Årgang 65 - mars Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel. sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

Transkript

1 Årgang 65 - mars 2013 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

2 2 Redaktørens side AUF, Det norske Arbeiderparti og Israel Stiftelsen Beit Betania, Org. Nr , Boks 70, 1416 Oppega rd Sjibbolet utkommer fire ganger pr. a r - og er gratis til alle Ansvarlig redaktør: Tore Lie, tel: mobil: E-post: redaksjonen@sjibbolet.no Websider: Postadresse: Boks 14, 1761 Halden. Trykk: Scanner Grafisk AS, Bergen Medredaktør: Torolf Karlsen, Tlf E-post: torolfka@getmail.no Bestilling og adresseendring: Tore Lie, Boks 14, 1765 Halden Tlf / E-post: redaksjonen@sjibbolet.no Leder LU for Israel: Birger Ha vik E-post: birger.havik@hsh.no Tlf / Ada Lislegaard, tekst/korrektur tel Innhold: side 2-3 Leder v/ Tore Lie side 4 Israel-konferansen 13 side 5 Fra reisesekretæren side 6-7 Profetisk forsta else side 8-10 Intervjuet side 11 Nytt fra Israel/NPAI side Kart: Løfteslandet side Bibelen: Antikrist side Nytt fra Israel forts. side 18 Hilsen fra formannen side 19 Analyse Israel/PA side Israel i retrospekt side Eretz Israel side 24 Program Israel-konf. Av Tore Lie, redaktør Journalisten Ivar Fjeld har på nyåret kommet med en lettlest bok ( Den RødGrønne Terrorøya ) på nærmere 100 sider hvor han dokumenterer at i Arbeidernes Ungdoms Fylking (AUF) og dermed Arbeiderpartiet (DNA) har det skjedd en radikalisering av det politiske miljøet. Faksimile Ved hjelp av offentlige tilgang til bilder og dokumenter, har Fjeld pa en imponerende ma te belyst at den politiske situasjonen vi har i det største regjeringspartiet i Norge i dag ikke er en tilfeldighet. Sentrale personer som sitter i regjeringen har hatt sin oppvekst og indoktrinering i rammen av AUF og dermed ogsa under sommerleirene pa Utøya. Vi kan nevne personer som Jens Stoltenberg, Trond Giske, Anniken Huitfelt, Raymond Johansen og Hadia Tajik. Sistnevnte er den nyeste i rekken av statsra der som har ga tt gradene i arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. En rekke av AUFer har vært ra dgiver og statssekretær for flere av APministrer de senere a rene. Her ma vi trekke frem Gry Larsen. Nektet innreise Gry Larsen, som har vært ba de politisk ra dgiver og statssekretær for Jonas Gahr Støre, har pleiet kontakter med personer innenfor Al Fatah som er dømt for terror i Israel. Anniken Huitfelt har ogsa pleiet slike kontakter. Ved et tilfelle ble Gry Larsen nek- tet innreise til Israel, og ma tte returnere til Norge. Na værende utenriksminister Espen Barth Eide har i november 2010 sammen med AUF leder Eskil Pedersen og Raymond Johansen vært pa høflighetsvisitt hos "president" Abbas i Ramallah. Samme Barth Eide ønsket nylig a fa et møte med blant annet den israelske utenriksministeren. Men israelske myndighetene fant ikke anledning til a møte det norske regjeringsmedlemmet. Sa kan vi tolke det som vi vil. Radikaliseringen Det norske arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen LO var de fremste støttespillere til den nyopprettete staten Israel, helt tilbake til AP-kjempen Ha kon Lie sin støtte til Israel og ikke minst vennskap med David ben Gurion, var legendarisk. Det sies at hele det israelske samfunnsapparatet er bygget opp etter norsk modell og med spesielt god hjelp fra LO. Det kan ikke bare skyldes at det israelske arbeiderpartiet HaAvoda har mistet mye av sin innflytelse over israelsk politikk som er a rsak til helomvendingen i det norske sosialistmiljøet. Israel er jo det eneste fungerende demokrati i hele Midtøsten og HaAvoda er fremdeles et av de største partiene. I va re dager er det uro og opprør i alle de omliggende land, Egypt, Syria, Libanon og i Jordan. Sa det er tydelig at den jobben LO/AP bidro med i oppbyggingen av Israel, var gull verd. Bar Mitzva, den jødiske konfirmasjonen for gutter rundt 13-års alderen. Den foregår med skriftlesning fra Torah en og sanger, med familiesamling av foreldre, slektninger og venner på plassen foran Klagemuren. Foto: Torolf Karlsen

3 Redaktørens side 3 Tore Lie, redaktør Hvor står det offisielle Norge? Regjeringssjefen Jens Stoltenberg legger ikke skjul pa at han er ateist. Han tror ikke at det finnes en gud. I begravelsen til hans mor ble det brukt et humanetisk begravelsesritual. Vi har fa tt en ny kulturminister Hadia Tajik som besteg Stortingets talerstol med PLOskjerf rundt halsen. Ivar Fjeld skriver i sin bok: "Va r na værende kulturminister vil neppe aksjonere for Israels eksistens og behov for trygge grenser." Det er jo ikke bare AUF som har holdt sine sommersamlinger pa Utøya. Rød Ungdom som er ungdomsorganisasjonen til partiet Rødt, bruker ogsa stedet. De er pa ingen ma te noen tilhenger av landet Israel og hva det sta r for. I tillegg har den muslimske MKA fa tt adgang til Utøya. Ivar Fjeld har i sin bok satt inn et bilde fra Storsalen pa Utøya som viser muslimer i bønn og vendt mot Mekka. Bort fra kristne verdier Det er vel ingen tvil om at Arbeiderpartiet har mistet sitt fotfeste i forhold til det kristne verdigrunnlaget. Innføring av selvbestemt abort, a pning for homofili og overstyring av en norske Kirken med a sette inn liberale biskoper, har gjort at partiet har distansert fra kristenfolket i landet. Det bør bli et bønneemne for oss alle at venstresiden i norsk politikk tar innover seg det de har mistet langs veien. Alle tegn tyder pa at den aggressive antiholdning til Israel ikke har ført med seg mye godt. Kanskje tiden er kommet til a legge om kursen. Det skal vi be om. Gulsrud ved Vikersund Na r AUF og lederen Eskil Pedersen har fa tt ut og informert om at sommerens stevne er lagt til Gulsrud leirsted, kommer de til et sted som er godt vant med Guds ord og bønn. NORMISJON har drevet stedet i mange a r, og det er tre aktive kristne som har kjøp stedet og som skal forvandle det til et bibelsk opplevelsessenter. Rammen rundt AUF sin sommerleir ma derfor sies a være vesentlig endret i forhold til forga ende a r. Sa tror vi og ha per at det kanskje kommer andre signaler fra det holdet. NORSKE PINSEVENNERS ARBEID I ISRAEL - NPAI LU for Israel under PYM: Evangeliesalen-Berøa, Oslo Filadelfia, Hamar Betania, Haukanes Betania, Mjøndalen Salen, Halden Tabernaklet, Haugesund Filadelfia, Hønefoss Tabernaklet, Skien Leder LU Israel: Birger Ha vik e-post: birger.havik@hsh.no tlf / Komiteen for frivillige tjenester - KomFrit: Per Nilsen Ka re Warud Alle gaver kan sendes til NPAI v/ Reidun Warud Postboks 252, 3051 Mjøndalen Gironr.: NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold : 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender. 3. NPAI støtter ikke opprettelsen av såkalt palestinsk stat i de selvstyrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet, enten det gjelder mot jøder eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan, og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias. Øvre hytte, leirstedet Gulsrud. Foto: Internett

4 4 Israelkonferansen Israelkonferansen juni Av Tore Lie Når dette skrives er det allerede fullt på alle rom på selve skoleanlegget ved Folkehøgskolen i Gvarv. Det var det faktisk bare etter et par uker over nytta r hvor vi a pnet for pa meldinger til a rets konferanse. Skolen har stilt flere lærerboliger til ra dighet enn tilfellet i fjor, noe som har gjort innkvarteringsarbeidet noe lettere. Med tanke pa at vi forventer en større tilstrømning enn tilfellet i fjor, er vi likevel avhengig av a benytte oss av de eksterne overnattingsstedene. Det er derfor viktig at du som leser dette og som planlegger a delta, tar kontakt direkte med innkvarteringsleder Torhild Karlsen, tlf (etter kl.18) Torhild kan gi den nødvendige informasjon. Ogsa de som selv skal ordne overnatting, enten privat eller hotell, ma meldes pa av hensyn til bespisning etc. Ikke minst er dette svært viktig med tanke pa bordsetning under festma ltidet lørdag. Fullt program Programmet, talere og sangere, vil følge mye i det samme sporet som i fjor. De kjente forkynnere David Østby og Gordon Tobiassen vil dele pa bibeltimene. Det er ogsa klart at Mikael Ja rlestrand blir med hele stevnet, samt kjente sangere som Laila Holmen og Gudmund Rambekk. I samarbeid med forfatter og tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg (bildet), vil vi lørdag ettermiddag ha et spesielt temamøte om va r kristne arv. Hallgrim Berg vil innlede til en samtale, og det vil bli gitt anledning til spørsma l fra salen. Festaften Selvfølgelig er festsamværet lørdag ettermiddag og kveld konferansens høydepunkt. Vi forventer at representanter for Israels ambassade ogsa vil være til stede. I fjor var det nærmere 400 personer som deltok i festma ltidet. Skolens ledelse har gitt oss beskjed at de kan ha ndtere noe økning og sa fa r vi ser hvor vi havner i a r. Vi har for lenge siden hatt kontakt Sneor Hafkin, direktør Eitanim Hallgrim Berg, forfatter med Israels ambassade i Oslo. Som kanskje mange kjenner til er den nye ambassadøren druser. I hvilken grad han kommer til festen pa lørdag, er enna ikke avklart. Men vi tror vel at det skal legge seg til rette med dette spesielle besøket. Likeledes forventer vi at direktør Sneor Hafkin vil være til stede sammen med ekteparet Estel og David Batut. Høytidsmøte søndag formiddag Som vanlig avsluttes konferansen med det spesielle høytidsmøtet søndag formiddag. Her vil David Østby tale og Mikael Ja rlestrand synge. Dersom vi fa r det til, vil forstander Finn Røine lede oss under nattverden. Dette er første gang vi utfører denne hellige handlingen under en konferanse og med sa mange hundre til stedet. Det vil bli en utfordring a fa ordnet dette pa en smidig og praktisk ma te. Vi ser med forventning frem til nok en konferanse. Det er trosstyrkende a treffe sa mange Israels venner fra ba de innland og utland. Solid bibelsk forkynnelse som vi føler oss trygge pa og noe av det beste som kristne utøvere kan gi oss av sang og musikk. Vi gleder oss i Jesu navn. Sagavoll Folkehøgskole, Gvarv, Telemark

5 Reisesekretærens hjørne 5 Reisesekretærens hjørne Jon Erling Henriksen Stadig er jeg på reise og møter trivelige israelvenner. Nå sist uke var jeg på Sørlandet. Veldig trivelig besøk. Uken begynte med møtekveld pa onsdag. Vennene i menigheten Betel Frie pinsemenighet i Vennesla hadde lagt opp ei riktig flott uke med Israel i fokus. Vi samlet oss rundt temaet Jødene Guds utvelgelse og plan. Gjennom dette fulgte vi det profetiske spor som følges i Skriften pa to linjer først Jøde, og sa for Greker. Lørdag kveld stod sang og musikk i fokus. Her samlet vi oss rundt sangforfatteren og evangelisten Aage Samuelsens liv og virke. Det ble mye allsang og anekdoter av og om broder Aage. Under denne sangstunden ble det samlet inn et godt offer til NPAI s arbeid. Vi takker hjertelig for det. Dagen etter var det a kjøre til Fevik. Der var det to møter hvor Guds Ord ble forkynt gjennom sang og tale. Været var ikke av det beste slaget. En del av vennene var forhindret fra a komme, men Gud var nær pa sin underfulle ma te. Ogsa her har vi en menighet som støtter arbeidet va rt i forbønn og materielt. Na r dette skrives ser undertegnede fram til en ny møteserie. Denne gang pa østlandsomra det. Da besøker jeg Tyristrand i Hole og Mjøndalen. Den øvrige reiseruten er Hauge i Dalane, Sjømannskirken pa Bygdøy, Ulsteinvik, Sandane og Austefjord. Deretter blir det Bergensdistriktet som sta r for tur. Lengre ut pa va rparten blir det Sørlandet igjen. Dersom bladets lesere kan ta disse møter med i sine bønner er jeg svært takknemlig for det. Dette var noen linjer fra reisesekretæren. Ønsker du besøk ringer du bare mitt mobil nr Gud velsigne deg. Jon Erling Henriksen, reisesekretær NPAI Reisesekretæren besøker Vennesla Vi har igjen hatt vår årlige Israel aksjon fra 6. til 9. februar. Jon Erling Henriksen var sammen med oss og talte Guds ord. Tema var: Jødene - Guds utvelgelse og plan. Menigheten er opptatt av Israel og har støttet NPAI fra menighetens start. Derfor var det en glede a fa besøk av Jon Erling som er reisesekretær i NPAI. Det ble tre bibeltimer hvor vi fulgte de to linjer igjennom Bibelen, Israel og menigheten. Jon Erling slo an tonen allerede første kvelden med en innlevelse og bibelske fakta som gjorde godt for alle som var til stede, med Guds ord ba de i tale og ved prosjektor, ble det profetiske ord a penbart. Det kom mennesker fra fjernt og nær, og det var mange som var veldig begeistret for forkynnelsen og ma ten Jon Erling talte pa. Flere gav til kjenne en takknemlighet for klare og bibelske sannheter. Det er dessverre mye grums i forkynnelsen i dag anga ende Israel, men disse dagene gjorde godt for mange mennesker. Under disse Israel-dagene hadde vi ogsa i a r fakkeltog for Israel hvor vi gikk gjennom handlegaten i Vennesla. Det Israelske flagget ble løftet høyt under sangen Det er Guds fred vi vil gi deg Lørdag var satt av til et spesielt møte som Jon Erling hadde gitt navnet A ge Samuelsen i ord og toner,. En fantastisk kveld hvor lokalet igjen var fullt og hvor alle, sammen med Jon Erling, sang disse dyrebare sangskatter av A ge. Vi kjente Guds A nd talte til hjertene. Budskap med tydning gjorde ettermøtet til fornyelse for mange. Vi vil takke Jon Erling for en flott uke hvor Jesus va r Herre og Mester var midtpunktet i alle møtene. Vi vil oppfordre Pinsemenigheter og andre til a sette av tid til Israeluker. Det er en velsignelse a løfte fram dette land og folk. Som menighet kan vi anbefale Jon Erling. Han er varmt velkommen tilbake til Betel Vennesla. Svein Harald Haugland Betel, Vennesla Reiserute: 23.februar kl.1900: Israelmøte pa Hauge i Dalane 8.mars kl taler jeg pa Israelmøte pa Sjømannskirken pa Bygdøy. tirsdag, 12.mars kl.1900: Stryn onsdag, 13.mars kl.1930: Bigset Bedehus torsdag, 14.mars kl.1900: Ulsteinvik fredag, mars kl.1900: Seminarkveld i Sandane søndag, 17.mars kl.1100: Formiddagsmøte i Sandane søndag, 17.mars kl. 2000: Israelsmøte, Samhald, Austefjord torsdag, 4. april kl.1900: Israelmøte Eben Eser, Fammestad fredag, 5.april kl.1900: Israelmøte Betel Sletta søndag, 7.april kl.1100: Betania Knarvik søndag, 7.april kl.1700: Betel Frekhaug søndag, 28.april kl.1700: Israelmøte i Filadelfia Tonstad torsdag, 13. juni til søndag, 16.juni deltar jeg pa NPAI-stevne pa Gvarv.

6 6 Profetisk forståelse Erstatningsteologi eller innpodning Planen presenteres Av Dan Johansson Forbundet med patriarkene I tre generasjoner etter hverandre uttaler Gud hvordan hans plan ser ut for framtiden. Det er Gud som bestemmer hvordan han har tenkt seg utviklingen. Ettersom han er Gud og har lagt opp en plan for det jødiske folket, sa kan de tre utvalgte personene ikke pa virke beslutningen pa noen ma te. Det er et ensidig forbund. Forbundet skulle omfatte tre deler: Folket, Landet og Gud. Abraham Han er den som først fa r høre hvordan Gud har bestemt seg for a opprette forbundet. Løft na blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. For hele det landet du ser, gir Jeg deg og din slekt til evig tid. (1 Mos 13:14-15) Det beskrives som et evig forbund. Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og Jeg skal være Gud for deg og din ætt etter deg. Jeg skal gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Jeg skal være Gud for dem. (1 Mos 17:7-8) Isak I neste generasjon er det Abrahams sønn Isak som fa r vite hva Gud har bestemt for Isak og hans etterkommere. Bo i dette landet, og Jeg skal være med deg og velsigne deg. Til deg og dine etterkommere gir Jeg alle disse landområdene, og Jeg skal gjøre etter den eden Jeg sverget for din far Abraham. (1 Mos 26:3) Jakob Abrahams barnebarn Jakob fa r høre det samme, nemlig hva løftet inneholder og hvor lenge det skal gjelde. Da Jakob kom fra Mesopotamia, viste Gud seg for ham igjen, og Han velsignet ham. Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob. Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men na skal Israel være ditt navn.» Sa kalte Han ham Israel. Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en skare av folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå fra ditt liv. Landet Jeg ga til Abraham og Isak, det gir Jeg deg. Og til dine etterkommere gir Jeg dette landet. (1 Mos 35:9-12) Moses Flere hundre a r senere taler Gud til Moses om hva som gjelder i paktspørsma let: Jeg er Herren. Jeg viste Meg for Abraham, for Isak og for Jakob, som Gud Den Allmektige, men ved Mitt navn Herren gjorde Jeg Meg ikke kjent for dem. Jeg har ogsa opprettet Min pakt med dem, for a gi dem Kanaans land, landet der de vandret og levde som utlendinger. Jeg har ogsa hørt sukket fra Israels barn, de som egypterne holder som slaver. Og Jeg har husket Min pakt. Derfor skal du si til Israels barn: Jeg er Herren. Jeg skal føre dere ut fra tvangs-arbeidet under egypterne. Jeg skal fri dere ut fra slaveriet, og Jeg skal forløse dere med ustrakt arm og ved store straffedommer. Jeg tar dere til Mitt eget folk, og Jeg skal være deres Gud. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren deres Gud, som fører dere ut fra tvangsarbeidet under egypterne. Jeg skal føre dere til det landet Jeg sverget at Jeg skulle gi til Abraham, Isak og Jakob. Og Jeg skal gi det til dere som deres egen eiendom. Jeg er Herren. (2 Mos 6:2-8) Stefanus Rett før Stefaus led martyrdøden ved steining, gjør han et historisk tilbakeblikk til den tiden na r løftene ble gitt til Abraham, Isak og Jakob. Les gjerne hele avsnittet i Ap Dan Johansson fra Sverige er en kjent og skattet bibellærer med spesiell fokus pa Israel og det profetiske ordet. gj 6:1-8. Den generasjonen som levde pa Jesu tid var altsa velbevisste om hva som gjaldt i pakten mellom Gud og det jødiske folket. Bileam og hans esel på Moabs marker Jeg tror at de fleste har hørt fortellingen om Bileam og hans talende esel. I en serie profetier beskriver Bileam Israels rolle i fremtiden. Se der! Et folk som bor for seg selv, som ikke regner seg blant folkeslagene. (4 Mos 23:9) I den engelske Bibelen sta r det - skal ikke regnes blant folkene. Allerede tidligere hadde Gud uttalt noe lignende om Israel: Derfor, om dere nå virkelig vil lyde Min røst og holde Min pakt, da skal dere være Min eiendom framfor alle folk. For hele jorden er Min. Dere skal være et kongerike av prester for Meg og et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels barn. (2 Mos 19:5-6) Jeg ser altsa at Gud har to grupper av folk: jøder og hedninger. Tidligere var jeg alltid irritert over at Israel ble utesluttet fra muligheten a være med i ulike FN-organer. I dag kan jeg bedre forsta det gjennom ordene skal ikke regnes blant folkene.

7 Profetisk forståelse 7 Evige eller allerede foreldede løfter? Utvelgelsens tidslengde For a forklare evighetsaspektet i løftene til Abraham, Isak og Jakob, lar Gud profeten Jeremia presisere hvordan det skal forsta s. Tre hele kapitler, 31-33, er skrevet for a betone hvordan Gud ser pa utvelgelsen. Så sier Herren, Han som ga solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene så de skulle lyse om natten. Det er Han som rører opp havet, så bølgene buldrer. Hærskarenes Herre er Hans navn. Hvis disse lovene blir borte for Mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels slekt bli borte og ikke lenger være et folkeslag for Mitt åsyn alle dager. Så sier Herren: Hvis himmelen kan måles der oppe og jordens grunnvoller bli utforsket der nede, da skal også Jeg forkaste hele Israels slekt for alt det de har gjort, sier Herren. (Jer 31:35-37) I kapittel 33, versene gir han ytterligere argumenter for sine tanker. Gjennom profeten Esekiel kompletterer Herren bildet gjennom a skrive: Det er ikke for deres skyld Jeg gjør dette, Israels hus, men for Mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene der dere kom. (Esekiel 36:22) I sammenhengen er det jo hele Guds troverdighet som sta r pa spill. Er han mektig til a gjennomføre sine løfter tross Israels ulydighet? Vi ser her hvor viktig det er at Gud sta r opp for de løftene som han gav til Abraham, Isak og Jakob. Ogsa Paulus tar opp dette spørsma let na r han sier: Ifølge evangeliet er de fiender for deres skyld. Men ifølge utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld. For Guds na degaver og kall kan ikke tas tilbake. Pakten på Sinai Na r jødene under sin førtia rige ørkenvandring kommer fram til Sinai fjell, oppretter Gud den Allmektige en ny pakt med dem. Denne nye pakten pa virker ikke den tidligere evige pakten med fedrene. Pa Sinai fjell taler Gud til folket om hvordan man ma leve i de hverdagssituasjoner som man kan komme til a bli stilt overfor. Det er pa bud og forbud. Totalt er det 613 retningslinjer for hvordan jødene forventes a leve etter Guds vilje. Man pleier a kalle det Lovens pakt. Pakten pa Sinai er tosidig. Utfordringen ligger i ordene: Om dere gjør det og det, sa skal jeg gjøre det og det. Dette er en helt ny situasjon for jødene. Les det lange avsnittet i 3 Mosebok, kapittel 26 der tosidigheten i den nye pakten presenteres. Egentlig er ordet Lovens pakt et feilaktig ord. Det hebraiske ordet Torahen burde egentlig oversettes med Læren eller Veien. Jødenes mislykkede Gudsrelasjon At jødene ikke klarte a vandre etter den lov som Gud gav Moses pa fjellet Sinai, gjør jo ikke at Guds utvelgelse av folket har opphørt. Vi ser hvordan folket ikke klarte a følge Læren eller Veien. Man trodde at en gullkalv skulle kunne forbedre deres liv. Eller som Lukas forteller i Apostelgjerningene Dere tok også med Moloks tabernakel og stjernen til deres gud Remfan, gudebilder som dere lagde for å tilbe. (Ap gj 7:43) Pa tross av dette stod den første pakten ved lag fordi Guds plan strekte seg lengre enn det. Den første pakten var jo en ensidig pakt som jødene ikke kunne pa virke. Vi ma ogsa ha i minnet at det hele tiden gjennom historien fantes en skare blant folket som hadde en levende Gudsrelasjon. Na r profeten Elia trer opp pa Karmel sa sier han at det er bare jeg igjen, alle de andre har bøyd kne for Baal. Du tar feil Elia, sier Gud, det fins sju tusen som ikke har bøyd seg for Baal. Det var disse 7000 som bar Gudsrelasjonen videre blant folket. Slik er det ogsa i dag, sier Paulus i Romerbrevets ellevte kapittel. Generelt kan man dog si at det store flertallet jøder i dag enna ikke har den Gudsrelasjonen som Gud ønsker at de skal ha. Men det kommer en dag i en nær fremtid da de skal se opp til ham som de har gjennomstunget. Det kommer en dag na r Gud skal utgyte en na dens og bønnens A nd over sitt folk. Paulus og de 430 årene Paulus beskriver i Galaterbrevet forskjellen pa de to paktene. Det var dels den ensidige pakten med Abraham og patriarkene som var en evig pakt og dels den tosidige pakten pa Sinai som hadde helt andre betingelser. Jeg sier da dette: Den pakten, som tidligere var stadfestet av Gud med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den setter løftet ut av kraft. For om arven er av lov, er den ikke lenger av løfte. Men i nåde ga Gud den til Abraham ved et løfte. (Gal 3:17-18) Paulus viser ogsa til dette faktum gjennom a vise den rolle som Jesus hadde i sammenheng med løftenes gyldighet. For jeg sier at Jesus Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannhets skyld, slik at de løftene som ble gitt til fedrene, kunne bli stadfestet, og slik at hedningefolkene kunne ære Gud for Hans miskunn, slik det står skrevet: Derfor vil jeg bekjenne Deg blant hedningefolkene og lovsynge Ditt navn (Rom 15:8-9) For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss. (2 Kor 1:20) Hele Paulus resonnement i Romerbrevet, kapitlene 9-11 er jo ogsa en tydelig markering av det jødiske folks oppgaver og samtidig en ugyldiggjøring av erstatningsteologien. Slik jeg ser det, er det umulig a finne støtte for erstatningsteologien. Det sta r i strid med Bibelens syn ba de i Det gamle og Det nye testamentet. Likevel trenger den seg frem tid om annen og finner stadig nye representanter. Erstatningsteologien er en villfarelse som det ma advares pa det sterkeste mot. Fortsettes...

8 8 Intervjuet Intervju med pinseteologen Øyvind Gaarder Andersen - Når Paulus så frem til Jesu gjenkomst, bør vi gjøre det enn mer Pinseteologen Øyvind Gaarder Andersen har trådt dine barnesko i Pinsekirken Tabernaklet, Bergen. - Fortell kort om hvordan du som barn og ungdom opplevde forkynnelsen om de siste tider og Jesu gjenkomst i din menighet? Det ble ofte forkynt om Jesu gjenkomst og tegn som tyder pa at tiden for hans komme nærmer seg. Ikke minst gjestepredikanter, som hadde de siste tider som et spesialomra de, tok opp dette. Ikke bare pinsepredikanter. Da vi hadde en stor felleskristen møtekampanje med overføring pa storskjerm av Billy Graham, var Jesu gjenkomst et av temaene for hans vekkelsesprekener. - Mange gir i dag uttrykk for at denne forkynnelsen var skremmende på barn og ungdom, og at til og med noen kan ha tatt skade av dette. Kommentar? Det var et stort alvor over denne forkynnelsen. Det var vekkelsesforkynnelse, og spørsma let var om du var rede. Av og til lurte jeg nok pa om jeg var det, og kunne til og med undre pa om Jesus hadde kommet igjen. I hovedsak var denne forkynnelsen, som vekkelsesforkynnelse, riktig og god. Men na r jeg tenker tilbake, kunne det nok ogsa være behov for noe justering. Kanskje en sterkere sjelesørgerisk betoning av at i Kristus er du rettferdiggjort, at det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus og derfor, at sa sant du er i Kristus, er du rede. Men jeg tok nok pa ingen ma te skade av denne forkynnelsen. - Du er selv utdannet cand.theol fra Menighetsfakultetet? Hvordan opplevde du undervisningen om de siste tider og Jesu gjenkomst på MF den gang, - da med din bakgrunn i fra en klassisk pinsemenighet? Jeg tror ikke at jeg fulgte forelesninger som tok opp dette temaet. I et slikt studium arbeider man mye pa egenha nd og leser relevant litteratur. Det blir derfor avhengig av den aktuelle forfatter hvilket syn som presenteres. - Når det gjelder Bibelens undervisning/tilnærming til disse emnene, så er det forskjellige tolkninger i ulike kristne miljøer i Norge i dag. Kan du kort skissere dem. Det tradisjonelle synet blant teologer i Den norske kirke er at Jesu gjenkomst, de dødes oppstandelse og den endelige dom skjer i forbindelse med den samme hendelse, ikke i flere faser. I Pinsebevegelsen er det vanlig a dele Jesu gjenkomst og endetidsbegivenhetene inn i ulike faser: opprykkelsen av de troende, den store trengsel, Antikrists styre og Jesu komme for a gjøre ende pa ham, tusena rsriket og den endelige dom. Dette synet har ogsa vært utbredt i vekkesesmiljøer i andre kirkesamfunn. Men det finnes flere varianter: Noen mener at Jesus kommer igjen midt i den store trengsel, noen tolker dette med tusena rsriket symbolsk, for eksempel. Et sa kalt erstatningsteologisk syn er ogsa ganske utbredt i mange kretser. Ifølge dette er løftene til Israel, inklusiv landløftene, overført pa menigheten, og skal tolkes a ndelig. - Hvilken undervisning er den toneangivende i norsk Pinsebevegelse i dag når det gjelder de siste tider og Jesu gjenkomst? Fortsatt mener jeg at det som kalles premillennialisme og «pretribulasjonisme» er det ra - dende syn. Premillennialisme Øyvind Gaarder Andersen, pinseteolog og Israel-kjenner betyr at man tolker ordene om tusena rsriket bokstavelig. Med pretribulasjonisme menes at man tror at opprykkelsen av de troende finner sted før den store trengsel. Men det forkynnes neppe sa mye om dette i dag. Derfor kan nok den enkelte pinsevenn ha tatt til seg synspunkter fra ulike hold pa dette omra det. - Og hvordan er dette i forhold til tolkningstradisjoner i internasjonal pinsevekkelse? I den klassiske pinsebevegelse er premillennialisme og pretribulasjonisme uten tvil det ra dende syn. Det største internasjonale pinsesamfunnet er Assemblies of God. I deres Statement of Fundamental Truths, artikkel 14 sta r det: Kristi annet komme innebærer opprykkelsen av de hellige, som er va rt salige ha p, fulgt av Kristi synlige gjenkomst med sine hellige for a regjere pa jorden i tusen a r (Sak 14:5; Matt 24: 27,30; Å pb 1:7;

9 Intervjuet 9 19:11-14; 20:1-6). Dette tusena rige riket vil bringe frelse for nasjonen Israel (Ez 37:21,22; Sef 3:19,20; Rom 11:26,27) og opprettelsen av universell fred (Jes 11:6-9; Salme 72: 3-8; Mika 4: 3,4). I den karismatiske vekkelsen kan dette imidlertid være annerledes, alt etter hvilken teologisk tradisjon den karismatiske teolog sta r i. Mange av disse sta r for ulike varianter av amillennialisme, dvs. symbolsk forsta else av tusena rsriket. En utgave av et slikt syn hevder at tusena rsriket er na, gjennom de hellige i Kristus. En del akademiske pinseteologer har ogsa beveget seg bort fra klassiske pinsevennsyn pa endetiden. - Den enkle troen på Bibelens klare ord om Jesu gjenkomst og de siste tider blir gjerne sterkt kritisert i dagens moderne samfunn. Hva vil du si til dette? I møtet med sekulære holdninger som benekter Bibelens budskap overhodet, er ikke det sa overraskende. I teologiske kretser har man ogsa, ofte pa grunn av liberal teologi, beveget seg langt bort fra Bibelens ord. Det ser man i dag ikke minst na r det gjelder synet pa ekteskapet. Da er det ikke sa underlig at slike holdninger fa r konsekvenser ogsa i forhold til hva Bibelen sier om endetiden. - Forklar enkelt, og gjerne skjematisk, hvordan du som en bibeltro teolog forstår Bibelens budskap om de siste tider, Jesu gjenkomst og tiden deretter. Jeg sta r for det klassiske synet i pinsebevegelsen: først skjer opprykkelsen, sa kommer den store trengsel, deretter kommer Jesus synlig igjen og tusena rsriket opprettes. (Om lengden pa akkurat tusen a r skal tas bokstavelig, er en annen sak.) Satan fa r sa anledning til a forføre menneskeheten pa nytt, og den endelige dom kommer. Deretter skaper Gud en ny himmel og en ny jord (A p 20-21). Men jeg fastholder samtidig denne forsta elsen med erkjennelsen av at vi skjønner stykkevis (1 Kor 13,9-12). Vi ma ikke stemple ulike syn pa endetiden som vranglære. Her ma det være takhøyde. Hovedsaken er at Jesus kommer igjen, at de dødes oppstandelse skal finne sted og at det venter oss en evighet i Guds nærhet. - Og hvor står Israel i denne sammenhengen? Skriften inneholder mange løfter om at Israel skal fa vende tilbake til sitt land (Amos 9:11-15 m.fl.). I nytestamentlig perspektiv knyttes disse løftene til løftet om Jesu gjenkomst. Det som skjer med Israel, blir dermed tegn pa Jesu gjenkomst. I Luk 21 hvor Jesu gjenkomst beskrives, sies det: «De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtra dt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende» (Luk 21:24). Det at Jerusalem igjen er pa jødenes hender er et viktig tegn pa Jesu gjenkomst. Jeg husker selv meget godt inntakelsen av Jerusalem i 1967, og hvordan det ble relatert til Bibelens profetier. I Matt 24 hvor Jesu gjenkomst ogsa omtales, sta r det: «Lær en lignelse av fikentreet: Na r greinene har fa tt sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere ogsa, na r dere ser alt dette, vite at han er nær og sta r for døren» (Matt 24:32-33). Det er naturlig a tolke fikentreet som et bilde pa Israel (Se Luk 13:6-9 hvor det helt tydelig er tale om Israel.) Luk 21:29-31 er en parallell til Matt 24: Det at fikentreet springer ut settes i sammenheng med at Israels folk fa r vende tilbake til sitt land. I forbindelse med sin gjenkomst og opprykkelsen fa r Jesus spørsma let: Hvor, Herre? Og han svarer: Hvor a tselet er, der samles gribbene (Luk 17:37). A tselet kan her tolkes som et bilde pa Israel, som gribbene, Israels fiender, samles om. Konklusjonen er: Na r Jesus kommer igjen, vil Israels folk ha vendt tilbake til sitt land. Under endetiden skal det komme store trengselstider for Israel, men Gud skal gripe inn og redde dem. En av skildringene av dette finnes i Sak Hedningefolk angriper Jerusalem. I forbindelse med Herrens redning av dem, leser vi, i Sak 12:10: Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte. Her har vi det som ma kalles en meget interessant profetisk beskrivelse av Israels folks omvendelse til Kristus. Paulus skriver i Rom 9-11 om sitt eget folks, Israels, frelse. Han sier blant annet: «Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst» (Rom 11:25-26). Det er naturlig a knytte det Paulus her skriver til profetien i Sak 12:10. Vi fa r et klart inntrykk av at na r Israels folk omvender seg hele Israel som Paulus sier da befinner de seg i sitt land. De er ikke bare spredt omkring i ulike land. Derfor hører Israels tilbakevending til sitt land, Jesu gjenkomst og folkets omvendelse sammen, og kan ikke skilles ad. Na ma evangeliet forkynnes for jødene, som for hedningene. Det er bare ved troen pa Kristus man blir frelst. Derfor er det behov for misjon ogsa i Israel. Men det bør gjøres pedagogisk riktig, i lys av jødenes historie. I nyere tid har sa kalte messianske menigheter kommet til a spille en viktig rolle. Her møtes Messias-troende, det vil si Jesustroende jøder. Men en dag skal, som vi ser av Sak 12:10 og Rom 11:25-26, hele Israel omvende seg, na r de fa r se den gjennomstungne Messias komme til deres redning. - Det er vel ikke til å stikke under en stol, som du var inne på, at forkynnelsen om de siste tider var mye mer framtredende for flere tiår tilbake i Pinsebevegelsen. Hvorfor har Fortsetter neste side...

10 10 Intervjuet denne type forkynnelse blitt så sterkt nedtonet? Er den ikke aktuell lenger? Jeg tror det er flere grunner til at denne forkynnelsen er blitt nedtonet. En viktig grunn kan være at detaljerte tolkninger om endetiden ble forkynt med stor frimodighet, og sa viste det seg at tolkningene kanskje ikke stemte. Det har ført til at man er blitt mer usikker og mer forsiktig i sin utlegning, og kanskje viker unna a forkynne om endetiden i det hele tatt. Ofte fa r man pendelbevegelser fra det ene ytterpunkt til det andre. Ungdommer og nyfrelste preges av den forkynnelsen de fa r. Sies det lite eller intet om endetiden, fa r det naturlig nok følger for ba de kunnskap og holdninger. Men dette varierer nok, for det finnes ogsa sammenhenger som har et meget sterkt fokus pa Israel. Uansett, man bør forkynne hele Guds ra d (Apg 20:27), inkludert det som har med endetiden a gjøre. Jesu gjenkomst og endetiden er like aktuell som den alltid har vært, eller rettere sagt, mer aktuell enn noen gang. Selv kjenner jeg for a holde fast ved hovedlinjene i hva Bibelen sier om dette, og være forsiktig med spekulasjoner. - Har dagens forkynnere for lite innsikt i det profetiske ord eller er dette noe som kun er framme i sterke vekkelsestider? Kanskje begge deler er tilfelle. Jeg tror det a kjenne seg trygg pa at man tolker bibelteksten riktig, har mye a si pluss hva man opplever relevant a forkynne. De bibelske sannhetene er de samme, og menneskene grunnleggende sett ogsa. Men tiden og kulturen endrer seg. Kanskje ma man pedagogisk sett formidle disse bibelske sannhetene pa en noe annen ma te enn man gjorde for noen tia r siden? - Er dette emner som er aktuelle på teologiske høyskoler og bibelskoler? Undervises det i det profetiske ordet? Endetiden, eller eskatologi som det heter pa fagspra ket, hører nok med i undervisningsopplegget, ba de i dogmatikk (troslære) og i fortolkningen av Johannes A penbaring. Men hvordan det undervises, vil variere meget. Mange steder læres det nok at A penbaringsboken primært handler om forfølgelse og historiske forhold pa den tiden den ble skrevet, eller skal forsta s symbolsk. Men pa bibelskoler som tilhører pinsebevegelsen, eller trosbevegelsen for eksempel, er det nok vanlig a undervise i det klassiske pentekostale syn pa Israel og Jesu gjenkomst. Pa Høyskolen for Ledelse og Teologi pa Stabekk har jeg i dogmatikk satt opp Hortons kapittel om endetiden i hans Systematic Theology, som representerer Assemblies of God s dogmatikk. Men alt etter hvilken skole man befinner seg pa, kan man, som sagt, fa servert helt andre syn. - Lever vi i de siste tider? Og hva kjennetegner de siste tider. Ja, jeg tror vi lever i de siste tider. Israels folk er tilbake i sitt land. Det er et meget viktig kjennetegn, kanskje hovedtegnet. Et annet er den verdensvide misjonsinnsatsen for a oppfylle misjonsbefalingen. Jesus sa: Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme (Matt 24:14). Samtidig skjerpes a ndskampen (2 Tim 3:1-4). Det ser vi tydelige eksempler pa ogsa i va rt land, hvor vi na lever i et etter-kristent samfunn. Men den verdensvide vekkelsen, gjennom den veldige pentekostale bevegelsen, skal vi ogsa fa se som et viktig endetidstegn, relatert til profetiske ord som blant annet antyder et tidligregn og senregn (Joel 2:23). Na r Paulus sa frem til Jesu gjenkomst, bør vi gjøre det enn mere. Intervju: Rolf Svellingen Bibelskriftsteder å lese: Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! Sak 14:5 For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Matt 24:27, 30 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. Åp 1:7 Og jeg så himmelen åpnet og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Åp 19:11-14 Si så til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg henter Israels barn fra de folkene som de dro bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke mer være to folk og ikke mer dele seg i to riker. Esek 37:21-22 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Rom 11:26-27

11 Nytt fra NPAI 11 Ninni og David forteller fra Israel - Arbeid under usedvanlige forhold i Israels land Av Ninni Nilsen Da er det tid for en ny rapport om hva vi gjør og hva som skjer rundt oss. Også denne jula reiste vi hjem til Alta for å være sammen med familien. Det var et godt avbrekk, og vi koste oss i lag med store og sma hver eneste dag. Yngste barnebarnet, Emilie, pa 2 a r satte seg i en koffert som pappaen hadde fa tt i julegave. Hun ville ut og reise med storflyet igjen. Pa nya ret var det tid for a sette kursen sørover igjen. Vi hadde avtalt a møte to nye volontører pa Gardermoen som skulle være med til Israel for a jobbe pa Kfar Shaul. Det var et kjekt, nyforlovet par som møtte opp forventningsfulle til oppholdet og fulle av spørsma l. Lisbeth og Bjørnar heter de, og det var heldigvis tid til en god prat mens vi venta pa flyavgangen, sa vi fikk avklart mange ting. Turen nedover gikk bra og vi ble møtt av Reidun og Ka re Warud som fikk oss trygt til Kfar Shaul der Lisbeth og Bjørnar skulle bo, og til Mevasseret hvor vi ogsa fikk sove godt etter reisen. Arbeid Vi er jo vant til kaldt vær med snø og vind i Norge, men det været som kom i januar i Israel var ekstremt! Mange kjempestore trær har falt overende i stormen, skader pa hus og ikke minst vannskader overalt. David har bare hatt en volontør, Bjørnar, med seg na etter jul, og de har hatt nok a gjøre med a reparere skader etter stormen. De har saget trær som hadde falt ned sa det skulle være lettere a flytte dem vekk. De har tettet lekkasjer og malt pa nytt der det trengtes. Na har de gjort masse arbeid nede pa akuttavdelingen pa Kfar Shaul, og de har ogsa pusset opp sykehusapoteket pa Eitanim. Pa Eitanim er det i tillegg gjort mye utenfor bygningene. Det er et innleid firma som har tatt bort den gamle asfalten pa veiene og planert og kuttet røtter der veiene var blitt for ujevne. Na er det lagt ny asfalt rundt hele sykehuset og pa Ninni Åsheim Nilsen, Israel litt av parkeringsplassen utenfor porten. De nye volontørene som kom i slutten av februar skal fa være med pa a oppgradere hagen og gjøre det pent for alle dem som ferdes innenfor gjerdet. Gartneren Rafi, har gledet seg veldig til a fa hjelp igjen, for det er mye arbeid som skal gjøres for a fa alt i orden. Na har han fa tt et eget rom i nærheten av kontoret sitt til reservedeler og utstyr som han trenger i arbeidet. Gleder meg til a se forandringen som skjer utover va ren na r villige hender har fa tt beskjære, plante og luket rundt omkring der. Det er nok veldig positivt for pasientene ogsa a ha det fint rundt seg og kunne nyte skjønnheten fra mange av blomstene som viser seg med fantastiske farger og nydelige dufter utover sesongen. Genesaretsjøen Med alt regnet som har kommet denne vinteren sa har Genesaretsjøen steget utrolig mye de siste ma nedene. I avisene her er det meldt rekord vannføring i flere av elvene nordpa, og med advarsler om at folk ma være forsiktige med a nærme seg vannmassene. Det er Sjeldent å se Kalanit Street slik. Foto: Ninni D Nilsen Fortsetter side 16..

12 12 Fakta om Israel Løfteslandet Gud gav til Israel - Av Dan Johansson Løfteslandet på fremtidens kart På kartet kan du se den vite linjen som omtrentlig peker ut det området som kalles Løfteslandet. De beskrevne grensedragningene finner du til dels i 1. Mosebok, kap. 15. Ogsa i 5. Mosebok kap. 1 og 11. Profeten Esekiel beskriver ogsa de forskjellige grensedragningene i kapittel 46. I et forsøk pa a tyde alle de urgamle navn og oversette de til dagens i en moderne kartbok, sa blir Løfteslandet omtrent slik som den hvite markeringen viser.

13 Fakta om Israel 13 Dan Johansson Gasa omra det ser vi i en litt lysere tone. Det var det omra det som ifølge løftene tilfalt Dans stamme. Men dette satt satte Dans stamme seg imot og i stedet gikk de opp i det nordre omra det av landet. Her inntok de et omra de i nærheten av Hermon og Golan-høydene. Vestbanken er ogsa markert i en lysere tone. Vestbanken er det som i Bibelen blir kalt Judea og Samaria. Her forsøker de palestinske Selvstyremyndighetene a opprette en ny stat under navnet Palestina. Dette er helt i strid med det profetiske ordet og Herren kommer til a straffe dem som forsøker a dele opp landet hans. Dette sta r i Joel, kap.3 og blir betegnet som dommen i Josafats dal. Den fullstendige oppfyllelse av Løfteslandet kommer antakelig til a skje etter at Jesus har kommet tilbake og sammen med at brudeskaren sta pa Oljeberget. Sa vil Tusena rsriket bli opprettet med Jerusalem som hovedstad. Tekst (svensk): Dan Johansson Norsk oversettelse: Tore Lie Bibelskriftsteder: Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, hetittenes, ferisittenes og refa'ittenes, amorittenes, kana'aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. 1Mos 15:18-21 Hvert sted dere trår på med deres fot, skal høre dere til, fra ørkenen og Libanon, fra den store elven, elven Frat, og til havet i vest skal deres grenser nå. 5Mos 11:24 Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store havet på veien til Hetlon i retning av Sedad, Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus' grense og Hamats grense det mellomste Hasar, som ligger bortimot Havrans grense. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus' grense og videre enda lenger mot nord opp til Hamats grense. Dette er nordsiden. På østsiden: Jordan, mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nord- Bibelen: Damaskus skal bli en ruinhaug Borgerkrigen i Syria har nå rast i mer en to år. En regner med at mennesker har mistet livet i denne krigen. Landet er delt mellom flere forskjellige fraksjoner og sunnimuslimer kriger mot shiamuslimer og begge disse gruppene dreper alawit ene, en annen muslimsk sekt. Fra store deler av verden kommer hellige krigere for a ta del i kampene mot Assad og hans hær. Mange av disse krigere har tilknytning til terrororganisasjoner som Al Qaida og Hellig Jihad med flere. grensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden. På sørsiden mot sør skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kadesj, til Egypterbekken, ut til det store havet. Dette er sørsiden grensen mot sør. Og på vestsiden skal det store havet være grensen og gå fra sørgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden. Dette landet skal dere dele mellom dere etter Israels stammer. Esek 47:15-21 For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land. Joel 3:6-7 Verdenssamfunnet med FN i spissen, har vist seg absolutt udugelige og har ikke kunnet enes om en resolusjonstekst som kanskje kunne stoppet galskapen. Ba de Russland og Kina har flere ganger lagt ned Veto i sikkerhetsra det mens hele verden sta r og ma per. Krigen bølger frem og tilbake uten seier for noen av partene. USA og de europeiske nasjonene (EU), samt Jordan og Israel følger krigens utvikling med argusøyne. Syria har verdens største lager av kjemiske og bakteriologiske stridsmidler. President Assad truer med a bruke disse forferdelige masseødeleggelsesva pen dersom Israel eller Vesten angriper Syria. Enna har ikke det skjedd, men dersom det skulle skje, vil krigen i Syria ga inn i en helt annen fase og Israels flyva pen vil ga pa vingene med ødeleggende kraft. Damaskus brenner og ødelegges av krigens herjinger. Bibelen taler mye om Syria og om Damaskus. Er tiden inne til oppfyllelsen av dette ordet? Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en ruinhaug. Jes 17:1

14 14 Endetiden - Jesu komme Antikrist - den falske messias Av Torolf Karlsen Verdenshistorien utfolder seg hele tiden og nærmer seg de profetiske tider som Bibelen så klart taler om. Vi ser at verden generelt forbereder seg på en tid med enorme utfordringer på det politiske og mentale plan. Det ra der kaos blant nasjonene og fjell skakes i havets hjerte. (Salm 46:3) Profetier oppfylles for va re øyne og det som skjer med Israel er det største profetiske tegn i tiden. Jesus sa at det skal bli krig og vi skal høre rykter om krig. Det man ser mer og mer av i va r tid er krigen mellom de forskjellige verdisystemene. Det er ikke alltid at det ender i a pen konflikt men faktum er at det i dag forega r en krig mellom vestens kristne verdisystem og det som representeres ved det islamske. Denne krigen utkjempes i offentligheten med ord og presentasjon av verdisystemene i media men en ser ogsa at denne verdikonflikten sla r ut i virkelig krig som f. eks. i Afghanistan. Verden forberedes mentalt og a ndelig for det endelige oppgjøret mellom Gud og hans rike og Satan og hans onde rike. I denne avslutningsfasen vil det fremsta en person som Bibelen har talt om lenge kjent som Antikristen. En virkelig person Antikrist er en virkelig person som er verdensleder for et demonisk samfunnssystem. Han er talt om mange steder i Bibelen. Hans a nd har vært i virksomhet i verden i lange tider, i alle fall fra Jesu første komme. Bak ham og sammen med ham sta r djevelen selv. Vi skal na se hva Bibelen sier om denne onde personligheten. Vi begynner med apostelen Johannes. Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. 1Joh 2:18 Etter dette fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn. Jeg ga nøye akt på hornene. Da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem, og tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass til det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne, og en munn som talte store ord. Dan 7:7-8 I disse bibelversene finner vi at antikrist ba de er en person, et menneske og et forferdelig system som sammenlignes med dyr eller et monster som knuser og ødelegger. Flere andre navn Antikrist har flere andre navn og hvert navn eller tittel forteller oss nøye om hans personlighet. Her er noen av disse: Lovløshetens menneske, 2. Tess 2:2. Fortapelsens sønn, 2. Tess 2:3. Han som sta r imot, 2. Tess 2:4. Han som kommer i sitt eget navn, Joh 5:43. Ødeleggelsens vederstyggelighet, Matt 24:15. Ødeleggeren, Dan 9:27 Denne listen er ikke utfyllende og det finns mange flere navn som vi ikke fa r med oss her. Men disse er nok til a vise oss at Antikristen er en som er fullstendig fri fra vanlig lov og som setter seg over alle kjente normer. Han er den store motstanderen til alt som heter Gud og helligdom og vil være kristendommens store antagonist. Hans anslag er spesielt rettet mot Israel som han hater og som han vil ødelegge. Vi ser at Daniel og Jesus beskriver ham som en ødelegger og derfor vil søke a ødelegge den jødiske religionen og staten innenfra. Apostelen Paulus sier mye om ham i sitt 2. brev til Tessalonikamenigheten. Han kommer med fortapelsens budskap og er selv derfra og vil ga tilbake dit na r hans gjerning er over. Jesus Kristus - seierherren Hans interesse for Israel Det er ingen tvil om at Antikrist vil søke inngang hos jødefolket. Da spesielt i det ortodokse miljøet. Nøkkelordet er her Messias. For med Antikrist følger det tegn og under, ja, til og med en falsk oppstandelse fra de døde. (se A p. 13:13-14) Mange vil la seg overbevise og tror han er Messias. Jesus advarer spesielt mot denne tiden og denne forførelsen og de falske messiaser (Matt. 24:24-26) Likevel forutsier Jesus at jødene vil ta imot denne falske messias og ønske ham velkommen inn i sitt nye tempel. Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot! Joh 5:43 Om dette sier apostelen Paulus: Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud. 2Tess 2:4 Men ikke alle tar imot ham Mange vil ogsa forsta at denne personen er alt annet enn deres Messias. Det oppsta r et skille i folket. De som har Guds visdom vil forlate helligdommen og Jerusalem og flykte ut til sitt sted i ørkenen, som Gud har gjort i stand til dem. (Matt. 24:15-21, Å p. 12:6) Den store trengselen Dette er innledningen til det Bibelen kaller for den store trengsel.

15 Endetiden - Jesu komme 15 For selv om det har vært mange trengsler pa jorden og spesielle trengsler for Israel, vil alt det blekne mot den siste og store trengsel. Vi finner dette uttrykket tre steder i Bibelen: På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dagen noe folkeslag ble til og til den tiden. Men på den tiden skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken. Dan 12:1 For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet. Matt 24:21-22 Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Åp 7:14 Opphør av tempeltjenesten Pa dette tidspunkt har Israel fa tt sitt tredje tempel, innsatt prester til tjeneste og gjenopptatt offertjenesten. De ortodokse som pa alle ma ter er aktive i dette, ønsker a komme tilbake til den mosaiske gammeltestamentlige gudstjenesten. I det øyeblikk de aksepterer Antikrist som sin messias og gir han tilgang til templet, opphører tempeltjenesten. Verden befinner seg i midten av Antikristens regjeringsperiode og han har igjen 3 ½ a r. Han bestemmer at ingen flere offer skal bæres frem til Jehova. Jødene og hele verden skal tilbe ham som gud. Daniel sier noe om dette: Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen. Dan 9:27 rike delt mellom hans fire generaler. Kassandros fikk Hellas, Lysimakhos fikk Lilleasia, Seleukos I Nikator fikk Mesopotamia og Syria og Ptolemaios fikk Egypt. I dette dramatiske etterspillet av maktfordelingen kom det etter hvert en konge pa Syrias trone ved navn Antiokius Epifanes. Han er ogsa nevn i Daniel 11: Denne perioden førte til et opprør, ledet av Judas Makkabeus og alle hans fire brødre. Antiokius Epifanes kom med sin hær til Jerusalem og vanhelliget templet ved a slakte en gris pa alteret. Makkabeerne førte krig mot Antiokius og vant over hans hær mens Antiokius døde av sykdom og ble borte fra historien. Tempeltjenesten ble gjenopprettet og templet helliget a r 164 før Kristus. Den verste tiden under denne gudløse kongen varte i 3 ½ a r, like lenge som den store trengsel vil vare. Det blir en prøvelses tid for Israel med mange lidelser, men til slutt skal han bli frelst fra den. Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den. Jer 30:7 Det lir mot slutten Emnet er stort og det er ikke mulig a uttømme det. Sa er det ogsa forunderlig at Gud den Hellige A nd har latt oss vite sa mye om endetidens begivenheter. Vi vet pa forha nd hva som skal skje. Jeg kan ikke unnlate a nevne at menigheten ikke er pa jorden under denne tidsepoken. Den store trengsel er synonym med Guds vrede, slik vi gjentatte ganger leser i A penbaringen. Apostelen er klar pa dette punktet na r han sier: For de forteller selv om den inngangen vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, og vente på hans Sønn fra himlene han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer. 1Tess 1:9-10 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, for at vi enten vi våker eller sover skal leve sammen med ham. 1Tess 5:9-10 Antikristens endelikt Jesus kommer pa den hvite hesten og hærene i himmelen følger ham (Å p. 19:11-16) Han kommer for a ta et oppgjør med alle sine motstandere. Han griper dyret og den falske profet. De blir drept med sverdet som ga r ut av hans munn. Alle Antikrist hærmakter som har samlet seg mot Israel blir fjernet fra jordens overflate. Jesus er ikke bare Menneskesønnen. Han er ogsa Davids sønn og dermed arving til tronen. Han setter seg pa sin trone i Jerusalem, som er den store kongens stad. (Matt. 5:35) En ny tid kommer over jorden. En tid som skal vare i 1000 a r. Et sabbatsa r som varer lenge. Eksemplet Antiokius Epifanes I tiden mellom de to paktene var Juda under fremmede makter. Etter Aleksander den Store, ble hans Tempelplassen i Jerusalem - hvor dramatiske hendelser skjer. Foto: T. Karlsen

16 16 Hilsen fra Israel Fortsatt fra side 11.. alltid noen som vil se pa de store elvene, og det kan være farlig a falle uti. Sist jeg sjekket vannstanden i Genesaretsjøen var nivaet pa -210,3 m, og det er enda meldt mer regn, sa det skal bli spennende a følge med om sjøen blir helt full denne vinteren. Det øverste merket er pa -208,9m og da ma de apne demningen for a slippe ut vann. Det er ikke sa mye mer som skal til før det malet er nadd. Jeg har ikke klart a finne ut nar sist det skjedde, men det ma være lenge siden. Vi har enda ikke vært pa tur nordover i ar, men haper det blir en anledning sa vi far se vannstanden pa dette nivaet. Mandeltreet I ar sa vi de første blomstene pa mandeltreet, det vakne tre, tredje uka i januar. Det er like fantastisk hvert ar a se blomstringen pa bar kvist og kjenne den nydelige duften av blomstene. Skulle ønske jeg kunne formidle lukten til dere pa en eller annen mate, men kan bare anbefale dere a komme selv og se med egne øyne. Blomstringen varer ikke lenge, kanskje en maneds tid, sa en tur til Israel for a se mandeltreets blomstring og samtidig fa med seg anemoneblomstringen i ørkenen er bare a anbefale! Et av de store trærne utenfor Bet Oren som falt ned. Foto: Ninni D Nilsen Volontører Lisbeth jobber sammen med Jonathan inne pa en avdeling pa Kfar Shaul, og Bjørnar er sammen med David, sa har vi Unni som er pa eldresenteret pa Kastel. Det er disse fire volontørene vi har hatt etter jul, og det skal bli flott a fa flere i slutten av februar. Godt at huset fylles med folk som kommer for a velsigne Israel, og det blir bade liv og fellesskap nar vi blir flere her. Jonathan er en ung mann pa snart 22 ar. Han er den første mannlige volontøren sa vidt vi vet som job- ber inne pa avdelinger her. Han sier det er stort behov for menn siden det er mest mannlige brukere her, og de kvinnelige ansatte kan ikke f eks dusje menn, og de mannlige ansatte kan heller ikke dusje kvinnelige brukere. Det er 18 mannlige brukere pa denne avdelingen og bare fire menn som er ansatt. Siden de gar turnus, klarer de ikke a dekke opp behovet pa alle vaktene, og Jonathan kom som sendt fra himmelen til denne jobben. Han anbefaler gjerne at menn kan melde seg som volontører for a jobbe pa avdelingen. Unni er den eneste volontøren som har jobbet i kommunen de siste manedene, og gjør en flott jobb pa kjøkkenet pa eldresenteret. Bruktbutikken har hatt minimalt med aktivitet i vinter, sa det har ikke vært arbeid til noen, men det har begynt a ta seg opp igjen na. Butikken er nettopp tømt for alt gammelt og det er godt a starte med nesten bare nye varer igjen. Noe av det siste David gjorde før vi dro hjem til jul, var a montere en stalplate pa taket til containeren som folk legger brukte klær i. Det var akkurat i tide, for det ble voldsomt nedbør i arsskiftet og klærne ble ikke sa vate som ellers nar det er regn. Containeren er ikke tett, men det hjalp mye a fa dekket taket og øverste del av veggene. Trær som støtter seg til hverandre etter stormen. Foto: Ninni D Nilsen

17 Hilsen fra Israel Besøk til volontører Det er alltid hyggelig at familie eller venner av volontørene kan benytte anledningen til a reise til Israel nar de har noen av sine der. I noen tilfeller har det vært gitt anledning for overnattingsbesøk pa Kfar Shaul, men det er det helt slutt pa na. Vi far lane hus av sykehuset for volontørene og ikke til gjester. Vi skal ikke misbruke tilliten til sykehuset og dermed ma de som ønsker a besøke volontørene finne overnattingssted utenfor sykehusomradet. Det er rimelige hoteller og hospitser i nærheten, sa det skulle ga greit. Arbeid i Beit Betania Vi skal fortsette med arbeidet med a fa laget utendørs vaskerom for volontørene. Vaskemaskinen i kjelleren star trangt, man ma sta inne i dusjen for a betjene maskinen, sa det er ingen ideell situasjon. Det er kjøpt inn et kabinett som vaskemaskin skal sta i, og vi trenger hjelp Det siste som ble gjort før jul var a skifte golv pa kjøkkenet oppe hos oss. Etter skaden fra fryseskapet var golvet ødelagt og vi erstattet parketten pa hele kjøkkenet og la fliser der. Beit Norvegia Vi tar ofte turen til Beit Norvegia pa mandagskveldene. Kjekt nar flere stiller seg frem og deler Guds ord, og det var interessant a høre Jon Skaland tale for noen uker siden om jødehat i Norge. To mandager i februar var det ogsa frie vitnesbyrd, hvor flere delte av det de hadde pa hjertet. Ser at det skaper et nytt samhold nar folk forteller hva de har opplevd i sitt kristne liv og hvordan Gud har grepet inn der det trengtes. Til slutt vil jeg igjen takke. Jeg vil takke hver og en av dere for forbønn, for hva dere er med og bidrar til arbeidet. Spesielt vil 17 vil jeg tilbe og prise Ditt navn for Din trofaste kjærlighet og Din sannhet. For Du har opphøyet Ditt ord overalt det Ditt navn er. På den dagen jeg ropte, svarte Du meg og gjorde meg frimodig i sjelen og ga meg styrke. Alle jordens konger skal prise Deg, Herre, når de hører Ordene fra Din munn. Ja, de skal synge om Herrens veier, for stor er Herrens herlighet. Selv om Herren er i det høye, er det den ringe Han ser til. Men den stolte kjenner Han på lang avstand. Selv om jeg vandrer midt i trengsel, vil Du gi meg liv. Mot mine fienders vrede rekker Du ut Din hånd, og Din høyre hånd skal frelse meg. Herren skal fullføre sitt verk i meg. Herre, Din godhet varer evig. Hold ikke opp med Dine henders gjerninger! Hilsen Ninni og David Nilsen Se alle bildene på nett: index.html En ny regjering på plass i Israel Staten Israel hadde valg på ny regjering den 22. januar i år. Som alle kjenner til, vant statsminister Benyamin Netanyahu valget og Likud ble det parti som fikk flest stemmer i Knesset. Bjørnar hjelper til med å rydde bort greiner. Foto: Ninni D Nilsen til a koble rør for vann inn og ut, og strøm før den kan tas i bruk. Vi har ogsa bestilt mer ampere inn til huset, og da blir det 3-faset opplegg. Det elektriske selskapet her i kommunen skal se over hele anlegget i huset for a se at det har dagens standard før de begynner med jobben. Det er allerede noen ting vi vet ma skiftes, men det ser ikke ut til at det blir store kostnader i forhold til hva vi er vant til hjemme nar det gjelder arbeid av elektrikere. jeg sende en hilsen og takk til dere i menigheten Betania i Mosterhamn, til NPAI og til Reidun og Kare Warud for julegavene som dere sendte til oss. Det var kjærkomment. Herren skal ha den største takken for at Han holder sin hand over oss og gir oss styrke og vi far kjenne hans velsignelse i hverdagen. Salme 144 Jeg vil prise deg av hele mitt hjerte. Rett foran gudene vil jeg lovsynge deg. Vendt mot Ditt hellige tempel I skrivende stund pågår en hektisk virksomhet med å danne en ny koalisjonsregjering med størst mulig mandat, slik at Israel kan fremstå med styrke og kan gjennomføre de viktige beslutninger som må tas i dager som kommer. Netanyahu som vil lede den nye regjeringen i fire nye år, vil prioritere landets forsvar. Han vil også gjenoppta forhandlingene med palestinerne (PA) og forsøke å løse problemet med Iran, enten fredelig eller militært. Det være seg med eller uten USA. Vi trenger å be for den nye regjeringen at den må lykkes.

18 18 Hilsen fra LU for Israel Hilsen fra formannen i NPAI Av Birger U Håvik Når vi er i Israel så opplever vi at dette ordet blir brukt som hilsen i mange sammenhenger. Det gir en følelse av at vedkommende som bruker denne hilsenen vil oss noe godt. Det samme vil vi signalisere når vi bruker det til våre venner. Lørdag var jeg en tur innom Coop Obs her i Haugesund. Kona sov etter nattevakt sa jeg gikk meg en tur alene. Na r jeg kom inn i butikken sa gikk jeg til fruktavdelingen. Der falt øynene mine pa et skilt der det sto: Granatepler fra Israel, 3 stk. kr. 10,- Jeg kjente at jeg ble sa glad. Tenk at det sto merket at de var fra Israel! Skal gjerne ikke sa mye til a glede en gammel stakkar israelsvenn. Jeg ma tte jo selvsagt plukke med meg noen av disse. Jeg ma tte ta en liten titt pa de andre som sto rundt der. Det var faktisk mange som forsynte seg av disse fantastisk flotte fruktene. Og sa smakte de fortreffelig godt. Jeg gleder meg fortsatt over denne opplevelsen. Ny menighet stiller for LU En annen stor opplevelse jeg hadde for ikke lenge siden, var da det kom et brev i posten fra en av landets store pinsemenigheter. De Gilad Shalit, Israel. Foto: Wikipedia ville gjerne være med i landutvalget for Israel! Mange landutvalg sliter med a fa menigheter med i sine landutvalg og her fa r vi et spørsma l / tilbud fra en menighet som gjerne vil være med og velsigne Israel. Til dette ma vi kunne rope et høyt halleluja. Kåre Kristiansens minnepris I NorgeIdag 14.februar, kunne vi lese et innlegg av Bjarte Ystebø. Her var det utdelingen av Ka re Kristiansens minnepris som var omtalt. Dette a ret var det bestemt at prisen skulle ga til den unge israelske soldaten Gilead Shalit. Vi kjenner alle denne historien og bildene som ble kjent av denne unge mannen som satt i palestinsk fangenskap i flere a r. Det ble jo stilt spørsma l om han var i live eller ikke. Men sa til slutt kom den gledelige meldingen om at Gilead skulle settes fri. Vi husker gledesscenene som gikk pa TV da gutten kom hjem. Dette har helt sikkert gjort mye med den unge mannen. Hvilke traumer sitter han igjen med? Derfor var det sa flott na a lese at nettopp han skal fa prisen denne gangen. En fantastisk oppmuntring. Se det positive Dette var en del gledelige ting. Jeg tror det er sa viktig at vi fokuserer pa det som er positivt. Dette gjør noe med oss selv og ogsa va re omgivelser. Ser vi bare pa det som er negativt og vondt rundt oss sa vil det være med og prege hele va r tilværelse. Selvsagt er det mange ting som vi synes er fryktelig vondt og som vi skal reagere pa. Men la oss for all del ikke glemme a se pa det som er positivt. Dette gjelder ba de va rt arbeid i Israel, men det gjelder ogsa va rt arbeid innad i menigheten. Dette har og med hvordan vi omtaler Israel ba de blant venner og arbeidskamerater. Bli oppmuntret Derfor hadde jeg lyst a være med og oppmuntre dere alle kjære venner til a se pa det positive som skjer rundt oss. Vi blir helt sikkert Birger U Håvik, form. LU Israel ganske snart sla tt ned igjen, men da kan vi fa lov a trekke frem det positive. Da kan jeg se for meg de flotte, røde granateplene fra Israel. Jødehets i Egypt Egypt ligger nede for telling og den egyptiske revolusjonen har helt gått av sporet. Millioner av mennesker har fa tt sitt ha p om en bedre fremtid knust. Landet er bankerott og folk mangler de ba de arbeid og brød. I ex-president Mubaraks sted, har Egypt fa tt en ny diktator, Mohamed Morsi, oppfostret av det Muslimske Brorskapet i Egypt. De forfekter og lærer at jøder er avskum, de er a sammenligne med aper og griser. Ikke rart av det ga r sa da rlig med Egypt, for den som rører ved Israel, rører ved Guds øyensten. Det blir ikke lett for Egypt a fa la ne penger av IMF (Det internasjonale Pengefondet). Ikke uten Amerikas godkjenning. Lovnaden om F 16 fra USA ma de nok ogsa skyte en lang pil etter. Samtidig som uroen fortsetter i Egypt, vender tusener av egyptere seg til Kristus og lar seg frelse. TK

19 Analyse over Midtøsten 19 Israel er ikke årsak til krisen i MØ Av Torolf Karlsen I mer enn 70 år har den Israelsk -Arabiske konflikten blitt sett på som en hovedsak til uroen og konfliktene i Midtøsten. Uttrykket fredsprosessen blir nevnt kun i relasjon til Israel. De vestlige nasjoner har viet svært mye oppmerksomhet mot denne konflikten og USA spesielt har brukt store ressurser pa a fa fredssamtalene pa sporet igjen. Dett har USA gjort ut fra det noe naive sta - sted at na r fredssamtalen har kommet i gang og palestinerne endelig fa r sin egen stat, vil en dyp og varig fred senke seg over hele regionen. Israel betraktet som hovedproblemet Mange tror fremdeles pa dette konseptet og som plasserte Israel i sentrum for alt det negative som skjer. Arabiske propagandister forkynner i skrift og tale at problemet i den arabiske verden er Israel, mens vestlige forsta segpa ere forklarer hvorfor denne konflikten er sa viktig a løse. I samsvar med dette syn, fra ba de den arabiske og vestlige verden, har det blitt investert millioner av dollar pa fruktesløse forhandlinger. En mengde organisasjoner med relasjon til konflikten, har mottatt store pengesummer som de angivelig har brukt for a pa virke partene. Alt dette fordi en har trodd at den israelske-palestinske konflikten er hoveda rsaken til problemene i Midtøsten. PA akseptert i FN Na har FN endelig akseptert Den Palestinske Selvstyremyndigheten med observatørstatus i verdensorganisasjonen. Det er første gang i FNs lange historie at man har gjort dette. Palestinerne jublet for de trodde at denne bakveien til egen stat ville presse Israel til innrømmelser ved forhandlingsbordet. Samtidig ville status i Verdensorganisasjonen gi dem adgang til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) hvor de kunne anklage Israel for brudd pa menneskerettighetene eller for krigsforbrytelser. Dette skulle være riset bak speilet og igjen myke opp Israels standpunkter. Palestinerne med president Abbas i spissen, ble advart av Israel og USA om uanede konsekvenser av en slik handling men valgte likevel a fremme sitt kandidatur i FNs hovedforsamling. Resultatet vet vi i dag. I ettertid har det vist seg at Den Palestinske Selvstyremyndigheten (PA) na nærmer seg konkurs. Statsminister Salam Fayyad har appellert til Den arabiske Liga om økonomisk støtte og hjelp for araberstatene var snare med løfter om millionstøtte som skulle kompensere for bortfall av skatte- og tollpenger fra Israel. Løftet fra araberstatene har bla st bort med ørkenvinden og Problemer for PA PA er i dag insolvent og kassene tomme. Det er ikke lenger snakk om en tredje intifada fra palestinsk side. Det myndighetene i Ramallah frykter er at deres egen befolkning skal protestere i gatene fordi det ikke har blitt utbetalt lønninger pa flere ma neder. Pa tross av politiske krumspring og diverse manøver i FN, har ingen ting endret seg pa bakken og palestinerne har ikke kommet nærmere statsdannelsen de har aspirert. Tvert imot der deres fremtid mer usikker enn noen gang tidligere og utsiktene til egen stat synes a være et fatamorgana. Sa hvor er den roen skal skulle komme na r palestinaspørsma let ble løst? Hvor ble det av freden? Syria har blitt revet i stykker av en forferdelig borgerkrig og dødstallene nærmer seg drepte. USA og Vesten frykter at president Bashir Assad vil ta i bruk de kjemiske stridsmidlene han har rikelig av i sitt militære forra d. Den etniske krigen har allerede tatt kontroll over Libanon hvor Hizbollah er i høy beredskap av frykt for en fremrykning fra Sunniene. Egypt er fremdeles i enorme problemer etter flere revolusjonen. Kaoset fortsetter og demonstrasjonene kan lett ta seg opp igjen. Landet er nærmest konkurs og ma la ne milliarder fra IMF. Tunisia som enn gang var det lysende ha - pet i den arabiske va ren, har blitt en islamist-stat som raskt synker ned i en avgrunn av mørke og vold. Libya er ikke lenger et helt land men en samling militser og stammer som kriger mot hverandre. Irak er i ferd med a ga i oppløsning og kurdere fra fire forskjellige land organiserer for egen stat i regionen. Tyrkia har mistet sine tidligere venner i ba de Israel, Syria og Iran og befinner seg i fronten for en blodig konflikt som lett kan spille over grensene. Israel et sikkert sted Det er et faktum at staten Israel er det eneste sted i Midtøsten hvor sikkerhet og trygghet kan garanteres. Etter at operasjonen Pillar of Defence ble gjennomført i november i fjor, har det blitt slutt pa rakettangrepene fra Hamas og de andre terrororganisasjonene. ut til at Israel har kontrollen. Hamas forsøkte a innbille palestinerne om at de vant krigen mens alle vet at de led sitt største nederlag og var nær en fullstendig kollaps. I etterkant av krigen har hæren skjerpet sikkerheten og er hele tiden pa jakt etter terrorister. Etterretningen fungerer svært bra og flere terrorceller har blitt avslørt og medlemmene arrestert. Etterretningsorganisasjonen Shin Bet fungerer godt pa alle plan, noe som gjør at man kan avverge terrorangrep før de settes ut i livet. Alt i alt ser det ut til at Israel har kontrollen. Midtøsten-konflikten er ikke knyttet opp til Israel men har en langt videre sammenheng. En fa r ha pe at Vesten og USA etter hvert vil forsta dette og rette sin oppmerksomhet mot de rette partene. Men det er vel for mye a forvente at verden skal snu i sin oppfatning av Israel. Det sies at na r en løgn bli gjentatt ofte nok, blir den til slutt godtatt som sannhet.

20 18 Israels historie i retrospekt Betraktning med basis i Josva 14:1ff og 1. Kongebok: Beundret av verdens nasjoner - del 6 Jon Erling Henriksen Avslutningsvis i denne artikkelserien, går vi tilbake til Israel. Tiden har gått. Josva er død og mange ulike dommere ble oppreist av Herren for å frelse Israel. Tiden kom da de valgte å bli et monarki. Etter en vanskelig prosess ble den første kongen innsatt Saul! I rekken av konger som na kom var det ikke alt som var like suksessfullt. Man ma vel kunne si at storhetstiden for Israel ble under kong Salomo. Det ble reist en helligdom som David hans far, hadde fa tt tegning pa, men som sønnen skulle bygge. Om denne tiden kan du lese i 1. Kongebok. Israel var blitt et rike som høstet respekt og ry. Situasjonen for landet karakteriseres pa en illustrativ ma te gjennom ordene til dronningen av Saba: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og din visdom! Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten! I visdom og lykke er du enda større enn det gjetordet jeg har hørt (1.Kong.10:6-7). Israel vinner priser Drar vi en linje over til det moderne og gjenopprettede Israel, møter vi noe av det samme. Her var det intelligentsia og rikdom som bygget seg sakte men sikkert opp. Israel ble kjent for sin kløkt. Sin genuine ma te a forvandle ørken og sump til fruktbare omra der. Den ene prisen etter den andre ble sanket inn for kløkt og visdom som ble virkeliggjort. Og landene rundt i verden sperret opp øynene. Gud har velsignet det jødiske folk med kreative hjerner som har fa tt Nobelpriser i fleng. Undersøker man denne listen kan man se følgende statistikk: I tidsrommet 1901 til 2007 har hele 2 prosent av samtlige priser ga tt til jøder. Statistikken er meget interessant lesning na r man katalogiserer den. Da viser det seg at 53 jøder har mottatt prisen i medisin, 47 i fysikk, 30 i kjemi, 26 i økonomi og 13 i litteratur. Til sammenligning har Norge hatt kun 10! Salomos visdom lever fortsatt i den jødiske befolkning! En av de stater i Europa som beundret Israel i sin tid, var va rt eget land. Nedenunder følger uttalelser av Einar Gerhardsen og hans beundring av dette landet i Midtøsten som hadde klart a samlet jøder fra ulike steder av verden og ristet dem sammen til en nasjon. Einar Gerhardsen om Israel Med bakteppe i dagens hendelser og anti-israelske holdninger, er det forunderlig a lese dette. La meg først fa si at vanligvis er det Haakon Lie, Jens Chr. Hauge, John Sannes og Konrad Nordahl (LO), som regnes for de største Israel-venner i arbeiderbevegelsen etter krigen. Men her er det Einar Gerhardsen som i følgende sitat hyller det Israelske demokrati: I Israel er det gjort mirakler, av mennesker lutret gjennom a relange lidelser. Tro om ikke Israel har mer levende demokrati og mer sosialisme med frihet enn noe annet land. Dette sa Einar Gerhardsen i 1976! Gerhardsens bok La meg videre fa gi leserne et lite sitat fra boken som Einar Gerhardsen skrev, og som ble utgitt i Sitatet er hentet fra artikkelen Et levende demokrati. Denne sta r i boken som hadde følgende tittel: Retten til a overleve. En bok om Israel, Norge og antisemittismen. (Redaktører for boken var Hallvard Rieber-Mohn og Leo Eitinger). Det har gått 14 år siden jeg sist var i Israel ( ). Den gang reiste jeg mye. Hver dag nye steder, hver dag nye mennesker. Og alle jeg møtte hadde sin egen historie, mer eller mindre dramatisk. De kom fra alle verdens land, med ulike språk og Jon Erling Henriksen, reisesekretær NPAI ulik bakgrunn. Denne mangfoldighet av mennesker fra alle verdens kanter skulle smeltes sammen til ett folk. En nesten umulig oppgave, som bare kunne løses av folk som trodde på mirakler, slik David Ben- Gurion en gang sa det. Og i dette landet er det gjort mirakler, av mennesker lutret gjennom årelange lidelser. Nå kunne de fritt utfolde det de hadde av skapende fantasi og evne ved oppbyggingen av et land i frihet. Tro om ikke Israel har mer levende demokrati og mer sosialisme med frihet enn noe annet land. ( ) I Israels uavhengighetserklæring heter det at staten Israel vil opprettholde fullstendig sosial og politisk likhet for alle landets innbyggere uansett rase, religion og kjønn. ( ) Når det i det praktiske liv i Israel er liten forskjell på kvinner og menn, kan dette også være resultatet av en politikk som tar sikte på å skape størst mulig likhet mellom menneskene. En finner lite av den mannskulturen en ser i mange andre land. Et naturlig fellesskap grunnlegges alt i barne- og ungdomsorganisasjonene og i de ulike fritidsaktiviteter. Her skapes en atmosfære av kameratskap og gjensidig respekt. ( ) Israel av i dag er en ung stat,