Kultur er allemannseige

Transkript

1 Kultur og funksjonsevne Temadag torsdag 3. april 2014 Foto: Håvard Hole. Kultur er allemannseige Grunntydinga av ordet kultur på latin er avleia av å dyrka, utdanna, danna, oppdra, foredla. I bunnen for vår offentlige kulturpolitikk ligger det at kulturen skal være tilgjengelig for alle. I fylkeskommunen og ellers er det å gjøre det «vanlige» kulturlivet tilgjengelig og i liten grad satse på spesielle arrangement el. for særgrupper. Hordaland skal ha eit rikt og mangfaldig kulturliv som er forankra i regionale særtrekk og ope for nye impulsar. Alle skal kunne ta del i og oppleva tradisjonelle og nyskapande kulturaktivitetar.

2 Kultur- og idrettsavdelinga 1) Over 100 institusjonar og organisasjonar på budsjettet 2) Organisasjonen Budsjett Kulturføremål Netto Brutto

3 ARKIV. - Tilgang til både offentlege og private arkiv er ein føresetnad for heilskapleg samfunnsdokumentasjon - Grunnstein for utvikling av lokal-, regional og nasjonal historie. Den lokalhistoriske rettleiingstenesta i fylkesarkivet skal vere ein pådrivar for å utvikle det lokalhistoriske arbeidet i fylket til Stemmerettsjubileet 2013 og Grunnlovsjubileet 2014

4 Heilskapleg kulturminneforvaltning Kulturminnevern og museum. Samarbeid med kommunar og utbyggarar Fartøyvern Arkeologi Bygningsvern Musea i samfunnet Regional bibliotekutvikling Prosjekt Biblioteklandskap i endring Poesislam i UKM Opne digitale bibliotek E-bøker i Hordaland Kompetanseutvikling Kurs Konferansar Etter- og vidareutdanning Skulebibliotek i vidaregåande skule Rådgivar til kommunane Drift av bokbåten Epos Samarbeid med Lindås Jubileum 2013 Fylkesbiblioteket

5 Kunst- og kulturformidling Driftsstøtte til institusjonar og organisasjonar Prosjektstøtte / tilskot Kulturhus Den Nationale Scene, Bergen Western Norway Emigration Centre, Radøy The Mostra Pageant, Bømlo Kunst- og kulturformidling til skulen 18,5 mill. årleg (inkl. spelemidlar) Omlag 75 produksjonar i alle uttrykk. Omlag elevar kvart år. Omlag 220 kunstnarar medverkar. Mange frå Hordaland, men og frå andre landsdelar og utlandet. Samarbeid med regionale og nasjonale institusjonar og kunstnarar.

6 Idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet Idrett Friluftsliv Anlegg Regional plan for kultur og idrett Fem faggrupper: Arkiv. Bibliotek. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kulturminnevern og museum. Kunstproduksjon og kulturformidling. - Referansegruppe. - Møte i alle regionane hausten Høyringsperiode mai - september Godkjenning av planen i oktobertinget EIN PLAN FOR HEILE KULTURFELTET I HORDALAND 12

7 Regional kulturplan skal formulera ein tydeleg regional kulturpolitikk med målsetjingar, politiske ambisjonar og prioriteringar som skal vera gjeldande for arbeidet med kulturfeltet i Hordaland. Planen skal gje ein tydeleg og samlande visjon for heile kulturfeltet i fylket. 13 Kultur har sin klare eigenverdi, og denne skal liggje til grunn for kulturpolitikken. 14

8 Foto: Håvard Hole. Kulturpolitikken skal leggje til rette for eit rikt og mangfaldig kulturliv. 15 Kunst, kultur, idrett og friluftsliv er ein viktig del av samfunnsbygginga, og er ei grunnleggande utviklingskraft i samfunnet 16

9 Kultur er heilt avgjerande som innsatsfaktor for fremjing av livskvalitet, fellesskap og folkehelse og for å vidareutvikle eit ope og demokratisk samfunn. 17 Eit mangfaldig kulturliv for alle Det å ha et mangfoldig kulturliv der mennesker med ulike ressurser og mangler deltar er svært viktig for oss alle, for at vi skal lære av hverandre og våre ulike livssituasjoner. I kunsten og kulturen er både det samfunnsmessige, fellesskapet, og det personlige i sentrum. Kunsten skal gi stemme til individet. Kulturen skal lære oss å leve sammen i samfunnet. Det skal gi oss verdier, kunsten skal føre til nye innsikter og erkjennelser. «Mennesker med nedsatt funksjonsevne» er sammensatt begrep på en mangfoldig gruppe. Det sier ikke noe om hva slags interesser og ressurser denne «gruppa» innehar. I prinsippet: Speiler det totale mangfold

10 Eit mangfaldig kulturliv for alle Tilgang til kultur og høve til å uttrykkje seg kreativt er avgjerande i eit demokrati. Grunnlag for ytringsfridom og likeverd. Deltaking i kulturlivet har positive verknader både for den einskilde og for samfunnet. Kunst og kultur gir opplevingar og meining i kvardagen, og legg grunnlag for utvikling og læring. Ved sida av arbeidsliv og skule er kulturlivet blant dei arenaene som bidreg mest til utvikling av skaparevne og kompetanse. Det offentleg finansierte kulturlivet høyrer fellesskapen til Eit sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i eit mangfald av kulturuttrykk er ein sentral del av eit inkluderande samfunn. God kunst og kultur set dagsorden, bidreg til meiningsdanninga i samfunnet og kan gi ei stemme til menneske som elles ikkje blir høyrt. Slik kan kunsten bidra til endring og inkludering i samfunnet. Deltaking i kulturaktivitetar er ein måte å høyre til samfunnet på. I det moderne samfunnet er personleg og sosial identitet sterkt knytt til deltaking i kulturaktivitetar. Som følgje av at kulturtilbod og kulturaktivitet har vorte ein meir sentral del av samfunnet og at fleire deltek, kan konsekvensane av utanforskap opplevast sterkare enn tidlegare. For menneske som står i fare for å falle utanfor på grunn av arbeidsløyse, sjukdom eller anna, kan deltaking i kulturlivet bidra til at ein ikkje opplever seg totalt ekskludert og vere med på å gi meining i kvardagen, betre sjølvkjensle og høgare livskvalitet. Kunsten og kulturen må difor vere open og inkluderande.

11 Tilgjenge for alle Universell utforming Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. dtl. 9 annet ledd. Fylkeskommunen som tilskuddsgiver stiller krav. Dette kan forsterkes. Rådgivning i forhold til dette på kulturbygg, og tilrettelegging av verneverdige bygg og anlegg som er sårbare for nye inngrep Kreativt design f.eks KHiB. Kompetanse og kunnskap som gir bedre løsninger for alle/flere. «Social nudging» Synshemmede/hørselshemmede? I våre tildelingsbrev krever vi også at de som får tilskudd fra oss godtar ordninga med følgjekort for funksjonshemma. Transportordning TT-kort Uforholdsmessig byrde - vurderingen Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer Om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen Virksomhetens ressurser Sikkerhetsmessige hensyn Vernehensyn

12 Kunst- og kulturformidling i skulen Kunst- og kulturproduksjonar som vert sendt på turne i skulane skal ikkje ekskludere einskilde målgrupper. Ingen målgruppe er einsarta, og tilnærminga til ein produksjon vil variere frå stad til stad. I samarbeid med kommunane og skulane legg vi til rette der det er trong for det. Turneear i grunnskulen vert som hovudregel og etter ønskjer frå kommunane lagt utan at kommunane og skulane vel spesifikke produksjonar. Skulane har kjennskap til sine elever og deira behov. Dei legg ofte til rette utan å involvere oss, og tar kontakt med oss når det er trong for det. Døme frå grunnskulen: Ei framsyning var planlagt i gymsalen. Skulen tok kontakt med oss om at vi måtte finne ein annan lokalitet, fordi tilkomsten til gymsalen ville ekskludere ein av elevane. Turneear i vidaregåande skule vert lagt etter ønskjer frå skulane. Skulane vel med tanke på elevane sine behov. Skular med eigne klassar for elevar med spesielle behov får tilpassa tillegg dersom dei ønskjer det. Døme frå vidaregåande skule: Å delta i stort publikum er ei utfordring for einskilde grupper. Til eksempel melde ein skule at deira elevar måtte få sitte ytterst på ei framsyning på DNS, i tilfelle det oppstod situasjonar. Skulane har sin pedagogikk og sine metodar. Det er unikt for dei å få tilbod som dei kan bruke som trening i forhold til dei spesielle utfordringane elevane har. På den måten er vi ein ressurs for skulen i deira spesialpedagogiske arbeid Endres i topp-/bunntekst 23 Hagen - installasjon og verkstad med Kunstpilotene Anette Marandon og André Steenbuch Marandon «Et sølvskimrende lyseblått nett med utspring i skolebygningens indre, strekker seg nedover fasaden, rundt vindusomramningene, ned på bakken, rundt trærene og over skoleplassen. En «kunstig» hage (lik solkongens Versaille) danner en mektig, gjennomgripende akse interiørt og eksteriørt - lik en frodig elv som selv finner sitt løp og tar sin plass i et landskap ofte tildekket av asfalt og betong. I denne aksen skaper elever, lærere og skolens administrasjon en kollektiv, unik hage, en stedsspesifikk, kunstig hage i den strukturerte og temmede «naturen» som allerede befinner seg der, en hage med et overskudd av hittill nye og ukjente? Vekster, insekter og dyr. En annerledes hage med rom for det spesielle, initiert, designet og produsert av barn og barn med spesielle behov i samarbeid med kunstnere og skolens personale.» 24

13 Hagen - installasjon og verkstad med Kunstpilotene Anette Marandon og André Steenbuch Marandon Ein kunstig hage med element laga av elevar og lærarar gjennom installasjon og verkstad. Hagen blir til gjennom 5-8 besøk på skulen. Skulen kan også jobbe med prosjektet utan at kunstnarane er til stades, og dermed sjølve kan bestemme varighet på prosjektet Metode: I dialog med elevar og lærarar finn kunstnarane finn fram til individuelle og stadsspesifikke løysingar, både når det gjeld prosjektering, design og produksjon, og kven som deltar med kva og korleis. Det er ikkje eit mål at alle skal gjøre det same, målet er å sikre at alle kan delta. Gjennomføring: Dag A: Diskusjon med rektor og lærarar, og første møte med dei elevane som har spesielle behov. Dag B: Presentasjon for alle elevaene ved skulen, og workshop med elevane med spesielle behov. Dag C: Lokalisering av «Hagen», og workshop med elevane med spesielle behov. Dag D: Montering av hageduk. Dag E: Planlegging og design av beplantning. Dag F: Utplanting med deltaking av både lærarar og elevar. Dag G: Avslutning 25 Alle innbyggjarane i Hordaland skal kunne vere aktiv kvar dag etter eigne ønskje og føresetnader i område i naturen og i anlegg der dei bur.

14 Tilrettelegging og inkludering Tilrettelegging av sommar- og vinteraktivitetar for Utviklingshemma/funksjonshemma Psykiatrien Fleirkulturelle Det er krav om universell utforming for idrettsanlegg som søkjer om tilskot frå statlege spelemidlar. Fleire og fleire friluftsområder vert også tilrettelagt for brukarar med t.d rullestol eller barnevogn.

15 Å leve med skilnader Kunsten skal vere dynamisk, utfordrande og ubunden, og målet om kvalitet skal leggjast til grunn. Kulturpolitikken skal ikkje å jamne ut ulikskapar eller interessemotsetnader. Tvert i mot vil meir inkludering skape større kunstnarleg mangfald. Ein kultursektor som speglar samtida og mangfaldet og nyttar alle dei ressursane som er tilgjengelege, dannar grunnlag for eit rikare kunst- og kulturliv. Debatten og meiningsbrytinga skal ha sin naturlege plass. Å leve med skilnader er eit kjenneteikn på eit mangfaldig, inkluderande og demokratisk samfunn. Ein inkluderande kultursektor Ein sektor der alle har like moglegheiter til deltaking og til å utvikle sine skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk-, kulturell- eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Inkludering handlar om å byggje ned barrierar som hindrar kulturbruk og skape like moglegheiter for alle individ og grupper. Kultursektoren må gå aktivt ut for å trekkje med nye deltakarar og nå personar og grupper som i dag står utanfor kulturlivet. Fleire må få reelt høve til å delta, å vere skapande og å prege større delar av kunst- og kulturlivet.

16 Nokre hovudfunn i kulturundersøkinga har vore på festival ein eller fleire gongar siste to år saknar eitt eller fleire kulturtilbod/-arenaer i sitt nærområde saknar idrettstilbod/-arena saknar friluftstilbod/-arena saknar (utvida) bibliotekstilbod saknar musikkfestivalar saknar museum saknar motorsporttilbod Kan ikkje trekke nokre slutningar om menneske med nedsett funksjonsevne som eiga gruppe Ville truleg krevd en nasjonal undersøkelse for å få stort nok utval Alle møter barrierene!

17 Å finne barrierene Fysisk tilretteleggingene er viktig for at flest mulig av oss skal ha lik forusetning til å ferdes friest mulig ute i samfunnet og kulturlivet. Identifisere de reelle barrierene. 20% av befolkninga bruker 80% av kulturtilbudet. Følelsen av barrierer har vi felles! KULTURLIVET TRENG OG VIL HA KOMPETANSE! HFK ønsker regional utvikling på dette feltet, og prioriterer gjerne kulturtiltak med regional verdi som tar tak i problemstillinga med å få et mer mangfoldig publikum og deltaking. Åpne for pilotprosjekt på mindre basis for å prøve ut metoder for nye deltakere. Vi vil gjerne utfordre dere til å være med på å identifisere barrierene og komme med nye og gode ideer for hvordan vi kan nå måla om deltaking for alle. Tiltak i regional kulturplan: Identifisere og bygge ned barrierer som hindrer deltaking! Ressurser ikke problem Ein kultursektor som speglar samtida og mangfaldet og nyttar alle dei ressursane som er tilgjengelege, dannar grunnlaget for eit rikare kunst- og kulturliv. Den vet best hvor skoen trykker den som har den på!

18 Syng ut (med den stemmen du har)! Tusen takk!