag og foreninger A-7 7 Antall lag og foreninger Kulturkontorets oversikt A-8 8 Kommunal støtte til lag og foreninger Kommunens økonomiske bidrag til frivillige lag og foreninger B-1 9 Uorganisert aktivitet Tilrettelegging for uorganiserte aktiviteter B-2 10 Antall helsenæringsbedrifter Antall helserelaterte og kulturrelaterte. Næringsbedrifter. Variasjon - gruppering B-3 11 Antall nye helsenæringsbedrifter

15 9 B-4 12 Røyking Gravide som røyker Antall nyetablerte bedrifter som er helserelatert eller kulturrelatert B-5 13 Psykisk sykdom Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten B-6 14 Muskel og skjelett Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten B-7 15 Blodtrykk Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten C-1 16 Barn til enslige Barn av enslige forsørgere C-2 17 Kreft Kreft totalt, nye tilfeller C-3 18 Uføretrygdede Uføretrygdede år Kolesterol Kolesterolsenkende legemidler, brukere Hjerte- kar Hjerte og karsykdommer, sykehus KOLS KOLS og astma, legemiddelbrukere C-4 19 Høy utdanning Vgs eller høyere utdanning år Det er viktig å understreke at det kan bli mange tiltak som forholder seg til hver indikator. Forslag til tiltak skal komme i fase 2 av arbeidet med folkehelseplan. Tiltak som f.eks. økt fysisk aktivitet i skolen vil ha virkninger langt ut over skolen.

16 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2012/ /2013 Arkiv: F00 B-sak. Samlokalisering av legevakta og øyeblikkelig hjelp plasser i nybygg på Eikertun Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 37/13 Formannskapet /13 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Vurdering av flytting av legevakten var ikke en del av det opprinnelige utredningsoppdraget for utbygging av Eikertun, men i mulighetsstudien ble flytting vist som en aktuell mulighet. Kommunestyret har gitt utredningsoppdrag for å vurdere framtidig løsning for legevakta der interkommunalt samarbeid og deltakelse i Drammen interkommunale legevakt skulle vurderes. Dette oppdraget er stilt i bero inntil utredningen om utbygging av Eikertun og bygging av nytt sykehus er avklart. Legevakta fungerer i dag godt. Det er satt i verk tiltak som har gitt god legedekning. Inntektene er økt gjennom omlegging av gebyrene. Dette gir mulighet for å vurdere tiltak for å bedre kvalitet og robusthet, uten å øke de samlede kostnadene Samhandlingsreformen stiller større krav til at kommunen skal forebygge mer, behandle flere og tyngre pasienter og dermed forebygge innleggelse på sykehus og kunne ta imot utskrivningsklare pasienter tidligere enn før. Det skal bygges ut på Eikertun. Dels for å møte et økt behov for plasser på bakgrunn av økt antall innbyggere og eldre og dermed flere syke eldre. Dels på grunn av endrede krav til kommunene på grunn av Samhandlingsreformen. Økt krav til kompetanse på sykehjemmet krever både tettere sykepleierdekning og legedekning. Vi må kunne ha tilgang til lege 24 timer i døgnet. Vi har etablert 2 (kan økes til 4) plasser for øyeblikkelig hjelp på Eikertun. Det er lovpålagt fra 2016 og vi får statlige midler til drift av disse plassene. Dette dekker bla. lønn til en sykehjemslege. De tre legene har vært velvillige til å ha en avtale om tilgjengelighet pr telefon utover arbeidstid og kan også rykke ut inntil klokken åtte om kvelden. Vi har imidlertid ikke mulighet for en vaktberedskap 24 timer i døgnet. Derfor er vi avhengig av et samarbeid med legevakta. Vurdering Vi vurderer at det er to hovedbegrunnelser for en flytting av legevakta fra Teknisk sentral på Sundmoen til Eikertun. 1. En prinsipiell og faglig begrunnelse: Ved å samlokalisere alle kommunens øyeblikkelig hjelp tilbud innen helsevesenet oppnår vi en faglig sterk og bemanningsmessig solid enhet. a. Legevakt, øyeblikkelighjelp plasser og plasser for utskrivningsklare pasienter må være bemannet hele døgnet og alle tre krever legekompetanse og tettere sykepleierdekning enn vanlige sykehjemsplasser. Det er viktig å vise fram for 1

17 innbyggere at vi ønsker sikre at de nye kommunale øyeblikkelighjelptilbudene er solide og kompetente. b. En samlokalisering gir et større fagmiljø som er gunstig for rekruttering. Det blir enklere å få inn dyktige leger og sykepleiere. Det bidrar til å sikre god kvalitet på både legevakt, ø.hjelpsplasser og utskrivningsklare pasienter. c. Ulempe med at legevakt ligger for seg selv, er en større sårbarhet for ansatte som arbeider der. Ved å samlokalisere oppnås også fordeler som større kompetent personalgruppe å hente ressurser fra når akutte behov oppstår. 2. En økonomisk begrunnelse Økt dekning av sykepleiere og leger er dyrt. En samlokalisering gir mulighet for samarbeid om personell. Dvs. færre lege- og sykepleiertimer pr øhj. enhet men flere av dem i et større fagmiljø. d. For legevakta: i.vi må regne med en befolkningsøkning på 2000 de neste 10 årene. Antall henvendelser til legevakta vil øke både pga. befolkningsøkningen og at folk generelt ringer oftere til legevakta (Dette betyr økt belastning på sykepleier). Det forventes ikke stor økning på antall legekonsultasjoner. ii.dette økte presset på legevakta vil legge økt press på sykepleierbemanningen spesielt i helger og kvelder. Hvis vi må sette inn en ekstra sykepleier fast på kveld og dagvakt i helger og helligdager vil dette være en kostnad på ca 1,2 mill. I samarbeid med de andre to enhetene i en foreslått øyeblikkelig hjelp enhet vil man muligens kunne halvere denne utgiften. iii.pr i dag kjøper Legevakta telefontjenester av Kongsberg legevakt. Denne avtalen er sagt opp og vi må finne en ny tilbyder. Dette vil koste i størrelsesorden ,-. I et nært samarbeid med Eikertun og den som dekker kontakttelefon for utskrivningsklare pasienter kan muligens mye av dette spares inn. e. For utskrivningsklare og øyeblikkelighjelpplassene i.det er først og fremst sykepleierdekning på natt de tre tjenesten kan samarbeide om. En sykepleier kan dekke plassene for utskrivningsklare og øyeblikkelighjelpplassene og evt. hjelpe til ved topper på legevakta. ii.sykepleierdekningen må også sees i sammenheng med behov for sykepleier på andre enheter i det nye bygget (rehabilitering og lindrende) f. Kontakttelefon og legevaktstelefon på dagtid. Kommunen skal ha en bemannet telefon for å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Denne skal også være kontakttelefon for henvendelser om pasienter som har forsøkt selvmord. Det skal også være ett telefonnr for mottak av innleggelser på plassene for øyeblikkelig hjelp. Dette kan vi samle til legevaktstelefonen (hele døgnet) og overta bemanningen av legevakta på dagtid med en sykepleier. Dette vil ikke direkte spare penger men lette arbeidssituasjonen for de sykepleierne inne på Eikertun som i dag har denne oppgaven samt spare kjøp av tjenester fra en annen instans for legevaktstelefonen. 3. Oppsummering Et overslag over kostnader til drift, evt. Innsparinger, ved samlokalisering i en øyeblikkelig hjelp enhet på Eikertun er svært usikker fordi det er helt avhengig av organiseringen ellers på Eikertun og utviklingen av krav til legevakt og befolkningens behov. Det antydes en innsparingsfordel på en halv million årlig ved samlokaliseringen med de forutsetningene som er lagt til grunn her i notatet. Etterbruk av dagens legevakt. Legevakta vi har i dag er det eneste moderne bygget i kommunen som er bygget spesielt som legekontor. Det er et effektivt utnyttet bygg med kapasitet for to leger. Det er lett tilgjengelighet til kontoret med gode parkeringsmuligheter. Vi anser det som et attraktivt sted og bygg for videreføring av et legekontor for nye fastleger som vil komme de nærmeste årene. 2

18 Flytting av ambulansesentralen Det har vært foreslått å flytte ambulansesentralen sammen med legevakta til nybygg ved Eikertun. Slik vi vurderer en slik flytting vil det ikke ha noen innvirkning på det faglige akutt tilbudet og dermed for helsa til innbyggerne. Det synes ikke å være noe sterkt ønske i Vestre Viken HF om å gå videre med en slik samlokalisering. Forslaget tas derfor ikke med videre. Rådmannens innspill til drøfting Rådmannen ønsker synspunkter på om flytting av legevakta fra Teknisk sentral på Sundmoen til nybygg på Eikertun skal være med i den videre planleggingen. Videre oppfølgning Saken blir fulgt opp i saken om utbygging av Eikertun Begrunnelse En avklaring av om legevakta skal flyttes til Eikertun er viktig for å avslutte romprogrammet for nybygget. Det er også viktig for driften videre av både legevakta og sykehjemmet med øyblikkelig hjelp plasser og plasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. 3