EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 3 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRS08 Dato : 2. oktober 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Fred Ivan Kvam Antall sider/ antal sider : 3 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Eksamenstid : 3 timer/timar Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 3. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kvinnesykdommer (gynekologi) a) 3 p Forklar hva endometriose er. Hvilke symptomer er vanlige? Hvordan behandles endometriose? b) 2 p Forklar om mulige årsaker, symptomer og komplikasjoner ved bekkeninfeksjon. c) 5 p Gjør kort rede for forekomst og disponerende faktorer ved cancer mammae. Hvilke symptomer er vanlige? Hvordan stilles diagnosen? Oppgave 2 Barnesykdommer (pediatri) a) 5 p Gjør kort rede for årsaker, symptomer og behandling ved meningitt. Hva får deg til å mistenke at et barn kan ha meningokokksepsis? Hva vil en spesielt observere dersom barnet har meningokokksepsis? Hvilken behandling får barnet? b) 5 p Gjør kort rede for hva du vil observere når du skal vurdere allmenntilstanden til et sykt barn. Oppgave 3. Ortopedi / Traumatologi a) 3 p Beskriv sikre og usikre symptomer / tegn ved brudd. b) 6 p Hva er generelt målsetningen når man behandler et brudd? Gjør rede for ulike måter å behandle brudd på. c) 6 p Brudd i proksimale del av femur er blant våre vanligste brudd og rammer spesielt eldre. Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av fractura colli femoris. Hvordan behandles en pertrokantær femurfraktur? Hvilke komplikasjoner er man redd for ved operasjoner på grunn av proksimal femurfraktur? Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 4. Forklar hva som menes med et falskt negativt prøvesvar. 5. Hvilke blodprøver bekrefter diagnosen hjerteinfarkt? 6. Hvilke blodprøver vil du foreslå som aktuelle hos en kronisk nyresyk pasient med hudkløe? 7. Hvorfor gis det stort sett leukocyttfiltrert blod? 8. Nevn symptomer, tegn og komplikasjoner ved akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. 9. Nevn eksempler på sykdommer der en kan se respiratorisk acidose? 10. Hvordan kan blodprøver skille mellom en akutt og en kronisk respiratorisk acidose? 11. Gi 5 eksempler på årsaker til utvikling av kreftsykdom. 12. Forklar hvorfor de viktigste bivirkningene ved bruk av cytostatika oppstår. 13. Nevn 5 viktige bivirkninger ved bruk av cytostatika. 14. Hva menes med henholdsvis tinnitus og vertigo? 15. Nevn noen årsaker til henholdsvis tinnitus og vertigo? 16. Nevn symptomer ved akutt sinusitt. 17. Hvilke symptomer er vanlige ved meniskskader? 18. Beskriv mekanismen bak de vanligste ligament og korsbåndsskadene i kneet? 2

3 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITSKAPLEGE EMNER, del 3. SJUKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgåve 1. Kvinnesjukdommar (gynekologi) a) 3 p Forklar kva endometriose er. Kva symptom er vanlege? Korleis vert endometriose behandla? b) 2 p Forklar om mogelege årsaker, symptom og komplikasjonar ved bekkeninfeksjon. c) 5 p Gjer kort greie for forekomst og faktorar som disponerer for cancer mammae. Kva symptom er vanlege? Korleis vert diagnosen stilt? Oppgåve 2. Barnesjukdommar (pediatri) a) 5 p Gjer kort greie for årsaker, symptom og behandling ved meningitt. Kva får deg til å mistenka at eit barn kan ha meningokokksepsis? Kva vil ein spesielt observera dersom barnet har meningokokksepsis? Kva behandling får barnet? b) 5 p Gjer kort greie for kva du vil observera når du skal vurdera allmenntilstanden hjå eit sjukt barn. Oppgåve 3. Ortopedi / Traumatologi: a) 3 p Beskriv sikre og usikre symptom / teikn ved brot. b) 6 p Kva er generelt målsetjinga når ein behandlar eit brot? Gjer greie for ulike måtar å behandla brot på. c) 6 p Brot i proksimale del av femur er mellom våre vanlegaste brot, og rammar spesielt eldre. Gjer greie for årsaker, symptom og behandling av fractura colli femoris. Korleis vert ein pertrokantær femurfraktur behandla? Kva komplikasjonar er ein redd for ved operasjonar på grunn av proksimal femurfraktur? Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgåve 4. Forklar kva ein meiner med eit falskt negativt prøvesvar. 5. Kva blodprøver kan bekrefta diagnosen hjerteinfarkt? 6. Kva blodprøver vil du foreslå som aktuelle hjå ein kronisk nyresjuk pasient med Kløe i huden? 7. Kvifor vert det stort sett brukt leukocyttfiltrert blod? 9. Nemn symptom, teikn og komplikasjonar ved akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. 9. Nemn døme på sjukdommar der ein kan sjå respiratorisk acidose? 10. Korleis kan blodprøver skilja mellom ein akutt og ein kronisk respiratorisk acidose? 11. Gje 5 døme på årsaker til utvikling av kreftsjukdom. 12. Forklar kvifor dei viktigste sideverknadane ved bruk av cytostatika oppstår. 13. Nemn 5 viktige sideverknader ved bruk av cytostatika. 14. Kva forstår ein med høvesvis tinnitus og vertigo? 15. Nemn nokre årsaker til høvesvis tinnitus og vertigo? 16. Nemn symptom ved akutt sinusitt. 17. Kva symptom er vanlege ved meniskskader? 18. Beskriv mekanismen bak dei vanligste ligament og korsbandsskadene i kneet? 3

4 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 3. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Pensum til denne eksamen er følgende: Enten Fahmy, P. & Bygum Knudsen, T. (2009) Blodprøver, Fagbokforlaget. Henriksson, O. & Lennermark, I. (2004) Verdt å vite om væskebalansen: vann, elektrolytt og syre basebalansen, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. Eller Fahmy, P. & Bygum Knudsen, T. (2009) Blodprøver, Fagbokforlaget. Grønseth, R. & Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Henriksson, O. & Lennermark, I. (2004) Verdt å vite om væskebalansen: vann, elektrolytt og syre basebalansen, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Schroeder, T. V. & Schulze, S. (red.) (2005) Basisbog i sygdomslære, København, Munksgaard. Eller (på engelsk) Simonsen, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Lim, E. K. S., Loke, Y. K. & Thompson, A. M. (red.) (2007) Medicine & surgery: an integrated textbook, Edinburgh, Churchill Livingstone Elsevier. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 50 poeng (100 %). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng 50 poeng skala A B ½ 39 C ½ 32 D ½ 26 E ½ 20 F ½ 0 Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 4

5 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 3. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kvinnesykdommer (gynekologi) a) 3 p Forklar hva endometriose er. Forekomst av endometrielignende vev utenfor uterus. Hvilke symptomer er vanlige? Dysmenoré Dyspareuni (smerter ved samleie) Kroniske underlivssmerter Infertilitet Endret avføringsmønster Hydronefrose Hvordan behandles endometriose? NSAID`s i lette tilfeller P piller Kontinuerlig gestagen GnRH preparater Kirurgisk fjerning av endometrievev, i alvorlige tilfeller fjerning av uterus, ovarier og eggledere. b) 2 p Forklar om mulige årsaker, symptomer og komplikasjoner ved bekkeninfeksjon. Årsak: Symptomer: Seksuelt aktive, ulike bakterier men vanligst er Chlamydia Trachomatis. Bakterien klarer å komme seg forbi slimproppen i cervix ofte ved fødsel, abort eller menstruasjonsblødning. Smerter i underlivet Feber Utflod Kvalme/oppkast Evt. irritasjon av peritoneum (slippømhet). Komplikasjoner:Smerter i bekkenregionen Dyspareuni Blødningsforstyrrelser Ved kronisk infeksjon infertilitet. c) 5 p Gjør kort rede for forekomst og disponerende faktorer for cancer mammae. Forekomst: Disponerende faktorer: Kjønn: Alder: Arv: Østrogenpåvirkning: Fertilitetshistorie: 1 av 12 kvinner i Norge får brystkreft. Kvinner Risiko øker med alderen Betydelig genetisk disposisjon, særlig hos yngre (BRCA1 og BRCA). Moderat økning i risiko etter bruk av østrogenholdige P piller og substitusjonsterapi i menopausen. Økt risiko ved tidlig menarche eller sen menopause. Det å føde mange barn i ung alder beskytter. 5

6 Livsstilsfaktorer: Økt risiko for utvikling av brystkreft ved overvekt og samtidig høyt inntak av fett og alkohol. Økt risiko ved røyking. Redusert risiko ved fysisk aktivitet. Hvilke symptomer er vanlige? Kul i brystet Hud eller papilleinntrekning Blodig sekret fra papillen. Lokalt ødem (peau d`orange) Sårdannelse. Hoven lymfeknuter Hvordan stilles diagnosen? Klinisk undersøkelse Mammografi og ultralyd Finnålsbiopsi Grovnålsbiopsi Oppgave 2 Barnesykdommer (pediatri) a) 5 p Gjør kort rede for årsaker, symptomer og behandling ved meningitt. Hva får deg til å mistenke at et barn kan ha meningokokksepsis? Hva vil en spesielt observere dersom barnet har meningokokksepsis? Hvilken behandling får barnet? Årsak: Symptom: Behandling: Ulike bakterier som Neisseria meningitides, Streptococcus pneumoniae, Hemophilus influenzae og sjeldnere andre vanlig forekommende bakterier. (purulent meningitt) eller virus (serøs meningitt) gir infeksjon i hjernehinner / cerebrospinalvæske. Økt trykk i hodet Nakkestivhet Irritabilitet Bevissthetsforandring Hodepine Brekninger Kramper Spedbarn (<18 mnd) blir oftest ikke nakkestive. Økt trykk i hodet viser seg da som: Spent fontanelle (sent tegn) Irritabilitet Brekninger Endret bevissthet Kramper Antibiotika (penicillin, kloramfenikol og cephalosporin) iv. i store doser. Sjokk behandles med i.v. væske og evt. hjerneødem med mannitol. Meningokokksepsis: Svært alvorlig tilstand Hypovolemisk sjokk (kapillær lekkasje) Blødningstendens Sykt barn, høy feber Evt. meningittegn Ofte petekkier Petekkier (punkformede blødninger) eller ekkymoser (blødninger i huden 6

7 som er litt større). I motsetning til utslett (som blekes), endrer ikke hudblødningene seg når man trykker et glass over. Hudblødningene skyldes disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Dette innebærer både en kapillær skade, og at hemostasesystemet er aktivert slik at blodplater og koagulasjonsfaktorer forbrukes. Systemet bryter samen og en får små hudblødninger. Hva vil en spesielt observere dersom barnet har meningokokksepsis? Blodtrykk Timediurese Bevissthet Hvilken behandling får barnet? Antibiotika Ulike medikamenter som kan øke blodtrykket b) 5 p Gjør kort rede for hva du vil observere når du skal vurdere allmenntilstanden til et sykt barn. Noen forslag til svar fra forelesningsnotatene. Viktig begrep Sier oftest mest om alvorlighet av sykdom Sammenfatning av observasjoner man gjør totalvurdering Innbefatter blant annet Aktivitet, velvære og kontakt Respirasjon arbeid Sirkulasjon farge Hydreringsgrad Observasjon Normal/lett nedsatt Alvorlig nedsatt Gråt Kraftig med normalt Klynkete/irritabel stemmeleie/ gråt Reaksjon på foreldre Fornøyde / stopper å gråte Liten/ingen endring i adferd Våkenhet Hvis våken: Holder seg våken. Sovner, lar seg ikke vekke Vekkes lett Farge Jevnt rosa Blek, cyanotisk, grå Hydrering Fuktige slimhinner Tørre slimhinner Innsunkne øyne Reaksjon på us Gir god kontakt Ingen interesse Bekymret uttrykk Yngre barn har mer diffuse symptomer Vanskelig å uttrykke symptomer direkte Vanskelig å angi lokalisasjon Raskere sykdomsprogresjon Mindre modent immunforsvar Annerledes respons på sykdom Dårlig matinntak Slapp/sover unormalt mye Unormalt pustemønster Endret farge Kan ha alvorlig infeksjon uten feber 7

8 Oppgave 3. Ortopedi / Traumatologi a) 3 p Beskriv sikre og usikre symptomer / tegn ved brudd. Sikre bruddtegn: Usikre bruddtegn: Synlig akseknekk Abnorm bevegelighet Krepitasjon Indirekte smerte Smerte Ømhet Funksjonsforstyrrelse Hevelse Bloduttredelse b) 6 p Hva er generelt målsetningen når man behandler et brudd? Reponering og smertestilling Fiksering slik at bruddflatene ligger stabilt mot hverandre. Gjør rede for ulike måter å behandle brudd på. Reponering Lukket brudd Gipsbandasje Ortose Strekk Åpent brudd Intern fiksering (osteosyntese) Skruer Plater Margnagler Proteser hemi eller total Ekstern fiksering c) 6 p Brudd i proksimale del av femur er blant våre vanligste brudd og rammer spesielt eldre. Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av fractura colli femoris. Årsaker: Symptomer/tegn: Behandling: Personer i årene med osteoporose. Gang, syns eller balanseproblemer og bruk av en rekke medikamenter øker fare for fall. Faller hjemme direkte mot hofte. Pasienten klarer ikke å reise seg (med mindre bruddet er innkilt), og kan heller ikke løfte benet fra underlaget. Benet er utadrotert og opptrukket. Trykkøm over trochanter major. Reponering. Skruer. Hemiprotese. Totalprotese. Kirurgisk behandling muliggjør hurtig mobilisering dette forebygger komplikasjoner. Forebyggende behandling med antibiotika og lavmolekylært heparin. Hvordan behandles en pertrokantær femurfraktur? Glideskrue 8

9 Hvilke komplikasjoner er man redd for ved operasjoner på grunn av proksimal femurfraktur? Gjennomsnittsalderen til pasienten er rundt 80 år, og allmenntilstanden relativt dårlig. Fare for generelle postoperative komplikasjoner som trombose (dyp venetrombose og lungeemboli), pneumoni og decubitus. Caputnekrose hos ca 1/3 av pasientene med collum femoris fractur. 9

10 Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 4. Forklar hva som menes med et falskt negativt prøvesvar. Prøven skulle vist unormale verdier (sykdom), men er normal. 5. Hvilke blodprøver bekrefter diagnosen hjerteinfarkt? s Troponin er absolutt hjertespeisfikt s CK MB brukes også 6. Hvilke blodprøver vil du foreslå som aktuelle hos en kronisk nyresyk pasient med hudkløe? s karbamid assosieres ofte med sviktende nyrefunksjon og hudkløe. s kretatinin gir informasjon om nyrefunksjonen. 7. Hvorfor gis det stort sett leukocyttfiltrert blod? For å redusere risikoen for immunologiske reaksjoner 8. Nevn symptomer, tegn og komplikasjoner ved akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. Frysninger, feber, hodepine, kvalme Takykardi Brystsmerter, lendesmerter Dyspné Blodtrykksfall, sjokk Hemoglobinemi, hemoglobinuri, nyresvikt Disseminert intravaskulaer koagulasjon (DIC) 9. Nevn eksempler på sykdommer der en kan se respiratorisk acidose? Nedsatt ventilasjon med opphopning av CO 2. Kroniske lungesykdommer som KOLS, astma. (Overdosering av opioider). 10. Hvordan kan blodprøver skille mellom en akutt og en kronisk respiratorisk acidose? Ved akutt respiratorisk acidose er pco 2 høy, men Base Excess (BE) og bikarbonat (HCO 3 ) er normale. Når nyrene har fått tid til å kompensere for den høye pco2 mengden (og lave ph), så vil BE og bikarbonat være høye 11. Gi 5 eksempler på årsaker til utvikling av kreftsykdom. Generell oversikt (godkjennes): Kosthold Tobakksrøyk Infeksjoner Seksuelle forhold Alkohol Ulike former for straaling Arbeidsmiljø 10

11 Forurensing Tilsettningsstoffer Spesifikke årsaker: Ioniserende stråling/røntgen Ultrafiolett lys Aromatiske aminer (benzedin) Asbest Benzen Krom Nikkel Tobakk Vinylklorid Leukemi Malignt melanom Blaere /lever kreft Mesoteliom (pleura) og bronkialkreft Leukemi Lungekreft Bihulekreft / lungekreft Lungekreft, blaerekreft og andre Hemangiosarkom (lever) 12. Forklar hvorfor de viktigste bivirkningene ved bruk av cytostatika oppstår. Cytostatika virker på celler som holder på å dele seg. Bivirkningene kommer fra celletyper som deler seg hurtig. Epitelceller i tarmen, cellene i den røde beinmargen som danner erytrocytter, trombocytter og leukocytter, cellene i hårfolliklene. 13. Nevn 5 viktige bivirkninger ved bruk av cytostatika. Blod: Aplastisk anemi Leukopeni (medfører nedsatt infeksjonsforsvar Trombocyttopeni (medfører blødningstendens) Mage tarm kanalen Anoreksi Kvalme Blødninger Diaré Urinveier: Blødninger Kjønnsorganer: Manglende eggløsning Manglende spermiedannelse Nervesystemet: Polynevropati Andre organer: Karsinogenese Teratogen effekt Håravfall 14. Hva menes med henholdsvis tinnitus og vertigo? Tinnitus: Øresus. Opplevelse av lyd lokalisert til ørene eller diffust i hodet, som ikke har opphav i lyd fra omgivelsene. Vertigo: Svimmelhet. Opplevelse av desorientering i rommet. 15. Nevn noen årsaker til henholdsvis tinnitus og vertigo? Tinnitus: Skade på nerveceller (hårceller) i det indre øret oftest på grunn av støy. Sjeldne årsaker: Ménieres sykdom (uklar årsak muligens økt væskemengde i det indre øret), otosklerose (forkalkninger i ørebeinskjeden), svulst (vestibularisschwannom) i skjeden rundt hørselsnerven (oftest godartet), ørevoks. 11

12 Vertigo: En rekke årsaker. Tre sanser jobber sammen om balansen: Likevektsorganet i det indre øret (vestibulær informasjon), det perifere synset (visuell informasjon) og stillings og trykkreseptorer i bevegelsesapparatet (proprioceptiv informasjon) Forstyrrelser i én av disse påvirker balansefunksjonen og kan gi svimmelhet. Vestibulære årsaker: Reisesyke, otosklerose, betennelse i balansenerven, betennelse i det indre øret, infeksjoner og svulster i hjernen. Ikke vestibulære årsaker: Lavt blodtrykk, dårlig blodforsyning til hjernen, medikmentbivirkninger, alkohol, anemi, diabetes neuropati, parkinsonisme. 16. Nevn symptomer ved akutt sinusitt. I forbindelse med forkjølelse: Nesesekresjon, trykkende smerter over bihulene, av og til hodepine eller smerter i tennene i overkjeven, av og til feber og nedsatt allmenntilstand 17. Hvilke symptomer er vanlige ved meniskskader? Vedvarende knesmerter og låsningsfenomen. 18. Beskriv mekanismen bak de vanligste ligament og korsbåndsskadene i kneet? Spesielt er det fremre korsbånd (ligamentum cruciatum anterius) og mediale sidebånd (ligamentum colaterale tibiale) som skades. Mekanismen: Vridning og utoverbøyning av leggen samtidig som kneet er flektert 12