Julemarkeder ARTABAN. Spanske. Historien om. den fjerde vismannen. REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIA 7, løp.nr. 78, REVISTA ESCANDINAVA

Transkript

1 REVISTA ESCANDINAVA Historien om ARTABAN den fjerde vismannen Spanske Julemarkeder Nr. 11, årgang REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIA 7, løp.nr. 78, utg. des GRATIS 1

2 2

3 INNHOLD nr Ole Paus Kjente merker - store navn Historien om Artaban Julefeiringens opprinnelse Julebakst Restaurantguide Helsenytt Julemarkeder i Spania Distribusjonsliste Utgiver Spanias Beste Pl. Jaume I, 3, bajo Alfaz del Pi post@spaniasbeste. com Tel: Opplag 6000 eks. per utgivelse, 11 utgivelser i året Redaktør Bente Puig bente@spaniasbeste. com DISTRIBUSJON Spanias Beste DESIGN OG LAYOUT Spanias Beste Blog: 44 Bente Puig redaktør Øvrige Skribenter: Nina Victoria Berg ANNONSERING Costa Blanca Nord: Costa Blanca syd: ALBIR Helsekosten Costa Blanca Klinikken Restaurante Country Ribs Centro Quiropractico Kirkesenteret Salus Centro Medico Bokkafeen Mendoza Supermercado Clinica Paca Costa Blanca Physiotherapy Turistklontoret Wipzona ALFAZ DEL PI Den norske bokhandel Mendoza Supermercado Den norske klubben Forum Café restaurante La Plaza Reuma Sol Rochas Hair Supermercado Costa Blanca Turistkontoret Restaurante El Jardin ALTEA Casa Vital Bærumshjemmet Papelería Sevila BENIDORM Hospital Levante Clinica Benidorm Benidorm Palace LA NUCÍA Super Valu Home Invest Eurocars VILLAJOYOSA Ballesol Solgården Le Cabanon TORREVIEJA Det skandinaviske senter Bar Viking La Siesta kiosken Sjømannskirken Bar Carlos Mas Amigos Den Norske Klubben Kvikkbaren Torremarina Senter Super Jumerca Villamartin Petra Honig Inmobiliaria Bodils Service Center VILLAMARTIN Super Jumerca Petra Honig Inmobiliaria Centro Medico Villagolf Inmobiliaria Olé LA ZENIA Librería Santos Ochoa C C La Zenia NORUEGA Trondhjem: Marianne Tours Oslo: Reiselivsmessen, Nasjonalbiblioteket, La Sangría, Spansk Handelskammer, Spansk Turistkontor, hoteller m.m. 3

4

5

6 Kultur Ole Paus Norges nasjonaltrubadur i samklang med Ketil Bjørnstad TEKST: EDNA SOMERSET Norges nasjonaltrubadur Ole Paus brakte varmen innendørs i samklang med Ketil Bjørnstad. Med showet «Ja, vi elsker» opptrådte duoen Ole Paus og Ketil Bjørnstad en novemberkveld i et fullsatt Casa Cultura i Alfaz del Pi. 6

7 Ole Paus la etter sigende opp artistlivet i 2013, etter mer enn 40 år på scenen. Han debuterte tidlig på 1970 tallet med albumet «Der ute - der inne», etter å ha blitt oppdaget av Alf Cranner. Han ble raskt kjent for sine satiriske og samfunnsrefsende tekster. De ironiske skillingsvisene gikk rett hjem hos det norske folket. Hvem husker vel ikke «I en sofa fra Ikea»? Eller fra hans mykere og mer poetiske stil i «Innerst i sjelen» eller «Mitt lille land». Sistnevnte sang ble etter Utøyatragedien kalt den nye nasjonalhymnen. Hans siste plate ble utgitt i 2013, «Avslutningen» som er i tre deler. Ole Paus har vunnet en rekke priser, blant annet Spellemannprisen i 1976 for albumet «I anstendighetens navn» Spellemanns hederspris fikk han i 1998 og i 2013 ble han årets Spellemann. Ord og musikk er noe Ole Paus behersker til fulle. Som han selv uttalte: «Jo flere nyanser et språk har, desto rikere blir det». Kanskje har denne følelsen for ord og rytme noe med hans slektskap med Henrik Ibsen å gjøre, som han uttalte dette om: «Jeg fascineres over blandingen av fullstendig opprør og fullstendig borgerlig i Ibsen. Han snakker både det høyborgerlige språk og det anarkistiske språk uten aksent». Jeg har en sterk følelse av at det samme gjelder ham selv der jeg ser ham stå på scenen i uklanderlig grå dress og forestiller meg hans tidlige tekster. Samarbeidet med Ketil Bjørnstad har vært langt og produktivt i form av både plateinnspillinger og bokutgivelse. Ketil Bjørnstad har spilt inn mer enn 50 plater med kjente sangere som Lill Lindfors, Kari Bremnes, Anneli Drecker og selvfølgelig Ole Paus. Ketil Bjørnstad er en eminent musiker, både innen klassisk musikk og ikke minst innen jazz. I tillegg til komponering og traktering av klaveret er han også en ansett forfatter med 30 bokutgivelser. Kveldens show startet med, ja nettopp, Ja vi elsker. En varm og inderlig fremføring. Det var nettopp inderlighet og lidenskap som gikk som en rød tråd gjennom hele kvelden, i både valg av tekster og musikk og ikke minst fremføring. Grieg og Hamsuns dikt gikk hånd i hånd denne kvelden, en overraskende og fantastisk sterk kombinasjon. Hans Jægers vågale dikt tålte å høres to ganger når det ble fremført med slik lidenskap som Ole Paus la i teksten. Mellom fremføringene ble vi forført av Ole Paus lune humor og gode smil og hans fortellinger om den spede starten på Frogner hvor duoen satt og drømte om både damebekjentskaper, vin og Paris og som resulterte i flere av deres komposisjoner. Ketil Bjørnstad tok oss med på en virvelvind av et selvkompnoert solostykke på klaveret og som tydelig viste hvilken mesterlig musiker han er. Kvelden ble avrundet som den startet, med «Ja, vi elsker» og den folkekjære duoen takket av etter å ha gitt oss en særdeles flott kveld. 7

8 Kunst Kjente merk designet av store kunstnere TEKST: BENTE PUIG Vi ser kjente merkevarer hver dag, og gjenkjenner mang en logoer når vi ser dem. Reklametegnere opp gjennom tidene har gjort fremragende jobber for å skape logoer som huskes. Noen av designerene bak de mest kjente logoene er også store kunstnere. Visste du for eksempel at Salvador Dalí står bak en av de mest kjente? Dreamworks Records ble dannet som en filial av det amerikanske Dreamworks SKG av Steven Spielberg og hans partnere. For å lage logoen engasjerte de ingen ringere enn Roy Lichtenstein. Kunstneren døde i

9 er I 1969 ville Enric Bernaty med sin kjærlighet på pinne erobre det spanske markedet. Han trengte et unikt design som vekket folks oppmerksomhet, og spesielt barnas oppmerksomhet. Derfor måtte det være glade farger og innbydende design. Ingen kunne være bedre enn selveste Salvador Dalí til å komme opp med en unik logo. Og slik ble det. Kunstneren brukte i underkant av en time, og fikk en astronomisk betaling for oppdraget. Logoen brukes den dag i dag, og Chupachups er i dag fellesnevneren på kjærlighet på pinne. 9

10 Verdens mest kjente tunge Det er mange som mener at den verdenskjente røde tungen er et verk av Andy Warhol, popart-artisten bak blant annet de kjente Marilyn Monroe-bildene. Men så er det ikke! Mannen bak tungen var en 10

11 ung designer ved navn John Pasche. han laget tungen mens han studerte grafisk design ved Royal College of Art I London. Året var 1970, og Mick Jagger kjøpte designet for 50 pund, og gjorde det til Rolling Stones kjente emblem. Eduardo Chillida og den spanske kredittkassen Kutxa, Dette er nemlig en av kunstnerens mest kjente logoer. I 1979 engasjerte kredittkassen det amerikanske selskapet Landor Associates for å starte prosessen med ny image og logo. De ønsket noe i Joan Mirós stil. Etter flere prøvetegninger, valgte de å gå rett på kunstneren for å få laget logoen. Logoen ble først presentert under åpningen av vitenskapsmuseet til la Caixa i Deretter startet arbeidet med å skifte logoen på alle filialene. Cami de la Mar, 83, Urb. El Tossalet ALFAZ DEL PI (ALICANTE) Tel: Fax: info@cocinasdiseno.com Til leie Alfaz sentrum /mnd Leiligheten ligger rett over veien for Casa de Cultura, og består av 2 soverom, 2 bad, kjøkken, garasje og 2 balkonger. Kun for pensjonister og for langtids leie. marinato77@yahoo.es, tel: DENIA PTDA. MADRIGUERES SUD, A-32 (innkjøringen til Dénia fra Ondara, ved siden av Mercedes og Peugeot Tel: ALTEA PTDA. EL PLANET, 174 (over gaten for Juguetilandia) Ctra. nacional N-332 Telf:

12 Jul Artaban DEN FJERDE vismann på evig søk etter jødenes konge... Denne fortellingen er skrevet av Henry Van Dyke, og er HER fritt gjengitt av Nina Victoria Berg Den som søker himmelen kun for å frelse sin egen sjel, kan holde seg til stien, men når ikke målet: for den som går med kjærlighet kan vandringen bli lang, men Gud bringer ham dit de velsignede er. Alle kjenner historien om de tre vismennene fra Østen, de som kom reisende langveis fra for å gi sine gaver ved en krybbe i en stall i Betlehem. Men har dere hørt historien om den fjerde vismann, som også så stjernen på himmelen og dro avsted for å følge den, men som ikke nådde frem til det lille Jesusbarnet sammen med de tre andre? Dette er fortellingen om den fjerde pilgrimen og hans store ønske, og hvordan det aldri ble oppfylt slik han drømte om, men likevel gikk i oppfyllelse. Om hans mange vandringer og han sjelekamp, hans langvarige søken og den underlige veien han gikk for å finne frem. 12

13 I de dager da keiser Augustus var herre over mange konger og Herodes regjerte i Jerusalem, bodde det en meder som het Artaban i byen Ekbatana, en by mellom fjellene i Persia. Huset han bodde i lå like ved den ytterste av de syv murer rundt det kongelige skattekammer. Fra taket sitt kunne han se utover de fargerike murene, et brystvern av steiner i sort, hvitt, karmosinrødt og blått. Omkring huset hans bugnet det av blomster og frukttrær. Denne kvelden hadde Artaban invitert sine venner til rådslagning. Han stod i døråpningen og tok imot sine gjester, denne mannen på omkring 40 år. Ønene hans strålte, der de satt tett sammen under den brede pannen. Rundt de tynne leppene hadde det tegnet seg skarpe linjer. Det var en drømmers panne og en soldats munn. En fintfølende mann med en ubøyerlig vilje, et av disse mennesker som til alle tider synes født til indre kamp og hvileløs søken. Rundt han skal det skinne et mektig lys Kappen hans, som var av ren hvit ull, hadde han slegt over silketunikaen. På hodet bar han en hvit, spiss lue med lange klaffer som hang ned på sidene over det mørke, bølgende håret. Dette var den drakten som ble båret av det gamle presteskap, magerne, også kaldt ild-dyrkerne. Han ønsket dem velkommen etterhvert som de steg inn i rommet. Tilsammen var de ni men av ulik alder, men alle var like elegante. De var kledd i fargerike silkedrakter og hadde krager av massivt gull rundt halen, tegnet på at de alle var adelsmenn fra Partia. På brystet hadde de gullsirkler med vinger, det viste at de tilhørte Zarathustras krets. De inntok sine plasser rundt et lite, sort alter i enden av rommet og det tindret i en flamme på alteret. Artaban tok opp en liten bunt med tynne tamariske-grener som han næret med velluktende oljer og førte over ilden og begynte å synge, og vennene hans sluttet seg til den vakre hymnen. Ilden steg med sangen og da de var ferdige, vendte husherren seg mot sine gjester: Dere kom hit i kveld da jeg kalte på dere, som trofaste disipler av Zarathustra. Hør meg da, min far og mine venner, sa Artaban rolig og vendte seg til den lille forsamlingen, enhver av dere kjenner til profetien: På den dag skal Sosiosh, Den seierrike, stige frem fra skaren av Østens profeter. Rundt ham skal det skinne et mektig lys, og han skal gjøre livet evig uforgjengelig og udødelig, og de døde skal stå opp igjen. Det gikk en mumling rundt i flokken og Artaban fortsatte å tale til sine venner. Det er blitt forklart meg og mine tre brødre blant magerne, Kaspar, Melkior og Baltasar at dette vil skje i år, vi har studert himmelhvelvingen og tidlig i vår så vi to av de største stjernene trekke mot hverandre i Fiskens tegn. Og fisken er symbolet for jødenes hus. Vi så også en ny stjerne der, den skinte i én natt og så forsvant den. Nå møtes igjen de to store planetene og i natt forenes de. Mine tre brødre holder vakt ved det gamle syvspirede tempelet i Borsippa, i Baby- 13

14 lonia, mens jeg holder utkikk her. Hvis stjernen skinner igjen, vil de vente på meg ved tempelet i ti dager. Så reiser vi sammen til Jerusalem for å hilse og tilbe det barnet som er født til å være Israels Konge. Jeg tror at tegnet vil vise seg og jeg har gjort meg klar for reisen. Jeg har solgt huset mitt og mine eiendeler og kjøpt disse tre edelstenene, en safir, en rubin og en perle. Jeg skal ha dem med som gaver til den ny kongen. Jeg vil at dere skal bli med meg på denne pilgrimsferden, så vi sammen kan glede oss over å finne Fyrsten som er vår hengivenhet verdig. Dette er tegnet Hans venner så på ham med bestyrtelse og vantro, og alle som en hadde unnskyldninger for ikke å være med, og så gikk en etter en ut av det asurblå rommet og Artaban ble alene tilbake. Han samlet sammen edelstenene og la dem i beltet igjen. En lang stund sto han og betraktet flammen som steg og sank på altered. Så gikk han tvers igjennom hallen, løftet til side det tunge forhenget og gikk ut mellom de mørkerøde søylene av porfyr, ut på takterrassen. Den skjelvingen som går gjennom jorden før den våkner av sin nattesøvn, hadde allerede begynt, og han så at Jupiter og Saturn gled side om side som to dråper av ild, snart ville de smelte sammen til en flamme. Mens han fulgte dem med øynene, sprang en asurblå gnist ut fra mørket utenfor, omgitt av purpurglans. Den forvandlet seg til en mørkerød kule og steg oppover gjennom stråler av safrangult og oransj og ble til et strålende hvitt punkt. Lite og uendelig fjernt, men fullkomment på alle måter, det sitret på den enorme himmelhvelvingen. Det var som om de tre edelstenene var blitt forvandlet til et levende, glødende hjerte. Han bøyde hodet. Han skjulte pannen i hendene. Dette er tegnet, sa han. Den nye Kongen er i ferd med å komme, og jeg skal gå for å møte ham. Ved Babylons elver Vasda, den raskeste av Artabans hester, hadde ventet i stallen hele natten, sadlet og med grimen på. Hun skrapte utålmodig med hovene og ristet på bisselet som om hun delte sin herres iver, selvom hun ikke forsto hans hensikter. Ennå før fuglene hadde rukket å stemme i sin høye glade morgensang, og før tåken hadde lettet møysommelig fra bakken, satt den fjerde vismann i sadelen. Han red hurtig vestover hovedveien langs foten av Orontes-fjellet. Han red til langt på natt og startet lenge før soloppgang neste morgen. Slik red de to sammen over fjellpass og fruktbare marker. Han dro gjennom mange kalde og øde pass, og tok seg møysommelig frem over fjellrygger der vinden blåste kraftig og ned gjennom mørke sluk der elven brølte og raste i forveien som vill veiviser. Han red også gjennom gule kalksteinsterrasser bugnende av vinranker og frukttrær. Vasda var nesten utslitt,og han skulle med glede ha dratt inn i byen for å få hvile og mat og drikke til seg og hesten. Men han visste at han ennå hadde tre timers reise igjen før han var ved de syv sfærers tempel, og dit måtte han nå før midnatt hvis han skulle møte de tre kameratene som ventet på ham. Derfor tok han ingen pause, men red videre over stubbmarkene. Da Vasda kom inn i en lund av daddelpalmer begynte hun å gå varsommere, det var som hun været noe 14

15 og ønsket å komme det imøte på klokest mulig måte. Vasda gikk forsiktig fremover med hodet senket: hun pustet tungt av frykt. Til slutt trakk hun pusten raskt i angst og forferdelse og stod bom stille, hver muskel skalv. En stor gjenstand lå foran henne i skyggen av den siste palmen. Den nye kongen er i ferd,ed å komme, og jeg skal gå for å møte han Artaban steg av hesten, og i det svake stjernelyset så han en mannsskikkelse som lå tvers over veien. Den usle klesdrakten og det uttærte ansiktet røpet at han trolig var en av de fattigste jødene som det bodde mange av i traktene. Den bleke huden hans var tørr og gul som pergament og den bar spor av den dødlige feberen som herjet i disse sumpmarkene om høsten. Dødskulden hadde allerede inntatt den magre hånden, og da Artaban slapp den, falt den kraftløst tilbake på det ubevegelige brystet. Artaban vendte seg sorgfull bort og overlot den døde kroppen til ørkenens begravelse, der hauker og gribber vil gjøre ferdig jobben, men i det samme han skulle til å sette seg opp på hesten for å dra videre til sine venner, kom det et langt og uhyggelig sukk fra mannens lepper. Brune knoklete finger grep skjelvende om kanten på Artabans kappe og holdt ham fast. Mageren kjente sine egne hjerteslag helt opp i halsen, ikke av frykt, men av en stum motvilje mot denne ubeleilige forsinkelsen. Hvordan kunne han stå her i mørket og yte hjelp til en døende fremmed? Hvilke krav hadde dette ukjente menneskevrak på hans medlidenhet og hans tjenester? Hvis han ble oppholdt bare en time, ville han ikke nå til Borisippa til avtalt tid. Kameratene hans ville tro at han hadde gitt opp reisen. De ville dra uten ham. Men hvis han dro videre nå, ville mannen ganske sikkert dø. Hvis han ble, kunne kanskje livet reddes. Artaban var oppskaket, han følte seg forvirret, hva skulle han gjøre? Sannheten og renhetens Gud, ba han, led meg på den hellige sti, på visdommens vei som bare du kjenner. Så snudde han seg igjen til den syke mannen og løsnet på grepet i kappen og bar ham til en liten forhøyning ved foten av en palme. Der knyttet han opp de tykke knutene i turbanen og åpnet klærne over den innsunkne brystkassen. Han hentet vann fra de små kanalene i nærheten og fuktet den lidendes panne og lepper. Han blandet en drikk av en av de enkle, men virksomme urtene han alltid bar med seg i beltet, for magere er leger også, ikke bare astrologer. Han helte drikken forsiktig inn mellom de fargeløse leppene. I time etter time arbeidet han, som bare den som kjenner legekunsten kan gjøre, og til slutt vendte mannens bevissthet tilbake. Og han satte seg opp å så seg omkring. Led meg på den hellige sti, på visdommens vei som bare du kjenner Hvem er du, sa den syke mannen. Artaban svarte: Jeg er mageren Artaban fra byen Ekbatana og jeg er på vei til Jerusalem for å lete etter en som skal fødes som jødenes Konge. Jeg har ingenting å gi deg til gjengjeld for alt du har gjordt, bare dette: Jeg kan 15

16 fortelle deg hvor Messis må søkes. Våre profeter har sagt at han ikke skal fødes i Jerusalem, men i Betlehem i Judea. Må Herren bringe deg trygt dit, for du har hatt medlidenhet med en syk. Artaban satte seg på hesten som hadde fått igjen kreftene etter den lille pausen og de red frem til møtestedet, men vismennenes karavane var ikke å se, og ved enden av terrassen så han en liten haug av istykkerslåtte steiner og under dem fant han et stykke pergament der det var å lese: Vi var her til over midnatt, men kan ikke vente lenger. Vi drar videre for å finne Kongen. Følg etter gjennom ørkenen. Artaban satte seg ned på bakken og lutet hodet i hendene i fortvilelse. Hvordan skal jeg komme gjennom ørkenen uten mat, og med en utslitt hest? Jeg må dra tilbake til Babylon, og selge min safir og kjøpe en karavane av kameler og proviant på reisen. Og bare Gud den barmhjertige vet om jeg heller aldri skal få se Kongen fordi jeg lot meg oppholde underveis for å vise barmhjertighet. Det lille Barnet Gjennom stillheten kunne man skimte den fjerde vismann ri sin kamel som gynget fremover som et skip på bølgene. Det var tre dager siden de tre andre vismennene hadde vært i Betlehem og funnet Maria og Josef med det lille barnet Jesus. De hadde lagt sine gaver, gull, røkelse, og myrra ved barnets føtter. Trett, men fylt av håp kom Artaban, den fjerde vismannen, til Betlehem med sin rubin og sin perle som han skulle gi til Kongen. Dette er stedet den jødiske landsforviste som profeten hadde talt om, her skal jeg finne det store lyset. Jeg må bare forhøre meg hvor mine brødre ble ført til av stjernen, hvilket hus og hvem de overrakte sine gaver. Landsbyens gater virket forlatt og fra en av de åpne dørene kunne han høre en myk kvinnestemme synge. Han gikk inn og fant en ung mor som vugget sitt barn i søvn. Hun fortalte ham at de fremmede fra Det fjerne Østen, tre dager tidligere hadde kommet til landsbyen. De sa at de var ledet av en stjerne, til det stedet hvor Josef fra Nasaret hadde tatt inn med sin kone og hennes nyfødte barn og gitt det rike gaver. Men de fremmede forsvant igen like plutselig som de kom, fortsatte hun. Vi var redde for dette underlige besøket. Vi forstod ikke hva som skjedde. Mannen fra Nasaret tok spedbarnet og dets mor og flyktet i hemmelighet samme natt. Det går rykter om at romerske soldater vil komme fra Jerusalem for å drepe små guttebarn. Soldatene til Herodes dreper våre barn Den unge moren la det vesle barnet i vuggen og reiste seg for å finne frem litt mat til den fremmede, da de hørte masse bråk utenfor, som om det var full forvirring i landsbyens gater og kvinner skrek og jamret seg da et desperat skrik skar igjennom: Soldater, soldatene til Herodes. De dreper våre barn. Ansiktet til den unge moren bleknet av redsel. Hun trykket barnet tett inntil brystet og krøp lydløst inn i den mørkeste kroken av rommet. Hun dekket ham med foldene av kappen sin så han ikke skulle våkne og skrike. Artaban gikk raskt og stilte seg i døråpningen. De brede skul- 16

17 drene fylte åpningen fra karm til karm og spissen på luen rakk nesten opp i karmen over. Soldatene med blodige hender og dryppende sverd kom fort nedover gaten. Ved synet av den fremmede i den imponerende drakten nølte de et øyeblikk, de så forundret på ham. Høvedsmannen deres gikk nærmere for å skubbe Artaban til side. Men Artaban rikket seg ikke. Ansiktet var like rolig som om han så på stjernene. Han holdt høvedsmannen fast ved blikket en liten stund, før han sa med lav stemme: Jeg er helt alene og venter på å få gi denne edelstenen til den forstandige høvedsmann som vil la meg være i fred. Han viste frem rubinen, den glitret inne i hånden hans som en stor blodsdråpe. Høvedsmannen var tydelig forundret over juvelens prakt. Pupillene hans utvidet seg av begjær, og grådigheten tegnet harde linjer rundt leppene. Han strakte frem hånden og tok rubinen. Fortsett videre, ropte han til sine men. Det er ikke noe barn her, huset er stille. Klangen av våpen og skrik forsvant nedover gaten og Artaban gikk inn i huset igjen. Han vendte sitt ansikt mot øst og ba: Sannhetens Gud, tilgi min synd. Jeg har gjordt meg skyldig i en løgn for å redde et barns liv. Og to av mine gaver til deg er borte, jeg har gitt til mennesker det Gud skulle ha. Blir jeg noensinne verdig til å se Kongens ansikt? Men kvinnens stemme, som gråt av glede bak ham, sa stille: Du har reddet livet til mitt lille barn, må Herren velsigne deg og bevare deg. Må Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Må Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Blant fattige og undertrykte. Så var det igjen taust i Drømmenes Hall, en dypere og mer dunkel taushet da Artabans år fløt av sted meget raskt i det stille. Bare her og der ble han observert vandrende i menneskemylderet i det folkerike Egypt der han søkte sporene etter familien som hadde flyktet fra Betlehem. Han fant det under lønnetreet i Heliopolis og ved muren rundt den romerske festning, i Nye Babylon ved Nilens bredd. Han fant dem ved foten av pyramiden og ved et uanselig hus i Alexandria, der han søkte råd hos en jødisk rabbi: Kom i hu min sønn, den konge du søker finnes ikke i et palass, heller ikke blant de rike og mektige. Det lys verden venter på, er et nytt lys, det er det skinnende lys som stiger frem av utholdende lidels og som seirer over det onde. Og det evige kongedømme som skal opprettes, er den fullkomne og uovervinnelige kjærlighetens kongedømme. Kom i hu, min sønn. Den konge du søker finnes ikke i et palass, helle rikke blant de rike og mektige Deretter ble den fjerde vismann sett flere ganger mens han dro fra sted til sted og søkte blant folk i utlendighet. Han reiste igjennom land hvor hungersnøden herjet blant menneskene og de fattige ropte på brød. Han gav mat til de sultne, skaffet klær til de nakne, pleiet de syke og trøstet fangene. Årene gikk fortere enn veverens skyttel når den farer frem og tilbake i vevstolen, mens veven vokser og det usynlige mønsteret fullføres. Det virket nesten som han hadde glemt sin søken og en gang da han stod i skyg- 17

18 gen og ventet i soloppgangen ved et romersk fengsel. Der tok han frem perlen fra et hemmelig gjemmested på brystet. Mens han stod å så på den var det som om glansen i den vibrerte, et mykt og regnbueskimrende lys som skiftet mellom asurblått og rosa, strålte mot ham. Det var som om edelstenen hadde tatt opp i seg fargene fra safiren og rubinen som han hadde gitt bort, slik den dype, hemmelige henikt med et edelt liv er å trekke til seg minnene om svunnen glede og sorg. Alt som har hjulpet det fremover og alt som har hindret det, overføres som ved skjult magi til selve dets vesen. Det blir mer lysende og verdifull jo lenger perlen er båret ved et bankende hjertes varme. Den kostelige perlen Treogtredve år av Artabans liv hadde svunnet, og han var ennå pilgrim på letting etter lyset. Han var sliten og trett og rede til å dø, men fremdeles lette han etter Kongen. For siste gang var han kommet til Jerusalem. Det var ved påsketider, byen var fylt til trengsel av fremmede: Israels barn, spredt over hele verden, hadde kommet tilbake til tempelet til den store festen. Denne dagen var det en spesiell uro over folkemengden. Himmelen var dekket av et illevarslende halvmørke, og en egen opphisset stemming syntes å fare igjennom mengden som et kaldt gufs griper fatt i skogen før et uvær. En ubestemt kraft drev dem alle i en bestemt retning og Artaban sluttet seg til en gruppe fra hans eget land, jøder fra Partia som var kommet for å feire påske. Han spurte dem om hvorfor det var slikt et oppstyr og hvor de skulle. Vi skal til det stedet som kalles Golgata, utenfor bymuren, svarte de. Det skal foregå en henrettelse der. Har du hørt hva som har skjedd? To beryktede røvere skal korsfestes og sammen med dem en annen som blir kalt Jesus fra Nasaret, en mann som har gjort mange underfulle gjerninger blant folket, så de elsker ham dypt. Men prestene og de eldste har sagt at han må dø, fordi han utga seg for å være Guds sønn. Pilatus har sendt han til korset fori hdan sa at han var jødenes konge. Hvor forunderlig disse velkjente ordene traff Artabans trette hjerte. Et helt liv hadde de drevet ham over land og hav, og nå kom de til ham, mørke og hemmelighetsfulle som et fortvilelsens budskap. Kongen hadde stått frem, men var blitt fornektet og forkastet. Det var like før han skulle tas av dage. Kanskje var han allerede i ferd med å dø? Kunne det være den samme som ble født i Betlehem for treogtredve år siden? Ham for hvem stjernen hadde vist seg på himmelen og som profetene hadde talt om? Artabans hjerte banket urolig, fylt av engstelse som hører alderdommen til, men han sa til seg selv: Guds veier er mer uransakelige enn menneskets tanker, og kanskje skal jeg finne Kongen til slutt, i hendene på hans fiender, og jeg skal komme tidsnok til å tilby perlen min som løsepenger for ham før jeg dør. Min far var kjøpmann i Partia, men nå er han død, og de vil selge meg som slave på grunn av gjelden hans Så fulgte den gamle mannen folkemengden med langsomme og stavrende steg mot Damaskusporten. Like bortenfor inngangen til porten så han en tropp 18

19 med makedonske soldater som kom slepende på en kvinneskikkelse med flagrende hår og spjæret kjole. Da hun fikk øye på ham og så den hvite luen hans og den bevingete sirkelen på brystet, rev hun seg løs fra sine plageånder og sa: Ha barmhjertighet med meg, redd meg for Guds skyld. Jeg er også datter av den same religionen som magerne forkynner. Min far var kjøpmann i Partia, men nå er han død, og de vil selge meg som slave på grunn av gjelden hans. Dette er dine løsepenger Artaban skalv. I hans sjel raste den gamle striden, striden mellom det troen påla ham og den innskytelse kjærligheten ga ham. To ganger hadde en gave som var ment for Gud, blitt drat ut av hendene på ham, og skulle dette bli den siste. Var dette hans store mulighet eller hans siste fristelse? Han visste han måtte velge. Han tok frem perlen som han hadde på brystet. Aldri hadde han sett den så lysende før, så strålende, så fylt av myk og sitrende, levende glans. Han la den i slavinnens hånd. Dette er dine løspenger, datter. Det er den siste av min skatter som jeg bevarte for å gi til kongen. Mens han talte, ble mørket tettere, og lysende skjelvinger rystet jorden som hevet seg og sank lik brystet til et menneske som kjemper med en stor sorg. Husets murer skaket. Steiner løsnet og falt i gaten med et brak. Støvskyer fylte luften, soldatene flyktet i redsel, de ravet som drukne men. Men Artaban og piken, krøp hjelpeløse sammen innved muren til vaktstuen. Hva hadde han fryktet og hva hadde han levd for? Han hadde gitt bort siste rest av av de gaver Kongen skulle ha. Han hadde tapt sitt siste håp om å finne ham. Hans søken var slutt, og den hadde mislykkes. Men, selv i denne tanken fant han fred. Det var ikke resignasjon.det var ikke underkastelse. Det var noe dypere og mer selvransakende. Han visste at alt var godt fordi han hadde gjort det beste han kunne, fra dag til dag. Han hadde vært tro mot det lyset som var gitt ham. Han hadde søkt etter mer. Men selv om han ikke hadde funnet det, som et uinnfridd håp var alt som kom ut av han liv, så var det uten tvil det beste som var mulig. Han hadde ikke fått en åpenbaring av det evige, ukrenkelige og udødelige liv. Men han visste at selv om han kunne leve sitt jordiske liv om igjen, kunne det ikke forløpt annerledes enn det hadde gjort. I treogtredve år har jeg lett etter deg Enda et langvarig pulsslag av et jordskjelv sitret gjennom marken. En tung takstein ristet løs fra taket, falt ned og traff den gamle mannen i tinningen. Han lå uten å puste, livløs og blek. Det grå hodet hvilte på den unge pikens skulder, og blodet piplet fra såret. Da hun bøyde seg over ham, i redsel for at han var død, lød det en stemme gjennom skumringen, svak og stille som fjern musikk, der melodien er tydelig, men ordene går tapt. Piken snudde seg som om noen hadde snakket fra vinduet over dem, men hun så ingen. Da begynte den gamle mannens lepper å bevege seg, som om han svarte henne, og hun hørte han si på partenes 19

20 språk: Nei, Herre, når så jeg deg sulten og ga deg mat? Eller tørst og ga deg drikke? Når så jeg deg som fremmed og ba deg inn? Eller naken og kledde deg? Når så jeg deg syk eller i fengsel og kom til deg? I treogtredve år har jeg lett etter deg, men jeg har aldri sett ditt ansikt eller tjent deg, min Konge. Han stanset litt, så lød den milde stemmen igjen, svakt i det fjerne. Men nå virket det som også piken skjelnet ordene: Sannerlig, jeg sier deg, hva du har gjort mot en av disse mine minste, har du gjort mot meg. Artabans ansikt utstrålte fred, undring og glede lyste opp det bleke ansiktet som den første stråle av daggry lyser på en snedekt fjelltopp. Fra hans lepper lød et siste langt pust av lettelse. Hans reise var slutt- hans gaver var tatt imot. Den fjerde vismann hadde funnet Kongen. FLYTTESPESIALISTEN COSTA BLANCA Ditt valg når kvalitet og trygghet teller! - høy kunnskap - pålitelighet - punktlighet - riktig dokumentasjon Det eldste etablerte flyttefirmaet med erfaring i Spania. Egne lagre i Horten, Torrevieja og Marbella. Eget personell som er høyt kvalifisert og som ordner alt av dokumenter, samt pakking og lagring for deg. Ønsker du å pakke selv, tilbyr vi alt av emballasje og utstyr. Vi utfører alle typer flytteoppdrag, store og små. Vi er medlem av Scandringen. 20