Litteraturtidsskriftet LASSO #1, By

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Litteraturtidsskriftet LASSO. 2013 #1, By"

Transkript

1 Litteraturtidsskriftet LASSO 2013 #1, By

2 Redaksjonen Victoria B. Sellevoll (redaktør), Ida H. Lerkerød (redaktør), André Kåsen, Malene B. Lindgren, Heidi Tengesdal, Ida F. Monhof, Tuva Stranger, Kristin Lorentsen, Silje Kristine Andersen, Ole Jørgen Hansson Bidragsytere Eirik Bergesen Dalen (f. 1983) kommer fra Sandnessjøen og bor i Ulvik. Går på forfatterstudiet i Tromsø, og jobber ved Olav H. Hauge-senteret. John Are Straube Johnsen (f. 1988) er masterstudent i allmenn litteraturvitenskap ved UiO. Maia K. Siverts (f. 1990) kommer fra Oslo og går nå på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Kristoffer Berntsen (f. 1989) er utdannet bibliotekar og studerer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Ole Johan Furset (f. 1983) studerer i Bergen, og er utdannet siviløkonom ved NHH. Skjalg Wie Skare (f. 1984) er student ved Litterær Gestaltning ved Gøteborgs Universitet Johan Mjønes (f. 1976) er forfatter og lærer på Aschehougs Forfatterskole. Fortellingen om sju bål er hans tredje roman. Håvard Nilsen (f. 1980) er historiker og skribent. Han jobber som avdelingsleder i Vefsn Museum. Asbjørn Røen Halsten (f. 1989) er lyriker og skuespiller. Ole Kristian H. Heiseldal (f. 1989) er skribent og studerer ved Universitetet i Oslo. Erik Larsen (f.1972) er utdannet litteraturviter fra UiO. Jobber for tiden som norsklærer i VGS. Nils-Øivind Haagensen (f. 1971) er forfatter og forlagssjef i Flamme Forlag. Turið Sigurðardóttir (f. 1946) er professor i litteratur ved Færøyenes Universitet. Illustrasjon Tomas Nilsson (f. 1981) bor i Stockholm og studerer Layout/design Mari Kvale (f. 1987) studerer Art Direction ved Wester- Innhold Leder 3 Victoria B. Sellevoll og Ida H. Lerkerød Lord Franklin 4 Eirik Bergesen Dalen Gatas dynamikk. Et essay om Sult og hip hop 5-11 «0» og «3» Maia K. Siverts William Kristoffer Bernsten Når reklame forteller deg hvem du er Ole Johan Furset Byrom Skjalg Wie Skare New kids on the Block Watne- intervju med Thomas Marco Blatt Ole Jørgen Hansson Sjuende bål Johan Mjønes Metropolens mystikk Malene B. Lindgren Sirklene i sanden, løvet i vinden 35 Håvard Nilsen Neddagelse 1 og Asbjørn Røen Halsten Naturlige tall og parallellogrammer André Kåsen Som en duevinge som var kommet for nær Ole Kristian H. Heiseldal Dikt 44 Erik Larsen Uriks: Færøsk litteratur i Norge Turið Sigurðardóttir Uriks: Utdrag fra Frå alle kantar ber vinden med seg ord og plantar og teikn Jóanes Nielsen Baksiden: Hvordan overleve som forfatter Nils-Øivind Haagensen

3 BY Etter en litt for lang juleferie i et litt for lite tettsted i Østfold kom Ida seg endelig tilbake til byen, til Oslo. Til blokker, bygårder og brøytekanter, til busser, Bislett og bøker. Det er på en måte ikke det samme å gå rundt i de store bok-kjedene som er så etablert utenfor byene, som å surre rundt i små selvstendige å komme tilbake til den travle studiehverdagen. Her er det godt, med mange sider å lese og mange mennesker å treffe. Å møte en ny by kan være som å starte et nytt forhold. Man blir sjarmert, og kanskje blir man litt forelsket. Kanskje blir man litt hekta på byen, på gatene, bygningene, stemningen. Og så må man dra. Er man heldig kommer man tilbake og stedet er akkurat slik man husker det. Forholdet utvikler seg, og tilslutt sitter man der og drømmer om stedet man føler seg hjemme i, selv om man er hjemme. Ida har det slik med storbyen London, Victoria med den lille bygda Setermoen. Andre har ekstra varme følelser for New York, Paris eller Rio, Bergen, Reykjavik eller kanskje den lille landsbyen du fant da du var på ferie i India for tre år siden. Kanskje er det der man hører til, den byen som tok deg inn, ga deg en klapp på skulderen og så sendte deg videre. Videre for å oppdage nye byer, nye gater og nye stemninger. Videre til en ny besettelse, et nytt forhold. Flyttet du til et nytt sted til studiestart i høst? Da har antageligvis bildet du hadde på byen endret seg nå. Kanskje lengter du hjem? du opprinnelig er fra og lengter tilbake. Kanskje lengter du ikke bort, men nyter å være til stede der du er akkurat nå. Det eneste som er sikkert er at Lassos første nummer i 2013 er ute. Temaet denne gangen er by, med alle assosiasjoner dette ordet måtte ha: bygd, metropol, reklame, hip hop, hjem etc Her har vi samlet sakprosatekster om nettopp dette, samt skjønnlitterære tekster med mer eller mindre tilknytning til tema. Slik det bruker å være, altså. Dette nummeret er illustrert av samme mann som illustrerte forrige nummer, Tomas, og det er vi glade for. Mari, som gjorde layout i 2012, er også med videre. Takk til dere, og takk til alle bidragsyterne! Helt til slutt vil vi gjøre oppmerksom på en feil som snek seg med i forrige nummer, i diktet Lord Franklin av Eirik Bergesen Dalen. Dette beklager vi og trykker den korrekte versjonen denne gangen. Da gjenstår det bare å ønske alle en god vår og god lesning, hvor enn dere måtte være. Victoria B. Sellevoll og Ida H. Lerkerød, redaktører 3

4 4

5 GATAS DYNAMIKK Et essay om Sult og hip hop I Knut Hamsuns debutroman fra 1890, Sult, følger vi en fattig manns forsøk på å lykkes i den stadig voksende byen Kristiania. Han søker respekt fra sine medborgere og tilhørighet til et fellesskap, men sulten, selvrespekten og fattigdommens ytre kjennetegn hindrer ham i å få innpass i det sosiale sjiktet han søker å høre til. Nesten hundre år senere vokser hip hopen frem, ut av et miljø som er preget av de samme livsvilkårene som i stor grad hindrer Hamsuns jeg i å nå sine mål. I stedet for å legge ut på en ensom klassereise, forener unge svarte menn fra fattige strøk 1 seg om den felles drømmen: et nytt liv med penger på bok, befridd fra fortidens elendige realitet, men aldri løsrevet fra minnet om den. a At man skal kunne se noen forbindelser mellom Kristiania på 1890-tallet og amerikanske storbyer mot slutten av 1900-tallet kan virke tvilsomt, men med storbyen som bakteppe og fattigdommen som utgang- ten på respekt, autentisitet og tilhørighet er tilstedeværende i begge tilfeller, og selv om veien mot målet er brolagt med vidt forskjellige handlingsmønstre og erfaringshorisonter, er målesetningene påfallende like: de ønsker alle å bli sett, forstått og respektert. Sult er en introvert roman; den er sentrert rundt det anonymiserte jegets tanker og følelser, og det er lett å tenke de ytre faktorene sekundære. Allikevel er det åpenbart at menneskene og byen jeget omgis av er svært sentrale, fordi jegets indre liv i stor grad styres av nettopp disse elementene. Han tenker seg stor og han forsøker å gjøre ensomheten til en styrke: «Bevissheten om at jeg var ærlig steg mig til hodet, fyldte mig med en herlig følelse av å være en karakter, et hvitt fyrtårn midt om» (Hamsun 2009: 38). I realiteten er han fullstendig underlagt et ønske om å gjøre inntrykk, om å bli sett. Han pantsetter vesten sin for å kunne gi penger til en annen fattig mann, og når denne mannen nøler med å ta imot pengene, reagerer han med sinne: «Trodde slyngelen at jeg virkelig var så fattig som jeg så ut for?» (Hamsun, 2009: 10). 1 for ikke å glemme kvinner, som er aktive innen hip hop, men miljøet ble i stor grad initiert av nettopp unge, svarte, og ofte fattige menn som ønsket å gjøre noe med livene sine. Denne generaliseringen er gjennomgående i teksten, fordi vårt fokus i all hovedsak er hip hop-miljøets oppstartsfase og faktorene som bidro til dette. 5

6 Men hvem er det han ønsker å bli sett av? Først og fremst ønsker han å anerkjennes av det han selv ser på som sin naturlige omgangskrets; kultureliten. Han føler en intuitiv tilhørighet til dette fellesskapet, fordi så mange av hans drømmer og mål er knyttet til denne kretsens arbeidsfelt. Ønsket om innpass i denne gruppen er basert på hans bakgrunn, utdanningsnivå og målsetninger, et trekk han deler med de mange unge mennene som ønsker å bli hopen i mange amerikanske storbyer. Kanskje i større grad enn noen annen musikksjanger er rap en utpreget urban uttrykksform. Dens posisjon som det mer framtredende av hip hop-kulturens fenomener 1 er idag nærmest ubestridelig. Sentralt for dens framvekst og suksess er fokuset på beskrivelsene av livet i byens gater, og da gjerne i de mer belastede og fattige delene av byen, det som ofte kalles «the black inner-city communities». Tilhørighet til disse sosiale grupperingene er i stor grad basert på et felles utgangspunkt og en felles målsetning om å overvinne det samme utgangspunktet. Kristiania sent på 1800-tallet og Harlem, New York, hjemstedet til rapperen Big L, omtrent et hundreår senere, er selvsagt to vidt forskjellige verdener, og ikke nødvendigvis sammenlignbare i veldig utstrakt grad. Men den ekstreme bekreftels- 2 teksten fokuseres det på hvordan rap som uttrykksform viser fram betydningen av «gata», the street, the hood, i hip hopkulturen. Likefullt er det viktig å huske på hip hop-legenden KRS-One sine ord: «Rap is something you do, hip hop is something you live.» å bli sett, og for å ha kontroll over hvordan er svært fremtredende i mange raptekster. Og som i Sult, er det et sosialt bakteppe som legger premissene for bekreftelsesjaget. Fattigdommen, den sosiale ulikheten og urettferdigheten, fungerer som en drivkraft. I m only at the age of 10 And life already seems to me like it s heading for a dead end Cause my moms be smoking mad crack My dad went out for a fast snack, and never brought his ass back Nobody knows how I feel, it s quite ill Cause I had to steal to fill my stomach with a nice meal Too ashamed to walk the streets Wearing the same cheap sneaks and dirty outfits for weeks Even my holidays got damaged Cause on Christmas I asked Santa for a father and a hot sandwich I just can t take it (uh-huh, uh-huh) And every day I ask myself, how will I make it? - Big L, «How will I Make it», In Memory of, Vol. 2, 2008, CMP Records Som vi ser i denne teksten skildres dårlige oppvekstkår, lite og ofte dårlig mat, sporadisk eller fraværende foreldre, rett og slett et liv som med Big Ls ord ser ut det er «headed for a dead end». En slik tilværelse setter naturligvis sitt preg på en ung manns selvtillit og selvbilde. Hvordan skal han komme seg opp og fram? Hvordan skal han få andre til å se noe annet enn den fattige, skitne skikkelsen, og ikke minst, hvordan skal han komme segut av fattigdommen? At «gata» er et gjennomgående tema i hip hop-musikk er noe man ikke trenger å være noen ekspert for å få med 6

7 seg, i kulturen er ordet til og med omgjort til et adjektiv; «å være «street»». Å være street er svært ofte synonymt med å være real, altså at man representerer stedet man kommer fra, sitt hood. Videre betyr det at man står opp for området sitt, ikke backer ut, og på et generelt plan kjenner livet på gata inngående. Og livet på gata i de fattige bydelene er for mange unge menn et farlig opprettholde territorier, opparbeide seg, og drap som middel. Respekt er fundamentalt for gatekulturen, og det er ofte det er dermed med på å sikre både status og potensiell sikkerhet for seg selv, sin familie, og sitt crew. Respekt er fundamentalt for gatekulturen, og det er persons posisjon. I lys av disse realitetene er det ikke vanskelig å forstå hvorfor jeget er så hvileløst og fremmedgjort. Uavhengig av om man er en del av hip hop-kulturen eller en storby. Hip hop-kulturens vektlegging av nettopp gata kan leses som en forsvarsmekanisme mot storbyens massive fremtoning og befolkningstetthet, som lett blir en fremmedgjørende faktor dersom man møter den alene. Ved å forene seg om en felles tilhørighet til et markert revir blir hverdagen i storbyen redusert til et grunnleggende, nesten dyrisk, handlingsmønster; det handler først og fremst om å beskytte og bevare territoriet, og de verdiene og rensede området. 7 På denne måten etablerer man et hjem som er en trygg havn i en ellers ustabil livssituasjon. Det er dette hjemmet jeget i Sult ganger i løpet av romanen, han beveger seg herre over. Han forblir hjemløs, selv med tak over hodet, fordi han aldri føler noen tilknytning til rommene han leier, eller byen som helhet. Han er ekskludert fra ethvert sosialt miljø, og dermed ekskludert fra det spatiale og abstrakte hjemmet. Han forblir hjemløs, selv med tak over hodet. Den sosiale ekskluderingen i Sult fremstår som tosidig; på den ene siden fungerer jegets kompromissløshet ekskluderende: hans krav om selvrespekt er knyttet til moral og verdier som tilhører den samme mannen, men før fattigdommen, og dette stopper han ofte fra å ta imot penger gitt av medlidenhet, eller kreve tilbake penger som andre skylder ham. Han utelukker muligheter for å forbedre sin egen økonomiske situasjon. På den andre siden er det et lignende krav om respekt som hindrer borgerne i Kristiania i å omgås ham, invitere ham inn i et fellesskap, fordi han ser ut som han gjør. Den elendige i, manifesterer seg i hans ytre, og gjør det vanskelig for bedre stilte borgere å kommunisere med ham i det offentlige av andre grunner enn åpenbar medlidenhet eller avsky. Jeget er ikke villig til å gjøre det som trengs for å endre sin skjebne, og de som utgjør gruppen han ønsker å høre til

8 vil ikke til å ta ham i mot før han igjen ser ut som et menneske. Det er penger, eller mangelen på det, som betinger mulighetene for sosial integrering. Han kunne antakeligvis ha fått innpass i et fellesskap bestående av andre i liknende situasjoner, men jeget krever mer av seg selv og sine omgivelser. Han krever å få bekreftet sin tilhørighet til miljøet han selv ønsker å være en del av, gå på hans egen følelse av autentisitet og selvrespekt løs, som på mange måter er det eneste han, riktignok i varierende grad, har igjen. Dette har klare paralleller til hip hop-kulturen, som i stor grad er født ut av et lignende ønske om å bli sett av likemenn, om enn i en kraftig radikalisert form sammenlignet med Sult. Miljøet preges i stor grad av et presserende krav om autentisitet; man er hele tiden drevet av en grunnleggende bekreftningstrang, et kontinuerlig behov for å bekrefte sin egen posisjon og gjør at man drives mot en usikker tilværelse preget av vold og kriminalitet. Fryktløsheten og viljen til å ofre livet for gata er en del av kodeksen det er forventet at man lever etter. Dette gjør at man til enhver tid må være forberedt på å oppsøke potensielt farlige situasjoner, nettopp for å markere seg, og for å vinne respekt. I Sult er det på mange måter pengenes makt i storbyen som ligger til grunn for jegets vandringer. Jeget forsøker å unnslippe jaget, og søker seg ofte til stille områder og grønne lunger. Ofte sitter han på Vår Frelsers Gravlund, eller i Slottsparken, men han drives videre av vissheten om at han ikke kan sitte der for alltid, at han faktisk må ha mat og helst tak over 8 hodet for natten. Han er alltid underlagt sulten, som han skriver for å stagge, men stillstanden skrivingen krever egner seg ikke for kroppen hans, som krever et måltid øyeblikkelig. Så han går, «for ikke å forgå.» (Hamsun 2009: 25) Et menneskes materialistiske verdier er, i et kapitalistisk samfunn, premissleverandør for førsteinntrykket, og for den videre tilhørigheten til et fellesskap. Det er denne sosiale strukturen jeget forsøker å beseire på sine hvileløse vandringer rundt i Kristiania, med hodet fullt av drømmer og håp om en bedre fremtid. Samtidig er han innlemmet i den: «Det værste av alt var at mine klær var begyndt å bli så dårlige at jeg ikke længer kunde fremstille mig en plass som et skikkelig menneske» (Hamsun 2009:6). Selve hans menneskelighet knyttes opp til det ytre; etter hvert som romanen skrider frem ser jeget seg nødt til samtidig blir han mer og mer dyrisk i sin oppførsel. Den ekstreme sulten skyver han stadig lengre ut mot randsonene av hva det, for ham, vil si å være et menneske. Han mister kontakten med sin kultur, samtidig som han blir avvist av pantelåneren når han forsøker å selge knappene eller brillene sine. Den ytre og indre oppløsningen skjer parallelt, og det fremkommer at det ikke kun er sulten som påvirker det ytre, men at det ytre også er helt essensielt for det indre. Den samme strukturen lever i beste velgående i hip hop-kulturen. Den kan sies å være grunnleggende for mange rundt hip hopen som en kultur: behovet for å bli sett, er i langt større grad direkte knyttet til materialistiske verdier i hip hopkulturen enn hva den er i Sult. Antakeligvis kan dette spores tilbake til miljøets felles

9 utgangspunkt; født og oppvokst i, og omringet av, fattigdom, er ønsket om å bli noe annet, om å komme seg ut av knipa, helt sentralt. Dette fører til et behov for å vise fram en eventuell forbedring av livssituasjon, noe som manifesterer seg i overdådige smykker, biler og andre ytre faktorer. Pengenes makt i et sosialt fellesskap som hip hop-miljøet er påfallende. Som Charis E. Kubrin skriver i artikkelen I see death around the corner; Nihilism in Rap Music er livsituasjonen i den fattige indre by ofte radikalt annerledes enn andre steder: «[a] key feature of these communities is the limited opportunity structure available for residents to obtain the types of social status and roles available to youth in other environments». (Kubrin 2006, 438) Jobbmulighetene er ofte både få og dårlige, og for mange unge svarte menn er den enkleste løsningen å skaffe seg penger og respekt på knyttet til narkotikasalg, som igjen bringer med seg store mengder vold. My moms told me to get a job, fuck that Aiyo, picture me gettin a job Takin orders from Bob, sellin corn on the cob Yo, how the hell I ma make ends meet Makin about 120 dollars a week? Man, I rather do another hit I want clean clothes, mean hoes, and all that other shit -Big L, «Lifestylez Ov Da Poor and Dangerou» s, Lifestylez Ov Da Poor and Dangerous, Columbia, 1995 og mer lyssky metoder å skaffe seg penger på, metoder som i stor grad er tilpasset det miljøet man står og går i hver eneste dag: My name is L, and I m from a part of town where clowns Get beat down and all you hear is gunshot sounds On 139 and Lennox ave. there s a big park And if you re soft, don t go through it when it gets dark Cause at nighttime niggas try to tax They re sneakier than alley cats That s why I carry gats - Big L, «Lifestylez Ov Da Poor and Dangerous» Den indre rastløsheten som plager jeget i Sult medvirker i stor grad til hans fysiske rastløshet, og på den måten blir subjektets indre styrende for romanformen. Jeget veksler kontinuerlig mellom tro og mistro, både religiøs og med tanke på eget liv og mulighetene for å komme seg ut av krisa: «Jeg lot det stå til, førtes omkring i den glade morgen, vugget mig sorgfrit frem og tilbake blandt andre lykkelige mennesker; luften var tom og mit sind var uten skygge.» (Hamsun 2009: 8). Videre forteller han: «Disse mennesker jeg møtte, hvor let og lystig vugget de ikke sine lyse hoder og svinget sig gjennem livet [ ] Og jeg gik der like ved siden av disse mennesker, ung og nys utsprungen, og jeg hadde allerede glemt hvordan lykken så ut!» (Hamsun 2009: 16). Humøret hans svinger svært raskt - det varierer fra lykkelig, til nervøs, til deprimert. Disse variasjonene avhenger av jegets egen vurdering av sin livssituasjon, men også i stor grad av byen og borgerens oppførsel. For ikke lenge siden var han en del av den vuggende, lykkelige massen, men ganske snart isoleres han og inntar rollen som ulykkelig betrakter av de glade, vuggende menneskene. Dette eksempelet illustrerer et Sult og i hip hop-miljøet; romantiseringen av egen livssituasjon, og vekselvirkningene mellom 9

10 dette perspektivet og livspessimismen som skildres eksplisitt i Big Ls «How will I Make it». Jeget i Sult kan gå fra å forbanne Gud for å la ham «undgjælde for alles skyld» (Hamsun 2009: 17), til i neste øyeblikk å spekulere i prisen på røde roser og erklære for seg selv at dersom han får «penger dan det vilde; jeg kunde jo nok spare ind litt hist og her i min levemåte for å komme op i balance igjen» (Hamsun 2009: 30). Dette på tross av at alt tilsier at han på ingen måte kan spare inn på sin levemåte. eksempler på hvordan den mer nøkterne beskrivelsen av de dårlige kårene blandes sammen med en romantisering av tilstanden. Når man først har penger sparer man ikke på noe, da skal man vise det, og nyte det mens man kan. Dette kan naturligvis ses på som en konsekvens av nettopp livspessimismen. Som Big L sier i «Street Struck» : «where I`m from it ain`t cookies når man har mulighet til det, for man vet aldri hvor lenge det vil være, plutselig kan noen ta det fra deg. På samme tid har det en symbolsk effekt og kan være med på å vinne deg respekt, noe som kan være livsviktig. «I drink Moet not Beck s beer, I stay dressed in slick gear»; fokuset på luksus og eksklusivitet er dermed både grunnet i det at man må nyte godene så lenge man kan, samt at det er en måte å vise at man kan provide for seg selv. I got cheddar to blow, pockets never get low Bitches sweat me wherever I go I cruise in a GS Lex, Cartier specs Nautica sweats with the fresh Gortex Jewels with baguettes, swingin like the Mets Throwin the dice and takin all size bets Never bummy; sip rummy, get money - Big L, «Fall Back», The Big Picture, Priority, 2000 Denne konstante vekslingen mellom livspessimisme og romantisering, gjerne oppnår status og penger med, er noe av det som gjør tekstene til Big L så komplekse. På tross av det til tider ekstremt store innholdet av (et ord Big L ofte brukte selv, og som også var navnet på plateselskapet han starta) materiale som omhandler ham selv, hvor kompromissløs han er og hvor mange damer han har, så ligger det også en sårbarhet der, i den dystre beskrivelsen av oppvekst, omgivelser, og man sitter ofte igjen med følelsen av at det som blir forsøkt formidlet er at uansett hvor suksessfull og rik man blir, så sitter «gata» i deg, man kommer seg aldri helt unna. Når han spør seg selv «How will I make it?», og kommer opp med svaret «I won`t, that`s how», er det vanskelig ikke å kjenne et grøss av determinisme på egne vegne; 15. februar 1999, på randen av et stort gjennombrudd, ble Big L skutt og drept av en ukjent gjerningsmann i sitt eget nabolag Harlem i New York. På tross av rastløsheten og den store løpet av romanen, blir jeget i Sult stående på stedet hvil. I blant får han tak i litt penger, han får en tekst antatt eller noen føler medlidenhet med ham og gir ham noen kroner, men pengene forsvinner fort, 10

11 dige situasjonen. Til slutt forlater han byen, han sier «farvel for denne gang til byen, til Kristiania hvor vinduerne lyste så blankt fra alle hjem.» (Hamsun 2009: 159) Sulten og fattig, men mest av alt hjemløs, er det til slutt hans siste utvei. Ingen står på kaia og vinker når han drar; han sier farvel til en by, men ikke et hjem. Den sosiale isoleringen driver ham ut på havet, ut i en virkelig isolert tilværelse i et mindre fellesskap som kanskje kan redde ham, men også ta livet av ham. uansett hvor suksessfull og rik man blir, så sitter «gata» i deg, man kommer seg aldri helt unna Denne lesningen viser åpenbare likhetstrekk mellom Sult og hip hopmiljøet. Jeget i Sult må riktignok forlate og sosiale stabiliteten han søker, og hip hop-kulturen etablerer den innenfor storbyens grenser, men det er kanskje et resultat av den samme sosiale logikken? I en by som er uangripelig i sin kontinuerlige vekst og utvikling, og med et vanskelig utgangspunkt, er det naturlig å søke sammen i mindre fellesskap. I et avgrenset med lignende erfaringer som dine egne, er det lettere å hevde seg, vinne respekt og bli hørt. Men respekt er lettere tapt enn vunnet, og selv om fellesskapet kanskje føles som en tryggeste og sikreste veien mot suksess, er det mange faktorer som til enhver tid truer med å ødelegge den sosiale strukturens interne balanse. Litteratur Big L Lifestylez Ov Da Poor and Dangerous. Columbia Records Big L The Big Picture. Priority Records Big L In Memory Of, Vol. 2. CMP Records Hamsun, Knut Sult. Gyldendal Norsk forlag Kubrin, Charis E. I See Death around the Corner; Nihilism in Rap Music, s i Sociological Perspectives, Vol. 48, Nr. 4,

12

13 0: Jenta som satt ved elven og gråt, hadde på seg en maske. Hun kom rett fra en barnebursdag, en temabursdag. Temaet var ondskap. Masken så grusom ut, jenta så grusom ut, hendene hennes var likevel foldet i fanget. Bare ingen spør meg hvorfor jeg gråter, tenkte jenta. For da må jeg si at ikke bare barnebursdagen åpnet for ondskap, men at verden er ond, at verden er ond, sang jenta. Hun 13

14 3: Jeg mister Discman-en i gulvet. Pappa sier stopp å ødelegge tingene mine. Jeg går over gulvet, fram før, jeg spoler over de kjedelige strekkene. Magdalena sier stopp å herje med yndlings-vhs-en min. Jeg skrur av, ser i veggen. Pappa sier stopp med å stirre veggen i senk, det er min vegg, og den er skjør. Det er en lettvegg, sier pappa. Jeg går ut, mamma ringer meg og spør hvorfor jeg sliter ut asfalten. Vi bor faktisk her, dette er våre gater, sier mamma. Hun legger til at hun forventer at jeg er hjemme til middag, at hun har dekket på til hyggelig søndagsmiddag, at hun har tent hyggelige stearinlys og gjort det søndagskoselig på kjøkkenet (og i stua), at hun har tatt på søndagsklær og lagt om til søndagsformuleringer og søndagstonefall. (Jeg hører Magdalena hysje i bakgrunnen.) I dag er det fredag, og jeg er alt på vei hjem. av: Maia Kjeldset Siverts 14

15 William «Kanskje ei skjelpadde eller ein snigle,» seier William. Dei andre rundt bordet smiler. Julie snur seg mot han. Han ser på det kortklipte blonde håret hennar. «På grunn av at dei ber med seg huset på ryggen?» spør ho. Han nikkar varsamt. «På grunn av at dei kan trekkje seg inn der og verne seg mot farar?» Han nikkar på ny og raudnar lett. «Ikkje eit dumt val, William,» seier Nikolai, kjærasten til Julie. «Slett ikkje,» stemmer dei andre i. William ser mot ølglaset sitt. Lyset frå taklampene glitrar i ølen. Puben er liten og full av folk. Veggane og taket er mørkmåla, lampene lyser med eit kvitaktig lys. Det vert ikkje spelt musikk, berre lyden av samtalar fyller lokalet. William grip kring glaset, lyftar det til munnen og tømmer det. Han kjem tilbake med ein ny øl, set han frå seg på bordet. Han ser på Nikolai, på hendene hans, på blodårene og senene på hendene til Nikolai. Kva slags dyr ville Nikolai vere om han kunne velje? Dei kom aldri så langt. William drikk snøggare, er allereie halvvegs ned i den nye ølen. Dei to venninnene åt Julie går ut for å røyke. William, Julie, Nikolai og Sindre er att rundt bordet. Sindre seier han må ta ein tidleg kveld, og reiser seg for å gå. Han gir Julie ein klem, kviskrar noko til Nikolai, som dei båe gliser av, før han nikkar til William og forlèt puben. og han reiser seg stadig for å kjøpe meir. Dei to venninnene sit 15

16 framoverbøygde og snakkar saman, Nikolai har lagt armen om Julie, og snakkar lågt til henne. Ingen av dei andre drikk like mykje som William. Han ser rundt i lokalet, og overalt synes han å sjå folk i ivrig samtale, men ingen verkar å sitje der slik som han; åleine, på eit vis. Kva mogleg glede kan Nikolai og Julie ha av å spørje han med ut? Han sit der berre og blir fullare og fullare. nom lokalet på veg mot do, støytar borti folk, orsakar seg, kjem til slutt fram til døra, som står open. Inne på det vesle toalettet I det han kjem ut av toalettet held han på å falle, men vinn att balansen ved å stø seg til veggen. Han står ei stund, til han pustar roleg. Nokon spør om det går bra, han nikkar og konsentrerer seg om å gå stødig bort til baren. Han leitar fram ein hundrelapp frå lommeboka, strekk setelen ut mot bartenderen og tingar ein ny øl. Vekslepengane legg han i tipsskåla, før han går mot plassen deira, der han ser at Julie sit åleine. Ho smiler til han når han sit Snur han rundt og rundt i hendene. William vert sitjande å sjå på dette. Synet av den kvite røykpakken i stadig rørsle dyssar han inn i ei slags ro. Julie sluttar etter kvart, og legg røykpakken daud mot bordet. Også ei stund etterpå står den fram i eit kvitaktig slør for William. «Kor er dei andre, dei andre er ikkje her,» seier han og smiler. Smilet breier seg ut i andletet, han kan kjenne korleis kinna liksom lyftar seg. snakkar,» seier Julie. Han held blikket hennar når ho ser 16

17 på han. Auga hennar skin. Så levande dei er, tenkjer han. «Korleis «Det har blitt ein del øl i kveld?» «Det har det,» seier han og bryt ut i eit nytt smil. «Ja, ja,» seier ho, «skål!». Dei lyftar kvar sine glas og støytar dei saman. Han reiser seg og går rundt bordet. Sit ned ved sidan av henne, på Nikolai sin plass. Ho legg ei hand på skuldra hans, ser han inn i auga. «Det var kjekt du blei med,» seier ho og trekk handa attende. Han lyftar si eiga hand, men senkar ho att. «Har du det kjekt?» spør han og ser vekk. «Ja,» svarer ho. «Eg skjønar ikkje kvifor de spør meg med ut,» seier han. «Kva meiner du?» Julie ser ut som ho er i ferd med å le. «Kvifor skulle vi ikkje spørje deg med. Er du ikkje vår venn, kanskje?» William vert sitjande stille og stire ned i ølglaset, medan han held eit fast grep rundt det. Etter ei stund lyftar han andletet sakte, freistar og møte blikket hennar, men ho sit og ser mot utgangsdøra. «Julie.» Ho vender seg mot han. Han lener seg inntil henne og kyssar henne. Ho dyttar han ikkje vekk, gjer ikkje motstand. Han legg ei hand på ryggen hennar, pressar henne mot seg. Den andre handa legg han mot det venstre brystet hennar. Ho riv seg laus. «William! Kva gjer du!» Julie ser forferda mot han. Han kjenner ei hand på skuldra. Han kjenner hjartet slå 17

18 snøgt. Han snur seg. Der står Nikolai. «Kom her, William,» seier han og grip William rundt den høgre armen, leier han ut. «Eg veit ikkje kva som gjekk av meg,» seier William når dei er utanfor. Han seier det lågt, mumlar det mest. «Du vart lenge i telefonen,» seier William og gliser. Han ligg på bakken. Han lyftar handa opp mot andletet. Han blør frå nasa, eller frå munnen. Han tørkar vekk noko av blodet med handbaken. «Ho protesterte ikkje!» Han kjenner gjentekne spark mot overkroppen og slag mot andletet. Leppene vil sprekke opp, andletet hovne; han må snakke høgt og tydeleg medan han enno kan. «Eg trudde de ville ha meg med!» seier han og brest ut i lått. Han ser ikkje mot Nikolai, og gjer ikkje noko forsøk på å slå tilbake. Alt han gjer er å krøke seg saman, beskytte hovudet med hendene, beskytte seg så godt han kan. Auga vender bortover på den mørke asfalten, og lenger borte kan han sjå føter. Går dei vekk frå han, eller kjem dei mot han? Og oppi alt dette høyrer han stemmer, eit samansurium av stemmer. Blant alle desse stemmene, langt bak der, som om ho freistar å snakke til han gjennom ein vegg, høyrer han stemma til Julie. Julie som tryglar Slaga og sparka minkar, og til slutt stoggar dei heilt. Det vert stille. Alt han høyrer er hans eigen pust. Det verkjer. Han lukkar auga. Han kjenner ei hand leggje seg mot kinnet hans. av Kristoffer Bernsten 18

19 Når reklamen forteller deg hvem du er Foto: Maia K. Siverts Bussen hjem. Rushet har lagt seg. Jeg sitter ved vinduet, ser ut, ser ned, ned mot de hvite stripene på asfalten som blir til en lang stripe før bussen nærmer seg neste stopp og stripen slår igjen atter sprekker og blir stiplete. Jeg ser opp, opp på reklameplakatene i taket. De henger på skrå, og de henger både eplakatene glemmer jeg, men noen legger jeg merke til. Sånn som Oslo Sporveiers egen reklame under VM på ski for snart to år siden: «Det er vi som bringer brølet til Kollen». Jeg skulle ikke til Kollen en gang, og reklamen var vel mest myntet på alle som skulle dit de to ukene VM varte, tenkte jeg. Likevel er det den reklamen jeg husker best, to år senere. Jeg syntes ikke at det var en veldig god reklame, for egentlig var jeg mest brydd. Ikke av mennesker som brøler, som et slags urinstinkt de slipper løs etter at de først er fraktet bort fra byen og opp i åsen hvor de får brøle. Nei, det var ikke det som gav en ubehagelig kribling. Det som boer ikke hadde noe forhold til dette brølet. Var det et stammebrøl? Et slags Oslo-stammebrøl, som jeg ikke kjente? Vil du være med på laget, skarr`u bo i denna byen, så må du værra med og brøle!. Eller var det en løgn? Som for å gi meg en følelse av at jeg manglet noe dersom jeg sto utenfor? Jeg ser på TV. En avis har en reklame for seg selv. Og om hvor viktig den er for samfunnet. Jeg vet det. Og jeg vet at en fri presse er viktig for å forhindre maktover- 19

20 grep. Jeg har i alle fall hørt det. Og så har jeg hørt at det aldri har forekommet en sultkatastrofe i land som har en fri presse. Om det er sant vet jeg ikke, men jeg tror ikke at det er langt fra sannheten. Men hvorfor forteller de meg dette? Hva er det de vil at jeg skal tro, når jeg allerede tror det? Selvfølgelige ting, er det kanskje ikke så selvsagt likevel? Nødvendigheten av å påstå det jeg allerede vet lar meg tenke to ganger og trekke det hele i tvil. Jeg tror ikke at Oslo Sporveier hadde andre Hvis Oslo Sporveier har noe som helst motiv da. For det har de kanskje ikke. For Oslo Sporveier er jo ikke en person. Men menneskene som jobber der har kanskje et motiv. Og reklamebyrået som de leide inn har det. Kanskje de bare ville gjøre en god jobb. Så herlig det må være å skape en massesuggesjon. Først plante frøet, kanskje miste det tilfeldig i bakken, og så se alt sammen vokse. Å vite at det var jeg som gjorde det. Annonsørene er kanskje ikke så opptatt av hva de kan tilby meg lenger. De virker mye mer opptatt av å fortelle meg hvem de er. De ber ikke om å kjøpes, de brøler etter å bli sett. I stedet for å fortelle meg at de kan være der for meg når jeg trenger dem, så vil de heller være uunnværlige, og uunngåelige. Og når de omringer meg så føler jeg at de tvinger seg innpå. Isteden for å la meg leve i troen på at det var jeg som valgte dem, velger de ut meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal dra for å slippe unna. Noen reklamer treffer meg bedre. Sånn som SAS sine, med slagordet «vær der når det skjer». SAS har skjønt at jeg ikke alltid må være et annet sted enn hvor jeg er, det forteller meg heller ikke at det må skje noe hele tiden, jeg må ikke noe, jeg bør ikke, men jeg kan, de gangene jeg vil. Men kanskje er SAS-reklamen den mest utspekulerte av dem alle. Så utspekulert at jeg lar det hele passere med et smil. En gang, jeg er ikke helt sikker på når, sånn litt etter krigen kanskje, da krysset reklamesfæren sporene til datidens vitenskap om menneskelig atferd. I hvert fall i deler av Amerika. Ideer fra humanistisk og behav- adoptert. Kanskje det var på Mad Mentiden. Atferdsteori pluss reklame, det virket, suksess! Men like fort som reklamesfæren krysset inn på nye spor, krysset man også over dem, og bort fra dem. Reklamesfæren ble hengende fast i en ide om at man skulle Om produktene i seg selv ikke strakk til så skulle man dekke behov med reklame eller produktenes påklistrede identitet. Det var som om man trodde at mennesker bare besto av behov. Det kan være riktig eller galt, men det man glemte er at de aller velger hvem som skal få tilfredsstille deres behov. Jeg ser på TV serier. Serie etter serie. Serieserie-seing. Gap og ikke lukk igjen. Mellom seriene er det reklame. Jeg blir usikker på om det er reklamen som er et virkelighetens avbrekk fra seriene eller om det er seriene som er et avbrekk fra virkeligheten. De er så ekte, mange av disse seriene, for de er bare skuespill som ikke forsøker å være noe annet. 20

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål Roman Om forfatteren Johan Blichfeldt Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger. Bor nå i Oslo hvor han underviser på Aschehougs Forfatterskole. Han debuterte med

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike

Johan B. Mjønes. Blodspor i Klondike Johan B. Mjønes Blodspor i Klondike Forfatteromtale: Johan B. Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger, bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste romaner for voksne. Død manns kiste (2013) var

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og tre menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer