Kliniske observasjoner av funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet ved post-infeksiøs ME/CFS med akutt start
|
|
- Sebastian Berger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kliniske observasjoner av funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet ved post-infeksiøs ME/CFS med akutt start Post-viralt utmattelsessyndrom av Byron Hyde M.D. Anil Jain M.D.
2 Dokumentet er oversatt med tillatelse. Kilde Hyde, Byron og Jain, Anil (1992). Clinical Observations of Central Nervous System Dysfunction in Post-Infectious, Acute Onset M.E./CFS. I: B.M. Hyde, J. Goldstein og P. Levine (redaktører), The Clinical and Scientific Basis of Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (kap. 5, side 38-65). The Nightingale Research Foundation, Ottawa Dokumentet er oversatt av Eva Stormorken Hun er offentlig godkjent sykepleier med videreutdannelse i anestesi, helse- og sosialadministrasjon og praktisk pedagogikk. I tillegg har hun hovedfag i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Høsten 2003 ii
3 INNHOLD KLINISKE OBSERVASJONER AV DYSFUNKSJON I SENTRALNERVESYSTEMET VED POST-INFEKSIØS ME/CFS MED AKUTT START... 1 FORSTYRRELSER I SENTRALNERVESYSTEMET VED ME/CFS... 2 Skade på fremre hornceller... 2 Sporadiske tilfeller... 2 Epidemiske tilfeller... 2 Eksperimentell støtte... 3 Human patologi... 3 ERVERVET DYSFUNKSJON I HJERNEN VED ME/CFS... 3 Indresekretoriske forstyrrelser (sentral endokrin dysfunksjon)... 4 Forstyrrelser i væskebalansen... 4 Forstyrrelser i thyreoideastimulerende hormon... 5 Forstyrrelser i kroppstemperaturreguleringen... 5 Seksuell dysfunksjon... 5 Forstyrrelser i drepercelle-funksjonen (NK-celle dysfunksjon)... 5 Blodtrykksregulering... 6 ERVERVET KOGNITIV FORSTYRRELSE... 6 Ervervede kognitive forstyrrelser ved ME/CFS... 6 Diskusjon av ervervede kognitive forstyrrelser... 7 Tap av verbal- og prestasjonsintelligens (I.Q.)... 7 Forstyrrelser i simultanbearbeiding... 7 Lett distraksjon... 7 Nedsatt konsentrasjon... 7 Nedsatt evne til å forstå skrift/tale (sensorisk dysfasi) og til å snakke/skrive (motorisk dysfasi) på grunn av skade i hjernen... 8 Forstyrrelse i leseforståelsen... 8 Forstyrrelser i organisering av data... 8 Forstyrrelser i synsforståelse og diskriminering... 9 Tap av evne til å gjenkjenne ansikter (ansiktsagnosi)... 9 Nedsatt evne til å regne (dyskalkuli)... 9 Redusert viljestyrke Tap av dyp sansning i muskler/ledd (proprioseptive forstyrrelser) Sensorisk dysfunksjon (sanseforstyrrelser) Forstyrrelser i følesansen eller tapt evne til å utføre formålstjenlige handlinger (taktil dysfunksjon eller apraksi) Forstyrrelser i smertesansning (smertedysfunksjon) Hørselsforstyrrelser Sensoriske stormer SYNSFORSTYRRELSER Smerter Fotofobi (lysskyhet) Akkomodasjonslatens (treg innstilling av skarpsyn) Nystagmus (ufrivillige bevegelser av øyeeplene) Diplopi (dobbeltsyn) Ekstern oftalmoplegi (lammelse av de ytre øyemusklene) Indre oftalmoplegi (lammelse av de indre øyemusklene) Tåreflod og tørre øyne Tunnelsyn Tap av nattsyn iii
4 Fargesyn Palpebralt ødem (øyelokkshevelse) SENTRAL SYNSFORSTYRRELSE Forstyrrelse av synsforståelsen Lesing Skriving Avstand og romoppfattelse DYBDESKARPHETSFORSTYRRELSER REVERSERINGER (SYNSBILDET SNUS) FORDUNKLING SYNS-HØRSELSFORSTYRRELSE EPILEPTISK AKTIVITET ENKLE PARTIELLE ANFALL KOMPLEKSE PARTIELLE ANFALL IKKE-KATEGORISERTE ANFALL SØVNFORSTYRRELSER HYPNAGOGISKE OG HYPNAPAGOGISKE FORSTYRRELSER Hypnagogisk periode (holder på å sovne) Hypnapagogisk periode (holder på å våkne) SØVNLIDELSER Hypersomni (sykelig og langvarig søvn) Årsaker til insomni (søvnløshet) DRØMMELIDELSER SMERTEPLAGER FORBUNDET MED ME/CFS DE TRE VIKTIGSTE SMERTEPLAGENE VED ME/CFS ER FØLGENDE: (1) Sykdomsfølelse (2) Smerteplager i nedre del av nakken og øvre del av ryggen (3) Smerteplager i blære og genitalia og ubehag hos kvinner «SPASMOFILI»-KRAMPER FORBUNDET MED SMERTER BRYST- OG MAGESMERTER SMERTER I EKSTREMITETENE EMOSJONELL DYSFUNKSJON SAMMENDRAG REFERANSER iv
5 KLINISKE OBSERVASJONER AV DYSFUNKSJON I SENTRALNERVESYSTEMET VED POST-INFEKSIØS ME/CFS MED AKUTT START Post-infeksiøs ME/CFS* med akutt start blir ofte referert til som post-viralt utmattelsessyndrom. Vi mener at hovedårsaken til invalidiseringen ved denne sykdommen er en ervervet dysfunksjon i sentralnervesystemet (CNS). Vi tror at ME/CFS representerer en akutt ervervet, kronisk endring i sentralnervesystemets evne til å bearbeide, med noen grad av driftssikkerhet, funksjonene ved mottak, tolkning, lagring og fremhenting av informasjon og til å programmere en pålitelig, normal og jevn respons fra indre organer. Avhengig av pasienten, tror vi at fysiologisk encefalopati (hjernesykdom) finnes i én, men vanligvis i flere av de kortikale områdene (hjernebarken) som har ansvar for motoriske, sensoriske, kognitive og emosjonelle funksjoner. De dypere nivåene for CNS-funksjon som er ansvarlig for koordineringen av motorisk, sensorisk, kognitiv, emosjonell, hormonell, og av og til, rasjonell beslutningstaking, kan også være skadet. Spesielt tror vi at det finnes tegn på subkortikal skade ( i hjernemargen) på hypothalamus-hypofyse-indre organ-aksen og på det limbiske system, det området som er ansvarlig for koordineringen av så mange CNS-funksjoner. Dette er ikke bare teori, men basert på en enorm mengde klinisk informasjon som vi belyser i dette kapitlet. Vitenskapelig bevis som er presentert i denne artikkelen, styrker denne troen ytterligere. De følgende kliniske observasjonene er fremkommet på bakgrunn av litteraturstudier som omfatter mer enn 6000 av våre pasienter. Få pasienter har alle de symptomene og plagene som er beskrevet her, men mange vil ha et stort antall av disse problemene. Vi har sett noen få pasienter med nesten alle de symptomene som er bekrevet i dette kapitlet. ME/CFS presenterer seg, som mange andre sykdommer, på mange ulike måter. Mens noen sykdommer, som paralytisk poliomyelitt, hovedsakelig er kjent som en variabel perifer nevrologisk dysfunksjon, er ME/CFS primært en sykdom med variable CNS-forstyrrelser (forstyrrelser i sentralnervesystemet), for eksempel motorisk (bevegelser), kognitiv (intellektuell), sensorisk (sansemessig) og følelsesmessig dysfunksjon. Selv om Jamal 1 har påvist at motorisk dysfunksjon er tydelig ved ME/CFS, er det hovedsakelig pasientenes subjektive klager over fysisk dysfunksjon som har vært mest tydelig. De fleste ME/CFS-pasientene blir undersøkt bare når de er i de kroniske stadiene. Dette er forståelig, men det likner litt på det å studere vannkopper (varicella) ett år etter at utslettet har forsvunnet. Som ved de fleste virusinfeksjoner, oppstår det mest blomstrende bildet i tidlig sykdomsfase. På den måten likner sykdomsprosessen ved ME/CFS mer på en poliomyelittinfeksjon, enn en sykdomsprosess på grunn av et kjent retrovirus. Det er mulig at sykdomsprosessen forekommer på grunn av en forutgående virologisk skade på immunsystemet, og at det som vi beskriver, er et resultat av en akutt virologisk tilleggsskade som det dårlige eller ødelagte immunsystemet har mislyktes i å få bukt med. * Overs. anmerkning: Internasjonalt brukes betegnelsene CFIDS (Chronic Fatigue and Immune Dysfunction Syndrome), ME (Myalgisk Encefalopati/-myelitt), PFVS (Post-Viral Fatigue Syndrome) og CFS (Chronic Fatigue Syndrome) om hverandre. Imidlertid refereres det til ICD-10, diagnosekode G93.3, under avsnittet om nevrologiske sykdommer. 1
6 Forstyrrelser i sentralnervesystemet ved ME/CFS Dysfunksjon i sentralnervesystemet kan deles i: Forstyrrelser i hjernen Skader i ryggmarg og rotganglier Skade på fremre hornceller Det lille vi vet om dysfunksjon i ryggmargen hos ME/CFS-pasienten, er fra publikasjoner av Alberto Marinacci i årene 2. Marinacci påviste at skader på fremre hornceller hadde forekommet hos ME/CFS-pasienter 3, men til forskjell fra fremre poliomyelitt, var disse horncellene skadet, men ikke ødelagt. Leon-Sotomayor skrev også at «elektromyogram tatt av 20 pasienter (tidlig i sykdomsprosessen) viste funn som samsvarte med en flekkvis denervasjons-type polynevritt, som mest sannsynlig var forårsaket av diffus skade på fremre hornceller» 4. Denne typen skade har, etter det vi vet, aldri blitt utforsket videre. I 1950-årene, da dr. Marinacci undersøkte dem som nylig hadde blitt syke av ME/CFS, la han merke til at skaden på ryggmargen var forskjellig fra paralytisk poliomyelitt, der det er en irreversibel skade på fremre hornceller. Marinacci fant at det ved ME/CFS, vanligvis var en reversibel skade i disse cellene. Hans arbeid tyder på at disse «friske» fremre horncellene hos noen ME/CFS-pasienter var ustabile, og at disse fysiologiske motoriske enhetene i fremtiden kunne bryte sammen. Dette er eksakt det samme prinsippet som brukes til å forklare postpoliosyndrom. Marinacci påpeker at det på elektromyografi, i løpet av de første seks ukene av akuttstadiet ved ME/CFS, bare ble funnet polyfasiske, normal amplitude, motoriske enheter. Etter tre uker begynner man å se spredt fibrillering og positive krappe bølger. Dette er ytterligere tegn på prinsippet om en prodromal skade (har sammenheng med kommende sykdom) med dårlig helbredelse, og starten på en alvorlig sykdom, som vi noen ganger ser ved ME/CFS. Sporadiske tilfeller I de kroniske stadiene hos 1950-tallsgruppen utviklet det seg høye polyfasiske og noen gigantiske motoriske enheter i en segmentert fordeling. I milde tilfeller, noe som utgjør 20% av pasientene, forsvant disse funnene raskt, og det syntes ikke å være noen gjenopptreden av ME/CFS-sykdommen. I moderate tilfeller, eller omtrent 80%, skjedde det en bedring i løpet av en periode på 18 måneder. Hos omtrent 5% av pasientene vedvarte plager og unormale elektromyografiske funn i mer enn tre år. Denne mer alvorlig rammede gruppen syntes å ha tilbakevendende perioder med invalidisering. Klinisk, og i samsvar med Marinaccis arbeid, ser vi et stort antall lokale nevralgier og muskelspasmer tidlig i sykdommen. Det er en tendens til forbedring over mange måneder, noe som tyder på en mulig involvering av ryggmarg og perifert nervesystem tidlig i sykdomsprosessen. Epidemiske tilfeller Dr. Marinacci hadde mulighet for å studere omtrent 20% av den opprinnelige epidemiske gruppen fra Det er interessant at de 20% som ble syke under epidemien i 1934 ved Los Angeles County General Hospital, når de ble undersøkt først år senere, fortsatt viste enkeltvise polyfasiske motoriske enheter og noen få fibrilleringspotensialer som tyder på mild, 2
7 vedvarende skade på lavere motoriske nevroner eller radiculopati (sykdom i roten til en ryggmargsnerve). Dette tyder på at epidemiske tilfeller kan være mer alvorlige enn sporadiske tilfeller. Klinisk ser vi denne motoriske dysfunksjonen hos kroniske ME/CFS-pasienter som fungerer helt normalt frem til de måker snø eller gjør annen for form fysisk aktivitet som overgår deres normale aktivitetsnivå. Denne aktiviteten forårsaker så en vedvarende tremor, fascikulasjoner eller rykninger i et spesifikt nerveområde, for eksempel det ulnare nerveområdet (innsiden av underarmen). Varigheten av denne ufrivillige muskelbevegelsen avhenger av individets begrensninger og varer sjelden mer enn en uke eller to etter den utløsende hendelsen. Etter vår erfaring, har sporadiske tilfeller av ME/CFS en tendens til å korrelere med og resultere i en mer snikende start med mindre dramatiske symptomer og invaliditet enn hos dem som har de akutte formene av ME/CFS. Det ser vi oftere under epidemier eller i år med epidemier. Dette er også i overensstemmelse med Marinaccis forskjeller mellom sporadiske og epidemiske tilfeller. Eksperimentell støtte Man har lykkes med å påvise overføring av ME/CFS til aper. Det førte til skade på sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet ved minst to eksperimentelle forsøk. Det første var i der «tverrsnitt av ryggmargen viste tallrike, ørsmå blødninger i grå substans». Det andre var under epidemien i Adelaide, Australia, i der radiculitt (betennelse i roten til en ryggmargsnerve) i isjiasnerven ble påvist ved små avbrutte lesjoner i myelinskjeden. 6 Human patologi Under den nordamerikanske pandemien i Canada i 1984, forordnet en lege som fikk ME/CFS, en biopsi av en nerve i leggen sin. Undersøkelsen av nervebiopsien 7 viste uhensiktsmessig tynn myelinskjede, tap av store myelinfibre, små inflammatoriske endringer og tegn på tidligere aksonedbrytning. Selv om slike lesjoner vil forklare noen av de akutte symptomene, slik som perifere muskelspasmer, er ikke humant biopsi-materiale undersøkt tilstrekkelig til å bekrefte inntrykket av at det er en ledningsdefekt i spesifikke perifere nerver hos mange ME/CFS-pasienter. Siden dette kliniske funnet synes å forsvinne hos de fleste pasientene når sykdommen har nådd en kronisk fase, er det ikke fruktbart å lete etter slike lesjoner bortsett fra i akuttfasen. Verken eksperimentelle forsøk, eller det humanpatologiske kasus, er tilstrekkelig til å generalisere funnene, men de peker på betydningen av videre forskning på disse områdene. Ervervet dysfunksjon i hjernen ved ME/CFS Dysfunksjonen kan kategoriseres slik: Sentral endokrin dysfunksjon Forstyrrelser i væskebalansen Forstyrrelser i thyreoideastimulernede hormon (TSH) Forstyrrelser i kroppstemperaturreguleringen Seksuell dysfunksjon Forstyrrelser i drepercelle-funksjonen Kognitive forstyrrelser 3
8 Forstyrrelser i viljestyrke Sensorisk dysfunksjon Taktil dysfunksjon (vedrører berøring/berøringssansen) Smerteforstyrrelser Hørselsforstyrrelser Synsforstyrrelser Tap av dyp sansning i muskler/ledd (proprioseptive forstyrrelser) Epileptisk aktivitet Innsovningsforstyrrelser Søvnforstyrrelser Drømmeforstyrrelser Amnesi Motoriske forstyrrelser (bevegelsesforstyrrelser) Emosjonelle forstyrrelser Indresekretoriske forstyrrelser (sentral endokrin dysfunksjon) Dr. John Richardson 8 har påpekt at ME/CFS, for en stor del, er skade på funksjoner i det endokrine system som stammer fra hypothalamus og hypofyseområdene i de nedre delene av hjernen. De fleste av hormonene fra hypothalamus og hypofysekjertelen kan ikke måles direkte i et vanlig laboratorium, og mange andre kan bare måles ved indirekte metoder som er avhengige av responser fra målorganet. Hypothalamuskjerneområdenes funksjon er å være hovedkontrollør for store deler av det endokrine systemet, og gjennom disse funksjonene blir fremre hypofysekjertel trigget av kortikotropinfrigjørende hormon (CRH) for å stimulere thyreoidea, binyrer og kjønnsorganer. Fremre hypofyse produserer: Thyreoideastimulerende hormon (TSH). thyreoidea Adrenokortikotropin (ACTH). binyrer Gonadotropiner. kjønnskjertler Selv om de fleste leger som behandler ME/CFS-pasienter får økende kunnskap om disse endokrine problemene ved ME/CFS, er det dessverre et område som leger som driver med forskning har unngått helt til det nylig utgitte arbeidet av dr. Demitrack og medarbeidere. 9 Forstyrrelser i væskebalansen Vi observerer rutinemessig at det foreligger metabolsk væskeforstyrrelse ved ME/CFS, noe som også er dokumentert av Gilliam 10. Leon-Sotomayor 11 har også beskrevet dette ødemet (væskeansamling), og antyder at det skyldes tap av vasomotoriske reflekser og venøs blodansamling i hendene med utvikling av karpaltunnelsyndromet, som er mer uttalt om natten. Selv om det kan være et kronisk, klinisk funn, har vi konstatert, særlig i de første månedene av sykdommen, at disse pasientene synes både å ha hovne hender og håndledd, underekstremiteter og ledd. Mange kvinner, men også menn, har til tider tydelige vektsvingninger i løpet av døgnet. Vi vet klinisk at det foreligger en ujevn produksjon av urin dag og natt. Dr. Peter Behan har omtalt sine observasjoner av en uvanlig væskeproduksjon relatert til en skade i hypothalamus 12. Det er interessant å legge merke til at væskeutskillelsen også kan bli influert av thyreoideahormonforstyrrelser som øker urinkonsentrasjonen ved å øke både katabolisme og matinntak. 13 4
9 Forstyrrelser i thyreoideastimulerende hormon En av de vanligste endokrinologiske funnene vi observerer ved ME/CFS, er forstyrrelser i thyreoidea, og det første thyreoideahormonet som viser et unormalt mønster er TSH. Dette ble først nevnt av Fudenberg 14 og også av Hyde 15 i Alle former for sykdomsforstyrrelser i thyreoidea (skjoldbruskkjertelen), bortsett fra malignitet, er rutinemessig observert hos ME/CFS-pasienter ved Nightingale klinikken. Etter vår erfaring, vil så mange som 20% eller mer av alle kvinner som får ME/CFS, innen fem år utvikle en eller annen form for sykdom i thyreoidea. De bør bli fulgt opp og behandlet for denne tilstanden. Forstyrrelser i kroppstemperaturreguleringen Pasientene klager rutinemessig over forstyrrelser i reguleringen av kroppstemperaturen ved ME/CFS, og vi har lagt merke til dette. En gjennomsnittlig temperatur som ligger noe under det normale, er et karakteristisk trekk hos ME/CFS-pasienter. Dette er også beskrevet av Gilliam 16 som påpeker at det er «en instabilitet i temperatur med en vanlig daglig variasjon mellom Celcius. Dette er mye mer karakteristisk ved denne sykdommen enn en reell økning av temperaturen». Vi observerer rutinemessig pasienter med svært kalde ekstremiteter, cyanose (blåfarging) og en synlig demarkasjonslinje som skiller det kalde området fra området med normal hudtemperatur. Dette funnet ble også illustrert av dr. Leon-Sotomayor 17 med bilder av pasienter med cyanotisk misfarging av kne og fot, så vel som annet flekkete utseende på hendene, med cyanotiske endringer over knokene og neglesengene. Det faktum at dette tapet av normal blodsirkulasjon kan bli vedvarende, er lagt merke til av Gilliam 18, som har påpekt den ulike og sene veksten av negler på den hånden som er hardest rammet. ME/CFSpasienter får etterhvert problemer med å tilpasse seg både kaldt og varmt vær. De synes å være ute av stand til å regulere sin indre termostat tilfredsstillende. Seksuell dysfunksjon Mesteparten av den seksuelle dysfunksjonen, som ses tidlig, og selv i kroniske faser av ME/CFS, er trolig relatert til sykdomsfølelsen, smerteplagene og den kroniske utmattelsen som oppleves ved starten av sykdomsprosessen. Imidlertid forklarer dette ikke mangelen på orgasme hos kvinner og menn, som i noen tilfeller blir kronisk. Menn får i noen tilfeller en kronisk manglende evne til å opprettholde ereksjon i tidlig sykdomsfase, og vi har noen ganger sett prolaktinforandringer hos kvinner. Det finnes knapt noen omtale av den seksuelle dysfunksjonen i litteraturen, bortsett fra Dunnets, om tap av libido i mange måneder 19, og Ramsay 20, som beskriver en kvinne to år etter at hun ble syk under epidemien ved Royal Free Hospital. Ramsay skriver at «stor grad av frigiditet hadde gjort samleie umulig». Vi dokumenterer ofte stopp i menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, mange gynekologiske smerteplager, men sjelden, hva som synes å være en reversibel mykgjøring av testiklene. Forstyrrelser i drepercelle-funksjonen (NK-celle dysfunksjon) Det synes å være en reduksjon av drepercelle-aktivitet som er spesielt slående i det første sykdomsåret hos våre ME/CFS-pasienter. Renoux og Renoux har antydet at en kortikal skade på venstre side kan hemme T- og spesielt drepercelle-aktivitet, og at hjerne-lateralisering for kognitive prosesser bør inkludere immunologisk medvirkning. Det er av interesse at fysiologisk billedteknikk av hjernen tyder på at venstre korteks er et av de primære skadeområdene hos ME/CFS-pasienter. 21 5
10 Blodtrykksregulering ME/CFS-pasienter lider vanligvis av postural hypotensjon (blodtrykksfall i stående stilling), og generelt sett synes målinger av deres blodtrykk å vise lavere verdier enn man ville forvente hos normalbefolkningen. Vi tror at det uvanlig store antallet av pasienter med relativt lavt blodtrykk, er relatert til endringer i hypothalamus eller andre typer endringer. Omvendt har vi sett et lite, men signifikant antall ME/CFS-pasienter som kan utvikle malign hypertoni (for høyt blodtrykk) i starten på sykdommen. Noen av disse vil ha et nesten karsinoid bilde med flushing og en typisk tilstand som ved diencefalon-anfall. Andre synes å være ute av stand til å justere blodtrykket i forhold til kroppsaktivitet, noe som resulterer i høyt blodtrykk ved beskjeden aktivitet og veldig lavt blodtrykk i hvile. Vi tror at det hos hvert enkelt av disse tilfellene kan ha vært forandringer i hypothalamuskjernene, som er ansvarlige for å opprettholde arterielt blodtrykk. Leon-Sotomayor påpeker også denne forekomsten av ny hypertensjon hos 10% av hans serie på 50 pasienter. «Det er mulig at lesjoner (skader) i diencefalon (mellomhjernen) kan føre til permanent hypertensjon, noe som ble observert hos fem pasienter som er rapportert i de aktuelle seriene». 22 Ervervet kognitiv forstyrrelse Forstyrrelser i sentralnervesystemet, og særlig ulogiske CNS-forstyrrelser, er utvilsomt både de viktigste årsakene til invalidiseringen ved ME/CFS og det mest avgjørende ved forklaringen av hele sykdomsprosessen. Av CNS-forstyrrelser er kognitiv svekkelse et av de mest invalidiserende karaktertrekkene ved ME/CFS. Når dette enkle faktum er forstått, blir det øyeblikkelig klart hvorfor dette er en så ødeleggende sykdom for barn, studenter og voksne, både innenfor og utenfor utdanningssystemet. I dag eksisterer få voksne arbeidssituasjoner der stabil bruk av utdanning og utviklete kognitive ferdigheter ikke er nødvendig for å opprettholde en plass i arbeidsstokken. Pasienter kan gå tilbake i arbeid med smerter, muskelspasmer, utmattelse, motorisk dysfunksjon, men når de hele tiden har vanskeligheter med å ta i mot ny informasjon, gjenkalle gamle minner og koordinere ny og gammel informasjon, blir de til liten nytte i den moderne arbeidsstokken. Det er kombinasjonen av den kroniske tilstanden, forstyrrelsene, instabiliteten, og mangelen på pålitelighet ved disse forstyrrelsene som skaper «det mest kroniske av kronisk invalidisering» 23. Det er disse kombinerte ervervede kroniske hjerne- og fysiske forstyrrelsene som forklarer ME/CFS. Noen av disse ervervede kognitive forstyrrelsene ved ME/CFS er listet opp i tabellen nedenfor: Ervervede kognitive forstyrrelser ved ME/CFS Tap av verbal- og prestasjonsintelligenskvotient Forstyrrelser i simultan bearbeiding Lett distraherbar Nedsatt konsentrasjon Sensorisk og motorisk dysfasi Forstyrrelser i leseforståelsen Forstyrrelser i organisering av data Synsforståelse og diskriminering Dyskalkuli (nedsatt evne til å regne/kalkulere) 6
11 Nedsatt evne til abstrakt resonnement Hukommelsesforstyrrelser Nedsatt evne til å ta i mot ny informasjon Nedsatt evne til å huske tidligere lagret informasjon Nedsatt øyeblikkelig og forsinket verbal hukommelse Nedsatt visuell hukommelse Nedsatt evne til romoppfattelse Redusert viljestyrke Diskusjon av ervervede kognitive forstyrrelser Alle de følgende ervervede forstyrrelsene kan raskt fastslås av en kyndig nevropsykolog, og ved forsikrings- eller uførhetskrav kan det være nødvendig med hjelp fra en slik. Testing er også nyttig for behandlingsforskning. Imidlertid er det i skrivende stund mange leger som ikke har tilgang til slik ekspertise, og pasienten har kanskje ikke økonomiske midler eller tilstrekkelig forsikring til å dekke denne typen undersøkelse. Hvis legen er kjent med noen av disse manglene, kan han gjøre en grov vurdering på bakgrunn av en grundig sykehistorie. (I Norge dekkes utgiftene av trygdekontoret dersom nevropsykologen er ansatt ved et offentlig sykehus eller har driftsavtale med trygdekontoret. Pasienten betaler da bare (en stor) egenandel som føres på egenandelskortet. Tap av verbal- og prestasjonsintelligens (I.Q.) «Mange av disse pasientene oppfører seg dumt» Marinacci 24 Pasientene vil fritt snakke om kognitive forstyrrelser, men mange vil bli lei seg og ikke vedkjenne seg det, hvis de blir fortalt at de har mistet en vesentlig mengde verbal- og prestasjonsintelligens. Innrømmelse av I.Q.-tap representerer en trussel mot deres arbeid og sosiale evner og mot deres egen identitetsfølelse. Dr. Bastien har funnet at den gjennomsnittlige ME/CFS-pasient kan miste omtrent 20% av sin estimerte I.Q. fra før de ble syke. 25 Noen vil miste mer enn dette. Etter pubertetsalderen vil det verbale I.Q.-tapet ikke være så vesentlig som tap av prestasjons-i.q. Den som undersøker synes å bedømme en persons I.Q. ikke bare verbalt, men også ved klesdrakt og lærte kulturelle responser som har tendens til å gjøre oss blinde for en adekvat vurdering av I.Q. Det er umulig å vurdere et I.Q.- tap bortsett fra når vi vet pasientens I.Q. før han ble syk. På bakgrunn av dette faktum, er vi avhengige av forventede I.Q.-verdier hos grupper, akademikere eller profesjonelle. Forstyrrelser i simultanbearbeiding Lett distraksjon Nedsatt konsentrasjon Tidlig i sykdomsfasen kan pasientene bli distrahert og ute av stand til å konsentrere seg helt enkelt på grunn av de sterke hodesmertene som ofte kommer i starten 26. Andre har «støy» i hodene sine som ofte feilaktig blir oppfattet som Ménières sykdom, eller som lyden av spraking og susing i en kortbølgemottaker litt utenfor kanalfrekvensen. Symptomstormene, muskelsmertene og engstelsene gjør det også vanskelig å konsentrere seg. Imidlertid kommer det en periode i sykdomsprosessen da disse symptomstormene roer seg, og pasienten lærer å kjenne sitt nye indre miljø. Når dette oppstår, blir den store mangelen på konsentrasjonsevne tydelig. 7
12 De fleste hjernefunksjoner opererer ikke hver for seg, men har reservesystemer. På den måten kan pasienter med ME/CFS være i stand til å forstå én enkelt person som snakker direkte til dem. Imidlertid kan den samme pasienten være ute av stand til å forstå den samme samtalen fra den samme personen i telefonen. Selv om de bare er litt trette, kan de bli irritable, selv under telefonsamtaler med venner. De har enda større vansker med å konsentrere seg og følge en telefonsamtal enn en ansikt-til-ansikt samtale. Visuelle og multisensoriske stimuli er viktig ved ME/CFS. En ME/CFS-pasient behøver ikke ha noen problemer i et middagsselskap med to eller tre personer og samtale ved ett bord, men med flere personer og samtaler, kan hun være ute av stand til å forstå et eneste ord som blir sagt. I tillegg er hun ikke en gang i stand til å gjenkjenne gjestene, og i ekstreme tilfeller, selv ikke huske middagsselskapet neste dag. Den samme personen behøver ikke ha noen vanskeligheter med, og ingen angst for, å gå på landsbygden, men kan oppleve panikk i menneskemengder og i enda sterkere grad i et travelt kjøpesenter, hvor hun oversvømmes av mye disharmonisk sensorisk informasjon. Alle individer pleier å konsentrere seg bedre når informasjonstilførselen er spesifikk og enkel. Mens en frisk person har evnen til å blokkere irrelevant og uønsket informasjon eller støy, mister ME/CFS-pasienter evnen til å skille støy fra nødvendig informasjon og synes å stenge for alt mottak etter noe utmattelse eller minimal forlengelse av informasjonsstimuli. Denne reseptive blokkeringen har urovekkende bivirkning med hensyn til å lagre minner, og kan til tider forårsake fare for ME/CFS-pasienten. Nedsatt evne til å forstå skrift/tale (sensorisk dysfasi) og til å snakke/skrive (motorisk dysfasi) på grunn av skade i hjernen Nært forbundet med konsentrasjon, er vanskeligheten med å forstå tale og snakking. Pasienter kan klage over at de kunne høre ordene som ble sagt tydelig, ordene var ikke uforståelige, men de ga absolutt ingen mening. Disse pasientene hadde mistet evnen til å tolke vanlig språk. Når ME/CFS-pasienten snakker, blir viktige elementer i setningen ofte utelatt, slik som verbet eller subjektet. Noen ganger er setningsoppbyggingen feil. Til tider gir pasientens svar absolutt ingen mening, eller er ikke svar på spørsmålet som ble stilt. Pasientene er vanligvis klar over de strukturelle feilene i sin egen konversasjon og blir noen ganger svært bevisst på dette, men sjelden synes de å være klar over sine totalt malplasserte og meningsløse svar som til tider kan være ganske morsomme. Dette er en meget vanlig plage, men synes å bli bedre etterhvert som sykdommen fortsetter, hvis pasienten ikke er utmattet, engstelig eller opplever sensoriske stormer 27. Disse pasientene vil oppnå dårlige resultater ved testing av øyeblikkelig og forsinket verbal hukommelsesfunksjon. Forstyrrelse i leseforståelsen Forstyrrelser i organisering av data Denne forstyrrelsen er nært forbundet med spesielt sensorisk dysfasi. Det aktuelle området er lokalisert i annular gyrus-området i venstre, bakre parietallapp. Pasienten kan fortsatt lese, men det som leses blir ikke forstått, heller ikke kan hun sammenlikne det med kjent informasjon som hun tidligere hadde lagret. Denne forstyrrelsen er en av de største kognitive problemene som en ME/CFS-pasient møter 28 og ødelegger enhver form for jobb eller læringsevne. Hvis hun ikke utvikler disse ferdighetene på nytt i et strukturert gjenopplærings- 8
13 program, kan selv en ME/CFS-pasient med en doktorgrad i engelsk bli, og forbli, en funksjonell analfabet. Disse ferdighetene forbedres under rekonvalesensfasen, men noen ganger er mye tapt. Ved omorganisering av data vil pasienter i varierende grad miste evnen til å slå opp telefonnumre i en telefonkatalog eller se etter ord i en ordbok. De får problemer med å hente frem og plassere filer. Pasientene blir ikke bare forvirret av restaurantmenyer, men finner det til tider også umulig å foreta valg. Studenter synes å ha vesentlige problemer med lister over sanne og falske spørsmål. Forstyrrelser i synsforståelse og diskriminering Pasientene vil vanligvis klage over å krysse gaten på rødt lys. De ser at det er rødt, men forstår enten ikke betydningen eller det tar tid å registrere den. Tap av evne til å gjenkjenne ansikter (ansiktsagnosi) Det er ikke uvanlig for en ME/CFS-pasient å utvikle ansiktsagnosi. For eksempel klarer ikke lærere å kjenne igjen barns ansikt eller knytte barnets ansikt til et navn. En pasient hadde holdt et middagsselskap for en forretningsforbindelse, og på tross av å ha sittet ved siden av dennes kone hele kvelden, mislyktes han i å kjenne igjen gjesten neste dag da de møttes ved en tilfeldighet. Gjesten bemerket den nydelige middagen, men pasienten kunne ikke huske verken personen eller forstå hvilken middag det ble referert til. Slike pasienter kan ha anfall av jamais vue. Disse pasientene kan ha problemer med enhver type visuell gjenkjennelse. Nedsatt evne til å regne (dyskalkuli) Kanskje den mest dominerende kognitive forstyrrelsen som er observert hos nesten alle ME/CFS-pasienter, uansett deres tidligere matematiske evner, er utviklingen av dyskalkuli 29. Pasienter har enten vansker med eller klarer ikke å gjøre små endringer, summere kolonner, eller foreta 7-talls seriesubtraksjoner. ME/CFS-pasienter kan ofte ikke huske selv sine egne telefonnumre eller koder, selv om de pleier å ha mindre vanskeligheter med tastetrykk på en tastetelefon eller tastekodelåser. Noen få eksepsjonelle barn er i stand til å overvinne dette problemet med matematikk og dyskalkuli. Imidlertid kan det ved planlegging av utdanningsprogram for de fleste barn med ME/CFS, være verdt å utelate matematikk og beslektede fag, hvis man skal ha et forventet håp om å berge barnets utdanning. Forvirring vedrørende tidstabeller skjer ofte med den følgen at pasientene møter opp til feil tid eller feil dag. Nedsatt evne til abstrakt resonnement Hukommelsesforstyrrelser Nedsatt evne til å ta i mot ny informasjon Nedsatt evne til å huske tidligere lagret informasjon Nedsatt øyeblikkelig og forsinket verbal hukommelse Nedsatt evne til visuell gjenkjennelse (Disse punktene er godt omtalt i bokens tekst) 9
Kliniske observasjoner av funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet der ME/CFS har oppstått akutt etter en infeksjon
Kliniske observasjoner av funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet der ME/CFS har oppstått akutt etter en infeksjon Post-viralt utmattelsessyndrom Kapittelforfattere Dr. Byron M. Hyde Dr. Anil Jain
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerHelsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS?
Hva er MS? Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom kjennetegnet av akutte betennelser og kronisk avtagende funksjon i ulike deler av hjernen og ryggmargen som følge av en feil i immunforsvaret. De
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerDin veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient
1 Din veiledning for YERVOY Informasjonsbrosjyre til pasient Innledning Du har fått foreskrevet Yervoy (ipilimumab) av din lege. Yervoy brukes ved behandling av avansert melanom (en type hudkreft) hos
DetaljerINSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerHvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.
Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerTIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON
TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerNina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.
Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerSENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen
SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons
DetaljerHelsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med
Helsepersonell Brosjyre med ofte stilte spørsmål Innholdsfortegnelse Hva er hensikten med denne brosjyren? Hva bør jeg vite om YERVOY? Hva bør jeg vite om viktige bivirkninger? Hva bør jeg ta opp med pasientene
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerMer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
Detaljerrosacea Informasjon om et voksent problem
rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerVeksthormonmangel etter nådd slutthøyde
Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerTre stadier tre mestringsstrategier
Aktivitetsavpassingsskolen del 4 Tre stadier tre mestringsstrategier Av Ingebjørg Midsem Dahl Det har vært gjort en rekke forsøk på å dele ME inn i stadier. De fleste slike stadiummodeller handler enten
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerUndersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.
Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerParkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene
Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerSeminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra
DetaljerDen gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.
Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerBivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk
Bivirkninger en punktliste Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk Forandringer i oppfattelsesevne: en følelse av uvirkelighet depersonalisering usikkerhet på egen identitet: en
DetaljerNytt konsept for bedre helse. SuperStream Colon Hydrotherapy
Nytt konsept for bedre helse SuperStream Colon Hydrotherapy For en bedre helse og velvære Veiledning Kolon er kroppen s kloakk og det er også en avsl gård for giftstoffer og skadelige bakterier. Om de
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerForståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell
Forståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell Nasjonal Huntingtonkonferanse Gardermoen 25. 04. 18 Olaf Moen Om boken Skrevet for helsepersonell som behandler og pleier personer
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerRitvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert
RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling med
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å
Detaljer* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.
* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer
DetaljerTIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM
TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerHvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?
Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
Detaljer- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting
Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker
DetaljerKUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna
KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerRehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)
Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
Detaljer