Sistemann setter slutttitrer
|
|
- Lilly Dagny Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sistemann setter slutttitrer
2 a BOR Borghanmer, Gottfred LL\ To repriser: En uhyggelig weekend o TO REPRISER: En uhyggelig weekend og Sistemann setter sluttstrek
3 «Grøsseren» EN UHYGGELIG WEEKEND og Slekts-romanen SISTEMANN SETTER SLUTTSTREK ble første gang offentliggjort, hver for seg, henholdsvis og T nyltsendelsen, som her presenteres, er det ikke foretatt andre endringer enn rent typografiske. Til orientering bør kanskje nevnes at det ikke kan utelukkes at ideen til romanen er oppstått og fritt utviklet på grunnlag av kjennskap til et egenartet persongalleri, men lite er i så fall historisk korrekt, idet de fleste «medvirkende» har fått en helt ny og noe fremmed identitet. For alle tilfellers skyld er det kanskje riktig å fastslå at selv om «jeg»-formen er brukt, "nr innholdet i beretningen ikke noe som hekt med forfatteren og hans egen familie å gjøre. Når det imidlertid gjelder «grøsseren» kan riok forholdet vzere en smule annerledes. G. B. Copyright: Stavangerforlaget Kampensgt Stavanger Telefon: Allservice A/S Anno MCMLXXXVII ISBN
4 E r å gå like lukt på saken: Det hadde hendt noe mystisk oppe i den fredelige Kveildalen. En tragisk ulykke som hadde skaket sinnene opp, og som alle avisene skrev spalte opp og spalte ned om. Et ungt nyforlovet par hadde gått utfor et høyt stup og var blitt drept momentant. Hvordan kunne slikt skje? Var det et sjalusidrama, der en tredje person hadde spilt hovedrollen? Eller hadde de to unge selv valgt å gå i døden sammen? Eller hadde paret rett og slett helt intetanende falt utfor en avsats da de hånd i hånd gikk der oppe i høyden og stirret forelsket på hverandre og derfor var lite oppmerksom på fjellets farer? Alle hypoteser ble inngående drøftet. Ingen visste naturligvis noe med sikkerhet, og politiet måtte bare la spørsmålet om en eventuell forbrytelse fare og godta den mest nærliggende antagelsen om ((hendelig uhell)). Min kamerat og jeg hadde interesse av å se litt nærmere på åstedet for tragedien, ikke for å «utforske» på egen hånd - hva hadde vel vi med det å gjøre? - men rett og slett av pur nysgjerrighet og for å kunne skryte av å ha vært oppe i det nå så berømte ulykkesfjellet.
5 EN UHYGGELIG WEEKEND Selv i en fredelig, avgjemt norsk fjelldal går det an å oppleve den mest nifse ~Hitchcock-grøsseren)) - under forutsetning av at ingrediensene og til en viss grad fantasien, er til stede, slik tilfellet var i Kveildalen en sommer for mange år tilbake. Hadde jeg oppnådd kontakt med nevnte berømte mester-detektiv mens han enda var i live, er det ikke utelukket at spenningslystne TV-tittere før eller senere ville hatt mulighet til å forlyste seg med en virkelig lekkerbisken på området. Men det utelukkes ikke at det før eller senere kan dukke opp en eller annen filmskaper som vil fristes til å produsere en spenningsmettet kortfilm, innspilt i norsk natur, der det hele utspant seg for lenge siden - - -
6 Ellers var det jo en frisk, fin tur dit opp, og vi kunne klare oss med en weekend. Lørdag middag tok vi båten til Karøsvik og syklet derfra nordover Kveildalen. - Det var sent på ettersommeren, og umiddelbart før vi var kommet frem til det ensomme stedet der tragedien var blitt utspilt for fjorten dager siden, tok det til å skumre såpass at vi snart burde se til å få reist teltet. Temmelig sultne var vi også. For ikke å risikere å få en sinna grunneier på nakken, fant vi det tilrådelig å spørre om lov til å slå leir på det stedet vi hadde utpekt oss nede ved elven. Nå var det så visst ikke mange gårdene der i nzerheten, og etter hvert som dalen ble smalere oppover, var det også slutt på dyrkningsfeltene. Fjellene sto steile på begge sider, men langs elven var det jo en del jordvoller og flater med vegetasjon. Like i veisvingen oppdaget vi et mindre våningshus og et stykke ifra en slags verkstedbygning eller sagbruk. Heldigvis sto det en mann oppe i bakken ved huset, like ved gjerdet. Jeg ropte til ham: - Tror De vi kan få slå opp et telt nede ved elvebredden? Han svarte noe, men avstanden var såpass stor at jeg ikke riktig oppfattet hva han mente. Derfor steg jeg oppover skråningen og kom like bort til mannen. Han var i førti-årsalderen, ubarbert og arbeidskledt. Det første han gjorde var å rekke frem neven sin til et kraf-
7 tig håndtrykk over gjerdet som skilte oss. Håndtrykket tok jeg som et godt varsel. Og ganske riktig, vi kunne mer enn gjerne få slå opp teltet, om det så var på den nyslåtte gressplenen like ved våningshuset. Jeg fremholdt at det kanskje ville vaere det fornuftigste å ha vårt midlertidge tilholdssted nede ved elven. Men der var det en annen som hadde eiendomsretten, og han bodde lenger nede i dalen. Min kamerat var nå kommet opp til oss, og vi tre ble stående en stund og prate sammen. Helt naturlig ble samtalen ført inn på den triste ulykken i fjellskråningen like i nærheten. Mannen svarte kort og greit på det vi spurte om, men han lot til å ville skifte emne så snart det ga seg en mulighet, og vi var jo slett ikke kommet for å skape noen misstemning, Det endte med at Kristoffer - så. het mannen - jumpet over gjerdet og fulgte oss ned til elven, der vi - uten å innhente grunneierens tillatelse - aktet å plassere teltet for natten. Nå var det ikke måte på hvor pratsom vår ledsager var blitt. Munnen sto ikke stille - og atskillig av det som ble sagt, virket noe underlig. Da han så ga seg til å fortelle at det var noe innvendig som «trykket», at det til dels var smått med nattesravnen, og at han hadde vaert på sykehus for nervene sine, sto det plutselig klart for oss at mannen var sinnsyk. Sikkert en fredelig type, men likevel... - Dere ser meg noe ville ut, hadde han sagt tidligere i samtalen. En slik uforskammet - og jeg tør si ube-
8 rettiget - bemerkning hadde forbauset oss, men jeg hadde gjort gode miner til slett spill og svart at hvis det var «antrekket» han siktet til, skyldtes det at vi var ute i den frie natur, for å klatre i fjell og ur og derfor ikke syntes det var praktisk å kle oss i kjole og hvitt. Vi aktet å samle sunnhet og styrke... - Styrke, repliserte Kristoffer, - hvordan står det til med den? Før jeg visste ord av det hadde han grepet omkring den høyre underarmen min og ville «bryte>). Jeg kvakk til, men prøvde straks å være med på notene. Måtte nok snart erkjenne at mine krefter ikke helt kunne måle seg med galningens. Under basketaket fikk jeg en ufrivillig kilevink over munnen, så det var på nære nippet at ikke halve tanngarden ble slått inn. Kristoffer bare lo og moret seg. Personlig kunne jeg uten vanskelighet styre min glede. Vi gikk tilbake til hovedveien for å hente syklene og bagasjen. Da kom jeg til å peke på verkstedbygningen. - Kanskje vi kunne få ligge på gulvet der inne? spurte jeg. - Den bygningen er innviet og helliget, svarte eieren alvorlig - ingen får slippe inn der uten min vilje. - Vel, det er altså forbudt å vzere der? - Når jeg gir lov er det ikke forbudt. Vaer så god, mine herrer. Vi gikk opp til «helligdommen», alle tre. Eieren åpnet døren, som for øvrig bare var forsynt med en haspe. Inne i lokalet var det forbausende ryddig. Maskiner av forskjellig slag sto plassert omkring på gulvet. Men en uhyggelig d0d hånd syntes å hvile over det hele. Sikkert lenge siden den virksomheten var i gang! - Hva mener du? spurte jeg min kamerat, - skal vi
9 ligge her inne, så slipper vi arbeidet med å reise teltet. Han nølte med å svare. Forståelig nok. Kristoffer tok av seg brillene og ga seg til å nidstirre på ham. Lenge. Den stirringen var nifs. - En bra kar, sa jeg for å bryte stillheten. - Bra og bra - men er han helliget? Vil han også ta livet mitt? - Å, langtifra, han er så fredelig, så... - Alle vil ta livet mitt. De vil kjøre meg ned med bilene, traktorene og hva de kan finne på som mordredskaper. - Det tviler jeg på. Vi vil i hvert fall ikke myrde Dem... - Dere vil ikke myrde meg. - Om jeg bare kunne få meg til å tro at det er sant... Da må jeg fjerne dynamitten... Galningen sluttet å stirre og satte brillene på plass foran øynene, - ellers kunne dere sprenges i luften utpå natten - og det ville dere neppe sette sarlig pris på - hi-hi. - Jeg tror vi får ligge i teltet likevel, sa jeg så rolig og bestemt jeg kunne. Min kamerat var mer enn enig. Selv om atmosf~ren på hele området var ladet av uhygge og umiddelbart oppmuntret oss til øyeblikkelig å komme videre til et annet sted, hadde mørket etter hvert gjort seg så sterkt gjeldende at vi anså det helt nødvendig å få slått opp teltet for natten bare et lite steinkast vekk fra den sinnsyke mannens våningshus og verksted. Konturene av fjellet der det forelskede pa-
10 ret nylig hadde satt livet til på en så mystisk måte, tegnet seg også godt av i bakgrunnen, så det hele virket alt annet enn oppmuntrende. Dertil kom at vi hadde mannen innen synsvidde. Han sto der og stirret med brillene i hånden. Leppene formet seg ti1 et skjevt smil. Et par ganger satte han i en underlig latter som holdt på å skremme livet av oss, der vi satt og søkte å få i oss noe mat. Så krøp vi da omsider inn i soveposene. Men det var nesten uråd å falle i søvn. Tenk hva som kunne skje hvis... Et stykke frempå natten - bekmørkt var det - hørte vi listende fottrinn utenfor teltet. Tydelig at det var et menneske. Spenningen var uutholdelig. - Er det en mann her? Vi følte oss betydelig lettet ved at det var en kvinnestemme som spurte. - Vi er to menn, svarte jeg. - Hva gjelder det? - Jeg leter etter sønnen min, var svaret. - Han er forsvunnet. Hvem «han» var, skjønte vi jo straks. Gjennom teltduken fikk vi en samtale med den engstelige moren. Hun bekreftet at sønnen var syk på sinnet. - Periodevis, la hun til, liksom unnskyldende. Han hadde vcert forholdsvis bra etterat han kom ut fra sykehuset, men nå var det begynt igjen. Tydelig å forstå at det var en sterk påkjenning for familien. Kvinnen ba om tilgivelse for uleiligheten og ønsket oss en god natt. Trakk seg så tilbake for å fortsette le-
11 tingen. Måtte hun bare finne ham, tenkte vi, og få ham i sikker forvaring i huset sitt! Det ville være for nifst å ha ham tassende rundt teltet vårt i mørket. Med nervene atskillig på høyspenn var det ikke lett å falle i søvn. Men så lenge lå vi og lyttet til det monotone elvesuset at vi dormet litt av. Det ble imidlertid en høyst ubehagelig søvn, - fantasien løp fullstendig Iøpsk Med ett så jeg teltduken bli spjerret, og i åpningen kom til syne en revolver. Jeg så tydelig fingeren på avtrekkeren og litt av armen. Galningens arm! Om jeg søkte å slå den vekk, sto jeg i fare for at han ville trekke av og la kulen gå like lukt inn i pannen min. Skrekkslagen dukket jeg hodet ned i soveposen og gjemte ansiktet. Plutselig forekom det meg at teltstangen knakk og plugger ble trukket opp - og da jeg kiket over kanten av soveposen, stirret jeg like inn i fjeset på den personen jeg i øyeblikket fryktet mer enn noe annet levende vesen, Brillene hans sto på plass over nesen, men smilet var - om mulig - enda skjevere og mer illevarslende. - Opp, mine herrer - jeg vil vise dere fjellet. Kristoffer sparket både min kamerat og meg i siden for å få oss til å stå opp. - Hendene på ryggen - jeg tar ingen chanse. Med et solid rep bandt han armene våre sammen. Knyttet mange knuter. Da det var besørget, kommanderte han oss begge til å marsjere. Selv gikk han like bak og drev oss frem som var vi et par hester i
12 spann. Kusken koste seg tydeligvis, rykket i «tammene» når vi skulle til høyre eller venstre. En gren tok han ellers og brukte som svøpe. Det ble en makaber klatring oppover uren. Vi skulle like til topps for å se avsatsen der de to forulykkede hadde stått... Svetten silte av oss alle, så anstrengende var turen. Men galningen lot oss ikke ta rast noe sted. Videre, videre drev han oss oppover. Inntil vi andpustne sto ved målet. Jeg har personlig alltid vaert redd for å gå i høyden, og da jeg så ned mot dalbunnen, gikk det kaldt nedover ryggen min. Vi ble ledet like ut på kanten. Galningen pirket bort i oss med revolverløpet, samtidig som han strammet i tauet. Vi var helt og holdent i hans vold. - Har dere snart sett lenge nok? spurte han plutselig. Det hadde vi, kunne jeg bedyre. Hvis han tillot det, ville vi mer enn gjerne vende om og gå nedover igjen. - Haster ikke, svarte Kristoffer. - Her er fin utsikt, ikke sant? Va3r så god, sitt ned! Vi ble tvunget til å plassere oss på ytterste kanten av fjellplatået, med føttene dinglende utfor. Det var den aller verste toriuren jeg for rniin del kunne bli utsatt for. Hver nerve i kroppen dirret. Lenge kunne ikke dette presset vare før vi brøt sammen på en eller annen måte. Noe måtte skje! Straks. Den sinnsyke plageån-
13 den mente det samme. Hans sadistiske lidenskap hadde nådd klimaks. Fienden skulle utslettes - før de utslettet ham. Jo før jo heller. - Reis dere opp! brølte han. Forsiktig ålte vi oss innover platået og kom oss på føttene. Kroppene våre skalv. Hva ville hende? - Helomvending! kommanderte tyrannen og pekte på oss med revolveren. - Ut på kanten igjen! Dette minnet betenkelig om henrettelsesmetoder under krigen, fangene som ble stilt foran sine egne åpne graver før de fikk nakkeskuddet og stupte døde nedi. Vi ventet faktisk også å høre smellet hvert øyeblikk. Men det lot vente på seg. Vi skulle øyensynlig seigpines. Langt om lenge kom det. Et enslig skudd. Det var min kamerat som ble truffet. Han seg i kne - og stupte forover - ned mot avgrunnen. Jeg, som var bundet fast til ham med repet, fulgte med i fallet. Kroppene våre svevde først i løse luften, så havnet vi brutalt i steinuren og veltet nedover mot dalbunnen... På dette tidspunktet var marerittet slutt - jeg våknet, anspent og forvirret. I søvne må jeg ha kastet meg mot teltstangen, for den hadde fått en knekk på midten, dog uten at teltet var falt helt sammen. Kameraten lå våken, forsto jeg, og jeg var ikke sen om å betro ham hva jeg hadde gjennomgått i drømme. Han skjønte det, så urolig jeg hadde ligget. Selv hadde han fantasert ikke så lite.
14 Vi ble fort enige om å bryte opp tidlig om morgenen, for her hadde det varrt lite hyggelig å vsere. Men vi ville ikke unnlate å bestige det nå så navngjetne fjellet, det skulle: bare skje fra en annen kant, slik at vi hadde galningen utenfor rekkevidde. Han skulle få lov til å tro at vi hadde reist vår vei for bestandig. Morgentoalettet foretok vi nede ved elvebredden. Det var friskt med litt kaldt vann i ansiktet! Det lot til at vi var alene nå. Men sikre kunne vi jo aldri føle oss. Rett utfor teltåpningen plasserte vi primusen, og mens kaffen kokte tilberedte vi vår enkle frokost. Under måltidet hørte vi en monoton musikk like i narrheten. En eller annen spilte på munnspill. Vi ble snart klar over hvem det var, for av og til ble tonene avbrutt av selsomme latterutbrudd. Vi spiste i all hast og gikk dernest i gang med å pakke våre saker. Kristoffer sto der og smilte underfundig. Munnspillet hadde han nå puttet i lommen. Vi prøvde å snakke til ham, men han var ikke opplagt til å prate, lot det til. Bagasjen ble plassert på syklene, og med et par ord til avskjed -jeg tror endog vi takket for samvceret! - kjørte vi sørover igjen i retning av Karøsvik, men vel ute av syne svingte vi av en smal sidevei og gjemte kjøretøyene i et kratt. Ga oss deretter i vei for å «innta» ulykkesfjellet fra baksiden, så å si. Hadde vi først reist så lang en vei, ville vi jamen kunne skryte av at vi hadde vsert på toppen. Ellers sto jo hele søndagen til rådighet, og varret var narrmest ideelt til fottur i ulendt terreng. Det var neimen ingen lett jobb å finne de rette stiene fra den siden vi hadde valgt - både tettvokst småskog og kvasse einerbusker måtte vi smyge oss forbi. Steilt
15 var det også, på sine steder slett ikke ufarlig å ferdes for ukjente. Men vi ga oss ikke - selv om det tok lang tid. Oppe på fjelltoppen ble vi stående en god stund for å betrakte den betagende utsikten. Vi holdt oss selvsagt i god avstand fra kanten av platået - for ikke å få de høyst ubehagelige svimmelhetsfornemmelsene. Med ett hørte vi en lyd bak oss. Da vi snudde oss for å se hva det var, sto vi ansikt til ansikt med spøkelset i egen person. Galningen hadde kanskje lyttet til samtalen vår i teltet, da vi planla den «omgående bevegelse)). Eller han rett og slett hadde ((luktet lunta)) og tatt snarveien opp til platået - lokalkjent som han var. At vi ble vettskremte ved synet, skulle vel i grunnen vzre unødvendig å fortelle. Og denne gang var det ikke drøm, men virkelighet. - Skremte jeg dere? spurte han ironisk og smilte. - Ja i høy grad, svarte jeg. - Skulle De også hit OPP? - Jeg ville vise dere... - Takk, det var så altfor elskverdig, Men nå har vi sett det vi ønsket. Så nå stikker vi, la jeg til henvendt til min kamerat. - Et øyeblikk, sa Kristoffer og holdt begge armene ut som for å fange oss. - Nei, skrek jeg, - la oss få komme forbi! - Ha, ha, lo han, - er dere redde? Redde for meg? To mot en.
16 Nå var han opplagt til å more seg, leke med byttet, lik en katt som har fanget en rotte. Så snart vi ville passere ham, trev han etter oss og søkte å holde oss fast. Vi var så visst ikke lystne på noe slagsmål, men her var det ikke noe valg. Frykten ga oss mot og krefter i langt større grad enn vi på forhånd kunne ha tenkt oss muligheten av. Etter et høyst besynderlig håndgemeng - amatører som vi jo var - lyktes det å rive oss løs fra den sinnsyke og flykte nedover fjellskråningen samme veien vi var kommet. Han etter, like i hælene våre. Det hendte vi gled og snublet, rev flenger i kl~rne, og skrapte huden av hender og føtter så blodet fløt. Men intet enset vi - her gjaldt det utelukkende å komme oss vekk i rasende fart. Merkelig nok fikk vi etterhånden et lite forsprang. Kanskje betydde det at forfølgeren hadde gitt opp. Vi stoppet et øyeblikk for å puste ut. Stirret oppover i den retning vi var kommet. Da fikk vi se Kristoffer oppe på en avsats. Han sko der og holdt seg krampaktig i en bjørkegren. - Hjelp meg, skrek han fortvilet. Hva skulle vi gjøre? Fort ble vi enige om å prøve å komme vår vanvittige forfølger til assistanse i den fryktelige situas,jonen han befant seg. Livet hang jo nesten bokstavelig talt i en tråd. Men vi slapp å gjøre noe. Vår redningsaksjon kunne innstilles, for i neste øyeblikk hørte vi et hjerteskjærende skrik der oppe fra, og samtidig var vi vitne til at den ulykkelige skapningen siapp taket i treet og rutsjet utfor det bratte stupet. Vi ble stående en stund, lammet av sjokket, men
17 fortsatte så nedstigningen i hurtig tempo. Det gjaldt å komme ned i dalen fortest mulig å søke kontakt med mennesker og avlegge rapport om ulykken. Straks det var besørget, brøt vi sammen. Vi hadde iallfall ikke nerver til å følge med tilbake for å vaere med på å oppspore det lemlestede liket nede i uren.
18 SISTEMANN SETTER SLUTTSTREK D et kunne så menn en gang iblant være fristende å le høyt og uhemmet - men så tørt og kunstig at mangelen på varme og hjertelighet ikke lot seg dølge. Gapskrattet skulle tjene til å bevise at jeg ennå har noe av selvironien i behold - så langt jeg makter det under de rådende forhold. Ikke til å fatte - men jeg er altså havnet i forgården til det uk jente : Aldersheimen «Klippens Grunn», som de har kalt etablissementet. Om det er fjellet under grunnmuren de har tenkt på, eller navnet har en slags religiøs tydning, får være et åpent spørsmål. Skjønt det siste er vel det mest sannsynlige, for her er megen religiøsitet å spore - fra styrets side i første rekke og fra bestyrerinnens. Mine medlosjerende - de jeg deler bord og betjening med - er en så uensartet masse at jeg neppe tør si noe rent generelt om deres forhold til det overjordiske, ikke på det nåværende tidspunkt i hvert fall - nylig innflyttet som jeg er. Men det virker stort sett som de er med på. notene - sikkert ut fra den betrakning at det sømmer seg eldre forgårdsmennesker å holde seg på den sikre siden av 2 - Gottfred Borghammer 17
19 streken. Det er visst heller ikke så popiakært å innta en måkende holdnhg på et sted som dette, en skal jo helst ~nle med de vargene en er havnet i flokk sammen med! Nå hnne jeg godt tenke meg å le igjen. Det blir i s& faii ikke siste gangen, for jeg er i et rent besatt galgenhumør, kan jeg forteue. Slik skulle altså livet mitt avsluttes! Ja, for dette må uten tvil være den såkalte begymelsen tål enden. En som er havnet p& aldershellri har vel sjelden eller aldri sjanse til å slippe ut igjen. I levende live, mener jeg nat.urligvis. Det var sannelig ikke slik jeg hadde drømt - i ungdommens fagre vår. Skjønt noen egentlig «fager vår» har jeg neppe opplevd. Men det er så rart med, en håper jo alltid at noe skal skje. Noe behagelig! Framtidsplaner har en jo også en tid i livet. Jeg dannet ikke noe unntak i så måte. Hva mine planer gikk ut på, kan være knekkende likegyldig. Unnskyld, dette sa jeg nok i vanlig bitterhet. Den har så lett for å overmanne meg, og da spiller jeg forntiermet og blir både krakiisk og uforskammet. Men det vimer jeg selvsagt ikke noe på, isolerer meg bare ytterligere fra mine omgivelser. For selv ikke oldinger på gadeheim kan fordra saxrhet og gretne replikker. En vinner ikke noe vennskap eller oppnår fortrolighet på det viset. Men hva skal en stakkar gjøre? Det er ikke s& godt å bekjempe sin egen natur, sitt eget vesen.
20 Folk far ta meg som jeg er. Eller la være å «ta meg» hvis de heller foretrekker det. Rar De fått et dårlig inntrykk av meg? Vel, det får ikke hjelpe. For nå er det sagt. Sa jeg sagt? Akk nei, den opplysningen om meg selv er for intet å regne mot alt det Jeg kunne fortelle. Da ikke bare om. min egen person, men kanskje ennå mere om min nærmeste familie, som. en gang var temmelig tallrik, men som nå er skrumpet inn til null og niks. Jeg er faktisk talt den eneste gjenlevende - den siste mohikaner så å si. Når jeg i naer framtid er død og asken er drysset som gj~dning rundt et bestemet tre (som jeg anviser i mitt testament) da er det absolutt ingen igjen. Tragedien er fullbyrdet!
21 M i n far ble f~dt i Telemark. Smn av presten Lenstrup, som var en ganske original personlighet etter det jeg har forstått. Selv v.tr jeg så liten da farfar forlot vår jammerdal, at jeg ikke var i stand til å danne meg et personlig inntrykk av ham. Men underlig syntes han meg å være, både av utseende og ellers. Mange av trekkene hans har jeg funnet igjen hos mine sasken, og de på sin side kanskje hos meg. Far ga tidlig tilkjenne at han elsket å skrive, og foreldrene fant derfor ut at han best ville få utfolde seg i en avis. Farfar hadde gode forbindelser i Christiania, og sønnen skulle dedor fl prøve seg i et dagblad der inne. Ean hadde ennå ikke fylt 18 k, så det var med atskillig spenning og forventning han reiste til hovedstaden. Skrive fikk han, men hva n% gaiauien kunne vaere, sl varte det ikke lenge før gutten begynte som boktrykkeirlærling i avisen. En tid etter at han var utlært fikk han tilbud om å overta et trykkeri i Lindsund, en by som den gang hadde Innbyggere. Trykkeriet var ikke
22 stort, men det varte ikke Henge for den iherdige og optimistiske nye eieren fikk drevet det raskt framover. Blant annet anskaffet han et par maskiner som ikke tidligere var tatt i bruk ute i provinsen og det økte jo hans ry betraktelig. 1 byen var det bare en avis, et såkalt upolitisk nyhets- og kmngjøringsblad som utkom to ganger i uken og var på fire sider. Det konservative partiet hadde forsøkt seg med en tendensiøs «tidning», men det lot ikke til å være behov for så megen avislesning i småbyen at to blader kunne klare seg økonomisk, og så ble det altså det upolitiske som holdt stand i konkurransen. Men far lurte nå litt på å f& det konservative organet i gang igjen, både fordi avisarbeidet interesserte ham i saerlig grad, og dernest fordi det ga ham muligheter til fortsatte utvidelser av trykkeribedriften. Han startet derfor «Middagstidende», som han lot utkomme annenhver dag, med andre ord of tere enn konkurrenten. Folk måpte og spådde foretagendet en snarlig død. Men de fikk sant for dyden ikke rett. Bladet fortsatte å komme, og innholdet var utmerket, det typografiske utstyret likeledes. Handelstanden, hvis konservative innstilling ikke var så lett å skjule, støttet avisen med avertissementer. Far sørget, som antydet, for at stoffet ble allsidig og aktuelt. SA byens befolkning - og distriktets med - kunne nesten ikke la være å lese det hvis de ikke skulle føle seg satt helt utenfor det pulserende livet i byen og verden forøvrig.
23 Som redaktør og avisutgiver fikk far etterhånden en ganske betydelig posisjon i den vesle byen, og han oppnådde naturlig nok å få innpass i de familiene som betød noe i samfunnet. I konsul og skipsreder Zeders hjem var han således en hyppig gjest, til å begynne med fordi han satte pris på den avkoblingen som kortspillet skaffet ham i hyggelige omgivelser, og senere fordi han ble heftig inntatt i konsulens datter Marianne. Saerlig bråvakker var Marianne ikke, men hun hadde en sjarm som tiltalte mange av dem som lærte henne å kjenne. Dessuten var hun både klok og fornuftig, egenskaper som far visste å vurdere høyt. Marianne på sin side ble temmelig snart forelsket i den unge avismannen som hadde gjort seg så fordelaktig bemerket i byen og hvis innflytelse allerede var merkbar. Folk flest hadde virkelig respekt for redaktør Stefan Lenstrup, og holdt han bare fram i samme lei, kunne han også oppnå en strålende karriere i det politiske liv. Hvis det var det han tok sikte på. Og det var det vel! Da far var 26 år giftet han seg med Marianne Zeder, som nettopp hadde fylt 22. Brylluppet ble holdt i «Clubben», og det ble sagt at flottere fest hadde de mange gjestene neppe opplevd før. Utenfor kirken og langs nlten der brudeparet kj~rte fram, hadde almixen stillet seg opp i store skarer for å bivåne festivitasen.
24 Stefan og Marianne Lenstrup - som senere kom ti1 å bli min far og mor - fikk i alt &te barn, tre døtre og fem sanner. Sju av oss ankom i noksa! rask rekkefølge. Den Mende - vesle pdsengelen Magdalena - gjorde sin entre som et uventet attpåsleng da mor var 48 &- og helst burde ha sloppet flere barnefødsler. Selv er jeg heller ikke i tvil om at det ville ha v ~rt best for barnet også - om det ikke var kommet til verden. Jeg - Edmund Herman - var den yngste av guttene. Det skulle falle i min lodd å bli deni lengstlevende. Dessverre! Ni av mine naermeste har jeg fulgt til graven, eller rettere sagt åtte, for min eldste bror, Simon, døde i Amerika, der han også ble gravlagt. Sorg på sorg har jeg gjemomilevet, og det siste ansvaret - det å avvikle familien, om jeg så må si, er også pålagt meg. Lasset skulle jeg &a. til veis ende. Jeg synes faktisk tdt syrid på meg selv. Og det har jeg grunn til - om andre vise og forstandige aldri så mye sier at det er forlkastejig & ha medynk med sin egen persori. Den retten vil jeg dog ha! Nå går jeg til sengs. Vi1 sove. Fast og lenge. I mitt standard gamleheimskammer. Og når jeg vhkner i morgen tidlig, håper jeg at solen må skinne. Så vil jeg gå ut i parken og hi-re fuglene synge Men før jeg smyker meg inn under dynen i den kommiuiesubsidierte furutresengen vil jeg bevilge meg en aldri så Ilten ny ironisk latter. Jeg vil le av hele tilv~ret, le al7 den snart utslettede familie Lenstrup, som det var knyttet slike forhåpzaii~ger til.
25 Men ett er urokkelig sikkert: Skal slektens historie nedtegnes, får andre besørge det. Jeg makter ikke å skrive memoarene. Vi1 ikke heller. Hva skulle det forøvrig tjene til? Om hundre år er allting glemt, - et faktum som ikke volder meg den ringeste bekymring. Når sant skal sies, snarere tvert om!
26 SOSKEN MED SÆRPREG 1 løpet av et kvart hundre år hadde folketallet i Lindsund steget ganske merkbart. Byen var i sterk ekspansjon. Flere nye bedrifter var startet: Skipsbyggeriet, Ullvarefabrikken og Malmstøperiet, som alle hadde trukket mye folk til stedet, ikke minst fra bygdene i nærheten. Noen utlendinger -- svensker og tyskere - var også kommet og hadde blandet seg med de innfødte. Boktrykker Lenstrup hadde fulgt utviklingen i denne tidsperioden, og han var vel tilfreds. Det var just slik han ville ha det. Avisen hadde også gjort store framsteg. Den kom nå ut hver eneste virkedag i et opplag som langt oversteg konkurrentens, den «upolitiske», hvis mest trofaste leserkrets var å finne blant den del av befolkningen som ikke hadde særlig til overs for den konservative politikken. Denne politikks talsmann var «Middagstidende» i utpreget grad. De radikale, som det ble ikke så ganske få av etterhvert, var nok lystne på en egen avis, men de følte seg ikke sterke nok til å gå i gang.
27 Da det ble for stridt for Lenstrup å* være både redaktør og boktrykker samtidig, hadde han utlyst redaktørstillingen. Blant søkerne valgte han en ung trønder ved navn Arnold Mrøgseth, som snapt viste seg å være rette mann på rette plass. 1 trykkeriet var det faktor Lorensen som hadde ansvaret. Stefan Lenistrup sto over det hele og hadde de viktigste trådene i sin hånd. Trådene førte også utover i samfunnslivet. Han var med i Bystyret og deltok ellers i utvalg og komiteer. I forstanderskapet for Sparebanken var han til og med formann. Så det var nok å ta seg til. Mer enn nok syntes hans kone. Og barna var enige. «Far er alltid opptatt,» sa den eldste datteren, Wilhelmine, en dag da samtlige satt ved middagsbordet og ventet på at familiens overhode skulle innfinne seg. Det var skikk og bruk at måltidet ikke kunne fortæres før han kom. Og det hendte ikke sjelden at det måtte ventes både lenge og vel. Men nåde den som kom med et aldri så lite kvekk til kritikk! Så Wilheldne var nesten en tanke for dristig da hun sa at «far er alltid opptatt». Ikke minst fordi omtalte person plutselig sto i døråpningen og kunne oppfatte datterens nærmest bebreidende replikk. «Du har dessverre så altfor rett, lille venn,» sa han bare rolig, idet han med faste steg gikk bort til sitt reserverte «høysete» ved spisebordet. Ved motsatte enden satt fruen og på langsiden alle barna i en bestemt rekkefølge. Selvsagt måtte den eldste av døtrene titt og ofte fly fra plassen sin for å gå hushjelpen til hånde
28 med å bære inn og ut kjørler, men for det meste fikk hun da sitte i ro og spise som de andre. Ingen av foreldrene var særlig religiøse, men de pleide likevel holde en slags bordskikk på det viset at alle så å si samtidig i noen sekunder b~yde hodene og foldet hendene før de ga seg maten i vold. «Bare en skikk», mente Lenstrup, «men en pen skikk. Vi beholder den.» Ja, det hendte iblant ved særskilte anledninger at de også prøvde å synge bordverset. Men sangen var helst spinkel, for de fleste følte seg noe brydd ved slik å opplade sin røst ansikt til ansikt med de øvrige familiemedlemmene, som de visste ikke la noen særlig vekt på det kristelige innholdet i sermonien.
Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
Detaljerlærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.
GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerTre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerDRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på
DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerEn liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den
Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri
DetaljerMagne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug
Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerJørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman
Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerKalle, Mattis og Søndagsskole-Villy
1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerAlterets hellige Sakrament.
Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerLars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND
Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerSnøjenta - Russisk folkeeventyr
Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,
DetaljerPreken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund
Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerPreken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund
Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerPaula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers
DetaljerMinnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,
Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerTor Fretheim. Leons hemmelighet
Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerLÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!
Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerDet hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.
Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann
DetaljerVELSIGNELSE AV HUS OG HJEM
KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus
DetaljerHANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas
HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner
DetaljerMAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.
MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerSanta Lucia. et adventspill. Medvirkende:
Santa Lucia et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster Ensomhet 2. Søster Lætitia 3. Søster Serena 4. Søster Barmhjertighet 5. Søster Tro 6. Søster Irene 7. Søster
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman
ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerTrude Teige. Noen vet. Krim
Trude Teige Noen vet Krim Trude Teige Havet syng, roman, 2002 Matminne frå mors kjøkken, kokebok, 2003 Lene seg mot vinden, roman, 2004 Havlandet Herøy, dokumentar, 2006 2009 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard),
DetaljerTILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7
SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.
DetaljerHåp gjennom en god frokost
2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerTiger i hagen. Fortellinger
ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerBarry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal
Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerOmslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerSammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen
GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerMARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!
WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første
DetaljerErnas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5
Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte
DetaljerEventyr Asbjørnsen og Moe
Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerFrankie vs. Gladiator FK
Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerLinn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL
Linn T. Sunne Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Margrete som ung. Skulptur laget av en kunstner som levde på samme tid som henne. I Hei, leser! Norge har vi hatt mange konger. Over 60 menn har regjert
DetaljerKim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober
Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så
DetaljerTEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:
INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann LOFTET
Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerHjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.
120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,
DetaljerLewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp
Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.
Detaljer