En koffert full av følelser er udviklet af: Centre for Experiential Education, Belgien,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En koffert full av følelser er udviklet af: Centre for Experiential Education, Belgien, www.cego.be"

Transkript

1

2 Titel: Veileder til En koffert full av følelser 2001 Cego Publishers 2013 Special-pædagogisk forlag Forfattere: Luk Depondt, Marina Kog, Julia Moons Layout: Typeface Illustratorer: Ann de Bode, Tine Vercruysse Oversetter Heidi Håland Tryk: Tarm Bogtryk A/S 1. udgave, 1. oplag 2013 En koffert full av følelser er udviklet af: Centre for Experiential Education, Belgien, Special-pædagogisk forlag Birk Centerpark Herning Kopiering af vejledningen er forbudt ISBN

3 INNHOLD Forord 5 1. Å ARBEIDE MED FØLELSER: HVORFOR? 7 2. INNHOLDET I EN KOFFERT FULL AV FØLELSER 9 3. Arbeidshefte 11 INTRODUKSJON Serie 1: Å utforske de grunnleggende følelsene Serie 2: Å utforske følelsesladde situasjoner Serie 3: Å utforske følelsesladde situasjoner 4. ULIKE MÅLGRUPPER KOPIERINGSORIGINALER 41

4

5 FORORD I år 1994 kom den første versjonen av En koffert full av følelser, et sett av materiell og aktiviteter som tiltaler barn og hjelper dem å forstå og få grep om alle de komplekse følelsene som finnes i både dem selv og andre. EN SUKSESSHISTORIE Kofferten ble umiddelbart en stor suksess. Pedagoger var opptatt av at aktivitetene ga raske resultater i hele gruppen. Kofferten fungerer som en slags surdeig: saker som er klare til å bearbeides (både positive og negative opplevelser) kommer etter mye «elting» til overflaten. Det gir en slags dynamikk som har en bra effekt på gruppemiljøet. På grunn av dette har kofferten hatt stor suksess i flere land, og materiellet har allerede blitt oversatt til engelsk, fransk, tysk, portugisisk og russisk. Nanette Smith, en forsker som har arbeidet med den engelske versjonen i Worchester, sier: «Vi har brukt En koffert full av følelser i bare syv uker, men allerede nå merker vi en enorm forskjell. Vi ser at barna bryr seg om hverandre, de er bevisste sine følelser og de uttrykker vennskap og empati på en måte som vi ikke har sett tidligere.» En ny versjon I 2001 kom en ny versjon av En koffert full av følelser. Det nye for denne versjonen er: Utformingen: kofferten er nå i helt nytt fargetrykk og figurene har fått et mer moderne utseende. Vi har tatt hensyn til samfunnets mangekulturelle karakterer, og derfor finnes figurene, maskene og fingerdukkene nå i en lyshudet og en mørkhudet versjon. Historiene som hører til de 48 situasjonsbildene er skrevet om slik at de nå har et mer levende og direkte språk. En ny veiledning med blant annet 21 leksjoner. En cd med følelsesladd musikk. Bortsett fra disse nyhetene er koffertens opplegg det samme som tidligere. Materiellet bygger på de fire grunnleggende følelsene sinne, redsel, tristhet og glede, som er utgangspunktet for en mengde ulike aktiviteter. For hvem? Erfaring har lært oss at materiellet tiltaler barn i ulike aldre. Til og med 2 ½ - 3 åringer kan så smått kjenne seg fortrolige med materiellet. Selv om En koffert full av følelser først og fremst er utformet og testet på de eldste barna i barnehagen, så gir den mulighet til å prate, spille og leke rundt følelser også i mange andre sammenhenger, som i: Grunnskolens laveste trinn 1 og 2. Spesialskoler og tilpasset undervisning I hjemmet. Materiellet passer fremfor alt bra i sammenhenger der barn må håndtere såkalte harde følelser, som: På (barne-)sykehus I forbindelse med barneterapi og barnepsykiatri Med noen endringer av situasjonsbilder og historier passer spillet til og med bra når man arbeider med voksne mennesker med psykisk utviklingshemming. En koffert full av følelser 5

6 6 En koffert full av følelser

7 1. Å ARBEIDE MED FØLELSER: HVORFOR? FORMÅLET MED EN KOFFERT FULL AV FØLELSER Det hovedsakelige formålet med En koffert full av følelser er å hjelpe barn å nærme seg hva som skjer inne i dem. Å gjenkjenne, sette ord på og skille følelser Vi vil hjelpe barn med å kunne kjenne igjen, erkjenne, sette ord på og skille ulike følelser hos seg selv og hos andre. På den måten lærer de seg å sette seg inn i andres perspektiv. Dette bidrar til en økning av barnets sosiale kompetanse. En viktig ferdighet er å identifisere følelser gjennom å tolke kroppssignaler. Gradvis skal barnet kunne gjenkjenne hva noen opplever og gjør når han/hun for eksempel er redde. Som et resultat kommer de lettere til å kjenne igjen denne følelsen når de selv (og senere til og med andre) opplever den. I neste steg behøver de å kunne navngi følelser. Suksessivt kommer de til å bli bedre på å skille ulike følelser. Dessuten må barnet lære å erkjenne følelser. Det innebærer å kunne og våge å erkjenne og akseptere at man selv opplever en viss følelse. Å våge å slippe frem følelser, ikke trenge dem vekk. Det innebærer også å våge å akseptere at noen andre for eksempel kan være sint på en uten at man flykter eller blir altfor lei seg over det. Alt dette er veldig viktig for barn med sosiale og følelsesmessige vansker, som ofte kjenner motstridende følelser. De behøver et miljø som oppfordrer dem til å uttrykke følelsene sine, både de positive og de negative. På denne måten lærer de seg gradvis å forstå følelsene sine og håndtere dem på en bedre måte. Gjennom å arbeide med følelser kan barn med sosiale og følelsesmessige vansker bygge opp en trygg følelsesmessig grunn igjen. Først når de har gjort det kan de åpne seg for andre og begynne utviklingen sin med sosial bevissthet. Å arbeide med følelser kan også i stor utstrekning være forebyggende, det vil si bidra til å forhindre at barn får sosiale og følelsesmessige vansker. Om et barn har lært seg å utrykke følelsene sine og formidle dem til andre er det mindre risiko for at det utvikler seg til en «problematisk adferd» når det opplever følelsesmessige vanskeligheter. FORDELER Her følger noen erfaringer fra pedagoger: Mer oppmerksomhet «Barna er mer oppmerksomme på følelser uttrykt både hos seg selv og hos andre. De forteller for eksempel at de er glade for det og den anledningen, de forteller spontant om sine følelser. Det merkes blant annet i samtalen som oppstår: de har en mer dybde, får en ny dimensjon. Barna har fått et nytt språk, et nytt ordforråd for å kunne snakke om følelser. De anvender det ofte og i mange ulike situasjoner» «I blant ble jeg forbauset over barnas økende evne i å kjenne igjen og skille på følelsesmessige utrykk. En dag stod barna fremfor det store speilet i gymnastikksalen og hermet de fire følelsesfigurene da de startet å snakke om hvordan man kan se om noen er sinte, redde, glade eller triste. Ett av barna sa da: Når du er sint blir du rød, og når du er redd blir du hvit.» «Gjennom arbeidet rundt følelser lærer barna å takle ulike følelsesmessige uttrykk, som å gråte. Det ble veldig tydelig når vi besøkte et aldershjem rett før jul. Mange gamle ble rørte da de så bar- En koffert full av følelser 7

8 na, og noen gråt til og med. Barna forstod da at de gamle egentlig var glade. Når barna var tilbake i klasserommet begynte de å snakke om at de gamle menneskene gråt, noe som tydeligvis hadde gjort stort inntrykk på dem. Jeg spurte barna om de trodde at de på aldershjemmet var triste, og fikk til svar av et barn: ansiktene deres var som på de triste bildene, men det var glade tårer!» Forebyggende «Jeg merket at arbeidet rundt følelser i visse tilfeller kan forebygge at barn står fast i følelsene sine. Et eksempel er Stefan, hans onkel døde i en trafikkulykke. Til å begynne med ville ikke Stefan snakke om det i det hele tatt. Jeg tvang ham ikke. Noen uker etter ulykken begynte han spontant å fortelle om hva som hadde skjedd. Barna hentet arket med det triste fjeset og Stefan bekreftet at han og familien hans kjente seg slik. Etter det tegnet Stefan i flere dager på rad bilder av ulykken og onkelens død. Jeg merket at det hjalp ham sakte men sikkert å bearbeide traumet og følelsene sine rundt det.» «Gjennom å arbeide rundt følelser har jeg selv blitt mer observant på følelsene hos små barn og på situasjoner der de kan gi uttrykk for disse følelsene. Selv barna utrykker mye mer enn tidligere hvorfor de kjenner seg for eksempel glade, de uttrykker følelsene sine oftere. Det merkes mye i samlingene. En dag begynte de å fortelle hvordan de hadde følt seg i ulike situasjoner: en var trist ettersom katten hans hadde skadet seg, en annen ble redd når nattlampen hadde gått i stykker og ble glad når lampen ble reparert.» Bedre relasjoner «Jeg merker en forandring når det gjelder konflikthåndtering. En del barn reagerer mindre aggressivt eller er villige til å inngå kompromiss. Visse barn kan virkelig vise og uttrykke hvordan de føler seg og hvordan de tror de andre barna kjenner seg.» «Kontakten mellom barna og meg har blitt annerledes. Jeg opplever at de raskere kommer og forteller noe, at de stoler mer på meg nå.» «Å ta opp diskusjoner om følelser er frigjørende for både barna og meg selv. Det resulterer i bedre relasjoner mellom barna og til og med mellom meg og barna. Jeg har oppdaget hvor viktig det er å skape et miljø der barna kjenner seg forstått, der det er tillatt å kjenne sinne, sorg, redsel og glede. Alt dette gir barna en økt selvtillit. Denne selvtilliten gjør at barna føler seg bra, noe som er en betingelse for et vellykket sosialt samspill.» 8 En koffert full av følelser

9 2. INNHOLDET I EN KOFFERT FULL AV FØLELSER I En koffert full av følelser behandles fire grunnleggende følelser: glede, redsel, sinne og tristhet. Det finnes naturligvis mange flere følelser: sjalusi, kjærlighet, skyldfølelser, forventning, sviktet, verdiløs, såret og så videre. Men vi anser at glede, redsel, sinne og tristhet er grunnleggende følelser som mange andre følelser kan utledes fra. For eksempel er sjalusi en blanding av redsel og sinne, og når man er forelsket er glede den største følelsen. En annen grunn til at vi konsentrerer oss om bare fire følelser er at små barn ofte ikke har forutsetning til å skille alle de ulike følelsene. Dessuten har vi oppdaget at en grundig undersøkelse av disse fire følelsene er et bra utgangspunkt for å utforske mer komplekse følelser og situasjoner. Kofferten inneholder ulike typer materiell som byr på muligheter for å arbeide med følelser. Kofferten Den fargerike kofferten er lett å håndtere selv for små barn. Håndtaket gjør at barna selv kan ta med kofferten fra et sted til et annet. De fire følelsesfigurene er avbildet på kofferten. 4 store bilder med følelsesfigurer (40 30 cm) På hvert bilde finnes en fargerik figur et barn som viser glede, redsel, sinne og tristhet. Barnet kan oppfattes som både en gutt og en jente. Hver figur finnes i en lyshudet og en mørkhudet versjon. 16 mindre bilder med følelsesfigurer (11 11 cm) Det finnes 16 fargeglade bilder med de 4 følelsesfigurene. Disse er viktige for de minste barna, som kanskje behøver mer tid for å lære seg å skille dem og som kan ha vanskeligheter med å gå direkte til situasjonsbildene. Hver figur finnes i en lyshudet og en mørkhudet versjon. 48 situasjonsbilder (11 11 cm) For hver grunnleggende følelse finnes 12 fargelagte bilder for førskole -og småbarnsstadiet. Her ser man tydelig om det er en gutt eller jente på bildet. Hvert bilde forestiller en situasjon der et barn eller en voksen kjenner glede, redsel, sinne eller tristhet. På en del bilder finnes flere personer. I serien «sint» for eksempel, er det et bilde med en historie om to små barn som konkurrerer med hverandre: Simon er glad for at han vinner, Jens er sint for at han taper. Jens kaller vi for referansefiguren. På de fleste bildene er barnet referansefiguren. På bare tre av bildene er referansefiguren en voksen, for eksempel Mons sin pappa som er sint for at Mons har ødelagt et vindu. På de fleste av bildene er barna «hovedrolleinnhaverne», av og til i sammen med en eller flere voksne. Det finnes to unntak: På et bilde vises en glad mamma som får holde det nyfødte barnet sitt på sykehuset. På et annet bilde ser et barn når pappa og mamma krangler. På baksiden av hvert bilde står en kort historie og noen spørsmål som kan være til hjelp ved samtalen om bildene. Situasjonsbildene kan legges i de fire følelseshusene. En koffert full av følelser 9

10 4 følelseshus I En koffert full av følelser finnes fire følelseshus med 10 situasjonsbilder i hver. I hvert hus «bor» en følelse sammen med de følelsesfigurene som spiller en rolle i ulike situasjoner. Taket har et håndtak som gjør at barnet lett kan ta med seg huset, for eksempel når de kjenner igjen en viss følelse. På utsiden av hvert hus finnes navnet på hver følelse (glede, redsel, sinne eller tristhet) og medvirkende følelsesfigur. 17 fingerdukker I et femte rom finnes et sett med 17 figurer: De 4 følelsesfigurene 8 voksne: en glad, redd, trist og en sint mann og kvinne. En hund med kvasse tenner. Et spøkelse En kanin En baby En presang De fire følelsesfigurene, de voksne og babyen finnes i en lyshudet og en mørkhudet versjon. Fingerdukkene kan også brukes til dukketeater fest da en trepinne (ca. 25 cm) på den ene siden med teip. 4 masker Et sett med 4 masker, som kan brukes av både voksne og barn: en glad, redd, sint og respektiv trist maske med en lyshudet og en mørkhudet side. Maskene er markerte med en tykk linje slik at det er lett å tegne dem av på et papir. Et følelsessnurrbrett (20 20 cm) Kofferten inneholder et «snurrebrett» med de fire følelsesfigurene i en farge som står for de ulike spillene rundt følelser. Kopioriginaler I veiledningen finnes et antall kopieringsoriginaler. De kan brukes dels ved aktiviteter der man tegner, fargelegger, klipper eller limer, dels som materiell ved bevegelsesaktiviteter eller spill. Cd Til slutt inneholder kofferten en cd med originalkomposisjoner. Fem instrument (gitar, piano, trompet, trekkspill og blokkfløyte) spiller rolige og ett hissig musikkstykke som uttrykker de fire grunnleggende følelsene. Stef Minnebo har komponert musikken spesielt for En koffert full av følelser. 10 En koffert full av følelser

11 3. LEKSJONER For å gjøre det lettere å gjennomføre alle mulighetene som En koffert full av følelser har å by på, har vi satt sammen 21 leksjoner. I hver leksjon finnes forslag når det gjelder målgruppe, materiell, organisering og ulike måter å arbeide på. En leksjon kan utgjøre basisen for mange ulike aktiviteter. Eksempelvis foreslås det i den første leksjonen, Introdusere følelsesfigurene, at aktiviteten i helgruppe skal følges opp med aktiviteter i mindre grupper. De 21 leksjonene gir slik sett inspirasjon til mange flere aktiviteter. MER ENN BARE MATERIELL OG AKTIVITETER Arbeidet med En koffert full av følelser handler om mer enn bare å anvende materiellet og gjøre de ulike foreslåtte aktivitetene. Det mest vellykkede resultatet får man når både pedagoger og barn utvikler en bevissthet rundt følelsene sine og følelsesuttrykk. Følgende avsnitt inneholder noen eksempel. Å introdusere følelsesfigurene Om et barn har vanskelig for å utrykke hvordan det kjenner seg kan man hente den passende følelsesfiguren for å hjelpe barnet å sette ord på følelsene. Det sier seg selv at pedagogen ikke bør være moraliserende gjennom å si for eksempel: «Se! Nå er du akkurat som det sinte barnet på dette bildet!» Derimot er det viktig å se ann på hvilken måte og hvor mye man kan og bør oppmuntre barnet å uttrykke hva det kjenner. Daniel har lekt i gangen med de store klossene og kommer plutselig løpende inn i rommet. Daniel (med gråten i halsen): «Nå er jeg sint.» Jeg: «Oi da!» Daniel (gråtende):» Og lei meg» Kim: «Hvorfor det?» Mira: «Vi henter bildene» Kim: «Hvorfor er du lei deg?» Jeg: «Daniel, kan du fortelle hvorfor?» (Mira og Tom kommer tilbake med den sinte og det triste følelsesbilde.) Jeg: «Se Daniel, hvordan er det du kjenner deg akkurat nå Det vises på bildene, eller hva? Mira og Tom viser deg. Er det slik du kjenner det?» Daniel: «Ja!» Jeg: «Kan du fortelle?» Daniel: «Jeg vil ikke..» Tom: «Jeg vet det!» Jeg: «Får vi si hva vi tror?» Daniel: «Nei!» Jeg: «Daniel vil ikke det. Men han har fortalt at han er sint og lei seg. Nå kan dere rydde bort bildene igjen.» Jeg tilbyr Daniel å snakke om følelsene sine. Det vil han ikke for øyeblikket. Han er fortsatt sint og gråter. Jeg presser ham ikke. Jeg synes at han har rett til å bestemme selv om han vil snakke mer om følelsene sine. På denne måten respekterer vi barnets følelsesmessige integritet. En koffert full av følelser 11

12 Voksne snakker om sine følelser En pedagog fortalte: Barna vil gjerne høre meg fortelle om mine egne erfaringer, fremfor alt om situasjoner der jeg selv har vært redd, for eksempel når jeg gikk meg vill under en gåtur. På denne måten forstår de at jeg som voksen også har disse følelsene og våger å vise dem. Det kan hjelpe og stimulere dem til å våge å erkjenne og utrykke følelsene hos seg selv. Jeg forsøker til og med ofte å sette ord på mitt sinne eller redsel. Jeg peker på det tilhørende følelsesbilde og bruker det for å forklare hva jeg kjenner og hvordan man kan se det. Jeg merker at barna etter en stund kjenner igjen følelsene mine og at de våger å kommentere dem. Da jeg en dag ble sint på ett av barna sa Jens: «Oi, nå er frøken sint.» Mot slutten av dagen minnet jeg barna på hva Jens sa, som ledet til følgene samtale: Jeg: «I dag så Jens noe i ansiktet mitt.» Jens: «Frøken var sint.» Jeg: «Og hvorfor var jeg sint, tror du?» Jens: «Fordi Sara ikke ryddet bort kortene.» Daniel: «Jo, hun ryddet dem bort» Karin: «Ja, men frøken måtte be henne om å gjøre det mange ganger.» Jeg: «Hvor mange ganger?» Jens: «Tre ganger» Jeg: «Og da gjorde hun det, eller hva?» Daniel: «Ja.» Jeg: «Ja, jeg ble litt sint. Jeg tenkte: det tar så lang tid før hun rydder. Og da hevet jeg stemmen, eller hva? Slik som dette: Sara, for siste gang: kan du rydde bort kortene?!» Jens: «Og når du ikke kikket lenger ryddet hun dem bort.» Jeg: «Var jeg fortsatt sint da?» Karin: «Nei, da var du glad.» Avslutning Arbeidet med En koffert full av følelser bør ikke begrenses til for eksempel en ukes temaarbeid rundt følelser, eller at man nøyer seg med å bare ta leksjonene en for en. Materiellet byr på en nesten ubegrenset mengde muligheter og kan brukes på en meget fleksibel måte. Når man arbeider med materiellet skjer det ofte en utvikling hos barna lignende dette: Fra at de kjenner igjen og så skiller de ulike grunnleggende følelsene Til at de lærer seg å tolke bilder og situasjoner ut i fra disse grunnleggende følelsene. Og kobler sine egne erfaringer og følelser til andres Du kan begynne å bruke En koffert full av følelser når som helst på året og fortsette å arbeide regelmessig med den over hele året. 12 En koffert full av følelser

13 LEKSJON 1.1 INTRODUSERE FØLELSESFIGURENE Målgruppe Barn fra 4 år Introduksjon Å snakke om alle de fire grunnleggende følelsene på en gang kan være veldig forvirrende, spesielt for små barn. Derfor er det viktig å beregne tilstrekkelig med tid til å introdusere disse fire følelsene gjennom å utforske dem grundig en etter en. Materiell For hver aktivitet inneholder kofferten et stort bilde av en følelsesfigur En billedbok som fokuserer på akkurat den følelsen Organisering Aktivitet med hele gruppen, etterfølgt av aktiviteter i mindre grupper Aktiviteten pågår over flere dager. Eksempelvis kan man arbeide ut i fra en ny følelsesfigur hver dag. Hvordan man kan arbeide Les en billedbok sammen med barna. Snakk med barna om boken. Hva skjer egentlig? Hvordan kjennes det for..? hvorfor? Har du noensinne? Hva skjedde da? Hvordan kjente du deg? Hva gjorde du? Fortell at følelser som sinne, redsel, tristhet, og glede er tillatt. Spør barna hva de gjør når de er sinte, redde, triste eller glade. Vis dem bildet med følelsesfiguren. Hjelp barna å sette ord på hva det er som viser hvordan figuren kjenner seg. La de barna som vil, fortelle om sine egne erfaringer. Oppmuntre dem til å utrykke hva de kjente innvendig. Erfaringer/ tips Spesielt rundt følelsen sinne virker det som om dette er tabu blant barn. Ofte forveksler de sinne med dårlig oppførsel («at man er dum»). Forklar for barna at det er ok å være sint, men at det finnes måter som man ikke får utrykke sinnet sitt på. Mange historier inneholder mer enn en følelse. Derfor er det viktig å fokusere på den følelsen dere arbeider rundt. Alternativ Be barna å tegne glade eller sinte barn og skriv på kommentarene deres. En koffert full av følelser 13

14 LEKSJON 1.2 INTRODUSERE FØLELSESFIGURENE 2 Målgruppe Barn fra 2 ½ - 3 år Introduksjon Å snakke om alle de fire grunnleggende følelsene på en gang kan være svært forvirrende, særlig for små barn. Derfor er det svært viktig å sette av tilstrekkelig med tid (for eksempel to uker) for å introdusere de to viktigste følelsene, glede og sinne. Materiell De store følelsesfigurene for «glad» og «sint» Organisering Aktiviteter med hele gruppen og i mindre grupper Aktiviteter spredt over flere dager eller uker. Hvordan man kan arbeide Vis barna den glade følelsesfiguren. Be barna sette ord på det de tror barnet føler og hvordan de kan se dette. Les en «glad» historie sammen med barna. Spør barna spørsmål som: «Når er du glad?» «Hva gjør du når du er glad?» Syng en glad sang (for eksempel «Er du veldig glad og vet det») Vis dem den sinte følelsesfiguren neste dag eller noen dager senere. La barna forklare hvordan barnet føler seg og hvordan de kan se dette. Les en «sint» historie sammen med barna. Be dem å sammenligne følelsesfigurenes ansiktsuttrykk med hovedpersonen i historien. Presenter den triste følelsesfiguren først noen uker senere. Erfaringer / tips En pedagog forteller: «Når jeg viste barna bilder og fotografier av triste mennesker forvekslet de ofte sinte med triste. Å ikke se glad ut tolkes ofte som å være sint av små barn. Dette bekreftet min tanke om at det kan være forvirrende for treåringer om man innførte fire følelsesfigurer tett etter hverandre.» Alternativ Gi barna et fargelagt bilde (en fargelagt kopi av en maske) og be dem navngi fargene på den og sette ord på følelsen. Les en «glad» eller «sint» historie og be barna forklare hvilken følelsesfigur som passer til historien. 14 En koffert full av følelser

15 LEKSJON 1.3 SAMTALE OM FØLELSESFIGURENE Målgruppe Barn fra ca. 3 4 år Introduksjon Innledningsvis er det best å introdusere følelsesfigurene hver og en for seg. Senere kan du (med de eldre barna) diskutere to eller flere følelsesfigurer samtidig. Dette gir barna mulighet til å sammenligne følelser som for eksempel redsel og sinne. Materiell Et stort bilde med følelsesfigur fra En koffert full av følelser Organisering Man kan gjøre denne aktiviteten med hele gruppen, men det blir mer effektivt når man arbeider i små grupper. Hvordan man kan arbeide Snakke om følelsesfiguren «Hvordan kjenner dette barnet seg?» «Hvordan kan man se det?» «Hva gjør barnet?» «Kan du også?» «Se nøye på barnets skuldre!» «Hvorfor tror du barnet på denne måten?» Snakke om egne erfaringer «Kjenner du deg også iblant?» «Hva er det du kjenner da?» «Hva gjør du når du kjenner det slik?» «Hvordan kjenner du deg da?» Alternativ Diskuter to eller flere følelsesfigurer samtidig «Hvordan ser man at det ene barnet er sint og det andre barnet er lykkelig?» «Vis meg først hvordan det sinte barnet ser ut og etterpå hvordan det redde barnet ser ut.» Oppmuntre barna til å sammenligne følelsesfigurenes ansiktsuttrykk med figurene i en billedbok «Ser den her bjørnen ut som det redde barnet?» «Hva er annerledes?» En koffert full av følelser 15

16 LEKSJON 1.4 FREMKALL FØLELSER Introduksjon Visse følelser lærer man å kjenne igjen først når man har opplevd dem selv. Følelser tar på seg et fysisk uttrykk. Når man for eksempel er redd begynner man å skjelve, eller hjertet begynner å slå raskere og man begynner å gispe eller bli blek. Når man fremkaller en viss følelse hos barn blir det lettere for dem å forstå og tolke signaler hos seg selv og andre. Dette hjelper dem å sette ord på følelsene, ettersom de faktisk opplever den følelsen akkurat da. Materiell Aktivitet 1: en sang med litt skummel tekst Aktivitet 2: lommelykter Organisering Med hele gruppen Hvordan man kan arbeide Aktivitet 1: ett mørkt sted i parken eller skogen Ta med barna til et mørkt sted i parken eller skogen. Pass på at du går fremfor barna. Syng sangen som dere har valgt Aktivitet 2: en mørk kjeller Ta med barna til en mørk kjeller. Ha med deg en lommelykt. La døren være åpen til å begynne med. Barna bestemmer selv hvor langt de våger å gå inn og når lommelykten må tennes. Si til barna at de skal skremme deg gjennom å gjemme seg eller å lage en skremmende lyd, om de vil. Spør dem om du kan stenge døren en kort stund (heldigvis har vi lommelykten!). Under begge aktivitetene Gi barna mulighet til å uttrykke med ord hvordan de kjenner seg eller kjente seg. Hvordan slo hjertet, pustet de annerledes? Erfaringer/ tips Pass på at barna kjenner seg tilstrekkelig trygge. Ikke tving dem, la de bestemme hvor langt de vil gå, om lampen skal tennes, om de vil holde noens hand og så videre. Alternativ Redsel: skap et mørkt skremmende hjørne eller et teppetelt i et rom. Lat som om du er et spøkelse. Glede: Gi et barn et kompliment. La barnet få leke favorittleken sin. 16 En koffert full av følelser

17 LEKSJON 1.5 UTTRYKKE FØLELSER Målgruppe Barn i alle aldre. De alternative aktivitetene er passelige for barn fra 5 år. Introduksjon Denne aktiviteten kan organiseres som en oppfølging til leksjon 1.4 Materiell En følelsesfigur fra En koffert full av følelser eller bilder (fra en billedbok) eller fotografier av barn eller voksne som er redde, glade, sinte eller triste. Organisering Aktiviteter med hele gruppen eller i mindre grupper Hvordan man kan arbeide Vis følelsesfiguren (eller bildet) og be barna å kikke på ansiktet, munnen, øynene, skuldrene og så videre «Kan du vise meg hvordan dette barnet ser ut?» «Kan du vise meg hvordan barnet står?» «Hvordan er det med barnets øyner? Kan du forsøke å se ut på denne måten?» «Hvordan holder du skuldre dine?» Ta bort følelsesfiguren (eller bildet) «forsøk å komme på hvordan du kan vise meg at du er sint.» «Nå vil jeg se en hel gruppe sinte barn.» «Vis meg hvordan du ser på meg når du er sint, redd..» «Vis meg hva du gjør når du er glad, trist..» Alternativ Speil Gi barna speil (små, men så store at de kan se hele kroppen.) Be barna å herme følelsesfigurenes ansiktsuttrykk og kroppsholdning. La barna bruke speilene selv i den frie leken. Det gir dem mulighet til å fortsette å eksperimentere med følelsesuttrykk, selv eller sammen med en kompis. Aktiviteter i par Be barna å danne par og stå midt i mot hverandre. Be dem å imitere noen som er sint, redd, glad eller trist. Prøv å la ett barn vise mens de andre ser på. «Hva kan du fortelle om Elins ansikt? Om armene?» Notater Gjør nå og da notater om hva barna sier når de observerer ansiktsuttrykk og kroppsholdninger hos andre barn. Dette kan resultere i interessante (og lange) lister. En koffert full av følelser 17

18 LEKSJON 1.6 MASKENE Målgruppen Barn i alle aldre Introduksjon Maskene gir barnet mulighet til å uttrykke følelsene sine Materiell Maskene fra En koffert full av følelser Eventuelt masker som dere lager selv: kopier maskene på tjukt papir eller tynn papp, klipp dem ut, lag to hull og sett en tråd eller strikk gjennom dem. Ett eller flere speil Organisering Maskene kan brukes i en rekke ulike aktiviteter: Fri lek Styrte rollespill (med hele gruppen eller i mindre grupper) Frie rollespill i mindre grupper Hvordan man kan arbeide La barna ta på seg en maske for å vise hvordan de kjenner seg i en viss situasjon. Dette kan lette litt for barn som synes det er vanskelig å uttrykke seg i ord eller snakke om følelsene sine. Bruk masken i rollespill. La barna dikte opp en historie som handler om ulike typer følelser og oppfordre dem hver gang til å ta på seg masken som passer i sammen med følelsen. Pass på at barnet har tilgang til maskene i de frie rollespillene. Ett barn kan ta på seg ulike masker. Dette kan hjelpe barnet å forstå at man kan oppleve ulike følelser. La barna kikke på seg selv i speilet med en maske på seg. Til å begynne med kommer de til å trenge litt tid til å bli vandt, men etter en stund kommer dette til å stimulere dem til å uttrykke følelser ved hjelp av hele kroppen sin. Erfaringer /tips Visse barn er ikke klare for eller redde for å uttrykke følelsene sine åpent. Maskene kan gi dem mulighet til å uttrykke følelsene sine på en indirekte måte. Barn bruker iblant maskene for å krype inn i en viss følelse eller karakter. På en måte behøver de ikke vise sitt eget sinne og dermed heller ikke ta konsekvensene. Alternativ Kopier av maskene kan brukes i en rekke andre situasjoner (se for eksempel kopioriginal K2). 18 En koffert full av følelser

19 LEKSJON 2.1 DUKKEN I SAMLINGEN Målgruppe Først og fremst for barn fra 2 ½ og opp til 4 år Introduksjon Å bruke dukker under samlinger er en god måte å koble alle de grunnleggende følelsene til følelsesmessige situasjoner. Barna hører en «riktig» figur fortelle hvorfor den er redd, sint, glad eller trist/lei seg. Materiell En stor dukke Organisering I samlingen Hvordan man kan arbeide La dukken ha på seg en ny maske hver dag (glad, redd, sint eller trist). Med de yngre barna er det best å begynne med bare to masker, for eksempel «glad» og «sint». Be barna spør dukken hvorfor den har akkurat den masken i dag (eller hvorfor den kjenner seg redd, glad, sint eller trist). La dukken for eksempel svare at det er fødselsdagen hennes (glad), eller at noen har ødelagt tegningen hennes (sint), eller at hunden hennes har stukket av (trist/lei seg) og så videre. Gi barna mulighet til å ta av masken på dukken o g legge eller henge den på den motsvarende følelsesfiguren En koffert full av følelser 19

20 LEKSJON 2.2 INTRODUSERE SITUASJONSBILDENE Målgruppe Barn i alle aldre Introduksjon Situasjonsbildene kan brukes til mange aktiviteter. Til å begynne med kan du la barna leke med et antall bilder en stund for å tillate dem å bli kjent med materiellet. Materiell En eller flere av de 48 situasjonsbildene fra En koffert full av følelser For aktiviteter med hele gruppen kan du lage forstørrede kopier og fargelegge dem. Du kan begynne med en eller flere bilder (for eksempel fokusere på den følelsen man snakker om akkurat da) eller arbeide med flere bilder som fokuserer på flere følelser. Husk: jo yngre barn, desto færre bilder! Organisering Diskusjoner med hele gruppen og/ eller i mindre grupper. Hvordan man kan arbeide Fortelle historier Fortell historien som hører til bildet ved hjelp av teksten på baksiden av hvert bilde. Snakk om historien og situasjonsbildene «Hva skjer på dette bildet?» «hva har skjedd?» «Hva gjør/gjorde..?» «Hvordan er.følelsen?» «Hvorfor tror du kjenner det slik?» «Hvordan forstår du at.. kjenner det slik?» «Hva skjer nå?» Snakk om barnas egne erfaringer «Har dette hendt noen av dere?» «Hva gjorde du da?» «Hvordan kjenner/kjente.seg?» «Og du?» «Hvorfor kjente du det slik?» Erfaringer / tips Visse pedagoger foretrekker å gå igjennom bildene en etter en i sammen med barna over flere dager eller uker. Andre diskuterer et begrenset antall bilder og gir barna mulighet til å utforske resten av bildene selv. Alternativer Legg et antall situasjonsbilder i midten av samlingen (med billedsiden opp) og fortell en historie. Barna kan lytte med lukkede øyner. Når historien er slutt kan barna åpne øynene og lete etter det bilde som passer best til historien. Barnet som har funnet rett bilde kan fortelle en historie som passer til ett av de andre bildene i midten. De andre barna lukker da øynene igjen. La barna velge et bilde som de liker og gi dem en forstørret kopi av det, som de kan fargelegge. Disse kopiene kan senere brukes under gruppediskusjonene. 20 En koffert full av følelser

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene 1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo En farlig Klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Deveskolernes

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvem er vi på Kvarven?

Hvem er vi på Kvarven? Periodeplan for hjemområde Kvarven ved Valheim barnehage Da er vi klare for å gå våren i møte og håper på en nydelig vår. Denne periodeplanen skal vi si litt om hva vi har gjort de siste månedene og hva

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt Evaluering Kommunikasjon - her og nå Ved å utforske sammen, gjette, ord sette og spørre hva barna mener, opplever vi at vi har lært hvert enkelt barn å kjenne, og forstår mye av hva hvert barn mener med

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag

Husk: Mandag 1. april er barnehagen stengt da det er 2. påskedag MÅNEDSPLAN FOR SOLBLOM Mars 2013 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1. 10 Mandag 4. Tirsdag 5. opplegg Onsdag 6. hele uka Torsdag 7. Fredag 8. Frist for påmelding til påskeferien 11 Mandag 11. Teaterforestilling

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Progresjonsplan : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi skal fordype oss i noen av arbeidene til Alf

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE Steg for Steg ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE STEG FOR STEG Vold, mobbing og andre former for negativ sosial atferd bekymrer mange i barnehagen, skolen og i samfunnet generelt.

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer