Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad"

Transkript

1 Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

2

3 Research group

4 Innledning På sporet- prosjektet Mål: Hvordan forebygge lese- og skrivevansker gjennom tidlige tiltak? 1171 elever totalt Risiko- elever (143) Intervensjon: 98 Kontroll: 45 Intervensjonselevene får et intensivt treningsopplegg 4 timer i uka i 25 uker Resultat etter 25 uker: Minoritetsspråklige barn i 1. klasse har bedre utbytte av treningsopplegget enn majoritetsspråklige barn

5 Hvordan ble elevene identifisert til å være i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker?

6 Spørreskjema til foresatte Demografiske forhold Helse Lesemiljø i hjemmet (HLE) Språkbakgrunn Lesevansker i familien

7 Identifisering av risikoelever 1 risikopoeng hvis skåre under 30 prosentil på: bokstavkunnskap hurtig benevning framlydsanalyse fonologisk syntese 1 ekstra risikopoeng dersom foreldrene rapporterte lesevansker i nær familie Elever som fikk 3 eller flere risikopoeng ble ansett for å være i faresonen for å kunne utvikle lesevansker

8

9

10

11

12 % Both parents speak Scandinavian to the child Whole sample One of the parents speaks Scandinavian to the child At- risk None of the parents speak Scandinavian to the child Not at- risk

13 Hva vet vi om minoritetsspråklige barn/flerspråklighet og språk- /leseutvikling? Flerspråklighet har både fordeler og ulemper Fordeler knyttet til minne, oppmerksomhet, utføringskontroll, mentalisering, språklig bevissthet Styrker som ser ut til å veie opp for minoritetsspråkliges svakere andrespråksferdigheter Jf at vi finner små/ingen forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige i avkodingsferdigheter og fonologiske ferdigheter på begynnertrinnet (Melby- Lervåg & Lervåg, 2011; Melby- Lervåg and Lervåg, 2014; Karlsen, 2014).

14 Ulemper knyttet til Talespråksutvikling i tidligalder (Stangeland mfl, 2014) Ordforråd, språkforståelse, leseforståelse i skolealder (Lervåg og Melby- Lervåg, 2009; Gabrielsen,2013; Kjærnsli & Olsen, 2013;) Minoritetsspråklige elever er overrepresenterte i spesialundervisning (Pihl, 2010)

15 Hva med skriftspråklige vansker (dysleksi)? Dersom flerspråklige har vansker av dyslektisk art, kan flerspråklighetens utfordringer bidra til større problemer (Fawcett, 2016) Men vi vet lite det er gjort lite forskning på flerspråklige og dysleksi Heller ikke mange intervensjonsstudier på minoritetsspråklige og dysleksi

16 ABC Les Skriv Forstå - ei hermeneutisk tilnærming til tidlig intervensjon i lesing og skriving

17 ABC

18 LES

19 SKRIV

20 FORSTÅ

21 Resultater etter 25 ukers treningsopplegg alle at- risk- elevene

22 Majoritetsspråklige vs minoritetsspråklige

23 Hvordan skal vi tolke disse resultatene?

24 Minoritetsspråklige risiko- elever trenger et opplegg hvor arbeid med ordforråd og språkforståelse også er i fokus De har dermed god nytte av den hermeneutiske tilnærmingen (ABC Les Skriv Forstå) i På sporet- prosjektet Struktur, variasjon og motivasjon ekstra viktig for minoritetsspråklige elever?

25

26 Referanser Ehri, L.C. mfl (2007). Reading Rescue: An Effective Tutoring Intervention Model for Language- Minority Students Who Are Struggling Readers in First Grade. American Educational Research Journal, vol Fawcett, A. (2016). Dyslexia and learning. Theory into practice. Multilingualism, Literacy and Dyslexia: Breaking Down Barriers for Educators. Chapter 2. Routledge. Gabrielsen, E. (2013). Leseferdigheten til minoritetsspra klige elever. Over kneiken? Leseferdighet pa 4. og 5. trinn i et tia rsperspektiv (Gabrielsen og Solheim, red). Trondheim/Oslo: Akademika Karlsen, J. (2014). Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole. Faktorer som støtter språk og lesing på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som morsmål: en longitudinell oppfølging frå barnehage til andre klasse. Avhandling til phd- graden. Oslo: UiO. Kjærnsli, M. & Olsen, R.V. (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA Oslo: Universitetsforlaget. 287 ff. Lervåg, A. & Melby- Lervåg, M. (2009). Muntlig språk, ordavkoding og leseforståelse hos tospråklige: En sammenfatning av empiriske studier. Norsk pedagogisk tidsskrift, Lovett, M. mfl (2008). Interventions for Reading Difficulties: A Comparison of Response to Intervention by ELL and EFL Struggling Readers. Journal of Learning Disabilities, Vol Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2014). Reading comprehension and its underlying components in second- language learners: A meta- analysis of studies comparing first- and second- language learners. Psychological Bulletin, Vol 140(2) Pihl, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen : det sakkyndige blikket. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stangeland, E.B., Wagner, Å.K.H., Reikerås, E.K. (2014). Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen. Skriv! Les! 2. Artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy Oslo/Trondheim: Akademika.

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet Oddny Judith Solheim Kjersti Lundetræ Per Henning Uppstad Opplæringslova 1-3.

Detaljer

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å: HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet bokmål Skriftlig individuell eksamen høst 2012 - utsatt eksamen Dato: 4. januar 2013 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden

Detaljer

Bokomtale. Av Åse Lund Høgskolen i Telemark

Bokomtale. Av Åse Lund Høgskolen i Telemark NOA norsk som andrespråk Årgang 27 2/2011 67 Bokomtale Trude Hoel, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari Wagner: Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk

Detaljer

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen. Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2010 SPED 3010 Dato: Tirsdag 23. november 2010 Tid: 09.00 15.00 Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig

Detaljer

Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019)

Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019) Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (20162019) HVORFOR TRENGER VI EN NASJONAL STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING? Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Barn og ungdom med lese- og skrivevansker tiltak basert på hva forskningen sier

Barn og ungdom med lese- og skrivevansker tiltak basert på hva forskningen sier Oddny Judith Solheim, Oslo 1. juni 2018 Barn og ungdom med lese- og skrivevansker tiltak basert på hva forskningen sier Spesialpedagogisk tiltakskonferanse Vente og se? Screening ved skolestart Intensivt

Detaljer

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) Bakgrunn, innhold og erfaringer Åse Kari H. Wagner BAKGRUNN TRAS korte fakta 2003 Håndbok + observasjonsskjema Samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter,

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Elin Moen Tlf.: 91947 / 481 52 437 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Institutt for pedagogikk og livslang læring Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker Faglig kontakt under eksamen: Anne Lise Sæteren Tlf.: 95903201 Eksamensdato: 24.05.17 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold «Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

Kartlegging hva sier forskningen?

Kartlegging hva sier forskningen? Kartlegging hva sier forskningen? Konferansen «Fremtidens spesialundervisning» Gardermoen 5.februar 2019 Anne Arnesen Institutt for spesialpedagogikk, UiO anne.arnesen@isp.uio.no Kartlegging... Hvorfor?

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN MÅL: Elevene i Lindesnesskolen har gode leseferdigheter. I vedlegg til denne planen vil det finnes tips og ideer til metoder og tiltak. LESESTIMULERING Rett

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com)

Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning. Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 1 Lesevansker/dysleksi i lys av nyere leseforskning Torleiv Høien Logometrica (www.logometrica.com) 2 Nyere leseforskning National Reading Report (2000). Child Health and Human Development, U.S. Department

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014 Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014 Minoritetsspråklige barn i barnehagen - regelverk Kompetanse for mangfold - et kompetanseløft

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN

SAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN SAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN SENTER FOR FLERSPRÅKLIGE BARN OG UNGE, FBU Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) er et kommunalt ressurssenter i Sandnes. Vi arbeider med minoritetsspråklige

Detaljer

Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring

Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring Flere språk, flere muligheter systematikk i arbeid med flerspråklige barn med spesielt vekt på ordlæring Seniorrådgiver Espen Egeberg Avd. sammensatte lærevansker, Oslo Språk. Et samvirke mellom flere

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

God begynneropplæring i lesing

God begynneropplæring i lesing God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv

Detaljer

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen SPED3100 Dato: 04.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1) av

Detaljer

Språkutvikling og språklæring

Språkutvikling og språklæring Språkutvikling og språklæring kompetansesenter.kap.1 og 4 Gabrielsen, Nina N. og Oxborough, Gunn H.O. (2014). Det gode grunnlaget. I Lundetræ, K. og Tønnessen, F.E. (red). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats

Detaljer

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som

Detaljer

Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet?

Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet? Språklæring og tekstforståelse i barnehagen Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet? Dette ønsket vi å finne ut.. Kan en intervensjon rettet mot

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2014 Bokmål Dato: Onsdag 19. november 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring

Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Å lære å lese på et andrespråk

Å lære å lese på et andrespråk NOA norsk som andrespråk Årgang 30 1/2014 41 73 Å lære å lese på et andrespråk Hvilken betydning har muntlige andrespråksferdigheter for tidlig leseutvikling? Av Ragnar Arntzen og Ali R. Ludvigsen Høgskolen

Detaljer

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

RI-5. Risiko Indeks 5

RI-5. Risiko Indeks 5 RI-5 Risiko Indeks 5 Hva er Risiko Indeks 5? Ri-5 (Risiko Indeks 5) er et kartleggingsverktøy som brukes som en del av en trinnvis framgangsmåte for observasjon av barn med mulige språkvansker. Spørreskjemaene

Detaljer

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02. Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at

Detaljer

Hva gjør skolen i møte med svake lesere?

Hva gjør skolen i møte med svake lesere? Hva gjør skolen i møte med svake lesere? Egil Gabrielsen og Kjersti Lundetræ Innledning Norge er blant de få landene som har deltatt i samtlige internasjonale undersøkelser som i løpet av de siste 15 årene

Detaljer

Ingen «hellig gral» for undervisningen

Ingen «hellig gral» for undervisningen John Hatties Visible Learning: Ingen «hellig gral» for undervisningen AV MONICA MELBY-LERVÅG OG ARNE LERVÅG I markedsføring av boken «Visible Learning» blir det hevdet at boken avslører undervisningens

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse RtI respons til intervensjon Organisering av skoleomfattende innsats for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker

Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Emnekode: MUT206_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Lese- og skriveutvikling

Lese- og skriveutvikling Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den

Detaljer

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: Dato: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET FAG ELEVENS NAVN KLASSE/GRUPPE SKOLEÅR KONTAKTLÆRER FAGETS NAVN Kompetansemål for perioden (Periode defineres som tiden mellom

Detaljer

VLE100 Lesing, læring og vurdering

VLE100 Lesing, læring og vurdering VLE100 Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 5.september 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen

Detaljer

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Kompetansetiltak for 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføre kompetanseutviklingstiltak innen

Detaljer

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling

SPRÅKLØYPER, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving ( ) Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling Språkløyper som en del av barnehagebasert kompetanseutvikling Hilde L. Gunnerud, Trude Hoel, Liv Nese, Elisabeth Rege og Elisabeth B. Stangeland, Lesesenteret Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø, Skrivesenteret

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Guri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning

Guri A. Nortvedt. Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning Guri A. Nortvedt Erfaringer fra fire gjennomføringer med kartleggingsprøver i regning 2014-2017 Kartleggingsprøvene Problemstillinger artikkelen svarer på Hva viser kartleggingsprøvene at elever med resultater

Detaljer

Elever som strever med lesing

Elever som strever med lesing Elever som strever med lesing Kjersti Lundetræ & Egil Gabrielsen 08.12.17 lesesenteret.no Elever som strever med lesing Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur. Lese- og

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N T. Helland JobbAktiv Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer Turid Helland Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Bergen logopediforskning

Detaljer

Barn med språklige utfordringer

Barn med språklige utfordringer Barn med språklige utfordringer Emnekode: MUT203_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning

Detaljer

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12 FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING Literacy Education 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2014/2015 Vedtatt ved HiFm, institutt for pedagogiske og

Detaljer

ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING

ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING T R Ø N D E L A G S K O N F E R A N S E N 1 8. O K T O B E R 2 0 1 2 O D D I V A R S T R A N D K L E I V O G S V E N O S C A R L I N D B Ä C K E L E V S I D E N.

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte. Ved henvisning

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

God lesestart i samarbeid med biblioteket

God lesestart i samarbeid med biblioteket God lesestart i samarbeid med biblioteket MORTENSRUD SKOLE, Oslo (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med 95 prosent minoritetsspråklige elever og stor mobilitet i elevmassen er Mortensrud skole på Søndre Nordstrand

Detaljer

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE Til bruk før/ved henvisning til PPT Skjemaet er en hjelp i barnehagens arbeid i forkant av førhenvisningsmøte og eventuelt i førhenvisningsmøte.

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Tospråklighet og vokabular

Tospråklighet og vokabular Tospråklighet og vokabular En kvantitativ undersøkelse av språkmiljøets betydning for vokabular hos tospråklige førskolebarn Miriam Meling Masteroppgave i spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie

Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: høst 2018 Undervisningssemester: høst 2018 / vår 2019 Vurdering: og skriftlig eksamen Kode: Faglig ansvar: Lesesenteret

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i Norge og Skottland

Minoritetsspråklige elever i Norge og Skottland Minoritetsspråklige elever i Norge og Skottland En komparativ studie av skolerelaterte forklaringer til at prestasjonsgapet mellom minoritetsspråklige elever og majoritetsspråklige elever i lesing på landets

Detaljer

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%

Detaljer

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Innhold Hvem er eleven som presterer lavt i matematikk? Hvordan styrke undervisningspraksis? Hva er særlig

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13 Studiepoeng: 15 + 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Høst og vår Vurdering: Høst og vår Emnekode: VLE210/ VLE211 Faglig ansvar: Deltakerne

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne. RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet Bedre språk. Tid Hva Ansvar Februar Barnehagebesøk:

Detaljer

Språkvansker og tiltak som virker:

Språkvansker og tiltak som virker: Språkvansker og tiltak som virker: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Tiltakskonferansen 2018 Å forstå språk og å bruke språket til

Detaljer

Eksplisitt leseforståelsesundervisning

Eksplisitt leseforståelsesundervisning Eksplisitt leseforståelsesundervisning NOLES Gardermoen 29.mai, 2008 Rune Andreassen Høgskolen i Østfold rune.andreassen@hiof.no Undervisning i leseforståelse Implisitt Påvirke leseforståelsen indirekte.

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å

Detaljer

HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE

HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE HVORDAN LESER MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I NORGE Dette er en kortversjon av studie til Åse Kari H. Wagner fra nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Hun har tatt utgangspunkt i 10 åringers

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid Saksframlegg Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid Arkivsak.: 17/31985 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir,

Detaljer

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L Generelt Etter at du har satt deg grundig inn i bruken av LOGOS, tester du én elev med lesevansker. Ta opp elevens lesing på PC eller på lydbånd til bruk i feilanalysen.

Detaljer

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Vejle og Slagelse 15.- 16. 4 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen Plan for arbeidet

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Introduksjon... 13 Bokens intensjon... 13 Den forskende student... 15 Bokens oppbygging og innhold... 16

Innhold. Forord... 11. 1 Introduksjon... 13 Bokens intensjon... 13 Den forskende student... 15 Bokens oppbygging og innhold... 16 5 Innhold Forord....................................... 11 1 Introduksjon............................... 13 Bokens intensjon.......................... 13 Den forskende student..................... 15 Bokens

Detaljer

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune RETNINGSLINJER FOR UTSATT SKOLESTART I STAVANGER KOMMUNE Alle henvendelser om vurdering av utsatt skolestart skal behandles individuelt. Lovgrunnlag

Detaljer

Sikring av tilpasset opplæring for elever fra språklige minoriteter et lederansvar

Sikring av tilpasset opplæring for elever fra språklige minoriteter et lederansvar Sikring av tilpasset for elever fra språklige minoriteter et lederansvar Sigrun Aamodt og Liv Bøyesen Nasjonalt senter for flerkulturell Hvorfor er dere her? Kjenner dere oss? http://nafo.hioa.no/omnafo/nafos-medarbeidere/

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen

SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen Pedagogisk rapport og anmodning om spesialundervisning Revidert 28.11.217 Unn. off. Forv.l. 13 Fyll inn feltene som er aktuelle for eleven. Anbefales utfylt digitalt. Personopplysninger

Detaljer

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012 Solveig Holen 30-11-12 Intensivopplæringen i for 10. trinnselever våren 2012 Kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse Av Solveig Holen og Berit Lødding Kartleggingsprosjektet - presentasjon

Detaljer