Frihetens julebilag. Fra da Friheten var illegal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frihetens julebilag. Fra da Friheten var illegal"

Transkript

1 Frihetens julebilag Friheten er 70 år. Friheten har hatt eit opplag kring , førtifem millionar trykte aviser. Kring enkeltsider, hundrevis av skribentar. Friheten har vore illegal, dagsavis, månadsavis, vekeavis. Friheten har vore det daglege brød I mange heimar. Friheten vart fødd under krigen, og har overlevt mykje, svært mykje. Fra da Friheten var illegal 1. Bellon Larsen, 2. Bellon Larsenm, 3.Kaare Winger produserer aviser, 4. Bellon Larsen og Kai Møller, 5.Pettersen og Lindal 6.Kaare Winger

2 2 Frihetens julebilag 2011 Med trofaste lesere og abonnenter fra Norge, Hellas og Tyrkia til Baltikum, Russland, Romania, Tyskland, Danmark og Sverige er nedslagsfeltet meget stort for vår lille avis. I tillegg viser flere tusentall utenlandske nettreff ukentlig at avisa Frihetens digitale utgave i dag blir lest på nettet av norskspråkelige mennesker i mange verdensdeler. Noe som NKP og avisas redaksjon og alle medarbeidere har grunn til å være stolte over. En stor takk går i den anledning spesielt til våre mange trofaste skribenter både i Norge og i utlandet, som stadig sørger for at avisa Friheten til enhver tid er oppdatert med de siste begivenheter og politiske nyheter. Uten innsatsen fra disse medarbeiderne ville nok Friheten hatt meget store problemer med å holde seg orientert om mange viktige saker og politiske hendinger som stadig skjer både her hjemme og rundt i verden. Nytt av året er også presentasjon av vår gode avis Friheten hos redaksjonene i Cubas to største aviser Granma og Rebelde. Ved et delegasjonsbesøk av NKP i avishuset til disse to avisene i Havana i oktober mnd fikk Frihetens redaksjon mye skryt av vårt medbrakte avisprodukt. Med tanke på at det stort sett kun er partikamerater som er helt ufaglært som avisfolk i vår redaksjon som i dag produserer avisa Friheten, er det all grunn til å være meget fornøyd angående både sluttresultatet og avisas gode mottagelse hos våre lesere. (I følge mange gode og GRUNNLAGT ILLEGALT I Harald Øystein Reppesgaard Avisa Friheten v/nkp BA Knut Eide, Hans Petter Hansen, Arne Jørgensen, Christian Larssen, Martin Nag, Petter Konrad Sandvik Petter Konrad Sandvik Valdres Trykkeri AS, Fagernes Se Avisa følger Vær Varsomplakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten

3 Frihetens julebilag positive tilbakemeldinger ved Frihetens siste spørreundersøkelse.) At nye Friheten i år for første gang i avisas historie nå kommer ut i fulle farger og med mye bedre papirkvalitet takket være skifte til et nytt og moderne trykkeri, har sikkert også bevirket en god del til dette positive resultatet. Vår nå 70 år gamle gode og ærverdige avis Friheten som fødtes i strid i 1941, har som moderpartiet NKP overlevd både okkupasjon og krig, forfølgelse og forbud. Med også en tøff etterfølgende tid på over 50 år med kald krig, hets og mange forsøk på politisk og økonomisk likvidering. Men både partiet og avisa lever fortsatt og styrker seg for hver dag som går. Våre motstandere vil nok få se at vår viktige avis Friheten vil eksistere og prege medieverden i minst de neste kommende 70 år også. Avisa Frihetens motto er, og har alltid vært, AVISA MED NYHETENE BAK NYHETENE. Et meget godt motto som vi i redaksjonen selvsakt vil bestrebe oss på å oppfylle så godt vi makter også i tiden som kommer. Høyrekreftene og kapitalismens store finanskriser skal aldri klare å knekke verken NKP eller avisa Friheten! KNUT EIDE, REDAKSJONSSEKRETÆR I FRIHETEN Morsomme Friheten-fakta fotballbaner førtifem millionar - er talet på antall trykte aviser frå Friheten frå 1941 til Det er aviser i kvar årgang, 71 årgonger, Friheten har altså I snitt eksemplar per årgong! Friheten vert totalt trykt i sider, det er kvadratkilometer avissider om me legg dem utover km2 større enn Noregs landeareal som er på km2! Eller 4634 fotballbaner på 90 x 120 meter. I forkant av Stortingsvalget i 1945 steg opplaget til (dagsavis) og var bare begrenset av papirrasjoneringen - og dermed også landets nest største avis etter Aftenposten på dette tidspunkt. Til høyre kan dere se utviklingen i opplaget for Friheten fra (noen år mangler). Opplaget i 2011 ble 3300 eksemplarer per nummer, altså en oppgang på vel 1280 eksemplarer fra 2010.

4 4 Frihetens julebilag 2011 En generasjon redaktør Intervju med Arne Jørgensen - redaktør i 23 år Treogtyve år i Friheten har vært et liv ikke bare i avisens historie, men også i NKPs historie. Går man i dybden av Arnes arbeid leser vi også mye av Norges okkupasjonshistorie og den kalde krigens paranoide overvåking og forfølgelser av folk på venstresiden som var kritiske til NATO og Aps sikkerhetspolitikk. Arne har vært en åpen, ærlig og kompromissløs motstander av Aps klassesamarbeidspolitikk, mot den ukritiske norske omfavnelsen av USA og den politikk de har ført rundt i verden og var alltid en sterk forkjemper for småkårsfolks interesser i landet. Han var stødig og klar i de viktigste spørsmålene NKP sto foran i denne tiden. I de to store splittelsene i NKP: Furubotn- og Vogtoppgjøret i 1948 og 1967 var hans største fokus på partiets ve og vel og han sto på flertallets vedtak. Om enn Arne var kompromissløs i sitt marxistisk-leninistiske livssyn har han hatt en evne til å beholde et godt forhold til sine meningsmotstandere; både i partiet og utenfor. Arne er en forsoningens mann. Da samlingsbestrebelsene i SV var på det heftigste i var Arne i opposisjon mot ledende kamerater i NKPs sentralstyre som Reidar T. Larsen, M. Martin Gunnar Knutsen og Hans I. Kleven som ville legge ned NKP til fordel for et ideologisk og politisk uklart SV. Han har skrevet en rekke artikler om NKPs og Frihetens situasjon under og etter krigen og var medforfatter i Hvitboka og Død over de tyske okkupantene som behandler partiets motstandskamp og de kommunistiske illegale avisene under krigen. Han han et stort privatarkiv i Riksarkivet med private papirer og dokumenter som bl.a. historiker Borgersrud er interessert i. Vi finner her bl.a. Lundkommisjonen, som fordømte den ulovlige overvåkingen av kommunistene, Arnes søknad om erstatning. Friheten fikk mulighet til å få en prat med ham i forbindelse med omtalen av Frihetens 70-års jubileum. Vi møter en oppegående, slank og godt utseende kamerat som tar i mot oss på Stovner. Huset domineres av bøker, tidsskrifter og aviser i alle rom. Like sjarmerende og systematisk uryddig som vi forventer hos en aktiv sjel som bor alene og rydder deretter. Han kone Liv og kamerat gjennom et langt liv er på sykehjemmet i nærheten. Arne besøker henne daglig. Som snart 90-åring er han fortsatt levende opptatt av det som skjer både i Norge og i verden ellers. Jeg ser i farten bunker med Aftenposten og Friheten, De ubøyelige av Boris Gorbatov, de kommunistiske klassikerne, Høyt mot nord! av Väinö Linna, gamle pamfletter og valgplakater. Huset bærer preg av at aktivt intellektuelt liv og en kjærlighet til kunnskap og viten. Han snakker med en rolig, sonor og tydelig stemme. - Jeg vil først si noe om bakgrunnen min, sier Arne. Jeg ble født på Åssiden ved Drammen i Jeg hadde 10 søsken som tok vare på hverandre. Da krigen kom var jeg snekkerlærling. Jeg fikk jobb hos en byggmester som bygde brakker for tyskerne på Strømsgodset. Jeg fikk seinere valget om å være med på tyskerarbeid som var godt lønnet eller jobbe på Reinholdts Elektriske Verksted. Det produserte høyspentapparater. Jeg valgte Reinholdt da jeg ikke lenger ville arbeide for noe som kom okkupasjonsmaktene til gode, selv om lønna var dårligere. A: - Ja, det er en interessant historie. På Reinholdt ble det snakket mye om hva som skjedde hjemme og ute. Jeg ble interessert i politikk. Kommunisten Odd Kaggestad fikk meg inn i partiet. Dessuten var jeg tidlig i opposisjon til tyskerne. Jeg ville yte motstand. Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene og politiske gruppene var passive og satt og ventet på engelskmennene. Så kom jeg inn i aktivt arbeid. Først måtte jeg lære pistolbruk og deretter skulle jeg lære opp andre. I tillegg distribuerte jeg illegale aviser også Friheten fra Så fikk jeg oppgaven å finne pålitelige folk som kunne delta i aksjoner. I løpet av det illegale arbeidet kom jeg også i kontakt med etterretningsorganisasjonen XU. Jeg fikk deltakerdiplom for dette arbeidet etter krigen. Det var Rolf Rune Pedersen som var kontorist hos Reinholdt som fikk meg inn i dette. Jeg samarbeidet mye med Ivar Wendelborg, som ble kontreadmiral etter krigen og Trond Johansen som ble leder i den militære etterretningstjenesten etter krigen. Jeg hadde et godt forhold til dem under den kalde krigen selv om jeg ble overvåket. I februar ble jeg nesten tatt av tyskerne rett ved Drammen Teater. En motstandsmann ble stopper da jeg kom forbi. Jeg fikk kastet fra meg revolveren i snøen da det ble et spetakkel mellom den arresterte og tyskerne. De fant ingenting på meg mens jeg nesten sto på våpenet. Ellers var jeg i Sverige som etterretningsmann. A:- Den kalde krigen var fæl for mangel, men jeg kan si den gjorde meg hardere. Jeg jobbet som materialforvalter på et lager men arbeidsgiveren visste ikke at jeg var med i NKP. Da jeg ble satt opp som ordførerkandidat i Drammen for NKP ble han rasende; men jeg sa opp selv. Jeg kunne jo ikke undra meg forpliktelsene som kommunist. Nydannelsen av den demokratisk valgte regjeringen i Tsjekkoslovakia, mellom kommunistene og sosialdemokratene i 1948, ble kalt et kommunistisk kupp av Churchill og skapte en hets uten like mot kommunistene. Kampen var sterk mellom kommunistene og arbeiderpartifolk både i fagbevegelsen og i partipolitikken. Husk kommunistene var populære og sterke etter krigen. Friheten var den nest største avisen i Norge. Det simple var at folk som hadde sittet sammen i konsentrasjonsleirene ble fiender. Flere Ap.-folk som kommunistene hadde reddet i leirene ble de største kommunishaterne og kalte oss femtekolonnister og moskvalakeier. I 1948 slo Gerhardsen til med sin tragiske Kråkerøytale som stemplet oss som en fare for rikets sikkerhet og som spioner. Gerhardsen var en forferdelig fyr og ødela arbeiderbevegelsen. Han var ingen landsfader overhodet. Norske kommunister dro arbeiderpartifolk ut av likhaugene i konsentrasjonsleirene og dett ble takken. Haakon Lie var en virkelig agent for en fremmed makt. Aldri NKPere. Jeg ble overvåket i alle år. Ørnulf Tofte forfulgte meg i 20 år. Jeg som så mange andre hadde slåss for Norges selvstendighet. Tofte visste at jeg visste om ham. Tofte var en kald krigs spionjeger og ødela livet til mange bl.a. Asbjørn Sunde og Arne Treholt.

5 Frihetens julebilag Jeg hadde stor respekt for Sunde. Han sto for mange fine ting og var en ekte patriot. Hans innsats var formidabel og oversteg langt over Max Manus og Sønsteby. Selv kjente jeg Sønsteby godt; han innrømmet at ingen hadde vært så aktive under krigen som kommunistene. Det var en skam at han ikke unte mange av de som var aktive bl.a. i Oswald-gruppa og Pellegruppa krigsfortjenestemedaljen. A:- En spennende og utviklende jobb. Jeg satt jo også sentralt i partiets ledelse. På 60.talletvar det jo kampen mot EEC og Viet-Nam krigen som sto i sentrum. Friheten skrev mye om dette og hadde mange gode skribenter. Ikke minst Jens Bjørneboe som også skrev harde artikler mot fengselssystemet og ungdomsfengslene i den tiden. Det var jo også kampen for fred og mot NATO. Særlig var vi opptatt av blokaden mot Cuba. Jeg deltok på 1960-tallet på ungdomsfestivalen og møtte bl.a. Raul Castro. Arbeidet med Friheten tok all min tid. Ikke minst var det alltid problemer med økonomien. Jeg hadde et godt samarbeid med de som jobbet der, men forholdet til daværende journalist Kåre Andrè Nilsen var vanskelig. Han virket sjalu og var mistenksom mot meg. Kanskje fordi alle som besøkte redaksjonen ville snakke med meg. Han var ikke tillitsvekkende og sviktet partiet på 1990-tallet etter å ha vært leder. Han forsvant jo over til Sp. Av alle partier. Dritne gamle by! Hvor henter du skjønnheten din fra? Knuste lykter under kvelende høyhus Slitne ansikter og støy Hva er det i dette som får meg til å fortsette likevel? Til å ville synge deg enda en liten sang om morgen og soloppgang Dritne gamle gate! Du har alltid vært den eneste jeg hadde Du er min verdens mor og far Hjemmet folket ga meg A:- Reidar var en flink redaktør, men ikke så godt skolert som var nødvendig. Det så vi under samlingsprosessen i SV. Vi hadde helt motsatt syn på SV. Reidar trodde vi kunne endre SV innenfra og få det til å bli et sosialistisk/kommunistisk parti. Men dette hadde vi forsøkt i årevis med Ap. Til ingen nytte. Det var jo kommunistene som tapte eller sikret seg posisjoner og godt lønnede jobber i fagbevegelsen og ble godt tilpasset sosialdemokratiet. De svek partiet. Reidar var en opportunist og karrierejeger. Da han kom inn på tinget for NKP var NKP glemt og SV framtiden. Vi har jo sett hvordan det gikk. SV er blitt et krigsparti under NATO. Jeg tror Reidar skjønte det etter hvert og meldte seg ut av SV. Jeg er glad vi har skværet opp for lengst. I motsetning til andre har han ikke gått ut og svertet partiet. A:- Martin rotet fælt. Han b le fort personlig og lett fornærmet. Det var jo oppsiktsvekkende at han, av alle, mente han var lurt av Moskva som han skrev i boka si. Han satt i Moskva under hele krigen og møtte, den gang da og seinere, mange av de sovjetiske lederne. Ingen hadde så mange muligheter til å ta opp politisk spørsmål og til å få informasjoner som han. Han var ikke troverdig. Hans I. var like rotete og uklar som partileder. Han burde ha lært av eksklusjonen i 1948 og oppgjøret i1967. Han var den siste lederen før Sovjetunionen kollapset. Han var en dyktig teoretiker og produktiv marxist men fulgte ikke sin egen praksis. Han har alltid tilhørt en høyrefallangs med sterke sosialdemokratiske meninger. Han ville i sin tid legge NATO-kampen død, trekke valglister til fordel for Ap og samarbeide med Ap for en hver pris. Jeg tar avstand fra hans motarbeidelse av partiet nå i den såkalte nye sosialistiske bevegelsen (Bfs). Han har vel alltid stått for en form for eurokommunisme som i alle fall er død. Jeg er glad for at vi berget NKP og at partiet, særlig at ungdomsbevegelsen, er i vekst. Det er flott at dere har en god kontakt med den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Det er framgang nesten over alt til tross for motkreftene. Se på kommunistenes framgang i Russland. A:- Ja, jeg har hatt stor tillit blant folk, Jeg var i mange år leder for Ungdommens Boligbyggerlag og i Krigsveteranforeningen. Selv om jeg har vært åpen og ærlig kommunist har jeg aldri personlig blitt hetset eller trakassert. Folk har valgt med til verv for den jeg har vært. En får ikke tillit og respekt ved å seile under falske flagg. Men som sagt den kalde krigen gjorde meg bevisst og hardere. Jeg pleier å si: A:- Den er blitt kjempebra. Jeg synes dere er flinke. Friheten har virkelig nyhetene bak nyhetene. Dere må jobbe videre med avisen. Den må bli en ukeavis. Ikke gi dere. Dere har en utrolig arv og tradisjon å ta vare på. Gratulerer med sytti år! INTERVJU VED HARALD Ø. REPPESGAARD

6 6 Frihetens julebilag 2011 FRA EN TIDLIGERE SJØMANN OG MASKINISTS ERINDRINGER NR. 29, KNUT EIDE Sjøfolks julefeiring kunne arte seg på så mange vis. Ute på det åpne havet, langt fra familie, slekt og venner var det nok vanskelig å komme i den rette hjemlige julestemningen for mange. Spesielt hvis skuta befant seg i varme tropiske farvann og det var lite i omgivelsene som minnet om noen norsk hvit jul med dalende snøfiller, kanefart og klingende dombjeller. Da ble nok selve julekvelden lett bare en helt vanlig dato på kalenderen for mange av mannskapet. Jeg har tidligere berettet om en usedvanlig dobbel julaften om bord på M/S Bulk Venture, da vi etter å ha feiret julekvelden om bord krysset den internasjonale datolinja natt til den 25. desember i 1966 og fikk datoen 24. desember pånytt opp på kalenderen. Og skutas økonomiske og ærekjære stuert nesten fikk full blodstyrtning av ekstrautgiftene med en ny julefeiring! Men slike meget tilfeldige sammentreff skjer jo uhyre sjelden, og en normal julefeiring en gang i året var jo regelen også til sjøs. Enskjønt normal og normal, det er jo et begrep som også kan diskuteres når det gjelder slike julefeiringer til sjøs! Engang opplevde jeg på selveste julaften å bade i den varme sjøen utenfor Tasmania med over 30 grader i vannet og 40 grader i lufta, for deretter å gå om bord for å spise juleribba. Det blir ikke mye julestemning under slike forhold! Men både byssepersonalet og det norske mannskapet på båtene var oppfinnsomme og prøvde så godt det lot seg gjøre å avholde en julefeiring tilnærmet den som vi var vant med fra hjemlandet. Og gnista/gnistens (skipstelegrafisten) utdelingen av juletelegrammer og de tilsendte julepakkene fra slekt og venner, pluss også ofte fra de mange norske sjømanns- og veldedighetsforeninger var jo selvfølgelig et meget populært og kjærkomment innslag på selve julekvelden. Da var det nok verre for en del av de utenlandske besetningsmedlemmene. De spesielle norske juletradisjonene var jo totalt ukjent for mange av disse. Til og med datoen og årstiden for denne feiringen var jo meget fremmed og temmelig uriktig for enkelte av dem. Men var de påmønstret en norskregistrert båt så måtte de nok finne seg i å feire jula etter de norske tradisjoner uansett. Men de kristne og mye omtalte kjære norske juletradisjoner kan jo også være så mangt! På juleølflaskene til det tradisjonsrike norske bryggeriet Hansa Borg sto det den gang fortsatt på etiketten følgende viktige historiske opplysning til brukeren: << Julefeiringen er en skikk fra Tor og Odins dager. Da Olav den hellige kristnet landet gikk folk med på å skifte tro, men Drekka Jol ville de ikke gi slipp på samme hvor mange armer og ben Olav Digre kappet av.>> Og pavekirken og de kristne klarte jo etter hvert også å kapre denne egentlig nordiske og hedenske lysfesten, (vintersolverv) og gjøre den om til sin egen religiøse og hellige høytid, selv om verken dato eller årstid stemmer med beretningene i de kristnes egen bibel eller i de mange lærdes gamle gulnede og hellige testamenter! På en båt hvor vi hadde noen libanesiske drusere blant mannskapet opplevde jeg faktisk også at skuta fikk både refs og bot på grunn av disse guttas praksis ved en egen religiøs julefeiring av profeten Isa, (Jesus) samt deres samtidig noe livlige og festlige avskjed med det forløpne året ifølge deres kalender. Ved et anløp av byen Cardiff i England presterte disse karene å sende opp noen store italiensk innkjøpte fyrverkeriraketter fra soldekket mens vi lå for anker på reden en fin og varm sommerkveld. Det inngikk mye slikt smellfyrverkeri i deres tradisjonelle fest og feiring av en slik religiøs høytid på denne årstiden fortalte de oss senere. Men både vår kaptein og myndighetene på land satte naturligvis svært liten pris på slike overraskende nødraketter fra vår båt. Selv om vår dyktige radiotelegrafist var rask til å varsle fra til havnemyndighetene om at det ikke var noen fare på ferde, så vanket det både kjeft og bot både på kapteinen og rederiet. Og disse bøtene måtte de skyldige libaneserne senere pent finne seg i å bli trukket for på sitt hyreregnskap. Det er ikke bare å ture frem med fremmede religiøse skikker og ukjente julefeiringer på en norsk båt må vite! Men storparten av utlendingene om bord på de båtene som jeg har frekventert har tross alt vært spanjoler og disse karene lot til å sette pris på de norske juletradisjonene med julegaver til alle, byssas oppdekking med den gode julematen, samt ikke å forglemme, stuertens ditto gode men sterkt rasjonerte drikke. (Men bare såfremt de slapp å spise den norske lutefisken som julemiddag vel og merke!) Og der hvor det var muligheter for å ta inn på radioen de norske sjømannsendingene til utlandet, var det selvfølgelig programmet med plateønsker fra familien der hjemme som var det mest populære og kjærkomne innslaget. Gjengangeren her var jo Bing Crosbys store slager White Christmas som stadig vekk ble ønsket av slekt og venner selv om mottakeren ironisk nok kanskje akkurat da befant seg under den brennende tropesolen og det var meget lite som minnet om noen hvit jul i hans omgivelser. Men man får jo tro at tanken bak slike plateønsker var god tross alt! Og når det gjaldt radiosendinger til vanlig, så var det nok den meget kraftige arabiske senderen Radio Ras

7 Frihetens julebilag Tanura som lå ved Persiabukta som var den mest populære blant oss sjøfolk på den tiden. Denne radiostasjonen sendte utelukkende bare popmusikk og de aller siste slagerne fra Radio Luxembourg døgnet rundt. Sendingene fra denne stasjonen var den gang så kraftig at de dekket hele golfen, samt Det Indiske hav pluss Rødehavet, og den rakk til og med langt ut i store deler av Stillehavet. Om bord på den norske blokadebryteren M/T Polyclipper, (j.m.f. i tidligere nr. av Friheten min første historie om Cubafarten i 1963) var det som fortalt mange av mannskapet som var av spansk herkomst. Flere av disse var etter hvert blitt meget fortrolig med de norske juletradisjoner etter å ha seilt på en del norske skip også tidligere. Disse gutta var blant de mest ivrige om bord til å pynte til jul. Spesielt hvis vi hadde vært så heldige å få tilsendt et lite juletre fra rederiet, så var det nesten slagsmål blant disse om å få pynte dette treet. I eventuell mangel på nok pynt var disse karene meget oppfinnsomme. Øl og bruskorker, bilder av koner og barn, medaljer, ringer, blanke knapper og alskens småting ble funnet fram fra skuffer og skap og brukt som julepynt. Sirlig figurbrettede servietter eller tilklippete små flygende serafer (engler) av papir i mange farger var også et spansk spesiale og meget populært å dekorere både messa og treet med. Det var tilsynelatende bare manglende fantasi som satte en stopper for deres kreative oppfinnsomhet. Men av og til manglet jo båtene dette viktige juletreet og da måtte vi improvisere så godt det lot seg gjøre. For et juletre måtte gutta ha om bord, uansett fasong og type! På en båt pyntet vi faktisk, i mangel på et normalt juletre, en ganske stor trearmet kaktus som noen i siste liten hadde skaffet til veie på en snarlig landlov. Og resultatet ble overraskende nok ganske brukbart, utgangspunktet tatt i betraktning! Selv sammenbuntede palmeblader avstivet med streng og et avsaget kosteskaft i midten som stamme måtte gjøre nytten som et norsk juletre på en båt da vi en jul hadde et kort landligge på Java en gang. Og hadde man en dyktig og oppfinnsom reparatør eller tømmermann om bord så var det utrolig hva disse kunne snekre sammen av diverse materialer til en erstatning og nødkopi av et ekte juletre. Den opprinnelig tyske skikken med å dra inn et tre fra skogen og henge lys og pynt på, er jo med tiden utrolig nok blitt populær over store deler av verden, til tross for at den ikke har noe som helst med noen slags religioner å gjøre. Denne ukristelige skikken og dansen rundt dette pyntede og lysende juletreet er vel heller mer beslektet med vårt urfolks ville blot og lysfester og dansen rundt bålet midt på den mørke nordiske vinteren sannsynligvis! Og noe overraskende julenissebesøk var det heller ikke noen tradisjon for om bord på de norske handelskipene. Den norske julenissen som jo egentlig er en salig blanding av den tyrkiske katolske helgen St. Nikolas og den norske fjøsnissen eller tuftekallen, glimret alltid med sitt fravær. Skipets telegrafist og/eller tillitsmann som var de som oftest sto for pakkeutdelingen, fikk gjøre nytten som den snille og gavmilde skipsnisse. Men spesielt en viktig ting måtte alle norske førstereisgutter passe seg for. Man måtte aldri tenne seg en sigarett eller sigar med flammen fra et levende lys om bord. Da bevirket man en sjømanns død påpekte de eldste av mannskapet! Overtro av denne typen var meget utbredt blant de gamleste av datidens uteseilere. Mange slike skremmende historier var nok gamle overleveringer helt fra seilskutetiden som hadde gått i arv i flere generasjoner av sjøfolk. Nåtidens fåtallige norske sjøfarere har vel knapt hørt om slike overtroiske tabupåstander, samt de ofte mange ganger medfølgende sanne og tragiske historiene antar jeg. Dessuten er det vel snart ikke en nordmann som røker heller, verken på sjø eller land etter Hr. Høybråtens effektive misjonering og totalforbud overalt! Så dette problemet eksisterer vel ikke lengre noe sted. Men at noen i smug unner seg en god sigar etter middagen eller til julekonjakken, tror jeg nok kan foregå selv under dagens forbudstid og meget travle og hektiske julefeiring. Tradisjoner er jo ofte meget vanskelige å få endret på. De faste juletradisjonene til sjøs var, og er, fortsatt et meget godt eksempel på det. Også i dag sendes det jo juletrær og julepakker til de få norske skip og sjøfolk som fortsatt seiler på verdenshavene. Vi får bare håpe og tro at de setter like stor pris på disse gavene som vi gjorde i vår tid til sjøs!

8 8 Frihetens julebilag 2011 Faksimilen er fra nr Faksimilen er fra nr , første trykte avis Faksimilen er fra nr , første avis med dagens emblem Faksimilen er fra nr , like før krigsslutt Friheten kom med sitt første eksemplar i oktober Avisa utgis fortsatt. Avisa er hovedorgan for NKP. Fra oktober 1941 til mai i 1945 kom Friheten med totalt 113(+) eksemplarer. Avisa ble fra 1945 til 1967 utgitt som dagsavis, hvor det fulgte noen år som ukeavis, for så at frekvensen ble økt til to aviser ukentlig til 1990-tallet. På 1990-tallet ble avisa utgitt i noen år som månedsavis, hvor på slutten på 90-tallet for å øke til ukentlig utgivelse. Fra høsten 2009 har avisa kommet annenhver uke, og har samtidig blitt lengre. Fra høsten 2010 kommer avisa også i farger, for første gang. Friheten beholdt det gamle tittelhodet sitt lenge, hvem var det som laget det? Det ble laget på en litt uortodoks måte. Det opprinnelige tittelhodet var skåret i linoleum, og en dag vi sto og trykket røyk hele platen. Vi løp bort til han som hadde laget det, en setter i en av Drammensavisene, og forklarte han den prekære situasjonen. Så stakk han et blystykke i lomma, låste seg inne på do og skar bokstavene i blyet med lommekniven sin. Det hele skjedde på 5 minutter, vi fikk blystykket og løp tilbake til trykkingen. Det samme tittelhodet brukes igjen i dag. (Vår anmerkning) ca. 113 eksemplar ca eksemplar ca eksemplar ca. 740 eksemplar ca.: 9739 eksemplar (70-årsjubileum): 9759 eksemplar ved jubileumet i september. Fra 1941 til høsten 1942 ble avisa stensilert. Totalt sett ble 24 eksemplarer stensilert. Fra høsten 1942 ble avisa trykt hos Kai Møller, og ble trykt på hans boktrykkeri i Drammen fram til krigens slutt. Thorstein Bakke satte Friheten fra nr. 25 til nummer X(?). Fra 1995 ble Friheten trykt hos Norsk Avistrykk AS. Thorstein Bakke 1942(nr. 25) -? Jan Herdal? (nr. 25) Geir Nybø 2009(nr ) Petter Konrad Sandvik 2009(nr. 35) -> Christian Gottlieb Hilt Erling Heistad 1942 Ola Hofmo 1942 Kåre Selnes Jul Kvale Adelstein Haugen og Otto Sommerstad Kjell Kviberg 1945 Jørgen Herman Vogt Reidar T. Larsen Jørgen Herman Vogt Reidar T. Larsen og Arne Jørgensen Arne Jørgensen Veikko Keteli Bjørn Kjønli 1992 Hans Petter Hansen 1992 Bjørn Kjønli 1992 Harald Syvertsen Hans Petter Hansen Harald Reppesgaard 2010-> Hans Berger Willy Similä Øyvind Haraldsvik Petter Konrad Sandvik > Det første nummeret av Friheten kom ut høsten 1941, trolig i september.[1] Avisen var da en etterfølger av de illegale avisene Kjennsgjerninger og Folkets Røst.[2][3] Som de fleste illegale avisene var det en enkel, stensilert avis. Våren 1942 klarte imidlertid kommunistene å lage en trykt utgave. Trykkingen ble utført i Drammen, ved Kai Møllers boktrykkeri. I Drammen ble virksomheten organisert av Finn Pettersen og av kommunistenes Buskerud-leder, Arne Gustavsen. Friheten ble utgitt som dagsavis fra mai 1945, og erstattet Arbeideren som partiets hovedorgan. Avisa nøt godt av NKPs popularitet like etter krigen og i forkant av Stortingsvalget 1945 steg opplaget til rundt , bare begrenset av papirrasjoneringen. På dette tidspunkt var avisa Nordens største arbeideravis, og landets nest største etter Aftenposten. Nedgangen kom imidlertid raskt. Friheten måtte i 1946 legge om fra morgenavis til ettermiddagsavis da Arbeiderbladet, der Friheten ble trykt, selv skulle bli morgenavis. Friheten kunne dermed ikke nå landet rundt samme dag og mange ville ikke ha «gamle» nyheter. Ettersom oppslutningen om NKP falt, falt også interessen for Friheten. I 1946 var opplaget , i og i I 1954 ble Ny Tid etablert som en ukentlig landsutgave av dagsavisa Friheten. I april 1967 gikk avisa over fra å være dagsavis til å bli ukeavis, og samtidig ble landsutgaven lagt ned. I 1977 økte Friheten til to ukentlige utgaver, men måtte høsten 1989 igjen redusere til ukeavis. Høsten 1991 klarte NKP ikke lenger å gi ut Friheten som ukeavis og pressestøtten trukket tilbake. Friheten gikk konkurs. Friheten fikk tilbake pressestøtten i 1996, mistet den på ny i 2008 og fikk den igjen i 2010.

9 Frihetens julebilag Den klingende, gyngende og syngende dialekten var umiskjennelig. Hans blide og åpne vesen er som n o r d l e n d i n g e n s alminnelige portal mot verden. Spør og du skal få svar. HPH:- Det var en stor jobb å få til nyhetene bak nyhetene. En ukeavis trengte mye og aktuelt stoff for å ha en interesse. Det var en trist sak da Friheten måtte gå fra å være en ukeavis til en 14-dagers avis. Vi mistet nok en del lesere. Jeg husker at mange så fram til å få avisa før helga for å kose seg med den på hytta. Men redaktørjobben var lærerik og spennende. Jeg traff mange fargerike folk. Zafer var leder av partiet i den tid og vi samarbeidet godt. Han blandet seg aldri inn i avisens innhold eller meninger. En partiavis er ikke nødvendigvis et mikrofonstativ for partiet. Mangfold var et must skulle vi få avisa interessant til folk. HPH:- Lyngenfolket var delt i to. Kommunister og de som var vekket. Ut i fra min barndom og oppvekst var det naturlig å få interesse og sympati med kommunistpartiet. Husk at alle uansett livssyns hjalp motstandsfolk over til Sverige og deltok i kampen mot nazismen. Jeg ble medlem i NKP da jeg kom til Oslo som lærer. Før det traff jeg NKPere i Tromsø, i Bodø og i Elverum hvor jeg jobbet. HPH:- Ja det var en god tid. NKP var på mange måter i vinden selv om AKP og høyrekreftene var sterke. Men vi fikk bl.a. professor Morozow fra psykiatrisk institutt i Moskva til Norge som holdt foredrag i Oslo og i Trondheim. Han knuste påstandene fra Steinfeldt og løpeguttene i Amnesty i debatten om politikk og psykiatri. Ikke minst var du aktiv i debatten da du var overlege på Reitgjerdet og i Juklerødsaken. Makan til politisk misbruk av psykiatrien i Norge har vi ikke hatt før. Hans Petter Hansen ble Frihetens ikon fra Hans Petters medlemskap består av hele 50 års trofasthet og iherdighet i NKPs tjeneste. Hans Petters blanding av tromsk/kvensk og oslosk dialekt har vært et fascinerende innslag i den norske avisverden. Dette sammen med et kommunistisk livssyn har nok vært i mobbefokus i de harde åra i et bornert og fisefint Oslo. Vi glemmer ikke boligannonsene i Aftenposten som ville ha leietakere men ikke nordlending i huset. Hans Petters hjembygd Lyngen i Troms var delt i to leir. Det ortodokse kristne læstadius- folket og og kommunistene. I sin oppvekst var sympatien til kommunistene etter krigen i Nord-Norge sterk og ingen gikk upåvirket av den inn i framtiden. Kommunistenes innsats i kampen mot tyskerten var herostratisk i vår nordlige landsdel som fra første stund manet til kamp mot naziveldet. Under et hektisk møte i sentralkomiteen fik Friheten er prat med gammelredaktøren den 18. desember. HPH:- Ingen. Jeg er lærer i matematikk, men da partiet trengte en ny redaktør etter Arne Jørgensen og ville ha meg var jeg klar i Det var en selvfølge at man tok den jobben som partiet påla en. I 1999 var Friheten en ukeavis til tross for avisens konkurs og kollaps noen år før. Jeg så det som en kjempeoppgave å gjenreise og å få Friheten ut til folket og å øke opplaget. Alt var som da basert på frivillighet og innsats fra medlemmene våres. HPH:- Friheten har en stor misjon p.gr. a. De standpunktene vi har. Det er ingen andre som bringer fram kommunistenes livssyns og visjoner. Kapitalismen i Europa blir forkledd som bank- og finanstekniske feilslag i den borgerlige pressa, men vi vet at dette er en naturlig side en syklus i kapitalismens nåværende stadium, imperialismen. Vi må også slå sprekker i taushetens mur i informasjonens i Norge. Steinfeldt hylte på sitt verste bergenske umål om valget nylig i Russland. Opposisjonen var bare det nye sosialdemokratiske partiet som tapte valget og som gikk umiddelbart i spann med Putin. Ikke ett ord om Det Føderative Kommunistiske Partiet til Sjuganov som var valgets vinner med 20 % av stemmene og som er den eneste opposisjonen. Her gjør Friheten er uvurderlig jobb for å få fram fakta. Jeg er glad for utviklingen i avisa. Særlig for den dyktige ungdommen på Leka som brekker om avisa og som redigerer nettavisa. Den teknologiske utviklingen er så kjapp at vi må ha unge, dynamiske medarbeidere i avisa. Jeg gratulerer deg og Friheten med jubileum. Så lenge jeg kan skal jeg jobbe for avisa. Lyngenkommunistenes innflytelse på meg og min oppvekst kan ikke tilsi noe annet.

10 10 Frihetens julebilag 2011 TIL SVERIGE FOR Å GJØRE SEG FET De følgende tre historier ble lest opp på Litteraturhuset i Oslo fredag 6. mai i år. SVA har fått tillatelse til å trykke dem. Edmund Eides telefon er E-postadresse: Edmund Eide Den 20. oktober 1945, akkurat ett år etter at Øst-Finnmark ble befridd av Den røde arme, skulle det gå en båt med 400 krigsbarn fra Kirkenes til Narvik, og så med tog til Sverige. Barna skulle dit for å legge på seg. Sverige hadde allerede tatt imot hele finske krigsbarn. Blant dem var også noen av mine søskenbarn fra Salmijärvi i Finland. Vi hadde fått beskjed om at foreldre som ønsket å sende sine barn til Sverige, kunne melde seg på, så skulle de bli hentet med lastebil til Kirkenes. De fleste barn var nok enda både redde og utrygge etter krigens hendelser, og ville nok helst være hjemme hos foreldrene, selv om det var meget vanskelig forhold og mangel på alt i alle hjem. Hjemme hos oss var vi seks søsken. Jeg var snart 13 år og ville reise. Jeg mente at det måtte være bedre enn å bo hjemme sammen med fem jenter i en liten hytte. Min mor, som var en flink sydame, sydde en jakke til meg av en russisk militærfrakk. Hun lappa også en makkounderbukse, for hun mente at jeg måtte ha ekstra undertøy med. Skinnlue og beksømstøvler hadde jeg. En nabokone kom med et par selbustrømper og en tom melsekk fra 30-tallet som var av stoff. Den ble det sydd en liten ryggsekk av. Lastebilen skulle være ved veikrysset ved Brattli kl. 16, og jeg rusla avgårde og var glad for at jeg hadde en mor som hadde symaskin, og som kunne sy. Av alle barn som bodde i den lille bygda, var det bare jeg og fire søsken fra en opprinnelig finsk familie som hadde meldt oss på. Pappaen deres, som het Væinø Henninen, var med til bilen for å se dem vel avgårde. Da bilen kom, var det med ei helsesøster som alle visste hvem var. Hun krysset av i ei bok for alle Henninen-ungene, men jeg fikk ikke være med. Jeg snudde meg og begynte å gå, for jeg ønsket ikke at de andre barna skulle se min reaksjon. Væinø ropte på meg at jeg skulle vente, for han og sjåføren protesterte overfor den såkalte helsesøstera. Men hun sa at jeg var en kommunistunge som kunne reise østover. Hun hadde tidligere hatt en diskusjon med min far som var både erklært og organisert kommunist. Væinø ville følge meg hjem, men jeg ville helst være alene. På hjemveien tenkte jeg på noe jeg hadde lest i Friheten eller var det Avantgarden at da krigen var slutt hadde Churchill sagt: Nå har vi slått nazismen, nå har vi kommunismen igjen. Den kalde krigen startet i Pasvikdalen i oktober Da jeg kom hjem, gråt jeg. Det gjorde min mor også. Siden har jeg vært både erklært og organisert kommunist. AV EDMUND EIDE

11 Frihetens julebilag EN BEGRAVELSE I SALMIJÄRVI I 1944 Salmijärvi ligger i dag på russisk side av Pasvikelva, men tilhørte Finland fram til slutten av oktober Før 1. verdenskrig hadde dette området lenge vært under russisk herredømme, men det bodde mange finner der. Min mor var født der, og hun gikk på russisk folkeskole hvor hun lærte både språket og russiske folkedanser. Vi hadde mye familie der, og nærmeste nabo til min morfar var ei som vi kalte Russeenka Hun mistet mannen sin i Broderkrigen som finnene kalte krigen mellom rødegardistene og hvitegardistene etter 1. verdenskrig. Hun satt igjen med fem sønner og en datter. En av sønnene hennes falt i Vinterkrigen i Vinterkrigen tok slutt i mars 1940, men allerede 22. juni 1941 gikk Tyskland sammen med Finland til krig mot Sovjet, og i den krigen mistet hun tre sønner til. Hun satt igjen med en sønn som hette Boris Ministinoff. Han fylte 17 år i En gang vinteren 1944 kom Boris på ski over elva for å besøke oss. Det var kommet en del nysnø, og jeg var på tur ut i skogen for å se til rypesnarene. Boris ville være med, for han drev også med snarefangst. Selv om han var ca. fem år eldre enn meg, så følte jeg at vi var kompiser. Det var tre ryper i snarene. Vi måtte løfte opp alle risgjerdene og sette opp snarene på nytt på grunn av all snøen. Han syntes det var interessant at jeg brukte u-bekke skomakertråd til snarene, selv brukte han alltid messing eller koppertråd. Jeg hadde også brukt messingtråd tidligere, men vi ble enige om at skomakertråd fungerte best. Jeg hadde et par gamle furuski som tuppene hadde flatet ut på. Det mente han at det gikk an å gjøre noe med. Han lagde en mal av en krokete bjørk og satte skituppene i kokende vann. Slik fikk vi bøy på tuppene. Etterpå tente vi bål og brente inn tjære, og så skulle de stå i spenn over natta. Resultatet ble meget bra, og jeg ble glad. Våren 1944 ble Boris innkalt i militæret, for han hadde fylt 17 år. (De finske soldatene ble stadig yngre). Etter en kort rekruttskole ble han sendt til fronten. Tre uker senere kom han tilbake i en likpose. Mine foreldre måtte i begravelsen, og jeg ville være med. Det var ikke vanlig at barn fikk være med i slike sammenhenger, men jeg hadde mange gode argumenter og fikk trua meg med. Vi rodde med båt over til Salmijärvi. Da vi kom fram, var det mange mennesker der. Det var gamle gubber og mange kvinner, pluss to finske soldater i uniform. Kanskje hadde de fått permisjon? Tre gamle gubber kom med kista på en tralle som var lagd av to sykkelhjul. Russeenka og hennes datter sto ved grava som to støtter. Dattera var blek, tynn og tyntkledd, og det kom ikke en eneste tåre fra henne under seremonien. Hun hadde kanskje ikke flere tårer igjen. Hun hadde mistet sin far og alle sine fem brødre, og vi visste at hun var veldig glad i lillebroren sin. Mora ville gjerne se liket av sin sønn, men presten sa at han var så skamfert at det fikk hun ikke lov til. Mora var fortvilet, for en nabo av henne som het Alexander Gombola hadde mistet tre sønner. Men en av disse viste seg ikke å være han sønn da de åpnet kista. Kista ble derfor sendt tilbake igjen, og hans sønn ble meldt savnet. (Jeg husker godt han Gombola, for han var født den ) Mora hadde fått beskjed om at sønnen var ved Litzafronten, mens likposen kom fra Salla som ligger 400 km lenger syd i Finland. Mora la seg over kista, og kroppen vridde seg av fortvilelse. Det kom noen lyder som jeg ikke kan beskrive og heller ikke glemme. Tre uker senere ble det tvangsevakuering, og all bebyggelse på finsk side av Pasvikelva ble brent. Jeg har fått bekreftet av et søskenbarn av meg, Virpi Karvonen, som bor i Lahti, at dattera til Russeenka fremdeles lever og bor i en by i Syd-Finland. Da vi rodde hjemover, var det ingen av oss som sa noe. Jeg slapp ut et fiskesnøre med en sluk jeg hadde kjøpt i Salmijärvi tidligere. Den var blank med kopperfarge på undersiden. Vi fikk alltid fisk på den når det var overskyet vær. Og det var det nå. Det nappa i snøret, og vi så at det var en ørret, for den gikk opp til overflata og prøvde å slå seg løs, men jeg hadde stramt snøre, så det gikk ikke. Det var en stor fisk, og jeg ville ta den opp med huk, men min mor sa: Bruk hoven! Vi fikk den opp i båten, og min far sa at den veide minst fire kg, og jeg var stolt. Slipp den ut igjen!, sa mora mi. Jeg så bort på far, men han sa ingenting. Jeg løsna sluken fra ørreten og slapp den ut i Pasvikelva. Da vi kom hjem, var det mange som kom innom for å høre om begravelsen som alle snakket om. Men den store ørreten ble aldri nevnt, verken blant oss eller overfor andre. Det var liksom noe som ingen andre hadde noe med. Jeg har tenkt mye på denne ørreten senere. Vi pleide aldri å kaste fisk som vi hadde fått inn i båten. Enten brukte vi fisken selv, ga den bort, eller kokte den til husdyra. Hvorfor sa min mor at vi skulle slippe den ut? Hvorfor sa ikke min far noe? Og hvorfor protestert ikke jeg som hadde fått den store, fine ørreten? Jeg kommer nok aldri til å få svar på disse spørsmålene, men det hadde nok noe å gjøre med den opplevelsen som vi nettopp hadde vært gjennom. Men den store, fine ørreten fikk i alle fall leve. AV EDMUND EIDE

12 12 Frihetens julebilag 2011 Helligbrøde i Alta! Det var den gang i 1981 da samefolket sloss for sine rettigheter, og adskillige andre kom fra fjern og nær for å forhindre at Altaelva ble lagt i rør. Jeg var en av de som tilfeldighetene brakte til stedet, og det var også tilfeldig at jeg havnet som innbytter i lenkegjengen akkurat i det kritiske øyeblikket. Arrestert, bøtelagt og videresendt til ei fjellstue i Gargia. Jeg var alene fra min by, ukjent og mistenkelig på grunn av spionfaren, så jeg forsto egentlig ikke hva jeg kunne gjøre fra eller til, inntil kjendissjarmøren med stor M dukket opp: "Klasse kampen, gratis Klassekampen til alle - den eneste avisa som taler vår sak!" Hvilken frekkhet, tenkte jeg og pønsket på revansj. Jeg hadde nemlig truffet partikamerater i fakkeltoget dagen før og fått vite at det var møte i Alta NKP samme kveld. Selvfølgelig møtte jeg opp, og fikk med meg så mange aviser de kunne skaffe. Neste dag måtte jeg bare svelge redselen for å utfordre Gargias mest populære person, stilte meg i positur ved kantinedisken og sang ut med den stemmen jeg har om at Klassekampen ikke var den eneste: «Friheten - gratis Friheten til alle.» Da jeg samme kveld havnet ved bordet til den gode Jon, som satt der omsvermet og røykende, våget jeg å be om fyr. Dermed kom det en fyrstikkeske susende tvers over bordet fra den ellers så galante herremann. Vel tenkte jeg, stuntet mitt var ikke så populært fra den kanten. Så skjedde begivenhetene på løpende bånd. Politiet kom og jeg fikk et islagt telt revet over hodet sammen med kokken og kaffekjelen. Ny arrest og nye dager med ensomhet og hjemlengsel, til en mann med navn Hilmar forbarmet seg over meg med en plass på hovedkontoret. Der skulle jeg ta i mot eventuelle bombetrusler på telefonen sammen med en venninne som hadde ankommet fra min hjemby. Det ble ikke mye jobb å gjøre, annet enn å frotse i all den hermetikk og godsaker som lokalbefolkningen foret oss med. Derfor fant vi ut at vi skulle glede vår hyggelige vertinne med å pusse opp et gammelt bord og gikk til innkjøp av maling og sandpapir. I mellomtiden hadde Friheten utført sin bedrift som formidler av nyhetene bak nyhetene, og havnet der aviser til slutt havner, som opptenningpapir i vedkassa og videre som underlag for vårt oppussingarbeid.. Jeg mener å huske at vertinna het Borghild, og hun var ikke udelt begeistret for vårt oppussingsarbeid. Hun kom farende inn med streng mine og fjernet resolutt avisa under bordet. "Hvilken helligbrøde å søle blåmaling på Friheten!" Her skulle det vises respekt, formante hun og hentet Klassekampen og la der isteden. Nå kunne vi bare male i vei. AV BIRGIT SKJÆRET Dette var i begynnelsen av mars måned Jeg var 12 år og bodde i ei hytte opp i Neverskrukkebukt et stykke opp i Pasvikdalen. Vi var seks søsken, fem jenter og jeg som eneste gutt. To av jentene var eldre enn meg, og tre var yngre. Dora, som var yngst, var knapt to år. Den røde arme hadde befridd Øst-Finnmark etter den 20. oktober 1944, og vi følte oss helt trygge for at det ikke skulle bli mer krig i denne delen av Norge og verden. Men vi hadde ingen administrasjon, intet helsevesen, ingen skoler, butikker eller transportmidler. Tyskerne hadde gjennomført den brente jords taktikk, og de hadde tatt med seg alle kjøretøyer og hester. De hadde sprengt båter, bruer og stikkrenner, for så å legge fotminer rundt hærverket. En onkel av meg som het Michael Paulsen, gikk på en slik fotmine og døde momentant. Det var en hoppemine som vi kalte det. Når du tråkket på den, smalt det under foten. Du tok da foten automatisk til deg, og mina spratt opp og eksploderte i høyde med mageregionen. Min onkel etterlot seg kone og en seks år gammel sønn. De var på vei hjem på den første fredsdagen etter at Øst-Finnmark var befridd. Vi hadde oppholdt oss i den nå så berømte tunnelen i Bjørnevatn noen døgn, sammen med vel tre tusen andre som også hadde trosset Hitlers ordre om tvangsevakuering av Finnmark. I tunnelen var det både folk og husdyr. Elleve barn ble født der, og hvor mange som døde, vites ikke. Vi hadde hørt på Toralv Øksnevad (stemmen fra London), statsminister Nygårdsvold og kong Håkon som oppfordret oss til ikke å evakuere, for vi skulle få hjelp straks Finnmark var befridd av Den røde arme. Nå var det gått snart fem måneder, og vi hadde ennå ikke fått noen hjelp. Jeg kunne fortelle mye om dette, men tilbake til skituren. En nabo hadde fått beskjed om at det var kommet noen varer til Bjørnevatn (en liten gruveby utenfor Kirkenes). Min far var håndverker og i full gang med gjenreisninga, så jeg og min mor bestemte oss for å gå på ski over fjellet for å handle. Det var en tur på 15 km, og det var mye løs snø. Vi hadde dårlig skiutstyr, klær og sko, og vi var tynne og utmagret på grunn av dårlig og lite mat over lang tid. Men jeg mener vi var psykisk sterke. Det var godt samhold i familien og blant naboer som hadde overlevd. Vi var gjennom sorg fordi vi hadde mistet både nær familie og kjente. Min mor som var dels finsk, dels svensk og dels russisk, viste ingen ting om sin far og sine søsken som var tvangsevakuert fra den finske sida av Pasvikelva. Etter å ha gått på ski i løs snø i et par timer, kom vi oss på et skispor som førte oss fram til Bjørnevatn. Det som møtte oss, var branntomter og skorsteiner. Det røk fra noen av pipene. Det var noen som hadde lagt tak over grunnmurene, og i kjellerne bodde det familier. Vi så også en lang kø av mennesker med vesker og ryggsekker, og foran køen var det et skur med blikktak. Det var butikken. Vi stilte oss i køen og følte oss både slitne, sultne og tørste. Foran oss sto det ei høygravid jente med skaut på hodet. Det var kommet noen norske soldater fra England som vi kalte londonere. De var dårlig likt og skapte som oftest bare problemer for oss. De påsto at vi som ikke hadde evakuert, var nazister eller kommunister. Nazistene hadde evakuert, men det var nok mange kommunister igjen, for den første ordføreren som ble valgt etter krigen, var kommunisten Godfred Hølvold. Han ble senere også valgt inn på Stortinget for NKP. Nok om det. En av disse soldatene kom gående langs kørekka og stoppet ved den gravide ungjenta. Han røsket av henne skautet og hun var snauklipt. Jasså, du har mistet håret, ropte han. Et par røslige karer hogg tak i han og slengte han nedover gata, og folk kjeppjagde han vekk. Den gravide jenta tok sin rutete skinnveske (som min mor hadde maken til hjemme) og forlot køen. Kanskje var hun den som hadde størst behov for å få noe mat med seg hjem? To damer, som visste hvor hun bodde, lovde å ta kontakt med henne i løpet av dagen. Vi kom etter hvert fram til disken med våre rasjoneringskort, og fikk beskjed om at det var slutt på varene. Det var bare noen bokser med corned beef igjen. Etter en lang diskusjon fikk vi med oss fem bokser. To av boksene måtte vi spise på veien hjem for å klare og gå over fjellet. Det ble mørkt etter hvert, men både månen og nordlyset gjorde at det var lett å følge skiløypa. Noen tettvokste furutrær kastet mørke skygger, og min mor trodde flere ganger at hun så både ulv og jerv, men det var ingen spor å se. Vi kom ned til et vann som het Store fiskevann, og der kom det en mann imot oss med gevær over skuldra. Min mor ble meget skremt og bekymra og mente at jeg skulle gå tilbake til Bjørnevatn så fort jeg kunne. Men mannen ropte til oss, og det viste seg å være min far som skulle se etter oss, og hjelpe til med å bære matsekkene hjem. Han slapp å bære noe. Klokka ble 22 før vi kom hjem. Der satt søsknene mine rundt ovnen på kjøkkenet for å få lys og varme. Annet lys hadde vi ikke. De var glade og forventningsfulle, og de spiste corned beef`en i stillhet. Selv la jeg meg ned og dro dyna godt over hodet og så gråt jeg. Jeg visste ikke hvorfor jeg gråt. Jeg pleide ikke å gråte, for jeg hadde lært at store gutter gråter ikke. Jeg visste ikke da at jeg skulle gråte igjen seks måneder senere, men det var i en helt annen sammenheng, og det er en annen historie. AV EDMUND EIDE (FOTO: FLICKR/TORESPEN73)

13 Frihetens julebilag Far kjøpte fjernsyn til Olympiaden i Grenoble i Då var det ikkje lenge sidan det endeleg gjekk an å sjå fjernsyn på våre trakter. Første fjernsynsskjermen eg såg, var kring Far drog med meg og Mellomsøster til ein nabo som hadde kosta på seg eit slik nymotens vedunder. Eg sa det aldri til Far, men skuffa vart eg. Naboane var trivelige, stemninga god, men i enden av stua stod det ein brun boks som viste fram eit overhendig snøver. Merkeleg nok så kunne vi skimta Fred Flintstone og Barney inne i snøelingane av og til. Om eg ikkje huskar feil, var naboen mykje borte ved boksen og freista regulere på antennene, utan at uveret Familen Flint gjekk og tråkka i minka. År seinare vart det bygd ut nye, store fjernsynssendarar på dei høgste fjella i området. Og brått fekk vi tilgang både til fiskane i akvariet som svømte heilt utan farger att og fram for å korte tida mellom programma, The Monkeys, og Daktari. Det var ikkje program nok til heile kvelden må vite, sjølv om det fants berre ein kanal. Jula 1968 vart ikkje som andre juler. Storesøster hugsar ho som ei blanding av Sølvguttene, Erik Bye og muntre tilrop frå dei eldste i stova etter kvart som programma skifta. Vi søstrene satt som vanleg i stovegolvet med kvar vår pakkedunge, men fokus var borte frå pakkane, spenninga var flytt til skjermen. Kanskje var det Barndommen som var slutt? Julekveldsmaten på garden vår vart utvida då Oldefar kom til gards i Før det var det standard med risengrynsgraut på julekvelden og lutefisk tidlegare på dagen. Etter fisken var det ein rett dei vaksna kalla Melli, som alle vi søstrene styrde unna. Enkelt forklara var den laga av kjøttkrafta og kjøttfeittet etter kokinga av kjøttrull tidlegare på dagen. Oppi dette braut ein heimbaka flatbrød, og toppa det heile med ein god dæsj sirup. Oldefar vart kjent med Oldemor året før han flytte til gards. Det hadde seg slik at han var notbas på eit båtlag som var på sildefiske nord i Øyene. Den sommaren var Oldemor gjetartaus på Øya, melka kyrne på denne forma for seter, laga smør og heldt hus i garden si gjetarbu i lag med guttungen sin, ho hadde slumpa til å få med ein gift mann fire år tidlegare. Livet snudde seg til glede for Oldemor, Oldefar flytta nordover og tok med seg både finsnekkarutstyret sitt og julematskikkar. No vart det svineribbe attåt dei gamle rettane, og det var ikkje fritt for at naboane snakka om dennne Jøbyggen som var så ovlag at han måtte ha ribbe på ein så tungvindt måte. Ribba vart først delt i bitar, så koka i vatn og til sist tørrstekt i panne og servert med tørt brød til. Etter at ein hadde ete kvar sin tallerken med risengrynsgraut. Etter dette kraftige måltidet, som vara altfor lenge for dei som venta mest på pakkane, var skikken at alle rundt bordet takka kvarandre i handa for maten. Det var stor høgtid kring denne augneblinken, vi ungane kjente det som om det var noko tidlaust vi var med på. Så bar det ned i golvet og til å vente på at Far tok fram av pakkane som låg under treet, leste opp navnet på den heldige og ivrige hender tok i mot. Så var det til å pakke ut. Faster var ei roleg sjel som aldri forhasta seg. Vi søstrene syntes ho drog det for langt når ho gjekk for å vaske koppane etter julekveldsmåltidet før ho ga seg til med pakkane sine. Noko vi aldri skjønte noko av, var at når Faster hadde pakka ut ein pakke, pakka ho han pent inn igjen, bortsett frå at ho ikkje knytte bandet rundt han. Faster var ikkje søster til Far slik namnet skulle tyde, ho var søster til Farfar og dotter til Oldemor og Oldefar, ungen dei fekk året etter at dei gifta seg. Faster tok med liv og lyst del i strevet før jul. Lefse- og flatbrødbaking var hennes spesialitet. Og når ho med eitt fann ut at no var det bakardag, vart vi andre vist til stova med matstell og det vi elles hadde tenkt å gjera i kjøkenet. Når Faster baka, då stod verkeleg mjølskyen rundt ho, og eg kan no i ettertid tenka meg at alle flater fekk eit tynt mjøllag. Mjøl som vart til overs etter at lefsa var kjevla ut, rund og fin, vart sopa varsamt tilsides med ein heilt ekte hale av kalv, med fin hårdusk på enden. Halen hadde vore i teneste lenge, og tok smått til å mista enkelthår, elles var han rein, tørr og fin. Kalvehalen fekk Storesøster tidleg til å skjøna at lefsebaking er av dei alvorlege gjeremåla i livet. Smurte lefser var i all tid høgtidsmat og gjestemat i garden. Ein gong heldt lefsesmøringa på å ende med forferding. Far hadde fått et trailerlass med høy til gards, det hadde vore tørke heile sesongen og gressavlingane var små. Faster meinte at denne langvegsfarande storbilkjøraren måtte i det minste få seg ein kaffekopp og ein lefsebit før han starta på heimturen. Lukka var at ho også denne gongen smaka på litt av lefserørene ho klipe av, for å få fine bitar. Og fysj, trur du ikkje det mest formastelege hadde skjedd, i staden for kanel, var det Far sitt grillkrydder som hadde forvilla seg inn i lefsesmøringa! Eg trur ei formkake berga både sjåføren og Faster. Juletreet kom i alle år frå øya lenger sør, frå skyldfolket til Oldefar. Det var kvart år ei nett, lita gran som på denne måten fekk lov til å reisa ut i den store verda. Mellomsøster vart tidleg hysterisk redd for ein av julepynt-tingane. Det var ein raud piperensarring som det satt ein nisse inni. Søster skreik og bæjla til Mor måtte gøyma nissen, kvart år. Mor hadde gått på kurs for å læra å sy klede, og ho sydde mykje til dei tre jentene sine i mange år. Starten var kvar haust at ho sette seg ned og skreiv til firma Nicolai Klinge i Trondheim etter typrøvar og prisar. Så fekk vi vanlegvis være med og bestemme korleis julekjolane skulle sjå ut. Og utover seine haustkveldar vaks det fram fine kjolar med alle slags finessar, så det var ikkje fritt at vi kjente oss som små prinsesser. Prøvinga var det verste. I ettertid veit eg ikkje om vi skjøna grunnen til at kjolane måtte prøvas, og særleg Mellomsøster skreik mykje når ho meinte Mor stakk henne med knappenåler. Tredje juledag var det juletrefest på Sentralskolen. Alle stilte med matfat, enten med julebakst eller med påsmurt brødskive. Så fekk ein kakao eller kaffe på staden. Det var gange rundt juletreet i gymnastikksalen, det var springing i gangane, is og kakao på golvet, trekk frå opne dører og nisse med posar med appelsin og rosiner i til alle ungar. Heime samlast familien i romjula, og gjekk til og med rundt juletreet på femtitalet. Mor fortalte at Storesøster ei jul boikotta juletregangen i heimen. Ho var berre tre-fire år, og det synte seg til slutt at ho trudde teksten i ein av julesongane som vart songe handla om at Jesusbarnet DREPTE MOR. Slikt ville ikkje Storesøster vera med på, og låg i ein dunge med puter på divanen og skreik. Julegåvene for femti år sidan var nokså lette å gjette seg til. Småjenter fekk manikyrsett i små plastetui, gjerne i fleire delar, til å falda saman med ein trykkknapp på, eller lommestt med kam og speil, pyntelommetørklær, fargeleggingshefter. Gudmor ga alltid bøker, og ei jul kom Pippi Langstrømpe inn i Storesøster sitt liv. Då jula 1969 opprann, var interessen for fjernsynet noko mindre, attåt hadde Gudfar nettopp dødd, og han hadde bodd i lag med oss. Men jula vart aldri meir som julene før fjernsynet kom. Av Storesøster(Mari-Anne Hoff)

14 14 Frihetens julebilag 2011 Partiet ble legalt igjen og det ikke lenger var behov for illegale aviser. 14. mai 1945 kom første utgaven av legal Friheten. Jeg var sendt ut for å tegne abonnenter for Friheten til hovedstaden, nærmere sagt til Frihetens tilholdssted ved Youngstorget. Friheten holdt til i samme bygg som Arbeiderbladet den gangen. En ivrig partikamerat satt ved en mursteinhaug og tegnet inn abonnenter. Denne våren kom Friheten ut til våre abonnenter på Modum. Partiet på Modum var organisert slik: Modum Herredsparti av NKP med underavdelinger Geithus, Vikersund og Åmot lag av NKP. Herredspartiet bestemte da seg for å utgi et tillegg til Friheten med lokalt stoff fra Buskerud. Avisas navn ble kalt «Buskerud Arbeiderblad». Dette tillegget skulle distribueres til alle Friheten-abonnenter i Buskerud. Jeg satt som redaktør mens Gudbrand Granum hadde ansvaret for økonomi. En tredje hadde ansvaret for distribusjon, men kommer dessverre ikke på navnet hans. Vi hadde vår korrespondenter (skribenter) fra Hønefoss, Kongsberg og Drammen foruten Modum. Trykkeriet var i Vikersund. Rett etter splittelsen av partiet i 1923, ble første utgaven av Buskerud Arbeideren utgitt 5. desember Avisa Buskerud Arbeiderblad jeg tar opp her, må ikke forveksles med denne. Buskerud Arbeideren ble dessuten utgitt helt fram til årene av distriktspartiet. Tilbake til Buskerud Arbeiderblad... Avisa ble utgitt først og fremst som valgavis, ettersom det var et valgår (både lokalt og stortingsvalg) etter krigen. På førsteplass i lista vår i Buskerud fylke var Kitil Berg (far til Knut Jarle Berg som er kassereren i NKP i dag). Han kom inn på stortinget med god margin. Ellers tok vi oss av lokale politiske saker. Vi hadde til og med referater fra ulike sportsarrangementer. «Den lokale avisa vår klarte vi å utgi rundt en måneds tid», avslutter Birger. INTERVJU VED ZAFER GÖZET

15 15 Frihetens julebilag 2011 VIL DU ABONNERE PÅ? 1. Det gjør du enklest ved å gå inn på og holde pekeren på Forsiden og klikke på abonner i hovedmenyen 2. Klipp ut og send inn skjemaet til Avisa Friheten, Postboks 4793 Sofienberg, 0506 OSLO Eller skriv inn opplysningene i en e-post til Helårsabonnement kun kr Halvårsabonnement kun kr. 500 Prøveabonnement (fire mnd) kr. 250 Student/vernepliktig betaler halv pris (-50%) Abonnementstype: Navn: Adresse: Postnr:... Sted:... E-postadresse: Telefon: 3. Ring eller send tekstmelding til abonnementsansvarlig på eller nettredaktøren på med din bestilling Friheten ble grunnlagt illegalt under andre verdenskrig. Avisa hadde et totalopplag på to millioner eksemplarer under krigen. Avisa har siden vært gjennom ulike faser, og i 2011 har utviklingen snudd, og nå øker antall abonnementer igjen, for andre aviser stuper det.

16 Det spraket i tyrikubbene. Det gnistret mellom ranke granstammer inne på Finnskogen. Førjulsnatta var stjerneklar og kald. Men ved nyingen hadde vi det lunt, en liten gruppe unge skogsarbeidere. Og Arne. Den ungdommelige eldre. Kommunisten som trivdes blant radikale brushoder og som både faglig og politisk ble vår læremester. Som pushet på, men som også bremset når unge tanker stormet for fort fram. Gjerne dro vi til skogs, vi fire edsvorne. Vi søkte stillheten mellom hogstøktene, og vi lyttet til skogens lyder mellom de politiske slagene. Denne natta var det perleugla vi skulle besøke. Arne hadde hørt den tilfeldigvis en natt. For oss andre det aller første spede signal om at våren snek seg innpå oss - tross alt. Men perleugla sviktet, og snart var vi fanget i en ordkrig om høstens stortingsvalg. Sosialistisk Folkeparti hadde stilt lister i seks fylker. For første gang, og gjort det godt. To representanter på Stortinget ble resultatet. For et par av oss var det for vårløsning å regne. Der NKP hadde stanget og slitt etter krigen, stormet de nye venstresosialistene fram og truet Arbeiderpartiets hegemoni både her og der. Arne stappet snadda mellom kaffeslurkene. Det surklet surt. Og sur var han. Han likte ille slik tale. Det kom aldri noe godt ut av småradikale sosialdemokratiske opprør. På kort sikt kanskje. Ja. Men i perspektiv. Nei. De har ikke opprøret i blodet sa Arne. Det var noe de hadde lest seg til. De skapte splittelse. Det tjente bare høyresida. De ville bøye av. Slik holdt vi det gående. Som så ofte før. Arne spådde isvintre for kommunistene som følge av SFs inntreden på den politiske arenaen. Andre så for seg en venstrefront av radikale marxister og kommunister - en politisk vårvind skulle feie Håkon Lie og hans drabanter til side. Men perleugla hørte vi intet til. Femti år er gått siden natten på Finnskogen, og vi har fått fasit. Vi vet hvordan det gikk. Arne har vandret ut av historien for lengst. Trofast til parti og ideer til siste dag. Ikke alltid like begeistret for det han så, men overbevist om at det kom en dag. Det veit je. Sa Arne og stappet snadda. Jeg har ofte tenkt på Arne og snadda hans dette året. Han spådde en politisk istid for partiet. Og det ble det. Han spådde et sammenbrudd for det venstresosialdemokratiske opprøret. Og det ble det. Han spådde en ny varm vind en gang. Kanskje er det det vi nå ser spiren til, særlig i Sør-Amerika og i Asia, men også i deler av Europa i kjølvannet av EUs finanskrampe? Kommunister på offensiven i deler av Øst-Europa, i Hellas, Spania, Tyskland og av alle land - Russland. Dette forskrekker det pene borgerskap: De snakker vakkert om demokrati på innpust og forbud av kommunister på utpust. Kanskje ser vi konturene av et nytt spøkelse som beveger seg over Europa i dag som for 160 år siden da Det kommunistiske Manifest gikk sin seiersgang over de nye industristatenes landegrenser. Den som vil se, den ser. Men det omfatter ikke vårt nye venstre, som det heter. I stedet for å bygge på politiske erfaringer og bygge allianser med den etablerte venstresiden famles det etter nye plattformer. SV forbløffer eksempelvis med å lete etter et sted å stå - etter nye oppgaver, samtidig som lederkandidater reiser land og strand rundt og selger seg til medlemmene. Den påstått mest radikale av dem bedyrer til og med at han ikke lenger er marxist. Det skjer mens bilder av Karl Marx - for første gang på årtier - bæres i demonstrasjonstog som fyller gatene i New Yorks finansstrøk. Den gamle venstresiden har ingen slagkraft og representerer intet alternativ for folk flest, messes det fra kretser som i sin tid høstet Arnes forakt. Det er folk som redelig nok ikke føler seg vel med rovdyrkapitalismen, men som samtidig er livende redde for å bli identifisert med tanker båret fram i begeistring av arbeiderbevegelsens veteraner. Så langt har de søkt mang en nødhavn uten å finne gjenklang blant folk flest for sin uspesifiserte variant av sosialismen: Kvinnesak, ymse skolereformer, barnehagereform og varm mat i langfrikvarteret. Alt er gode tanker som har det til felles: de er totalt ufarlige og bringer oss ikke en centimeter nærmere et sosialistisk samfunn. Men dette er ikke nye tanker, dette er sosialdemokrati - prediket siden tidenes morgen. Sosiale velferdsprogram som ikke rokker en tøddel på samfunnets kapitalistiske grunnmur. Med andre ord: Beitet er opptatt: Arbeiderpartiet er der fra før med all sin sosiale troverdighet. Arne visste nok hva han snakket om, han kunne sin Marx og sin Lenin. Kunnskap hentet fra utslitte små hefter som ble båret på innerlomma og som i heftige debatters trengsel ga støtte for krasse utspill. Noen av oss lot oss imponere. Og jeg er ikke mindre imponert i dag - femti år seinere - ved utgangen av et nytt år, tydelig stemplet av Arnes analyse av det nye venstre! AV CHRISTIAN LARSSEN Handelsstanden i Norge klager over at årets julehandel går dårligere enn på lange tider.

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Litt informasjon: Hege er fortsatt sykemeldt, så i hennes stilling er det Øystein som er på mandager og Koko som er på torsdager. Tre bursdager i januar: Thorsten som

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående Inger Hagerup Det kommer en pike gående 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden, 2012 ISBN 978-82-03-35427-4 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005 Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Etter 60 år i mørke skimter Edla i dag litt lys Det blåser friskt inn fra

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer