Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Transkript

1

2 Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

3

4

5 SenterEldremedisinSAMhandling Opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin

6

7

8 Befolkningsutviklingen i Helse Vest Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)* Befolkning: 65 år+ HF Førde Fonna Bergen Stavanger RHF *Fremskrivning basert på alternativ MMMM står for middels nasjonal vekst med forutsentinger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto invandring

9 Forekomst av demens år 0,9 % år 2,1 % år 6,1 % år 17,6 % år 31,7 % 90+ år 40,7 % Ott 1995

10 Prevalens av demens hele landet Total befolkning: 2005 : / 2060 :

11 Faktagrunnlag «Demensplan 2015» personer med demens nye/år personer er berørt under 65 år, 100 nye/år 80 % i sykehjem hjemmeboende Fordobles i ,7 % av , 6% av 80 +

12 Vi kan ikke kurere Forebygge sykdom Forebygge dårlige forløp av sykdom

13 Behov for tilbud til personer med demens zutredning Pårørendegrupper Veiledning og rådgivning til pårørende og pasient zdagtilbud zkorttids opphold i institusjon zbokollektiv zforsterket SE zskjermet enhet zskjermet enhet zenhet for pasienter med stort pleiebehov

14 Dårlig forløp Bedre forløp

15

16 Hva er demens?

17 Hva er demens? fysisk psykisk sosialt eksistensielt

18 Familie (de som bor sammen) Datter Slekt Kone Søster Trofast Sønn Nabolag Nabo Naboer, venner, andre Menighet Venner Arbeid(daglig virksomhet,eldresenter) Offentlig

19 Familie (de som bor sammen) Slekt Naboer, venner, andre Arbeid(daglig virksomhet,eldresenter) Offentlig

20 Hvorfor utrede mental svikt? Pasient - pårørende ikke lenger axept for beskrivelsen gammel og senil Utelukke årsaker som kan behandles Behandling riktig behandling trygg behandling Forverrende faktorer Utløse hjelpetiltak Forebygge

21 Sårbarhets- og stressmodellen dårlig tilpasning sårbarhet Behandling sosial støtte ferdigheter stress

22 Sårbarhets- og stressmodellen God tilpasning sårbarhet stress behandling sosial støtte ferdigheter

23 Etter diagnosen. 1. Forstå og akseptere diagnose og håndtere symptomer psykologisk støtte, praktiske hjelpemidler, VFT 2. Fremtidige beslutninger verge, arv, økonomi, medisinsk behandling 3. Sosialt nettverk hvordan beholde, videreutvikle, informere, 4. Planlegge fremtidig omsorg individuell omsorgsplan, valg, håp, preferanser 5. Likemannstøtte fra andre med demens og deres familier og omsorgspersoner

24 Pårørendes stress og sykelighet 87% av pårørende til aldersdemente hadde problemer med kronisk tretthet, sinne og depresjon. (Rabins, Mace og Lucas) Pårørendes stress er viktig utløsende faktor for bruk av hjemmebaserte tjenester og institusjonalisering 50% flere besøk hos primærleger og 86% flere medikamentforskrivninger Søvnforstyrrelser, hallusinasjoner og følelsesmessige tegn på depresjon gir mest stress (Donaldson et al 1998)

25 Positive sider ved pårørenderollen (Smebye 1999) Anledning til å vise omsorg overfor en som har gitt mye - utsatt gjensidighet Å ha noen som trenger en Mer fellesskap enn før, evnt nye aktiviteter Bruke nye sider ved seg selv Positive tilbakemeldinger - uten- og innenfra Givende og meningsfylte resultater av omsorg

26 Det største problemet: (Wrålsen) Å ha 24 timers vakt Det at mamma har forandret personlighet, hun er på mange måter blitt en fremmed. Hun reagerer negativt på det meste. Hun var et positivt og omgjengelig menneske, og nå er hun blitt både aggressiv og mistenksom Ansvaret og redselen for at hun skal skade seg når hun er alene. Problemene med å kunne stole på at hjemmesykepleien møter opp med medisiner til avtalt dag/tid

27 Demens som sosial katastrofe Svikt i selvkontroll Endring av matvaner (f eks utviklet nye preferanser mht søtsaker) Hyperoralitet (spiser uhemmet, putter uspiselige ting i munnen) Alkoholmisbruk (ny lyst på alkohol) Uhemmet språkbruk (kommer med bemerkninger uten sosial bevissthet, taktløshet) Uhemmet atferd (oppfører seg uten sosial bevissthet, taktløshet) Irritabilitet (blir lett irritert uten grunn) Upassende emosjonelle reaksjoner (ler eller gråter uten endring i følelsesmessig sammenheng eller sinnsstemning) Rastløshet (blir fysisk overaktiv når som helst, kan ikke være lenge på samme sted) Selvneglisjering Vasker seg ikke, skittenhet, neglisjering av personlig hygiene Neglisjering av påkledning, mangel på harmoni i påkledning Steller ikke håret Selvsentrert atferd Apatisk (mangler initiativ, må stimuleres for å sette i gang ting, tendens til å sove dersom ustimulert) Persevererende, stereotyp atferd (ritualistisk opptatthet, blir engstelig angående penger, mat, tobakk, tidspunkter for måltider etc) Hypokondri (fysiske klager) Sosial neglekt (mangler interesse for sosiale aktiviteter) Affektive forstyrrelser Oppstemthet (oppstemt når som helst) Tilsynelatende tristhet (når som helst, uttrykksløst ansikt) Flat affekt (affektiv likegyldighet, spesielt overfor familiemedlemmer) Emosjonalitet (økt tendens til å gråte oftere, lettere, eller heftigere pga forutgående omstendigheter; tanker [om familie, sykdom, triste hendelser] uttrykk for sympati, besøkendes ankomst eller avskjed, fremmedes tilstedeværelse, manglende evne til å utføre en oppgave, tv-titting [scener med tragedier, krig etc] lytting til musikk)

28 SOS-syndromet - sorg, uro og samvittighetskvaler (Winquist 1985) Knyttet til sorgen over forandring hos den eldre, til savnet av det en tidligere hadde hatt felles og den dårlige samvittigheten fordi en følte at en aldri strakk til som omsorgsgiver.

29 Barn og rollebytte Det er en plage å bli mamma til sin mamma (Fant 1988) Kollisjon mellom nye roller og gamle minner. Den personen barnet før fikk støtte og hjelp fra, er blitt hjelpeløs og avhengig av dem. Hjelp med personlig stell og hygiene er spesielt vanskelig. (Smebye 1999)

30 Trekk ved pårørende som har det best De brukte minst fantasiflukt De bebreidet ikke seg selv i stor grad De la liten vekt på å stimulere den aldersdemente ( fordi de hadde realistiske forventninger til hva de ville klare) De fikk mye sosial støtte

31 Ridderne av den lange smerte Ti enkemenn, de fleste av dem med en levende kone, menn som til sammen har nedlagt tusenvis av timer med krevende pleie, med kroppsvask, påkledning, henting og bringing, med havarerte samtaler, turer, klapp og klem, med leting etter lyspunkter, etter svar på tiltale og liv i blikket. Ti karer som møtes - uten damer tilstede, og det er viktig, for vi kan gå dypere da - for å overleve, for å dele smerte, sinne en slags håp, og et sjeldent perspektiv på livet.(steg, 2, 1997)

32 Mittelman, prinsipper: Hver familie har unike problemer De fleste omsorgspersoner ville ha nytte av større forståelse og støtte fra sine familier Alle omsorgspersoner er i fare for å bli isolerte Det er nødvendig å yte støtte til omsorgspersoner gjennom hele sykdomsforløpet, ikke bare for en kort periode

33 Pårørendes oppsummering etter å ha fått mor på sykehjem; I et samfunn hvor storfamilien ikke lenger finnes og hvor kvinner stort sett er utearbeidende på heltid, er det faktisk ikke mulig for pårørende å gi den nødvendige omsorg til et menneske som på mange måter befinner seg på femårsstadiet. Hadde man overlatt et barn til seg selv på samme måte og hevdet at det var tilstrekkelig at noen stakk innom med jevne mellomrom og sørget for mat og vask, ville man blitt anmeldt til barnevernet. Det er uverdig at gamle mennesker skal behandles på en slik måte, og det er uverdig at pårørende skal måtte drive en slags utmattelseskrig med hjelpeapparatet for å få den hjelpen man trenger. (Demens 5, 2, 2001)

34 Professor Anne Karen Bjelland; den beste måte helsevesenet kan støtte pårørende som berørte på, er å avlaste dem for oppgaver som pasientens koordinator og advokat. Pårørendes viktigste rolle vis-a-vis pasienten er å være nærværende og tilstede og de må derfor avlastes for en rekke andre pålagte oppgaver.

35 Institusjonsplassering: (Klefbeck) Skjer i en stemning av oppgitthet Stigmatisering må på heim Den som plasseres opplever at nettverket sier adjø for godt Nettverket skammer seg og trekker seg bort

36 Den som blir igjen: Lettelse, glede, trygghet, frihet, seier, Skam Ensomhet Dårlig samvittighet Lengsel Tap Tomhet - tid, stol, seng Misbruk Sjalusi

37 Den som blir igjen forts: Angst for å være alene Usikkerhet dårlig mestring Ny rolle - rollekonflikt i familien Tap av kontroll Nye samværsformer Bli kjent Svik svikt Urealistiske forventninger om bedring

38 Miljøbehandling - review av intervensjoner relasjonen mellom personen med demens og omsorggiveren var essensielt for resultatet relasjonen er viktigst

39 Thomas Kitwood Personsentrert omsorg Verdier Individuell omsorg Perspektivet til personen Psykososiale forhold

40 Basale behov + Trøst Identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon

41 Noen å være sammen med Noe å gjøre

42 Utfordringer Dagtilbud er viktig behandling ikke luksus Tidlig ikke som alternativ til sykehjemsplass Introduksjon via en tillitsfull relasjon og gradvis tilvenning Individuell tilpasning; tider, aktiviteter, miljøer Ettermiddager, kvelder, helger, ferier Koordinering og kontinuitet ift andre tjenester

43 Livsviktig behandling eller kos og hygge? Erstatning for tapt nettverk Erstatning for tapte aktivitetsmuligheter Hjelp for pårørende Mulighet for tett oppfølging, koordinering og kontinuitet Forebygging av svikt (ernæring, medisinbruk, medisinsk oppfølging) En arena for å dekke psykososiale behov (trøst, identitet,, tilknytning, beskjeftigelse, inklusjon)