INTERNASJONALE KUNST- OG KULTURPOLITIKK

Transkript

1 S T R A T E G I S K H A N D L I N G S P L A N F O R B E R G E N K O M M U N E S INTERNASJONALE KUNST- OG KULTURPOLITIKK

2 Visjon: Den europeiske Kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet. Fra Ny Kulturstrategi FORORD Visjonen om at den europeiske Kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativtet er grunnleggende for dette strategiske handlingsdokumentet. Visjonen er hentet fra Ny Kulturstrategi , som ble vedtatt av bystyret 9. desember Kulturbyråden har i arbeidet med den internasjonale planen funnet det nødvendig å justere hovedmålet og de av bystyret vedtatte strategiene slik disse ble formulert i Ny Kulturstrategi. Kulturbyråden vil at Bergen skal videreutvikles som en grensesprengende og nyskapende kulturby, som er dristig, åpen og risikovillig i sin uavhengighet. Hovedmålet for byens internasjonale kunstog kulturpolitikk betoner derfor at Bergen skal være kjent som en nyskapende kulturby i Europa og kulturpolitiske strategier må sikre nyskaping framfor stagnasjon og konservering. Kulturbyråden har formulert en ny strategi med ditto tiltak, som gir mulighet for å realisere denne målsettingen. I tillegg er øvrige 4 hovedstrategiene justert i tråd med de innspill som er kommet fra det bergenske kunstog kulturlivet og de kulturpolitiske vurderinger som er gjort i arbeidsprosessen. Internasjonal kunst- og kulturutveksling bidrar til faglig fornyelse, kulturell og kunstnerisk ry og anerkjennelse og tilgang til de miljøer og instanser som kan fremme, tilføre ressurser og promotere den bergenske kunst- og kulturproduksjonen. De kulturpolitiske strategiene og tiltakene vil bidra til å sikre Kulturbyen Bergens aktører ytterligere økt internasjonalt handlingsrom. Kulturbyråden ser at det er viktig å samordne Bergen kommunes, kunst- og kulturlivets og næringslivets internasjonale virksomhet for slik å få god effekt av de samlede ressurser som byen besitter. Plan for Bergens internasjonale kunst -og kulturpolitikk vektlegger flere forhold med betydning for dette arbeidet og ser med forventning fram til de resultater som kan tjene kunst- og kulturlivet og byen i et internasjonalt marked. Kulturbyråden har en ambisjon om at flere aktører innen det bergenske kunst- og kulturlivet vil framstå som Nordens beste i en presentasjon mot Europa og Verden og håper Strategisk handlingsplan for Bergen kommunes internasjonale kunst- og kulturpolitikk vil være et vesentlig bidrag i realisering av denne ambisjonen. Henning Warloe Kulturbyråd 2 3 Forside: Peer Gynt, Foto: Lesley Leslie-Spinks, DNS. T.v.: xlproduction (fotograf ukjent), BIT Teatergarasjen.

3 INNLEDNING: I vedtatt Kulturstrategi uttrykkes i kunstknagg 7 en offensiv målsetting om at Bergen ytterligere skal forsterkes som kunstnerisk nasjonalt tyngdepunkt for internasjonal kontakt og utveksling og med produksjoner på tvers av sjangrer og landegrenser. Kulturens kraft, energi og nye og etablerte kunstnere og kunst- og kulturinstitusjoner avhenger av kommunikasjon, samarbeid og nettverksutvikling med internasjonale aktører. I denne strategiske handlingsplanen for internasjonal kunst- og kulturpolitikk har det derfor vært viktig å ha fokus på hvor og hvordan Bergen kommune bør orientere seg i veien videre i det internasjonale kunst- og kulturarbeidet og hvilke virkemidler, tiltak og føringer som må vektlegges for å oppnå gode rammebetingelser for det bergenske kunst- og kulturlivet. Tiltak som skisseres i handlingsdelen bygger på fakta fra en kartlegging utført gjennom et samarbeidsprosjekt med Utenriksdepartementet ved Presse-, kultur og informasjonsavdelingen, møter med utvalgte representanter fra det bergenske kulturlivet og innspill fra andre innstanser så som Reiselivslaget og Bergen Næringsråd. Arbeidet har vært ledet av Seksjon for kunst og kultur med seksjonssjef Øyvor Johnson som ansvarlig for planprosessen. Jeg forventer at dette pionerarbeidet på kort sikt skal gi betydelig forbedringer for byens allerede utmerkede kunstmiljøer. Likeså at bergensere nettopp gjennom denne satsingen, skal få flere nye kunstopplevelser i egen by. Bjørn F. Holmvik Kulturdirektør 4 5 T.v.: Bloody Mess, Foto: Hugo Glendinning), BIT Teatergarasjen.

4 Den spenstige byen full av livskraft opplevelser. Fra Bergen Scenarier 2020 AVGRENSING MOT ANDRE KUNST- OG KULTURPOLITISKE PLANER Innenfor kunst og kulturfeltet vil Plan for Bergen kommunes internasjonale kunst- og kulturpolitikk være å betrakte som en tverrgående plan, som vil speile kulturpolitiske satsinger og behov uttrykt i ulike fagplaner. Særskilt vil det internasjonale aspektet i Handlingsplan for rytmisk musikk og Kunstplanen gjenspeiles i denne planen. For øvrig innebærer planens tverrgående karakter at den ikke fokuserer på bestemte målgrupper og sjangre, men på Bergen kommunes internasjonale kunst- og kulturpolitikk for hele politikkområdet. Planen gir grunnlag for å arbeide etter 5+ ambisjonen, som ble et positivt begrep utviklet i Bergen Scenarier prosjekter utvikles der flere aktører trekker i samme retning for å oppnå optimale resultat. Aktivitet avler aktivitet og den internasjonale kontaktflaten er viktig så vel for byens kunst- og kulturliv, som for reiseliv og næringsliv. De samlede synergieffektene og ringvirkninger av de ulike tiltakene vil bidra til å gi byen en solid internasjonal gjennomslagskraft. 6 7 T.v.: Illustrasjon: Lasse Berntzen.

5 INTERNASJONAL DIALOG OG UTVEKSLING Internasjonalisering av det bergenske kulturlivet har gjenspeilet utvikling av faglige nettverk og nettverksproduksjoner i samarbeid med både nasjonale og internasjonale aktører. De bergenske kunstnere, institusjoner og grupper har klart å kombinere det beste lokalt med det beste internasjonalt. Dette har gitt klare signaler på at kulturell tilstedeværelse i verden gjennom individuell og kollektiv nettverksbygging har dannet grunnlag for å videreutvikle en kvalitativ og nyskapende kunstproduksjon i Bergen. STATUS KNYTTET TIL DEN KOMMUNALE INTERNASJONALE VIRKSOMHETEN I forbindelse med lanseringen av storbyen som motor og vekstkraft i den internasjonale konkurransen om verdiskapingevne, forskning, bosetting, opplevelser etc. har det vært svært viktig å ta del i en internasjonal dialog om hvordan byenes rolle i slik samfunnsutvikling best kan stimuleres. For politikkområdet kunst og kultur har kommunal internasjonal deltakelse og utveksling vært viktig for å fremme det bergenske kunst- og kulturlivet, kulturpolitiske strategier og ikke minst kunne påvirke utvikling av en europeisk kunst- og kulturpolitikk. Dette er nylig konkretisert gjennom et strategisk dokument for de europeiske byenes politikkområder vedtatt av Eurocities og hvor Bergen kommune i prosessen jobbet aktivt for implementering av politikkområdet kunst og kultur i dokumentet. I tillegg har det vært viktig å bli presentert for ulike byers og regioners synliggjøring av kunst og kultur som kraft i samfunnsutviklingen. Dette kan eksemplifiseres i flere byer eks.vis i Bilbao, Barcelona, Newcastle/Gateshead, Glasgow mfl. By- og regionsbyggingsprosesser i Europa viser hvordan lokale og nasjonale identitieter har vokst fram med globalisering som bakgrunn. Ulike steders identitet og kulturell ulikhet lanseres nå som et fenomen i Europa og blir dermed og et sammenbindende element i et forsøk på å skape bevissthet rundt Europa som et fellesskap. Bergen kommunes internasjonale engasjement på kulturfeltet er bla. medlemskap i Eurocities, som har som mål bl.a. å sikre at byrelaterte tema står høyt på EU`s agenda. Eurocities arbeid er organisert i ulike komiteer for ulike politikkområder. Kulturkomiteen har igjen nedsatt ulike arbeidsgrupper for å utvikle ulike fagområder i et europeisk perspektiv og for å ha et grunnlag for utvikling av konkrete utvekslingsprosjekter. Bergen har deltatt aktivt i arbeidsgruppen knyttet til kultur og unge mennesker og økt mobilitet blant kunstnere, kuratorer og rådgivere og har her tatt et særlig ansvar for gruppen kuratorer. Bergen kommune er og medlem av Union of Baltic Cities, som er et nettverk bestående av over 100 byer i de 10 baltiske land, medlem av Hansaforbundet og Les Rencontres, som er en internasjonal organisasjon for europeiske byer og regioner og som arbeider for at den kulturelle dimensjonen skal være nærværende og integrert på alle beslutningsnivå. Les Rencontres legger sine møter fortinnsvis til årets kulturhovedstad. Videre er Bergen medlem av organisation of World Heritage Cities, som representerer byer med framstående natur- og kulturarv. Bergen er og nordisk vennskapsby med Gøteborg, Åbo/Turku, Århus og har samarbeid med Reykjavik. I vennskapsbyordningen har særlig ungdom og fritidsfeltet vært vektlagt. I tillegg har Bergen vennskapsbyavtale med Seattle og Newcastle og i forhold til Newcastle ble det i år 2002 inngått en særlig avtale, som gjensidig forplikter byene til konkret kulturutveksling og som skal bidra til internasjonalisering av viktige kunst- og kulturinstitusjoner. Kommunen bruker ca. kr ,- i medlemsavgifter for deltakelse i internasjonale organisasjoner som UBC, Eurocities, Les Rencontres etc. Andre utgifter er knyttet til reiser og til vertskapsfunksjoner de ganger Bergen er arena for konferanser/utveksling og arrangement/prosjekt. I år 2004 utgjorde dette arbeidet arrangøransvar for Forum for Young Citiens; et utvekslingsprosjekt i regi av Eurocities, deltakelse i to møter i Eurocities, ett møte i Les Rencontres og deltakelse i Nordisk Fritidskonferanse. I tillegg har det vært et særskilt møte med Newcastle. Festspillscenografi, foto: Lasse Berntzen. 8 9

6 DET BERGENSKE KULTURLIVETS INTERNASJONALE VIRKSOMHET Over: Peer Gynt, foto: Lesley Leslie-Spinks, DNS. T.h.: foto: Per Platou/BEK. Det gies offentlig tilskudd for å fremme internasjonal deltakelse og internasjonal kunst- og kulturutveksling. Det er en generell oppfatning at Bergens kulturelle ståsted er påvirket av byens historie. Bergen har hele tiden i kraft av sin funksjon som handelsby måtte se utover og ha blikket vendt mot Europa og resten av verden. Beskrivelsen av byen som en tradisjonsrik og internasjonal by kan sees på som elementer i merkevaren Bergen. Kulturimpulser utenfra har bidradd til at bergenserne og kulturaktører stadig har måttet definere seg selv i forhold til andre og trolig har dette lagt til rette for en kulturell åpenhet med mot til å ta nye utfordringer. BIT- Teatergarasjen er for eksempel Norges største co-produsent av internasjonal teater og dans, og samarbeider på fast basis med teaterhus i flere europeiske land. En annen viktig del av virksomheten er å medvirke til at norske kompanier finner samarbeidspartnere i utlandet. BIT Teatergarasjen vil i samarb.m. Nettverk for Scenekunst i desember 2005 presentere fem sceniske produksjoner på PS122 i New York. Forestillingene er blant det beste og mest spennende av norsk samtidsscenekunst. DNS tar Peer Gynt til New York i Flere kulturaktører har utenlandsk kontakt som en stor del av sin samlede virksomhet bl.a. Nattjazz, Music Factory, Autunnalen og BIT20 Ensemblet. Andre har utenlandsk kontakt og formidling som hoveddel av sin virksomhet bl.a. Bergen Internasjonale Teater-Teatergarasjen, Oktoberdans/Meteor, Berg Art festivalen, Festspillene og Bergenfest tidl. Ole Blues. 11 Bergenfest har utv. Grieg Music Education; et nettbasert musikkundervisningsprogrammet, som har høstet internasjonal ry og foreløpig har 11 land meldt interesse for programvaren. Et par tiltak er finansiert utelukkende i forhold til utenlandsk kontakt; gjestekunstnerordningen på USF og formidling av internasjonal samtidskunst-prosjekttilskudd. Mange institusjoner i Bergen får særskilt tilskudd fordi de har et internasjonalt ansvar. For museene gjelder dette prosjekter ved bl.a. Bergen kunstmuseum, Vestlandske kunstindustrimuseum, Edvard Grieg museum, Bryggens museum og Det Hanseatiske museum. Innen billedkunstfeltet har Bergens kunstforening/bergen Kunsthall og Bergen senter for elektronisk kunst (BEK) et systematisk fokus på utlandet med flere prosjekter i året. BEK inviterer kunstnere fra inn- og utland til workshops, forelesninger, artist in residence-programmer og visninger.bek presenterer nasjonale og internasjonale kunstnere på LANDMARK i Bergen Kunsthall.

7 STATENS ORGANISERING AV DET UTENRIKSKULTURELLE ARBEIDET REGIONAL SAMORDNING I INTERNASJONAL UTVEKSLING I noen norske byer og regioner er det i dag en opptrapping av ambisjoner og ressurser i forhold til internasjonal deltakelse og oppmerksomhet for både å fremme interesser, utvikle nettverk og for å kanalisere synspunkter til beste for byenes interesser. Vest Norges kontor i Brussel er et slikt eksempel på samordning både mellom flere fagsektorer og flere forvaltningsnivå og likeledes det regionale utenrikskulturelle samarbeidet med Utenriksdepartementet. Det er knappe administrative ressurser både til oppsøkende og deltakende virksomhet i internasjonalt kultursamarbeid. Ikke minst oppfattes det som ressurskrevende å ta konkrete initiativ og å fange opp eksterne initiativ som kommer fra nye og etablerte kontakter. Ressursknapphet setter og begrenseninger for aktiv deltakelse i EU`s program noe som begrenser tilgang på tilskuddsmidler. Europakommisjonen vil satse mer på kultur i framtiden og har foreslått et nytt kulturprogram for perioden med et totalt budsjett på 3,3 milliarder kroner. Gjennom programmet Kultur 2007 vil Europakommisjonen styrke europeisk kultursamarbeid og målsettingene er å stimulere til kulturutveksling og mobilitet av kunstnere, turnevirksomhet, vandreutstillinger og flerkulturell dialog i Europa. Ansvaret for internasjonalt samarbeid er delt mellom Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Utenriksdepartementet (UD). KKD har ansvar for nordisk kultursamarbeid og for formidling av utenlandsk kultur til Norge. UD v/ Presse-, kultur og informasjonsavdelingen (PKI) har ansvar for presentasjon og formidling av norsk kultur i utlandet. PKI disponerer 59,1 mill (budsjett 2005) til utenrikskulturelle formål hvorav 25,1 mill. er driftsutgifter herunder drift av web- prosjekter hjemme og ute og 34 mill. er tilskuddsmidler fordelt på ulike formål. Det globale nettverket av utenriksstasjoner, som UD disponerer, femner om ca. 150 ambassader og konsulat og står sentralt i praktisk kulturformidling, presse- og informasjonsarbeid. PKI har en bevisst politikk på å delegere midler både til ambassadene og til ulike faglige instanser. Ambassadene/stasjonene har fått delegert tilskuddsordninger for presse og ekspertbesøk innenfor kunst- og kulturområdet. I år 2005 er budsjettet på 3,3 mill. til formålet, 7 mill. er avsatt til profilering i utlandet og i tillegg har stasjonene eget profileringsbudsjett på 12,5 mill. Det er nedsatt fagutvalg som skal styrke kontakten med kunst- og kulturmiljøene i landet. Fagutvalgene er administrert av ulike bemyndigede innstanser, som beslutter fordeling av tilskudd til reise- og oppholdskostnader i forbindelse med profesjonelle kunstneres offentlige opptredener i utlandet. Office for Contemporary Art (OCA) skal ivareta internasjonal formidling av billedkunst og forvalter i samråd med fagutvalget for billedkunst, UD`s disponible prosjektmidler. Musikkinformasjonssenteret (MIC) har som formål å arbeide for økt bruk av norsk musikk i inn- og utland. MIC administrerer fagutvalget for musikk og forvalter UD`s reisestøtte til profesjonelle musikere i utlandet. På litteraturområdet er det ikke nedsatt eget fagutvalg, men Norwegian Literature Abroad (NORLA) skal informere om og formidle norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet i samarbeid med norske forlag og andre organ. Fagutvalget for scenekunst er under ledelse av Danse- og teatersentrum, fagutvalget for kunsthåndverk under ledelse av Norske Kunsthåndverkere og fagutvalget for arkitektur og design er under ledelse av Norsk Form. Film har ikke eget fagutvalg, men fagområdet ivaretas av Norsk Filminstitutt. Totalt er det i år 2005 fordelt ca. 5,4 mill. gjennom de ulike fagutvalgene. Tre mødre, foto: Yaniv Cohen, NCB

8 FUNN FRA KARTLEGGING I SAMARBEID MED UTENRIKSDEPARTEMENTET Bergen kommune deltok i årene sammen med byene Stavanger, Kristiansand og fylkeskommunene Vest-Agder, Øst-Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane, i et samarbeid med Utenriksdepartementet om utenrikskulturelt samarbeid. Ett av de viktigste tiltakene i samarbeidet var en kartlegging om omfanget av internasjonal kunst- og kulturutveksling. Kartleggingen synliggjør en meget stor internasjonal kulturvirksomhet. Det er et økende antall kunst- og kulturinstitusjoner, som har et klart internasjonalt utgangspunkt for sin kunstneriske eller kulturelle aktivitet. Her nevnes trekk som er særskilte for Bergen. Kulturelle nettverk Det bergenske kulturlivet understreker at internasjonal kulturutveksling og virksomhet er meget viktig. Faktisk for mange en forutsetning for egen videreutvikling. Kontakten går gjennom uformelle og private nettverk, som etableres på internasjonale møteplasser/konferanser og gjestespill/festivaler. Nettverkene fungerer som døråpnere for formidling, anerkjennelse, distribusjon etc. Det eksisterer et omfattende nettverk og aktiv dialog via mailing lister og teknologi er et brohode mellom kunstnere her og i utlandet. Scenekunstinstitusjoner/aktører herunder både BIT og Jo Strømgren Kompani deltar bl.a. i Informal European Theatre Meeting-et nettverk for kulturorganisasjoner. BIT er for øvrig aktiv deltakende i Junge Hunde og Baltic Circle. BIT20 deltar og la grunn for Court-Circuit (Frankrike) og Ensemble Recherche (Tyskland) og Opera Vest er medlem av New Op, som er et nettverk bestående av organisasjoner med tilknytning til det moderne operaformatet. I jazzmiljøet er Vestnorsk Jazzsenter sterkt involvert i Europe Jazz Network og har ansvar for å administrere organisasjonen. Europe Jazz Network har vokst fra 15 til 43 medlemmer siden Vest Norsk Jazz Senter overtok sekretariatsfunksjonen T.v.: Nattjazz, Bugge Wesseltoft, foto: CF Wesenberg.

9 Museene deltar i mer formelle nettverksorganisasjoner bl.a. er tidligere direktør for Edvard Grieg Museum, Troldhaugen president i International Committee for Literary Museums (ICLM) under ICOM nedsatt av UNESCO og Bergen Kunstmuseum medvirker i et europeisk utstillingssamarbeid Visual Community Network (VCN). Utstillingen Edvard Grieg Art and Identity, har turnert i 8 land og 14 byer siden år 2000 Bergen Offentlige Bibliotek medvirker i nettverket etablert mellom de 9 europeiske kulturbyene i år 2000 og ikke minst i International Federation of Library Association and Institutions (IFLA). Bergen Off. Bibliotek ledet informasjon og markedsføringskomiteen med promotering av kongressen IFLA 2005 i inn- og utland. Bergen Off. Bibliotek deltar og aktivt i Library of Congress i Washington DC. T.h.: BIT 20, foto: Line Olaisen. 16

10 I tillegg opplyser mange aktører at de deltar i EU finansierte prosjekter som danner basis for ulike faglige nettverk. Kunst- og kulturaktørenes samarbeid med UD v/ Presse, kultur- og informasjonsavdelingen Hovedinntrykket fra besvarelsene fra kunst- og kulturaktørene er at de som har vært i kontakt med UD og ambassadene i forbindelse med arrangementer og prosjekter i utlandet er generelt godt fornøyd. Det er uttrykt ønsker og behov vedrørende avdeling for Presse/Kultur /Informasjon (PKI) og ambassadenes virksomhet, som inkluderes i denne strategiske planen. Utbredelse aktuelle land Virksomheten til aktørene spenner over store deler av verden. Men Europa generelt og Frankrike, Tyskland og England/Storbritannia spesielt, er land som er mest aktuelle for internasjonal utveksling og samarbeid. I tillegg nevnes og USA, Canada, Russland og Japan. Kulturaktørenes samarbeid med næringslivet i internasjonalt arbeid Fra kartleggingsarbeidet framkom at kunst- og kulturlivet generelt sett har liten konkret næringslivserfaring knyttet til internasjonalt arbeid. Norsk eller bergensk næringsliv skaper i liten grad internasjonal aktivitet for kunst- og kulturlivet og inntrykket er at næringslivet bruker lite ressurser på internasjonal kunstutveksling/virksomhet. Bergen mangler og spesialiserte, skreddersydde, utviklingstjenester for internasjonal promotering og markedsføring og tiltak som systematisk selger kunst- og kulturlivet i utlandet, på messer og andre markedsplasser. I denne forbindelse kan kunnskap og erfaringer fra andre byer og særlig britiske byer være viktig å bygge på i det videre utviklingsarbeidet. Kunst og kulturinstitusjoners hindringer for videre internasjonalisering De fleste opplever trange økonomiske rammer og små personalressurser som største hinder for et økt internasjonalt engasjement. Det internasjonale engasjementet må tas ekstra, som oftest uten flere økonomiske eller menneskelige ressurser. Høye transportutgifter og produksjonskostnader ved internasjonale produksjoner er også tyngende. Det er formidlet behov om støtte knyttet til informasjon og markedsføring. Det er bl.a. behov for formidling av informasjon til utlandet om interessante arenaer/festivaler i Norge og markedsføring av interessante bergenske utøvere/kunstnere i utlandet. Det er også behov for drahjelp i forhold til å åpne opp for at bergenske utøvere/ensembler blir invitert til utenlandske festivaler, utstillinger m.v. og sist men ikke minst er det behov for større kjennskap til relevante faglige miljø i utlandet. T.h.: Festspillene i Bergen, foto: Thor Brødreskift. 18

11 VIDEREUTVIKLING OG REORIENTERING AV BERGEN K OMMUNES INTERNASJONALE KUNST- OG KULTURSATSING Et av formålene med gjennomgangen av det eksisterende internasjonale kultursamarbeidet har vært å få et grunnlag for å vurdere en eventuell reorientering av Bergen kommunes innsats. Med henblikk på kunst- og kulturlivets nettverk og utveksling er det viktig å vurdere om den offentlige innsatsen underbygger og styrker de allianser som er dannet og hvorvidt den internasjonale deltakelsen skaper rammer for den nødvendige og ønskelige internasjonale utvekslingen. Ny helhetlig kjennskap til det bergenske kunstlivets internasjonale nyorientering viser behov for å bli mer offensiv i forhold til nordiske og europeiske miljøer og innstanser med formål om å øke tilgangen til eksterne ressurser og til faglig stimulering og nyskaping. Det nordiske samarbeidet må i langt større grad vinkles mot hovedstedene. Det er kun innenfor enkelte kulturområder så som bl.a. film særlig interessant å samarbeide med de neststørste byene slik praksis har vært. Dermed må det langvarige tradisjonelle nordiske vennskapsbysamarbeidet spisses inn mot utvalgte sjangre og bli mer selektivt. Bergens medlemsskap i Eurocities, vil legge grunnlag for en fruktbar offentlig dialog, som vil være tjenlig for vårt kunst- og kulturliv. Med hensyn til en økt oppmerksomhet mot europiske byer er det åpenbart at Paris, Berlin og London er interessante for kunst- og kulturlivet. Bergen har bla. et meget anerkjent elektronisk miljø, et rytmisk miljø, et scenisk miljø og et jazzmiljø, som kan benyttes for å skape et kreativt og innovativt bilde av byen. Dette bør være noe som både reiseliv og næringsliv kan profitere på parallelt med en strategisk kunst- og kulturpolitisk nyorientering mot Europa. Sist men ikke minst er det aktuelt å revitalisere samarbeidet med Baltikum og særlig fokusere på Latvia og Riga, der vårt kunst- og kulturliv er etterspurt fra et meget vitalt og spennende miljø. Nattjazz, Marc Ducret trio. GEOGRAFI ELLER SJANGRE Internasjonalt samarbeid må ha som formål å styrke kunsten og kulturen i egen by innenfor ulike kunstog kulturtuttrykk og sjangre. Det må og vektlegges at det er økt interesse for eller etterspørsel etter aktører/temaer fra Kulturbyen Bergen eller at det eksisterer et samarbeid som det er naturlig å bygge på. Bergen kommunes internasjonale kulturarbeid bør skape forutsetningene for slik utveksling, og som kan fungere som døråpner inn mot viktige og interessante alliansepartnere så vel av finansiell som av faglig og praktisk karakter uavhengig av geografi og fokuserte byer og land

12 BERGEN KOMMUNES INTERNASJONALE KUNST- OG KULTURPOLITIKK VISJON, HOVEDMÅL OG STRATEGIER I PERIODEN Visjon: Den europeiske Kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet. Hovedmål: Kulturbyen Bergen skal ytterligere forsterkes som kunstnerisk nasjonalt tyngdepunkt for internasjonal kontakt og utveksling på tvers av sjangrer og landegrenser. Bergen skal markere seg på den internasjonale kunstscenen og være kjent som en viktig og nyskapende kulturby i Europa. Fra Ny Kulturstrategi , vedtatt av Bergen bystyre 9. des Strategier: Arbeide for at Bergen videreutvikles som en dynamisk og grensesprengende kulturby. Skape rammer og bidra til å utvikle kunst- og kulturnettverk, som stimulerer det bergenske kunst- og kulturlivet. Delta aktivt i internasjonale organisasjoner, spisse vennskapsbysamarbeidet på særskilte områder og etablere nye samarbeidsrelasjoner, som tjener det bergenske kunst- og kulturliv. Utvikle en sterkere koordinering og bedre samhandling mellom organisasjoner og miljøer med internasjonalt kontaktnett både næringsmessig og kulturelt. Legge til rette for og fremme et globalt mangfold der ulike kulturer, tradisjoner og samtidsuttrykk formidles Peer Gynt, Foto: Lesley Leslie-Spinks, DNS.

13 FØLGENDE STRATEGIER OG TILTAK VEKTLEGGES I ARBEIDET I PERIODEN Arbeide for at Bergen videreutvikles som en dynamisk og grensesprengende kulturby. Dristig, åpen og risikovillig i sin uavhengighet Gi offentlig støtte til smale, nyskapende uttrykk, til frie grupper og tidsavgrensede prosjekt, som skal formidles internasjonalt. 1.2 Ta initiativ til trendforskning i et internasjonalt perspektiv innenfor nyere kunstuttrykk med utgangspunkt i bergenske miljø. 1.3 Styrke støttefunksjonene og øke oppmerksomhet mot kunstutøvere og kunstsjangre, som oppnår internasjonal oppmerksomhet innenfor eksperimentelle og smale kunstsjangre. 2. Skape rammer og bidra til å utvikle kunst- og kulturnettverk, som stimulerer det bergenske kunst- og kulturlivet til økt internasjonalt samarbeid. Forpliktende samarbeid Utarbeide en nærmere samarbeidsform mellom Bergen Kommune, Utenriksdepartementet v/ PKI avdelingen og Kulturdepartementet, som sikrer bergenske kunst- og kulturaktører deltakelse på de mest relevante internasjonale arenaene. 2.2 Økt samarbeid med ambassadene og de av UD bemyndigede innstanser så som MIC (Musikkinformasjonssenteret), NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet / Norwegian Literature Abroad) og OCA (Office for Compemtorary Art Norway). 25 T.v.: Galapagos (fotograf ukjent), BIT Teatergarasjen.

14 2.3 Bygge rutiner som sikrer at ambassadene bidrar med å formidle utenlandsk presse og eksperter til Bergen, invitere presse til norske opptredener i utlandet og fungerer kontaktskapende med interessante fagmiljø samt norske bedrifter og sponsorer i utlandet. 2.4 Inngå samarbeidsavtaler for å utnytte potensiale mellom Bergen og andre byer i europeiske organisasjoner. Admn. ressurser og støtteordninger Øke budsjettrammen for prosjekt- og stipendordningen til produksjon, formidling og gjesteopphold i utlandet for bergenske kunstnere, grupper og institusjoner. 2.6 Styrke den internasjonale posisjonen for Festspillene og derigjennom bidra til økt markedsføring av andre bergenske spydspisser med regional og nasjonal betydning. 2.7 Øremerke ressurser til oppfølging av eksterne initiativ og prosjekter bl.a. gjennom Eurocities. 2.8 Øremerke ressurser til bedre service og veiledning over for kunst- og kulturlivet til aktiv deltakelse i EU`s rammeprogram for kultur og til uthenting av turnemidler, prosjektstøtteordninger og gjestespillordninger fra Norsk Kulturråd. 2.9 Støtte deltakelse i internasjonale markeringer basert på bergenske /nasjonale begivenheter Øke kapasitet for gjestekunstnere til Bergen Etablere kompetansegivende nettverk i Bergen, der de institusjoner som ikke har internasjonal erfaring drar nytte av mer internasjonalt aktive kulturorganisasjoner/institusjoner. 27 T.v.: Foto/illustrasjon: Lasse Berntzen.

15 3. Delta aktivt i internasjonale organisasjoner, spisse vennskapsbysamarbeidet på særskilte områder og etablere nye samarbeidsrelasjoner, som tjener det bergenske kunst- og kulturliv. Bergen i en internasjonal kontekst Stille kulturkompetanse til rådighet og være åpen for ulike verv, medlemsoppdrag, representasjonsansvar etc. i viktige internasjonale organisasjoner. 3.2 Synliggjøre Bergens kulturpolitiske dagsorden i europeiske strategi- og plandokument. 3.3 Knytte administrative og politiske kontakter med byer, regioner og myndigheter for å utveksle kompetanse om suksessfaktorer i kunst- og kulturutvikling/byutvikling. 3.4 Arbeide for å legge internasjonale konferanser og markante kulturelle begivenheter på internasjonalt nivå til Bergen. 3.5 Observasjon av og bidra til utarbeiding av rammeverk for gjennomføring av internasjonal og nasjonal kulturpolitisk praksis. 3.6 Bidra til kunnskap om muligheter og virkninger av EØS-avtalen for kulturlivet i samarbeid med Vest Norges Brusselkontor. Med blikket utover Etablere tettere kontakter med regioner, byer og kunst- og kulturmiljøer som har størst betydning for det bergenske kunst- og kulturlivet, særlig Frankrike, Tyskland og England. 3.7 Øke kontakt med Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd for å styrke og utvikle Bergens rolle i det nordiske felleskapet. 3.8 Søke å samordne regionale interesser og storbyinteresser i internasjonalt arbeid. 29 T.v.: Nattjazz, Jason Morgan Bandwagon, foto: Paul Brown.

16 4. Utvikle en sterkere koordinering og bedre samhandling mellom organisasjoner og miljøer med internasjonalt kontaktnett både næringsmessig og kulturelt. Kultur og næring hånd i hånd Utvikle rutiner for samordning av kulturutveksling, reiseliv og eksportsatsing i nye eller eksisterende markeder for å skape synergieffekter, kvalitet og kreativitet. 4.2 Arbeide for at Bergen Næringsråd og kommunens nettverksorganisasjoner skal sikre at flere instanser, firmaer, bedrifter vektlegger kunst og kultur i en bred komunikasjonsstrategi med andre land. 4.3 Utvikle effektive, skreddersydde utviklingstjenester og markedsplasser, showcases for nye kulturbaserte næringer som skaper nye forretningsmuligheter både lokalt og internasjonalt. 4.4 Øke kompetansen på faktorer som bidrar til suksess både på kulturfeltet og næringsfeltet i møte med nye markeder. Eksportering av bergensk kulturbasert næring Avsette ressurser og bedre rammevilkårene for bergensk lansering og distribusjon av kunst- og kulturproduksjon i utlandet. 4.6 Styrke samarbeidet om kultureksport for å skape økt internasjonal oppmerksomhet om bergenske kulturprodukter i samarbeid med bla. Innovasjon Norge og Music Export Norway. 4.7 Iverksette bransjeskolerende tiltak og videreutvikle kompetansestrukturer innen eksport. 4.8 I sterkere grad nytte Vest Norges Brusselkontor som døråpner for promotering og lansering av Bergens kunst- og kulturliv. 4.9 I samarbeid med ulike instanser utarbeide profileringsmateriell om bergensk kunst- og kulturliv på flere språk. 31 T.v.: Tuco s Lounge, foto: Oda Hveem.

17 5. Legge tilrette for og fremme et globalt mangfold der ulike kulturer, tradisjoner og samtidsuttrykk formidles. En åpen og modig by Stimulere til internasjonalisering av det bergenske kunst- og kulturlivet gjennom utveksling, nettverksutvikling og gjennom import og eksport av kunstnere, kulturorganisasjoner og kunstverk. 5.2 Bruke internasjonal kompetanse som det flerkulturelle miljøet i Bergen representerer. 33 T.v.: Illustrasjoner: Lasse Berntzen.

18 AVSETNINGER I BUDSJETTET 2006 OG I ØKONOMIPLANPERIODEN Forslag til avsetninger til nye tiltak og økning av eksisterende: Tiltak kan inndekkes i ordinære budsjettrammer Tiltak med nye midler tilført kulturområdet. Tiltak kan inndekkes innenfor midler fra fondet for kulturbasert næringsutvikling tilført kulturområdetsbudsjettramme eller søkes inndekket fra eksterne ordninger. Planen har 5 fokusområder merket 1 5. Hvert fokusområde er operasjonalisert med en rekke tiltak som igjen er sortert under vignetter, som signaliserer ulike perspektiv og retninger. Budsjettavsetningene er knyttet til de ulike retningene. Tiltak Sum Strategi 1, 0,2 0,2 Dristig, åpen og risikovillig i sin uavhengighet... Tiltak ,1 0,1 Strategi 2, Forpliktende samarbeid... Tiltak ,6 (2005) 0,6 Admn. ressurser og støtteordninger... Tiltak ,0 0,5 0,4 0,4 2,3 Strategi 3, Bergen i en internasjonal kontekst...tiltak ,1 0,1 0,2 Med blikket utover... Tiltak ,1 0,1 0,2 Strategi 4, 0,1 0,1 0,2 Kultur og næring hånd i hånd... Tiltak ,3 0,3 0,2 0,1 0,9 0,2 0,1 0,1 0,2 0,6 Eksportering av kulturbasert næring... Tiltak Strategi 5, 0,1 0,1 En åpen og modig by... Tiltak ,1 0,1 Sum alle tiltak 2,1 1,5 1,0 0,9 5,5 Hvorav økt ramme (nye midler) fra 1,0 0,8 0,7 0,6 3,1 bybudsjettet til formålet Avsetting innenfor dagens ramme, fra fondet for 1,1 0,7 0,3 0,3 2,4 kulturbasert næringsutv. eller andre eksterne ordninger T.h.: Der Tod und das Mädchen, foto Erik Berg, NCB

19 BERGEN BYSTYRE BEHANDLET SAK STRATEGISK HANDLINGSPLAN FOR BERGEN K OMMUNES INTERNASJONALE KUNST- OG KULTURPOLITIKK I MØTET SAK OG FATTET FØLGENDE VEDTAK: B YSTYRETS BEHANDLING: Helen G. Wathle Kongshavn (FrP) tok opp igjen sitt alternative forslag fremsatt i Komite for finans, kultur og næring: 1. Bystyret tar informasjonen om strategisk handlingsplan for Bergen kommunes internasjonale kunst- og kulturpolitikk til orientering. 2. Bystyret finner det ikke formålstjenelig å prioritere internasjonal kunst- og kulturpolitikk i det omfang handlingsplanen legger opp til nå på grunn av kommunens økonomiske situasjon. 3. Bystyret ber byrådet fremme egen sak hvordan innsatsen innen kunst- og kulturpolitikk mot den frivillige sektor i Bergen kommune kan økes. Tina Åsgård (SV) tok opp igjen sitt tilleggsforslag fremsatt i Komite for finans, kultur og næring: 1. Bystyret vil at Bergen ytterligere skal forsterkes som kunstnerisk nasjonalt tyngdepunkt for internasjonal kontakt og utveksling og med produksjoner på tvers av sjangrer og landegrenser. 2. Bystyret slutter seg til Strategisk handlingsplan for Bergen kommunes kunst- og kulturpolitikk med de strategiske grep og tiltak, som planen skisserer. 3. Bystyret ønsker at handlingsplanen for Bergen kommunes internasjonale kunst- og kulturpolitikk rulleres hvert 4. år. Bystyret forutsetter at i forbindelse med rulleringen skal det fremkomme hvilken effekt Bergen kommunes innsats har representert. 4. Bystyret ber byrådet fremme egen sak hvordan innsatsen innen kunst- og kulturpolitikk mot den frivillige sektor i Bergen kommune kan økes. 5. Bystyret vil understreke behovet for også å se østover, mot Sentral- og Øst Europa, og sørover, mot Asia, Afrika og Latin-Amerika, i den internasjonale kulturpolitikken. 6. Bystyret viser til det omfattende kontaktnettet til BIKS (Bergen Internasjonale Kultursenter), og ønsker at dette blir aktivt utnyttet i kommunens internasjonale kulturpolitikk. 7. Bystyret vil advare mot å legge for stor vekt på trendforskning i kulturpolitikken, men ønsker heller å satse på de andre tiltakene i planen som støtter smale og nyskapende kunst- og kulturuttrykk. Torstein Dahle (RV) tok opp igjen sitt tilleggsforslag fremsatt i Komitee for finans, kultur og næring: En revidert versjon av den strategiske handlingsplanen framlegges våren 2006 der følgende områder innpasses og/eller gis en mer omfattende behandling i planen: Den frivillige sektors kulturinnsats Rollen til innvandrerbefolkningen i Bergen og deres internasjonale nett Film og tv-produksjon Rytmisk musikk/rock 36 37

20 VOTERING: Helen G. Wathle Kongshavns alternative forslag fikk 15 stemmer (FrP+Pp+Dem) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1-3 ble vedtatt med 52 stemmer (H+A+SV+KrF+RV+V+Sp). Innstillingens pkt. 4 ble vedtatt enstemmig. Torstein Dahles tilleggsforslag fikk 12 stemmer (SV+RV) og var dermed falt. Tina Åsgårds tilleggsforslag fikk 15 stemmer (SV+RV+V+Sp) og var dermed falt. Komite for finans, kultur og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vil at Bergen ytterligere skal forsterkes som kunstnerisk nasjonalt tyngdepunkt for internasjonal kontakt og utveksling og med produksjoner på tvers av sjangrer og landegrenser. 2. Bystyret slutter seg til Strategisk handlingsplan for Bergen kommunes kunst- og kulturpolitikk med de strategiske grep og tiltak, som planen skisserer. 3. Bystyret slutter seg til byrådets vilje til å prioritere internasjonal kunst- og kulturutveksling i det løpende økonomiplanarbeidet. 4. Bystyret ønsker at handlingsplanen for Bergen kommunes internasjonale kunst- og kulturpolitikk rulleres hvert 4. år. Foto: Bergen Tourist Board/Per Eide. 38