Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper"

Transkript

1 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo september 2010 Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper SABIMA og WWF viser til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Vi mener DN på noen punkter har gått ut over sitt faglige mandat og beveget seg inn i kompromissenes og politikkenes arena, som skulle tilligge departementet. Vi er bekymret for noen av forslagene til forskrifter med tilhørende bakgrunnsmateriale og ønsker her å gi våre kommentarer. Noen kommentarer knytter seg også opp til enkelte høringsuttalelser. Virkemiddelbruk Flere høringsinstanser trekker i tvil behovet for å bruke de nye virkemidlene framfor eksisterende. Det er naturligvis helt korrekt at man ved utarbeidingen av NML la til grunn at andre løsninger skulle vurderes for de enkelte arter og naturtyper, men der eksisterende virkemidler ikke fungerer var det behov for nye. De arter og naturtyper som er valgt ut i pågående prosess er gode eksempler på at nåværende forvaltningsregime ikke har fungert tilfredsstillende (se også punktet om "Levende Skog" under). I så tilfelle ville de ikke vært rødlistet i stort sett høye kategorier. Vi kan ikke se at de negative trendene for noen av de foreslåtte artene eller naturtypene ville kunne reverseres uten å ta i bruk nye virkemidler. Det er solid faglig grunnlag for å velge disse artene og naturtypene, og det er derfor trygt hjemlet i Naturmangfoldloven (NML) 4 og 5 samt der kriteriene for prioritering ( 23) og utvelgelse ( 52) er omtalt. Prosessen som har vært gjennomført av DN for utvelgelse har vært ryddig, åpen og god, med utdypende seminarer der alle har kunnet komme til orde. Vi opplever det som overraskende defensivt fra landbruksorganisasjonene, og med Landbruks- og matdepartementet i flere sammenhenger som ekko, når de går mot nærmest alt som berører deres sektor. Deres motstand synes ikke å være fundert i konkrete vurderinger eller realistiske alternativer, men i en refleks om at alle forvaltningstiltak som berører deres virkefelt er negativt. Spesielt oppsiktsvekkende synes vi det er at et departement synes å være systematisk motstander av å ta i bruk virkemidler Stortinget har vedtatt. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper burde tvert om tas i mot som virkemidler som vil gjøre landbrukets virksomhet mer forutsigbar, og som samtidig gir betydelig fleksibilitet overfor tiltak som ikke truer verneverdiene til forskjell fra tradisjonelt arealvern. I tillegg vil vi løfte fram tilskuddsordningene som viktige for å få gjennomført de nødvendige tiltakene, særlig der skjøtsel er påkrevet. Levende Skog Vi registrerer at det fra enkelte høringsinstanser argumenteres med at flere av artene og naturtypene er ivaretatt gjennom "Levende Skog"-standarden. Etter vårt syn er dette ikke et holdbart argument. Skogbrukets sertifisering (PEFC / ISO 14001) er en frivillig ordning som ikke er underkastet offentlig kontroll. I en del henseende er det mer en prosessbeskrivelse om

2 "kontinuerlig forbedring" enn absolutte krav med tilhørende sanksjoner. Det er også atskillige kjøpere av virke som ikke opererer med sertifiseringskrav, som for eksempel virke til bioenergi. SABIMA og WWF vil videre presisere at legitimiteten til "Levende Skog" har ligget i den brede enigheten mellom tre partsgrupper, og ikke i et dokument med kravpunkter. Etter bruddet i disse forhandlingene i juni i år eksisterer ikke denne enigheten og tilliten lenger. I tillegg kommer at flere sider ved skogsertifiseringen i lang tid har vært omstridt, og at det langt fra er godtgjort at sertifiseringsstandardene og særlig praktiseringen av dem er tilstrekkelig for å endre situasjonen der nær halvparten av rødlisteartene finnes i skog. Blant annet er ikke stort nok areal kartfestet som "biologisk viktige områder", og det hersker betydelig tvil fra faglig hold om kvaliteten på kartleggingen av slike områder. Videre har det oppstått mange episoder med usikkerhet om kontrollen der skogeiere skifter mellom ulike tømmerkjøpere med ulike sertifikater, og det hersker atskillig tvil om ulike sertifisører har samme kvalitetskrav. Listen over omstridte punkter kunne gjøres betydelig lengre. Konsekvenser Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål om konsekvensene ved innføring av de nye virkemidlene. SABIMA og WWF viser til at dette er grundig utredet under behandlingen av Naturmangfoldloven, og det burde ikke komme overraskende på noen at dette vil påvirke næringsutøvelse eller sektorenes eller kommunenes forvaltning. Det er hele hensikten! Av de rødlistede artene er 85 % truet av vår arealbruk, og atferdsendring må til om vi skal stanse tapet slik det er tverrpolitisk enighet om. Stortinget la formodentlig til grunn at arter faktisk skulle prioriteres og naturtyper velges ut da de vedtok disse virkemidlene. Flere kommuner av ulike kategorier ble besøkt under lovarbeidet. Kommunene var godt fornøyd med hvordan virkemidlene ville fungere i praksis da de bare fikk bedre innsikt i virkemåten. Kommunene uttalte at dette ville passe godt inn i planarbeidet og rutinene de allerede har. Også i dag, både basert på gammelt lovverk og forvaltningstradisjoner og basert på NML 4 og 5, har kommunene et betydelig forvaltningsansvar for trua arter og naturtyper, så dette er ikke noe nytt. Forskriftene vil føre til en mer ryddig, forutsigbar og samtidig dynamisk og fleksibel forvaltning, og trolig ikke merarbeid slik enkelte høringsinstanser antyder. I hvert fall på litt sikt, når systemet er utbygd og innarbeidet, tyder alt på at et ryddig system med prioriterte arter og utvalgte naturtyper vil være arbeidsbesparende. Omfang Det uttrykkes av visse høringsinstanser bekymring for omfanget av enkelte naturtyper, med talleksempler fra offentlige databaser. Det er imidlertid å snu saken på hodet. Virkeligheten er at det åpenbart er alt for få lokaliteter av for eksempel slåttemark i Norge. Hvis ikke hadde jo ikke naturtypen og artene i dem vært truet. Derfor er det ikke et spørsmål om dette blir for mange å ta vare på, enten man bruker det ene eller andre virkemiddel. Tvert om vil det helt sikkert ikke være tilstrekkelig vi må restaurere/gjenskape langt flere lokaliteter med slåttemark for å bedre status. Formålsbestemmelse vedrørende arter DN påpeker i sin tilrådning at "det er fra en vitenskaplig synsvinkel vanskelig å fastslå for hver art hvor stor en bestand må være for at den skal kunne betraktes som levedyktig på lang sikt i Norge" og at de "er i tvil om det er formålstjenelig å opprette formålsbestemmelser om å bevare alle prioriterte arter i levedyktige bestander." Vi synes det er foruroligende om DN her legger seg på et lavere nivå en selve NML 5, som er helt krystallklar på dette punktet ("artene", bestemt form flertall). Selvfølgelig skal vi ha alle arter som er naturlig hjemmehørende i Norge i levedyktige bestander! Om regjeringen på en eller annen måte skulle kunne rettferdiggjøre et unntak fra NML 5 for en bestemt art, ville det i hvert fall være meningsløst å samtidig gjøre arten til prioritert. 2

3 Videre vil vi påpeke at selv om det kan være vanskelig å fastslå hvor stor en bestand må være for at den skal være levedyktig, må man ikke gi opp i utgangspunktet. Føre varprinsippet ( 9) vil her komme til anvendelse, og man må ta sikte på å bygge opp alle bestander til man er sikre på at de overlever. Vi vil også vise til at NML 5 fastslår at artene skal ha levedyktige i sine naturlige utbredelsesområder. Bare noen få, relikte forekomster er altså ikke tilstrekkelig. Igangværende bruk og vesentlig vanskeliggjøring Bestemmelsen knyttet til "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk" (hentet fra NML 24b) er et uheldig smutthull i loven. Dette blir ikke bedre av at det er uklart, i følge DN, om grunneier selv skal vurdere hva som ligger innenfor "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk" og hvordan grunneier skal forholde seg til dette. Det vil nok i en del tilfeller oppstå tvil hos en grunneier/tiltakshaver om tiltaket/aktiviteten er lovlig eller ikke. Vi ber Miljøverndepartementet tydeliggjøre forskriftene på dette punktet. Økologiske funksjonsområder (ØF) DN har valgt å ikke foreslå ØF for alle prioriterte arter og begrunner dette med at "det for enkelte arter vil være tilstrekkelig å fastsette forbud mot uttak, skade og ødeleggelse ( 4). Dette er også en bestemmelse som er sterkere mht vern av arten enn ØF, da en her blant annet ikke har begrensningen "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk"." SABIMA og WWF anser dette som en svak begrunnelse. ØF omfatter regulering av inngrep i et større område enn der individet til enhver tid finnes, og slik sett gir mulighet for en sterkere beskyttelse. Dette bringer oss videre fra det tradisjonelle arts- og individfokuset i naturforvaltningen og over på å forvalte artenes levesteder. ØF er i følge 3r) definert som et område "som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myteeller hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde". Nesten alle de prioriterte artene har avgrensbare arealer av denne typen, og det er derfor viktig å så langt mulig definere ØF av en viss størrelse for alle prioriterte arter. Presisjonsnivået må være høyest mulig. Dette gir også større forutsigbarhet for tiltakshavere. Vi synes derfor det er uheldig at ØF ikke er definert for mange av artene, og at det er utydelig definert for de fleste som har fått. Som eksempel kan vi minne om forslaget til definisjon av funksjonsområde for klippeblåvinge fra SABIMAs høringssvar: alle passende habitat (nakne og godt soleksponerte svaberg og klipper) innenfor 1 km radius av kjent funnsted. Dette ville betydd noe for bestandsutviklingen til en sterkt truet art og samtidig gitt en langt mer tydelig og forutsigbar forvaltning enn det foreslåtte "artens leveområder". Elvemusling Vi har forståelse for at definisjon av ØF for en art som elvemusling kan være utfordrende. Vi merker oss at DN deler vår oppfatning av at tiltak oppstrøms vil kunne være skadelig, men er ikke uten videre sikker på at omtalen av "indirekte skade" i NML kapittel V alltid vil bli tolket slik DN gjør i sine merknader. Om man ikke opererer med ØF for elvemusling, foreslår vi at det i 4 formuleres slik: "Enhver form for uttak, direkte eller indirekte skade eller ødeleggelse av elvemusling " Dette vil ikke medføre noen realitetsendring slik DN tolker lovverket, men på en fornuftig måte tydeliggjøre føringene for oppstrøms virksomhet. Eremitt Vi finner det oppsiktsvekkende at Landbruks- og matdepartementet i sitt høringssvar sidestiller gjenoppbygging av bestanden til en stedegen, kritisk truet art som eremitt med 3

4 utsettelse av fremmede arter. Dette er åpenbart ikke i tråd med regjeringens politikk og kan ikke tas seriøst. Fjellrev SABIMA og WWF mener ØF for fjellrev må tas inn igjen i forskriften. Vi kan ikke se at 4 om forbud mot uttak, skade og ødeleggelse dekker tilstrekkelig opp den ekstra beskyttelsen ØF ville gitt. Arten har vært vernet, inkludert dens "hi og bo", i mange tiår uten at det har vært tilstrekkelig. Dersom man nå lar være å definere funksjonsområde, vil "prioritering" i realiteten ikke tilføye noe vesentlig nytt til artens forvaltning Det vises til at enkelte høringsinstanser hevder at ØF for fjellrev ikke kan kalles områder av "mindre omfang". SABIMA og WWF vil påpeke at den foreslåtte randsonen på 500 meter har en langt mindre utstrekning enn verneområder og slik sett ikke kommer i konflikt med intensjonene bak ØF. I de stort sett øde fjellområdene der fjellrev forekommer, vil også ØF på langt under en kvadratkilometer utgjøre svært små andeler. DN har også vurdert konsekvensene av innføring av ØF for fjellrev opp mot at den eksakte lokalisering av hiene i dag ikke er alminnelig kjent. Etablering av ØF kan føre til at forvaltningen løpende må offentliggjøre stedfestet informasjon som gjør det mulig for allmennheten å kunne forholde seg til regelverket, noe som igjen kan føre til økt ferdsel til hilokalitetene. Etter vår mening vil det imidlertid ikke være nødvendig å offentliggjøre hilokaliseringene for allmennheten. Det er tilstrekkelig at forvaltningen i fylkene og kommunene har tilgang til dette gjennom passordbeskyttede løsninger, slik man har i dag for andre ømfintlige arter. Forvaltningen får så vurdere oppsetting av skilting ved lokaliteter som ligger nær ferdselsårer og som derfor har behov for særlige tiltak. Man kunne uansett ikke påregne at fjellvandrere sjekket kart over fjellrevhi før de dro på tur. Hule eiker Vi opplever det som en betydelig svekkelse at man har økt brysthøydeomkrets for trær som skal ivaretas fra 200 til hele 250 cm. Da inkluderes kun eiketrær som framstår som svært store, og som i alle fall utvilsomt ville måtte spares som livsløpstrær i henhold til både sertifiseringsregler og skoglovens bærekraftforskrift. Det vises til at landskogtakseringen har estimert trær med 63 cm brysthøydediameter (tilsvarer 200 cm brysthøydeomkrets). Tallet fremstilles som usikkert. I følge rapporten "Skogen i Norge" fra Skog og landskap (Larsson og Hylen 2007) er det hektar "eikeskoger" i Norge, hvilket vil si at det er i snitt et halvt eiketre med 200 cm brysthøydeomkrets per hektar slik skog. Frekvensen på landskapsnivå vil i virkeligheten være vesentlig lavere, siden store eiketrær er spredt over et langt større areal enn de rene "eikeskogene". Dette viser at næringens argument om at mye hogstmoden eik blir rammet ikke er holdbart. Sertifiseringsreglene i PEFC sier at det skal settes av minst 10 trær per hektar, og bærekraftforskriften minst 5. Dette viser at det bør være helt uproblematisk for skogbruket å ivareta et halvt tre per hektar for å sikre rekrutteringen av store eiketrær. Det er like fullt viktig å knytte disse minstemålene til den nye forskriften slik at reglene tydeliggjøres. Noen av de artene som er knyttet til hule eiker, er blitt så sjeldne at visse konsekvenser er mer enn påregnelige for skogbruket de er helt nødvendige for å endre status. Det vises til at rekrutteringen av såkalt "grove" eiketrær er betydelig, men det er ofte langt fra hva skogbruket kaller "gamle" trær og "gammel" skog til det som virkelig er gammelt i økologisk forstand og gir rom for artene som krever økosystemer med svært lang kontinuitet. Det er behov for betydelig høyere rekruttering av gamle eiker enn man har i dag som følge av gammelt lovverk og sertifiseringsregler. Trær har ikke rettsvern, og det forsvinner grove eiker i kulturlandskapet, ved utbygging og for å skaffe folk utsikt eller sol. I tillegg er det alt for mange eksempler på at trær som åpenbart burde vært satt igjen som livsløpstrær blir hogd av 4

5 økonomiske årsaker, og som DN påpeker er ikke all skog sertifisert. Særlig kan det gjelde i eikeskogsområder der det drives mye vedhogst. Å gå opp til 250 cm for alle boniteter ville redusere rekrutteringsomfanget på uforsvarlig vis, og DN har ikke angitt noen faglige, konkrete argumenter for denne endringen. På svakere boniteter kan selv eiker på 150 cm i brysthøydeomkrets være svært gamle. På den annen side kunne det være fornuftig å lage visse tilpasninger for skjøtta eikebestand på gode boniteter for å sikre at ikke skogeiere som har satset på slik skog får en urimelig belastning. Storsalamander Det er positivt at DN tilrår å opprettholde det foreslåtte ØF på 300 meter. SABIMA og WWF har forståelse for at det i hvert fall i en del områder er rasjonelt å flytte forvaltningsmyndigheten for ØF fra Fylkesmannen til kommunen, men vi mener det er en delegasjonsmulighet som må tilligge fylkesmannen og ikke et forskriftsfestet forvaltningssystem. I noen få kommuner vil det være et såpass stort antall storsalamanderforekomster at det kan være hensiktsmessig for Fylkesmannen å delegere ansvaret til kommunen, men i de fleste kommuner er det kun et fåtall lokaliteter med arten, som dermed krever en streng og forutsigbar forvaltning i tråd med nasjonale mål. Vi er ikke minst bekymret for at man har gått så langt som å la tiltak bare være meldepliktige og ikke søknadspliktige. Dette innebærer en betydelig svekkelse av forskriften. DN antar at meldeplikten vil medføre økt oppmerksomhet hos tiltakshaver om artens levevilkår og vesentlig forenklet saksgang for mindre tiltak. Vi vil påpeke at en forskrift skal være håndhevbare regler for å regulere atferd, og ikke en informasjonskampanje. Hvis meldeplikten skal ha en funksjon, må kommunen uansett foreta en konkret og seriøs saksbehandling av hver enkelt melding i henhold til NML 4, 5, 8-12, og vi tror ikke kravene til saksbehandling vil være vesentlig annerledes enn ved søkeplikt. Forskjellen vil bestå i hvordan kravene til saksbehandling i kommunen i praksis vil bli forstått. Med kun tre ukers frist, der ansvaret påhviler kommunen, er det i tillegg høyst bekymringsfullt hva som kan skje, særlig i små kommuner, både ved normal arbeidsbyrde og for eksempel i forbindelse med ferieavvikling. Det har sneket seg inn en feil i andre ledd av 7 ved at "vinterstid" står to ganger. Miljøvedtaksregister Vi vil avslutningsvis minne om NML 68 om miljøvedtaksregister. For å kunne ha en rimelig mulighet for å overvåke og evaluere hvordan systemet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper fungerer i praksis, er det viktig å få på plass et slikt register snarest mulig. Alle bestemmelsene har et rikelig rom for skjønn, unntak og videreføring av "pågående drift", og det er derfor nødvendig å få en samlet oversikt over hvordan disse frihetene forvaltes. * * * SABIMA og WWF ønsker departementet lykke til med sluttføringen av forskriftene, som er høyst påkrevet å få på plass snarest mulig. Vennlig hilsen Rune Aanderaa Daglig leder SABIMA Rasmus Hansson Generalsekretær WWF Kopi: Direktoratet for naturforvaltning 5

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går

Detaljer

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vår dato: Vår ref: 2010-06-25 B10121/10-131 Deres dato: Deres ref: Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vi viser

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon Rune Aanderaa SABIMA Lovens formål 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Historisk tilbakeblikk Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Fylkesmennene Verneområdestyrene via Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201201927-/DAN 14.11.2012 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Det nye nødnettet Stortinget

Detaljer

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse FYLKESMANNEN I TROMS TTITC TS:67:b Dok.nr.(.1V i 7 SFT 7.013 B o Ark.kode43. Saksbeh. AV /Q DIREKTORNI ET Rowiltnemnda i region 8 v/fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Trondheim, 11.09.2013

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis.

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Fagsamling biologisk mangfold, 3. september 2013 Anniken Gjertsen Skonhoft, Miljødirektoratet Innhold Kort om reglene for dispensasjon og

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO e-post: oivind.dannevig@md.dep.no Deres ref: 12/5835 Vår ref: mcg Dato: 18. februar 2013 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis til organisasjonene Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Hvem og hva er jeg? Fylkesmannens miljøvernavdeling (mva) 14 medarbeidere

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk Bondelaget, Gardermoen 10. oktober 2012 Advokat Tine Larsen tl@lundogco.no INON (Inngrepsfrie naturområder) INON-områder:

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen)

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen) Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Kartverket 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/05453-3 21. 10. 2013 Ark.: 008 Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven (

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven

Detaljer

Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter.

Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter. Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter. 1 Innledning Direktoratet for naturforvaltning (heretter kalt DN) tilrår forskrifter for følgende prioriterte arter:

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Kopi: asbjorn.tingstad@dirnat.no Oslo, 29.05. 2008 EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Vi viser til invitasjon til høring om evaluering av Frivillig

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014 Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: epostmøte Dato: 11.02.2013 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side

Detaljer

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt Høringsuttalelse fra WWF Desember 2004 WWF avgir med dette høringsuttalelse på Miljøverndepartementets forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt,

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Oslo, 24. januar 2005 0030 Oslo Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Et kunnskapsløft for naturen

Et kunnskapsløft for naturen Et kunnskapsløft for naturen Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 11. februar 2015 Trusler Kunnskapsgrunnlaget 75 % mangler Fv704 Sandmoen-Tulluan Fysiske tiltak (ekstra bro) 6 mill. Strenge

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Guri Conradi Referanse GUCO/2011/325-10/119/3 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 Forslag til detaljeguleringsplan for Gravåbakken

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Kopi: Klima- og miljødepartementet 1. desember 2014 Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill.

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill. : Norges Jeger- og Fiskerforbund, Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Naturvernforbundet i, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer