Jeg har redusert nyrefunksjon Hva nå?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg har redusert nyrefunksjon Hva nå?"

Transkript

1 Jeg har redusert nyrefunksjon Hva nå? Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

2 Grafisk design og layout: Ingegerd Tveit Foto: Ingegerd Tveit og Ann Karin Presterud Trykkeri: Trykksakleverandøren AS 2

3 Forord Denne brosjyren er tenkt som en hjelp til deg som ganske nylig har fått diagnosen nyresvikt. Bakgrunnen for brosjyren er at LNT etter søknad fikk innvilget midler fra Extra- Stiftelsen til prosjektet Hva skjer med meg nå?. Hensikten med prosjektet var å arrangere et seminar for de som nylig hadde fått diagnosen nyresvikt og etterpå lage en brosjyre som i hovedsak skulle baseres på den informasjon som ble lagt fram på seminaret. En prosjektgruppe bestående av koordinerende sykepleier Anne Vad, seksjonssykepleier Kari Oustad og besøker /pasient Ann Karin Presterud og prosjektleder Berit Molton Worren, har hatt ansvaret for gjennomføring av seminaret og utarbeiding av brosjyren. Seminaret ble avholdt helgen 3. og 4. mars 2012, og det var til sammen 26 deltakere. De aller fleste var personer med nyresvikt, men det var også noen få pårørende med. Prosjektet er støttet av De viktigste temaene som sto på programmet var følgende: Diagnosen nyresvikt hva er dine utfordringer? Hva er nyresvikt? Å leve med en kronisk sykdom utfordringer og mestring Kan utviklingen av sykdommen bremses og hva kan du selv gjøre? Kosthold og fysisk aktivitet Hva om jeg må i dialyse eller skal transplanteres? Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke alle deltakerne på seminaret for det bidrag de ga, og vil samtidig takke lege Vierna Stubnova, gestaltterapeut Tom Sydhagen, ernæringsfysiolog Gry Skodje og koordinerende sykepleier Kjersti Lønning, som alle hadde faglige innlegg på seminaret. Til slutt en stor takk til Anne Vad, Kari Oustad og Ann Karin Presterud i prosjektgruppen, som har lagt ned et betydelig arbeid for å få dette til. Teksten er gjennomgått av overlege, professor dr.med. Anders Hartmann. med -midler Oslo, desember 2012 Berit Molton Worren, prosjektleder 3

4 4

5 Innhold Nyresvikt den stumme sykdommen... 6 Hvordan kan du bremse utviklingen og forebygge komplikasjoner... 8 Kost. Hvorfor er maten så viktig ved redusert nyrefunksjon? Hvorfor er fysisk aktivitet så viktig? Hvilke plager kan komme og hvorfor?...13 Hvordan påvirker sykdommen følelsene? Hva hvis nyrene svikter helt hvilke muligheter finnes da? Så litt nyrefakta Hvilke arbeidsoppgaver har nyrene? Hvordan kontrolleres nyrefunksjonen?...19 Stadieinndeling av nyrefunksjonen Aktuelle blodprøver De vanligste årsakene til kronisk nyresvikt Ordliste Nyttige nettsider Om LNT

6 NYRESVIKT den stumme sykdommen Er det noe jeg selv kan gjøre? Hva påvirker den videre utviklingen av sykdommen? Fins det måter å bremse utviklingen på? Denne brosjyren har til hensikt å gi deg svar på disse spørsmålene. Det finnes pr. i dag ingen medisiner eller behandlinger som kan reparere den nyreskade som allerede har skjedd. Men vi vet en god del om hva som kan gjøres for å bremse videre forverring, og at egeninnsatsen din, i de fleste tilfeller, vil være av stor betydning. Til ettertanke! I et år er det 8760 timer. Av disse er du kanskje 5 timer hos lege eller annet helsepersonell. Det betyr at det er 8755 timer igjen hvor du må vite hvordan du best skal ivareta deg selv. De aller fleste mennesker lever hele livet med nyrer som fungerer bra. Fra fødselen av er de fleste utstyrt med to nyrer. Friske nyrer har så stor kapasitet at vi normalt ville greid oss godt med en nyre. Det er derfor mulig for en frisk person å gi bort / donere en av nyrene uten å ta skade av det. 6

7 Normalt reduseres nyrefunksjonen allerede fra 40-årsalderen og etter passerte 70 år kan så mye som halvparten av opprinnelig funksjon være tapt, uten at dette gir noen fysiske plager eller utslag på blodprøver. Ytterligere redusert nyrefunksjon er ikke spesielt uvanlig. Mellom 5 og 10 % av befolkningen har redusert nyrefunksjon utover normalen uten å vite om det. Over halvparten av opprinnelig nyrefunksjon er gått tapt før det gir utslag på blodprøver. En varig skade av nyrene vil ikke gi merkbare plager før enda mer av nyrefunksjonen er ødelagt. Det er derfor den ofte betegnes som den stumme sykdommen. Kronisk nyresvikt oppstår når nyrene, på grunn av sykdom og skadelige prosesser, gradvis mister evnen til å ivareta arbeidsoppgavene sine. Dette er en prosess som tar lang tid, ofte mange år. For de aller fleste er det altså mulig å leve med en redusert nyrefunksjon i lang tid. Dette på grunn av nyrenes store reservekapasitet og den langsomme sykdomsutviklingen. På grunn av manglende plager avdekkes de fleste kroniske nyreskader ved rutinemessige blodprøvekontroller hos fastlege, eller i forbindelse med behandling av andre sykdommer eller skader. Selv om du følger alle de rådene du får både av legen og i denne brosjyren, vil mange likevel etter hvert få noen av de plagene som nyresvikt gir. De vanligste er: Tiltagende eller unormal trøtthet Konsentrasjonsvansker Fryser unormalt mye Nedsatt appetitt Endret smaksopplevelse. Mat og drikke endrer smak Kvalme Hudkløe Ødem for mye vann i kroppen, f.eks. hevelse i ansikt, hender og føtter Urolige ben, restless legs Økt krampetendens 7

8 Hvordan kan du bremse utviklingen og forebygge komplikasjoner? Tap av nyrefunksjon utvikler seg vanligvis over tid, men kan variere mye fra person til person, avhengig av årsak og mange andre faktorer. For noen kan det ende med meget alvorlig nyresvikt, stadium 5, hvor nyreerstattende behandling som dialyse og/eller transplantasjon blir nødvendig. I dette kapitlet vil vi belyse hvilke faktorer det er som gir forverring og raskere tap av funksjonen, hva som kan bidra til å bremse denne utviklingen og hvordan man kan forebygge eller begrense komplikasjoner man som nyresyk er utsatt for. Vi vil også gi råd om hva du selv kan og bør gjøre. God egenbehandling og egenomsorg vil være med på å utsette behovet for den nyreerstattende behandlingen og bidra til å redusere plager og besvær som kan komme og dermed bedre livskvaliteten. Gode råd: Gå jevnlig til kontroller hos lege, selv om du ikke føler deg syk Ta medisiner slik legen har foreskrevet og gi tilbakemelding om avvik Ta anbefalte livsstilsendringer på alvor! 8

9 Tilstander som krever din oppmerksomhet God behandling av grunnsykdom eller tilstand som er årsak til redusert nyrefunksjon, er av stor betydning. Det samme gjelder for korrigering/behandling av ubalansen i kroppen som redusert nyrefunksjon fører med seg. DIABETES, HØYT BLODTRYKK OG HJERTE-KAR SYKDOM Høyt blodtrykk og diabetes kan være årsak til redusert nyrefunksjon og samtidig gi økt risiko for hjerte-kar sykdom. Redusert nyrefunksjon i seg selv kan også disponere for høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom og risikoen øker med økende grad av nyresvikt. Høyt blodtrykk og høyt blodsukker er to av faktorene som bidrar til en raskere forverring av nyrefunksjonen. Behandlingsmål: Forebygge diabetes (type 2), høyt blodtrykk og hjerte-kar sykdom. God blodtrykkskontroll God blodsukkerkontroll ved diabetes. Gode råd: Ta medisiner slik legen har foreskrevet Redusere saltinntaket. Gunstig for blodtrykket Vær forsiktig med sukker og usunt fett i kosten Vær fysisk aktiv og hold deg i form! Unngå overvekt! Unngå røyking! PROTEINER I URINEN Proteinutskillelse (eggehvite) i urinen er tegn på nyreskade og man erfarer at jo større utskillelsen er, jo raskere reduseres nyrefunksjonen. Dermed er proteiner i urinen også en faktor som bidrar til forverring. Behandlingsmål: God kontroll og begrensing av proteinutskillelsen til minst mulig. Gode råd: Ta alltid med urinprøve til legekontrollen Ta medisiner slik legen har foreskrevet Det å redusere inntaket av proteiner i kosten kan ha betydning om ditt proteininntak er overdrevent i forkant. Melk skal ikke være tørstedrikk og proteintilskudd i ulike varianter må unngås!! 9

10 Hva kan føre til en akutt forverring? Har du en kronisk redusert nyrefunksjon, kan akutte tilstander som nedsetter blodgjennomstrømningen i nyrene, medføre en forverring av skaden og raskere redusere funksjonen. Eksempler på slike tilstander kan være: For lavt blodtrykk Tap av væske fra kroppen (dehydrering) pga. oppkast og/eller diaré For lite inntak av væske (drikke) under opphold i sterk sol og varme Stort blodtap Andre tilstander eller årsaker som også kan føre til en raskere forverring er: Forstørret prostata med avløpshinder (hos menn) Inntak av medikamenter som er ska delige for nyrene Bruk av intravenøse kontrastmidler ved røntgenundersøkelser Behandlingsmål: Rask korrigering/behandling av tilstandene for å unngå eller minimere omfa n get av skaden. Skaden kan altså reverseres om man kommer raskt til behandling. Dette må du passe på: Gå raskt til lege for å få avklart situasjonen. Pasienter med redusert nyrefunksjon skal ikke drøye lenge med å gå til lege! Legen vil ta nødvendige prøver og undersøkelser og vurdere behovet for tiltak/behandling Gjør oppmerksom på at du har kronisk nyresvikt i ditt møte med helsepersonell og apotekansatte Unngå, hvis mulig, bruk av Ibux, Voltaren, Naprosyn og andre lignende smerte- og betennelsesdempende medikamenter Diskuter med legen ditt behov for blodtrykksmedisin før du reiser til Syden og pass på at du får i deg tilstrekkelig med drikke (vann) under oppholdet 10

11 Kost Hvorfor er maten så viktig ved redusert nyrefunksjon? Lett eller moderat redusert nyrefunksjon krever ingen spesielle restriksjoner. Det det vil være av stor betydning å opprettholde en god ernæringstilstand, unngå underernæring og unngå overvekt. De generelle kostrådene tar også sikte på å forebygge høyt blodtrykk, hjerte-kar sykdom og benskjørhet. Statens råd for ernæring kan være en god rettledning for et sunt kosthold, men vær generelt forsiktig med salt, sukker og usunt fett. Etter hvert som nyrefunksjonen reduseres vil salter, mineraler og avfalls stoffer hope seg opp i blodet fordi nyrene ikke lenger er i stand til å skille dem ut. Dette vil gi utslag på blodprøver som tas ved legekontrollene, og dette vil være retningsgivende for de spesielle kost rådene du bør følge. Noen generelle og noen spesifikke kostholdsråd: Fosfat og kalium er de to mineralene det vil være mest aktuelt å redusere i kosten og du vil få beskjed og informasjon av lege og/eller sykepleier når dette er aktuelt for deg. Kaliumholdig mat og drikke Ikke nødvendig med restriksjoner før det gir utslag på blodprøvene. Eksempel på mat som inneholder mye kalium er all tørket mat, bananer, juice, brunost, nøtter og kaffe. Fosfat Reduksjon i fosfatinntaket vil etter hvert bli nødvendig for å forebygge utvikling av beinskjørhet og åreforkalkning. Melkeprodukter, egg, bønner og Coca cola er eks empler på mat som inneholder mye fosfat. Salt Saltinntaket bør begrenses for å unngå væskeopphopning i kroppen, noe som vil ha en gunstig innvirkning på blodtrykket. Reduser bruk av ferdigmat (posesupper, gryteretter etc.) da disse ofte inneholder mye salt. Drikke Det anbefales å drikke 1,5 2 liter daglig for å skylle godt gjennom nyrene. Generelle råd: Reduser inntaket av melke produkter og faste hvite oster Reduser saltinntaket Ikke erstatt bordsalt med Seltin da Seltin inneholder mye kalium Ikke benytt proteintilskudd av noe slag Oppspedd mat inneholder mindre proteiner enn rent kjøtt og fisk og er derfor gunstig for å redusere proteininntaket 11

12 Hvorfor er fysisk aktivitet så viktig? Helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet er godt dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte-kar sykdom, benskjørhet, fedme og psykisk uhelse. Med andre ord viser det seg at fysisk aktivitet forlenger livet og gir beskyttelse mot flere sykdommer, selv om det ikke har direkte innvirkning på utviklingen av redusert nyrefunksjon. Registreringer av fysisk aktivitet i befolkningen, viser at kun en av fem voksne oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Gode råd Helsedirektoratets generelle nasjonale anbefalinger: Voksne anbefales minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet eller minst 3 ½ times moderat fysisk aktivitet i uken. Ett eksempel på moderat aktivitet er rask gange. Aktiviteten kan utføres i bolker på minst 10 minutter og helst fordeles gjennom uken. 12

13 Litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet, alt som får deg opp av sofaen er aktivitet!! Vaske huset, klippe plen, hente posten, gå trapper, sykle, danse osv. Sett deg noen delmål underveis og finn aktiviteter du trives med gjerne sammen med andre. Det er mye enklere å nå målet om man synes det er gøy! Hva en forventer av seg selv og hvilke mål man setter seg, bør være rimelige i forhold til de forutsetningene man har. Etter hvert som nyrefunksjonen avtar, vil det koste mer å opprettholde samme aktivitetsnivå og det kan man ikke alltid forvente at man skal klare. Mange opplever i denne fasen at den fysiske formen ikke bedrer seg, men da er aktivitet viktigere enn noensinne. Personer som er fysisk aktive rapporterer også bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenlignet med personer som er lite aktive. Den fysiske formen blir bedre, man blir sterkere og bedre rustet til å tåle belastninger og stress i livet! Er du i tvil om hva du kan eller bør gjøre, ta kontakt med dine behandlere. Hvilke plager kan komme og hvorfor? Det mest klassiske symptomet ved betydelig redusert nyrefunksjon (stadium 3-4), er tretthet og slapphet. Det er ikke sånn at man merker endring fra dag til dag, men ser man seg noen måneder tilbake i tid, vil man oppdage at aktivitetsnivået er endret. Man orker ikke så mye som før og man har større behov for hvile. Etter hvert kan det utvikle seg andre symptomer som tap av matlyst, endret smaksopplevelse, kvalme, man fryser lett, hudkløe, urolige bein, kramper, leddplager, hevelser i beina (ødemer), tungpustethet ved anstrengelse og konsentrasjonsvansker. Dette er symptomer og plager som skyldes lav blodprosent, opphopning av vann, salter, mineraler og avfallsstoffer i blodet, fordi nyrene ikke lenger greier å ivareta sine arbeidsoppgaver. Sykdomsbildet kalles uremi og den medisinske behandlingen har som formål å korrigere ubalansen i kroppen og dermed dempe symptomene. Dette gjøres ved hjelp av medisiner og kostendringer. I denne fasen vil det være nødvendig med hyppigere kontroller, da legen forordner medisiner og gir kostråd på bakgrunn av blodprøveverdier og din kliniske tilstand. 13

14 Hvordan påvirker sykdommen følelsene? Små og store forandringer i livet opplever vi alle. Noen er kanskje fylt av glede mens andre oppleves som vanskelige. Alle endringer i livet har i seg at vi reagerer mye eller lite følelsesmessig. Å bli rammet av akutt og kronisk sykdom vil nødvendigvis sette i gang en rekke følelsesmessige reaksjoner hos oss. Dette er helt vanlig. Noen reaksjoner vil være unike for den enkelte og andre vil sammenfalle med hvordan andre reagerer. Om sykdommen har utviklet seg over tid eller om den kommer uventet, er med på å bestemme hvordan vi reagerer. Alderen da vi ble syke kan spille inn, likeså kan livssituasjonen vi befinner oss i være utslagsgivende. Noen har kanskje gått lenge uten å få avklart hva som feiler dem. Da kan det ofte være en lettelse å få en diagnose og komme i behandling. Men akutt sykdom og tap av helse utløser samtidig sorgreaksjoner, reaksjoner som det tar tid å bearbeide. Å bli alvor- lig og kronisk syk kan oppleves som en krise i livet. Det handler om å miste noe, det handler om redsel og det handler om identitet. En slik livskrise følger ofte et forløp, og for å forstå hvordan vi reagerer deler vi den opp i ulike faser. De forskjellige fasene kan oppleves slik: Sjokk: Hendelsen kommer uventet og oppleves som et sjokk. Det kan oppleves som å stå utenfor virkeligheten. Det som skjer angår oss ikke. En måte å beskytte seg på i denne fasen er å skyve det som skjer vekk og benekte at man er blitt syk. Reaksjon: I neste fase reaksjonsfasen er det vanlig at vi reagerer sterkt følelsesmessig og følelsene kan svinge veldig. Denne tiden er for mange kaotisk og strevsom. 14

15 er oss mer i sirkler for gradvis å lande i oss selv til slutt. Men det er viktig å være klar over at det finnes ingen fasit på hvordan en skal takle sykdom. Alle måter å reagere på er like riktige og din reaksjon er riktig for deg! Bearbeiding: I denne fasen begynner vi å ta innover oss at noe har skjedd. Noe som kan komme til å få konsekvenser for våre liv, og vi begynner å søke kunnskap om hva den nye situasjonen kan innebære både praktisk og følelsesmessig. Nyorientering: En nyorientering handler ofte om at livet igjen har verdi. Vi er gjennom den mørke tunnelen og vi oppdager flere muligheter enn begrensninger. Vi ser at livet kan ha mye å by på. I denne fasen begynner vi igjen å føle glede, kanskje over noe helt annet enn det som ga oss glede før. Små ting kan plutselig oppleves som viktigst. Å gjennomleve en livskrise tar tid, og noen bruker lengre tid enn andre. Det er ikke slik at vi går fra fase til fase. Vi beveg- SYKDOM PÅVIRKER OGSÅ FAMILIEN De vi lever sammen med og omgås, påvirkes også i større eller mindre grad når vi blir syke. Dette handler først og fremst om familien vår, men også om venner, kollegaer og naboer. Ektefelle og andre som står oss nær vil ha ulike varianter av de reaksjonene som vi selv har hatt og vil oppleve. Når vi er i følelsesmessig forandring så vil de også være det. Sykdom er for mange forbundet med redsel. Redsel for det ukjente, redsel fordi den som har blitt syk er annerledes følelsesmessig enn tidligere, og redsel for å miste den som står oss nær. Når vi opplever noe av denne redselen kan vi enten uttrykke den, eller la være av hensyn til den som har blitt syk. Mange pårørende føler nok at de ikke kan snakke om at det er vanskelig for dem, fordi det tross alt ikke er de som er syke. Men om vi lar være å uttrykke disse følelsene, så forsvinner de nødvendigvis ikke men kommer ut på andre måter eller mot andre mennesker enn de det gjelder. Det blir viktig at vi kan snakke sammen om det som er vanskelig at vi tør å uttrykke det som gjør oss redde, forvirret og usikre. Dette kan bidra til å øke 15

16 trygg heten og styrke kontakten mellom mennesker som er viktige for hverandre. Og som med alle andre endringer i livet vil også sykdom oppleves følelsesmessig individuelt, og i hovedsak være normalreaksjoner på det mange vil oppleve som en stor og dramatisk forandring i livet. Og som det har vært sagt tidligere, det finnes ingen fasit på hva som er riktig måte å reagere på eller om det går kort eller lang tid før en føler at livet med en kronisk sykdom begynner å normalisere seg. Du må reagere på din måte og ta den tiden du trenger. Men husk at du først og fremst er menneske, ikke pasient. Det er mye annet i livet som er viktig og som du etter hvert vil klare å ta tak i. 16

17 Hva hvis nyrene svikter helt hvilke muligheter finnes da? Når nyrefunksjonen blir så dårlig at tilstanden kan bli livstruende, må det iverksettes behandling som kan erstatte egen nyrefunksjon. I de fleste tilfeller vil ikke nyreerstattende behandling være nødvendig før nyrefunksjonen er nede i mellom 10 og 15 %. De behandlingsformer som finnes, passer de fleste, avhengig av medisinske behov og livssituasjon. Transplantasjon er sett på som den beste nyreerstattende behandling, men det vil alltid være noen som av medisinske årsaker ikke kan transplanteres. Da vil dialyse være aktuelt. Dialyse er også aktuell behandling mens du venter på transplantasjon. NYRETRANSPLANTASJON: Behandlingen innebærer at en nyre fra levende eller avdød giver (donor) opereres inn i personen med kronisk nyresvikt (mottaker). Hvis en skal transplanteres med nyre fra avdød giver krever det at en blir satt på venteliste. En transplantert person er avhengig av livslang behandling med medisiner for å kunne beholde nyretransplantatet. I 2011 fikk 302 personer nytt nyre i Norge. Alle transplantasjoner utføres ved Rikshospitalet. DIALYSE: Det finnes i hovedsak to typer dialyse: Peritonealdialyse (PD) Hemodialyse (HD) Ved dialyse renses blodet for avfallsstoffer og overskuddsvæske fjernes. Dialysebehandling kan utføres både hjemme og på sykehus. LNT er opptatt av at det skal være valgfrihet i dialysebehandlingen du skal, hvis det er medisinsk forsvarlig, kunne få den behandling som passer best for deg. LNT har egne brosjyrer som omhandler dialyse og ulike valgmuligheter. 17

18 Så litt nyrefakta Hvilke arbeidsoppgaver har nyrene? Hver nyre er omtrent så stor som en liten knyttneve (12 cm) og veier ca. 150 gram. De ligger plassert på hver sin side av ryggraden under brystkassen. nyrer nyrer urinleder urinleder urinblære karnøste Hver nyre består av ca. 1 million mikroskopiske karnøster hvor det til sammen passerer mer enn 1 liter blod pr. minutt! Det vil si at nesten en fjerdedel av alt blod i kroppen til enhver tid er på vei gjennom nyrene. Nyrene arbeider døgnet rundt med å rense blodet for avfallsstoffer og produsere urin slik at kroppen inneholder riktig mengde vann og stoffer. En frisk person tisser mellom 1 og 3 liter pr døgn, avhengig av væskeinntaket. Kroppens renseanlegg: I hver nyre finnes som nevnt ca. 1 million små karnøster, glomeruli, hvor rengjøringen skjer. Hvert karnøste fungerer som en liten sil hvor avfallsstoffene slippes igjennom og som så fjernes fra kroppen via urinen. Avfallsstoffene kommer fra nedbrytingen av maten vi spiser, nedbrytingsprodukter fra kroppens stoffskifte og enkelte medisiner. Urin = overskuddsvæske + avfallsstoffer 18

19 Hvordan kontrolleres nyrefunksjonen? Kroppens likevektsorgan: Det er nyrenes oppgave å sørge for at kroppen inneholder riktig mengde vann og ulike salter. Videre at det ikke slippes igjennom stoffer som kroppen trenger, som blodlegemer og proteiner. Nyrene sørger for at kroppen er i balanse likevekt. Hormonprodusent og D-vitaminaktivator: Nyrene produserer to viktige hormoner: Renin som regulerer blodårenes diameter og dermed har betydning for blodtrykksreguleringen. EPO, Erytropoietin som styrer produksjonen av røde blodlegemer i benmargen. Nyrene har betydning for oppbygging av skjelettet. Dette skjer ved at nyrene aktiverer D-vitamin som trengs for at kalk skal suges opp fra tarmen. Nyrefunksjonen kan kontrolleres ved enkle blod- og urinprøver. Den viktigste pekepinnen får en ved å måle kreatinininnholdet i blodet. KREATININ (kreat): er et avfallsprodukt fra muskelstoffskiftet, som fjernes fra kroppen via nyrene. Hvis verdien er høyere enn normalt, vet en at noe er i veien med nyrefunksjonen, MEN ikke hva årsaken er. Se liste over flere aktuelle blodprøver bak i brosjyren. URINSTOFF (urea): er et sluttprodukt i nedbrytingen av proteiner som også fjernes fra blodet via nyrene. URINPRØVE (urin stix): Både blod og proteiner i urin kan være tegn på nyreskade. 19

20 Stadieinndeling av nyrefunksjonen: Som nevnt tidligere vil nyrefunksjonen ofte gradvis reduseres etter en oppstått skade eller sykdom. Forløpet vil avhenge, både av årsak til skaden, og behandling og tiltak som iverksettes underveis. I dag har en metoder som nøyaktig kan beregne nyrenes evne til å rense blodet. Utgangspunktet er GFR (Glomuerulær Filtrasjons Rate) som angir hvor mye blod nyrene er i stand til å rense (måles i milliliter pr. minutt ). I praksis og i dagligtale vil dette tallet si det samme som prosent % av normal nyrefunksjon. Hvis du har en GFR på 35, vil det si at du har ca. 35 % nyrefunksjon igjen. Beregnet/estimert GFR kan anslås ut fra kreatinin-tallet og oppgis på alle blodprøvesvar hvor kreatininverdien er målt. 100 % I II Aktuelle blodprøver Hgb Hemoglobin. Normalverdi kvinner: 11,7 15,3. Menn: 13,4 17,0 Hemoglobin finnes i de røde blodlegemene som blant annet frakter oksygen rundt i kroppen. Hemoglobinverdien vil synke etter hvert som nyrefunksjonen blir dårligere. Årsaken til dette er at EPO produksjonen i nyrene avtar. Kreat Kreatinin. Normalverdi kvinner: Menn: Kreatinin er et avfallsstoff som frigjøres ved nedbryting av muskelproteiner. Fjernes via nyrene. Urea Urinstoff. Normalverdi 3,5 8,1 mmol/l. Et avfallsstoff som frigjøres ved nedbrytning av proteiner/eggehvitestoffer. Proteiner tilføres kroppen via maten vi spiser. Proteinrike matvarer er bl.a. kjøtt, fisk, melkeprodukter, kornprodukter og egg. III Fem stadier av nyrefunsjon, i prosent 50 % IV V 0 % > 90 % % % % 15 0 % normal funksjon lett nyresvikt (ingen symptomer) måtelig nyresvikt alvorlig nyresvikt (symptom) svært liten funksjon 20

21 K Kalium. Normalverdi: 3,6 5,0 mmol/l Kalium er et vannløselig mineralsalt som finnes i kroppens celler og er nødvendig for nerver, hjerte- og muskelfunksjonen. Høye kaliumverdier kan forårsake rytmeforstyrrelser i hjertet. Kaliumverdien stiger når nyrefunksjonen avtar. Spesielt kaliumrike matvarer: Alle matvarer som er tørket (rosiner, svisker, tørkete erter og bønner, tørket kjøtt og fisk) nøtter, bananer, fruktjuice, kaffe i store mengder. P Fosfat. Normalverdi: 0,75 1,35 mmol/l Ca Kalsium/kalk. Normalverdi: 2,15 2,50 mmol/l Fosfat og kalsium inngår i skjelettet, men finnes også i blodet. Disse mineralene er nødvendige for dannelse og vedlikehold av benvev og gir styrke til skjelett og tenner. Kalsium og fosfatbalansen forstyrres når nyrefunksjonen avtar, noe som fører til økt åreforkalkning. Derfor må disse verdiene kontrolleres regelmessig. Kalsium og fosfatbalansen kan justeres ved kostrestriksjoner og medisiner for å forebygge beinskjørhet og åreforkalkning. De vanligste årsakene til nyresvikt: Sukkersyke/diabetes Diabetesnefropati: Kan føre til nyreskade da for høyt blodsukkernivå på lang sikt skader de små blodårene i nyrene. Dette skjer både ved type 1 og type 2 diabetes. Hver fjerde person med nyresvikt har også diabetes. Høyt blodtrykk/hypertensjon Nefrosklerose. Nefrosklerose er en skade av nyrevevet som skyldes ubehandlet, eller for dårlig behandlet blodtrykk. Kan på lang sikt skade de små blodårene i nyrene, noe som vil føre til dårligere blodgjennomstrømning og gradvis dårligere nyrefunksjon. Glomerulonefritt. En betennelse i de små karnøstene, glomeruli, som nyrene består av. Årsaken kan være en infeksjon som påvirker immunforsvaret, men årsaken er oftest ukjent. Kan av og til utvikle seg svært raskt, men oftest meget langsomt. Pyelonefritt. En betennelsestilstand som kan bli kronisk etter gjentatte øvre urinveisinfeksjoner (nyrebekkenbetennelser). Når det har oppstått en kronisk betennelse kan symptomene ofte være meget beskjedne, men tilstanden kan føre til en gradvis reduksjon av nyrefunksjonen. Cystenyrer (polycystisk nyresykdom) En arvelig sykdom hvor det dannes væskefylte cyster som fortrenger det normale nyrevevet. Når cystene vokser hindres den normale nyrefunksjonen. Sykdommen har vanligvis et langsomt forløp. Hvis en av foreldrene har cystenyrer har hvert barn 50 % sjanse for å få sykdommen. Cirka 10 % av alle som har kronisk nyresvikt i Norge har cystenyrer. 21

22 Reumatiske sykdommer Ulike reumatiske sykdommer kan føre til betennelsestilstander i kroppen som også skader nyrene. Redusert nyrefunksjon, og i alvorligste fall nyresvikt, er en sykdom som i stor grad rammer den voksne del av befolkningen. Den største veksten ses fra 60-årsalderen. Årsakene til dette er sammensatt, men det handler dels om den langsomme sykdomsutviklingen og dels at det er en følgetilstand av andre sykdommer som opptrer oftere med høyere alder. Livsstilssykdommer overvekt, høyt blodtrykk, diabetes 2. På grunn av økende levealder i samfunnet blir det flere som får nyresvikt da nyrefunksjonen svikter med økende alder. ORDLISTE: Anemi: Blodfattig / lav blodprosent. Oppstår når kroppen ikke har tilstrekkelig med røde blodlegemer. Symptomer ved anemi er trøtthet, tungpustenhet, konsentrasjonsvansker, frossenhet og blek hud. Bivirkninger: Uønskede reaksjoner på medisiner Blodlegemer: Cellene som finnes i blodet. Erytropoietin EPO: Et hormon som produseres i nyrene og som stimulerer til nydannelse av røde blodlegemer. GFR Glomerulær filtrasjonsrate: Angir nyrenes funksjon evnen til å rense blodet. Glomerulonefritt: Glomerulonefritter er sam le betegnelsen på en rekke ulike betennelsessykdommer i nyrene som kan gi nyreskade/nyresvikt. Disse sykdommene skader nyrenes evne til å skille ut vann og avfallsstoffer gjennom urinen, og kan etter hvert føre til skadelig høye mengder av enkelte avfallsstoffer i kroppen. Glomerulus: Et nøste bestående av små blodårer. En del av nefronet i nyrene som siler blodet for avfallsstoffer og væske. Hormoner: Signalstoffer, kjemiske substanser som produseres i spesielle celler og vev og som herfra føres til andre vev i organismen hvor de utøver sin effekt. Hypertensjon: Høyt blodtrykk Immunforsvaret: Immunsystemet består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen vår mot bakterier, virus, sopp og infeksjoner. Immunsystemet jobber kontinuerlig for å holde uønskede inntrengere på avstand. Kalsium (Ca): Kalk er den viktigste byggesteinen i skjelettet vårt, men det behøves også for at muskler, hjerte og nervesystem skal fungere normalt. For at kroppen skal klare å ta opp og nyttiggjøre seg kalsium, trenger vi vitamin D. Nefron: I barken på hvert nyre finnes det 1 million nyrelegemer eller nefroner. Nefroner er stedet hvor urin dannes. Hver og en av nefronene danner urin. Nefronene er derfor nyrenes små virksomme enheter. Nefrotisk syndrom: Nefrotisk syndrom er i seg selv ingen sykdom, men en samling symptomer og tegn på at det foreligger en sykdom med uttalt proteinlekkasje i nyrene. Uremi: Urinforgiftning, symptomer på kronisk nyresvikt. NYTTIGE NETTSIDER: Landsforeningen for Nyre pasienter og Transplanterte Norsk Helseinformatikk Nyreforeningen i Danmark Njurfö rbundet i Sverige Vær kritisk til den informasjonen du finner på nettet. Benytt anerkjente nettsteder. Sjekk informasjon som gjør deg usikker med lege/sykepleier. Husk at du er unik og har din egen sykdomsutvikling. 22

23 Om LNT Bli medlem! LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte ble stiftet i LNTs formål er å ivareta uremi-/dialysepasienters og organtransplantertes spesielle interesser, samt bidra til forebygging av organsvikt. LNT skal gi informasjon og drive rådgivning overfor pasienter og deres pårørende, samt holde kontakt med og samarbeide med fagpersonell tilknyttet pasientgruppene. LNT skal ivareta pasientmedlemmenes generelle interesser overfor myndighetene. LNT er en partipolitisk og livssynsnøytral organisasjon. Hovedkontakten med medlemmene skjer gjennom medlemsbladet LNT-nytt. Bladet sendes ut til alle medlemmer fire ganger i året, og bringer aktuelt stoff om foreningen, medisinsk nytt med mer. I tillegg har foreningen flere informasjons hefter og Medisinkort som er gratis for medlemmene. LNT har fylkeslag i alle landets fylker utenom Oppland og Sogn og Fjordane. Ved siden av medlemsbladet er fylkeslagene LNTs viktigste kontakt med det enkelte medlem. Ved å bli medlem i LNT blir man automatisk medlem i det aktuelle fylkeslag. Foreningen har en egen besøkstjeneste som består av en gruppe nyretransplanterte, donorer og pårørende. De har vært gjennom dialyse og/eller transplantasjon, eller har som pårørende fulgt noen gjennom sykdomsperioden. Besøkstjenesten er ingen erstatning for helsevesenet men et supplement lyttende medmennesker med egne erfaringer. Besøkstjenesten finnes i 12 fylker, og kommer i disse fylkene til sykehusene en eller flere ganger i måneden. Alle i Besøkstjenesten har taushetsplikt. Det finnes en idrettsforening for transplanterte TIF Transplantertes Idrettsforening. LNT formidler kontakt. LNT har også egne sider på Internett: og egen side på Facebook. Et medlemskap i LNT vil være en støtte for deg og en støtte for arbeidet vårt videre. Hva koster det å bli medlem i LNT? Hovedmedlem (pasientmedlem): kr 300,- pr. år Støttemedlem: kr 150,- pr. år Bedriftsmedlem: kr 350,- pr. år Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Postboks 6727 Etterstad, 0609 OSLO Besøksadresse: Grenseveien 99, 3.et., Oslo Tlf Faks: E-post: 23

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 5. utgave 2006 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 8. utgave 2012 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Å gi bort en nyre. Informasjon til deg som skal bli eller er donor

Å gi bort en nyre. Informasjon til deg som skal bli eller er donor Å gi bort en nyre Informasjon til deg som skal bli eller er donor Prosjektet er finansiert av Extra-midler gjennom Helse og Rehabilitering Utarbeidet av: LNTs sekretariat v/tom Næss og Berit Molton Worren.

Detaljer

Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening

Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening Nyresvikt og dialysebehandling Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening Disposisjon Nyrenes anatomi og funksjon Hva er nyresvikt Nyreerstattende behandling,

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Polycystisk nyresykdom (cystenyrer)

Polycystisk nyresykdom (cystenyrer) Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Besøksadresse: Grenseveien 99, 3. et. Postboks 6727 Etterstad, 0609 OSLO Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no www.lnt.no Bankgiro: 8230.06.01398

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile

Your Brand Ambassador Profile Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige Wellness Utviklingressurser.

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Presentasjon av kronisk nyresykdom Presentasjon av kronisk nyresykdom Protein og eller blod i urinen (tilfeldig funn) Forhøyet kreatinin, nedsatt egfr (tilfeldig funn) Forhøyet blodtrykk (renal hypertensjon) Uremi- urinforgiftning NYREFUNKSJONER

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer