Studieplan Fagskoleutdanning i. Barsel og barnepleie. Folkeuniversitetet Sør-Øst Side 1

Transkript

1 Studieplan Fagskoleutdanning i Barsel og barnepleie Folkeuniversitetet Sør-Øst Side 1

2 Innhold Innhold... 2 Kapittel 1: Generell informasjon Innledning Innholdskrav til en fagskole... 4 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter Overordnede kompetansemål Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningens yrkesrelevants Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren Mål for fagskoleutdanningen funksjonsområder... 6 Kapittel 3: Fagplaner og lærestoff Emnets målsettinger... 8 Emne 1 Felles innholdsdel Studieteknikk og bruk av IKT Etikk Helse- og miljøkunnskap Kommunikasjon og yrkesroller Velferdssamfunnet Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon og saksbehandling Emne 2,3,4 og 5 Barsel og barnepleie Emne 2 Svangerskap Emne 3 Fødsel og barseltid Kompetansemål Emne 4 Det premature barnet Emne 5 Barnesykepleie og relasjonskompetansen Barnesykepleie og Relasjonskompetanse Emne 6 Fordypning innen Barsel og barnepleie Hovedeksamen prosjektarbeid i Barsel og barnepleie, med individuell muntlig høring Prosjektstyring Prosjektfaglig veiledning Kapittel 4: Timeplaner og progresjon Bakgrunn for valgt progresjon Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Praksisopplæring Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene Bakgrunn for valgte vurderings- og evalueringsformer Typer evaluering Følgende blir vurdert: Litteraturliste: Mal for skriving av prosjekt

3 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1. Innledning Utdanningstilbudet er basert på rammeplanene for videreutdanning av helsepersonell, utviklet av Sosial- og helsedirektoratet samt en kravspesifikasjon for Inkluderende Arbeidsliv utarbeidet av Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Tilbudet er tilpasset organiseringen av Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet ved at utdanningsløpet blir avviklet innen rammen av en koordinert plan for denne skolens samlede tilbud. Stortingsmeldingen om Mangfold gjennom inkludering og deltakelse (St.meld ) har også gitt føringer for lærestoffet om flerkulturelle forhold. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. Samtidig som mange av de klassiske barnesykdommene er under kontroll, oppstår nye utfordringer i forbindelse med befolkningens utstrakte reisevirksomhet og økt innvandring. Demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester gjør at det er av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn, og at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent fagutdannet personell. Dette krever en kontinuerlig utvikling og endring som de ansatte må ta del i. Det er viktig at fagskoleutdanningen tar utgangspunkt i og reflekterer samfunnsutviklingen. Dette er behandlet i Stortingsmelding 25 hvor fremtidens omsorgsutfordringer blir omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. I meldingen står styrkingen av kommunens tjenester opp mot barn og unge som har behov for rehabilitering og habilitering. Stortingsmeldingen bygger på at bedre samhandling bør være et av de viktigste utviklingsområder framover. Helsetjenesten har stort fokus på forebygging, behandling, pleie og omsorg til de premature barna, barn med ulike funksjonshemming og friske barn. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov for en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. 3

4 Studentene må lære å tenke helhetlig i sin tilnærming i møte med det enkelte barn og pårørende. Det vil ikke alltid være mulig å rehabilitere eller forvente bedring hos den enkelte. Da må studentene lære å fokusere på å bevare den enkeltes funksjoner, ressurser og kunne møte barnets behov/problemer på en løsningsfokusert måte. Yrkesutøverens kompetanse og erfaring vil prege ytelsene av tiltak og tjenester. Dersom intensjonen med reformen skal innfris forutsettes det at man må gi tilbud om utdanning og gi helsepersonell muligheter til å skaffe seg økt kunnskap og kompetanse. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene ivaretas og fanges opp. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. 1.2 Innholdskrav til en fagskole Dette utdanningstilbudet oppfyller fagskolelovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivået ved at utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium utdanningen ligger på nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse utdanningsløpet avvikles på deltid over tre semester med avsluttende prøve etter hvert modul, som gir grunnlag for kompetansebevis avsluttet og bestått prøve for 1. emne legger grunnlaget for å ta en eller flere av spesialutdanningene Hovedprosjekteksamen etter den 5. emne, med individuell muntlighøring, gir grunnlag for vitnemål for fullført fagskoleutdanning 4

5 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Overordnede kompetansemål De overordnede kompetansemålene for utdanningstilbudet er definert av Stortingets utdanningskomité i innstillingen til lovproposisjonen, der komiteen bl.a. fastslår at fagskoleutdanningene skal være et alternativ til høyere utdanning, og et reelt alternativ til de lange akademiske utdanningsløpene. De skal ivareta yrkes- og næringslivets behov for omstillings-, endrings- og spisskompetanse i en raskt skiftende hverdag. Samfunnet endrer seg raskt og Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer med hensyn til kvalitet på tjenestene og rekruttering av personal. Denne utdanningen skal bidra til å dekke behovet for kompetanse innenfor både de institusjonsbaserte tiltakene og i de kommunale tiltakene til barn og unge. Personer med tilleggskompetanse innenfor barsel og barnesykepleie vil bli viktige bidragsytere i oppbyggingen av faglige gode tilbud til denne brukergruppen. Det er derfor viktig at det over hele landet er hjelpepleier, omsorgsarbeidere med kompetanse innenfor området, som kan mestre dette. 2.2 Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningstilbudet er i seg selv en integrert del av de helse- og sosialpolitiske handlingsplanene ettersom rekruttering av kvalifisert helsepersonell står på dagsorden i den offentlige utbyggingen av helse- og velferdspolitikken. I Stortingsmelding 25 blir fremtidens omsorgsutfordringer omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. 2.3 Utdanningens yrkesrelevants Denne utdanningen er en videreutdanning for helsepersonell som har fullført yrkesutdanning innen helse/omsorgssektoren på videregående skoles nivå eller som kan dokumentere tilsvarende realkompetanse. Utdanningen representerer derfor en påbygging og ajourføring av den fagkompetansen som er utviklet i grunnopplæringen. Videreutdanningen er yrkesrettet og praksisrelatert. Opplæringen foregår i et samspill mellom teori og praksis. Den skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et kompetansegrunnlag som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag, og i tiden fremover innenfor tiltak og tjenester for mennesker med rehabiliterings- eller habiliteringsbehov. Etter endt utdanning skal studentene: inneha høy yrkesetisk forståelse ha utviklet gode evner og praktiske ferdigheter knyttet til faget inneha bred yrkesfaglig kompetanse 5

6 2.4 Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren I takt med at befolkningens sammensetning endrer seg og blir mer kvalitetsbevisst og flerkulturell, oppstår det økt behov for differensierte og tilpassede tjenester innen helse- og sosialsektoren. Nyskaping av tilbud og muligheter for etablering av tjenester med en annen eller ny faglig struktur vil derfor være en del av det tankegodset som en fagskoleutdanning skal formidle. I forhold til denne utdanningen vil både lærestoff og arbeidsoppgaver stimulere til nytenkning og analyse av dagens tjenesteorganisering. Studentene bør ha fokus på anvendt folkehelsearbeid med vektlegging på helhetstekning, livskvalitet, brukermedvirkning og empowerment. For eksempel vil prinsippene knyttet til NaKuHel tankegangen kunne representere nye muligheter og perspektiv innen helse- og omsorgssektorens tjenestetilbud og verdisyn. 2.5 Mål for fagskoleutdanningen Studieretningen, personer som har faglig kompetanse i barsel og barnepleie, skal kvalifisere til arbeid med pleie og omsorg til: fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn og deres pårørende. Mål for studiet er at studenten skal utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper til å samarbeide, hjelpe, gi omsorg til og støtte fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn, og deres pårørende. Med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn, sentrale teorier og aktuelle kunnskaper skal studenten etter endt utdanning utføre målrettede pleie og omsorgsoppgaver. Det legges vekt på at studenten utvikler sin forståelse for samarbeid med andre mennesker, gjennom refleksjon over praktisk erfaring, egne verdier og ressurser i møte med barn og pårørende. 2.6 Fagskoleutdanningen i barsel og barnesykepleie - funksjonsområder Assistere jordmor før, under og etter fødsel Veiledning i stell og amming/ ernæring av nyfødte og premature barn Orden og renhold i føde og barselavdelinger, neonatalavdelinger og barneavdelinger Assistere barneleger ved undersøkelse av nyfødte og premature barn Kunne observere, gi pleie og omsorg for nyfødte og premature barn Gi helhetlig pleie til syke barn i alle aldre 6

7 Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende mål: Kunnskapsmål har kunnskap om normalt svangerskap og de vanligste komplikasjoner som kan oppstå, kjenner til aktuelle former for behandling og virkning. har kunnskap om fødsel og barseltid, kan ta omsorg for det nyfødte barn og mor har kunnskaper om prematuritet og målrettet observasjon og pleie har kunnskap og forståelse for sorg og kriser har kunnskap om barnets naturlig utvikling har kunnskap om vanlige sykdommer hos barn og behandling av disse har kunnskap om læring og mestring av dagliglivets gjøremål har kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil har kunnskap om kost og ernæring har kunnskap til sosiale rettigheter, trygdelovgivning og aktuelt lovverk har kunnskap om motivasjon og endringsprosesser har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid Ferdighetsmål har utviklet gode praktiske ferdigheter knyttet til faget har ferdigheter i veiledning og motivasjon til barn og pårørende i ulike situasjoner kan utføre målrettet observasjon, pleie og omsorg til fødende, barselkvinner, friske nyfødte, syke barn og deres pårørende viser empati og sosial kompetanse har ferdigheter i ulike kommunikasjonsmetoder til barn og pårørende samarbeider med ulike yrkesgrupper kan skape gode relasjoner til barn med fokus på ressursene anvender teoretisk kunnskap i praksis, samt kan begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag reflekterer og evaluerer egen praksis deltar i utarbeidelse av individuell plan for funksjonshemmede barn deltar i habiliterings- og rehabiliteringsopplegg ser muligheter for bedring av livskvaliteten gjennom natur, kultur og helseaktiviteter Kompetansemål innehar bred yrkesfaglig kompetanse innen sitt fagområde har forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelsen er reflektert yrkesutøver med høy yrkesetisk forståelse har forståelse for det enkelte barns behov kan observere muligheter for bedring av livskvaliteten for barn 7

8 innehar evne og vilje til å handle på bakgrunn av saklig og faglig innsikt reflekterer over faglige temaer knyttet til studiet tar ansvarlige valg forankret i faget barsel og barnepleie, og handler på bakgrunn av ervervede kunnskap, holdninger og ferdigheter har kompetanse til å observere og rapportere endringer og se muligheter har forståelse for empowerment og verdien av å styrke barns egne krefter og ressurser har innsikt i betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid viser forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap og kan omsette dette i praksis Kapittel 3: Fagplaner og lærestoff Læreplan for felles tverrfaglig første emne 3.1 Emnets målsettinger Hovedmålsetting: Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om og utvikle en felles forståelse innenfor referanserammen for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Kunnskapen skal danne grunnlag for utvikling av felles holdninger og ferdigheter Kunnskapsmål har kunnskap om historien og utviklingen innen helse- og sosialfagene kan gjøre rede for oppbyggingen og ulike funksjoner ved helse- og sosialtjenesten kjenner til lovverket som regulerer helse- og sosialvesenets virkefelt har kunnskap om andre yrkesgrupper har kunnskap om verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn ser sammenhengen mellom natur, kultur og helses betydning forstår hvordan psykososiale forhold påvirker motivasjon og dens betydning for helse har kunnskap om hvilke utfordringer som ligger i samhandlingen med mennesker med ulik kommunikasjonsevne, ulikt funksjonsnivå og flerkulturell bakgrunn har kunnskap om hva et helhetlig menneskesyn innebærer har forståelse for og ser betydningen av begrepene kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innen helse- og sosialsektoren Ferdighetsmål har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver ser sin egen yrkesrolle i et kritisk lys 8

9 tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidrar til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får et egnet tilbud utvikler en forståelse og evne til å samarbeide med ulike yrkesgrupper på alle forvaltningsnivåer kommuniserer med pasient, pårørende og samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte kan veilede ut i fra ulike veiledningsteorier og er bevisst og reflektert i forhold til eget kunnskapsnivå har evne til å arbeide i gruppe med prosjektarbeid anvender IKT bevisst og kritisk i sin yrkesutøvelse Kompetansemål er bevisst på egne holdninger og kan diskutere disse har medansvar i tverrfaglig samarbeid reflekterer over og begrunner sin virksomhet i forhold til faglige og etiske perspektiver er kjent med utdanningens mål og studieplan arbeider løsningsfokusert og prosjektbasert 9

10 Emne 1 Felles innholdsdel 3.2 Studieteknikk og bruk av IKT Faglige temaer: studieteknikk og læringsmiljø arbeidsteknikker samarbeid og deling studieplanlegging læringsstrategier erfaringsbasert læring problembasert læring prosjektarbeid gruppearbeid rollespill logg veiledning nettbasert læring den elektroniske læringsplattformen hva er en elektronisk læringsplattform? dokumentasjon, differensiering, vurdering, samhandling og samarbeid dokumentasjon og kildekritikk 3.3 Etikk Faglige temaer: menneskerettighetene samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral 10

11 3.4 Helse- og miljøkunnskap Faglige temaer: arbeidsmiljøet som en helhet o internkontroll o HMS-prinsippene o kvalitetssikring o metoder og modeller for kvalitetsutvikling o tverrfaglig samarbeid, gruppearbeid og endringsprosesser NaKuHel prinsippene o helhetsprinsippet o mestringslyst og motivasjon o identitet og selvrespekt o livsstil og livskvalitet o 3.5 Kommunikasjon og yrkesroller Faglige temaer kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker - helse- og sosialarbeider pårørende motivasjons- og mestringsteorier forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteori 3.6 Velferdssamfunnet Faglige temaer samfunnet og velferdsstatens utvikling helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren finansiering av tjenestene og brukerbetaling 3.7 Mangfold og inkludering Faglige temaer familien som sosial og kulturell institusjon helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold makt avmakt i et flerkulturelt samfunn utviklingsteorier valgpremisser og muligheter mestringsteorier relatert til mangfold og inkludering veiledning i et inkluderende og flerkulturelt perspektiv 11

12 arbeidsdeltakelse og kulturutfordringer 3.8 IKT- kommunikasjon og saksbehandling Faglige temaer lover som regulerer IKT og personvern IKT og sikkerhet elektroniske dokumentasjonsverktøy databaser Emne 2,3,4 og 5 Barsel og barnepleie Emne 2 Svangerskap Målsetting Studenten har grunnleggende forståelse og kunnskap om befruktning, normalt svangerskap og hvilke komplikasjoner som kan oppstå. Mål for studiet er at studenten skal utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper til å samarbeide, hjelpe, motivere, gi omsorg til og støtte den fødende. Studenten skal ta utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og sentrale teorier. Studenten skal få kunnskap om å kunne mestre ulike kommunikasjonsmetoder og vise gjennom praktisk samhandling evne til å møte den enkelte pasients behov og ønsker. Det skal derfor legges vekt på at studenten utvikler sin forståelse for samarbeid med andre mennesker, gjennom refleksjon over praktisk erfaring, egne verdier og ressurser i møte med disse. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Kunnskapsmål Har kunnskap om normal anatomi og fysiologi Har kunnskaper om alternative befruktningsmetoder og vanlige årsaker til barnløshet Har kunnskaper om usikre og sikre tegn på graviditet Har kunnskap om normal fosterutvikling Har kunnskap om alminnelige plager, fysisk og psykisk, i svangerskapet Har kunnskap om lovfestede rettigheter Har kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå i svangerskapet Kjenner til aktuelle former for behandling og virkning av disse Har kunnskap om igangsettende tiltak rettet mot inneliggende gravide 12

13 Ferdighetsmål observerer, utfører pleie og assisterer ved ulike tiltak for inneliggende gravide kvinner viser empati og sosial kompetanse kommuniserer og samarbeider med pasienter og ulike yrkesgrupper motiverer og inspirerer pasienter arbeider etter et holistisk menneskesyn Kompetansemål har utviklet en etisk holdning har kunnskaper og ferdigheter og erkjenner egne grenser både faglig og personlig har kunnskap og ferdigheter til å observere og pleie inneliggende pasienter under graviditeten omsetter teoretisk kunnskap innen fagfeltet i praksis arbeider målrettet og tverrfaglig Faglige temaer befruktning normalt svangerskap helsearbeiderens arbeidsmåter i barsel og barnesykepleie komplikasjoner 13

14 Emne 3 Fødsel og barseltid Målsettinger Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om naturlig fødselsprosess og komplikasjoner under fødsel. De har kunnskaper og ferdigheter i omsorgsoppgaver tilknyttet mor og det nyfødte barnet og amming. Studenten har kunnskap om og kan observere sykdommer og komplikasjoner hos nyfødte. Studenten har kunnskaper, holdninger og ferdigheter innen sitt ansvars- og kompetanseområde. Kunnskapsmål har kunnskap om kjennetegn på at fødselen er i gang har kunnskap om naturlig fødselsprosess har kunnskaper om hygieniske prinsipper i forbindelse med fødsel har kunnskap om prosedyrer ved smittsomme sykdommer kjenner til bedøvelse og smertestillende tiltak/virkning og bivirkning av aktuelle legemidler har kunnskap om de vanligste komplikasjoner som kan oppstå ved fødsel har forståelse og innsikt i ulike behov pasient og pårørende har ved dødfødsler har kunnskap og forståelse for sorg og krisereaksjoner har kunnskap om fysiske og psykiske reaksjoner hos fødende har kunnskaper om morsmelk og morsmelk erstatning har kunnskap amming og aktuelle hjelpemidler har kunnskap om sykdommer og komplikasjoner hos nyfødte/ anatomiske og fysiologiske forandringer har kunnskap og forståelse for pasienter og pårørende med ulik kulturell bakgrunn Ferdighetsmål legger til rette for og assisterer under fødsel innenfor sitt kompetanseområde følger hygieniske prinsipper deltar i omsorgen for mor, far/pårørende observerer mor og barn under fødsel samtaler med mor og pårørende i ulike situasjoner gir råd og underviser i forhold til stell og observasjon av barn motiverer og legger til rette for amming veileder om alternativer til amming utfører pleie og omsorgsoppgaver til mor og det nyfødte barn anvender kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon 14

15 Kompetansemål har kunnskap og forståelse for naturlig fødselsprosess og eventuelle komplikasjoner under fødsel anvender helhetlig kunnskap til å se pasientenes behov og sine oppgaver, samt tar instruks fra jordmor under fødsel anvender kunnskap og ferdigheter i å observere og utføre pleie og omsorgsoppgaver tilknyttet mor og barn observerer anatomiske og fysiologiske forandringer hos mor har kunnskaper og ferdigheter i veiledning i amming og hjelpemidler utvikler gode relasjoner og gir trygghet til mor og barn er bevisst på egne holdninger og kommunikasjonsmåter Faglige temaer Naturlig fødselsprosess Komplikasjoner under fødsel Vanlige inngrep under fødsel Anatomiske og fysiologiske forandringer Observasjon, pleie og omsorgsoppgaver tilknyttet mor og det nyfødte barnet Amming, hjelpemidler Sykdommer og komplikasjoner hos nyfødte Dødfødsler Metoder for å utvikle gode relasjoner Flerkulturell forståelse 15

16 Emne 4 Det premature barnet Målsettinger Studenten skal ha grunnleggende kunnskaper om prematuritet, samt kunnskaper og ferdigheter til å utføre helhetlig pleie og omsorg til det premature barn. Studenten skal dyktiggjøre seg i å kommunisere, samarbeide med utgangspunkt i barnets og pårørendes behov. Kunnskapsmål har kunnskap om årsaker til prematuritet har kunnskap om observasjon og pleie av premature barn kjenner til virkning og bivirkninger av aktuelle legemidler har kunnskaper om ernæring og ernæringsmetoder for premature barn har kunnskap om hvordan man kan kommunisere med pårørende i ulike situasjoner har kunnskaper om tilrettelegging av miljøet rundt det premature barnet har kunnskap om spesielle pleietiltak til barna har kunnskap om etiske retningslinjer og etiske dilemmaer Ferdighetsmål observerer og utfører pleie av kvinner som føder premature barn viser empati og formidler trygghet observerer og utfører pleie til det premature barnet, i tverrfaglig samarbeid kommuniserer og samhandler med pårørende samarbeider tverrfaglig med aktuelle yrkesgrupper Kompetansemål anvender kunnskaper og ferdigheter om premature barn og utfører helhetlig pleie i samarbeid med ulike yrkesgrupper samarbeider med utgangspunkt i barnets og pårørendes behov observerer og tilrettelegger for det premature barnet har en etisk reflektert grunnholdning i sitt arbeid har evne til å skape et trygt miljø for barnet og de pårørende viser helhetsforståelse er bevisst egne kunnskaper og ferdigheter og kan erkjenne egne grenser både faglig og personlig Faglige temaer: Årsaker til prematuritet Observasjon og pleie 16

17 Ernæring Needcap, kengurumetoden m.fl Empatisk kommunikasjon Etiske retningslinjer, dilemmaer Metoder for å utvikle gode relasjoner Samarbeid og teamarbeid Emne 5 Barnesykepleie og relasjonskompetansen Målsettinger Studenten skal ha kunnskaper om forebygging av vanlige sykdommer hos barn og behandling av disse. Studenten skal ha kunnskap og ferdigheter i pleie til det syke barnet. I løpet av modulen skal studenten få kunnskap om mellommenneskelige ferdigheter og har evner til kommunikasjon og empati. Med utgangspunkt i egen kompetanse utfører studenten problemløsende arbeid 4.1 Barnesykepleie og Relasjonskompetanse Kunnskapsmål : Har kunnskap om barns motoriske, intellektuelle, språklige og psykososiale utvikling. Har kunnskaper om faktorer som kan true barns helse og normal utvikling Har kunnskap om de vanligste kirurgiske og medisinske sykdommer og kjenner til behandlingen av disse. Har kunnskap om observasjon og utførelse av sykepleie utfra barnets ressurser, behov og tilstand Har kunnskap om ulike funksjonshemminger både fysisk, psykisk og sosialt Kjenner til virkninger og bivirkninger av aktuelle medikamenter Har kunnskaper om konflikthåndtering Kjenner til hjelpeinstanser og brukerorganisasjoner i forbindelse med barn og sykdom. Ferdighetsmål: o Har ferdigheter til å observere og utføre helhetlig sykepleie utfra pasientens behov og tilstand. o Kommunisere og arbeider løsningsfokusert og målrettet o Skaper gode relasjoner, viser respekt, varme og ekthet o Oppfatter og forstår pasienten og pårørendes opplevelser o Deltar i utarbeidelse av individuell plan o Samarbeider med pasient, pårørende og ulike yrkesgrupper 17

18 Kompetansemål viser evne til empati anvender kunnskaper om forebygging av vanlige barnesykdommer og behandling av disse observerer, kartlegger og rapporterer alle forandringer hos barnet utfører helhetlig sykepleie til hvert enkelt barn anvender ferdigheter i å ta omsorg for det syke barnet og de pårørende anvender kunnskap og ferdigheter i å legge til rette for et godt miljø for barn og pårørende bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø Faglige temaer: barnets normale utvikling vanlige sykdommer hos barn/ funksjonshemminger omsorg for det syke barn og dets pårørende livskvalitet og det sosiale nettverk relasjonskompetanse knyttet til pasient, pårørende og nettverket bevisstgjøring av yrkesutøvelse, nærhet og avstand egen rolle i samhandling med pasient pårørende sympati, empati løft Emne 6 Fordypning innen Barsel og barnepleie Faglig fordypning Studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/fagutvikling. Fordypningsarbeidet/fagutviklingen skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet/fagutviklingen vise refleksjon og bruke både teori og erfaring fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres i gruppe eller individuelt. Kunnskapsmål Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdighetsmål Studenten kan systematiser, utvikle og formidle erfarings basert kunnskap Generell kompetanse Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. 18

19 5.0 Hovedeksamen prosjektarbeid i Barsel og barnepleie, med individuell muntlig høring Mål Hovedmålet for Emne 5 er at studenten skal vise at grunnleggende fagkunnskap innen Barsel og barnepleie er oppnådd. Han/hun skal videre bli mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter ved bruk av teori og erfaringer fra praksis. Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/hovedprosjekt. Prosjektet skal gjennomføres i gruppe på 2-5 studenter. Emnet for hovedprosjektet skal være praksisrettet, forankret i relevant teori samt konkret være knyttet til praksis og ett eller flere tema i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Studenten skal ha : Fordypet seg i et tema/problemstilling innenfor barsel og barnepleie og gjennomført fordypningsarbeidet der kritisk tenkning og refleksjon inngår Vist faglig innsikt i hovedprosjektet Er mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter gjennom refleksjon og ved bruk av teori og erfaringer Forstår og anvender etiske retningslinjer for oppgaveskriving Har utarbeidet en skriftlig fordypningsoppgave samt utviklet ferdigheter i å skrive oppgaver Utviklet sin personlige kompetanse i forhold til å være kritisk vurderende og reflekterende i spørsmål knyttet til barsel og barnepleie Vist innsikt i hvilke faktorer som påvirker samhandling med brukeren Har innsikt i relevant lovverk innen helse- og sosialsektoren Vist evne til å vurdere egne handlinger sett i lys av de yrkesetiske retningslinjene Anvender systematisk tenkning og kritisk vurdering 19

20 5.1 Prosjektstyring Faglige målsettinger Studenten skal lære: å formulere en faglig problemstilling for en prosjektoppgave å utarbeide en detaljert plan for en helhetlig prosjektoppgave å velge arbeidsmetoder som er egnet for prosjektet å sette opp en systematisk fremdriftsplan for prosjektet å sette opp egne læringsmål for sitt hovedprosjekt Faglige temaer hva kjennetegner et prosjekt som arbeidsform hvilke arbeidsmetoder kan være aktuelle hvilke ressurser er tilgjengelige og nødvendige hvilke krav bør stilles til relevans, konsistens og objektivitet hvilke mål og betingelser gjelder for en god presentasjon hvordan svare på problemstillingen 5.2 Prosjektfaglig veiledning Faglige målsettinger Studenten skal, gjennom veiledning få avklart spørsmål som angår den faglige problemstillingen og kravspesifikasjonen for prosjektoppgaven få tilbakemelding på om den prosessen de har valgt er faglig tilstrekkelig og relevant for å oppnå et forsvarlig resultat få støtte i arbeidet med å utvikle oppgaven faglig og resultatmessig Veiledningsnotat som grunnlag for veiledning Studenten skal i forkant av veiledningen levere et notat til veileder som viser hva som ønskes å ta opp i veiledningen. Veiledningen skal være innenfor fire timers avtalt veiledning pr. student. Veiledningen skal avtales god tid i forkant, og kan knyttes opp mot samlingene. 20

21 Kapittel 4: Timeplaner og progresjon 6.1 Bakgrunn for valgt progresjon Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som deltidsstudium, over ett og et halvt år. Undervisningen er tilrettelagt med undervisning hovedsakelig på kveld, men også med noe undervisning/veiledning på dagtid og i helgene. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Praksisen avvikles parallelt med teoriundervisning. Praksis utgjør 12 uker Hensikten med videreutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere. Gjennom valgte progresjon vil studentene, på bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper, tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom å være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten få økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Teori og refleksjoner i emne 1, 2, 3, 4 og 5 danner grunnlaget for den videre progresjonen. Å tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til å anvende denne i daglig arbeid med barsel og barnesykepleie. Studenten vil gjennom hovedprosjektet arbeide med hensiktsmessig planlegging, systematisk tenkning og problemløsning. Videre vil studenten få opparbeidet evnen til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner, situasjonsforståelse og selvinnsikt. 21

22 Modul 1 12 fagskolepoeng Fellesfag 84t undervisning 46t gruppearbeid 20t veiledning 100t selvstudie Faglig innhold Studieteknikk og bruk av IKT Etikk Helse- og miljøkunnskap Kommunikasjon og yrkesroller Velferdssamfunnet Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon, Saksbehandling Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Refleksjonsnotat Avsluttende tverrfaglig prosjekt i modulen med klassekonferanse Kompetansebevis kan utstedes ved bestått modul Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig prosjekt vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering 22

23 Modul 2 Svangerskapet 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 8 Fagskolepoeng 20 t veiledning 80 t selvstudie Faglig innhold befruktning normalt svangerskap arbeidsmåter med barsel og barnesykepleie komplikasjoner Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgave Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Kompetansebevis kan utstedes ved bestått modul Annen type evaluering Miljøevaluering Evaluering av undervisningsformer og innhold Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått Praksis i 2. og 3. semester kan tas samlet. Det vil da bli gjort en midtevaluering etter første 20 dager. Totalt 60 dager 23

24 Modul 3 Fødsel og barseltid 165 t undervisning 60 t gruppearbeid 20 t veiledning 12 Fagskolepoeng 140 t selvstudie Faglig innhold Naturlig fødselsprosess Komplikasjoner under fødsel Vanlige inngrep under fødsel Anatomiske og fysiologiske forandringer Pleie og omsorgsoppgaver Amming Sykdommer og komplikasjoner hos nyfødte Flerkulturell forståelse Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Kompetansebevis kan utstedes ved bestått modul Annen type evaluering Miljøevaluering Evaluering av undervisningsformer og innhold Praksisevaluering Praksis, antall dager 60 dager praksis i løpet av studiet 24

25 Modul 4 Det premature barnet 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 20 t veiledning 8 Fagskolepoeng 80 t selvstudie Faglig innhold Årsaker til prematuritet Observasjon og pleie ernæring Samtalemetoder Etiske retningslinjer og dilemmaer Frivillige organisasjoner Arbeidsformer Individuelt arbeid med fordypingsoppgaven Teori og forelesning knyttet til samlingene PBL IKT/digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Studenten skal forsvare fordypningsoppgavens innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått modul. Annen type evaluering Miljøevaluering Evaluering av undervisningsformer og innhold Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått 25

26 Modul 5 Barnesykepleie og relasjonskompetanse 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 20 t veiledning 8 Fagskolepoeng 80 t selvstudie Faglig innhold Barnets normale utvikling vanlige sykdommer hos barn Omsorg for det syke barnet og dets pårørende Livskvalitet og sosialt nettverk Relasjonskompetanse Arbeidsformer Individuelt arbeid med fordypningsoppgave Teori og forelesning knyttet til samlingene PBL IKT/digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Studenten skal forsvare fordypningsoppgavens innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått modul. Annen type evaluering Miljøevaluering Evaluering av undervisningsformer og innhold Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått 26

27 Modul 6 12 Fagskolepoeng Hovedprosjekt 30 t undervisning 4t veiledning pr student 250t gruppearbeid/selvstudium/ arbeid med hovedprosjektet Faglig innhold Prosjektstyring Aktuelt IKT-verktøy Metoder Veiledning og kommunikasjon Prosjektfaglig veiledning Arbeidsformer Gruppearbeid med hovedprosjektet Teori og forelesning knyttet til Hovedprosjektet og problemstillingene PBL IKT/digitalt verktøy Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider Hovedprosjekt Vurderingsformer Studentene skal forsvare Hovedprosjektetets innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen Annen type evaluering vurderes med gradert karakter Miljøevaluering Evaluering av undervisningsformer og innhold Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått Totalt 60 fagskolepoeng Totalt antall timer 1829 Samlet vurdering, barsel og barnesykepleie Grunnlag: Bestått alle obligatoriske Obligatoriske arbeider i: arbeider og eksamener gir 1. modul grunnlag for utstedelse av 2. modul vitenmål fra Fagskole Helse og 3. modul Miljø, Folkeuniversitetet. 4. modul Vitnemålet inneholder 5. modul følgende: Resultater fra de fire modul - Obligatoriske krav til praksis eksamenene Bestått obligatorisk praksis Med fordypningsoppgave 27

28 Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende undervisning og arbeidsmetoder: Studentsamtaler Evalueringssamtaler Gruppearbeid Stasjonsundervisning Prosjektarbeid og fordypningsoppgave Veiledning Klassekonferanse med plenumssamtaler Problembasert læring og løsningsfokusert tilnærming Erfaringslæring Aksjonslæring Forelesing Ansvar for egen læring/selvstudie Rollespill Opplæring i praksis Videreutdanningen innen barsel og barnesykepleie baserer seg på et holistisk menneskesyn hvor forståelsen for enkeltmenneske står i sentrum. Studentene lærer best når de er aktive og engasjert under læringsprosessen. Det legges vekt på å skape gode relasjoner mellom lærere og studenter. Utdanningen benytter ulike pedagogiske metoder hvor man vektlegger motivasjon, inspirasjon og aktiv deltakelse. Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Studentene ved dette studiet utveksler erfaringer fra eget arbeid. Det vil bli lagt vekt på at teori og veiledet praktisk erfaring styrker helhetsforståelsen for faget. Problembasert læring og aksjonslæring stimulerer studentene til egen aktivitet, refleksjon rundt faglige temaer, samarbeid med medstudenter og erfaring fra praksis Klassekonferanse gjennomføres etter hvert emne. Studentene arbeider i grupper med prosjekt relatert til emnets mål. Prosjektet legges frem av gruppen for medstudenter og hovedlærere. I tillegg leveres det skriftlige prosjektet til vurdering. Samtlige studenter må delta aktivt. Arbeidsmappe er en systematisk samling av alle arbeider som til sammen gir et inntrykk av studentens læring og utvikling gjennom studiet. Studenten samler sine arbeider i sin personlige mappe.. Dette kan være; individuelle oppgaver gruppeoppgaver prosjektoppgaver refleksjonsnotat fra praksis refleksjonsnotater fra undervisningen fordypningsoppgave fra praksis 28

29 7.1 Praksisopplæring Mål for praksisperioden Målet for videreutdanningen er å øke den faglige kvaliteten på arbeidet i føde og barselavdelinger, nyfødt intensivavdeling, barneavdeling og barnebolig. Dette ved å videreutvikle yrkesutøverens faglige kompetanse, læringskompetanse, yrkesetiske kompetanse samt praktiske kompetanse. Videreutdanningen fører ikke til et nytt yrke eller ny autorisasjon. Etter endt videreutdanning skal fortsatt yrkesutøveren holde seg innen sitt faglige kompetanseområde og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner. Karrieremessig kan likevel utdanningen innebære tilbud om ny stilling eller endring i arbeidsoppgavene. I praksisperiodene skal studenten tilegne seg økt kunnskap om pleie og omsorg til fødende, barselkvinner, friske og nyfødte barn, syke barn og deres pårørende. Med utgangspunkt i holistisk menneskesyn skal studentene delta aktivt i forpliktende samarbeid med mor, barn, pårørende og ulike yrkesgrupper innenfor barsel og barnesykepleie. Studenten som skal gjennomføre sin praksisperiode har gjennomført og bestått første semester og skal gjennomføre den fagspesifikke praksisen med grunnlag i kunnskap, ferdigheter og holdninger fra fagskoleutdanning. Praksisstedet skal ha stor grad av ansatte med autorisert helsepersonell, med spesialutdanning innen fagfeltet, for å sikre studentens faglige utvikling Aktuelle praksissteder/aktuelle arbeidsplasser etter endt utdanning Føde og barselavdelinger Nyfødt og nyfødt intensiv avdelinger barneavdelinger barneboliger spesialavdelinger på grunnskolenivå barnehager Mål for studenten i praksisperioden Studenten skal utvikle sine egne mål for praksisperioden med utgangspunkt i utdanningens mål. Målene skal inneholde kunnskap, ferdighets og kompetansemål. Disse er tenkt som hjelp til å strukturere praksisperioden. Studenten skal skrive refleksjonsnotat hver uke og loggbok underveis.(se egen praksishåndbok) Studenten har et selvstendig ansvar for å ta opp eventuelle problemer underveis, primært med praksisveilederen, sekundært med fagskolens praksisveileder. Det beregnes 12 uker praksis á 35 timer fordelt på modul 3, 4 og 5. Oversikt over hvilke kompetanseområder studenten skal legge til grunn for sine læringsmål er beskrevet i praksishåndboken. 29

30 Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene Fagskoleloven krever at utdanningen skal ha en sluttevaluering og et vitnemål, og at studieplanen skal beskrive hva som ligger til grunn for vitnemålet. 8.1 Bakgrunn for valgte vurderings- og evalueringsformer Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet holder en høy kvalitet på undervisningen og praksisopplæringen. Det blir praktisert både førevaluering, underveisevaluering og sluttevaluering. Evalueringene har både et individuelt faglig formål og fokus på læringsmiljøet. Underveies i studiet er det valgt vurderings- og evalueringsformer som vil gi både studenten og faglærer/hovedlærer et grunnlag til å vurdere i hvilken grad studenten viser selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen. Vurdering av studentens faglige prestasjoner har til hensikt å beskrive studentens oppnådde kompetanse og gir informasjon underveis om hva studenten bør ha fokus på. 8.2 Typer evaluering Følgende blir vurdert: studentens personlige innsats og engasjement studentens yrkesfaglige holdninger og ferdigheter studentens forståelse for aktuelle kvalitetskriterier studentens utvikling i forhold til studiefaglige resultater undervisning, klassekonferanser og opplegg læringsmiljøet, generelt og spesielt. Miljøevaluering I hvert semester foretas en evaluering av læringsmiljøet og undervisningsformene. Fagskolen har møte med klassene og lærerne, og disse fyller ut evalueringsskjemaer for hvert semester. Sammenfatting av evalueringene legges fram til drøfting på tillitsmannsmøte og på lærermøte. Konkrete endringstiltak avtales med frist for tilbakemelding. Det er rektor i samarbeid med faglig/pedagogisk personell som har ansvar for disse tiltakene. Evaluering av undervisning/undervisningsopplegg Gjennom hele videreutdannelsen stilles det krav til studenten om egenrefleksjon. Hensikten med undervisningsevalueringen er både å få en vurdering fra hver student av undervisningsmetodene/opplegg, rammene rundt og omfanget av hvert tema. Evalueringen skal ta utgangspunkt i både positive erfaringer og eventuelle ønskede forandringer. 30

31 Evaluering underveis Emne Studenten skal gjennomføre prosjekt i gruppe i hvert emne. Gruppeprosjektet legges fram på klassekonferanse. Prosjektoppgavene blir vurdert skriftlig og muntlig med gradert karakter. Studentene skal lage egne refleksjonsnotater og gjennomføre gruppearbeid underveis i utdanningen som samles i studentens arbeidsmappe. Dersom alle oppgaver er vurdert til bestått kan kompetansebevis utstedes. Emne 6 Studenten gjennomfører i denne modulen et omfattende hovedprosjekt. Prosjektet gjennomføres fortrinnsvis i gruppe fra 2-5 medlemmer. Prosjektet leveres til vurdering av intern og ekstern sensor. Med utgangspunkt i hovedprosjektet går studentene opp til individuell muntlig høring. Tema for hovedprosjektet skal være praksisrettet og konkret, være knyttet til læremålene i studieplanen og egne læringsmål. Arbeidet med oppgaven foregår parallelt med undervisningen i modul 5. Innen fastsatt tidspunkt må studenten/studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse, begrensning, framdriftsplan og rollefordeling i gruppen. Forholdet mellom skriftlig besvarelse og resultatet av den muntlige gjennomgangen vektes i sluttevalueringen med 60 prosentpoeng for den skriftlige besvarelse, og 40 prosentpoeng for den muntlige gjennomgangen. Hovedprosjektet og muntlig eksamen vurderes helhetlig med gradert karakter. Spesielle forhold som kan påvirke vurderingen Fagskolen fører fremmøteprotokoll. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og til deltakelse i gruppesamlingene som beskrevet i bestemmelsene i Fagskolen reglement. Studentene må levere sykemelding ved langvarig fravær. Fagskolen vil legge til rette for studentene slik at de eventuelt kan fullføre utdanningen innen 2 år. Ved utsatt emneeksamen, etter søknad, må fagskolen legge til rette slik at eksamen blir gjennomført innen emnets utgang. Sykdom i praksisperioden må ikke overstige 10 %. Overstigende praksistimer må tas igjen for å få fullført og bestått praksis. Studenter som har gyldig fravær til hovedeksamen kan søke om usatt eksamen som gjennomføres påfølgende semester. 31

32 Vitnemålet Bestått eksamen i de 6 emnene og bestått praksis med karaktergitt fordypingsoppgave, gir grunnlag for utstedt vitnemål fra Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet. På vitnemålene påføres alle karakterene fra de 5 moduleksamenene, samt avsluttende eksamen emne 6. Karakterskala Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala European Credit Transfer System). A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser stor grad av selvstendighet og refleksjon B Meget godt Prestasjon som viser meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser tydelig evne til selvstendighet og refleksjon C God Prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser i noen grad evne til selvstendighet og refleksjon. D Nokså god Prestasjon med en del vesentlige mangler, som viser begrenset kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser begrenset evne til selvstendighet og refleksjon. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå, men heller ikke mer. Viser i liten grad evne til selvstendighet og refleksjon. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene. Denne skalaen blir benyttet ved teorieksamenene i 1., 2., 3. 4 og 5 samt ved vurdering av hovedprosjektoppgaven i 6. modul. 32

33 1. emne: Litteraturliste: Forfatter Lien, Tordis, Fagbokforlaget ISBN: Kristoffersen og Solvik (2005), Damm ISBN Eide og Eide (1996), Ad Notam Gyldendal AS ISBN: Tellnes Gunnar, Akademica, ISBN: Kvaløyseter Liv Toril, Eduke as Tittel Veiledningens hemmelighet Læring og relasjoner Psykologi og Samfunnsfag Kommunikasjon i relasjoner Aktuelt lovverk NaKuHel- konseptet i teori og praksis Bli kjent med IKT Microsoft Office

34 2., 3., 4. og 5 emne Forfatter Synne Holan Fagbokforlaget ISBN Randi Grøseth og Trond Markestad Fagbokforlaget 1998 Lovverk Sidsel Tveiten Ad Notam Gyldendal ISBN Tittel Det nye livet Pediatri og pediatrisk sykepleie Lov om helsepersonell Lov om barn og foreldre Lov om barnevern Lov om spesialisthelsetjenester Barnepleie 34

35 T i l l e g g s l i t t e r a t u r Jan Tøssebro, Hege Lundeby ISBN Gyldendal Akademiske Å vokse opp med funksjonshemming Arne Langøen ISBN Fagbokforlaget Fagforbundet Helse IT Yrkesetiske retningslinjer Knut Gundersen, Luke Moynahan Haugtussa Forlag 1995 Befring, (2005) Damm ISBN Nettverk og sosiale ferdigheter Jus i helse- og sosialtjenesten Johan Ek Universitetsforlaget ISBN Barnesykdommer Ivar Lie Ad notem Gyldendal ISBN Rehabilitering og habilitering Prinsipper og praktisk organisering 35

36 Mal for skriving av prosjekt Forside: Problemformulering Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet Studieretning Navn Årstall Studiested Forside kan ha bilde relatert til tema. Innholdfortegnelse: Kapitelloverskrifter og underoverskrifter med side henvisning Eksempel: 2.0 side side 4 Forord: Presentasjon av gruppemedlemmene bakgrunn, alder, erfaringer m.m (Dersom forordet bare inneholder dette står det før innholdfortegnelsen.) Begrunnelse for hvorfor gruppen valgte den aktuelle problemstillingen. (Hvis dette også er med skal forordet komme etter innholdfortegnelsen- da er det en del av oppgaven) Vil dere takke noen, gjør dere det her. Problemstillingen skal gå som en rød tråd gjennom oppgaven og være topptekst på hver side Innledning: Begrunnelse for valg av problemstilling. Her refereres gangen i arbeidet fra valg av tema, via idédugnad og andre innfallsvinkler til problemstillingen var klar. Begrensninger Synliggjør begrensningene som tid, ressurspersoner, informasjon, rammene rundt prosjektet. Viktig å jobbe med dette. Begrepsavklaring (definisjoner) Sentrale begrep må defineres her for å få forståelse av oppgaven. Særligbegrep som brukes daglig, men som ikke har klart definert innhold. Eksempel: miljø, trivsel, livskvalitet osv. Også sentrale begrep som er fagspesifikke eksempelvis rehabilitering, psykose når disse forekommer i oppgaven. 36