Plan for 3. kontraktsperiode

Transkript

1 Plan for 3. kontraktsperiode NCE Micro- and Nanotechnology Kontraktspartner: MicroTech Innovation Kontaktperson: Roger Dalseg Gjennom NCE MNTs visjoner, påtrykk og mobilisering av investorer, aktører og støttespillere har Vestfold Innovation Park blitt realisert, en viktig milepæl for klyngens innovasjonsgryteutvikling. Bygget representerer et regionalt samlingspunkt for industri, forskning og offentlige miljøer og er godt tilrettelagt for «triple-helix» synergier gjennom formelle og uformelle møteplasser. Plan for flere byggetrinn foreligger for industrietableringer og rask oppskalering av spin-offs og nyetableringer. NCE Micro- and Nanotechnology Raveien HORTEN

2 Vurderinger av resultater og effekter i andre kontraktsperiode Oppsummering av hovedmomenter fra egenvurderingen NCE MNT prosjektet har pr 2012 oppnådd de delmål som er satt for de to første periodene. Dette er gjort parallelt med vesentlige omorganiseringer av prosjekt og styringssystem i andre periode, og i en tid hvor finanskrisen har hatt tydelige effekter på bedriftene i regionen. Det er fremdeles for tidlig å måle langtidseffekter av prosjektets aktiviteter, 1 og en rekke ytre rammebetingelser påvirker utvikling og suksess hos enkeltbedrifter og grupperinger. Langsiktighet og effekter av innsats over tid, er sentralt for NCE MNT prosjektets strategiske prioriteringer. Industrielt anvendbare satsinger basert på oppbygging av kompetanse, forskning og nyutviklet teknologi tar tid å bygge opp og å kommersialisere. Snarveier finnes ikke, og tilrettelegging heller enn påtrykk er nøkkel til uttelling. Prosjektet har de første to periodene derfor prioritert å redusere innovasjonsbarrierer og å styrke klyngens innovative kapasitet. Oppbygging av spesialisert utdanning og kunnskap, spredning av kunnskap, styrking av relasjoner mellom forskningsinstitusjoner og klyngebedriftene, samt oppbygging av felles infrastruktur for innovasjon i form av varige strukturer og virksomheter innrettet mot klyngebedriftenes behov også etter NCE MNT prosjektet har vært med på å utløse nesten en milliard norske kroner i mikro- og nanorelaterte aktiviteter og infrastruktur. Prosjektet har også bidratt til flere spin-offs og nyetableringer, og bygget opp et betydelig nettverk av kontakter for MNT-relatert innovasjon og kommersialisering. I perioden vil prosjektet fortsette dette arbeidet, med spesiell innsats på innovasjon og kommersialisering, gjennom økt bedriftsinvolvering og økt interaksjon mellom bedriftene, og mot forskningsinstitusjoner og virkemiddelaktører. Prosjektets 10-årige perspektiv har muliggjort en inndeling i 3 gjensidig forsterkende faser innrettet mot innfrielse av prosjektets mål, effekter og resultater med forskjellige resultatmessige hovedprioriteringer: Fase 1 Kunnskapsutvikling ( ) Fase 2 Infrastruktur ( ) Fase 3 Innovasjon og samhandling ( ) Samtidig skal en være klar over at det er essensielt å spille på hele registeret av de viktigste virkemidlene for å videreutvikle klyngen. De tre fasene sammenfaller med målet om å etablere felles infrastruktur for innovasjon og aktører med egne insentiver, for kontinuerlig drift innrettet mot klyngebedriftenes behov også etter NCE MNTs arbeid med et FIN-senterkonsept (Forskning, Innovasjon og Næring) resulterte sommeren 2011 i ferdigstillelse av Vestfold Innovation Park 3 (VIP). NCE MNT-partene var sentrale i kartlegging og modellutvikling av senteret. Utbyggere er Horten Industri Park (HIP) og SIVA, valgt av styringsgruppen til NCE MNT. Siden sommeren 2011 har Høgskolen i Vestfold, Norges Maritime Utdanningssenter (NMU), Kongsberg Maritime, Innovasjon Norge og MicroTech Innovation flyttet inn. I tillegg har representanter fra Norges Forskningsråd og Connect Østlandet, samt Vestfold Fylkeskommunes EU-koordinator tilhold i bygget, i tillegg til tre nye NCE MNT medlems-bedrifter: Trilobite Microsystems AS, Vonano AS og SensoCure AS. Planer eksisterer for utvidelse av bygget med ytterligere to trinn, til rundt m 2. For å oppnå økt kommersialisering, har NCE MNT hatt som strategi å initiere utvikling av produkter på basis av nye ideer fra de nasjonale og internasjonale FoU nettverkene, samt fra ideer i 1 Enkelte effekter kan ofte først påvises flere år etter prosjektperioden, eksempelvis økning i personers entreprenørielle realkompetanse, og holdningsendringer i forhold til økt gründertenkning og innovasjonskultur i klyngen. 2 Porter (2001) beskriver disse hovedfaktorene som kilder til innovativ kapasitet. 3 Initielt kjent som FIN-senteret, nytt navn innført fra våren Senteret har også hatt navnet Oslofjord Research and Innovation park (ORIP), omtales også som Forskningsparken. Side 1

3 eksisterende bedrifter. Forprosjekter har vært kjørt i regi av NCE MNT for aktiviteter innen vurdering og initiering av ny teknologiutvikling eller teknologianvendelse, og det har vært skaffet ekstern prosjektfinansiering til FoU prosjekter. Det er bygget opp fokuserte teknologisatsinger mellom bedriftene og FoU-aktører, og det er initiert FoU aktiviteter med utstrakt bruk av doktorgradsstudenter og masteroppgaver. Innovasjonsselskapet MTI har opprettet et investeringsselskap, Incendo, for oppstart, oppfølging og oppfinansiering av nye bedrifter med stort internasjonalt potensial. Dette gjøres ved bruk av nettverkets samlede kompetanse, og i samarbeid med andre aktører. Sammen med kunnskapsutvikling og oppbygging av infrastruktur, har NCE MNT fokusert på å styrke klyngens forutsetninger for å møte en stadig sterkere konkurranse og et svært tøft økonomisk klima. Dette arbeidet startet bl.a. med å identifisere og redusere innovasjonsbarrierer. NCE MNT har gjennom aktiv og systematisk oppbygging av arenaer for å forsterke og å utvikle samspillet mellom medlemmene i klyngen, vært med på å utvikle nettverket og den felles retningen som klyngen arbeider for. Samarbeidet i klyngen foregår på en rekke forskjellige arenaer og med et stort mangfold. NCE MNT og nettverket Electronic Coast (EC) utgjør overbygningen, og er sammen med på å mobilisere og stimulere til samarbeid om felles behov, muligheter og utfordringer. I Electronic Coast er det opprettet 6 team som fungerer som samarbeidsarenaer og møteplasser av både formell og uformell art. Målet med teamene er at disse skal skape lærende og varige relasjoner, og være av nytte i deltakernes hverdag. NCE MNT har, sammen med MTI, arbeidet målrettet over en årrekke for å få det prestisjetunge arrangementet COMS til Norge. COMS er den eneste konferansen i sitt slag som fokuserer på kommersialiserings- og produktifiseringsaspektet av mikronanoteknolog. Som resultat av dette ble Norge tildelt arrangementet COMS 2012, avholdt i Tønsberg i juni, med 240 deltakere fra 18 land, 100 presentasjoner i 9 parallelsesjoner og 6 plenumssamlinger i tillegg til heldags workshops innen entreprenørskap og innovasjon. 150 ulike organisasjoner og bedrifter var representert på konferansen, som særlig oppfattes som en møteplass for pionérer, trendsettere og viktige beslutningstakere på globalt nivå. I 2012 har NCE MNT klyngen, sammen med Geelmuyden Kiese, gjennomført en strategiprosess for å beslutte hvordan klyngen best utnytter den tredje prosjektperioden til å sikre kraftfull videreføring av den positive klyngeutviklingen utover Eventuelle utviklingstrekk siden egenvurderingen ble levert To viktige milepæler er nådd siden egenevalueringen; den offisielle åpningen av forskningsparken Vestfold Innovation Park; og beslutningen om etablering av et ekspertsenter for test og produktutvikling i Vestfold. I sine åpningstaler for forskningsparken påpekte investor og industrientreprenør Jørgen Broch og høgskolerektor Petter Aasen, samt SIVA-direktør Harald Kjelstad, at NCE Micro- and Nanotechnology prosjektet hadde hatt visjonen og vært utløsende for realiseringen av forskningsparken. Kjeldstad tilkjennega sin fulle støtte til NCE MNTs neste fremstøt, et ekspertsenter for test og produktutvikling, og bekreftet behovet for denne type senter på nasjonalt plan. Næringsminister Trond Giske påpekte i sin tale at forskningsparken vil bidra til at industrien i Vestfold også i fremtiden leverer produkter som er konkurransedyktige på en global arena, til tross for at lønnsnivået ligger fem eller ti ganger høyere enn i Kina og Korea. «.. vi trenger nybrottsarbeid og spisskompetanse, som kan samles på et sted som nettopp dette,» sa Giske og påpekte viktigheten av at den tette koblingen mellom industri, forskning og kunnskapsutvikling fortsetter på høyt nivå. Bruken av mikro- og nanoteknologi har også vært på dagsorden i media i det siste, blant annet i TUs artikkel om Norges ukjente milliardbransje (halvlederindustrien), samt i DNs fokusering på den tredje industrielle revolusjon, hvor mikro- og nanoteknologi vil spille en ledende og danne plattformen for fremtidens næringsliv. Mikro- og nanoteknologi blir en vesentlig del av verdiskapingen som norske bedrifter må benytte seg av, for å være globalt konkurransedyktige. Utviklingen de siste årene har vært gradvis, fra teknikk, via elektronikk, miniatyrisering og mikroteknologi, og nå over på mikro- og nanoteknologi. Bedriftene er fortsatt applikasjons- og Side 2

4 anvendelsesorienterte, men stadig flere tar nå også mikro- og nanoteknologi i bruk i sine produkter. Kombinert med spesialkompetansen virksomhetene har på applikasjon og anvendelsesmiljø, skaper dette globale nisjemuligheter. Å oppnå denne erkjennelsen, både regionalt og nasjonalt, har vært en målsetning for NCE MNT fra starten av. Kommentarer til den eksterne evalueringen I eksternevalueringen av NCE MNT i 2009 beskrev ECON POYRY satsningen til NCE MNT som tydelig, ambisiøs og modig, med stor grad av og sannsynlighet for måloppnåelse. Evalueringen roste de ambisiøse og langsiktige planene, men beskrev også et behov for å innføre noen aksjoner med mer umiddelbar verdi/uttelling for bedriftene. Disse er adressert og fulgt opp i perioden. Eksternevalueringen i 2012 erkjenner at målene for andre prosjektperiode er oppnådd, samtidig som de veier resultatmålene og innretningene mot programmets ambisjoner. Det kan hevdes at det ikke finnes én teoretisk modell som kan legge grunnlaget for klyngeetablering og utvikling. I NCE MNT har man i klyngestrategiarbeidet benyttet erfaringer fra 40 års industriutvikling, koblet med nettverket som klyngens bedrifter individuelt har opparbeidet, og gjennomført en benchlearning prosess for å studere andre tilsvarende miljøers utvikling og strategier internasjonalt. NCE MNT er en teknologi- og kompetanseklynge, med fellesnevnere i applikasjons- og produktrettet mikroelektronikk, mikro- og nanoteknologi systemer. Bedriftene er innrettet mot svært forskjellige markeder, men har en rekke fellesnevnere og felles utfordringer. På samme måte som for klyngen i Silicon Valley (USA), gir dette en rekke muligheter, men bedriftene møter også en rekke barrierer som må overkommes for global suksess. Det ble tidlig i NCE MNT arbeidet gjort en innsats for å identifisere disse barrierene, og legge strategier for å redusere disse og utnytte synergier mellom bedrifter og med regionale samarbeidspartnere. Strategiene som er lagt, modeller benyttet, samt målsetninger og aktiviteter som er planlagt og gjennomført, er alle blitt utviklet i klyngen, forankret i bedriftene og besluttet i styringsgruppen. Eksterne, uavhengige konsulentselskaper er benyttet for å validere og videreutvikle modellene. Strategiene, målsetningene, aktiviteter og planer har vært tydelig beskrevet i prosjektbeskrivelse for prosjektet, og klart kommunisert og diskutert med programmet. Dette har vært en kontinuerlig prosess, for å sikre en omforent strategi og utvikling i klyngearbeidet. Det finnes en rekke praktiske eksempler på hvordan klynger er gitt bedre vilkår for vekst og utviklet gjennom direkte å adressere behov og barrierer for det spesifikke miljøet. Tilrettelegging for utvikling gjennom skreddersøm for den enkelte klynge vil her være et mye bedre verktøy, enn å forsøke å tilpasse klyngeutviklingsarbeidet til en teoretisk modell. Dette har også vært NCE programmets styrke, at ingen av klyngene har vært sett på som like, og at hvert miljø stod fritt til å tilpasse strategivalg og planer for utvikling av klyngen. Dette har også vært en gjensidig læringsprosess som har gitt mye erfaring til virkemiddelapparat, på et område hvor Norge ikke har vært i verdensklasse. Effekten av arbeidet og innsatsen vil først være synlig etter en lengere periode. Prosjektet kan og vil ha en langsiktig effekt på å bedre konkurransesituasjonen for klyngens bedrifter, men kan ikke endre en global krise og reduksjoner i markeders behov. Prosjektet, på sin side, vil hevde at det med sin årlige finansiering på rundt 7 millioner fra det offentlige, i løpet av 6 år har utløst rundt 1 milliard kroner i investeringer, støtte og utvikling i klyngen. Dette ser prosjektet på som et vesentlig bidrag til verdiskaping for bedriftene. Hovedendringer fra 1-2. til 3. kontraktsperiode Eventuell utvikling av klyngens næringsmessige/teknologiske og geografiske avgrensning NCE MNT har i perioden begynt å se effektene av satsningen mot et bredere nedslagsfelt og mindre geografisk avgrensning enn tilfellet er i dag. Gjennom den nære kontakten mellom NCE medlem Side 3

5 SINTEF og næringslivsbedrifter, og gjennom det økte samarbeidet mellom HiVE, UiO og NTNU (felles forskerskole) trekkes bedrifter i Osloregionen og i Trondheim inn mot aktivitene i prosjektet. Noen spin-off bedrifter fra SINTEF er allerede med i samarbeidet. I tillegg er kommersialiseringsenhetene ved SINTEF, UiO, Forskningsparken og NTNU en spennende base for økt samarbeid. Eventuell utvikling i partnerskapet og klyngens medlemmer Innovasjonsgryten, og det entreprenørielle økosystemet som prosjektet utvikler, er i ferd med å vise seg som et viktig bidrag til klyngebedriftenes fremtidige konkurransekraft. Samtidig utgjør en slik satsning også et solid utgangspunkt for å rekruttere et bredere sammensatt grunnlag av medlemsbedrifter, hvor synergi- og samarbeidsmulighetene blir flere. I løpet av det siste året er det rekruttert inn 8 nye medlemsbedrifter, og samtidig har det kommet en rekke henvendelser fra potensielle medlemsbedrifter. Medlemstallet vil ytterligere kunne øke gjennom økt fokus på MNTs anvendelser som klyngegrunnlag. Samtidig er det vektlagt å rekruttere flere tjenesteleverandører og samarbeidsaktører som medspillere til klyngen og dens medlemsbedrifter, samt som bindeledd og aktører i innovasjonsgryten. Interessen for å samarbeide med NCE MNT er sterk fra flere hold og ulike miljøer, herunder fra andre NCE og Arena-klynger, fra VRI, fra kommersialisering- og inkubatormiljø (eksempelvis Connect og Campus Kjeller) med flere. Dette gir økte muligheter for å styrke satsningen ut mot andre bransjer og andre deler av landet, og bedrer samarbeidsmulighetene for medlemsbedriftene. Samtidig kan samarbeidsaktivitetene gi rekrutteringseffekter og nye medlemmer. Viktige utviklingstrekk i klyngens kompetansefundament, teknologi- og markedsposisjon og konkurranseevne NCE MNT er på god vei mot å bli ansett som et nasjonalt tyngdepunkt for kommersiell utnyttelse av mikro/nano-baserte produkter. Allerede er det en økende grad av samarbeid og koordinering av innsats, synliggjort gjennom nasjonal forskerskole og samarbeidet NORFAB. Kompetansefundamentet i klyngen har hatt en sterk vekst gjennom NCE MNTs bidrag til oppbyggingen av IMST, og tette relasjoner mot FOU-miljøene i medlemsbedriftene gjennom EU og NFR-prosjekter. IMSTmiljøet ved HiVe inkluderer nå 8 professorer og 25 PhD studenter og 40 masterstudenter, og er landet største på FOU og kunnskapsutvikling innen MNT. Klyngens medlemsbedrifter har tette bånd mot Sintef, og drar nytte av deres tjenester på flere områder. I tillegg har bedriftene opparbeidet et imponerende nettverk av internasjonale samarbeidspartnere. I perioden har det vært spesielt stor fokus på å utvikle nye produkt- og markedsområder. NCE MNT har gjennomført flere aksjoner for å understøtte denne utviklingen, med eksempelvis koblinger mot INs uteapparat for blant annet orientering mot nye markedsmuligheter i Asia, på samarbeid med Norsk Romsenter og ESA i romapplikasjoner, og i generell kommersialisering av applikasjoner som baserer seg helt eller delvis på miniatyriseringsteknologi (COMS). Klyngebedriftene opplever en tiltagende pågang fra nye markedsområder, andre klyngesatsninger og bransjer, og flere av selskapene har vært i søkelyset som globalt ledende innen sine nisjer. Klyngens bedrifter er representert på Mars, i satellittnett rundt jorden, på havets dyp, og i andre sammenhenger hvor ekstreme ytelser og påkjenninger går hånd i hånd. En rekke av bedriftene og aktørene i klyngen har mottatt prestisjetunge internasjonale- og nasjonale bransjepriser. Behov for endringer av målene og ambisjonene NCE MNTs endelige mål i NCE prosjektet inkluderer følgende: Et forsknings- og utdanningsmiljø på høyt internasjonalt nivå innenfor Høgskolen i Vestfold med akkreditert Ph.D. utdanning og state-of-the-art vitenskapelig utstyr. Et innovasjons- og kommersialiseringsselskap på høyt internasjonalt nivå med inkubatorvirksomhet som arbeider med teknologibasert innovasjon, heriblant kommersialisering av forskningsresultater, bedriftsutvikling og finansiering. En velfungerende nettverksorganisasjon og tilhørende sekretariat for klyngeutvikling. Side 4

6 For første kulepunkt har den første oppbyggingsfasen gitt meget gode resultater, slik at ressursene i allerede i sterkere grad er rettet mot punkt to og tre. Behov for justeringer av strategiene Et nødvendig fundament er lagt ift reduksjon av innovasjonsbarrierer og tilrettelegging for nyskaping og internasjonalisering i de to første periodene. NCE MNT, som teknologiklynge, konkurrerer globalt i industrier hvor disruptive innovasjoner i nær fremtid vil kreve stadig raskere endrings- og omstillingsevne. Et sterkt miljø for nyskaping i ryggen vil således være avgjørende for fortsatt konkurransekraft hos medlemsbedriftene. Sentralt i den siste perioden står ytterligere utvikling av klyngenettverket, gjennom nye medlemmer og økt samhandling bedriftene i mellom. En sterkere involvering av medlemsbedriftene skal særlig oppnås gjennom behovsbaserte klyngeaktiviteter, som adresseres av industriteam. Dette er forankret i flere kartlegginger blant medlemmene i klyngen det siste året, herunder møter og intervjuer, spørreundersøkelse og en egen strategiworkshop nå i august. I tillegg til styringsgruppeleder og prosjektleder er det som nevnt også benyttet ekstern bistand i Geelmuyden-Kiese på slik kartlegging og forankring. En mer dynamisk og aktivitetsbasert organisering innrettet for å koble medlemsbedriftene er en nødvendig endring. Prosjektet avløser derfor de tre delprosjektene med fire innsatsområder: Samhandling og synergier Applikasjonsdrevet teknologiutvikling Nyskaping og kommersialisering Omdømmeutvikling og internasjonalisering Innsatsområdene skal i størst mulig grad adresseres av team satt sammen av deltakere fra medlemsbedriftene. Dette er industriteam som over kortere eller lengre perioder samarbeider om klyngeaktiviteter og innmeldte utfordringer bedriftene ønsker å samarbeide om, innrettet mot ett eller flere av innsatsområdene. Prosjektet vil fortsatt ha fokus på de opprinnelige og forankrede målene for 10-årsperioden, herunder på etablering av varige strukturer for klyngens videre utvikling. Samtidig legges det vekt på å bygge opp en bredere sammensatt og mer aktivt samarbeidende medlemsmasse, som styrker grunnlaget og sikrer fortsatt utvikling og vekst i klyngesamarbeidet utover kontraktsperioden. Dette skal spesielt oppnås gjennom fokus på anvendt MNT teknologi, i særlig grad applikasjoner av teknologien innenfor definerte satsningsområder med relevans for klyngen: Maritime, Offshore og Subsea Aerospace og Space IKT og Smart systems Matproduksjon Helse (sensorer for diagnose og overvåking) Prosjektet vil allerede før årsskiftet intensivere arbeidet med omdømmeutvikling, og er i dialog med Innovasjon Norge om en snarlig iverksetting av virkemidler i Omdømmeprogrammet. Dette skal både adressere behovet for sterkere kommunikasjon ut mot medlemsbedriftene om prosjektets visjoner og aktiviteter, samt gjennomføre en prosess ift prosjektnavn og dreiningen i fokus mot anvendelser av nanoteknologi, eventuelt om det bør vurderes en navneendring. Prosjektet er også i gang, etter innspill fra medlemsbedriftene, med å utvikle samarbeidet med andre klynger (NCE og Arena) og relevante aktører som f eks VRI og OFF på områder hvor felles mål kan adresseres. Dette både for økt tilbud til NCE MNTs medlemsbedrifter, for mulige synergier i forhold til industriteamenes aktiviteter og prosjektets innsatsområder, og ikke minst for matchmaking mot bedrifter i andre miljøer og klynger, hvor interessen og behovet for NCE MNT teknologi helt klart er økende. Side 5

7 Behov for endringer av prosjektets organisering og ledelse Prosjektet har ny prosjektleder fra juni 2012 og endret styringsstruktur innført for litt over ett år siden, med styringsgruppe og klyngeteam som forankrings- og styringsorganer for prosjektets strategi og fremdrift. Prosjektteamene som i dag består av delprosjektledere og prosjektleder, videreføres under et nytt begrep, «kjerneteam», bestående av prosjektleder og de ansvarlige for innsatsområdene. Sistnevnte er personer som vil få et spesifikt ansvar for å etablere og følge opp industriteam. Teamene vil mobilisere bedriftene til samarbeid og samhandling mot innmeldte utfordringer innen innsatsområdene. Plan for 3. periode Hovedmål og delmål Hovedformålet med NCE Micro- and Nanotechnology er å bidra til økt vekst i klyngen i et av verdens raskest voksende og mest konkurranseutsatte industribaserte markeds-segmenter. Mål: Bidra til økt vekst og fornyelse for bedriftene i klyngen og å skape nye bedrifter med internasjonalt potensial. Skape et attraktivt miljø for at internasjonalt ledende bedrifter med utenlandske eiere ønsker å videreutvikle seg og vokse i regionen. Skape et sterkt og samordnet innovasjons-økosystem som sikrer kommersialisering og fremtidig verdiskaping, også etter at NCE-prosjektet er ferdig. Verdiskapningsmål i klyngen: Mål for klyngens bedrifter 3.5 år 7 år 10 år Omsetning for bedrifter med mikro/nanoteknologibaserte produkter Systembedriftenes utnyttelse av nye løsninger innen miniatyrisering og bruk av MNT Oppstartsbedrifter med omsetningspotensial > 100 mill/bedrift/år >1.3 mrd.kr/år >2 mrd kr/år >3 mrd.kr/år Økende Omfattende Godt utnyttet Antall nye arbeidsplasser generert Nye FoU midler generert som følge av prosjektet fra EU, NFR, IN, ESA, m.m. 40 MNOK/år 80 MNOK/år 120 MNOK/år Klyngens hovedstrategier er forøvrig inkludert som referanse i Vedlegg 1. Langsiktig utviklingspotensial Bedriftene i klyngen har en rekke produktideer som ikke blir realisert på grunn av manglende ressurser, kompetanse og usikkerhet rundt teknologiske utfordringer. NCE-prosjektet vil bidra til at flere av disse ideene blir utprøvd, og vil være en pådriver for kommersialisering i og utenfor bedriftene. Tilsvarende har forskningsmiljøene i klyngen økende aktivitet innen utvikling av teknologi med potensial for å skape nye produkter og bedrifter. Det vil arbeides for at små oppstartsbedrifter, med virksomhet basert på MNT, gis bedre tilgang til felles utviklingsressurser for å utvikle og kommersialisere sine produkter. Systembedriftene er vel etablerte og store på sine markedsområder. Kravene til miniatyrisering er økende. Samarbeid med mikroteknologibedriftene og FoU-aktørene vil gjøre ny teknologi Side 6

8 tilgjengelig, og styrke bedriftene gjennom produkter med ny funksjonalitet og lavere kostnad. Underleverandørene i klyngen har en middels eksportandel i dag. De er konkurransedyktige på produksjon, men blir stadig mer utfordret av lavkostland. Behovet for prosessforbedring, innføring av ny produksjonsteknologi og egne produkter er økende. Prosjektet vil bidra til å hjelpe disse bedriftene i deres videre utvikling og internasjonalisering. Prosjektets betydning for å realisere klyngens utviklingspotensial Mikro og nanoteknologi er fremtidens verktøykasse og vil i fremtiden angå og påvirke alle, så vel produsenter/leverandører av komponenter, systemer, sluttbruker-produkter og forbrukerartikler med meg og deg som brukere og forbrukere. Dette ble trukket frem av Næringsminister Trond Giske ved åpningen av Vestfold Innovation Park. Han tilføyde videre, at de nasjoner som ikke er med på denne utviklingen, vil bli en tapende part internasjonalt. Mikro- og nanoteknologi betegnes også av flere som den tredje industrielle revolusjon. Få av bedriftene i klyngen vil karakterisere seg som mikro- og nanoteknologi bedrifter. Dette er fordi bedriftene lever av leveranser til applikasjoner og produkter, ikke teknologi (jfr. Market pull versus Technology push ). Teknologi- og kompetansegrunnlaget til bedriftene i NCE MNT klyngen, er det som gir konkurransefortrinnet som gjør de i stand til å være globalt ledende innenfor sine nisjer. Samlet sett har klyngen ikke bare en høy teknologikompetanse, det er også en imponerende applikasjonskompetanse i nettverket. I kombinasjonene av disse to ligger et kraftig verdiskapingspotensial. Bedriftene i klyngen er i hovedsak små bedrifter, med begrensede ressurser. Selv de bedriftene som er eid av store, internasjonale aktører er små i regionen, og har begrenset med ressurser de kan benytte lokalt/regionalt. Flere av bedriftene har kompetanse, kunnskap og teknologi som kan gi store synergieffekter, og i enkelt-tilfeller er synergien synlig. NCE MNT tilrettelegger for å utløse denne synergieffekten i hele klyngen i første omgang, og på nasjonalt plan i et lengere perspektiv. Mange av bedriftene er også resultat av knoppskyting eller avskalling fra andre lokale bedrifter. Gjennom årene har dette ledet til en komplisert situasjon relasjonsmessig, preget av begrenset tillit og ønske om samarbeid. Arbeidet til NCE MNT viser allerede tegn til at denne situasjonen begynner å bedres. Et klyngeutviklingsprosjekt, slik som NCE MNT, har også begrensede ressurser, og må derfor sette innsatsen på et prioritert knippe av aktiviteter og målsetninger som har størst potensial for utvikling. Prosjektet må også søke å skape prosesser som kan virke utløsende for ytterligere ressurser, dette for å løse de utviklingsbehov klyngen har. Som nevnt har NCE MNT i klyngeutviklingsarbeidet, og i løpet av de 6 første årene, vært med på å utløse verdier/ressurser tilsvarende mer enn 1 milliard kroner. Samfunnsnytten blir enda større i et langsiktig perspektiv. I NCE MNT er det gjort innsats på mange områder, og en spesiell fokusering på noen hovedområder definert av bedriftene som spesielt viktige forutsetninger for deres fremtidige suksess. Hovedområdene er valgt etter en interaktiv og omforent prosess for å identifisere barrierer som bedriftene opplever hindrer potensialet for nyskaping, verdiskaping og vekst. Hovedbarrierer i så måte er knyttet til kompetanse, finansiering, entreprenørskap og relasjonsbygging. Hovedambisjoner og mål for 3. periode For 3. kontraktsperiode vil NCE MNT fokusere på å videreutvikle og styrke klyngens nettverkssamarbeid og relasjonsbygging gjennom å: Sette fokus på kommunikasjon og omdømmeutvikling for styrke forankring hos klyngebedriftene Bruke innsatsområder som fokus for mer dynamisk prosjektorganisering Etablere industriteam som adresserer innmeldte behov i bedriftene Koble FoU-ressurser mot utfordringer og behov i bedriftene Identifisere og realisere nye satsningsområder og ideer i bedriftene gjennom spin-ins, spin-offs Videreutvikle finansieringsmuligheter for tidligfase utvikling for nyskapings-prosjekter Side 7

9 Samle og samlokalisere leverandører av test og utviklingstjenester i et felles ekspertsenter og ressurspool Etablere en årlig konferanse med MNT nyskapingspris Hovedaktiviteter Fokus for tredje periode er å realisere potensialet som er tilrettelagt i de forutgående periodene, blant annet gjennom kommersialisering og nettverksutvikling. Økt samhandling innad og ut mot andre klynger, både i Norge og internasjonalt, skal bidra til styrking av klyngen og medlemsbedriftene. Klyngens infrastruktur med etablerte aktører og nettverk innen kompetanseutvikling, FOUog kommersialisering er viktige elementer i dette. Kartlegginger det siste året har avdekket et behov for bedre kommunikasjon og forankring, dette for å øke eierskap og involvering blant medlemmene. Flere aksjoner er igangsatt for å adressere dette. Omleggingen til innsatsområder og teambaserte klyngeaktiviteter vil ytterligere dreie prosjektet mot en mer dynamisk og fleksibel organisering, som øker evnen til å adressere innmeldte behov og utfordringer fra bedriftene gjennom perioden. Samtidig styrkes prosjektets evne til å respondere på innspill til nye klyngesatsninger, initiere og følge opp samarbeidsprosjekter mot andre klynger og miljøer. Dette er en viktig tilpasning og i tråd med økt fokus på MNT applikasjoner, som favner bredt og gir et bredt spillerom for klyngens videre utvikling. Klyngeaktiviteter innrettet mot relevante behov, gjennom mer selvgående bedriftsdrevne team, vil også lettere videreføres etter NCE-perioden. Innsatsområde 1: Samhandling og synergier Dette er det viktigste innsatsområdet i perioden, og har som mål å skape merverdi og mer «business» for medlemsbedriftene gjennom økt samhandling bedriftene i mellom, og gjennom samarbeidsarenaer hvor også eksterne bedrifter deltar. Industriteam, som arbeider med konkrete samarbeidsprosjekter, vil være en av de viktigste aktivitetene for innsatsområdet. Prosjektet vil også se på mulige synergieffekter mellom team (eksempelvis test og casing), og mulige synergi og samarbeidsmuligheter med andre klynger (eksempelvis mot NCE SE og LUP, hvor det allerede er etablert et samarbeid). Et sterkere samarbeid med andre NCE er og Arenaklynger vil være et verktøy, blant annet gjennom B2B speed-dating, særlig i forhold til applikasjoner av teknologien mot de mest relevante satsnings-områdene: Maritime, Offshore og Subsea; Aerospace og Space; IKT og Smart systems; Matproduksjon og Helse. I sterkere grad vil også seminarer og workshops, medlemsmøter og foredrag inngå blant aktivitetene som kjøres i samarbeid med andre miljøer. Innsatsområde 2: Applikasjonsdrevet teknologiutvikling Mål for dette innsatsområdet inkluderer etablering av et test og engineering ekspertsenter, og felles utviklingsressurser i form av kompetanse og infrastruktur for å realisere ideer til nye produkter basert på anvendt MNT. Gjennom opprettelsen av eget NCE MNT professorat ved IMST HiVe/SINTEF, kan prosjektet bidra til økt vekst og fornyelse for bedriftene i klyngen, bl.a. gjennom «matchmaking», formidling og deling av relevante FOU-ressurser ved HiVE, SINTEF og andre institusjoner. Professoratet skal særlig bidra med koblinger mellom FOU industri, både formidling av kompetanse ut og innhenting av problemstillinger fra medlemsbedriftene. Andre aktiviteter under Side 8

10 Applikasjonsdrevet teknologiutvikling vil være tilgang på lab og renrom tjenester, ideutvinning og kompetanseoverføring, teknologi-innhenting, samt opprettelse av et utstyrsfond. Innsatsområdet skal også stimulere til å utnytte nasjonale og internasjonale virkemiddelapparater for finansieringsbistand til F&U-satsinger og infrastruktur. Innsatsområde 3: Nyskaping og kommersialisering Dette innsatsområdet har som formål å identifisere og realisere nye satsningsområder og ideer i bedriftene, og kommersialisere disse gjennom spin-ins, spin-offs eller nyetableringer. Innsatsområdet vil også tilrettelegge for innovasjon gjennom samarbeidsprosjekter gjennom FOUbaserte B2B-synergier. Innsatsområdet vil etablere en «Innovation Highway» infrastruktur, som sikrer at gode prosjekter/forretningsideer utvikles ved hjelp av flere NCE klyngers kompetanse på en så rask og effektiv måte som overhode mulig. Aktiviteter i innsatsområdet skal skape et sterkt regionalt innovasjonssystem som sikrer fremtidig verdiskaping, også etter at NCE-prosjektet er ferdig. Inkubatorfunksjonen skal styrkes og deles i flere områder: et prekubator tilbud for å håndtere ideer/gründer i tidlig ideutviklingsfase, et inkubator tilbud hvor selskaper etableres eller videreutvikles, og en veksthusfase hvor selskaper styrkes for å gå ut av inkubatoren og inn videre utvikling. Videre skal innsatsområdet ha fokus på å styrke og sikre en nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, rettet mot regionens mikronano kompetanse, ved gjennomføring av årlige konferanser for mikro og nanoteknologi. Her vil entreprenørskap være i høysetet, med utdeling av nyskapingspris. Aktiviteter i innsatsområdet skal også styrke klyngens investorrelasjoner, og benytte tilgangen for bedring av klyngens muligheter for kompetent kapital. Innsatsområdet vil også bidra til et tettere samarbeid med andre relevante NCE og Arena klynger, samt yte kommersiell bistand til etablerte men mindre bedrifter, med stort utviklingspotensial i deres vekststrategi. Innsatsområde 4: Omdømmeutvikling og internasjonalisering Innsatsområdet skal styrke og videreutvikle klyngens vertskapsattraktivitet, identitet og merkevare. Et omdømmearbeid iverksettes tidlig i perioden for å styrke eierskap og engasjement blant medlemmene, samt definere og tydeliggjøre klyngen som merkevare ift den globale konkurransesituasjonen til mange av medlemsbedriftene. Sett utenfor Norges grenser, så vil de enkelte medlemsbedriftene stå betydelig sterkere når de kan vise til tilhørighet til et høyteknologisk industrimiljø med flere tusen ansatte og bedrifter i verdensklasse. Et annet viktig mål for innsatsområdet er å rekruttere og tiltrekke flere medlemsbedrifter og samarbeidspartnere, herunder internasjonale bedrifter, smarte hoder, og investorer. Ikke minst er det viktig å bygge videre på prosjektets internasjonale kontaktnett og investorer, for å sikre tilstrekkelig løfteevne for oppskalering av kommersialiseringsprosjekter når disse får gjennombrudd. Foreløpige ambisjoner for klyngen fra sommeren 2016 Klyngen har en nær 40-årig historikk innen klyngesamarbeid. Dette samarbeidet er blitt ytterligere forsterket gjennom NCE-programmet, og prosjektet har muliggjort et høyere utviklingsnivå når det gjelder klyngens forutsetninger og fremtidige konkurransekraft. Dette blant annet gjennom etablering av varige strukturer som vil fortsette å forsterke klyngebedriftene. Innovasjonsgryten og det entreprenørielle økosystemet rundt Vestfold Innovation Park, samt det faktum at det er avsatt store arealer i nær tilknytning til parken, vil gi klyngebedriftene tilgang på næringsarealer, kompetanseutvikling og kommersialiseringsmekanismer og styrke grunnlaget for videre vekst og klyngeutvikling, også etter Gjennom økt engasjement, eierskap og samhandling, vil klyngeprosjektets grunnlag for videre drift etter programmet underbygges og styrkes i Et viktig ledd i dette er å sikre at medlemsgrunnlaget blir bredere i en aktiv klynge, med en portefølje av suksesshistorier fra nye samarbeidssatsninger i medlemsbedriftene, så vel som etableringer av nye virksomheter. Samtidig vil økt vertskapsattraktivtet, blant annet gjennom omdømmesatsning og økt fokus på klyngeintern og ekstern kommunikasjon, bidra til eierskap, identitet og en involvering som bereder grunnen for fortsatt utvikling i klyngesamarbeidet etter perioden. Realiserte synergier fra samarbeid mot andre klynger, både i NCE programmet så vel som andre miljøer, bidrar også til økt opplevelse av merverdi gjennom klyngemedlemsskap. Europeiske nettverksamarbeid skal styrkes i perioden frem mot Side 9

11 Om kort tid vil anvendelser av nanoteknologi være like vanlig som anvendelse av mikroteknologi i dag. Den forestående «tredje industrielle revolusjon» vil kreve at Norge har omfattende ekspertise innen de muliggjørende teknologiene, dvs IKT, material-teknologi, nanoteknologi, livsvitenskap og nye energiformer, slik som Torgeir Reve og Ole Petter Ottersen påpekte det i et innlegg i Dagens Næringsliv den 14. september i år. Norge må satse spesielt innen produksjon av kunnskapsintensive produkter og tjenester, og vi trenger forskningsintensive bedrifter og koblingsbokser som ser muligheter i den tredje revolusjon. For å nyttiggjøre de mulighetene som opparbeides gjennom 10-årsprogrammet i NCE MNT, og forsterke Norges potensiale innen overgangen fra mikro- til nanoteknologi hos medlems-bedriftene, vil det arbeides aktivt for å sikre alternative løsninger for å stimulere til fortsatt klyngeutvikling innen NCE MNTs domene. Dette blant annet gjennom nye programmer med global konkurranseevne som fokus. Budsjett og finansieringsplan Alle tall i mill NOK Prosessledelse Prosjektledelse 0,85 0,85 0,85 0,65 Prosjektadministrering og fasilitering 0,75 0,75 0,75 0,45 Fellesprosjekter ,5 Sum prosessledelse 2,6 2,6 2,6 1,6 Innsatsområder Nettverksbygging og møteplasser: Samhandling og synergier 3,5 3,7 3,9 2 Analyse og strategiprosesser: Nyskaping og kommersialisering 4,9 4,9 4,9 2,1 Kommunikasjonstiltak: Internasjonalisering og omdømme 3,2 3 2,8 1,4 Læringstiltak: Applikasjonsrettet teknologiutvikling 2,5 2,5 2,5 1,25 Sum innsatsområder 14,1 14,1 14,1 6,75 Sum prosessledelse og aktiviteter 16,7 16,7 16,7 8,35 Finansiering NCE-programmet ,5 VFK 1,7 1,7 1,7 0,85 Kommuner 0,2 0,2 0,2 0,1 Egeninnsats timer 8,3 8,3 8,3 4,15 Egeninnsats kapital 1,5 1,5 1,5 0,75 Sum finansiering 16,7 16,7 16,7 8,35 Organisering og ledelse Klyngeprosjektet NCE MNT har MTI som kontraktspartner og fasilitator. Klyngens medlemsbedrifter og kunnskapsaktører samarbeider med eksterne aktører og virkemiddelaktørene om leveranse og gjennomføring av klyngeaktiviteter og tjenester. Prosjektleder fasiliterer innsatsområdenes fremdrift og rapporterer til styringsgruppen på strategi og måloppnåelse. Prosjektleder koordinerer aktiviteter og fremdrift med klyngeteamet og med teamledere, rekruttert fra medlemsbedrifter og aktører i klyngen. Kritiske suksessfaktorer Den videre satsningen er avhengig av at NCE MNT fremstår som sterk, dynamisk og ikke minst industrinær. NCE MNT skal være synlig, med klar profil og kunne operere på klyngens premisser, Side 10

12 uavhengig av særinteresser hos den enkelte aktør. NCE MNT har en styringsgruppe som kan understøtte og aktivt bidra til gjennomføring av prosjektets ambisjoner, mål og strategi. Side 11

13 Vedlegg 1 Hovedstrategier for 10-årsperioden Overordnet strategi: Oppbygging av fellesaktiviteter og fellesressurser som grunnlag for økt produkt- og teknologiutvikling i klyngen. Mikroteknologibedriftene tredobler sin FoU-innsats i perioden. Fokus på nyskaping ift applikasjoner og anvendt MNT teknologi, nyetableringer og små bedrifter for økt uttelling i forhold til anvendte midler, gjerne i samarbeid med andre innovasjonsselskap. Arbeid med etablering av et felles utviklingsmiljø for test, engineering og produktutvikling. Satsningene lokaliseres i hovedsak i tilknytning til Vestfold Innovation Park som et viktig grensesnitt for konsentrering av kompetanse til både industrialisering og forskning. Strategi innen videre utvikling av nettverk: Klyngenettverket inkluderer både store og små bedrifter som gjennom fokus på samarbeid og samarbeidsprosjekter skaper og deler kunnskap innen felles teknologiområder. De fleste bedriftene er deler av internasjonalt utstrakte verdikjeder, og ønsker å bygge videre på regional og nasjonal forankring for å forsterke sin posisjon i de globale verdikjedene. Økt konkurransekraft og økt innovasjonstakt, også for de minste bedriftene, oppnås gjennom økt utnyttelse av infrastruktur og kompetanse i klyngen, samt gjennom videre utvikling av nettverk med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer. Nasjonal og internasjonal profilering av klyngen prioriteres. Strategi for mer produktutvikling som grunnlag for kommersialisering: Initiere utvikling av produkter på basis av nye ideer fra de nasjonale- og internasjonale FoUnettverkene, og produkter fra ideer i eksisterende bedrifter. Skaffe ordinær prosjektfinansiering til modne produktutviklingsprosjekter. MTI skal, i samarbeid med andre aktører, tilrettelegge for oppstart, oppfølging og oppfinansiering av nye bedrifter med stort internasjonalt potensial. Strategi for økt teknologiaktivitet og FoU for klyngens bedrifter: Bygge opp fokuserte teknologisatsinger mellom bedriftene og FoU-aktører. Initiere FoU aktiviteter med utstrakt bruk av doktorgradsstudenter og masteroppgaver, samt oppfordre til videreutvikling av verdifull vitenskapelig forskningsresultater. Stimulere til F&U-søknader fra bedriftene og forskningspartnerne til de nasjonale og internasjonale virkemiddelapparatene etter brekkstangsprinsippet. Teknologi-innhenting fra ledende internasjonale forskningsmiljøer og bedriftsmiljøer for økt verdiskapning i klyngen. Trendanalyser og strategiprosesser: Innhenting av oversikter og kunnskap om internasjonale trender og forskning på mikro- og nanoteknologiområdet. Identifisere nye markedsmuligheter om hvordan ny MNT kan benyttes som grunnlag for nye produkter i miljøet, og for videreutvikling av eksisterende produkter. Side 12