Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper"

Transkript

1 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo september 2010 Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper SABIMA og WWF viser til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Vi mener DN på noen punkter har gått ut over sitt faglige mandat og beveget seg inn i kompromissenes og politikkenes arena, som skulle tilligge departementet. Vi er bekymret for noen av forslagene til forskrifter med tilhørende bakgrunnsmateriale og ønsker her å gi våre kommentarer. Noen kommentarer knytter seg også opp til enkelte høringsuttalelser. Virkemiddelbruk Flere høringsinstanser trekker i tvil behovet for å bruke de nye virkemidlene framfor eksisterende. Det er naturligvis helt korrekt at man ved utarbeidingen av NML la til grunn at andre løsninger skulle vurderes for de enkelte arter og naturtyper, men der eksisterende virkemidler ikke fungerer var det behov for nye. De arter og naturtyper som er valgt ut i pågående prosess er gode eksempler på at nåværende forvaltningsregime ikke har fungert tilfredsstillende (se også punktet om "Levende Skog" under). I så tilfelle ville de ikke vært rødlistet i stort sett høye kategorier. Vi kan ikke se at de negative trendene for noen av de foreslåtte artene eller naturtypene ville kunne reverseres uten å ta i bruk nye virkemidler. Det er solid faglig grunnlag for å velge disse artene og naturtypene, og det er derfor trygt hjemlet i Naturmangfoldloven (NML) 4 og 5 samt der kriteriene for prioritering ( 23) og utvelgelse ( 52) er omtalt. Prosessen som har vært gjennomført av DN for utvelgelse har vært ryddig, åpen og god, med utdypende seminarer der alle har kunnet komme til orde. Vi opplever det som overraskende defensivt fra landbruksorganisasjonene, og med Landbruks- og matdepartementet i flere sammenhenger som ekko, når de går mot nærmest alt som berører deres sektor. Deres motstand synes ikke å være fundert i konkrete vurderinger eller realistiske alternativer, men i en refleks om at alle forvaltningstiltak som berører deres virkefelt er negativt. Spesielt oppsiktsvekkende synes vi det er at et departement synes å være systematisk motstander av å ta i bruk virkemidler Stortinget har vedtatt. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper burde tvert om tas i mot som virkemidler som vil gjøre landbrukets virksomhet mer forutsigbar, og som samtidig gir betydelig fleksibilitet overfor tiltak som ikke truer verneverdiene til forskjell fra tradisjonelt arealvern. I tillegg vil vi løfte fram tilskuddsordningene som viktige for å få gjennomført de nødvendige tiltakene, særlig der skjøtsel er påkrevet. Levende Skog Vi registrerer at det fra enkelte høringsinstanser argumenteres med at flere av artene og naturtypene er ivaretatt gjennom "Levende Skog"-standarden. Etter vårt syn er dette ikke et holdbart argument. Skogbrukets sertifisering (PEFC / ISO 14001) er en frivillig ordning som ikke er underkastet offentlig kontroll. I en del henseende er det mer en prosessbeskrivelse om

2 "kontinuerlig forbedring" enn absolutte krav med tilhørende sanksjoner. Det er også atskillige kjøpere av virke som ikke opererer med sertifiseringskrav, som for eksempel virke til bioenergi. SABIMA og WWF vil videre presisere at legitimiteten til "Levende Skog" har ligget i den brede enigheten mellom tre partsgrupper, og ikke i et dokument med kravpunkter. Etter bruddet i disse forhandlingene i juni i år eksisterer ikke denne enigheten og tilliten lenger. I tillegg kommer at flere sider ved skogsertifiseringen i lang tid har vært omstridt, og at det langt fra er godtgjort at sertifiseringsstandardene og særlig praktiseringen av dem er tilstrekkelig for å endre situasjonen der nær halvparten av rødlisteartene finnes i skog. Blant annet er ikke stort nok areal kartfestet som "biologisk viktige områder", og det hersker betydelig tvil fra faglig hold om kvaliteten på kartleggingen av slike områder. Videre har det oppstått mange episoder med usikkerhet om kontrollen der skogeiere skifter mellom ulike tømmerkjøpere med ulike sertifikater, og det hersker atskillig tvil om ulike sertifisører har samme kvalitetskrav. Listen over omstridte punkter kunne gjøres betydelig lengre. Konsekvenser Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål om konsekvensene ved innføring av de nye virkemidlene. SABIMA og WWF viser til at dette er grundig utredet under behandlingen av Naturmangfoldloven, og det burde ikke komme overraskende på noen at dette vil påvirke næringsutøvelse eller sektorenes eller kommunenes forvaltning. Det er hele hensikten! Av de rødlistede artene er 85 % truet av vår arealbruk, og atferdsendring må til om vi skal stanse tapet slik det er tverrpolitisk enighet om. Stortinget la formodentlig til grunn at arter faktisk skulle prioriteres og naturtyper velges ut da de vedtok disse virkemidlene. Flere kommuner av ulike kategorier ble besøkt under lovarbeidet. Kommunene var godt fornøyd med hvordan virkemidlene ville fungere i praksis da de bare fikk bedre innsikt i virkemåten. Kommunene uttalte at dette ville passe godt inn i planarbeidet og rutinene de allerede har. Også i dag, både basert på gammelt lovverk og forvaltningstradisjoner og basert på NML 4 og 5, har kommunene et betydelig forvaltningsansvar for trua arter og naturtyper, så dette er ikke noe nytt. Forskriftene vil føre til en mer ryddig, forutsigbar og samtidig dynamisk og fleksibel forvaltning, og trolig ikke merarbeid slik enkelte høringsinstanser antyder. I hvert fall på litt sikt, når systemet er utbygd og innarbeidet, tyder alt på at et ryddig system med prioriterte arter og utvalgte naturtyper vil være arbeidsbesparende. Omfang Det uttrykkes av visse høringsinstanser bekymring for omfanget av enkelte naturtyper, med talleksempler fra offentlige databaser. Det er imidlertid å snu saken på hodet. Virkeligheten er at det åpenbart er alt for få lokaliteter av for eksempel slåttemark i Norge. Hvis ikke hadde jo ikke naturtypen og artene i dem vært truet. Derfor er det ikke et spørsmål om dette blir for mange å ta vare på, enten man bruker det ene eller andre virkemiddel. Tvert om vil det helt sikkert ikke være tilstrekkelig vi må restaurere/gjenskape langt flere lokaliteter med slåttemark for å bedre status. Formålsbestemmelse vedrørende arter DN påpeker i sin tilrådning at "det er fra en vitenskaplig synsvinkel vanskelig å fastslå for hver art hvor stor en bestand må være for at den skal kunne betraktes som levedyktig på lang sikt i Norge" og at de "er i tvil om det er formålstjenelig å opprette formålsbestemmelser om å bevare alle prioriterte arter i levedyktige bestander." Vi synes det er foruroligende om DN her legger seg på et lavere nivå en selve NML 5, som er helt krystallklar på dette punktet ("artene", bestemt form flertall). Selvfølgelig skal vi ha alle arter som er naturlig hjemmehørende i Norge i levedyktige bestander! Om regjeringen på en eller annen måte skulle kunne rettferdiggjøre et unntak fra NML 5 for en bestemt art, ville det i hvert fall være meningsløst å samtidig gjøre arten til prioritert. 2

3 Videre vil vi påpeke at selv om det kan være vanskelig å fastslå hvor stor en bestand må være for at den skal være levedyktig, må man ikke gi opp i utgangspunktet. Føre varprinsippet ( 9) vil her komme til anvendelse, og man må ta sikte på å bygge opp alle bestander til man er sikre på at de overlever. Vi vil også vise til at NML 5 fastslår at artene skal ha levedyktige i sine naturlige utbredelsesområder. Bare noen få, relikte forekomster er altså ikke tilstrekkelig. Igangværende bruk og vesentlig vanskeliggjøring Bestemmelsen knyttet til "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk" (hentet fra NML 24b) er et uheldig smutthull i loven. Dette blir ikke bedre av at det er uklart, i følge DN, om grunneier selv skal vurdere hva som ligger innenfor "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk" og hvordan grunneier skal forholde seg til dette. Det vil nok i en del tilfeller oppstå tvil hos en grunneier/tiltakshaver om tiltaket/aktiviteten er lovlig eller ikke. Vi ber Miljøverndepartementet tydeliggjøre forskriftene på dette punktet. Økologiske funksjonsområder (ØF) DN har valgt å ikke foreslå ØF for alle prioriterte arter og begrunner dette med at "det for enkelte arter vil være tilstrekkelig å fastsette forbud mot uttak, skade og ødeleggelse ( 4). Dette er også en bestemmelse som er sterkere mht vern av arten enn ØF, da en her blant annet ikke har begrensningen "vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk"." SABIMA og WWF anser dette som en svak begrunnelse. ØF omfatter regulering av inngrep i et større område enn der individet til enhver tid finnes, og slik sett gir mulighet for en sterkere beskyttelse. Dette bringer oss videre fra det tradisjonelle arts- og individfokuset i naturforvaltningen og over på å forvalte artenes levesteder. ØF er i følge 3r) definert som et område "som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myteeller hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde". Nesten alle de prioriterte artene har avgrensbare arealer av denne typen, og det er derfor viktig å så langt mulig definere ØF av en viss størrelse for alle prioriterte arter. Presisjonsnivået må være høyest mulig. Dette gir også større forutsigbarhet for tiltakshavere. Vi synes derfor det er uheldig at ØF ikke er definert for mange av artene, og at det er utydelig definert for de fleste som har fått. Som eksempel kan vi minne om forslaget til definisjon av funksjonsområde for klippeblåvinge fra SABIMAs høringssvar: alle passende habitat (nakne og godt soleksponerte svaberg og klipper) innenfor 1 km radius av kjent funnsted. Dette ville betydd noe for bestandsutviklingen til en sterkt truet art og samtidig gitt en langt mer tydelig og forutsigbar forvaltning enn det foreslåtte "artens leveområder". Elvemusling Vi har forståelse for at definisjon av ØF for en art som elvemusling kan være utfordrende. Vi merker oss at DN deler vår oppfatning av at tiltak oppstrøms vil kunne være skadelig, men er ikke uten videre sikker på at omtalen av "indirekte skade" i NML kapittel V alltid vil bli tolket slik DN gjør i sine merknader. Om man ikke opererer med ØF for elvemusling, foreslår vi at det i 4 formuleres slik: "Enhver form for uttak, direkte eller indirekte skade eller ødeleggelse av elvemusling " Dette vil ikke medføre noen realitetsendring slik DN tolker lovverket, men på en fornuftig måte tydeliggjøre føringene for oppstrøms virksomhet. Eremitt Vi finner det oppsiktsvekkende at Landbruks- og matdepartementet i sitt høringssvar sidestiller gjenoppbygging av bestanden til en stedegen, kritisk truet art som eremitt med 3

4 utsettelse av fremmede arter. Dette er åpenbart ikke i tråd med regjeringens politikk og kan ikke tas seriøst. Fjellrev SABIMA og WWF mener ØF for fjellrev må tas inn igjen i forskriften. Vi kan ikke se at 4 om forbud mot uttak, skade og ødeleggelse dekker tilstrekkelig opp den ekstra beskyttelsen ØF ville gitt. Arten har vært vernet, inkludert dens "hi og bo", i mange tiår uten at det har vært tilstrekkelig. Dersom man nå lar være å definere funksjonsområde, vil "prioritering" i realiteten ikke tilføye noe vesentlig nytt til artens forvaltning Det vises til at enkelte høringsinstanser hevder at ØF for fjellrev ikke kan kalles områder av "mindre omfang". SABIMA og WWF vil påpeke at den foreslåtte randsonen på 500 meter har en langt mindre utstrekning enn verneområder og slik sett ikke kommer i konflikt med intensjonene bak ØF. I de stort sett øde fjellområdene der fjellrev forekommer, vil også ØF på langt under en kvadratkilometer utgjøre svært små andeler. DN har også vurdert konsekvensene av innføring av ØF for fjellrev opp mot at den eksakte lokalisering av hiene i dag ikke er alminnelig kjent. Etablering av ØF kan føre til at forvaltningen løpende må offentliggjøre stedfestet informasjon som gjør det mulig for allmennheten å kunne forholde seg til regelverket, noe som igjen kan føre til økt ferdsel til hilokalitetene. Etter vår mening vil det imidlertid ikke være nødvendig å offentliggjøre hilokaliseringene for allmennheten. Det er tilstrekkelig at forvaltningen i fylkene og kommunene har tilgang til dette gjennom passordbeskyttede løsninger, slik man har i dag for andre ømfintlige arter. Forvaltningen får så vurdere oppsetting av skilting ved lokaliteter som ligger nær ferdselsårer og som derfor har behov for særlige tiltak. Man kunne uansett ikke påregne at fjellvandrere sjekket kart over fjellrevhi før de dro på tur. Hule eiker Vi opplever det som en betydelig svekkelse at man har økt brysthøydeomkrets for trær som skal ivaretas fra 200 til hele 250 cm. Da inkluderes kun eiketrær som framstår som svært store, og som i alle fall utvilsomt ville måtte spares som livsløpstrær i henhold til både sertifiseringsregler og skoglovens bærekraftforskrift. Det vises til at landskogtakseringen har estimert trær med 63 cm brysthøydediameter (tilsvarer 200 cm brysthøydeomkrets). Tallet fremstilles som usikkert. I følge rapporten "Skogen i Norge" fra Skog og landskap (Larsson og Hylen 2007) er det hektar "eikeskoger" i Norge, hvilket vil si at det er i snitt et halvt eiketre med 200 cm brysthøydeomkrets per hektar slik skog. Frekvensen på landskapsnivå vil i virkeligheten være vesentlig lavere, siden store eiketrær er spredt over et langt større areal enn de rene "eikeskogene". Dette viser at næringens argument om at mye hogstmoden eik blir rammet ikke er holdbart. Sertifiseringsreglene i PEFC sier at det skal settes av minst 10 trær per hektar, og bærekraftforskriften minst 5. Dette viser at det bør være helt uproblematisk for skogbruket å ivareta et halvt tre per hektar for å sikre rekrutteringen av store eiketrær. Det er like fullt viktig å knytte disse minstemålene til den nye forskriften slik at reglene tydeliggjøres. Noen av de artene som er knyttet til hule eiker, er blitt så sjeldne at visse konsekvenser er mer enn påregnelige for skogbruket de er helt nødvendige for å endre status. Det vises til at rekrutteringen av såkalt "grove" eiketrær er betydelig, men det er ofte langt fra hva skogbruket kaller "gamle" trær og "gammel" skog til det som virkelig er gammelt i økologisk forstand og gir rom for artene som krever økosystemer med svært lang kontinuitet. Det er behov for betydelig høyere rekruttering av gamle eiker enn man har i dag som følge av gammelt lovverk og sertifiseringsregler. Trær har ikke rettsvern, og det forsvinner grove eiker i kulturlandskapet, ved utbygging og for å skaffe folk utsikt eller sol. I tillegg er det alt for mange eksempler på at trær som åpenbart burde vært satt igjen som livsløpstrær blir hogd av 4

5 økonomiske årsaker, og som DN påpeker er ikke all skog sertifisert. Særlig kan det gjelde i eikeskogsområder der det drives mye vedhogst. Å gå opp til 250 cm for alle boniteter ville redusere rekrutteringsomfanget på uforsvarlig vis, og DN har ikke angitt noen faglige, konkrete argumenter for denne endringen. På svakere boniteter kan selv eiker på 150 cm i brysthøydeomkrets være svært gamle. På den annen side kunne det være fornuftig å lage visse tilpasninger for skjøtta eikebestand på gode boniteter for å sikre at ikke skogeiere som har satset på slik skog får en urimelig belastning. Storsalamander Det er positivt at DN tilrår å opprettholde det foreslåtte ØF på 300 meter. SABIMA og WWF har forståelse for at det i hvert fall i en del områder er rasjonelt å flytte forvaltningsmyndigheten for ØF fra Fylkesmannen til kommunen, men vi mener det er en delegasjonsmulighet som må tilligge fylkesmannen og ikke et forskriftsfestet forvaltningssystem. I noen få kommuner vil det være et såpass stort antall storsalamanderforekomster at det kan være hensiktsmessig for Fylkesmannen å delegere ansvaret til kommunen, men i de fleste kommuner er det kun et fåtall lokaliteter med arten, som dermed krever en streng og forutsigbar forvaltning i tråd med nasjonale mål. Vi er ikke minst bekymret for at man har gått så langt som å la tiltak bare være meldepliktige og ikke søknadspliktige. Dette innebærer en betydelig svekkelse av forskriften. DN antar at meldeplikten vil medføre økt oppmerksomhet hos tiltakshaver om artens levevilkår og vesentlig forenklet saksgang for mindre tiltak. Vi vil påpeke at en forskrift skal være håndhevbare regler for å regulere atferd, og ikke en informasjonskampanje. Hvis meldeplikten skal ha en funksjon, må kommunen uansett foreta en konkret og seriøs saksbehandling av hver enkelt melding i henhold til NML 4, 5, 8-12, og vi tror ikke kravene til saksbehandling vil være vesentlig annerledes enn ved søkeplikt. Forskjellen vil bestå i hvordan kravene til saksbehandling i kommunen i praksis vil bli forstått. Med kun tre ukers frist, der ansvaret påhviler kommunen, er det i tillegg høyst bekymringsfullt hva som kan skje, særlig i små kommuner, både ved normal arbeidsbyrde og for eksempel i forbindelse med ferieavvikling. Det har sneket seg inn en feil i andre ledd av 7 ved at "vinterstid" står to ganger. Miljøvedtaksregister Vi vil avslutningsvis minne om NML 68 om miljøvedtaksregister. For å kunne ha en rimelig mulighet for å overvåke og evaluere hvordan systemet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper fungerer i praksis, er det viktig å få på plass et slikt register snarest mulig. Alle bestemmelsene har et rikelig rom for skjønn, unntak og videreføring av "pågående drift", og det er derfor nødvendig å få en samlet oversikt over hvordan disse frihetene forvaltes. * * * SABIMA og WWF ønsker departementet lykke til med sluttføringen av forskriftene, som er høyst påkrevet å få på plass snarest mulig. Vennlig hilsen Rune Aanderaa Daglig leder SABIMA Rasmus Hansson Generalsekretær WWF Kopi: Direktoratet for naturforvaltning 5

Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo 13. september 2010 Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper SABIMA og WWF viser til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter

Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vår dato: Vår ref: 2010-06-25 B10121/10-131 Deres dato: Deres ref: Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vi viser

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013 Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker 23. Oktober 2013 Bruk av naturmangfoldloven i byggesaker i Bærum Noen tema Litt om Bærum og hverdagen vår Berøres naturmangfold

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/3252 22.03.2013 Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Bakgrunn Svarthalespove ble utpekt som prioritert art

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon Rune Aanderaa SABIMA Lovens formål 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar,

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar, Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar, 19.10.2011 Hvilket virkemiddel som er mest hensiktsmessig Verdensarvområder, Ramsar, Kulturminner og kulturmiljøfredninger

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Historisk tilbakeblikk Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art.

1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art. Vedlegg 1 Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24, 62 og 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Dragehode

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Fylkesmennene Verneområdestyrene via Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201201927-/DAN 14.11.2012 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Det nye nødnettet Stortinget

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Regionale planer for villreinfjellene

Regionale planer for villreinfjellene Hva betyr naturmangfoldloven for planer og konsekvensutredninger? Seniorrådgiver Gaute Voigt-Hanssen Fellesforum regionale planer for Villreinfjellene Radisson Blu Airport Hotel 29.okt 2010 Foto: Marianne

Detaljer

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 18. desember 2009 Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk SABIMA har mottatt og lest NOU 2009:16

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse FYLKESMANNEN I TROMS TTITC TS:67:b Dok.nr.(.1V i 7 SFT 7.013 B o Ark.kode43. Saksbeh. AV /Q DIREKTORNI ET Rowiltnemnda i region 8 v/fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Trondheim, 11.09.2013

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim Plan- og bygningsloven som verktøy Toril Grønningsæter Trondheim 5.12.12 To lover for bærekraftig bruk og vern PBL 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,

Detaljer

Hule eiker i villahager

Hule eiker i villahager Hule eiker i villahager til besvær? til besvær? til besvær? til besvær? til besvær? Trepleier (på vegne av kunden): Treet dominerer himmelhvelvingen og tar nesten alt sollys Treet ødelegger tak, takrenner

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Regionalenheten Arkivsak-dok. 201202125-62 Saksbehandler Kristin Loe Kjelstad Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 17.12.2013 UTTALELSE TIL HØRING - ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Forslag til VEDTAK Fylkesutvalget

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/1193 25.06.2013 Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Vi viser til vårt høringsbrev av 19. april 2013. Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen

Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen Naturmangfoldloven kap. II ny veileder Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 28.09.2016 Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen Ny veileder Ny veileder fra Klima- og miljødepartementet om naturmangfoldloven

Detaljer

Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten Kommune

Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten Kommune Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 16/4525-12 08.03.2017 Innsigelse til detaljregulering for Lystlunden nord ny videregående skole og idrettshall - Horten

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Seniorrådgiver Morten Gluva

Seniorrådgiver Morten Gluva Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak UTVIKLINGSAVDELINGEN Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2008/564-89 Vår saksbehandler: Deres dato: 09.09.2013 Deres referanse: 13/2263 Hilde Reine, tlf.

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for utleigehytter i Mjelkevika Ytre Matre, Kvinnherad kommune Prosjektnummer: B55011 Dato: 01.12.2016 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III

Detaljer

2013/ / Landbruks- og matdepartementet motsetter seg på denne bakgrunn at det vedtas nye forskrifter om prioriterte arter.

2013/ / Landbruks- og matdepartementet motsetter seg på denne bakgrunn at det vedtas nye forskrifter om prioriterte arter. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2013/6871 10/172-03.02.2014 Svar høringsbrev - Forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter Det vises til høringsbrev

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis.

Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Fagsamling biologisk mangfold, 3. september 2013 Anniken Gjertsen Skonhoft, Miljødirektoratet Innhold Kort om reglene for dispensasjon og

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

DISPENSASJON - RØSSJØEN NATURRESERVAT - UTTAK AV VED TIL HYTTE - KONRAD BRATVOLD

DISPENSASJON - RØSSJØEN NATURRESERVAT - UTTAK AV VED TIL HYTTE - KONRAD BRATVOLD LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Hersjømyrin naturreservat Kjølaåne naturreservat Oppsjømyra

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer