Foto: Lars Kristian Aalgaard

Transkript

1 Erfaren drømmer Portrett av Anh Vu, midtsidene Foto: Lars Kristian Aalgaard

2 Studentavisa Hugin 4036 STAVANGER Tormod Kvithyld Åmotsbakken Kulturredaktør tlf: kulturhugin mener 25. november 2008 Feil fokus? Studietida handler ofte mindre om studier og mer om det sosiale enn det man skulle tro. Fadderuka sparker i gang det hele. Festligheter, arrangementer og småpinlige aktiviteter skal gjøre oss forberedt og sosialt rustet til et år med studier, så vel som aktiviteter utenom studiet. Over hele landet arrangeres ulike kulturfestivaler for studenter gjennom skoleåret. Også gjennom studieårets hverdag jobber studenter frivillig i organisasjoner på studiestedet. Her dannes erfaringer, nettverk og vennskap. Men det viser seg at det foreløpig ikke er noen av Stavangers universitetsstudenter som vil være faddersjef i Det ser også dårlig ut for Ugå 09, som i forrige skoleår ble arrangert i februar av stavangerstudentene. Heller ikke her har noen meldt seg til å være prosjektleder. De ansvarlige for vervingen mener markedsføringen burde ha ført til søknader. Er stavangerstudentene late? Er det virkelig ingen som har interesse av å sitte i sjefsstillingene i studentfestivalene vi holder her i byen? Jo, det tror jeg det er. Jeg tror det sitter mange studenter ved Universitetet i Stavanger som har tenkt tanken at nettopp «dette kunne ha vært noe for meg». Det vanskeligste er nok ikke å fi nne motiverte studenter som både vil og som kan. Den lengste veien er den fra der folk vil og til de faktisk søker på stillingen. Frykten for at oppgaver går ut over studier og mulighet for ekstrainntekter, samt tanken om at det er «mer lettvint ikke å søke», mistenker jeg er faktorer som påvirker de ikke-søkende studentene. Men jeg er overbevist om at det er mange som både har lyst, innstilling og kompetanse til å ta på seg oppgavene som det her er snakk om. Nettopp frykten for ikke å strekke til, for å feile, hindrer nok mange i å tørre. Og kanskje syns du ikke denne typen erfaring er relevant for utdanningen du tar? Jeg er sikker på at en hver arbeidsgiver vil se på et verv som faddersjef eller Ugå-leder som både imponerende og fordelaktig. Erfaringer innen ledelse, organisasjon og prosjektstyring er relevant for de aller fleste yrker. En del jobb blir det nok. Viktigst er det å ikke glemme: Ikke bare får du mye igjen for et slikt arbeid i ettertid, det beste med det blir alltid selve tida under forarbeidet og gjennomføringen, hvor eierskapsfølelsen raskt vil vokse. Den sosiale vinningen slike prosjekter vil gi deg betyr kanskje aller mest, men akkurat dette blir lett glemt når man vurderer fram og tilbake om dette i det hele tatt kan være noe for deg. Tormod Kvithyld Åmotsbakken, Kulturredaktør Og var det ikke det sosiale studietida egentlig handlet om? Tanken teller! Dag Terje Solvang Adm. dir, Melvær&Lien idè-entreprenør Dag Terje Solvang Adm.dir., Melvær&Lien idé-entreprenør fra innsiden Det nærmer seg jul. Som alltid kommer den skrekkelig fort. Nidars julemarsipan har riktignok fristet oss i flere måneder allerede, men det er likevel først nå det føles som om julen er rett rundt hjørnet. Det er eksamenslesing eller julebordstafett som opptar ukedagene. Pensum, ribbe, pølse, pinnekjøtt eller lutefisk dag og natt. BYEN har hengt opp julekranser, og snart er alle vinduer pyntet til trengsel. Advent og jul er en viktig tid for omtanke, omsorg og nærhet. Tradisjonen tro setter vi av mye tid til venner og familie. Tid som skal benyttes til å videreføre tradisjoner. Vi tenner lys i mørke desemberkvelder, vi skal snart møtes til lange julefrokoster og deilige julelunsjer. Førjuls - og romjulsmiddagene flyter gjerne over av de mest «julete» retter. Levende lys, de sterke, gode juleluktene med røkelse og deilig mat, og en stemning fylt til randen med godhet, glede og nærhet. Det er mye å glede seg til. Denne høsten har jo for mange av oss vært preget av en litt annerledes oppkjøring mot jul enn hva som har vært vanlig. I hvert fall sammenlignet med de siste ti-femten årene. Finansuroen har gitt oss alle noen nye tanker og utfordringer. Tanker vi kanskje aldri har hatt, eller i hvert fall ikke har hatt på mange år. Det ser ut som om det går mot vanskelige tider for mange bransjer og bedrifter. Med fare for å virke naiv: Blir denne julen litt annerledes enn de foregående? Er fi - nanskrise og økonomisk ustabilitet det som får oss til å sette en fot i bakken og virkelig tenke oss om? Da er det er vel aldri så galt at det ikke er godt for noe? Tok vi litt av i feil retning? Er en justering av kursen veldig dramatisk? Det kinesiske tegnet for krise og muligheter er det samme. Kanskje er denne krisen en mulighet til å komme tilbake til en jul med fl ere tanker som teller og mindre ting som egentlig ikke betyr noe. Stemmer fra innsiden Annamaria Gutierrez Festivalsjef i Den Store Norske Humorfestivalen Ingrid Milde Presse og inf. ansv. Rogaland Teater Pernille Kaldestad Daglig leder på Folken Det er ikke sikkert det er kjedelig å bruke litt mindre penger. Hva med å bruke kreativiteten og å legge litt tid i hjemmelagde gaver. På denne måten kan man spare noen kroner og samtidig bruke høytiden til kvalitetstid med venner og familie. Kan du tenke deg noe koseligere enn å få et glass med hjemmelagde drops, hjemmelagd syltetøy eller en fl aske hjemmesaftet solbær - med en rest av en gammel gardin knyttet rundt toppen? Eller noe helt annet. Dorullnisser går aldri av moten. Denne julen vil jeg oppmuntre alle til å finne frem den kreative siden i oss. Inviter til juleverksted en av søndagene i desember. Finn frem det du vil lage noe av, og start produksjonen. Det er ikke bare foreldre og besteforeldre som blir glade av hjemmelagde julegaver. Jeg synes faktisk det er enda bedre å motta en slik gave. Da gjenstår det vel bare én ting da. Nemlig å ønske dere alle en riktig god jul, og lykke til i innspurten. Les mer!

3 telefon: faks: tipstelefon: e-post: web: annonseansvarlig: ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Trine Højmark - nyheter@smis.no kulturredaktør: Tormod Kvithyld Åmotsbakken - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: André Gilje - annonse@smis.no deskjournalist: Ina Steen Andersen - isa@smis.no grafisk design: Jens Arve Nygård - jan@smis.no Fest uten sjef INGEN LEDER: Foreløpig ønsker ingen å lede neste års fadderfest. Bildet er tatt under fadderuka (Foto: Stephen Olsen) Fortsatt er det ingen av universitetets studenter som ønsker å lede neste års Ugå eller Fadderuke. StOr-lederen er foreløpig ikke bekymret. :: Av Jo Grunde Straume Gudbrands Noen spesifikk årsak til at ingen vil være faddersjefvervet vil ikke StOr-leder Gaute Juveth spekulere i. Det er vanskelig å si, det kan være mange grunner. Kanskje har ikke studentene tid, man vet jo at mange studenter må ha jobb utenom. Et viktig element for å føre fadderordningen videre tror jeg er intern rekruttering. At de som sitter i fadderutvalget kan bidra til å fi nne nye som vil overta etter dem, sier Juveth til Hugin. Han innrømmer at en ny kandidat burde vært klar, men sier at det ikke er noen bråhast. For å fi nne sponsorer og begynne å booke konserter bør vi finne en ny leder senest tidlig på nyåret, men det burde gå bra. Vi skulle gjerne ha diskutert neste års budsjett på medlemsmøtet i desember, men det går ikke før vi har en ny leder, sier StOr-lederen. Lærerikt Blant de frivillige fra Fadder08 var det ingen som ville overta som leder. Christine Lervik, leder for dette årets fadderordning, mener at det ikke er de frivilliges ansvar. Ansvaret for å finne en ny leder ligger hos StOr. I fadderutvalget fra 2008 var det ingen som ville overta etter meg, dels fordi mange går ut av universitetet nå og dels fordi de hadde holdt på en stund som faddere. Det er trist at ingen vil overta, for selv om det er krevende er det veldig gøy. Fadderuka skaper et godt og levende tilbud til de nye studentene som kommer hit. Jeg mener selv at jeg har lært mye av å være faddersjef, sier Lervik. Også Ugå uten sjef Juveth og StOr vurderer å iverksette en mer intensiv informering og verving av nye faddere. Vi har gått ut med informasjon i studentkanalene, via universitetets nettsider og plakater på campus. Det kan være vi etter hvert må gå sterkere ut. Vi mangler nå ikke bare en faddersjef, men sjef for studentfestivalen Ugå også. Det betyr at de to største og viktigste sosialkulturelle De to største og viktigste sosialkulturelle vervene ved universitetet er tomme. vervene ved universitetet står tomme. Vi tenker nå å rekruttere hovedsaklig til fadderutvalget, fordi det må vi uansett ha. Så håper vi at terskelen er lavere for å melde seg som frivillig til et utvalg enn som leder. Forhåpentligvis vil noen av de som melder seg også kunne tenke seg å bli leder, forteller Juveth. Gaute Juveth Mangfoldig tilbud Fadderordningen har de siste årene dreid mer bort fra fest til og også å inneholde andre tilbud. Dette er Juveth veldig positiv til. Det er en veldig positiv utvikling vi ser, at det ikke bare er fest men også andre ting som skjer. I år ble det arrangert speed-dating og quiz sammen med andre sosiale tilbud utover det å drikke. Det er klart at en ikke skal ta bort tilbudet om fest og moro, men et variert og godt tilbud fenger enda flere av de nye studentene, mener StOr-lederen. Ugå 08 jgg@smis.no 11 dager lang kulturfestival for Stavangers studenter. Over 300 frivillige bidro. Ble arrangert i februar 2008.

4 4 kultur Hugin 25. november 2008 FOR SISTE GANG PÅ FOLKEN: Madrugada avsluttet en lang karriere foran en fullsatt Storsal. Tok avskjed Publikum ville ikke la rockemajestetene tre av i stillhet og stilte mannsterke opp da Madrugada holdt avskjedskonsert på Folken 8. november. Hilde Mangset Lorentsen tlf: hml@smis.no tekst Margrete Aas Johnsen tlf: mjo@smis.no foto Folken var stappfull av fans som var kommet for å høre Madrugada spille låtene sine for aller siste gang. Etter at bandmedlemmet, Robert Burås, døde i fj or sommer, erklærte Madrugada i august at de ønsket å gå hver til sitt. Frontfigur Sivert Høyem forklarte da til Aftenposten at bandet ikke ville vært Madrugada hvis de hadde fortsatt. Etter 15 år betyr det dermed slutten for ett av de største rockebandene i Norge. Men før avskjeden var det altså duket for konsert foran et trofast stavangerpublikum. Seig, mektig honning Madrugada holdt en rutinert og god konsert. På en scene med kongelig bakteppe i dracula-lilla, karamellgul og blodrød kulør, spilte Madrugada låtene bandet er elsket og hyllet for. Sivert Høyems særegne og dype stemme gikk som seig, mektig honning gjennom salen. Tredje låt var singelen «Look away Lucifer» fra plata «Madrugada», som kom ut tidligere i år. Etter denne mørke godlåten høstet bandet stor applaus og Høyem oppfordret publikum til å komme over det faktum at det var mandag, og bare ha en skikkelig bra kveld. Det så ut til at publikum var i ferd med å følge rådet, men de tok det aldri fullt ut. Til tross for et engasjert band gikk konserten aldri over i fyrverkeri. Om dette skyldtes hverdagsmentalitet, vemodighet over at rockebandet gir seg, eller andre grunner, vites ikke. Konserten rocket seg uansett videre med sine eksellente 70-tallsrock, psykedeliske country- og soulinspirerte låter. Hyllet Burås Da turen var kommet til «Majesty» fra suksessalbumet «The Deep End», gikk det et sukk gjennom salen. Det var tydelig at det var det mange som hadde ventet på akkurat denne låten, og publikum ivret seg i kor med Høyems sterke stemme. Dette var en av låtene som hadde absolutt størst oppslutning i løpet av kvelden. «In Th e Valley of Deception» ga også et energisk spark i magen, mens den sobre kjærlighetsvisa «Honey Bee» sendte ut gode vibrasjoner. Høydepunktet kom med «The Kids On High Street», som var ett av ekstranumrene. Høyem takket for et kjempebra publikum: «som æ også trudde dokker kom til å vær». Og så var det slutt. Hyllesten til avdøde Burås og snarlig avviklede Madrugada var kommet til den vemodige enden på visa og publikummet begynte langsomt å trekke ut av lokalet. Guttedrømmen som startet som tenåringsband på Stokmarknes i Nord-Norge går nå over til solokarrierer for både Frode Jacobsen og Sivert Høyem. Forhåpentligvis vil de fortsette å lage like god musikk framover. konsert Madrugada Hvor: Folken Når: 8. november

5 Hugin 25. november 2008 kultur 5 FIKK SMAKE: Mange benyttet seg av gratistilbudet om vinsmaking på Folken. Akkurat som fløyel Torsdag 20. november var det vinsmaking på Folken. En del folk hadde møtt opp, entusiastiske for gratis alkohol. :: Av Jo Grunde Straume Gudbrands & Kristoffer Møllevik (foto) Den egentlige grunnen for vinsmakingen var at Folken skal utvide torsdagene sine. Terje Harlo, kafé- og barsjef, forklarer: Tanken er at studentkroa, som er litt mer rølpete, skal være i grottene. Oppe i kafeen vil vi ha rimelig vin og en koseligere stemning. Dette for å favne enda fl ere studenter, og for å gi et tilbud til de som bare vil kose seg, sier han til Hugin. Vi vil favne flere studenter. Terje Harlo, kafé- og barsjef på Folken Fransk fløyel Ørjan Dåvøy var utsendt fra Hansa Borg bryggerier for å promotere vinutvalget deres. Vin er noe nytt vi har begynt med. Vi ønsker å gi et bredere og mer helhetlig tilbud til kundene våre. Derfor er det også viktig for oss at vi er tilstede og reiser ut på slike promoturer som her, forklarer han. Dåvøy hadde tatt med seg over 20 viner som skulle smakes på. Mens de oppmøte fikk vite litt om drue, smak og sted, helte han generøst i glassene. Folk var veldig fornøyde og reaksjonene varierte fra litt negative til det veldig positive. Én av gjestene var veldig begeistret for Chablis, en hvitvin fra Frankrike: «Du må smake på denne, det er akkurat som fløyel. Fantastisk!» Sosialt Alle hadde sine egne favoritter og etterhvert var de fl este enige om at vin er godt. Det ble en utfordring å smake forskjell, etter 10 viner var smaksløkene litt bedøvet. Det satte likevel ingen stopper verken for Dåvøy eller publikum. Diskusjonen gikk etterhvert lettere og de fleste følte nok at de gikk derfra med litt bedre peiling på vin. Uansett var det ganske så gøy, vin er godt det. vinsmaking Hvor: Folken. Hvorfor: Folken ønsker å gi gjestene et rimelig vintilbud i kafeen på torsdager. Når: Torsdag 20. November. SERVERTE: Ørjan Dåvøy serverte gledelig fl ere glass vin til de oppmøtte. BREDT UTVALG: Det ble presentert fl ere ulike vinmerker under smakingen.

6 6 kultur Hugin 25. november 2008 bloggen Forfølgelsesvanviddet Det er noe som følger etter meg. Det er et monster. Det har fire hoder som alle vil spise meg. Det har vært der hele semesteret, men jeg har ikke lagt merke til det før nå. De siste ukene har det for alvor begynt å vise seg. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har stiftet bekjentskap med dyret. Noen ganger legger jeg spesielt godt merke til det. Når jeg ser på TV for eksempel. Da kan jeg kjenne vederstyggelighetens tunge, sure pust nedover nakken min. Det hygger seg når det merker at jeg er redd. Faktisk tror jeg det er slik at uhyret lever på studenters frykt og angst. Akkurat i disse dager er det nok føde å få tak i. Mange før meg har ikke overlevd. Men jeg skal klare meg, tror jeg. Eller kanskje, hvis hvem vet, «you never know, when it s your time to go». Når dommens dag kommer, og Tjodhallens kalde dører av stål åpner seg, er det kun meg selv jeg har å stole på. Kun min egen visdom og min penn kan stoppe dyrets kjever fra å sluke meg i et jafs. Jeg har vært med på dette før, og det kan beskrives som alt annen enn trivelig. Den mørkeste av seremonier begynner først ved at det ondes budskap forkynnes fra talerstolen. Så deler halvsovende zombier ut en skrift så skremmende, at selv Stephen King ville fått problemer med å Juleeventyr Eventyrmusikalen om Putti Plutti Pott får fremdeles frem julestemningen i meg. Vil du være med så heng på! Ina Steen Andersen tlf: isa@smis.no tekst Det er hele 39 år siden Per Asplin satte seg ned og skrev boka om «Putti Plutti Pott» som tyvlåner trylleskjegget til nissefar. Sceneversjonen har eksistert siden 1987, og har blitt en kjær juletradisjon blant mange. «Vil du være med, så heng på med meg. Juleeventyret venter på deg». Allerede fra første strofe er jeg tilbake til da jeg var fem år og så forestillingen for første gang. Historien tar deg med fra flygelet hjemme hos Onkel Per, Karoline og Petter, og Putti Plutti Pott detter ned pipa, til de fl yr over «blånende fj ell» ved hjelp av trylleskjegget til julenissen og til Nisselandet. Her møter du bortkomne smånisser, dumsnille onkler, reinsdyr i tights, en bekymret nissemor, et forsvunnet skjegg og spionnissen 00Nix. «For vi må finne skjegget» Både historie, kostymer og sangtekster er de samme som sist jeg så «Putti Plutti Pott» for rundt regnet femten år siden. Og sangtekstene sitter fremdeles. Kanskje ikke så rart, siden jeg en gang i tiden eide en kassett med alle sangene på, som ble fl ittig spilt i juletider. Selv om det er en stund siden sist jeg så den, (jeg mistenker mamma for å ha gått lei uendelige «Spikke, sage, lime, banke»- og «Vi ha kke tid, for vi må fi nne skjegget»-strofer, og for å ha kvittet seg med den) har Snurre meg! ikke tekstene gått fullstendig i glemmeboka av den grunn. Sjarmerende sanger Og det er sangene som er det drivende elementet i stykket. Handlingen er det så som så med, den var nok mer fengende da jeg var fem år, enn i studentalder, men sangene Vil du være med, så heng på med meg. Juleeventyret venter på deg. vokser jeg nok aldri fra. Men det er jo ikke til å komme vekk ifra at når de minste i salen sitter og roper og peker til skuespillerne på scenen «Han sprang den veien!», så skal jeg nesten ønske at jeg var liten nok til å kunne rope og peke litt selv. «Putti Plutti Pott» er en juletradisjon som får frem den gode stemningen i meg. Det er et varmt stykke for «hele familien», selv eksamensslitne studenter som trenger et lite push for å fi nne frem til den gode julefølelsen. Snurre meg! teater Putti Plutti Pott Hva: Eventyrmusikal Hvor: Stavanger konserthus Når: Premiere 21. november Når dommens dag kommer, og Tjodhallens kalde dører av stål åpner seg, er det kun meg selv jeg har å stole på. TRADISJON: Putti Plutti Pott er ikke bare for de minste. «Vil du være med - så heng på». (Foto: Margrete Aas Johnsen) sove om natta. Angsten fyller legemet og gjør det skjelvende og kaldt. Alt av rasjonelle tankeprosesser stopper fullstendig. Hver mann er overlatt til seg selv, og skal helst se skamfullt ned i sin egen pult. Imens følger zombiene deg med argusøyne. De er monsterets nærmeste tjenere, og har mye makt. Den som lager den minste lyd vil bli pisket, og i verste fall spist opp. De følger etter deg, til og med inn på dass. Etter mange timer med blod, svette og tårer er det hele over. Din tid i skjærsilden er forbi for denne gang, men du kommer ikke til himmelen av den grunn. Dommen har nemlig ikke falt ennå og ingen kan føle seg trygge. Det er nemlig aldri lenge til neste besøk i helvete :: Av Magnus H. Wathne

7 Hugin 25. november 2008 kultur 7!! ravneskrål Med rett til å kjøpe Jeg vil gjerne få lov til å forsvare min rett til å bruke penger, til å synes jeg har altfor lite av dem og til å ønske meg en kul, nyoppusset toppleilighet. Silje Ludvigsen skrev i sin kommentar i forrige utgave av Hugin om studenter med en ekstravagant livsstil. «Studenter klager over dårlig råd, mens de løper rundt i Bergans-jakker, bukser fra Carlings og daglig knasker i seg kjøpe-baguett fra kantina», skrev hun. Vel, jeg kan ikke se noe galt i det. At vi har det bedre enn foreldregenerasjonen vår hadde, er vel bare en del av utviklingen. Akkurat som våre foreldre hadde mer å rutte med enn sine foreldre igjen. Ingen kan vel forvente at vi skal vaske klærne våre i bekken, bare fordi tipptipptipptippgenerasjonen måtte det? RASK: Atle Antonsen fi kk både ris og ros av publikum da han hylte ut Juleevangeliet i kortversjon. (Foto: Espen Mills) Stemning på rekordtid Atle Antonsen brukte 38 sekunder på å maltraktere Juleevangeliet. Publikum var så i julestemning at det virket som om flere allerede hadde startet på den tradisjonelle akevitten. Tonje P. Solem tlf: tps@smis.no tekst Det gikk raskt for seg i Stavanger konserthus. Antonsen satte ny personlig rekord i å spre julens glade budskap. Ikke bare ville han spare barnefedre for mye lesetid, Antonsen ville også gjøre situasjonen realistisk. Tre staute frivillige menn fra salen fikk oppgavene om å fløyte Antonsen i øret, slå ham bak med et donaldblad og hamre på et bankebrett på ryggen hans. Skulle ikke danse Antonsen og kompani manglet de mest grasiøse piruettene, i tillegg til både takt og tone. Denne fredagen var det likevel verdt å gå glipp av Skal vi danse-finalen. Th omas Giertsen søkte tidlig trøst hos publikum. Hans kjære satt for øyeblikket alene foran TV-skjermen og nistirret på TV2s populære dansekonkurranse. Finalen var en viktig happening for oss som et par. Dere, derimot, har vel punget ut fi re hundre spenn for å gå glipp av dritten, sa Giertsen. Mamma og Mette-Marit Humorgalla-turneen er Pernille Sørensens første etter at hun leverte en gutt til verden for drøyt et år siden. I tillegg til en treffende parodi på Mette-Marit under den offisielle åpningen av showet, stod hun naturlig for både mammasnakket og barnehagesladderen. Det er selvfølgelig veldig, veldig, veldig hyggelig for meg å være på en så veldig, veldig hyggelig åpning, var Mette-Marits kommentar. Sørensen var personlig mest opptatt av å argumentere for at hun ikke har den dummeste ungen i barnehagen. Kostelige scenesprell Humorgallaen i regi av Feelgood er en kostelig førjulstradisjon. 410 kroner kostet det for årets halvannen time lange humorkalas. Eller 4 kroner og 50 øre per minutt, om du vil. For dette fi kk du mammasnakk signert Pernille Sørensen, høylytt hypokondri og traumer som bunnet i oppblåsning av barnas badesel fra Antonsen. Giertsen vitset om Island, Doktor Anal fra Kautokeino og diskuterte røykepause med en greit beruset lokal kar. Henrik Thodesen fra P3-morgen og Morten Ramm trasket også rundt på scenen, men stilte seg begge litt i skyggen av stjernetrioen Giertsen, Antonsen og Sørensen. scene Humorgallaen Hvem: Atle Antonsen, Thomas Giertsen og Pernille Sørensen, med fl ere. Hvor: Stavanger konserthus. Når: 14. november. «Youth is wasted on the young». Vel, ikke denne på jenta. Jeg har ikke tenkt å sløse bort ungdommen min i en femtenkvadrats klaustrofobi-hybel, hvor jeg må dele toalett med naboen og vaske klærne mine i kjelleren, tre etasjer nedenfor, bare fordi Lånekassen ikke vil dele mer med pengene sine. Jeg vil leve livet mitt, jeg vil ha levestandard, arbeidserfaring og livserfaring. Og jeg vil ut og se verden. «MÅ vi til Roma, Berlin og Praha dette semesteret?», spør Ludvigsen. Ja, sier jeg, og krysser av for to av nevnte. Jeg studerer i hjembyen min. Pengene jeg sparer på at jeg ikke trenger å ta fl y for å besøke mamma og pappa i julen, men maksimalt må ut med 23 kroner til bussen, kan jeg bruke på ferier og storbyturer, gjerne to i semesteret, skulle jeg få lyst til det (jeg trenger tross alt ikke anstrenge meg særlig for å komme meg hjem, verken til påskeferien, sommerferien eller morsdag heller). Og skulle jeg på en av disse turene få lyst til å stikke innom et par-tre designerbutikker, en departement store eller to eller blåse vekk pengene mine i tax free-en, så ser jeg ikke noe galt i det heller. «MÅ vi til Roma, Berlin og Praha dette semesteret?», spør Ludvigsen. Ja, sier jeg, og krysser av for to av nevnte. Det er vel ikke unaturlig for en student å ha god råd, det har bare ikke vært så vanlig tidligere. Jeg fikk ikke alt jeg pekte på av mamsen og papsen da jeg var liten, langt ifra. Men jeg vil forbeholde meg retten til å kjøpe alt det jeg peker på nå, når lommeboka og bankkontoen min en sjelden gang tillater det. Og jeg synes ikke jeg gir fra meg retten til å klage over dårlig råd av den grunn. Noe luksusdyr er jeg da ikke for det. Jeg lever tross alt i en leilighet uten oppvaskmaskin. :: Av Ina Steen Andersen

8 Toyota Aygo - studentbilen Drivstofforbruk: Kombinert kjøring 0,46 l/mil. Utslipp CO 2 : 109 g/km Aygo inkl. serviceavtale, vinterhjul og met.lakk. Månedsleie inkl. mva kun: *: Priseksempelet gjelder privatleie 36 mnd. på Aygo + kr. 5-dørs 1,0 med sidekoll.puter og VSC. Serviceavtale inntil 45000km. Startleie kr (Bilpris ,-). Fastrente 36 mnd: 7,45% Toyota Stavanger 1862,- * Toyota Hegre Forsikring: Toyota Aygo-Extra Pr. år 20% bonus 6350,- Pr. år 50% bonus 4429,- Pr. år 75% bonus 2583,- Lang åtv 35, Mariero 4017 Stavanger T Gamleveien 83, 4315 Sandnes T Spesialtilbud til alle studenter! Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på Etableringspris pr. nummer...0,- Månedspris...0,- * Gjelder ikke utland og spesialnummer. Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd. Oppstartspris...0,69 Minuttpris*... 0,49 SMS...0,49 MMS...1,59 Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

9 Hugin 25.november 2008 bok 9 101grunner til å styre unna Baskerville Forlag har tatt seg friheten til å gi ut en bok totalt uten mening. :: Anmeldt av Jo Grunde Straume Gudbrands Det er usikkert hva denne boken egentlig er. Er det en oversikt over obskure plater eller fri fantasi fra forfatternes side? Boken er tilsynelatende en samling plateanmeldelser fra «Muzak Magazine». Dette bladet har eksistert fra en gang på 70-tallet og frem til våre dager. Kun avbrutt av en rettssak mot et mannskor i 1985 på grunn av en dårlig og delvis truende anmeldelse av en konsert. Forfatterne har, med folkets beste i tankene, samlet en knippe av de rareste anmeldelsene fra bladet sitt og gitt de ut i bokform. Muligens fordi de var redd for at alt arbeidet de hadde gjort skulle gå i den store glemmeboken. Dette er om mulig kanskje den mest tullete boken jeg har vært borti på en stund, og da mener jeg tullete på den negative måten. Det å anmelde rare plateutgivelser er en grei ting, men det står i presseskrivet fra forlaget at boken er fi ktiv saksprosa, skjønnlitteratur om du vil. Så fra å være en oversikt over rare plater, blir det en dårlig humorbok. Anmeldelser av ting som ikke finnes er ikke spesielt morsomt. Forfatterne prøver å komme seg unna med at det er en hyllest til musikkjournalistikk. På hvilken måte, undrer jeg. Å anmelde ting som ikke finnes, med et språk som ingen fast ansatte musikkjournalister bruker, blir en merkelig hyllest. Det at boken kommer ut kun kort tid før juleshoppingen starter, er også et tankekors. Hvorfor gi ut en merkelig humorbok nå? Kan det være fordi forfatterne vil gjøre folk flest en tjeneste? Jeg tviler. bok 101 plater du aldri får høre Forfattere: Andras Brandal, Eivind Senneset & Hans KristianSenneseth Forlag: Baskerville Mangfoldig hjerte Dette er boken for deg som er ekte Stavanger-patriot. :: Anmeldt av Ingeborg Oprann Dette er den første boka noensinne om byens naturperle, Breiavatnet. I tillegg til å være en flott lokalhistorisk bok om et vann vi alle har et forhold til, inneholder den fine bilder, fra både nye og gamle dager. Hugin beklager I forrige utgave av Hugin kom vi i skade for å kalle Sunniva Roumimper bergenser i vår side tre-artikkel om boken om Breiavatnet. Faktum er at hun er født i Bergen, men har vokst opp i Stavanger, og kan da ikke betegnes som bergenser. Hugin beklager. Boka er satt sammen av flere artikler skrevet av forfattere med ulik bakgrunn noen erfarne og noen helt ferske. Vi får lese en mengde vidt forskjellige tekster som alle har én ting til felles: en uendelig kjærlighet og fasinasjon for byens hjerte. Vi får blant annet glimt av Stavangers lokalhistorie, stifte bekjentskap med vannets «innbyggere» og høre om ulike tradisjoner knyttet til vannet. Sunniva Roumimper har også, som redaktør og medforfatter, tatt med et helt eget kapittel om de mer litterære aspektene ved Breiavatnet, der kjente kunstnere og diktere som Arne Garborg, Alexander Kielland, Mons Gabriel Monsen og Bjørnstjerne Bjørnson får beskrevet sitt forhold til vannet gjennom sine egne verk. Rent teknisk er boka et under av mangfoldighet, hvor også mange av Breiavatnets ukjente sider kommer fram. Språket er klart og korrekt, og det eneste som skurrer er en del feil i setningsoppbygging. Noen av disse er vanskelige å få øye på, selv for en erfaren korrekturleser, men man skal uansett ikke bry seg med bagateller. «Breiavatnet hjertet i Stavanger» er en bok de fleste burde ta en kikk i, Stavanger-patriot eller ikke, om enn bare for de flotte bildene. bok Breiavatnet hjertet i Stavanger Forfatter: Sunniva Roumimper, med fl ere Forlag: Hertervig Forlag

10 10 kultur Hugin 25. november 2008 Håper på allsang Den svenske hip-hopartisten Timbuktu er på turné med sitt nyeste album «En High 5 & 1 Falafel». 3. desember kommer han til Stavanger. Kristoffer Møllevik tlf: kmo@smis.no tekst Vi er ute og turnerer slik at folk skal få høre den nye musikken. Vi tar en del låter fra den nye skiva blandet med noe gamle greier, sier Jason Diakité, også kjent som Timbuktu, til Hugin.Sammen med supportbandet Damn! er han ute på en over fem uker lang turne, og 3. desember er han nok en gang tilbake på Folken. Det er den nye plata «En High 5 & 1 Falafel», som står i fokus. Vi gleder oss til å komme til Stavanger. Det var superfett sist vi spilte på Folken, så vi håper det blir like bra denne gangen også. De som kommer på konserten kan forvente seg at de kommer til å svette mye, danse mye og forhåpentlig synge en del, sier artisten selv. Fornøyd med lanseringen I den norske pressen har mottakelsen av det nye albumet vært lunken, men Timbuktu selv synes at lanseringen har gått bra. KULTURKALENDER Kulturkalender 25. november - 8. desember Jeg er kjempefornøyd. Folk liker skiven, og det er det viktigste, mener han. Tidligere i år la han selv ut singelen «Tack för kaffet» på torrentsiden «The Pirate Bay». Nå har noen lagt ut hele albumet, og mange har lastet det ned. Det er klart den ligger ute nå. Det er egentlig bra for meg det er bedre at folk hører musikken enn at de ikke gjør det. Det er like greit å akseptere at folk laster ned musikk, og vi burde heller forsøke å fi nne nye måter å løse den økonomiske biten på, sier han. Selv laster han ned en del musikk, men kjøper det han liker. Om man liker skiven, kan man laste den ned. Så kan man heller kjøpe den i gave til en venn, forklarer han. Turnéliv Artisten forteller at han forsøker å dra hjem i alle fall to dager i uken under turneen, hvor han ofte har spillefri mandager og tirsdager. Men hva gjør han rett etter konsert? Det første jeg gjør når jeg går av scenen, er å gå ut blant publikum og hilse på folk. Etter det sitter jeg gjerne backstage med bandet og drikker øl. Kanskje drar vi ut på byen, eller så legger vi oss bare, forteller Timbuktu. Som så mange andre band kjører Timbuktu og Damn! buss mellom konsertstedene, og ofte bruker de natten på å kjøre til neste spillested. Tross store avstander trives han med det. Vi elsker å spille, så det er det vi må gjøre om vi skal kunne fortsette med det. Selv elsker jeg dette, sier Timbuktu. Om man liker skiven, kan man laste den ned. Så kan man heller kjøpe den i gave til en venn. Timbuktu LOVER LIV: Mye svette, sang og dans er blant det Timbuktu lover til konserten på Folken. (Foto: Pressebilde) KONSERT SCENE ANNET/ LITTERATUR Pal Flaata m/band Torsdag 27. november på Folken kl 22:00 The Valentourettes + Overhead Fredag 28. november på Folken kl 22:00 Kor-90`s juleturné ( The soul of Christmas ) Med Gaute Ormåsen, Trine Rein og Nora Foss Aljrabi Lørdag 29. november i Sandnes Kulturhus kl 19:30 Norway Rock støttekonsert med Six Eyes Lost, K, Heatseekers og Trendkill Norway Rock Festival arrangerer minnekonsert for Terje og Anita som omkom på årets festival. Overskuddet går i sin helhet til deres tre barn. Lørdag 29. november på Folken kl 21:30 Hilde Marie Kjersem Søndag 30. november på Cementen kl 22:00 Timbuktu + Damn Onsdag 3. desember på Folken kl 22:00 Gregory and The Hawk Torsdag 4. desember på Cementen kl 22:00 Lord Kelvin Fredag 5. desember på Cementen kl 22:00 Rockettothesky Lørdag 6. desember på Cementen kl 22:00 Volbeat + Six Eyes Lost Lørdag 6. desember på Folken kl 22:30 Frelsesarmeens julekonserter Søndag 7. desember på Stavanger Konserthus (fl ere tidspunkt) Susanne Sundfør Søndag 7. desember på Stavangeren kl 20:00 En natt i Vegas Onsdag 26. november på Stavanger Konserthus kl 19:30 Stand Up-kveld med musikalsk preg Kveldens komikere: Lauraine Zwart, Per Henning Uppstad (lektor på UiS), Odd Ragnar Ommundsen og Per Inge Torkelsen. Arrangeres av Den Store Norske Humorfestivalen. Første show onsdag 26. november på Sandnes Brygge kl 21:00 Kristian Valen raskere enn sitt eget beste Premiere onsdag 3. desember på Stavanger Konserthus kl 19:00 Susanne Sundfør spiller på Stavangeren 7.desember. (Foto: Pressebilde) Bazaar Internasjonalt Kulturtorg Internasjonalt kulturtreff på Tou Scene med drama, musikk, fi lm, mat, opplesning. Søndag 30. november på Tou Scene kl 17:00

11 Hugin 25. november 2008 kultur 11 Sigerherrane Satyricon Det er no 15 år sidan Satyricon slapp sitt første album. Sidan den tid har dei ikkje berre blitt eitt av dei viktigaste black metal-banda i verda, dei har óg klart å bli eitt av dei viktigaste norske banda, uansett sjanger. :: Av Vidar Eidhammer & Bjørn Frafjord (foto) 12. november starta Satyricon Europa-turneen sin på Folken. Men først nokon ord om oppvarmingsbanda: Blood Tsunami spelte halsbrekkande speedmetal med thrash-element, medan britiske Evile spelte god gammaldags thrash, egna som soundtrack til grove brot på vegtrafikklova. Begge banda gjorde ein svært god fi gur, og publikum var i god form før hovudattraksjonen gjekk på scena. Ligner hits Satyricon er eit liveband av høg internasjonal klasse. Frontfigur Sigurd «Satyr» Wongraven har full kontroll over både mikrofonstativ, musikarar og publikum. Satyr er svært flink til å få publikum med, ved å oppmuntre til allsong, klapping, eller «heiing». Han overauser publikum med ros, og får tilsvarande respons attende. Storsalen var stappa og på galleriet hang langhåra mindreårige over kanten og sugde inn inntrykk. Band og publikum fungerte som ein einaste stor organisme under konserten. Europa venter Bak ein stor installasjon av eit trommesett sit Kjetil «Frost» Haraldstad og viser at han er ein av dei beste metal-trommisane i landet. Låtvalet var variert, og her var både brutal black metal frå midten av 90-talet, til midtemposongar frå dei siste platene. Om eit black metal-band kan ha hits eller slagerar kan nok diskuterast, men Satyricon har i alle fall mange som liknar. Sjølvsagt blei dei mest kjende songane spelt til slutt, mellom anna «K.I.N.G» og «Mother North». Sistnemnde oppsummerte eigentleg heile konserten; her var allsong, black metal, atmosfære og totalt herredømme. Europe is in for a treat. konsert Satyricon Hvor: Folken Når: 12. november Finstemt intimt Norges mest populære kvinnelige artist for tiden, ankom Folkens klamme grotter i anledning sin novemberturné. Skulle Marit Larsen klare å overbevise folket live som på plate? :: Av Tormod K. Åmotsbakken & Nada Bojic (foto) Med Marit Larsens noe store lydbilde, ofte fylt med strykere og instrumentelle detaljer, undret jeg meg hvordan musikken ville bli adaptert over til livescenen. Sangene mine skal kunne strippes ned til det de opprinnelig var, bare med gitar eller piano som utgangspunkt. De skal kunne stå for seg selv. Jeg vil at strykere skal ha en funksjon for melodien, ikke legges på for å gjøre sangen pompøs, fortalte Larsen til Hugin på Sjokoladepiken før konserten. Varmt Selv hadde jeg ikke hørt veldig mye på Larsens to album, men var altså spent på hvordan hun låt live, også vokalmessig. Litt forsinket kom hun på scenen i Grottene med sitt fem manns-band. Hun åpnet konserten med tittelsporet «The Chase» og satte en god stemning fra starten. Publikum var med i de noe klaustrofobiske Grottene. Her kommer det til å bli varmt, sa Larsen og lo. Men jeg er veldig glad for at det har kommet så mange, la hun til fra scenen. Grottene var nemlig godt fylt opp. Det dumme med denne lille scenen er at artistene på scenen synes dårlig, spesielt Larsen som ikke er store dama. Mange i publikum var åpenbart misfornøyde med «bare» å høre, med et bakhode eller en rygg som utsikt. Solid artist Bandet låt veldig bra. I tillegg synes jeg Larsen hadde nesten overraskende bra stemme live. Den lille dama feide alle mine bekymringer av banen. Noen i publikum sa at «dette høres jo like bra ut som på plata». Dette betyr ikke at Larsen ikke gjorde små forandringer i live-versjonene av sangene. Hun spilte sanger fra begge platene, med de mest kjente godt spredt utover. I tillegg spilte hun, noe overraskende, sin egen versjon av «Don t say you love me», fra sin fortid som M2M-medlem. Konserten var fi nt lagt opp, med noen morsomme historier mellom sangene. Ekstranumrene ble gitarballaden «Fuel» og radiohiten «If a song could get me you». Det var tydelig at Marit Larsen trivdes på scenen, og definitivt tydelig at folk trivdes med henne der oppe. Hun var solid også live, og intimt ble det. Bare synd at halvparten av publikum ikke så særlig mye av henne. Les hele møtet med Marit Larsen på SVETT OG TRANGT: Men Marit Larsen underholdt publikum i Grottene konsert Marit Larsen Hvor: Grottene, Folken. Når: 22.november.

12 12 musikk Hugin 25. november 2008 Stavanger Studentradio kan du høre hele døgnet på studentradio.no og hver kveld klokken 21:00 på fm & 89.1 Ladytron - Runaway Habakukk With Wrath - Tracking Females Chairlift - Make your Mind Up Skambankt - Malin C.H.U.D. - Fanget I Helvete Senit - Overboard Rank N File - Burn It Down The Deer Tracks - Slow Collision Attention Now! - Hard To Stay Alive Eagles of Death Metal - Wannabe In L.A. Jeremy - Silly Love Song Drahjelp for nye artister GNIZZTRET: Studentbandet Gnizzt gikk på scenen etter Frøken Fryd. Vi har et mål om «world domination», sa Mads W. Røksund humoristisk før konserten. LOKALARTIST- SPESIALIST: Stein Bjelland skal være del av arbeidet med å fi nne Stavangers nye artister. I løpet av høsten og vinteren forsøker Great Moments å sile ut hvilke band de vil satse på gjennom fire showcaser. Ingunn Marie Ruud tlf: imr@smis.no Lars André Dahl tlf: lad@smis.no research tekst & foto Ett av dem ble holdt lørdag 15. november, hvor Frøken Fryd, Gnizzt, Poor Edward og The List spilte. Alle som er med på showcasen har en mulighet, de hadde ikke vært valgt ut hvis ikke. Det er mange som har sendt inn, men ikke alle som får spille her. Så det er stas, sier Sjur Dagsland, vokalist og gitarist i Gnizzt, til Hugin.Bandet er glad for å få spille under showcasen, og håper det gir nye fans. Selv om vi ikke bli tatt opp til å bli med videre, så får folk høre oss. Også får vi kanskje noen fl ere fans, sier bassist Stian Andreas Andersen og ler med resten av bandet. Hjelper artistene opp Great Moments er et Stavanger-selskap som skal spytte inn penger i Stavangers «up-andcoming» artisttalenter. Vi er ikke et plateselskap, og har ikke planer om å være det heller. Men vi gjør liksom alt fram til det. Det vi kommer til å gjøre er å jobbe med artister over tid, gi dem muligheten til å jobbe med låtskriving, være i studio, jobbe med bra produsenter. Rett og slett jobbe målrettet for en gangs skyld, sier Stein Bjelland, leder i Great Moments. Det ultimate målet er rett og slett å gi folk sjansen til å leve av dette. Nå skulle en kanskje tro at jeg skulle si «nå skal vi lage en kjempediger internasjonal superstjerne». Men hvis folk kan være artist som yrke, så er det mer dét vi prøver å få til. Får vi fl ere artister i denne byen som har en jevn og stødig inntekt som tjener på det de gjør, så vil du óg få et miljø i alt det som driver rundt en artist, fortsetter han. Da får man altså alt fra studio og produsenter, til fotografer og designere. Altså får du et levende musikk- og kreativt miljø i Det ultimate målet er rett og slett å gi folk sjansen til å leve av dette. Stavanger. Kanskje er det hva som er det aller viktigste, mener Bjelland. Drahjelp Poor Edward består av brødrene Martin og Kristian Rinde Tungland, og er gryende klar med ny EP. De er litt mer tilbakeholdne med kommentarene om Great Moments. Foreløpig er det en interessant mulig samarbeidspartner som vi har smiska oss innpå, sier Martin Rinde Tungland og smiler. Hvis vi kan få drahjelp fra Bjelland, så er det bare fint, fortsetter bror Kristian. Great Moments er et bra selskap, de har en bra fi losofi på ting og vi har lyst til å være en del av det. For sånn som jeg ser det, er det en veldig bra ting som skjer i Stavanger nå og som er verdt å henge med på, mener Martin til samtykkende kommentar fra Kristian: Det er veldig flinke folk der nede. Flere show Great Moments holder flere showcaser, den neste er 13. desember. Bjelland vil ikke si noe om han har sine favoritter. Det kan godt være jeg har, men det vi ser på er rett og slett om det er noe å jobbe med. For som jeg har sagt fl ere ganger før, det er et langt lerret å bleke. Det er noen prosjekter jeg personlig synes er mer i min gate, men jeg syns utfordringen med å jobbe med et ganske vidt spenn artister er kult, avslutter Bjelland. Stein Bjelland, leder i Great Moments Great Moments showcase Hva: Fire band spiller for publikum og Great Moments på Checkpoint Charlie. Det blir fi re forskjellige kvelder, med fi re forskjellige band. Ut fra disse 16 bandene skal Great Moments forsøke å fi nne artister de vil satse videre på. Hvor: Checkpoint Charlie. 15. november: Konsert med Frøken Fryd, Gnizzt, Poor Edward og The List på Checkpoint Charlie.

13 Min cd-anbefaling 4 5 Fortsatt vampete Vamp - St. Mandag Major Studio Haugesundsbaserte Vamp har siden oppstarten i 1991 funnet sin sjanger innenfor norsk musikk, med en blanding av folkemusikk, rock og vakre, rolige ballader. Deres variasjoner har ført til at de har nytt stor suksess, og på deres ellevte album følger de opp, sågar med ny vokalist. Paul Hansen er den nye frontmannen i gruppa, og han står ikke tilbake for noen av de andre, da han gang på gang beviser at han mestrer de fleste låter. Selv om de kanskje med tittelen og ny vokalist, inspirerer til en ny start, så er mye ved det gamle. Anført av den alltid glimrende fi olinisten og panfløytespilleren Øyvind Staveland, leverer Vamp varene igjen. Likevel, det er litt mer Kaizersinspirert denne gangen, spesielt på sangene «Velkommen Inn» og «Alt i Orden», men de beholder også sitt noe melankolske preg med sangene «Av sted» og «Aldri». Så Vamp er fortsatt Vamp. Kort sagt beholder man med dette albumet det beste av Vamp og legger til litt Kaizers Orchestra, plusser på en ny vokalist, og får et splitter nytt og spennende Vamp, som fortsatt har mye å by på. Helstøpt Gjesp :: Anmeldt av Pål Karstensen AC/DC - Black Ice Columbia/SonyBMG Etter de middelmådige albumene «Stiff Upper Lip» og «Ballbreaker», var jeg usikker på om AC/DC kunne klare å nå opp til gamle høyder. Kanskje er ikke albumet «Black Ice» en bestigelse av Mount Everest, men det kan betegnes som nok en god leksjon i skikkelig hard rock. Riffene er røffe, Johnsons stemme skarp og utfordrende. Til og med lyrikken spiller en viktig rolle i låtene. Høydepunktene du ønsker å få med deg er linedancepregede «Anything Goes», mystiske «Black Ice» og naturligvis «Rock n Roll Train», som allerede før lanseringen har dominert radioene. «Black Ice» kommer ikke med noe nytt. Men hva så? Ønsker vi virkelig å se bandet gå over til akustisk gitar, munnspill og tverrfløyte, eller kan vi slå oss til ro med at bandet fremdeles leverer godvarene i innpakningen vi alle kjenner? Jeg stemmer for det siste, og kaller AC/ DC for AC/DC. Så ta på skoleuniformen, fi nn frem el-gitaren og bruk de tre akkordene du trenger for å spille med, for «Black Ice» er et album som fortjener å bli spilt. Dette er endelig bra nok. Erik Flaa - Still that bird is singing Echofi sk 2008 Tidligere Idoldeltager Erik Flaa satser friskt i debuten, og har selv skrevet sangene på plata, sammen med produsent Georg Buljo. Med seg på laget har de fått noen rutinerte jazzmusikere og laget en jazzpop-hybrid som man strengt tatt ikke kan påstå er dårlig. Problemet er bare at man ikke kan påstå det er bra heller. Låtene er nokså ensformige og Flaa selv synger uten lidenskap for materialet. Stemmen hans er fi n, men mangler innlevelsen og dybden som kunne løftet dette albumet til et høyere nivå. Låten som viser litt av hva dette kunne ha blitt er duetten «Final hour», med Susanne Wallumrød fra «Susanna and the Magical Orchestra». Det er en riktig fi n låt for mørke høstnetter. Resten er for silikonglatt, tonene glir rett forbi øregangen uten å feste seg. Selv etter fl ere gangers gjennomlytting klarer jeg knapt å huske noen av låtene. De er rett og slett for kjedelige. Jeg kan anbefale Q-Tip sin nye plate The Renaissance. Den synes jeg er fantastisk høstens plate for meg. :: Anmeldt av Jens Smith Wergeland 5 4 :: Anbefalt av Timbuktu Mer positivt T.I. - Paper trail Grand Hustle, Atlantic T.I. kjenner formlene som trengs for å lage en suksessfull rap-skive. Til tross for at platesalget innen rap-genren har stupt de siste årene har T.I.s tre siste skiver debutert på førsteplass på Billboard 200-listen. Grunnen til dette er at han på en eller annen måte klarer å fenge både lillesøsteren din og de mest hardbarkede grimasevrengende gangsterne fra 404. Det verste eksemplet på førstnevnte må være den skamløst irriterende «Live your life» med Rihanna. Radiohit-faktoren er, alt i alt, i høyeste laget for en rap-skive. Gjestene; Justin, Kanye West, Lil Wayne, Usher og flere bidrar sterkt til dette. Heldigvis har vi også noen sanger i andre enden av skalaen, kompromissløse «Im illy», for eksempel. Tekster er fortsatt en av T.I.s sterke sider, selv om temaene har endret seg med årene. Spesielt etter fjorårets rettssak, er «guntalket» og «beefing», byttet ut med mer positive, tankefulle tekster. Eksemplarisk og til etterfølgelse for andre rap-artister. Skiva er gjennomført kul og den kan spilles på dansegulvet og på mp3- spilleren. Hva mer kan du be om? :: Anmeldt av Karl Gunnar Schmidberger Karlsen Elegant retrosoul Raphael Saadiq - The way I see it Sony/Sony BMG Alle liker soul fra sekstitallet. Hvis du noen gang har vært på et julebord og prøvd å finne musikk alle liker, eller få har veldig mye i mot, vet du at Martha and the Vandellas, «Dancing in the street», kanskje er det beste minste felles multiplum du kan finne. Raphael Saadiqs «The way I see it» kunne like gjerne vært spilt inn mot slutten av sekstitallet. Platen er et stykke kompromissløs retrosoul ned til det minste tambourinslag - bortsett fra bonussporet som rapperen Jay-Z er med på. I fj or hadde artister som Amy Winehouse, Duffy og Adele stor suksess med et lydbilde som vendte blikket mot sekstitallet, samtidig som du kunne høre at disse artistene hørte til i det tjueførste århundret. Rapael Saadiq har ikke tilpasset lydbildet sitt til ipodgenerasjonen på samme måte. «The way I see it» har nydelige ballader som «Oh girl», og mer up-tempo sanger som «Sure hope you mean it». Spørsmålet er bare om man ikke like gjerne kan finne frem Motown-katalogen, eller de gamle Curtis Mayfield-platene. Hvis ikke er Rapael Saadiq et bra alternativ. :: Anmeldt av Kjetil Kopren Ullebø Snadder for fansen Christina Aguilera - Keeps gettin better, a decade of hits Sony/BMG 2008 Ti år med pophits er jo en fin unnskyldning til å samle sammen noen gamle låter, slenge på to-tre nye og pakke det hele sammen med en DVD med musikkvideoer. Mye penger å tjene på sånt. Så hva får vi for pengene? Hele 16 låter og ti videoer har det blitt plass til, og alle de mest kjente låtene er på plass. De nye låtene «Keeps gettin better» og «Dynamite» faller egentlig greit inn i rekka, uten at noen av dem kan betegnes som fremtidige klassikere. Nye versjoner av «Genie in a bottle» og «Beautiful» har de også laget plass til, uten at jeg er imponert over disse. Noe av det mest forferdelige jeg har hørt. Men resten av skiva er uforskammet bra. Det er rett og slett god popmusikk fra en artist som alltid har sørget for å holde seg til gode låtskrivere. Fine bilder av den velkjente motefotografen Ellen Von Unwerth trekker opp, men helhetsvurderingen blir likevel at dette er for tynt. musikkspalten Unionsutløsning For noen uker siden ble Nordic Music Week arrangert i Stavanger. Skandinaviske artister skulle vise seg fram for publikum, og bransjefolk skulle knyte kontakter på tvers av landegrensene. Men minifestivalen var ikke noen stor publikumssuksess. For meg virket det som om det var fl ere folk og sjekket ut enkelte band fra Rogaland enn det var på svenske og danske band. Svenske artister har jo ellers et godt tak på det norske publikum. Håkan Hellstrøm har en trofast tilhengerskare i Norge. Neste år gjør Bob Hund comeback og det er allerede solgt masse billetter til konserten de skal ha i Bergen i april. Og hvem har ikke gått rundt og nynnet på en Cornelis Vreeswijk-sang? Norske artister i Sverige er et annet kapittel. Da Kaizers Orchestra ga ut platen «Maestro» i Sverige, skrev anmelderen i Sveriges største avis Aftonbladet at han kunne ønske han kunne gi platen «terningkast minus en». For å bedre forståelsen mellom norsk og svensk musikkbransje har aktører som Nordic Music Export og det norske kulturdepartementet vært med å starte konseptet Th e New Union. Konseptet har som målsetning å øke samarbeidet mellom norsk og svensk musikkbransje. Altså Det kan virke som om kulturpolitikere og musikkbyråkrater har en noe overdreven tro på fenomenet «å mingle». skal bransjefolk knytte kontakter på tvers av landegrensene. Årets arrangement fant sted i forrige uke på Smuget i Oslo, hvor blant annet kulturminister Trond Giske og den svenske ambassadøren var tilstede. Tommy Tokyo og The Grand var noen av artistene som gjorde sitt for å fi nne en inngangsport til det svenske markedet. Det kan virke som om kulturpolitikere og musikkbyråkrater har en noe overdreven tro på fenomenet «å mingle». Trond Giske kunne sikkert ha spandert gratis champagne på den nordiske musikkbransjen en måned i strekk, men jeg tviler på at det hadde kommet noe godt ut av det. De som virkelig slår an i utlandet går som oftest utenom de tradisjonelle nettverkene, enten de heter Lindstrøm, Datarock, Kings of Convenience eller Turboneger. I mellomtiden får bransjefolket «knytte kontakter». De har det sikkert hyggelig. 2 :: Anmeldt av Lars Kristian Aalgaard 4 ::Anmeldt av Lars Kristian Aalgaard :: Av Kjetil Kopren Ullebø

14 Filmspalten 14 film Hugin 25. november 2008 Pål Karstensen, spaltist «Cameos» «Cameo»-roller er en veldig liten rolle i en fi lm, hvor en person spiller seg selv. En sånn gjesteskuespiller har nesten aldri noe å si for fi lmens handling, men er mer brukt for å markedsføre filmen ved å ha med populære og kjente folk. Ofte brukes «cameos» også for å sette en munter stemning mellom produsenter og publikum, da veldig karikerte folk ofte kan dukke opp og gjøre nøyaktig det som har gjort dem kjent, på en måte folk finner morsomt. Rollene de spiller er ofte så korte at de ikke en gang blir kreditert i rulleteksten, og da er det som regel snakk om at produsenter eller regissører selv er med i fi lmene sine. Stan Lee, mannen bak blant annet «Spiderman», «The X-men», «Fantastic Four» og «Iron Man», har gjentatte ganger dukket opp i fi lmatiseringen av disse fra tegneseriene. Lee har vært med i alle «Spiderman»-filmene, og som regel spiller han en liten og ubetydelig rolle, som for eksempel en avisselger eller en postmann og lignende. Alfred Hitchcock, spenningsmesteren, brukte også ofte seg selv i sine fi lmer, da gjerne som linselus i bakgrunnen av en hendelse i fi lmene hans. Andre fi lmskapere som Stephen King, Roman Polanski og Quentin Tarantino har også benyttet seg av denne muligheten. FILM: Red Regi: Trygve Allister Diesen og Lucky McKee Skuespillere: Brian Cox, Noel Fisher, Tom Sizemore, Kyle Gallner Land/lengde/år: USA/1t 33min/ 2008 VIL HA RETTFERDIGHET: Avery Ludlow, spilt av Brian Cox Gripende, men glepphendt En enkemann ved navn Avery Ludlow og hans kjære hund Red er på en rolig fi sketur. Idyllen blir brått brutt da tre unge gutter med lite annet fore enn pur faen, dukker opp. Et ransforsøk ender med at «lederen» av de tre brutalt skyter hunden, før guttene stikker fra åstedet. Scenen er gripende og trist, noe resten av filmen også aspirerer å være, men jeg synes den glipper taket litt for ofte. Handlingen utspiller seg i et lite lokalsamfunn i en av de forente statene, og vi møter mange kjente og kjære, hvite stereotyper. For eksempel «rednecks» i helsetrøyer, rike slemminger, ustabile ungdommer, og ikke minst en søt reporter. Herr Ludlow og hans støttespillere søker rettferdighet, først og fremst en innrømmelse og unnskyldning for drapet. Den rike faren til to av guttene klarer dog, gjennom sin innflytelse, å forhindre at saken kommer opp for retten. Etter hvert blir også den søte reporteren som fortalte Ludlows historie overflyttet til en annen by. Filmen prøver å gi deg inntrykk av en dypere mening i Ludlows søken etter svar. Vi får blant annet høre om hans kone og to gutter, og deres tragiske dødsfall. Men jeg ble ikke så mye klokere av disse opplysningene. Filmen ender for øvrig opp slik den startet, med dramatikk, blod og død. Imidlertid er resten preget av for lite handling og dødtid. Filmen prøver å formidle en trist stemning, men overbeviser ikke helt. Det mest underholdende med filmen var skildringen av drittsekkfamilien, hvor Tom Sizemore, i farens skikkelse overbeviser. FILMDUELLEN Ukomplisert og godt Etter at kona og sønnen døde for mange år siden, har Avery Ludlows beste venn vært hunden Red. Da Avery og Red drar på fi sketur sammen, dukker det opp tre ungdommer som er på dådyrjakt. Ungdommene bestemmer seg for å gjøre opp for en dårlig jakt ved å rane Avery, men da det viser seg at Avery ikke har noe av umiddelbar verdi, skyter i stedet en av ungdommene Red for moro skyld. Lei seg over kameratens død, og forferdet over ungdommenes framferd, gjør Avery alt han kan for å få de skyldige til å stå fram. «Red» er en fi lm jeg likte veldig godt. Sammen med manusforfatter Stephen Susco viser de to regissørene at en god fi lm ikke trenger å være komplisert. Historien er enkel, men fortsatt svært gripende. Skuespillerne er ett med rollefigurene sine, og historien fremstilles veldig troverdig. Spesielt gøy synes jeg det var å se Brian Cox som den snille og rolige Avery, da jeg selv kjenner ham best som sleip byråkrat fra de to første «Bourne»- filmene. Det er også utrolig fascinerende å se hvordan regissørene bruker svært enkle virkemidler for å fortelle historien på en spennende og gripende måte. «Red» er stilsikker, rolig, men samtidig spennende og den fyller virkelig spilletiden på halvannen time fullt ut. èn fi lm, to anmeldere :: Anmeldt av Karl Gunnar Schmidberger Karlsen :: Anmeldt av Kristoffer Møllevik 3 Kristoffers kommentar: Jeg tror ikke egentlig filmen prøver å gi oss en dypere mening. Jeg synes Red framstår som en enkel film om relativt vanlige mennesker, og det var i grunn det jeg likte ved den. Ja, den søte, omsorgsfulle reporteren er kanskje litt stereotypisert, men gjør det egentlig noe? Det må jo finnes noen slike reportere også. På samme måte som at ikke alle trøndere har bart og mokasiner, finnes det jo noen som har det. Det du beskriver som lite handling, er vel kanskje heller lite skyting? For mellom dramatikken, blodet og døden skjer det noe hele tiden. Det er bare det at handlingen og spenningen ikke kommer frem i form av vold, men heller i menneskelige relasjoner. Karl Gunnars kommentar: Jeg mener det gripende elementet du omtaler glipper etter hvert som filmen utvikler seg. Kanskje hadde det holdt lenger hvis vi fikk tid til å bli noe kjent med denne hunden, som dør i løpet av de syv første minuttene. Ludlow kommer strengt tatt ikke noe nærmere rettferdighet før han til slutt tar saken i egne hender. For mye dødtid, etter hundens død, er min drepende konklusjon. Jeg synes derfor store deler av filmen var kjedelig, selv om jeg selvfølgelig følte med den gamle mannen. Oppblomstrende følelser mellom Ludlow og den unge reporteren kunne ha skapt en ekstra piff, tenkte jeg under fi l- men. Den særdeles brutale slutten brøt litt med stilen og den rolige fremgangen i filmen. Er dog enig i at skuespillerne var flinke. Spesielt drittsekkene, i form av far og sønn, fikk blodet mitt til å bruse litt. 5

15 Hugin 25. november 2008 film 15 Rollene de spiller er ofte så korte at de ikke en gang blir kreditert i rulleteksten. I fi lmverdenen er det mindre vanlig at andre store skuespillere har sånne roller, men Bruce Willis spilte seg selv i den allerede stjernespekkede «Ocean s Twelve». Da er det mye mer vanlig at både disse fi lmstjernene og andre stjerner opptrer i tvserier som seg selv. Her er det et uendelig lerret å bleke, men en serie som fl ittig har benyttet seg av «cameos» er «Entourage». Serien handler om fi lmstjernen Vincent Chase og hans liv i Hollywood med sitt «entourage». I denne serien møter vi ulike «cameos», og hver enkelt episode inneholder mange kjente personligheter, fra ulike bransjer. Da den åttedobbelte olympiske mesteren fra Beijing Michael Phelps landet på amerikansk jord etter bragden, var de første som kontaktet ham nettopp «Entourage» med tilbud om gjesteopptreden. Andre kjente personligheter som har dukket opp i «Entourage» inkluderer, Mark Wahlberg, Scarlett Johansson, Jessica Alba, Kanye West, Mary J. Blige, Peter Jackson, U2 og James Cameron. Bilder hentet fra Filmweb.no Sex, drugs n hip-hop Uhyrlig dårlig FILM: The Wackness Regi: Skuespillere: Josh Peck, Ben Kingsley, Olivia Thirlby, Famke Janssen Land/lengde/år: USA/1t 39min/ 2008 FILM: Saw 5 Regi: David Hackl Skuespillere: Tobin Bell, Costas Mandylor, Scott Patterson, Julie Benz Land/lengde/år: USA/1 t. 32 min./ For Luke Shapiro (Josh Peck) er dette sommeren mellom high school og universitetet. Han har to mål for hvordan han skal tilbringe sommeren: Tjene penger, slik at han kan hjelpe foreldrene med deres økonomiske problemer, og få seg et ligg. Enkelt og greit, i alle fall i teorien. Det første problemet skal han løse med å selge mer hasj enn han vanligvis gjør. Det andre er det litt verre med. Lukes psykiater, Dr. Squires (Ben Kingsley), er en overlevning fra de tåkete 70-årene. Han er veldig enig i at Luke trenger et ligg. Faktisk tror han at han trenger et selv, med et vaklende ekteskap han mer eller mindre har gitt opp. Luke og Dr. Squires utvikler et slags merkelig kameratskap på tvers av generasjoner og kulturforskjeller. Ben Kingsley er en fryd å se i «The Wackness». Han er en fin blanding av kynisk, morsom, smågal, klok og omtenksom. Resten av filmen er ikke så verst den heller, og de andre skuespillerne gjør en upåklagelig jobb. Det var også kjekt å se at Mary Kate Olsen, etter 22 år som skuespiller, endelig har innsett at hun kan være med i en film uten at søsteren følger med på lasset. Spesielt liker jeg scenen der hun og den over 40 år eldre Kingsley sitter og råkliner inne i et avlukke. 1 «Saw» satte på mange måter nye grenser for tortur, lemlestelser og drap med den første fi lmen, som ikke var så dårlig. Nå, fi re fi lmer senere, er det bare én ting å si om utviklingen i denne serien: Helt elendig. Den femte filmen består for det meste av tilbakeblikk, ettersom morderen Jigsaw allerede er død. Poenget er da å trene opp en som kan ta over hans morbide beskjeftigelse. Den utvalgte er politidirektør Hoffmann som har jobbet med saken i over 20 år. Resten av filmen handler for det meste om hvordan opptreningen har gått og om at politiagent Straum får en mistanke om Hoffmanns aktiviteter. Dette er en av de aller dårligste filmene jeg har sett med tanke på innhold, ettersom det ikke finnes, og denne halvannen timen går bare med på å legge til rette for «Saw 6». Det er nesten så det er synd på skuespillerne som er med i denne fi lmen. Drapscenene er morbide og kroppsdelene ligger og slenger. Det som er trist er at publikum kommer til å betale for å se dette makkverket, noe som fører til at det dessverre kommer flere filmer i serien. FURT: Ikke en gang den gode gamle røyken trøster i den harde fi nanskrisetida. Dyrisk moro igjen :: Anmeldt av Kristoffer Møllevik TATOO TRØBBEL: NEI, jeg vil ikke ha en ny tatoering av Eli Hagen på puppen! 007 på irakisk :: Anmeldt av Pål Karstensen 5 FILM: Madagascar Escape 2 Africa Regi: Eric Darnell, Tom McGrath Skuespillere: Ben Stiller, Chris Rock, David Schwimmer (stemmer) Land/lengde/år: USA/1 t. 29 min./2008 I den første filmen om løven Alex, sebraen Marty, sjiraffen Melman og flodhesten Gloria ser vi at de med pingvinenes hjelp ender opp i Madagaskar, og må lære seg å leve i jungelen for seg selv. I oppfølgeren handler det om å komme seg hjem til det koselige og trygge fangeskapet i New York, nok en gang godt hjulpet av pingvinene. De har med sin kyndige klokskap og utrolig morsomme «in your face»-holdning, klart å bygge et slags fly. Ved hjelp av en enorm sprettert blir de slynget opp i lufta. Men også denne gangen slår det feil. For selv om «Air Penguin» bemerkelsesverdig nok kommer seg opp i lufta, er det bare for å styrte på savannene i Afrika. Her treffer de for første gang sine artsfrender, og oppdager sider av seg selv de ikke visste de hadde. Ved første øyekast ser alt ut til å være mye bedre enn deres tidligere hjem i Central Park. Men er det virkelig det? Proppfull av referanser, humor, ville påfunn og fantastisk artige pingviner er oppfølgeren nok en braksuksess for Dreamworks Animations. En perfekt fi lm å ta med ungene på, og en fantastisk herlig film å se om du bare vil ha det litt gøy og liker animasjon. Å se fi l- men på originalspråket anbefales på det sterkeste, da jeg mistenker at en del vil gå tapt i norsk-dubbet versjon. 4 FILM: Body of lies Regi: Scott Skuespillere: Leonardo Di Caprio, Russel Crowe Land/ lengde/år: USA/2t 8 min/2008 Etter 9/11 fi kk den store frykten et nytt ansikt i USA. Turbankledde kjortelmenn skremte vannet av amerikanere med skumle videosnutter på CNN, og «the war on terrorism» har pågått siden. Ridley Scott bidrar på ingen måte med å dempe sine medborgeres fordommer eller krigslyst med denne filmen. Historien er lagt til et støvete, mennesketrangt og livsfarlig Midtøsten. Leonardo Di Caprio spiller Roger Ferris, en nesten umenneskelig dyktig skytter og spion som jobber for CIA. Filmen inneholder også mer klisjéaktige scener hvor seriøse offiserer tar jobben sin på alvor foran et enorm satellittbilde av Irak, hvor de til enhver tid kan zoome seg helt innpå nærmeste skuddveksling eller kidnapping. Her er også helikopter som flyr unødvendig lavt og gjør voldsomme manøvrer rundt enhver formasjon i terrenget. Men for all del, tøft er det. Og Di Caprio er en svært dyktig og fengslende skuespiller som heldigvis er til stede i bortimot 95 prosent av alle scenene. Når han i tillegg skyter fem mann på den tiden det tar én iraker å lade børsa, er alt tilrettelagt for en actionorgie uten sidestykke på irakisk jord. Alt ser ut til å gå vår venns vei helt til partneren hans sprenges av en granat i passasjersetet ved siden av ham. Da møter han sykepleieren, Aisha, som får den ubetalelige jobben med å plukke Ferris ren for kompisens beinsplinter. Henne burde han aldri møtt. Likte du «Black Hawk Down» kommer du til å like denne fi l- men. Tøff og brutal, men alt annet enn politisk nøytral. OOPS: Vi skulle bare.. ehh.. :: Anmeldt av Pål Karstensen TELEFONTERROR: Jeg gir meg, hvor har dere gjemt bilen? :: Anmeldt av Lars Skåre Storheim

16 PROGRAM CEMENTEN SCENE CHECKPOINT CHARLIE Cementen Onsdag 26. November kl STAND UP STAVANGER Konferansier :Jan Rune Holdhus Komikere : Lauraine Zwart, Per Henning Uppstad, Odd Ragnar Waade Ommundsen & Per Inge Torkelsen Checkpoint Charlie Fredag 28. November kl FREDAGSKLUBBEN LIVE Konserter hver fredag. Se for program Byens beste helgevorspiel med svært fornuftige priser! Cementen Søndag 30. Novembr kl HILDE MARIE KJERSEM Checkpoint Charlie Mandag 1. Desember kl MUSIKK QUIZ Årets siste Quiz! Gratis å delta selvfølgelig! Checkpoint Charlie Torsdag 4. Desember kl FORBUDTE FØLELSER Innrøm det baby, så går alt bedre! Cementen Torsdag 4. Desember kl GREGORY & THE HAWK Temakveld med Everything Tarantion DJ FRANK FUNK Checkpoint Charlie Fredag 5. Desember kl FREDAGSKLUBBEN LIVE! BRUT BOOGALOO Temakveld med Everything Tarantion DJ FRANK FUNK konserter ONS (G)= FAIR FIST FUNK + JAM TOR (S)= PAAL FLAATA M/BAND FRE (S)= THE VALENTOURETTES + OVERHEAD LØR (S)= STØTTEKONSERT: K (nine) / SIX EYES LOST / TRENDKILL / HEATSEEKERS ONS (S)= TIMBUKTU + DAMN (s) LØR (S)= VOLBEAT (dk) + SIX EYES LOST LØR (A)= MARK GEARY (Irl) AKUSTFISK!!! ONS (S)= BIGBANG! LØR (H)= SEMESTERSTART! m.bla: TOMMY TOKYO LØR (S)= HÅKAN HELLSTRÔM (s) FRE 6. 2 (S)= BACKYARD BABIES (s) TOR (S)= SUPERSUCKERS (us) / NASHVILLE PUSSY (us) LØR (S)= SKAMBANKT LØR (S)= THE PRESIDENTS OF THE U.S.A. (us) MAN (S)= BOB HUND (s) HVER FREDAG OG LØRDAG: NATTKLUBB I GROTTENE! kl 23-03:30 HVER TORSDAG: STUDENTTORSDAG! kl 21-02:00 NYE ÅPNINGSTIDER FRA 1. OKTOBER: kl // 02 // 03:30 vær en studentbruk hodet - bruk Folken utsolgt! KOMMER : VAIPING, JAMBOREE, ROCKETTOTHESKY, LORD KELVIN, SYME, LOVE-FI, THE AFTERNOONS, KVELERTAK, IDA MARIA + mye mer moro! Forsalg og mer info: (S)= STORSALEN (G)= GROTTENE BILLETTER: //

17 Hugin 25. november snuskete ANNONSETJENESTENfleibede sider 17 LØRDAG? E du klar for helgå? Har du lite å gjørr på då? Fyll ivet med meiningslaus dritt i helgextra frå Fleibede. Støtt av karakteristikken du? Meld oss til PFU! plusshelgmagasinet [a la VG] Ny biogra med opplyningar som kan få veddeløpskongen til å galoppera og dermed bli diska frå V75. Hopla! Hingsten Aslug Mikkelsen snakkar ute om menn, rektorlivet, englestøv, støvtørk og karate. Desse to har laga denna driten...me tek helg. gullkorn frå onkeltrut Eg vil og ha bollefest med Siv Jensen. - Helsing Onkel Johannes, 28 og eit halvt Det mellomstore biletet Eg kan godt le Sevland sløyrar av: av ein vits! Tora Aasland med ny folkebevegelse. At Universitetet i Stavanger ikkje er priortert lengre, viser dette biletet tydeleg. (Foto laga i Photoshop av A. Selnes) Drittpakka [Ei sak a la Dagbladet] Somme seier dei er for dyre. Denne veka fekk ein anonym SiS-barnehagesjef brukt bleie i posten. - Eg må rekne med reaksjonar når me velgjar å halde so høge prisar, nasalerar den middelaldrande mannen ut, medan han hald seg for nasen. Det gjer me og. Bleia som ligg for oss regelrett stinkar. Kundane til mannen frå Stavanger meiner prisen han tek for å passe småtrolla nokre timar, rett ut er for høge. Reaksjonane har ikkje latt vere. Men han er ikkje åleine. Lånekassa terrorisert med bleier. Og dagen etter blei lånet til stipend. - Eg grin om mor mi ikkje får stipend. Seriøst. Eg skrik heile natta om eg må. Oj, der tissa eg på meg. MAMMAAAAA! Marte (4) ropar på mor si. Ulla (45), studerar naturfag: - Marte visar at det er håp; ungdommane tek tak i samfunnsprob- Kul Magasinet-illustrasjon: Il minimalistico Martinezo (pzeudonym). lem, og eg får pengar. Hihi. Eit nytt samfunn. Styrd av mindreårige er løysinga, lysar det ut Shit ass, dåligt! Marte (4) om prisane i SiSbarnehagar. frå Ulla, medan ho tel kontantane i lommeboka. Finanskrisa ser ikkje ut til å råka dei aller fattigaste. Stikk i strid med kva me høyrer. Magasinet prøvde før trykk å få ein kommentar fra sentralt hald, men me gjekk tom for batteri på mobilen. f.bleivik@kulmag.db/www. din ANNONSE HER? da ER DU FOR SENT UTE! Legoland-land.

18 18 portrett Hugin 25. november 2008 Idol-Anh fem år etter finale-exiten «En helt vanlig student», sier Anh Vu selv. Men nå har vel ikke studenter flest vært i finalerundene til Idol eller «spist blomster til frokost»? Hugin møter en glad Anh Vu i kantina til Arne Rettedals hus. Mange husker henne fra tv-programmet Idol på TV2. Sandnesjenta deltok i Idol 2004, hvor hun tidlig ble pekt ut som én av favorittene. Likevel røk hun ut i første fi naleprogram. Det var nok mange rogalandshjerter som fi kk en liten brist da den talentfulle e jenta forsvant fra tvskjermen. Idol har gitt meg mange muligheter med tanke på jobb og sangkarriere. Jeg var 17 år da jeg var med i idol, og det var da jeg oppdaget at musikken er min store lidenskap, sier Anh. Hun forteller at hun startet med musikk da hun var 16 år, noe hun betrakter r som ganske sent. Nå er det snart fem år siden Idol. Det er lenge siden. Da jeg var med på Idol var jeg fullt ut der, men jeg er ikke i den verden nå lenger. Likeelevel er det fremdeles folk som kjenner meg igjen på gata, det er velmest voksne folk som kommer bort og hilser på, barna glemmer vel litt fort og har fått nye idoler, sier Anh med et smil. dig koselig. Det er Da 17-årige Anh var ferdig med Idol gikk hun fremdeles på videregå-egående skole. Valget stod da mellom å satse t e fullt på musikken, eller forsette på skolebenken. Hun valgte skolen. Utdanning er veldig viktig for meg. Musikkbransjen er ikke så lett, og jeg ønsket derfor å skaffe meg studiekompetanse, forteller Anh. Jofrid Å. Lawrence tlf: jal@smis.no tekst Manisk drama Hun fi kk sin studiekompetanse ved St. Olav videregående skole. Deretter jobbet hun ett år med musikalen «Jesus Christ superstar» ved Sola kulturhus, hvor hun hadde rollen som Maria. Videre begynte hun på lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS), hvor hun i dag går tredje året på dramalinjen. Jeg stortrives, og har virkelig fått åpnet øynene for drama. Klassen min er fantastisk, trygg, åpen og «crazy». Jeg har aldri følt meg så trygg, det er den beste klassen i hele skolelivet mitt, forteller den Da jeg var med på Idol var jeg fullt ut der, men jeg er ikke i den verden nå lenger. Anh Vu tidligere Idol-finalisten engasjert, og viser med hele kroppen at drama er noe hun liker. Den nybakte skuespilleren anbefaler alle å gå på drama, selv om det i utgangspunktet kan virke litt skummelt. Gjennom drama utvikler du deg som person til å bli mer åpen og akseptere deg selv slik du er. Mange er kanskje litt redd for drama. Vi på dramalinja er liksom litt gale. Alle er egentlig litt gale, det gjelder bare å få det ut. Vi trenger å være litt gale, filosoferer fere Anh, som spilte manisk depressiv i et skuespill satt opp av skolen. Stykket bar navnet «Å ed på spise blomster til frokost», og Anh føler hun utviklet seg mye gjennom rollen hun spilte der. Jenta jeg spilte var manisk, noe som gjorde at jeg fi kk prøve ut veldig mye. Jeg gikk fra å være helt i skyene glad til å bli kjempesint. Jeg vokste og lærte mye i dette arbeidet, forteller hun. Vi trenger Anh Vu som sangstjerne og skuespiller. Fiona Kemp, klassevenninne Ikke et idol lenger Hun føler ikke at hun er noe annerledes enn andre studenter ved UiS, selv om hun har vært med på Idol. Jeg har alltid følt meg som en vanlig student, og tenker ikke på idol. Jeg er bare en vanlig person som elsker å synge, vil utdanne seg og studere, forklarer Anh. Fiona Kemp er lærerstudent på dramalinja sammen med Anh Vu. Klassevenninnen har en følelse av at Anh ikke liker så godt å snakke om Idol, og tror den tidligere tvsangeren vil fokusere på andre ting nå. Vi i klassen har egentlig funnet ut at det er en skam at Anh skal bli lærer. Det er ikke det at hun ikke er fl ink som lærer, hun er en meget pedagogisk person. Vi mener bare at vi trenger henne som sangstjerne og skuespiller. Anh har så mye talent i tillegg til at hun er snill og ydmyk uten nykker, forteller Fiona. Familie og tro Anh bor på Sele sammen med familien sin. Foreldrene er fra Vietnam og kom til Norge i Vi har en blanding av norsk og vietnamesisk kultur hjemme. Av og til har det vært noen konflikter på grunn av kollisjon mellom de to kulturene, men mamma og pappa er veldig åpne. De tilpasser seg veldig godt den norske kulturen, forteller Anh.Hun trives godt med å bo på Sele, selv om hun ikke alltid har bodd der. Før bodde vi i Sandnes i Langgata. Vi har nettopp flyttet til Sele. Det er fint der ute på bondelandet. Jeg kan fi nne stillhet og ro der, sier hun. Anh er katolsk og deltar aktivt i menigheten hvor hun synger i et vietnamesisk kor. Vi er omtrent 25 medlemmer i koret, og synger på vietnamesisk, forteller 22-åringen. Hun har mange jern i ilden studiene, kirken, sangoppdrag, familie og venner er noen av tingene på Anhs prioriteringsliste. Det gjelder bare å sove og spise nok, konstaterer hun. Musikk troner øverst Når Anh blir ferdig med lærerutdanningen planlegger hun å jobbe med musikk for fullt. Jeg synes det er kjekt å være lærer. Det er veldig kjekt å arbeide med barn og ung- dom. Jeg har en del erfaring med dette fra kirken, og det føles veldig riktig for meg. Samtidig må jeg si at musikk står øverst på listen, forklarer Anh.Hun n føler hun har mye å lære siden hun aldri har gått på noen musikklinje. Kanskje reiser jeg til utlandet for å studere på en musikkskole. Jeg har lyst til å lære mer om både musikk og teater, sier Anh og innrøm- mer at reiselysten er stor. Hun ønsker å opp- leve noe spennende og ukjent. Sør-Amerika og Afrika er noen av stede- ne Anh ønsker å sette sine ben. Jeg vil ikke slå meg til ro noe bestemt sted akkurat nå, men jeg vil ha familie en gang. Jeg er født i Stavanger og har familie og venner her. Jeg kan godt se for meg at jeg slår meg til ro her i byen, men man vet jo aldri, sier hun. Anh Vu Født: 15. mars 1986 Studerer: Lærerstudent, 3. år. Drømmer om: Å leve av musikken.

19 Hugin 25. november 2008 portrett 19 I VINDEN: Anh Vu drømmer fortsatt om musikken på universitetsområdet utenfor Arne Rettedals hus. Alle er egentlig litt gale, det gjelder bare å få det ut. Vi trenger å være litt gale. Anh Vu Foto: Lars Kristian Aalgaard