Helhetlige tiltak mot barnefattigdom. NAV Time og Klepp 21. april 2015 Tone Fløtten

Transkript

1 Helhetlige tiltak mot barnefattigdom NAV Time og Klepp 21. april 2015 Tone Fløtten

2 5 temaer Hva er barnefattigdom i Norge? Hvordan har barnefattigdommen utviklet seg? Hvilke grupper er særlig utsatt for fattigdom? Hvordan kan fattigdom bekjempes? Er helhetlige tiltak løsningen?

3 Foto: Harald Trulsrud Vanskelig å forstå den norske barnefattigdommen

4 4

5 Kilde: 5

6

7 7

8

9 2001/2002 9

10 Soria Moria-erklæringen 2005 Vi vil avskaffe fattigdom Soria Moria-erklæringen, s. 4 10

11

12 12

13

14 Fattigdomsdefinisjonen Fra biologi til sosiologi Fra overlevelse til deltakelse Fra absolutt til relativ B.S. Rowntree s kaloriberegninger Peter Townsend s sosiale deltakelse Individer, familier og grupper i befolkningen kan sies å være fattige hvis de mangler ressurser til å skaffe seg den diett, delta i aktivitetene, ha den levestandard og de forbruksgoder som er vanlige, eller i det minste bredt akseptert i det samfunnet de lever i (Townsend 1979). 14

15 Hvilke barn er fattige? Økonomi Faktiske materielle levekår Sosiale levekår Egenopplevelse Barn i familier med lav inntekt? Barn i familier som mottar sosialhjelp? Barn i familier som har dårlige materielle levekår? Barn som mangler det andre barn har? Barn som har lite sosial kontakt? Barn som har lite opplevelser? Barn i familier som opplever seg selv som fattige? 15

16 Hvor mange barn opplever lavinntekt? 16

17 Romania Bulgaria Latvia Spain Italy Lithuania Greece Poland Portugal Luxembourg Croatia EU (27 countries) United Kingdom Hungary Ireland Slovakia Belgium France Germany Switzerland Estonia Austria Czech Republic Netherlands Sweden Iceland Slovenia Norway Finland Denmark 11,7 20,5 31, Mindre barnefattigdom i Norge enn i de fleste andre land Andel personer under 18 år som er i risikosonen for å bli fattige (under 60% av medianinntekten) Kilde: Eurostat

18 MEN: Vedvarende fattigdom/lavinntekt i barnefamilier har økt Alle barn 0-17 år (OECD-skala, 50% av median) Alle barn 0-17 years (EU-skala 60% av median) Alle aldre (ikke studenter) (EU-skala 60% av median) ca barn bor i familier med vedvarende lavinntekt Kilde: Epland et al for 1997/ / for de andre årene

19 Barnefattigdom vanskelig å forstå fordi: Barn under grensen kan ha det bra Barn over grensen kan slite Grensen ingen absolutt sannhet om skillet mellom fattig og ikke-fattig Grensen en indikator for hvordan det står til i samfunnet Ville et absolutt mål vært riktigere? 19

20 Alle fattigdomsmål er normative Poverty is like beauty, it lies in the eyes of the beholder Molly Orshansky

21

22 Hva påvirker risiko for fattigdom? Bosted?

23 Rogaland har minst barnefattigdom Oslo Østfold Telemark Hedmark Aust-Agder Buskerud Vestfold Oppland Vest-Agder Nordland Nord-Trøndelag Hordaland Troms Finnmark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Rogaland Årlig inntekt under 60% av median. Barn under 18 år Kilde: Statistikkbanken til SSB

24 Forskjellen mellom Rogaland og resten av landet øker ,6 7 Vedvarende lavinntekt. 60% av median Barn under 18år 8,6 5,6 Hele landet Rogaland Kilde: Statistikkbanken til SSB

25 Store variasjoner innad i fylket Kilde: Statistikkbanken til SSB

26 og ulik utvikling Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Rogaland Hele landet Kilde: Statistikkbanken til SSB

27 Hva påvirker risiko for fattigdom? Bosted Foreldres alder Foreldres utdanning Familiestørrelse Foreldres yrkestilknytning

28 Hva påvirker risiko for fattigdom? Bosted Foreldres alder Foreldres utdanning Familiestørrelse Foreldres yrkestilknytning Foreldres opprinnelsesland? Ja, men de øvrige faktorene er bakenforliggende variable

29 Barn med bakgrunn fra innvandrerfamilier kommer dårligst ut Innvandrebarn Andre barn prosent av alle barn Kilde: Epland og Kirkeberg prosent av alle fattige barn

30 Henger sammen med sysselsetting og familiestørrelse Kilde: Epland og Kirkeberg

31 Lang botid løser ikke alle problemer Over 30%, selv etter 10 års botid Pakistan (app ) Irak (app ) Somalia (app ) Vietnam (app.13000) Tyrkia (app ) Afghanistan (app. 9000) Eritrea (app. 4000) years 4-9 years 10 years or more Kilde: Epland and Kirkeberg 2014

32 Hva slags tiltak virker?

33 Hva vil man oppnå? Mindre inntektsfattigdom? Bedre situasjon i familien? Bedre materielle/sosiale levekår for barna i oppveksten? Bedre framtidige livssjanser for barna? Ja takk alt dette? Hvordan?

34 Fordeling et mål på alle politikkområder Kilde: Fordelingsutvalgets utredning NOU

35 Hva vil man oppnå? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Når de blir voksne (unngå reproduksjon)

36 Hva vil man oppnå? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Når de blir voksne (unngå reproduksjon)

37 Hva vil man oppnå? Redusere/fjerne fattigdommen Foreldre i arbeid

38 Arbeid - viktigste vern mot fattigdom I familier med to voksne uten jobb er over 50% av barna fattige Kilde: Nadim og Nielsen

39 Hva vil man oppnå? Redusere/fjerne fattigdommen Foreldre i arbeid Kan de jobbe? Får de jobb? Hvem konkurrerer de med? Arbeidslinjas tiltak og grenser

40 Hva vil man oppnå? Kan ikke jobbe Redusere/fjerne fattigdommen Foreldre i arbeid Rausere overføringer Får ikke jobbe Blir utkonkurrert

41 Sosiale overføringer har stor effekt: den norske fattigdommen mer enn halveres Før overføringer Etter overføringer Kilde: Eurostat 41

42 Hva vil man oppnå? Kan ikke jobbe Foreldre i arbeid Får ikke jobbe Redusere/fjerne fattigdommen Rausere overføringer Incentiveffekter Rettferdighetsoppfatninger Bærekraft Velferdsstatens grenser

43 Hva vil man oppnå? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Motvirke reproduksjon av fattigdom

44 Hva vil man oppnå? Bedre barn/unges levekår På kort sikt Forebyggende: Offentlige tjenester (utdanning, helse mv) Avhjelpende: Tilskuddsordninger direkte rettet mot barn - Styrke human kapital - Utjevne levekårsforskjeller og sikre deltakelse/inklusjon

45 Hva vil man oppnå? Forebyggende: Offentlige tjenester (utdanning, helse mv) På kort sikt Avhjelpende: Tilskuddsordninger direkte rettet mot barn Bedre barn/unges levekår Forebyggende: Offentlige tjenester (utdanning, helse mv) Motvirke reproduksjon av fattigdom Styrke ressurser i familien Arbeidsrettede tiltak

46 Hvis man vil oppnå alt dette? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Når de blir voksne (unngå reproduksjon) Er helhetlige tiltak løsningen?

47 Hva er et helhetlig tiltak? 1. Alle i familien følges opp 2. Familien følges opp på flere områder samtidig 3. De som følger opp familien koordinerer sin innsats

48 Eksempler på helhetlige tiltak Virker de på kort sikt? Virker de på lang sikt?

49 Noen norske tiltak Prosjekt Green Card

50 Family Intervention Projects Snu rundt på livet til problemfamilier Koordinert innsats Lokale myndigheter + frivillig innsats 7,5 timer i uka i gjennomsnitt Kilde: Fløtten og Grødem 2014

51 Virker det? Reduserer negative konsekvenser Bedre helse Tryggere boforhold Bedre relasjoner i familiene Mindre kriminalitet Mindre antisosial atferd Mindre fattigdom?? Neppe.. Kilde: Fløtten og Grødem 2014

52 Hva framheves som suksessfaktorer? Kilde: Fløtten og Grødem 2014: 44

53 Sure Start Local Programmes Førskolebarn/-familier i 20% mest belastede områder (dvs områdebasert) 3500 lokale sentre i 2010 Mange millioner har deltatt Lokale myndigheter (+ frivillige) Tilbud Leke og væresteder Evidensbaserte foreldreprogrammer Tidlig læring og barnetilsyn Utvikle og støtte frivillige Ammestøtte Kilde: Fløtten og Grødem 2014

54 Virker det? Mødre praktiserer mindre strenge oppdragelsesmetoder Foreldre har utviklet mer stimulerende hjemmeomgivelser Hjemmemiljøet for gutter mindre kaotisk Eneforsørgere og forsørgere uten jobb mer fornøyd med livet Ikke effekt på skoleprestasjonerbarns sosiale liv/atferd barns helse mødres depresjoner Kilde: Fløtten og Grødem 2014

55 Hva er felles for prosjektene? Tett oppfølging Myndiggjøring Kompetanse og egnethet i tjenesteapparatet Lokale eller nasjonale satsinger? Koordinering og samarbeid Helheten i tiltakene gir effekten Individ vs struktur Kilde: Fløtten og Grødem 2014

56 Utfordringer God balanse mellom fattigdomsreduserende og fattigdomslindrende tiltak Utvikle nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer (innad i kommuner, mellom kommuner, mellom kommuner og andre aktører) Hvor langt inn i familien kan det offentlige gripe? Design for evaluering virker det? Hvilke «virkninger» er viktige? Mye må prøves ut det gode må få leve videre!

57 Takk for oppmerksomheten 57