EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 3 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRS08 Dato : 2. oktober 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Fred Ivan Kvam Antall sider/ antal sider : 3 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Eksamenstid : 3 timer/timar Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 3. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kvinnesykdommer (gynekologi) a) 3 p Forklar hva endometriose er. Hvilke symptomer er vanlige? Hvordan behandles endometriose? b) 2 p Forklar om mulige årsaker, symptomer og komplikasjoner ved bekkeninfeksjon. c) 5 p Gjør kort rede for forekomst og disponerende faktorer ved cancer mammae. Hvilke symptomer er vanlige? Hvordan stilles diagnosen? Oppgave 2 Barnesykdommer (pediatri) a) 5 p Gjør kort rede for årsaker, symptomer og behandling ved meningitt. Hva får deg til å mistenke at et barn kan ha meningokokksepsis? Hva vil en spesielt observere dersom barnet har meningokokksepsis? Hvilken behandling får barnet? b) 5 p Gjør kort rede for hva du vil observere når du skal vurdere allmenntilstanden til et sykt barn. Oppgave 3. Ortopedi / Traumatologi a) 3 p Beskriv sikre og usikre symptomer / tegn ved brudd. b) 6 p Hva er generelt målsetningen når man behandler et brudd? Gjør rede for ulike måter å behandle brudd på. c) 6 p Brudd i proksimale del av femur er blant våre vanligste brudd og rammer spesielt eldre. Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av fractura colli femoris. Hvordan behandles en pertrokantær femurfraktur? Hvilke komplikasjoner er man redd for ved operasjoner på grunn av proksimal femurfraktur? Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 4. Forklar hva som menes med et falskt negativt prøvesvar. 5. Hvilke blodprøver bekrefter diagnosen hjerteinfarkt? 6. Hvilke blodprøver vil du foreslå som aktuelle hos en kronisk nyresyk pasient med hudkløe? 7. Hvorfor gis det stort sett leukocyttfiltrert blod? 8. Nevn symptomer, tegn og komplikasjoner ved akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. 9. Nevn eksempler på sykdommer der en kan se respiratorisk acidose? 10. Hvordan kan blodprøver skille mellom en akutt og en kronisk respiratorisk acidose? 11. Gi 5 eksempler på årsaker til utvikling av kreftsykdom. 12. Forklar hvorfor de viktigste bivirkningene ved bruk av cytostatika oppstår. 13. Nevn 5 viktige bivirkninger ved bruk av cytostatika. 14. Hva menes med henholdsvis tinnitus og vertigo? 15. Nevn noen årsaker til henholdsvis tinnitus og vertigo? 16. Nevn symptomer ved akutt sinusitt. 17. Hvilke symptomer er vanlige ved meniskskader? 18. Beskriv mekanismen bak de vanligste ligament og korsbåndsskadene i kneet? 2

3 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITSKAPLEGE EMNER, del 3. SJUKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgåve 1. Kvinnesjukdommar (gynekologi) a) 3 p Forklar kva endometriose er. Kva symptom er vanlege? Korleis vert endometriose behandla? b) 2 p Forklar om mogelege årsaker, symptom og komplikasjonar ved bekkeninfeksjon. c) 5 p Gjer kort greie for forekomst og faktorar som disponerer for cancer mammae. Kva symptom er vanlege? Korleis vert diagnosen stilt? Oppgåve 2. Barnesjukdommar (pediatri) a) 5 p Gjer kort greie for årsaker, symptom og behandling ved meningitt. Kva får deg til å mistenka at eit barn kan ha meningokokksepsis? Kva vil ein spesielt observera dersom barnet har meningokokksepsis? Kva behandling får barnet? b) 5 p Gjer kort greie for kva du vil observera når du skal vurdera allmenntilstanden hjå eit sjukt barn. Oppgåve 3. Ortopedi / Traumatologi: a) 3 p Beskriv sikre og usikre symptom / teikn ved brot. b) 6 p Kva er generelt målsetjinga når ein behandlar eit brot? Gjer greie for ulike måtar å behandla brot på. c) 6 p Brot i proksimale del av femur er mellom våre vanlegaste brot, og rammar spesielt eldre. Gjer greie for årsaker, symptom og behandling av fractura colli femoris. Korleis vert ein pertrokantær femurfraktur behandla? Kva komplikasjonar er ein redd for ved operasjonar på grunn av proksimal femurfraktur? Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgåve 4. Forklar kva ein meiner med eit falskt negativt prøvesvar. 5. Kva blodprøver kan bekrefta diagnosen hjerteinfarkt? 6. Kva blodprøver vil du foreslå som aktuelle hjå ein kronisk nyresjuk pasient med Kløe i huden? 7. Kvifor vert det stort sett brukt leukocyttfiltrert blod? 9. Nemn symptom, teikn og komplikasjonar ved akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. 9. Nemn døme på sjukdommar der ein kan sjå respiratorisk acidose? 10. Korleis kan blodprøver skilja mellom ein akutt og ein kronisk respiratorisk acidose? 11. Gje 5 døme på årsaker til utvikling av kreftsjukdom. 12. Forklar kvifor dei viktigste sideverknadane ved bruk av cytostatika oppstår. 13. Nemn 5 viktige sideverknader ved bruk av cytostatika. 14. Kva forstår ein med høvesvis tinnitus og vertigo? 15. Nemn nokre årsaker til høvesvis tinnitus og vertigo? 16. Nemn symptom ved akutt sinusitt. 17. Kva symptom er vanlege ved meniskskader? 18. Beskriv mekanismen bak dei vanligste ligament og korsbandsskadene i kneet? 3

4 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 3. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Pensum til denne eksamen er følgende: Enten Fahmy, P. & Bygum Knudsen, T. (2009) Blodprøver, Fagbokforlaget. Henriksson, O. & Lennermark, I. (2004) Verdt å vite om væskebalansen: vann, elektrolytt og syre basebalansen, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. Eller Fahmy, P. & Bygum Knudsen, T. (2009) Blodprøver, Fagbokforlaget. Grønseth, R. & Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie, 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Henriksson, O. & Lennermark, I. (2004) Verdt å vite om væskebalansen: vann, elektrolytt og syre basebalansen, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Schroeder, T. V. & Schulze, S. (red.) (2005) Basisbog i sygdomslære, København, Munksgaard. Eller (på engelsk) Simonsen, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Lim, E. K. S., Loke, Y. K. & Thompson, A. M. (red.) (2007) Medicine & surgery: an integrated textbook, Edinburgh, Churchill Livingstone Elsevier. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 50 poeng (100 %). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng 50 poeng skala A B ½ 39 C ½ 32 D ½ 26 E ½ 20 F ½ 0 Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 4

5 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 3. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kvinnesykdommer (gynekologi) a) 3 p Forklar hva endometriose er. Forekomst av endometrielignende vev utenfor uterus. Hvilke symptomer er vanlige? Dysmenoré Dyspareuni (smerter ved samleie) Kroniske underlivssmerter Infertilitet Endret avføringsmønster Hydronefrose Hvordan behandles endometriose? NSAID`s i lette tilfeller P piller Kontinuerlig gestagen GnRH preparater Kirurgisk fjerning av endometrievev, i alvorlige tilfeller fjerning av uterus, ovarier og eggledere. b) 2 p Forklar om mulige årsaker, symptomer og komplikasjoner ved bekkeninfeksjon. Årsak: Symptomer: Seksuelt aktive, ulike bakterier men vanligst er Chlamydia Trachomatis. Bakterien klarer å komme seg forbi slimproppen i cervix ofte ved fødsel, abort eller menstruasjonsblødning. Smerter i underlivet Feber Utflod Kvalme/oppkast Evt. irritasjon av peritoneum (slippømhet). Komplikasjoner:Smerter i bekkenregionen Dyspareuni Blødningsforstyrrelser Ved kronisk infeksjon infertilitet. c) 5 p Gjør kort rede for forekomst og disponerende faktorer for cancer mammae. Forekomst: Disponerende faktorer: Kjønn: Alder: Arv: Østrogenpåvirkning: Fertilitetshistorie: 1 av 12 kvinner i Norge får brystkreft. Kvinner Risiko øker med alderen Betydelig genetisk disposisjon, særlig hos yngre (BRCA1 og BRCA). Moderat økning i risiko etter bruk av østrogenholdige P piller og substitusjonsterapi i menopausen. Økt risiko ved tidlig menarche eller sen menopause. Det å føde mange barn i ung alder beskytter. 5

6 Livsstilsfaktorer: Økt risiko for utvikling av brystkreft ved overvekt og samtidig høyt inntak av fett og alkohol. Økt risiko ved røyking. Redusert risiko ved fysisk aktivitet. Hvilke symptomer er vanlige? Kul i brystet Hud eller papilleinntrekning Blodig sekret fra papillen. Lokalt ødem (peau d`orange) Sårdannelse. Hoven lymfeknuter Hvordan stilles diagnosen? Klinisk undersøkelse Mammografi og ultralyd Finnålsbiopsi Grovnålsbiopsi Oppgave 2 Barnesykdommer (pediatri) a) 5 p Gjør kort rede for årsaker, symptomer og behandling ved meningitt. Hva får deg til å mistenke at et barn kan ha meningokokksepsis? Hva vil en spesielt observere dersom barnet har meningokokksepsis? Hvilken behandling får barnet? Årsak: Symptom: Behandling: Ulike bakterier som Neisseria meningitides, Streptococcus pneumoniae, Hemophilus influenzae og sjeldnere andre vanlig forekommende bakterier. (purulent meningitt) eller virus (serøs meningitt) gir infeksjon i hjernehinner / cerebrospinalvæske. Økt trykk i hodet Nakkestivhet Irritabilitet Bevissthetsforandring Hodepine Brekninger Kramper Spedbarn (<18 mnd) blir oftest ikke nakkestive. Økt trykk i hodet viser seg da som: Spent fontanelle (sent tegn) Irritabilitet Brekninger Endret bevissthet Kramper Antibiotika (penicillin, kloramfenikol og cephalosporin) iv. i store doser. Sjokk behandles med i.v. væske og evt. hjerneødem med mannitol. Meningokokksepsis: Svært alvorlig tilstand Hypovolemisk sjokk (kapillær lekkasje) Blødningstendens Sykt barn, høy feber Evt. meningittegn Ofte petekkier Petekkier (punkformede blødninger) eller ekkymoser (blødninger i huden 6

7 som er litt større). I motsetning til utslett (som blekes), endrer ikke hudblødningene seg når man trykker et glass over. Hudblødningene skyldes disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Dette innebærer både en kapillær skade, og at hemostasesystemet er aktivert slik at blodplater og koagulasjonsfaktorer forbrukes. Systemet bryter samen og en får små hudblødninger. Hva vil en spesielt observere dersom barnet har meningokokksepsis? Blodtrykk Timediurese Bevissthet Hvilken behandling får barnet? Antibiotika Ulike medikamenter som kan øke blodtrykket b) 5 p Gjør kort rede for hva du vil observere når du skal vurdere allmenntilstanden til et sykt barn. Noen forslag til svar fra forelesningsnotatene. Viktig begrep Sier oftest mest om alvorlighet av sykdom Sammenfatning av observasjoner man gjør totalvurdering Innbefatter blant annet Aktivitet, velvære og kontakt Respirasjon arbeid Sirkulasjon farge Hydreringsgrad Observasjon Normal/lett nedsatt Alvorlig nedsatt Gråt Kraftig med normalt Klynkete/irritabel stemmeleie/ gråt Reaksjon på foreldre Fornøyde / stopper å gråte Liten/ingen endring i adferd Våkenhet Hvis våken: Holder seg våken. Sovner, lar seg ikke vekke Vekkes lett Farge Jevnt rosa Blek, cyanotisk, grå Hydrering Fuktige slimhinner Tørre slimhinner Innsunkne øyne Reaksjon på us Gir god kontakt Ingen interesse Bekymret uttrykk Yngre barn har mer diffuse symptomer Vanskelig å uttrykke symptomer direkte Vanskelig å angi lokalisasjon Raskere sykdomsprogresjon Mindre modent immunforsvar Annerledes respons på sykdom Dårlig matinntak Slapp/sover unormalt mye Unormalt pustemønster Endret farge Kan ha alvorlig infeksjon uten feber 7

8 Oppgave 3. Ortopedi / Traumatologi a) 3 p Beskriv sikre og usikre symptomer / tegn ved brudd. Sikre bruddtegn: Usikre bruddtegn: Synlig akseknekk Abnorm bevegelighet Krepitasjon Indirekte smerte Smerte Ømhet Funksjonsforstyrrelse Hevelse Bloduttredelse b) 6 p Hva er generelt målsetningen når man behandler et brudd? Reponering og smertestilling Fiksering slik at bruddflatene ligger stabilt mot hverandre. Gjør rede for ulike måter å behandle brudd på. Reponering Lukket brudd Gipsbandasje Ortose Strekk Åpent brudd Intern fiksering (osteosyntese) Skruer Plater Margnagler Proteser hemi eller total Ekstern fiksering c) 6 p Brudd i proksimale del av femur er blant våre vanligste brudd og rammer spesielt eldre. Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling av fractura colli femoris. Årsaker: Symptomer/tegn: Behandling: Personer i årene med osteoporose. Gang, syns eller balanseproblemer og bruk av en rekke medikamenter øker fare for fall. Faller hjemme direkte mot hofte. Pasienten klarer ikke å reise seg (med mindre bruddet er innkilt), og kan heller ikke løfte benet fra underlaget. Benet er utadrotert og opptrukket. Trykkøm over trochanter major. Reponering. Skruer. Hemiprotese. Totalprotese. Kirurgisk behandling muliggjør hurtig mobilisering dette forebygger komplikasjoner. Forebyggende behandling med antibiotika og lavmolekylært heparin. Hvordan behandles en pertrokantær femurfraktur? Glideskrue 8

9 Hvilke komplikasjoner er man redd for ved operasjoner på grunn av proksimal femurfraktur? Gjennomsnittsalderen til pasienten er rundt 80 år, og allmenntilstanden relativt dårlig. Fare for generelle postoperative komplikasjoner som trombose (dyp venetrombose og lungeemboli), pneumoni og decubitus. Caputnekrose hos ca 1/3 av pasientene med collum femoris fractur. 9

10 Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 4. Forklar hva som menes med et falskt negativt prøvesvar. Prøven skulle vist unormale verdier (sykdom), men er normal. 5. Hvilke blodprøver bekrefter diagnosen hjerteinfarkt? s Troponin er absolutt hjertespeisfikt s CK MB brukes også 6. Hvilke blodprøver vil du foreslå som aktuelle hos en kronisk nyresyk pasient med hudkløe? s karbamid assosieres ofte med sviktende nyrefunksjon og hudkløe. s kretatinin gir informasjon om nyrefunksjonen. 7. Hvorfor gis det stort sett leukocyttfiltrert blod? For å redusere risikoen for immunologiske reaksjoner 8. Nevn symptomer, tegn og komplikasjoner ved akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon. Frysninger, feber, hodepine, kvalme Takykardi Brystsmerter, lendesmerter Dyspné Blodtrykksfall, sjokk Hemoglobinemi, hemoglobinuri, nyresvikt Disseminert intravaskulaer koagulasjon (DIC) 9. Nevn eksempler på sykdommer der en kan se respiratorisk acidose? Nedsatt ventilasjon med opphopning av CO 2. Kroniske lungesykdommer som KOLS, astma. (Overdosering av opioider). 10. Hvordan kan blodprøver skille mellom en akutt og en kronisk respiratorisk acidose? Ved akutt respiratorisk acidose er pco 2 høy, men Base Excess (BE) og bikarbonat (HCO 3 ) er normale. Når nyrene har fått tid til å kompensere for den høye pco2 mengden (og lave ph), så vil BE og bikarbonat være høye 11. Gi 5 eksempler på årsaker til utvikling av kreftsykdom. Generell oversikt (godkjennes): Kosthold Tobakksrøyk Infeksjoner Seksuelle forhold Alkohol Ulike former for straaling Arbeidsmiljø 10

11 Forurensing Tilsettningsstoffer Spesifikke årsaker: Ioniserende stråling/røntgen Ultrafiolett lys Aromatiske aminer (benzedin) Asbest Benzen Krom Nikkel Tobakk Vinylklorid Leukemi Malignt melanom Blaere /lever kreft Mesoteliom (pleura) og bronkialkreft Leukemi Lungekreft Bihulekreft / lungekreft Lungekreft, blaerekreft og andre Hemangiosarkom (lever) 12. Forklar hvorfor de viktigste bivirkningene ved bruk av cytostatika oppstår. Cytostatika virker på celler som holder på å dele seg. Bivirkningene kommer fra celletyper som deler seg hurtig. Epitelceller i tarmen, cellene i den røde beinmargen som danner erytrocytter, trombocytter og leukocytter, cellene i hårfolliklene. 13. Nevn 5 viktige bivirkninger ved bruk av cytostatika. Blod: Aplastisk anemi Leukopeni (medfører nedsatt infeksjonsforsvar Trombocyttopeni (medfører blødningstendens) Mage tarm kanalen Anoreksi Kvalme Blødninger Diaré Urinveier: Blødninger Kjønnsorganer: Manglende eggløsning Manglende spermiedannelse Nervesystemet: Polynevropati Andre organer: Karsinogenese Teratogen effekt Håravfall 14. Hva menes med henholdsvis tinnitus og vertigo? Tinnitus: Øresus. Opplevelse av lyd lokalisert til ørene eller diffust i hodet, som ikke har opphav i lyd fra omgivelsene. Vertigo: Svimmelhet. Opplevelse av desorientering i rommet. 15. Nevn noen årsaker til henholdsvis tinnitus og vertigo? Tinnitus: Skade på nerveceller (hårceller) i det indre øret oftest på grunn av støy. Sjeldne årsaker: Ménieres sykdom (uklar årsak muligens økt væskemengde i det indre øret), otosklerose (forkalkninger i ørebeinskjeden), svulst (vestibularisschwannom) i skjeden rundt hørselsnerven (oftest godartet), ørevoks. 11

12 Vertigo: En rekke årsaker. Tre sanser jobber sammen om balansen: Likevektsorganet i det indre øret (vestibulær informasjon), det perifere synset (visuell informasjon) og stillings og trykkreseptorer i bevegelsesapparatet (proprioceptiv informasjon) Forstyrrelser i én av disse påvirker balansefunksjonen og kan gi svimmelhet. Vestibulære årsaker: Reisesyke, otosklerose, betennelse i balansenerven, betennelse i det indre øret, infeksjoner og svulster i hjernen. Ikke vestibulære årsaker: Lavt blodtrykk, dårlig blodforsyning til hjernen, medikmentbivirkninger, alkohol, anemi, diabetes neuropati, parkinsonisme. 16. Nevn symptomer ved akutt sinusitt. I forbindelse med forkjølelse: Nesesekresjon, trykkende smerter over bihulene, av og til hodepine eller smerter i tennene i overkjeven, av og til feber og nedsatt allmenntilstand 17. Hvilke symptomer er vanlige ved meniskskader? Vedvarende knesmerter og låsningsfenomen. 18. Beskriv mekanismen bak de vanligste ligament og korsbåndsskadene i kneet? Spesielt er det fremre korsbånd (ligamentum cruciatum anterius) og mediale sidebånd (ligamentum colaterale tibiale) som skades. Mekanismen: Vridning og utoverbøyning av leggen samtidig som kneet er flektert 12

NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og navn/namn : BSM3 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi

Detaljer

NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og navn/namn : BSM3 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS09 Emnekode og namn/namn : BSM3 Medisinske og naturvitenskaplige emner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 3 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R10 Emnekode/-navn/-namn : BRA 130 del 2 Grunnleggende teknologiske og kliniske aspekter ved

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 28. August 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn

Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn Faglig kontakt under eksamen: Ulla Forseth Tlf.: 95821911, 73591792 Eksamensdato: 10.12.2014 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09C Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Palliativ enhet UNN HARSTAD

Palliativ enhet UNN HARSTAD Palliativ enhet UNN HARSTAD Informasjon til pasienter som får cytostatika Innholdsfortegnelse: Når skal jeg kontakte lege?... 2 Kurdagen... 3 Hva er cytostatika/cellegift?... 4 Bivirkninger... 5 Forhåndsregler

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Eksamen i samfunnsfag 1. GRS08 Sensurering: (tatt inn fra Fred Ivan Kvam ) Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med Helsepersonell Brosjyre med ofte stilte spørsmål Innholdsfortegnelse Hva er hensikten med denne brosjyren? Hva bør jeg vite om YERVOY? Hva bør jeg vite om viktige bivirkninger? Hva bør jeg ta opp med pasientene

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for Radiografi NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning : Farmakologi med medikamentregning : institutt for Radiografi Kull

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Tradisjonelt plantebasert legemiddel for å lindre lokale muskelsmerter hos voksne.

Tradisjonelt plantebasert legemiddel for å lindre lokale muskelsmerter hos voksne. 1. LEGEMIDLETS NAVN Chiana-Olje dråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1ml inneholder: 1 ml Menthae x piperita L.aetheroleum (peppermynteolje) 3. LEGEMIDDELFORM Dråper, oppløsning

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Psykiatrisk sykepleie og sykepleiens samfunnsfaglige grunnlag, Modul 6 : Psykiatrisk sjukepleie og sjukepleiens

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Mannitol 150 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1000 ml inneholder: Mannitol 150 g

1. LEGEMIDLETS NAVN. Mannitol 150 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1000 ml inneholder: Mannitol 150 g PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Mannitol 150 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml inneholder: Mannitol 150 g Osmolalitet: ca. 950 mosmol/kg vann ph:

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer