Sistemann setter slutttitrer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sistemann setter slutttitrer"

Transkript

1 Sistemann setter slutttitrer

2 a BOR Borghanmer, Gottfred LL\ To repriser: En uhyggelig weekend o TO REPRISER: En uhyggelig weekend og Sistemann setter sluttstrek

3 «Grøsseren» EN UHYGGELIG WEEKEND og Slekts-romanen SISTEMANN SETTER SLUTTSTREK ble første gang offentliggjort, hver for seg, henholdsvis og T nyltsendelsen, som her presenteres, er det ikke foretatt andre endringer enn rent typografiske. Til orientering bør kanskje nevnes at det ikke kan utelukkes at ideen til romanen er oppstått og fritt utviklet på grunnlag av kjennskap til et egenartet persongalleri, men lite er i så fall historisk korrekt, idet de fleste «medvirkende» har fått en helt ny og noe fremmed identitet. For alle tilfellers skyld er det kanskje riktig å fastslå at selv om «jeg»-formen er brukt, "nr innholdet i beretningen ikke noe som hekt med forfatteren og hans egen familie å gjøre. Når det imidlertid gjelder «grøsseren» kan riok forholdet vzere en smule annerledes. G. B. Copyright: Stavangerforlaget Kampensgt Stavanger Telefon: Allservice A/S Anno MCMLXXXVII ISBN

4 E r å gå like lukt på saken: Det hadde hendt noe mystisk oppe i den fredelige Kveildalen. En tragisk ulykke som hadde skaket sinnene opp, og som alle avisene skrev spalte opp og spalte ned om. Et ungt nyforlovet par hadde gått utfor et høyt stup og var blitt drept momentant. Hvordan kunne slikt skje? Var det et sjalusidrama, der en tredje person hadde spilt hovedrollen? Eller hadde de to unge selv valgt å gå i døden sammen? Eller hadde paret rett og slett helt intetanende falt utfor en avsats da de hånd i hånd gikk der oppe i høyden og stirret forelsket på hverandre og derfor var lite oppmerksom på fjellets farer? Alle hypoteser ble inngående drøftet. Ingen visste naturligvis noe med sikkerhet, og politiet måtte bare la spørsmålet om en eventuell forbrytelse fare og godta den mest nærliggende antagelsen om ((hendelig uhell)). Min kamerat og jeg hadde interesse av å se litt nærmere på åstedet for tragedien, ikke for å «utforske» på egen hånd - hva hadde vel vi med det å gjøre? - men rett og slett av pur nysgjerrighet og for å kunne skryte av å ha vært oppe i det nå så berømte ulykkesfjellet.

5 EN UHYGGELIG WEEKEND Selv i en fredelig, avgjemt norsk fjelldal går det an å oppleve den mest nifse ~Hitchcock-grøsseren)) - under forutsetning av at ingrediensene og til en viss grad fantasien, er til stede, slik tilfellet var i Kveildalen en sommer for mange år tilbake. Hadde jeg oppnådd kontakt med nevnte berømte mester-detektiv mens han enda var i live, er det ikke utelukket at spenningslystne TV-tittere før eller senere ville hatt mulighet til å forlyste seg med en virkelig lekkerbisken på området. Men det utelukkes ikke at det før eller senere kan dukke opp en eller annen filmskaper som vil fristes til å produsere en spenningsmettet kortfilm, innspilt i norsk natur, der det hele utspant seg for lenge siden - - -

6 Ellers var det jo en frisk, fin tur dit opp, og vi kunne klare oss med en weekend. Lørdag middag tok vi båten til Karøsvik og syklet derfra nordover Kveildalen. - Det var sent på ettersommeren, og umiddelbart før vi var kommet frem til det ensomme stedet der tragedien var blitt utspilt for fjorten dager siden, tok det til å skumre såpass at vi snart burde se til å få reist teltet. Temmelig sultne var vi også. For ikke å risikere å få en sinna grunneier på nakken, fant vi det tilrådelig å spørre om lov til å slå leir på det stedet vi hadde utpekt oss nede ved elven. Nå var det så visst ikke mange gårdene der i nzerheten, og etter hvert som dalen ble smalere oppover, var det også slutt på dyrkningsfeltene. Fjellene sto steile på begge sider, men langs elven var det jo en del jordvoller og flater med vegetasjon. Like i veisvingen oppdaget vi et mindre våningshus og et stykke ifra en slags verkstedbygning eller sagbruk. Heldigvis sto det en mann oppe i bakken ved huset, like ved gjerdet. Jeg ropte til ham: - Tror De vi kan få slå opp et telt nede ved elvebredden? Han svarte noe, men avstanden var såpass stor at jeg ikke riktig oppfattet hva han mente. Derfor steg jeg oppover skråningen og kom like bort til mannen. Han var i førti-årsalderen, ubarbert og arbeidskledt. Det første han gjorde var å rekke frem neven sin til et kraf-

7 tig håndtrykk over gjerdet som skilte oss. Håndtrykket tok jeg som et godt varsel. Og ganske riktig, vi kunne mer enn gjerne få slå opp teltet, om det så var på den nyslåtte gressplenen like ved våningshuset. Jeg fremholdt at det kanskje ville vaere det fornuftigste å ha vårt midlertidge tilholdssted nede ved elven. Men der var det en annen som hadde eiendomsretten, og han bodde lenger nede i dalen. Min kamerat var nå kommet opp til oss, og vi tre ble stående en stund og prate sammen. Helt naturlig ble samtalen ført inn på den triste ulykken i fjellskråningen like i nærheten. Mannen svarte kort og greit på det vi spurte om, men han lot til å ville skifte emne så snart det ga seg en mulighet, og vi var jo slett ikke kommet for å skape noen misstemning, Det endte med at Kristoffer - så. het mannen - jumpet over gjerdet og fulgte oss ned til elven, der vi - uten å innhente grunneierens tillatelse - aktet å plassere teltet for natten. Nå var det ikke måte på hvor pratsom vår ledsager var blitt. Munnen sto ikke stille - og atskillig av det som ble sagt, virket noe underlig. Da han så ga seg til å fortelle at det var noe innvendig som «trykket», at det til dels var smått med nattesravnen, og at han hadde vaert på sykehus for nervene sine, sto det plutselig klart for oss at mannen var sinnsyk. Sikkert en fredelig type, men likevel... - Dere ser meg noe ville ut, hadde han sagt tidligere i samtalen. En slik uforskammet - og jeg tør si ube-

8 rettiget - bemerkning hadde forbauset oss, men jeg hadde gjort gode miner til slett spill og svart at hvis det var «antrekket» han siktet til, skyldtes det at vi var ute i den frie natur, for å klatre i fjell og ur og derfor ikke syntes det var praktisk å kle oss i kjole og hvitt. Vi aktet å samle sunnhet og styrke... - Styrke, repliserte Kristoffer, - hvordan står det til med den? Før jeg visste ord av det hadde han grepet omkring den høyre underarmen min og ville «bryte>). Jeg kvakk til, men prøvde straks å være med på notene. Måtte nok snart erkjenne at mine krefter ikke helt kunne måle seg med galningens. Under basketaket fikk jeg en ufrivillig kilevink over munnen, så det var på nære nippet at ikke halve tanngarden ble slått inn. Kristoffer bare lo og moret seg. Personlig kunne jeg uten vanskelighet styre min glede. Vi gikk tilbake til hovedveien for å hente syklene og bagasjen. Da kom jeg til å peke på verkstedbygningen. - Kanskje vi kunne få ligge på gulvet der inne? spurte jeg. - Den bygningen er innviet og helliget, svarte eieren alvorlig - ingen får slippe inn der uten min vilje. - Vel, det er altså forbudt å vzere der? - Når jeg gir lov er det ikke forbudt. Vaer så god, mine herrer. Vi gikk opp til «helligdommen», alle tre. Eieren åpnet døren, som for øvrig bare var forsynt med en haspe. Inne i lokalet var det forbausende ryddig. Maskiner av forskjellig slag sto plassert omkring på gulvet. Men en uhyggelig d0d hånd syntes å hvile over det hele. Sikkert lenge siden den virksomheten var i gang! - Hva mener du? spurte jeg min kamerat, - skal vi

9 ligge her inne, så slipper vi arbeidet med å reise teltet. Han nølte med å svare. Forståelig nok. Kristoffer tok av seg brillene og ga seg til å nidstirre på ham. Lenge. Den stirringen var nifs. - En bra kar, sa jeg for å bryte stillheten. - Bra og bra - men er han helliget? Vil han også ta livet mitt? - Å, langtifra, han er så fredelig, så... - Alle vil ta livet mitt. De vil kjøre meg ned med bilene, traktorene og hva de kan finne på som mordredskaper. - Det tviler jeg på. Vi vil i hvert fall ikke myrde Dem... - Dere vil ikke myrde meg. - Om jeg bare kunne få meg til å tro at det er sant... Da må jeg fjerne dynamitten... Galningen sluttet å stirre og satte brillene på plass foran øynene, - ellers kunne dere sprenges i luften utpå natten - og det ville dere neppe sette sarlig pris på - hi-hi. - Jeg tror vi får ligge i teltet likevel, sa jeg så rolig og bestemt jeg kunne. Min kamerat var mer enn enig. Selv om atmosf~ren på hele området var ladet av uhygge og umiddelbart oppmuntret oss til øyeblikkelig å komme videre til et annet sted, hadde mørket etter hvert gjort seg så sterkt gjeldende at vi anså det helt nødvendig å få slått opp teltet for natten bare et lite steinkast vekk fra den sinnsyke mannens våningshus og verksted. Konturene av fjellet der det forelskede pa-

10 ret nylig hadde satt livet til på en så mystisk måte, tegnet seg også godt av i bakgrunnen, så det hele virket alt annet enn oppmuntrende. Dertil kom at vi hadde mannen innen synsvidde. Han sto der og stirret med brillene i hånden. Leppene formet seg ti1 et skjevt smil. Et par ganger satte han i en underlig latter som holdt på å skremme livet av oss, der vi satt og søkte å få i oss noe mat. Så krøp vi da omsider inn i soveposene. Men det var nesten uråd å falle i søvn. Tenk hva som kunne skje hvis... Et stykke frempå natten - bekmørkt var det - hørte vi listende fottrinn utenfor teltet. Tydelig at det var et menneske. Spenningen var uutholdelig. - Er det en mann her? Vi følte oss betydelig lettet ved at det var en kvinnestemme som spurte. - Vi er to menn, svarte jeg. - Hva gjelder det? - Jeg leter etter sønnen min, var svaret. - Han er forsvunnet. Hvem «han» var, skjønte vi jo straks. Gjennom teltduken fikk vi en samtale med den engstelige moren. Hun bekreftet at sønnen var syk på sinnet. - Periodevis, la hun til, liksom unnskyldende. Han hadde vcert forholdsvis bra etterat han kom ut fra sykehuset, men nå var det begynt igjen. Tydelig å forstå at det var en sterk påkjenning for familien. Kvinnen ba om tilgivelse for uleiligheten og ønsket oss en god natt. Trakk seg så tilbake for å fortsette le-

11 tingen. Måtte hun bare finne ham, tenkte vi, og få ham i sikker forvaring i huset sitt! Det ville være for nifst å ha ham tassende rundt teltet vårt i mørket. Med nervene atskillig på høyspenn var det ikke lett å falle i søvn. Men så lenge lå vi og lyttet til det monotone elvesuset at vi dormet litt av. Det ble imidlertid en høyst ubehagelig søvn, - fantasien løp fullstendig Iøpsk Med ett så jeg teltduken bli spjerret, og i åpningen kom til syne en revolver. Jeg så tydelig fingeren på avtrekkeren og litt av armen. Galningens arm! Om jeg søkte å slå den vekk, sto jeg i fare for at han ville trekke av og la kulen gå like lukt inn i pannen min. Skrekkslagen dukket jeg hodet ned i soveposen og gjemte ansiktet. Plutselig forekom det meg at teltstangen knakk og plugger ble trukket opp - og da jeg kiket over kanten av soveposen, stirret jeg like inn i fjeset på den personen jeg i øyeblikket fryktet mer enn noe annet levende vesen, Brillene hans sto på plass over nesen, men smilet var - om mulig - enda skjevere og mer illevarslende. - Opp, mine herrer - jeg vil vise dere fjellet. Kristoffer sparket både min kamerat og meg i siden for å få oss til å stå opp. - Hendene på ryggen - jeg tar ingen chanse. Med et solid rep bandt han armene våre sammen. Knyttet mange knuter. Da det var besørget, kommanderte han oss begge til å marsjere. Selv gikk han like bak og drev oss frem som var vi et par hester i

12 spann. Kusken koste seg tydeligvis, rykket i «tammene» når vi skulle til høyre eller venstre. En gren tok han ellers og brukte som svøpe. Det ble en makaber klatring oppover uren. Vi skulle like til topps for å se avsatsen der de to forulykkede hadde stått... Svetten silte av oss alle, så anstrengende var turen. Men galningen lot oss ikke ta rast noe sted. Videre, videre drev han oss oppover. Inntil vi andpustne sto ved målet. Jeg har personlig alltid vaert redd for å gå i høyden, og da jeg så ned mot dalbunnen, gikk det kaldt nedover ryggen min. Vi ble ledet like ut på kanten. Galningen pirket bort i oss med revolverløpet, samtidig som han strammet i tauet. Vi var helt og holdent i hans vold. - Har dere snart sett lenge nok? spurte han plutselig. Det hadde vi, kunne jeg bedyre. Hvis han tillot det, ville vi mer enn gjerne vende om og gå nedover igjen. - Haster ikke, svarte Kristoffer. - Her er fin utsikt, ikke sant? Va3r så god, sitt ned! Vi ble tvunget til å plassere oss på ytterste kanten av fjellplatået, med føttene dinglende utfor. Det var den aller verste toriuren jeg for rniin del kunne bli utsatt for. Hver nerve i kroppen dirret. Lenge kunne ikke dette presset vare før vi brøt sammen på en eller annen måte. Noe måtte skje! Straks. Den sinnsyke plageån-

13 den mente det samme. Hans sadistiske lidenskap hadde nådd klimaks. Fienden skulle utslettes - før de utslettet ham. Jo før jo heller. - Reis dere opp! brølte han. Forsiktig ålte vi oss innover platået og kom oss på føttene. Kroppene våre skalv. Hva ville hende? - Helomvending! kommanderte tyrannen og pekte på oss med revolveren. - Ut på kanten igjen! Dette minnet betenkelig om henrettelsesmetoder under krigen, fangene som ble stilt foran sine egne åpne graver før de fikk nakkeskuddet og stupte døde nedi. Vi ventet faktisk også å høre smellet hvert øyeblikk. Men det lot vente på seg. Vi skulle øyensynlig seigpines. Langt om lenge kom det. Et enslig skudd. Det var min kamerat som ble truffet. Han seg i kne - og stupte forover - ned mot avgrunnen. Jeg, som var bundet fast til ham med repet, fulgte med i fallet. Kroppene våre svevde først i løse luften, så havnet vi brutalt i steinuren og veltet nedover mot dalbunnen... På dette tidspunktet var marerittet slutt - jeg våknet, anspent og forvirret. I søvne må jeg ha kastet meg mot teltstangen, for den hadde fått en knekk på midten, dog uten at teltet var falt helt sammen. Kameraten lå våken, forsto jeg, og jeg var ikke sen om å betro ham hva jeg hadde gjennomgått i drømme. Han skjønte det, så urolig jeg hadde ligget. Selv hadde han fantasert ikke så lite.

14 Vi ble fort enige om å bryte opp tidlig om morgenen, for her hadde det varrt lite hyggelig å vsere. Men vi ville ikke unnlate å bestige det nå så navngjetne fjellet, det skulle: bare skje fra en annen kant, slik at vi hadde galningen utenfor rekkevidde. Han skulle få lov til å tro at vi hadde reist vår vei for bestandig. Morgentoalettet foretok vi nede ved elvebredden. Det var friskt med litt kaldt vann i ansiktet! Det lot til at vi var alene nå. Men sikre kunne vi jo aldri føle oss. Rett utfor teltåpningen plasserte vi primusen, og mens kaffen kokte tilberedte vi vår enkle frokost. Under måltidet hørte vi en monoton musikk like i narrheten. En eller annen spilte på munnspill. Vi ble snart klar over hvem det var, for av og til ble tonene avbrutt av selsomme latterutbrudd. Vi spiste i all hast og gikk dernest i gang med å pakke våre saker. Kristoffer sto der og smilte underfundig. Munnspillet hadde han nå puttet i lommen. Vi prøvde å snakke til ham, men han var ikke opplagt til å prate, lot det til. Bagasjen ble plassert på syklene, og med et par ord til avskjed -jeg tror endog vi takket for samvceret! - kjørte vi sørover igjen i retning av Karøsvik, men vel ute av syne svingte vi av en smal sidevei og gjemte kjøretøyene i et kratt. Ga oss deretter i vei for å «innta» ulykkesfjellet fra baksiden, så å si. Hadde vi først reist så lang en vei, ville vi jamen kunne skryte av at vi hadde vsert på toppen. Ellers sto jo hele søndagen til rådighet, og varret var narrmest ideelt til fottur i ulendt terreng. Det var neimen ingen lett jobb å finne de rette stiene fra den siden vi hadde valgt - både tettvokst småskog og kvasse einerbusker måtte vi smyge oss forbi. Steilt

15 var det også, på sine steder slett ikke ufarlig å ferdes for ukjente. Men vi ga oss ikke - selv om det tok lang tid. Oppe på fjelltoppen ble vi stående en god stund for å betrakte den betagende utsikten. Vi holdt oss selvsagt i god avstand fra kanten av platået - for ikke å få de høyst ubehagelige svimmelhetsfornemmelsene. Med ett hørte vi en lyd bak oss. Da vi snudde oss for å se hva det var, sto vi ansikt til ansikt med spøkelset i egen person. Galningen hadde kanskje lyttet til samtalen vår i teltet, da vi planla den «omgående bevegelse)). Eller han rett og slett hadde ((luktet lunta)) og tatt snarveien opp til platået - lokalkjent som han var. At vi ble vettskremte ved synet, skulle vel i grunnen vzre unødvendig å fortelle. Og denne gang var det ikke drøm, men virkelighet. - Skremte jeg dere? spurte han ironisk og smilte. - Ja i høy grad, svarte jeg. - Skulle De også hit OPP? - Jeg ville vise dere... - Takk, det var så altfor elskverdig, Men nå har vi sett det vi ønsket. Så nå stikker vi, la jeg til henvendt til min kamerat. - Et øyeblikk, sa Kristoffer og holdt begge armene ut som for å fange oss. - Nei, skrek jeg, - la oss få komme forbi! - Ha, ha, lo han, - er dere redde? Redde for meg? To mot en.

16 Nå var han opplagt til å more seg, leke med byttet, lik en katt som har fanget en rotte. Så snart vi ville passere ham, trev han etter oss og søkte å holde oss fast. Vi var så visst ikke lystne på noe slagsmål, men her var det ikke noe valg. Frykten ga oss mot og krefter i langt større grad enn vi på forhånd kunne ha tenkt oss muligheten av. Etter et høyst besynderlig håndgemeng - amatører som vi jo var - lyktes det å rive oss løs fra den sinnsyke og flykte nedover fjellskråningen samme veien vi var kommet. Han etter, like i hælene våre. Det hendte vi gled og snublet, rev flenger i kl~rne, og skrapte huden av hender og føtter så blodet fløt. Men intet enset vi - her gjaldt det utelukkende å komme oss vekk i rasende fart. Merkelig nok fikk vi etterhånden et lite forsprang. Kanskje betydde det at forfølgeren hadde gitt opp. Vi stoppet et øyeblikk for å puste ut. Stirret oppover i den retning vi var kommet. Da fikk vi se Kristoffer oppe på en avsats. Han sko der og holdt seg krampaktig i en bjørkegren. - Hjelp meg, skrek han fortvilet. Hva skulle vi gjøre? Fort ble vi enige om å prøve å komme vår vanvittige forfølger til assistanse i den fryktelige situas,jonen han befant seg. Livet hang jo nesten bokstavelig talt i en tråd. Men vi slapp å gjøre noe. Vår redningsaksjon kunne innstilles, for i neste øyeblikk hørte vi et hjerteskjærende skrik der oppe fra, og samtidig var vi vitne til at den ulykkelige skapningen siapp taket i treet og rutsjet utfor det bratte stupet. Vi ble stående en stund, lammet av sjokket, men

17 fortsatte så nedstigningen i hurtig tempo. Det gjaldt å komme ned i dalen fortest mulig å søke kontakt med mennesker og avlegge rapport om ulykken. Straks det var besørget, brøt vi sammen. Vi hadde iallfall ikke nerver til å følge med tilbake for å vaere med på å oppspore det lemlestede liket nede i uren.

18 SISTEMANN SETTER SLUTTSTREK D et kunne så menn en gang iblant være fristende å le høyt og uhemmet - men så tørt og kunstig at mangelen på varme og hjertelighet ikke lot seg dølge. Gapskrattet skulle tjene til å bevise at jeg ennå har noe av selvironien i behold - så langt jeg makter det under de rådende forhold. Ikke til å fatte - men jeg er altså havnet i forgården til det uk jente : Aldersheimen «Klippens Grunn», som de har kalt etablissementet. Om det er fjellet under grunnmuren de har tenkt på, eller navnet har en slags religiøs tydning, får være et åpent spørsmål. Skjønt det siste er vel det mest sannsynlige, for her er megen religiøsitet å spore - fra styrets side i første rekke og fra bestyrerinnens. Mine medlosjerende - de jeg deler bord og betjening med - er en så uensartet masse at jeg neppe tør si noe rent generelt om deres forhold til det overjordiske, ikke på det nåværende tidspunkt i hvert fall - nylig innflyttet som jeg er. Men det virker stort sett som de er med på. notene - sikkert ut fra den betrakning at det sømmer seg eldre forgårdsmennesker å holde seg på den sikre siden av 2 - Gottfred Borghammer 17

19 streken. Det er visst heller ikke så popiakært å innta en måkende holdnhg på et sted som dette, en skal jo helst ~nle med de vargene en er havnet i flokk sammen med! Nå hnne jeg godt tenke meg å le igjen. Det blir i s& faii ikke siste gangen, for jeg er i et rent besatt galgenhumør, kan jeg forteue. Slik skulle altså livet mitt avsluttes! Ja, for dette må uten tvil være den såkalte begymelsen tål enden. En som er havnet p& aldershellri har vel sjelden eller aldri sjanse til å slippe ut igjen. I levende live, mener jeg nat.urligvis. Det var sannelig ikke slik jeg hadde drømt - i ungdommens fagre vår. Skjønt noen egentlig «fager vår» har jeg neppe opplevd. Men det er så rart med, en håper jo alltid at noe skal skje. Noe behagelig! Framtidsplaner har en jo også en tid i livet. Jeg dannet ikke noe unntak i så måte. Hva mine planer gikk ut på, kan være knekkende likegyldig. Unnskyld, dette sa jeg nok i vanlig bitterhet. Den har så lett for å overmanne meg, og da spiller jeg forntiermet og blir både krakiisk og uforskammet. Men det vimer jeg selvsagt ikke noe på, isolerer meg bare ytterligere fra mine omgivelser. For selv ikke oldinger på gadeheim kan fordra saxrhet og gretne replikker. En vinner ikke noe vennskap eller oppnår fortrolighet på det viset. Men hva skal en stakkar gjøre? Det er ikke s& godt å bekjempe sin egen natur, sitt eget vesen.

20 Folk far ta meg som jeg er. Eller la være å «ta meg» hvis de heller foretrekker det. Rar De fått et dårlig inntrykk av meg? Vel, det får ikke hjelpe. For nå er det sagt. Sa jeg sagt? Akk nei, den opplysningen om meg selv er for intet å regne mot alt det Jeg kunne fortelle. Da ikke bare om. min egen person, men kanskje ennå mere om min nærmeste familie, som. en gang var temmelig tallrik, men som nå er skrumpet inn til null og niks. Jeg er faktisk talt den eneste gjenlevende - den siste mohikaner så å si. Når jeg i naer framtid er død og asken er drysset som gj~dning rundt et bestemet tre (som jeg anviser i mitt testament) da er det absolutt ingen igjen. Tragedien er fullbyrdet!

21 M i n far ble f~dt i Telemark. Smn av presten Lenstrup, som var en ganske original personlighet etter det jeg har forstått. Selv v.tr jeg så liten da farfar forlot vår jammerdal, at jeg ikke var i stand til å danne meg et personlig inntrykk av ham. Men underlig syntes han meg å være, både av utseende og ellers. Mange av trekkene hans har jeg funnet igjen hos mine sasken, og de på sin side kanskje hos meg. Far ga tidlig tilkjenne at han elsket å skrive, og foreldrene fant derfor ut at han best ville få utfolde seg i en avis. Farfar hadde gode forbindelser i Christiania, og sønnen skulle dedor fl prøve seg i et dagblad der inne. Ean hadde ennå ikke fylt 18 k, så det var med atskillig spenning og forventning han reiste til hovedstaden. Skrive fikk han, men hva n% gaiauien kunne vaere, sl varte det ikke lenge før gutten begynte som boktrykkeirlærling i avisen. En tid etter at han var utlært fikk han tilbud om å overta et trykkeri i Lindsund, en by som den gang hadde Innbyggere. Trykkeriet var ikke

22 stort, men det varte ikke Henge for den iherdige og optimistiske nye eieren fikk drevet det raskt framover. Blant annet anskaffet han et par maskiner som ikke tidligere var tatt i bruk ute i provinsen og det økte jo hans ry betraktelig. 1 byen var det bare en avis, et såkalt upolitisk nyhets- og kmngjøringsblad som utkom to ganger i uken og var på fire sider. Det konservative partiet hadde forsøkt seg med en tendensiøs «tidning», men det lot ikke til å være behov for så megen avislesning i småbyen at to blader kunne klare seg økonomisk, og så ble det altså det upolitiske som holdt stand i konkurransen. Men far lurte nå litt på å f& det konservative organet i gang igjen, både fordi avisarbeidet interesserte ham i saerlig grad, og dernest fordi det ga ham muligheter til fortsatte utvidelser av trykkeribedriften. Han startet derfor «Middagstidende», som han lot utkomme annenhver dag, med andre ord of tere enn konkurrenten. Folk måpte og spådde foretagendet en snarlig død. Men de fikk sant for dyden ikke rett. Bladet fortsatte å komme, og innholdet var utmerket, det typografiske utstyret likeledes. Handelstanden, hvis konservative innstilling ikke var så lett å skjule, støttet avisen med avertissementer. Far sørget, som antydet, for at stoffet ble allsidig og aktuelt. SA byens befolkning - og distriktets med - kunne nesten ikke la være å lese det hvis de ikke skulle føle seg satt helt utenfor det pulserende livet i byen og verden forøvrig.

23 Som redaktør og avisutgiver fikk far etterhånden en ganske betydelig posisjon i den vesle byen, og han oppnådde naturlig nok å få innpass i de familiene som betød noe i samfunnet. I konsul og skipsreder Zeders hjem var han således en hyppig gjest, til å begynne med fordi han satte pris på den avkoblingen som kortspillet skaffet ham i hyggelige omgivelser, og senere fordi han ble heftig inntatt i konsulens datter Marianne. Saerlig bråvakker var Marianne ikke, men hun hadde en sjarm som tiltalte mange av dem som lærte henne å kjenne. Dessuten var hun både klok og fornuftig, egenskaper som far visste å vurdere høyt. Marianne på sin side ble temmelig snart forelsket i den unge avismannen som hadde gjort seg så fordelaktig bemerket i byen og hvis innflytelse allerede var merkbar. Folk flest hadde virkelig respekt for redaktør Stefan Lenstrup, og holdt han bare fram i samme lei, kunne han også oppnå en strålende karriere i det politiske liv. Hvis det var det han tok sikte på. Og det var det vel! Da far var 26 år giftet han seg med Marianne Zeder, som nettopp hadde fylt 22. Brylluppet ble holdt i «Clubben», og det ble sagt at flottere fest hadde de mange gjestene neppe opplevd før. Utenfor kirken og langs nlten der brudeparet kj~rte fram, hadde almixen stillet seg opp i store skarer for å bivåne festivitasen.

24 Stefan og Marianne Lenstrup - som senere kom ti1 å bli min far og mor - fikk i alt &te barn, tre døtre og fem sanner. Sju av oss ankom i noksa! rask rekkefølge. Den Mende - vesle pdsengelen Magdalena - gjorde sin entre som et uventet attpåsleng da mor var 48 &- og helst burde ha sloppet flere barnefødsler. Selv er jeg heller ikke i tvil om at det ville ha v ~rt best for barnet også - om det ikke var kommet til verden. Jeg - Edmund Herman - var den yngste av guttene. Det skulle falle i min lodd å bli deni lengstlevende. Dessverre! Ni av mine naermeste har jeg fulgt til graven, eller rettere sagt åtte, for min eldste bror, Simon, døde i Amerika, der han også ble gravlagt. Sorg på sorg har jeg gjemomilevet, og det siste ansvaret - det å avvikle familien, om jeg så må si, er også pålagt meg. Lasset skulle jeg &a. til veis ende. Jeg synes faktisk tdt syrid på meg selv. Og det har jeg grunn til - om andre vise og forstandige aldri så mye sier at det er forlkastejig & ha medynk med sin egen persori. Den retten vil jeg dog ha! Nå går jeg til sengs. Vi1 sove. Fast og lenge. I mitt standard gamleheimskammer. Og når jeg vhkner i morgen tidlig, håper jeg at solen må skinne. Så vil jeg gå ut i parken og hi-re fuglene synge Men før jeg smyker meg inn under dynen i den kommiuiesubsidierte furutresengen vil jeg bevilge meg en aldri så Ilten ny ironisk latter. Jeg vil le av hele tilv~ret, le al7 den snart utslettede familie Lenstrup, som det var knyttet slike forhåpzaii~ger til.

25 Men ett er urokkelig sikkert: Skal slektens historie nedtegnes, får andre besørge det. Jeg makter ikke å skrive memoarene. Vi1 ikke heller. Hva skulle det forøvrig tjene til? Om hundre år er allting glemt, - et faktum som ikke volder meg den ringeste bekymring. Når sant skal sies, snarere tvert om!

26 SOSKEN MED SÆRPREG 1 løpet av et kvart hundre år hadde folketallet i Lindsund steget ganske merkbart. Byen var i sterk ekspansjon. Flere nye bedrifter var startet: Skipsbyggeriet, Ullvarefabrikken og Malmstøperiet, som alle hadde trukket mye folk til stedet, ikke minst fra bygdene i nærheten. Noen utlendinger -- svensker og tyskere - var også kommet og hadde blandet seg med de innfødte. Boktrykker Lenstrup hadde fulgt utviklingen i denne tidsperioden, og han var vel tilfreds. Det var just slik han ville ha det. Avisen hadde også gjort store framsteg. Den kom nå ut hver eneste virkedag i et opplag som langt oversteg konkurrentens, den «upolitiske», hvis mest trofaste leserkrets var å finne blant den del av befolkningen som ikke hadde særlig til overs for den konservative politikken. Denne politikks talsmann var «Middagstidende» i utpreget grad. De radikale, som det ble ikke så ganske få av etterhvert, var nok lystne på en egen avis, men de følte seg ikke sterke nok til å gå i gang.

27 Da det ble for stridt for Lenstrup å* være både redaktør og boktrykker samtidig, hadde han utlyst redaktørstillingen. Blant søkerne valgte han en ung trønder ved navn Arnold Mrøgseth, som snapt viste seg å være rette mann på rette plass. 1 trykkeriet var det faktor Lorensen som hadde ansvaret. Stefan Lenistrup sto over det hele og hadde de viktigste trådene i sin hånd. Trådene førte også utover i samfunnslivet. Han var med i Bystyret og deltok ellers i utvalg og komiteer. I forstanderskapet for Sparebanken var han til og med formann. Så det var nok å ta seg til. Mer enn nok syntes hans kone. Og barna var enige. «Far er alltid opptatt,» sa den eldste datteren, Wilhelmine, en dag da samtlige satt ved middagsbordet og ventet på at familiens overhode skulle innfinne seg. Det var skikk og bruk at måltidet ikke kunne fortæres før han kom. Og det hendte ikke sjelden at det måtte ventes både lenge og vel. Men nåde den som kom med et aldri så lite kvekk til kritikk! Så Wilheldne var nesten en tanke for dristig da hun sa at «far er alltid opptatt». Ikke minst fordi omtalte person plutselig sto i døråpningen og kunne oppfatte datterens nærmest bebreidende replikk. «Du har dessverre så altfor rett, lille venn,» sa han bare rolig, idet han med faste steg gikk bort til sitt reserverte «høysete» ved spisebordet. Ved motsatte enden satt fruen og på langsiden alle barna i en bestemt rekkefølge. Selvsagt måtte den eldste av døtrene titt og ofte fly fra plassen sin for å gå hushjelpen til hånde

28 med å bære inn og ut kjørler, men for det meste fikk hun da sitte i ro og spise som de andre. Ingen av foreldrene var særlig religiøse, men de pleide likevel holde en slags bordskikk på det viset at alle så å si samtidig i noen sekunder b~yde hodene og foldet hendene før de ga seg maten i vold. «Bare en skikk», mente Lenstrup, «men en pen skikk. Vi beholder den.» Ja, det hendte iblant ved særskilte anledninger at de også prøvde å synge bordverset. Men sangen var helst spinkel, for de fleste følte seg noe brydd ved slik å opplade sin røst ansikt til ansikt med de øvrige familiemedlemmene, som de visste ikke la noen særlig vekt på det kristelige innholdet i sermonien.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående Inger Hagerup Det kommer en pike gående 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden, 2012 ISBN 978-82-03-35427-4 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved elva. De kom fra alle kanter, snek seg inn dørene med minutters mellomrom, gjorde

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

snek seg inn i drømmene. Men Jørn hadde aldri påstått at det han fortalte var sant. Ikke før i kveld. Simen og Niko hadde allerede pusset tennene og

snek seg inn i drømmene. Men Jørn hadde aldri påstått at det han fortalte var sant. Ikke før i kveld. Simen og Niko hadde allerede pusset tennene og 1. En sann historie I kveld skal jeg fortelle dere en helt spesiell historie, sa storebroren til Niko. Simen kjente allerede at de tynne, små hårene på armen lettet fra huden. Ingen kunne fortelle grøsserhistorier

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer