Mangfoldskompetanse i klasserommet. Magne Dypedahl Februar 2016

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Mangfoldskompetanse i klasserommet. Magne Dypedahl Februar 2016"

Rolf Carlson
7 år siden
Visninger:

1 Mangfoldskompetanse i klasserommet Magne Dypedahl Februar 2016

2 Noen mål Høyere terskel for irritasjon og bedre konfliktløsing Mindre gruppetenkning og mer inkludering Mer toleranse, men også større trygghet når det gjelder å kommunisere hva som ikke bør tolereres

3 Persepsjon og forskjellige perspektiver

4 Interkulturell kompetanse Interkulturell kompetanse kan beskrives som evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker som har en annen kulturell bakgrunn.

5 Hva er annen kulturell bakgrunn? Nasjonal kultur Etnisk kultur Regional kultur Sosioøkonomisk kultur Kjønnskultur Familiekultur Profesjonskultur Bedrifts- eller organisasjonskultur Individuell kultur

6 Kommunikasjon Interkulturell kommunikasjon = Mangfoldskommunikasjon Kunnskap om faktorer som påvirker kommunikasjonen mellom mennesker med forskjellige sosiale identiteter

7 Noen refleksjonsknagger 1. Etnosentrisme 2. Stereotyper og fordommer 3. Kultur og kulturbakgrunn 4. Verbale forskjeller 5. Ikke-verbale forskjeller 6. Verdiforskjeller 7. Kulturelt stress 8. Kontekstbevissthet 9. Å tape ansikt

8 1. Etnosentrisme Ifølge briten Richard Lewis er den norske holdningen som følger : Det er bare to typer mennesker; nordmenn og de som skulle ønske at de var nordmenn.

10 2.Stereotypier og fordommer En stammes skepsis mot en annen er en av de mest instinktive reaksjoner hos mennesker. (Arthur Schlesinger, Jr.)

2.1 Stereotypier overforenklede oppfatninger av individer/grupper kan være både positive og negative generaliseringer som ofte kan bygge på enkelttilfeller

11 2.1 Stereotypier overforenklede oppfatninger av individer/grupper kan være både positive og negative generaliseringer som ofte kan bygge på enkelttilfeller forhåndsoppfatninger som tillegges en hel gruppe mennesker uavhengig av individuelle forskjeller har sitt opphav i vår tendens til å kategorisere og klassifisere ofte ubevisst

12 2.2 Fordommer Fordommer er når noen reagerer negativt på andre basert på følelser isteden for kunnskap eller direkte kontakt. Alt fra forsiktig frykt for det ukjente til ren rasisme.

13 2.2.1 Former for fordommer 1 Intense racism THEY are inferior! 2 Symbolic racism THEY are in our way! 3 Tokenism ME, racist! Look what I ve done! 4 Arms-length prejudice They re all right -- as long as they don t marry my daughter 5 Real likes and dislikes I simply prefer people who are honest and straight-forward 6 The familiar and unfamiliar I simply prefer what I m used to

14 2.3 Selvforsterkende sirkel

15 2.4 Inngrupper og utgrupper - Årsaksforklaringer Den fundamentale attribusjonsfeilen er å tillegge medlemmer av utgrupper negative personlige egenskaper når noe ikke går etter planen (andre årsaker nedtones). Når medlemmer av inngruppen ikke oppfyller forventningene, er det ofte slik at vi forsøker å finne andre årsaker enn personlige egenskaper.

16 2.5 Verdensborgeren som mål Socrates: I am not an Athenian, or a Greek, but a citizen of the world.

17 3. Kultur og kulturbakgrunn Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus, skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn. (Edward Tylor, 1871) Kultur er den kollektive programmeringen av hjernen som skiller medlemmene av en gruppe mennesker fra en annen gruppe mennesker. (Geert Hofstede) Kultur er det omskiftelige meningsfellesskapet som gang på gang etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen. (Thomas Hylland Eriksen)

18 3.1 Det kulturelle isfjellet Matkultur Skikker Språk Kleskoder Trosoppfatninger Persepsjoner Holdninger Normer Verdier

19 3.2 Forholdet mellom natur, kultur, og personlighet Personlighet Kultur Den menneskelige natur

20 3.3 Teorien om en tredje kultur i møtet mellom mennesker Interkulturell kommunikasjon er ikke kommunikasjon mellom to kulturer, men kommunikasjon mellom mennesker i et felt mellom mange kulturer der noe nytt etableres.

21 3.4 Kultur er ikke skjebne Kultur er ikke et ufravikelig mentalt mønster som følger individet til dødsdagen. Kommunikasjon er dynamisk.

22 4. Verbal kommunikasjon

23 4.1 Fra lineær til sirkulær kommunikasjon

24 4.2 Fra lavintensiv til høyintensiv kommunikasjon A B

25 4.3 Fra direkte til indirekte kommunikasjon

26 5. Ikke-verbal kommunikasjon

27 5.1 Noen former for ikke-verbal kommunikasjon Gestikulering, ansiktsuttrykk, kroppsbevegelser Kroppskontakt Øyekontakt Lukt Utseende og klesdrakt Stemmebruk Bruk av stillhet Seven language interpreter:

28 5.2 Avstand og rom

29 5.3 Bruk av tid Fra lineær til hendelsstid/syklisk tid Fra fortidsorientering til framtidsorientering Fra monokron til polykron

30 5.4 Monokron og polykron tid (Edward T. Hall) Monokron ( en ting av gangen ) Tid oppfattes som håndgripelig og lineær Fokus på (arbeids)oppgaver, tidskjemaer, kjøreplaner Tid kan spares, vinnes, tapes etc. Polykron ( flere ting av gangen ) Tid oppfattes som mindre håndgripelig Fokus på mellommenneskelige relasjoner Tid kan ikke spares og tapes i samme grad

31 6. Verdiforskjeller Verdensbilde/Verdensanskuelse Verdier Normer

32 Verdier «generelle tendenser til å foretrekke noen tilstander fremfor andre» godt ondt forbudt tillatt anstendig uanstendig moralsk umoralsk stygt pent skittent rent Hofstede

33 The business of values

34 6.1 Hofstedes opprinnelige verdidimensjoner Maktavstand (Power Distance) Usikkerhetsunnvikelse (Uncertainty Avoidance) Individualisme-kollektivisme (Individualism- Collectivism) Maskulinitet-femininitet (Masculinity- Femininity)

35 Fra lav til høy maktavstand Denne skalaen sier noe om i hvilken grad mennesker med mindre makt aksepterer at makt og status er ulikt fordelt (i f. eks bedrifter, organisasjoner og i samfunnet)

36 Kapittel II. 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven, 2006)

37 Fra lav til høy usikkerhetsunnvikelse Denne skalaen sier noe om i hvilken grad mennesker er bekvemme med situasjoner der det er mange usikkerhetsfaktorer

38 Fra individualisme til kollektivisme I individualistiske kulturer vil mennesker i større grad definere seg som jeg snarere enn vi. I kollektivistiske kulturer er det stor lojalitet til vigruppen eller inngruppen.

39 Fra maskulinitet til femininitet I såkalte maskuline kulturer er det en sterk tendens til å fokusere på konkurranse, handlekraft, effektivitet og pågåenhet. Konflikter løses oftere ved bruk av makt. I feminine kulturer er det større vekt på en mykere tilnærming til konflikter og mindre forskjeller i kjønnsroller.

40 «Dette bildet vekker oppsikt verden rundt»

41 «Fikk sjokk da hun skulle trene norske barn - Små jenter og deres foreldre aksepterte ikke at jeg korrigerte dem, sier trener Nedeline Nedelcheva som kom fra en helt annen kultur.»

42 «- Forbereder dere norske fanger på en musikkarriere? Den tidligere fengselsdirektøren [fra USA] får sjokk når han ser Halden fengsel.»

43 Fra maskulinitet til femininitet I såkalte maskuline kulturer er det en sterk tendens til å fokusere på konkurranse, handlekraft, effektivitet og pågåenhet. Konflikter løses oftere ved bruk av makt. I feminine kulturer er det større vekt på en mykere tilnærming til konflikter mindre vekt på konkurranse.

44 6.2 Trompenaars verdidimensjoner Universalism vs. Particularism universelle vs. situasjonstilpassede regler Individualism vs. communitarianism orientering mot individ vs. mot en gruppe Neutral vs. emotional følelsesmessig nøytral vs. følelsesmessig engasjert Specific vs. diffuse roller som er klart adskilt vs. roller som overlapper Achievement vs. ascription tilegnet vs. tilskrevet status

45 6.2.3 Neutral vs emotional 45

46 6.2.1 The car and the pedestrian

47 Du sitter på en god venn med bil. Han kjører på en fotgjenger. Du vet at han kjørte i minst 60 kilometer i timen. Fartsgrensen er 40. Det er kun to vitner: Du og sjåføren. Hans advokat sier at du vil redde din venn fra alvorlige konsekvenser hvis du vitner under ed på at din venn ikke kjørte fortere enn 40 kilometer i timen. Kan din venn forvente at du "stiller opp". 1a Min venn kan absolutt forvente at jeg vitner til hans fordel. 1b Min venn kan til en viss grad forvente at jeg vitner til hans fordel. 1c Min venn kan ikke forvente at jeg vitner falskt for hans skyld. Hva ville du gjøre hvis du ble bedt om å vitne? 2a Si at han kjørte i 40 kilometer i timen. 2b Ikke si at han kjørte i 40 kilometer i timen.

48 7. Kulturelt stress

49 U-kurven

50 8. Kontekstbevissthet (Edward T. Hall)

51 High-context Japanese Arabic Greek Spanish Italian British French American Scandinavian German Low-context

52 9. Å tape ansikt Samvittighetskulturer vs. æreskulturer Å gi ansikt

53 Instinktive reaksjoner Det kjente: Opplagt Korrekt Naturlig Objektivt Selvsagt Det ukjente: Rart Uforståelig Merkelig Morsomt Galt

54 Modererte reaksjoner Det kjente: Naturlig for oss Riktig for oss Subjektivt Innlært Det ukjente: Forskjellig Kulturelt akseptabelt Forståelig

55 Relativiseringstrening Skalaer: Ikke-hierarkisk vs. Hierarkisk Direkte vs Indirekte Individualistisk vs. Kollektivistisk Samvittighetsorientert vs. Skamorientert Saksorientert vs. Relasjonsorientert Emosjonell vs. Nøytral Sannhetsorientert vs. Situasjonsorientert

56 Det er bedre å ikke forstå enn å misforstå

Like dokumenter

Veien til interkulturell kompetanse. Magne Dypedahl 16. mars 2013

Veien til interkulturell kompetanse Magne Dypedahl 16. mars 2013 Interkulturell kompetanse Interkulturell kompetanse kan beskrives som evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende med mennesker som