"Samfunnsansvar internasjonalt arbeid og initiativ" Innspill fra SMR

Transkript

1 Utenriksdepartementet Seksjon for næringsfremme og verdiskapning P.b St. Olavs plass Postboks 8114 Dep NO-0130 Oslo 0032 Oslo Universitetsgt Dato: 14. mars 2008 Deres ref.: Vår ref.: 2008/3308 Telefon: Telefaks: E-post: Nettadresse: "Samfunnsansvar internasjonalt arbeid og initiativ" Innspill fra SMR (SMR) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Regjeringens arbeid med en stortingsmelding om Samfunnsansvar internasjonalt arbeid og initiativ. 1 Det er etter senterets oppfatning viktig at dette arbeidet igangsettes, dels for å samle kunnskap på dette feltet og dels for å spisse den aktiviteten som gjøres i dag og fremover. (SMR) (SMR) er en forskningsinstitusjon under Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Senteret har status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter i henhold til kongelige resolusjon av 21. september Dette er i samsvar med anbefalinger fra FNs generalforsamling nedfelt i de såkalte Parisprinsippene. 2 Senterets overordnede mandat som nasjonal institusjon for menneskerettigheter er ifølge den kongelige resolusjonen å «bidra til større bevissthet om og bedre oppfyllelse av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene i Norge». Mandatet er nærmere presisert i Norsk senter for menneskerettigheters vedtekter 1: «Som nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal senteret overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge og på selvstendig basis samarbeide med lignende forskningsmiljøer, med frivillige organisasjoner og med internasjonale og nasjonale organer som arbeider med menneskerettighetsspørsmål FNs generalforsamlings resolusjon 48/134 av 20. desember Paris-prinsippene:

2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 6 Grunnlaget for virksomheten er det eksisterende internasjonale system av normer og institusjoner til vern om menneskerettighetene.» Ved siden av disse aktivitetene, driver senteret programmer i særlig Indonesia, Kina og Sør-Afrika. Senteret har et utstrakt samarbeid med andre lignende organisasjoner og med menneskerettighetsinstitusjoner under OSSE, Europarådet og FN. SMRs aktiviteter innen dette feltet er gjennom sin forskning, undervisning, programvirksomhet og aktivitet som Nasjonal institusjon aktiv på områder som berører næringslivets samfunnsansvar. Det være seg forskning om næringsliv og menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett og internasjonal strafferett, studier og analyse av etiske investeringer, utredninger i tilknytning til petroleumssektoren og barns rettigheter, kurs for næringslivet i Norge og utenlands, internasjonal programvirksomhet knyttet til investeringer, korrupsjon og arbeidstakeres rettigheter. Senteret deltar også i nasjonale prosesser, eksempelvis gjennom KOMpakt. Overordnet problemstilling Ut fra de erfaringene SMR har med de siste årenes debatt om samfunnsansvar, synes det å være stort behov for analyse og spredning av kunnskap om menneskerettighetselementet i samfunnsansvaret. Fra senterets perspektiv er det påfallende hvor mange aktører innen dette feltet som har problemer med presis bruk av menneskerettighetsbestemmelsene. En konsekvens av dette er høy risiko for utilsiktede menneskerettighetskrenkelser. En annen er at unødige vanskeligheter med internasjonal og nasjonal dialog om innholdet i samfunnsansvaret. En tredje er utvanning av målsettinger som konkurranselikhet og forutsigbarhet. ber om at menneskerettighetselementet i samfunnsansvar-komplekset synliggjøres og vektlegges i det videre arbeidet med stortingsmeldingen. Det rettslige rammeverket Arbeidet med samfunnsansvar preges i relativt stor grad av bruk av rettslige normsystemer som ikke er direkte anvendelige på de aktuelle

3 UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 6 aktørene og/eller den aktuelle problemstillingen. Dette leder til to problemer: det ene er press i retning av å utvikle nye normer, og det andre er upresis bruk av eksisterende normer. Det siste problemet er omtalt i avsnittet ovenfor. Det første problemet utvikling av nye normer synes ikke å ta tilstrekkelig høyde for at det i dag finnes mange relevante normer allerede gjennom menneskerettighetskonvensjonene, og at svært mange land er folkerettslige bundet til en eller flere konvensjoner. Problemet i denne sammenheng er ikke at det mangler normer, men at disse som menneskerettigheter betraktet ikke er bindende for næringslivet. Det blir de først når de enten gjøres til nasjonal rett direkte, og med næringslivet som pliktsubjekt, eller når det utvikles nasjonale normer som reflekterer de internasjonale normene og/eller utvikler disse videre. anbefaler at det tas utgangspunkt i eksisterende normer, og at fokus settes på nasjonal gjennomføring av de internasjonale normene. Realisering av normer Hovedproblemet når det gjelder samfunnsansvar i dag synes å være realisering av normer, ikke utarbeidelse av nye normer, i alle fall hva gjelder menneskerettighetssiden av dette komplekset. Forutsatt nasjonal implementering av de eksisterende internasjonale menneskerettighetsnormene, vil realiseringen av normer mest effektivt måtte sikres på nasjonalt og ikke internasjonalt nivå. Dette skyldes blant annet nærhet til problemstillingen, tidsaspekt, bevismuligheter og sanksjons- /styringsmuligheter. Samtidig vil den internasjonale overvåkningen her som ellers måtte komme inn sekundært, der nasjonal overvåkning ikke fungerer. For at ikke ordninger skal misbrukes eller uthules, kreves internasjonal overvåkning og utvikling. anbefaler at oppmerksomhet rettes mot etablering og styrking av nasjonale mekanismer for realisering av normer, samtidig med at norske myndigheter bidrar til at det internasjonale kontrollregimet styrkes. Virkemidler

4 UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 6 Normer knyttet til samfunnsansvar kan og bør gis rettslig uttrykk, slik det er gjort i avsnittene ovenfor. Men myndighetene har også andre virkemidler enn de juridiske til rådighet, som informasjon, tilrettelegging, økonomisk støtte og faglig bistand. På dette feltet vil det også spille inn at det norske næringslivet kan trekke veksler på et godt utviklet nasjonalt regelverk, som igjen er tuftet på arbeidslivsavtaler og praksis. Den norske erfaringen med trepartssamarbeid arbeidstaker arbeidsgiver stat vil sammen med den norske samfunnsstrukturen også være verdifulle momenter ift etterlevelse av normer knyttet til samfunnsansvar. Også denne bakgrunnen bør trekkes inn i arbeidet med stortingsmeldingen. ber om at meldingen legger til grunn at rettslige bindende normer og mekanismer kombineres med frivillige ordninger, informasjon og tilrettelegging. Kapasitetsbygging og forskning Som universitetsinstitusjon med faglig samarbeid med myndighetene om realisering av menneskerettigheter i andre land og som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge, er det fra senterets ståsted klart behov for ytterligere kapasitetsbygging og forskning på dette feltet. Dette gjelder i første rekke i forhold til faktisk kunnskap om hva samfunnsansvar er og ikke er på det generelle planet, og deretter tilstrekkelig kunnskap om og innsikt i hvordan dette kan realiseres i ulike land og situasjoner. Videre er det behov for kunnskap om hvordan normene etterleves og hva som kan gjøres for å styrke deres reelle betydning. Til dette bildet kommer også normenes og ansvarets fleksibilitet med situasjoner, som for eksempel under krig og væpnet konflikt, derogasjon, statssuksesjon og eierskapsforhold. ber om at man i stortingsmeldingen vurderer hvordan norske myndigheter kan styrke den nasjonale kapasitetsbyggingen på dette feltet, for eksempel gjennom avsetting av midler til forskning på dette feltet, og særlig fokusere på følgende områder: o Avsetting av midler til forskning o Operasjonalisering og analyse av Etikkrådets og Norges Banks vurderinger og tilnærminger

5 UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 6 o Empiriske undersøkelser og forskning om hvordan selskaper opptrer i konfliktområder, f.eks. i deler av Afrika og Asia o Rettsvitenskaplig forskning omkring: Ulike former for ansvar for transnasjonale selskaper i forbindelse med overgrep mot individer i konfliktsituasjoner Statsansvar for selskapers opptreden i slike konfliktsituasjoner, særlig i forhold til når kan en stat bli holdt ansvarlig for et selskaps opptreden utenfor statens eget territorium Nasjonale regler for straffeforfølgning av juridiske personer (lovgivning og rettspraksis) Rekkevidden av begrepet "medvirkning" til brudd på internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Arbeidet med samfunnsansvar fordrer nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det finnes flere parallelle mekanismer og institusjoner, og det synes som tiden er mer enn moden for en samordning av innsats. Samtidig må det tas høyde for at de ulike institusjonene har ulik kompetanse og geografisk og juridisk virkeområde, og at noen er mer effektive i visse situasjoner enn andre. Tilsvarende på det nasjonale planet. anbefaler at stortingsmeldingen vurderer o Utvikling av nasjonale ressurssentra, herunder avsetter midler til praktisk rådgivning av norske bedrifter, også knyttet til landinfo (som også omfatter forretningskultur, alternative kanaler, sosiale aktører og organiseringsformer på lokalt nivå) o Tiltak for å følge opp John Ruggies forslag og arbeid i FNs menneskerettighetsråd o Tiltak for å styrke det internasjonale samarbeidet, eksempelvis i forhold til utbygging av ordningen med nasjonale kontaktpunkter og bistand til utvikling og effektivisering av andre lands nasjonale normer og mekanismer.

6 UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av 6 Med vennlig hilsen Njål Høstmælingen Forsker Ingvild Bartels Juridisk rådgiver