Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper"

Transkript

1 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo september 2010 Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper SABIMA og WWF viser til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Vi mener DN på noen punkter har gått ut over sitt faglige mandat og beveget seg inn i kompromissenes og politikkenes arena, som skulle tilligge departementet. Vi er bekymret for noen av forslagene til forskrifter med tilhørende bakgrunnsmateriale og ønsker her å gi våre kommentarer. Noen kommentarer knytter seg også opp til enkelte høringsuttalelser. Virkemiddelbruk Flere høringsinstanser trekker i tvil behovet for å bruke de nye virkemidlene framfor eksisterende. Det er naturligvis helt korrekt at man ved utarbeidingen av NML la til grunn at andre løsninger skulle vurderes for de enkelte arter og naturtyper, men der eksisterende virkemidler ikke fungerer var det behov for nye. De arter og naturtyper som er valgt ut i pågående prosess er gode eksempler på at nåværende forvaltningsregime ikke har fungert tilfredsstillende (se også punktet om "Levende Skog" under). I så tilfelle ville de ikke vært rødlistet i stort sett høye kategorier. Vi kan ikke se at de negative trendene for noen av de foreslåtte artene eller naturtypene ville kunne reverseres uten å ta i bruk nye virkemidler. Det er solid faglig grunnlag for å velge disse artene og naturtypene, og det er derfor trygt hjemlet i Naturmangfoldloven (NML) 4 og 5 samt der kriteriene for prioritering ( 23) og utvelgelse ( 52) er omtalt. Prosessen som har vært gjennomført av DN for utvelgelse har vært ryddig, åpen og god, med utdypende seminarer der alle har kunnet komme til orde. Vi opplever det som overraskende defensivt fra landbruksorganisasjonene, og med Landbruks- og matdepartementet i flere sammenhenger som ekko, når de går mot nærmest alt som berører deres sektor. Deres motstand synes ikke å være fundert i konkrete vurderinger eller realistiske alternativer, men i en refleks om at alle forvaltningstiltak som berører deres virkefelt er negativt. Spesielt oppsiktsvekkende synes vi det er at et departement synes å være systematisk motstander av å ta i bruk virkemidler Stortinget har vedtatt. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper burde tvert om tas i mot som virkemidler som vil gjøre landbrukets virksomhet mer forutsigbar, og som samtidig gir betydelig fleksibilitet overfor tiltak som ikke truer verneverdiene til forskjell fra tradisjonelt arealvern. I tillegg vil vi løfte fram tilskuddsordningene som viktige for å få gjennomført de nødvendige tiltakene, særlig der skjøtsel er påkrevet. Levende Skog Vi registrerer at det fra enkelte høringsinstanser argumenteres med at flere av artene og naturtypene er ivaretatt gjennom "Levende Skog"-standarden. Etter vårt syn er dette ikke et holdbart argument. Skogbrukets sertifisering (PEFC / ISO 14001) er en frivillig ordning som ikke er underkastet offentlig kontroll. I en del henseende er det mer en prosessbeskrivelse om

2 "kontinuerlig forbedring" enn absolutte krav med tilhørende sanksjoner. Det er også atskillige kjøpere av virke som ikke opererer med sertifiseringskrav, som for eksempel virke til bioenergi. SABIMA og WWF vil videre presisere at legitimiteten til "Levende Skog" har ligget i den brede enigheten mellom tre partsgrupper, og ikke i et dokument med kravpunkter. Etter bruddet i disse forhandlingene i juni i år eksisterer ikke denne enigheten og tilliten lenger. I tillegg kommer at flere sider ved skogsertifiseringen i lang tid har vært omstridt, og at det langt fra er godtgjort at sertifiseringsstandardene og særlig praktiseringen av dem er tilstrekkelig for å endre situasjonen der nær halvparten av rødlisteartene finnes i skog. Blant annet er ikke stort nok areal kartfestet som "biologisk viktige områder", og det hersker betydelig tvil fra faglig hold om kvaliteten på kartleggingen av slike områder. Videre har det oppstått mange episoder med usikkerhet om kontrollen der skogeiere skifter mellom ulike tømmerkjøpere med ulike sertifikater, og det hersker atskillig tvil om ulike sertifisører har samme kvalitetskrav. Listen over omstridte punkter kunne gjøres betydelig lengre. Konsekvenser Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål om konsekvensene ved innføring av de nye virkemidlene. SABIMA og WWF viser til at dette er grundig utredet under behandlingen av Naturmangfoldloven, og det burde ikke komme overraskende på noen at dette vil påvirke næringsutøvelse eller sektorenes eller kommunenes forvaltning. Det er hele hensikten! Av de rødlistede artene er 85 % truet av vår arealbruk, og atferdsendring må til om vi skal stanse tapet slik det er tverrpolitisk enighet om. Stortinget la formodentlig til grunn at arter faktisk skulle prioriteres og naturtyper velges ut da de vedtok disse virkemidlene. Flere kommuner av ulike kategorier ble besøkt under lovarbeidet. Kommunene var godt fornøyd med hvordan virkemidlene ville fungere i praksis da de bare fikk bedre innsikt i virkemåten. Kommunene uttalte at dette ville passe godt inn i planarbeidet og rutinene de allerede har. Også i dag, både basert på gammelt lovverk og forvaltningstradisjoner og basert på NML 4 og 5, har kommunene et betydelig forvaltningsansvar for trua arter og naturtyper, så dette er ikke noe nytt. Forskriftene vil føre til en mer ryddig, forutsigbar og samtidig dynamisk og fleksibel forvaltning, og trolig ikke merarbeid slik enkelte høringsinstanser antyder. I hvert fall på litt sikt, når systemet er utbygd og innarbeidet, tyder alt på at et ryddig system med prioriterte arter og utvalgte naturtyper vil være arbeidsbesparende. Omfang Det uttrykkes av visse høringsinstanser bekymring for omfanget av enkelte naturtyper, med talleksempler fra offentlige databaser. Det er imidlertid å snu saken på hodet. Virkeligheten er at det åpenbart er alt for få lokaliteter av for eksempel slåttemark i Norge. Hvis ikke hadde jo ikke naturtypen og artene i dem vært truet. Derfor er det ikke et spørsmål om dette blir for mange å ta vare på, enten man bruker det ene eller andre virkemiddel. Tvert om vil det helt sikkert ikke være tilstrekkelig vi må restaurere/gjenskape langt flere lokaliteter med slåttemark for å bedre status. Formålsbestemmelse vedrørende arter DN påpeker i sin tilrådning at "det er fra en vitenskaplig synsvinkel vanskelig å fastslå for hver art hvor stor en bestand må være for at den skal kunne betraktes som levedyktig på lang sikt i Norge" og at de "er i tvil om det er formålstjenelig å opprette formålsbestemmelser om å bevare alle prioriterte arter i levedyktige bestander." Vi synes det er foruroligende om DN her legger seg på et lavere nivå en selve NML 5, som er helt krystallklar på dette punktet ("artene", bestemt form flertall). Selvfølgelig skal vi ha alle arter som er naturlig hjemmehørende i Norge i levedyktige bestander! Om regjeringen på en eller annen måte skulle kunne rettferdiggjøre et unntak fra NML 5 for en bestemt art, ville det i hvert fall være meningsløst å samtidig gjøre arten til prioritert. 2

3 Videre vil vi påpeke at selv om det kan være vanskelig å fastslå hvor stor en bestand må være for at den skal være levedyktig, må man ikke gi opp i utgangspunktet. Føre varprinsippet ( 9) vil her komme til anvendelse, og man må ta sikte på å bygge opp alle bestander til man er sikre på at de overlever. Vi vil også vise til at NML 5 fastslår at artene skal ha levedyktige i sine naturlige utbredelsesområder. Bare noen få, relikte forekomster er altså ikke tilstrekkelig. Igangværende bruk og vesentlig vanskeliggjøring Bestemmelsen knyttet til "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk" (hentet fra NML 24b) er et uheldig smutthull i loven. Dette blir ikke bedre av at det er uklart, i følge DN, om grunneier selv skal vurdere hva som ligger innenfor "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk" og hvordan grunneier skal forholde seg til dette. Det vil nok i en del tilfeller oppstå tvil hos en grunneier/tiltakshaver om tiltaket/aktiviteten er lovlig eller ikke. Vi ber Miljøverndepartementet tydeliggjøre forskriftene på dette punktet. Økologiske funksjonsområder (ØF) DN har valgt å ikke foreslå ØF for alle prioriterte arter og begrunner dette med at "det for enkelte arter vil være tilstrekkelig å fastsette forbud mot uttak, skade og ødeleggelse ( 4). Dette er også en bestemmelse som er sterkere mht vern av arten enn ØF, da en her blant annet ikke har begrensningen "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk"." SABIMA og WWF anser dette som en svak begrunnelse. ØF omfatter regulering av inngrep i et større område enn der individet til enhver tid finnes, og slik sett gir mulighet for en sterkere beskyttelse. Dette bringer oss videre fra det tradisjonelle arts- og individfokuset i naturforvaltningen og over på å forvalte artenes levesteder. ØF er i følge 3r) definert som et område "som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myteeller hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde". Nesten alle de prioriterte artene har avgrensbare arealer av denne typen, og det er derfor viktig å så langt mulig definere ØF av en viss størrelse for alle prioriterte arter. Presisjonsnivået må være høyest mulig. Dette gir også større forutsigbarhet for tiltakshavere. Vi synes derfor det er uheldig at ØF ikke er definert for mange av artene, og at det er utydelig definert for de fleste som har fått. Som eksempel kan vi minne om forslaget til definisjon av funksjonsområde for klippeblåvinge fra SABIMAs høringssvar: alle passende habitat (nakne og godt soleksponerte svaberg og klipper) innenfor 1 km radius av kjent funnsted. Dette ville betydd noe for bestandsutviklingen til en sterkt truet art og samtidig gitt en langt mer tydelig og forutsigbar forvaltning enn det foreslåtte "artens leveområder". Elvemusling Vi har forståelse for at definisjon av ØF for en art som elvemusling kan være utfordrende. Vi merker oss at DN deler vår oppfatning av at tiltak oppstrøms vil kunne være skadelig, men er ikke uten videre sikker på at omtalen av "indirekte skade" i NML kapittel V alltid vil bli tolket slik DN gjør i sine merknader. Om man ikke opererer med ØF for elvemusling, foreslår vi at det i 4 formuleres slik: "Enhver form for uttak, direkte eller indirekte skade eller ødeleggelse av elvemusling " Dette vil ikke medføre noen realitetsendring slik DN tolker lovverket, men på en fornuftig måte tydeliggjøre føringene for oppstrøms virksomhet. Eremitt Vi finner det oppsiktsvekkende at Landbruks- og matdepartementet i sitt høringssvar sidestiller gjenoppbygging av bestanden til en stedegen, kritisk truet art som eremitt med 3

4 utsettelse av fremmede arter. Dette er åpenbart ikke i tråd med regjeringens politikk og kan ikke tas seriøst. Fjellrev SABIMA og WWF mener ØF for fjellrev må tas inn igjen i forskriften. Vi kan ikke se at 4 om forbud mot uttak, skade og ødeleggelse dekker tilstrekkelig opp den ekstra beskyttelsen ØF ville gitt. Arten har vært vernet, inkludert dens "hi og bo", i mange tiår uten at det har vært tilstrekkelig. Dersom man nå lar være å definere funksjonsområde, vil "prioritering" i realiteten ikke tilføye noe vesentlig nytt til artens forvaltning Det vises til at enkelte høringsinstanser hevder at ØF for fjellrev ikke kan kalles områder av "mindre omfang". SABIMA og WWF vil påpeke at den foreslåtte randsonen på 500 meter har en langt mindre utstrekning enn verneområder og slik sett ikke kommer i konflikt med intensjonene bak ØF. I de stort sett øde fjellområdene der fjellrev forekommer, vil også ØF på langt under en kvadratkilometer utgjøre svært små andeler. DN har også vurdert konsekvensene av innføring av ØF for fjellrev opp mot at den eksakte lokalisering av hiene i dag ikke er alminnelig kjent. Etablering av ØF kan føre til at forvaltningen løpende må offentliggjøre stedfestet informasjon som gjør det mulig for allmennheten å kunne forholde seg til regelverket, noe som igjen kan føre til økt ferdsel til hilokalitetene. Etter vår mening vil det imidlertid ikke være nødvendig å offentliggjøre hilokaliseringene for allmennheten. Det er tilstrekkelig at forvaltningen i fylkene og kommunene har tilgang til dette gjennom passordbeskyttede løsninger, slik man har i dag for andre ømfintlige arter. Forvaltningen får så vurdere oppsetting av skilting ved lokaliteter som ligger nær ferdselsårer og som derfor har behov for særlige tiltak. Man kunne uansett ikke påregne at fjellvandrere sjekket kart over fjellrevhi før de dro på tur. Hule eiker Vi opplever det som en betydelig svekkelse at man har økt brysthøydeomkrets for trær som skal ivaretas fra 200 til hele 250 cm. Da inkluderes kun eiketrær som framstår som svært store, og som i alle fall utvilsomt ville måtte spares som livsløpstrær i henhold til både sertifiseringsregler og skoglovens bærekraftforskrift. Det vises til at landskogtakseringen har estimert trær med 63 cm brysthøydediameter (tilsvarer 200 cm brysthøydeomkrets). Tallet fremstilles som usikkert. I følge rapporten "Skogen i Norge" fra Skog og landskap (Larsson og Hylen 2007) er det hektar "eikeskoger" i Norge, hvilket vil si at det er i snitt et halvt eiketre med 200 cm brysthøydeomkrets per hektar slik skog. Frekvensen på landskapsnivå vil i virkeligheten være vesentlig lavere, siden store eiketrær er spredt over et langt større areal enn de rene "eikeskogene". Dette viser at næringens argument om at mye hogstmoden eik blir rammet ikke er holdbart. Sertifiseringsreglene i PEFC sier at det skal settes av minst 10 trær per hektar, og bærekraftforskriften minst 5. Dette viser at det bør være helt uproblematisk for skogbruket å ivareta et halvt tre per hektar for å sikre rekrutteringen av store eiketrær. Det er like fullt viktig å knytte disse minstemålene til den nye forskriften slik at reglene tydeliggjøres. Noen av de artene som er knyttet til hule eiker, er blitt så sjeldne at visse konsekvenser er mer enn påregnelige for skogbruket de er helt nødvendige for å endre status. Det vises til at rekrutteringen av såkalt "grove" eiketrær er betydelig, men det er ofte langt fra hva skogbruket kaller "gamle" trær og "gammel" skog til det som virkelig er gammelt i økologisk forstand og gir rom for artene som krever økosystemer med svært lang kontinuitet. Det er behov for betydelig høyere rekruttering av gamle eiker enn man har i dag som følge av gammelt lovverk og sertifiseringsregler. Trær har ikke rettsvern, og det forsvinner grove eiker i kulturlandskapet, ved utbygging og for å skaffe folk utsikt eller sol. I tillegg er det alt for mange eksempler på at trær som åpenbart burde vært satt igjen som livsløpstrær blir hogd av 4

5 økonomiske årsaker, og som DN påpeker er ikke all skog sertifisert. Særlig kan det gjelde i eikeskogsområder der det drives mye vedhogst. Å gå opp til 250 cm for alle boniteter ville redusere rekrutteringsomfanget på uforsvarlig vis, og DN har ikke angitt noen faglige, konkrete argumenter for denne endringen. På svakere boniteter kan selv eiker på 150 cm i brysthøydeomkrets være svært gamle. På den annen side kunne det være fornuftig å lage visse tilpasninger for skjøtta eikebestand på gode boniteter for å sikre at ikke skogeiere som har satset på slik skog får en urimelig belastning. Storsalamander Det er positivt at DN tilrår å opprettholde det foreslåtte ØF på 300 meter. SABIMA og WWF har forståelse for at det i hvert fall i en del områder er rasjonelt å flytte forvaltningsmyndigheten for ØF fra Fylkesmannen til kommunen, men vi mener det er en delegasjonsmulighet som må tilligge fylkesmannen og ikke et forskriftsfestet forvaltningssystem. I noen få kommuner vil det være et såpass stort antall storsalamanderforekomster at det kan være hensiktsmessig for Fylkesmannen å delegere ansvaret til kommunen, men i de fleste kommuner er det kun et fåtall lokaliteter med arten, som dermed krever en streng og forutsigbar forvaltning i tråd med nasjonale mål. Vi er ikke minst bekymret for at man har gått så langt som å la tiltak bare være meldepliktige og ikke søknadspliktige. Dette innebærer en betydelig svekkelse av forskriften. DN antar at meldeplikten vil medføre økt oppmerksomhet hos tiltakshaver om artens levevilkår og vesentlig forenklet saksgang for mindre tiltak. Vi vil påpeke at en forskrift skal være håndhevbare regler for å regulere atferd, og ikke en informasjonskampanje. Hvis meldeplikten skal ha en funksjon, må kommunen uansett foreta en konkret og seriøs saksbehandling av hver enkelt melding i henhold til NML 4, 5, 8-12, og vi tror ikke kravene til saksbehandling vil være vesentlig annerledes enn ved søkeplikt. Forskjellen vil bestå i hvordan kravene til saksbehandling i kommunen i praksis vil bli forstått. Med kun tre ukers frist, der ansvaret påhviler kommunen, er det i tillegg høyst bekymringsfullt hva som kan skje, særlig i små kommuner, både ved normal arbeidsbyrde og for eksempel i forbindelse med ferieavvikling. Det har sneket seg inn en feil i andre ledd av 7 ved at "vinterstid" står to ganger. Miljøvedtaksregister Vi vil avslutningsvis minne om NML 68 om miljøvedtaksregister. For å kunne ha en rimelig mulighet for å overvåke og evaluere hvordan systemet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper fungerer i praksis, er det viktig å få på plass et slikt register snarest mulig. Alle bestemmelsene har et rikelig rom for skjønn, unntak og videreføring av "pågående drift", og det er derfor nødvendig å få en samlet oversikt over hvordan disse frihetene forvaltes. * * * SABIMA og WWF ønsker departementet lykke til med sluttføringen av forskriftene, som er høyst påkrevet å få på plass snarest mulig. Vennlig hilsen Rune Aanderaa Daglig leder SABIMA Rasmus Hansson Generalsekretær WWF Kopi: Direktoratet for naturforvaltning 5

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går

Detaljer

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vår dato: Vår ref: 2010-06-25 B10121/10-131 Deres dato: Deres ref: Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vi viser

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon Rune Aanderaa SABIMA Lovens formål 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013 Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker 23. Oktober 2013 Bruk av naturmangfoldloven i byggesaker i Bærum Noen tema Litt om Bærum og hverdagen vår Berøres naturmangfold

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Historisk tilbakeblikk Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Fylkesmennene Verneområdestyrene via Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201201927-/DAN 14.11.2012 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Det nye nødnettet Stortinget

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse FYLKESMANNEN I TROMS TTITC TS:67:b Dok.nr.(.1V i 7 SFT 7.013 B o Ark.kode43. Saksbeh. AV /Q DIREKTORNI ET Rowiltnemnda i region 8 v/fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Trondheim, 11.09.2013

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/1193 25.06.2013 Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Vi viser til vårt høringsbrev av 19. april 2013. Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis.

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Fagsamling biologisk mangfold, 3. september 2013 Anniken Gjertsen Skonhoft, Miljødirektoratet Innhold Kort om reglene for dispensasjon og

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 47/18 Arkivsaksnr: 2012/5056-4 Saksbehandler: Ann Kristin Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 47/3 - Krokvika, Langstein dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO e-post: oivind.dannevig@md.dep.no Deres ref: 12/5835 Vår ref: mcg Dato: 18. februar 2013 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis til organisasjonene Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Hvem og hva er jeg? Fylkesmannens miljøvernavdeling (mva) 14 medarbeidere

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Noen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen?

Noen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Noen tanker omkring forvaltning av Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Bjørn Rangbru Regjeringen ønsker Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

Ny naturmangfoldlov hovedinnhold

Ny naturmangfoldlov hovedinnhold Ny naturmangfoldlov hovedinnhold Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Lillestrøm, 1. desember 2009 Inndelingen av loven En lov bestående av 10 kapitler og 77 paragrafer samt

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk Bondelaget, Gardermoen 10. oktober 2012 Advokat Tine Larsen tl@lundogco.no INON (Inngrepsfrie naturområder) INON-områder:

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: epostmøte Dato: 11.02.2013 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side

Detaljer

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Krav om kunnskap Naturmangfoldloven 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Naturmangfoldloven i plan- og byggesaksbehandlingen

Naturmangfoldloven i plan- og byggesaksbehandlingen Plan- og bygningslovskonferansen 2012 Naturmangfoldloven i plan- og byggesaksbehandlingen Bjørn Murvold 1 KU til kommuneplan for Hamar Forts. eksempel fra Hamar Konklusjon http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/bilder/hamar/artikkelbilder/

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Kopi: asbjorn.tingstad@dirnat.no Oslo, 29.05. 2008 EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Vi viser til invitasjon til høring om evaluering av Frivillig

Detaljer

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven

Detaljer

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Kurs i naturmangfoldloven 28. 29.april 2010 Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen Kommunal planstrategi Kommuneplanens

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter.

Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter. Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter. 1 Innledning Direktoratet for naturforvaltning (heretter kalt DN) tilrår forskrifter for følgende prioriterte arter:

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014 Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres

Detaljer