Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag. 45. årgang. Nr. 4. Desember Foto: Helge R.

Transkript

1 Foto: Helge R. Johnsen 45. årgang. Nr. 4. Desember 2011 Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag

2 Hammerfest kirkekontor Kirkegata 21, P.boks Hammerfest Tlf.: Faks: Kontortid: Mandag fredag kl Lunsj: kl Svein Sivertsen...Daglig leder svein.sivertsen@hammerfest.kommune.no Jon Atle Birkeland...Sogneprest jon.atle.birkeland@hammerfest.kommune. Jon Arne Tandberg,...Kapellan jon.arne.tandberg@hammerfest.kommune.no Einar Tesdal...Kapellan einar.tesdal@hammerfest.kommune.no Elena Brovold...kantor elena.brovold@hammerfest.kommune.no Elena Fredriksen...Organist elfrs@hotmail.com Berit Randi Oskarsen...Menighetspedagog berit.randi.oskarsen@hammerfest.kommune.no Aileen Zahl...kateket Eva Bjørgve...Sekretær eva.bjorgve@hammerfest.kommune.no Nittaya Bumrungphet... Renholder Per-Kristian Fyhn...Kirkegårdsarb. Trond M. Sivertsen...Kirkegårdsarb. Hans Arne Dahl...Klokker/kirketjener Knut Harald Karlsen...Kirketjener Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Telefax: Redaksjonen: Anne-Line Nora, red., Økonomi: Svein Sivertsen. Montasje/Layout Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Opplag: 4600 Utkommer: 4 ganger årlig. Distribusjon: Posten. Menighetsnytt Da har vi snart lagt et nytt år bak oss har vært et innholdsrikt år for menigheten. Den største begivenheten var at Hammerfest kirke rundet 50 år i år. I den forbindelse har det vært arrangert flere konserter både for barn og voksne. Det var laget en flott utstilling på Gjenreisningsmuseet (måtte klokkene fortsatt kalle). Utstillingen viste at gjennom 390 år har det vært seks kirker i Hammerfest. De tidligere kirkene kunne man se, men hovedvekten var lagt på jubileumskirkens historie. Vi takker hjerteligst hele staben på Gjenreisningsmuseet for det enestående arbeid dere la ned i utstillingen. Svein Sivertsen Høydepunktet var selve jubileumsguds-tjenesten den 17. juli der mange av tidligere og nåværende ansatte deltok, og også årets 50 års konfirmanter var til stede. Da de kirkelige handlingene var ferdig bar det ned til Folkets Hus for kirkekaffe. Til sist var det middag på Rica hotell. I forbindelse med jubileet ble det også laget en jubileumsbok Hammerfest kirke 50 år. Forfattere av boka var Hans Edvart Bentsen og Jens Berg- Hansen og montasje/layout Helge Johnsen. Takk til dere for en flott jubileumsbok. Det har også vert valg av nytt menighetsråd for perioden Det nye menighetsrådet ble presentert i forrige menighetsblad. Vi har også fått ny prost. Han heter Arve M. Marthinsen og ble innsatt i Hammerfest kirke den 05. juni Han ble utnevnt av kongen i statsråd den 10. desember Menighetsbladets økonomi Takk til alle annonsører og alle dere som har bidradd med gaver til menighetsbladet i Uten deres støtte har det ikke vært mulig og utgi bladet. Tilbakemeldingene fra de som leser bladet er gode. Pr har vi mottatt gaver for til sammen kr ,- Årets budsjett er på kr ,-. Summen av gaver og salg av annonser dekker kostnadene vi har for å lage bladet. En stor takk til dere alle. Bladet går ut til alle husstander (4600) i Hammerfest. Vi sender også bladet til mange utflyttede Hammerfestinger. Da vil jeg ønske alle våre lesere en riktig GOD JUL. DET LYSER I STILLE GRENDER Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusende barnehender mot himmelen ljosa held. Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall som kom og vart heimsens Frelsar som barn i ein vesal stall. Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng, men englane song der ute på Betlehems aude eng. Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny. Side 2 Hammerfest menighetsblad

3 Leder Siste arbeidsoppgave Jeg er nok en gang kommet til siste post i arbeidet med menighetsbladet, - å skrive lederen... Det er en utfordrende øvelse, - jeg strever, tankene går i hulter til bulter, litt vemodige tanker - for dette er det siste mummeret jeg har ansvaret for, nå fratrer jeg som redaktør. Alt til sin tid, står det skrevet. Jeg har prioritert bladet i seks år. Det har vært tidkrevende og mye arbeid, nå ønsker jeg å prioritere annerledes. Bladet har fulg årstidene, dette er en fin tid til å sette strek. Året er på hell og vårt største høytid står for døren. En varm, innholdsrik og fredens høytid i mørketiden, som innbyr til all den innendørs hygge man selv ønsker. Julen er en god tid for mange av oss, vi får en fin anledning til å være sammen med familie og venner - oppleve det gode fellesskape. Julen er også en tung tid for mange, fordi i tenker på hvordan det kunne vært. Savnet merkes ekstra sterkt i julehøytiden. Det er en stol som er tom, under alle sammenkomstene, - en vond tid med mye sårhet. Kanskje skulle vi i denne tiden, bruke ord og sette ord på våre tanker og følelser, vært stille og lytte, til ord. Julen har et ansikt til - ensomhet, og i høytiden er den følelsen sterkere enn ellers i året, for den ensomme en vanskelig tid å komme gjennom. Så er den siste ledren nesten i boks før den tradisjonsrike julehilsen, gjør jeg Dag Hammarskjølds ord til mine: For alt that, has been: Thanks! For all that is to come: Yess! Så tenne jeg et lys - for den som er gått bort, - og et lys for oss som er tilsede. Jeg ønsker dere alle en God og gledelig Jul - et Godt Nytt År! BISKOPENS HILSEN TIL JUL: Natten drar mot vest øytiden står for døren. Budskapet blir forkynt på nytt: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Ordene er gamle, selv om de fremtrer i en helt ny bibeloversettelse. Budskapet er gammelt, men alltid nytt, fordi det er like ufattelig som før. Vi skal feire den første jul etter 22. juli i år. Vi skal feire den gamle høytiden, men situasjonen er ny. Norge blir aldri som før, sa vi etter 22. juli. Vi har erfart det, og vi får ikke glemme det som skjedde. Vi får heller ikke glemme dem som sitter igjen etter 22. juli: ofrene og de etterlatte, de rammede og deres familier. Vi slår ring rundt dem i høytiden, en ring av fellesskap og forbønn. Når vi tenner våre adventslys, tenker vi særlig på dem. Vi får heller ikke glemme alle andre som er blitt offer for ulykker og sorg i år. 22. juli var en nasjonal katastrofe. Men ulykker og sorg er en katastrofe for enhver som blir rammet. Trøst er å høre til. Mennesket trenger noen rundt seg. Å sitte alene i sorg og ensomhet er ikke godt. Ordene til trøst er kanskje ikke det viktigste, men å vite at noen er der og bryr seg. Følelsen av nærvær betyr så mye. Det ligger stor trøst i å protestere mot det som har hendt. Det er stort å ikke bortforklare sorgen. Men den største trøsten ligger i følelsen av nærvær, at noen bryr seg, at noen viser omsorg, at man ikke blir glemt. Trøst er det som gir et menneske kraft til å leve og mot til å møte fremtiden. Det er en utfordring til oss som medmennesker, folk og kirke. Jeg vet at vi mennesker er ulike. Likevel ber jeg deg, kjære leser, å ta imot noen tanker av et enkelt menneske som også har opplevd sorg: 1. Du har lov å sørge. Det finnes bare en vei ut av sorgen. Den heter Sorg. 2. Våg å være den du er. Når du er svak, har du lov å vise at du er svak. 3. Snakk om din sorg, del din sorg med andre. Men vær også for deg selv når du trenger ensomhet og stillhet. 4. Regn med at savnet er evig, men ikke sorgen. Dyp sorg varer en tid, men når du ser lyset i tunnelen, skal du søke mot lyset. Ingen forråder sorgen ved å gå ut i lyset. Også sorgen står i livets tjeneste. 5. Takk for den som er død. Be for henne og ham. Tenn lys. 6. Stol på at Gud er en Gud for både levende og døde. Glem ikke håpet. 7. Når du ser en annen som sørger, så vik ikke unna. Den som sørger, behøver nærhet og delaktighet. 8. Når du gjør ditt medmenneske godt, er det godt også for deg. 9. Ikke vær bekymret for hva du skal si til den som har sorg. Det er viktigere å være enn å snakke. Stillhet er ingen trussel. Vi er midt i den mørkeste tiden på året. Men natten drar mot vest. Den vakre blåfiolette himmelen bringer bud om at lyset er på vei. Vi tilhører ikke mørket og natten. Vi tilhører den nye dagen, den som ble ropt ut over Betlehems marker julenatt. Tvilens og sorgens natt drar mot vest. I kirken sitter vi mot øst. Ute på kirkegården er våre kjære lagt mot øst. En morgen skal blinde øyne se ham som salmedikteren Brorson kaller min forløsnings morgenrøde, Jesus. For det lysner av dag. Mens natten og mørketiden drar mot vest, er den nye dagen begynt, den som er evig. Hverdagen går over mot helg... Anne-Line Nora, redaktør Velsignet jul! Biskop Per Oskar Kjølaas Hammerfest menighetsblad side 3

4 Tekst/foto: Anne-Line Nora Det er alltid en hyggelig ramme på møtene til Rypefjord kirkeforening. Olav og Astrid med gode hjelpere har stø hand om gjennomføringen av møtene. Torsdag 24. november var det siste møte før jul. Olav tok i mot oss, ønsket velkommen, ledet salmensangen, og introduserte prost Arve Martinsen. Prosten åpnet friskt med en artig historie, og deretter... en god andakt. Vi hygget oss med god servering, blide damer fylte på med mat og drikke. En meget takknemlig redaktør takket for rause gaven som ble gitt til menighetsbladet fra foreningen. Et stappefullt gevinstbord fikk bokstavelig talt bein å gå på, da tre søte småbarn... pilte rundt med gevinstene til heldige vinnere.. Ønskekonsert / salmer engasjerte og med Fader vår og velsignelse avsluttet prosten et trivelig møte. Side 4 Hammerfest menighetsblad Skuespill om Juleevangeliet Fra 29. november til og med 2. desember, fremførte menigheten sitt skuespill om Juleevangeliet, for alle barnehagene i Hammerfest. Dette har blitt en årviss tradisjon, der barna fikk møte Maria, Josef, gjetere, budbringeren, engelen Gabriel og De tre vise menn. Det ble sunget julesanger, og vi spiste pepperkaker. I år var det stor stas å kunne ta i bruk nye, flotte kostymer! Tusen takk for hjelpen med å sy disse for oss til Lidunn R. Pettersen. Med hilsen Engelen Gabriel, alias Hans Arne

5 Utdrag fra rundskriv nr Ny gudstjenesteordning og 1. søndag i adventstiden 2011 Første søndag i adventstiden 2011 går startskuddet for gudstjenestereformen som Kirkemøtet vedtok i april i år. Senest 1. søndag i adventstiden 2012 skal menighetsrådene ha vedtatt en lokal grunnordning for gudstjenestelivet i soknet (jf. brev fra Kirkerådet 24. juni 2011). Målet for reformen av gudstjenestelivet er å skape engasjement og delaktighet i feiringen av gudstjenesten. Den nye tekstboken tas i bruk Ved oppstarten vil menighetene være på ulikt sted i forberedelsen av reformen. Felles for alle menigheter er at fra 1. søndag i adventstiden 2011 skal alle menighetene ta i bruk den nye tekstboken, og anvende 2. rekkes tekster i kirkeåret 2011/2012. I følge Kirkemøtevedtak 19/91 og 6/11 skal tekstene leses fra godkjent tekstbok. (Bare prekenteksten kan eventuelt hentes fra en annen bibeloversettelse.) Tekstboken kan bestilles fra Bibelselskapet/Verbum (www. bibel.no) eller fra Eide forlag (se nedenfor). En kunngjøringstekst om gudstjenestereformen Vi anmoder om at følgende tekst om gudstjenestereformen blir lest tidlig i - eller i forkant av - gudstjenesten: I dag starter innføringen av ny gudstjenesteordning i Den norske kirke. Dette omfatter ny ordning for hovedgudstjenesten, ny ordning for dåp, ny tekstbok og nytt regelverk for gudstjenestelivet. Gudstjenesteordningen gir mulighet til større bredde og variasjon i det lokale gudstjenesteliv. Det legges vekt på at flere involveres i forberedelse og gjennomføring av gudstjenestene. Innføringen merkes i gudstjenesten her hos oss i dag, og i alle andre menigheter i Den norske kirke, ved at den nye tekstboken tas i bruk. Med denne tekstboken vil en større bredde av Bibelens tekster bli lest i menighetens gudstjenester i løpet av et kirkeår. Alle tekstene er fra den nye bibeloversettelsen, Bibel Det nye kirkeåret blir et spennende år i norsk gudstjenesteliv, da alle menigheter innen ett år fra i dag skal ha på plass sin lokale grunnordning for gudstjenestelivet. Velkommen til å delta i den store samtalen om gudstjenestelivet i vår menighet. Hva er vi særlig glade for ved gudstjenestene? Hva kan vi tenke oss å gjøre annerledes? La oss snakke sammen om det. Vi er sammen om gudstjenesten. I gudstjenesten er vi sammen for Guds ansikt. Julens gudstjenester JULAFTEN: Hammerfest kirke...kl og kl Rypefjord kirke...kl JULEDag: Hammerfest kirke...kl JULEDag: Hammerfest kirke...kl Kårhamn...kl Hønseby...kl Hammerfest menighetsblad side 5

6 Bursdagsfest i kirka Anne- Line Nora (tekst) Foto: Ellen Berg-Hansen Søndag 2. oktober var det barnas tur til å feire kirkens bursdagsfest. Akkurat som de voksne, gikk barna i prosesjon, men da var det et festligere mangfold med knøttesangere, barnekor, konfirmanter og noen voksne. Så var bursdagsfeiringen i gang. Trubadur Tore Thomassen med sin gitar og barna slo an tonene; det svingte og det gjorde dirigent Elena også. -Tore kommer fra det blide sørlandet, sa prost Arve bl.a. i sine velkomstord, -det var så fint at vi hadde barnas fest i kirken. Det var stemningsfullt da alle de klare barnestemmene og voksne sang måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud Det gikk slag i slag. Knøttesangerne sjarmerte oss i senk med sin sang og opptreden. Prekenen som Tore holdt sammen med barnekoret var god, lett å forstå, -og til ettertanke. Salmesang, korsang, bønn og lystenning var med en øvelse for små og store i balanse i kirkebenkene. Hvis du har fokus mister du ikke balansen! Den var artig og ny. Barnekoret var fullt av trøkk, sangglede og gladsanger, - dette blir flott i fortsettelsen. Vi opplevde mye fin sang og musikk, en annerledes preken og en god stemning. Det var en god start på feiringen som fortsatte nede i kirkestua. Der var det super servering. I Ole Brumm, Nøff og Tussi s verden er det også fødselsdag: Hjertelig til lykke med dagen, sa Nøff igjen. Mener du meg? Naturligvis, Tussi. Min fødselsdag? Ja. Min helt ordentlige fødselsdag? Ja, Tussi, og jeg har med en presang til deg. Til meg nå igjen? ja. Fremdeles i anledning min fødselsdag? spurte Tussi. Ja, Tussi, og jeg har med en ballong til deg. Ballong! sa Tussi. Sa du virkelig ballong? En av disse store farverike tingene som man blåser opp? Fest og moro, sang og dans, Hit og dit og rundt omkring? Vi har hatt en folkekirke i nærmiljøet vårt i 50 år. Det har vært noe å feire! Side 6 Hammerfest menighetsblad

7 Årets julegave!!! Konstituerende møte i Menighets- og Fellesrådet I september var det valg på nytt Menighets og Fellesråd i Hammerfest. Torsdag den 20. oktober ble det nye rådet konstituert. Leder: Hans M. Ellingsen. Nest-leder, Gyri Krogh. Kirkelig adm. Utvalg, leder Gyri Krogh, Hans M. Ellingsen, Wenche Enochsen. Varamedlem, Magne Thomassen. Det skulle være julefest for mennesker med utviklingshemming i en liten sørlandsby. Alle som ønsket å delta på festen ble bedt om å ta med en liten pakke til kr. Dagen kom og alle møtte opp med et lurt blikk og en pakke i hånden. Det var små pakker, store pakker, myke og harde. Alle pakket pent inn i det flotteste julepapir. Disse ble samlet inn og lagt under juletreet som sto plassert i det ene hjørnet. De festkledde satte seg til bords for å innta et herlig måltid med den beste julemat man kan tenke seg; ribbe, pinnekjøtt, riskrem og julekaker til kaffen. Deretter var det gang rundt juletreet og den ene julesangen etter den andre ble foreslått og sunget. Stemningen var god og de var alle fylt av den gode følelsen man bare kan få i den søte juletid. Flere skottet også på gavene som lå under juletreet og det bygget seg opp en deilig forventning, det er alltid spennende med pakker. Nå setter vi oss ned og deler ut pakkene, var det ei som foreslo og slik ble det. Vær så god, denne er til deg. Man tok seg tid til å åpne hver pakke og de fleste ble tatt imot med smil og glede. Midt i gaveutdelingen var det en som fikk en hard og litt tung pakke. Hva kunne dette være, ei bok? Papiret ble tatt av og en flott og dyr Bibel åpenbarte seg. Overraskelsen var stor og spørsmålet kom kjapt opp; denne var vel dyrere enn 20 kr? Den anonyme giveren var ikke sen om å svare. Når jeg skal gi en julegave, er kun det beste godt nok. Det beste jeg kan gi en annen, er Bibelen, sa han mens han smilte og lo. Latteren spredte seg raskt og den heldige mottakeren satt stolt med en ny Bibel i fanget. I høst kom det en ny oversettelse av hele Bibelen. I mange år har de jobbet med å kunne presentere en Bibel på et språk tilpasset den tid vi lever i. Bibel 2011 er oversatt direkte fra grunnspråkene til et moderne norsk der Bibelens rikdom av bilder og poesi er bevart. Gud snakker vårt språk, sier generalsekretær i Bibelselskapet Stein Mydske. Det er viktig å kunne gi videre til nye generasjoner det som har betydd så mye for vår nasjon i 1000 år. Bare det vi makter å overlevere til våre etterkommere vil overleve. Derfor kaller de den Bibel 2011 Bibelen for nye generasjoner. Den nye Bibel-oversettelsen har solgt så bra at den ligger på toppen av høstens mest solgte bøker. Det er bra! Bibelen er en livsviktig bok der Gud selv vil kommunisere med oss mennesker. Hans ønsker å vise oss sin betingelsesløse kjærlighet, et budskap som gir håp i en verden mange opplever vanskelig og vond. Bibelens ord viser vei til forsoning og tilgivelse mellom Gud og menneske og mennesker imellom og er mektig til å reise opp mennesker som er rammet av livets brutalitet. Ei bok som sprer noe av himmelens herlighet og liv til deg og meg. Hyrdene på markene ved Betlehem fikk se denne herlighet i et lite og uskyldig barn. Kvinnene som kom til den tomme graven fikk også et glimt av Guds herlighet. I dag kan vi få oppdage det samme når vi leter i Guds ord: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh.1,14 Bibelteksten er den viktigste teksten som noen gang er skrevet. Karl Ove Knausgård Gi en overraskende positiv julegave i år, gi den nye Bibelen. Arve Marton Marthinsen Hammerfest menighetsblad side 7

8 «Et Gudsord kan ham binde» Om uro i hus og kirkens forhold til det Som prest og sjelesørger er en av mine oppgaver å lytte til folk. Jeg må være åpen for folks fortellinger, ta imot dem og ta dem på alvor. En del av av fortellingene jeg får høre, handler om opplevelser som ikke alltid lar seg forklare med vanlig logikk. Her skal jeg spesielt ta for meg det vi kan kalle for «uro i hus». Enkelte fornemmer et usynlig nærvær som er vanskelig å beskrive med ord. Det kan for eksempel være en påtrengende følelse av å være uønsket i enkelte områder av et hus. Andre opplevelser er tydeligere sansbare via luktesans, syn eller hørsel. Man hører banking, fottrinn, kjenner lukter eller ser noe Til Menighetsbladet Under et anfall av ryddelyst kom jeg over dette julekortet fra advent under evakueringa i Det var nok ulike kår for de evakuerte. Kortet viser et eksempel på god gjestfrihet og omsorg fra ett av de mange vertskap som tok imot finnmarkingene, jaget fra hus og hjem de aldri fikk se mer. Kortet minner meg på å være takknemlig for friheten vi har. Og det minner meg på vise medmenneskelighet i møte med folk som har flyktet til oss fra krig og nød andre steder i verden. K. Lorentzen som egentlig ikke skulle finnes der og da. Noen kjenner en egenartet kulde på spesielle steder i et ellers varmt og tett hus. Jeg har fått høre om elektriske apparater som «lever sitt eget liv», slik som at radioer slår seg av og på uten eierens medvirkning og liknende aktiviteter. Jeg vil tro at en god del av Menighetsbladets lesere kjenner seg igjen i dette, og kanskje også har andre typer uforklarlige erfaringer. Når slike fenomener gjentar seg i et hus, og kanskje varer over tid, er det forståelig at husets beboere ønsker å bli kvitt dem. Noen kommer til kirka for å få hjelp. Og hvordan stiller kirka seg til slike «spøkerier»? Kjære dere. Å i Lofoten 20/12-44 En eller anden jeg traff under evakueringen nevnte at dere skulde til frk. Øvremoen. Vi sender dere alle tre de beste juleønsker, og håper på snarlig gjensyn. Vi har det helt udmerket her. Disponerer tre værelser og kjøkken og har eget husstell. Elskværdige mennesker har hjulpet oss med alt manglende. Hadde med oss mat, tøy og sengeklær. De hjerteligste hilsener. Beretninger om uro i hus er så utbredt at det innenfor kirka har blitt utarbeidet egne liturgier for dette. Disse liturgiene handler ikke om å jage ut spøkelser. Det er viktig å understreke at i motsetning til andre aktører som hjelper folk med slikt, setter kirka ikke navn på hendelsene vi får høre om. Vi skal ta opplevelsene på alvor uten å bortforklare dem. Og vi kaller det altså ikke for gjenferd eller sjeler som ikke har fått fred eller liknende. Hva tror vi da, og hva gjør vi da? Jeg har hatt mange begravelser. Og jeg tror fullt og fast på at når jeg i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn har bedt om fred for den døde, så skjer det. Når jeg i stille stunder undrer meg over disse uforklarlige temaene, er det godt å vende tilbake til Paulus sine ord i 1. Korinterbrev: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte», og «Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» Liturgien for uro i hus er en forbønn og en velsignelse, i likhet med andre liturgier for forbønn og velsignelse som kirka bruker. Den kan ha ulike ledd og tilpasses forholdene. Disse kan være: Skriftlesing fra Bibelen, bønn om fred for huset, de som bor der og besøkende. Gjerne en salme som understreker Jesu seier over det onde, og at vi trygt kan legge livet vårt i Guds hender. Vi kan tegne korstegnet i de enkelte rommene og be en bønn der. Trosbekjennelsen er gjerne med. Alltid Fader Vår og velsignelse. Mye av dette kan hver og en kan selv ta hånd om. Vi kan stole på dåpen og den tilhørigheten vi gjennom vår egen dåp har med den treenige fredens Gud som har seieren over det onde. I tillit til Jesu ord om at han aldri vil avvise den som vender seg til Ham. «Aldri redd for mørkets makt, stjernene vi lyse. Med et Fader Vår i pakt skal vi aldri gyse.» Karen Lorentzen, sykehusprest Side 8 Hammerfest menighetsblad

9 Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Døde i perioden Navn... Født Død Arne Berg Solveig Mortensen Edvarda Wilhelmine Henriette Torbjørnsen Jan-Arthur Hansen Finn Arne Fagerhaug Ingrid Nilsen Einar Andreas Næss Astrid Arntzen Rønnaug Marie Kristoffersen Nils Petter Iversen Kjell Arnold Olsen Hallbjørg Albertine Tørrissen Per August Petterson Gunnar Leonard Michelsen Ruth Elvine Thomassen , Edna Kåsereff Å miste Å miste den du elsker, er kilden til uendelig kraft. Skapt av smertens hånd og sorgens bleke ansikt. Døpte i perioden Døpt... Dåpsdato Sted Mie Christina Brustad Gamnes Rotsundelv kirke Alise Grønnum Øien Sandland kirke Johanne Iren Duurhuus-Hansen Hammerfest kirke Svea Renate Kristiansen Hammerfest kirke Noah Cristo Laur Hammerfest kirke Ea Marie Linnes Hammerfest kirke Mika Knudsen Johannessen Hammerfest kirke Kevin Josefsen Hammerfest kirke Olivia Paulsen Mølmann Hammerfest kirke Trym Sjøtun Holmgren Kvalsund kirke Andreas Hansen Pedersen Hammerfest kirke Emely Isabelle Andersen Hammerfest kirke Ingeborg Holmgren Hansen Hammerfest kirke Andreas Pettersen Hammerfest kirke Linus Abrahamsen Riibe Hammerfest kirke Steinar Rønbeck Hammerfest kirke Patrick Hågensen Småvik Hammerfest kirke Wilma Agnethe Pettersen-Zachariassen Rypefjord kirke Arne Wang Hansen Hammerfest kirke Benjamin Alexander Bjerring-Danielsen Hammerfest kirke Jonatan Holmgren Hammerfest kirke Lucas Erling Kristiansen Hammerfest kirke Seline Andrea Thomassen Hammerfest kirke Christian Karlsen Nuvsvåg kirke Teodor Boland Meyer Rypefjord kirke Sigin Pedersen Olafson Rypefjord kirke Styrken vokser frem når du kjenner at du bærer på noe kjærlig som ingen kan ta fra deg. H. Skard Nå tenner vi det første lys Nå tenner vi det første lys Alene må det stå Vi venter på det lille barn Som i en krybbe lå Når tenner vi det andre lys Da kan vi bedre se Vi venter på at Gud vår Far Vil gi sin sønn hit ned Når tenner vi det tredje lys Det er et hellig tall Vi venter på at Kongen vår Skal fødes i en stall Nå tenner vi det fjerde lys Og natten blir til dag Vi venter nå på frelseren For alle folkeslag Tekst: Sigurd Muri Melodi: Emmy Köhler 1898 Gaver til menighetsbladet 42. årgang Nummer 1 Mars 2008 MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! ANDAKTS- TELEFONEN Bodil Dahlbom, Liv Aas, Tove Holm. Grete Wold, Per Petterson, Khammon Seesaseema, Greta Olaussen. Bjørg Helstrøm, Anne Lise og Reidar Dahl, NN, Dagny Leiros, Randi Kvam Rønning, Hans Arne Dahl, Margit Vejle, Solveig Pedersen Nilsen, Liv Aas, Nelly Nordnes, Arnulf Hauan, Knut Ulveseth, Bodil og Odd Tore Nilsen, Helga og Reidar Olsen, Ruth Nordli, Kirsten Hogganvik Eriksen, Lillian Nora, Ellinor Jensine Riise, Ann-Sylvi Jensen, Rypefjord Kirkeforening 7150,00 Tusen takk! Hammerfest menighetsblad side 9

10 Anne- Line Sirkka, etter hvert Nora, vadsøjente, som etter 44 år i Hammerfest er blitt naturalisert hammerfesting, soroptimist, tidligere innehaver av G-sport sammen med sin mann Noralf Nora, bestemor til 3 og mangeårig respektert leder i Hammerfest menighetsråd. Ikke nok med det; hun har vært drivkraften til Hammerfest Menighetsblad, redaktør med stor R som har satt sitt preg på bladet. Den epoken er snart over. Hun takker av ved årets slutt, og andre overtar. En epoke er over Av Fred Davidsen Men det startet lenge før det, ennå mens hun var i arbeid på G-sport sammen med sin kjære Noralf. Hvordan var starten? Det var første (og foreløpig) siste gang det har vært stilt to lister til valget. Jeg sto på en, - nærmest utbryterliste, og ble valgt som medlem inn i menighetsrådet. På den tiden var jeg i full jobb i butikken vår. Jeg var ganske frittalende, noe som kanskje sjokkerte noen av de øvrige medlemmene. Jeg husker at jeg hadde flere trefninger med prosten, Hans Bock. Vi var ikke enig i alt, men vi ble forresten etter hvert veldig gode venner. Noralf ble syk og døde i 2005; hvilken innvirkning fikk det på fortsettelsen.? Etter at Noralf ble syk og døde var Anne-Line mye borte fra menighetsrådet. Hun hadde på den tiden mer enn nok med seg selv, og takket nei til å fortsette. Det var en tung tid. Jeg fikk nok en forespørsel fra kirkeverge Svein Sivertsen om å være med på listen til valget, da de manglet noen hoder. Jeg svarte ok, - men sett meg langt nede på listen. Det endte med at jeg ble valgt inn og i tillegg valgt som leder. Da var jeg glad for at jeg fikk tilsendt referatene fra foregående møte. Jeg slet virkelig med å huske hvilke vedtak som var gjort på grunn av konsentrasjonsvansker. Du sa du ble valgt til leder; hva tenkte du om det? Det å bli valgt til leder var en ny situasjon for meg. Jeg husker at jeg tenkte hvordan dette skulle gå. Jeg var som sagt nylig blitt enke og var inne i en sorgprosess. Jeg bestemte meg for å ta meg sammen og lære meg reglene som gjaldt for arbeidet i menighetsrådet. Samtidig var det terapi for meg; det å få andre ting å tenke på. Det ble starten på den mest aktive tiden i menighetsrådet for Anne-Lines del. Side 10 Hammerfest menighetsblad

11 Hun hadde ei klar programerklæring om at menighetsbladet skulle opp å gå igjen Hennes visjon for kirken var ønsket om å øke antall kirkegjengere. Hun hadde også en ide om å forbedre salmesangen i kirken med forsangere, samt ønsket å inkludere folk i kirken og øke tilbudene til barn. Den nye trosopplæringen tiltalte henne, og leirene i Rapparfjord var en glede å være med på. Menighetsrådet gikk inn for å arrangere lysvåken barn som overnattet i kirken med påfølgende messe. Sammen med en aktiv diakon, Ingvill Ulveseth, og flinke prester, så gikk det veldig flott. Det er nå blitt et fast arrangement i kirken, sa Anne-Line Jeg er også opptatt av misjonsarbeidet i Okhaldunga, og alle de flinke kvinnene i menigheten vår som strikker og bidrar. De forsendelsene kommer direkte frem til mottakerne uten noen mellomledd. Vi har forresten en forsendelse klar til avsending akkurat nå. I sorgen etter Noralfs død har det vært godt å ha dette tillitsvervet, konstaterte hun. Hva har arbeidet i menighetsbladet betydd for deg? Som leder i menighetsrådet ble jeg selvutnevnt redaktør i bladet. At jeg skulle være både leder og redaktør var ikke i mine tanker, men slik ble det. Helge R Johnsen sa seg villig til å bidra. Det samme gjorde Fred Davidsen som nå var fast medlem i rådet. Anne-Line fortalte at de sammen ble en liten redaksjon som etter hvert fikk bladet opp å gå igjen. Dette var noe helt nytt for den lille redaksjonen, bortsett fra ringreven Helge. Han hadde bred erfaring etter mange år i Finnmark Dagblad på den tekniske siden. Det var så spennende på den tiden at hver gang et nummer av bladet var ferdig og sendt til trykkeriet, da gikk hun i skapet om kvelden, skjenket seg en liten cognac og sa: Yesssssss Anne-Line, endelig i boks!!! Det har vært en spennende og festlig periode med mye moro, læring og lagarbeid som resulterte i et blad som menigheten, og utflyttede hammerfestinger, etter hvert etterspurte. Tilbakemeldingene ble veldig hyggelige, noe som ansporet oss til ekstra innsats. Det ble selv drivkraften. Det at bladet også har truffet relativt unge menn synes jeg er særdeles artig, sa Anne-Line og smilte. Det må også sies at det var mange andre som bidro med stoff til bladet, kanskje spesielt de geistlige (prestene), men også personer i menigheten. Jeg håper at bladet videreføres av det nye MR!! Hva med arbeidet som leder i MR? A n n e - L i n e har trivdes som leder i menighetsrådet. Hun har reist på kurs og konferanser og truffet likestilte som hun har delt erfaringer med. Det har vært en rik tid. Hennes erfaring er at dersom man trives, så yter man mer. Hun har opplevd et meget godt samarbeid med staben på kirkekontoret de har vært hjelpsomme og er veldig hyggelig. Jeg oppdaget etter hvert at menighetsrådet hadde mer ansvar og myndighet enn jeg trodde og visste. Det gjorde at samarbeidet med kirkevergen ble tettere enn det hadde vært tidligere. Jeg synes at det har fungert veldig bra, sa hun. Hva med valgene til menighetsrådet? Det har vært liten interesse omkring valgene tidligere. Etter at valget på menighetsrådet ble lokalisert sammen med kommune og fylkestingsvalget, har det vært en helt annen oppslutning om det. Det er imidlertid veldig viktig at kirken er aktiv i forkant av valget med presentasjon og informasjon av kandidatene, sier Anne-Line med ettertrykk. Vi opplever at folk spør om informasjon om de personene som står på listene, og som kanskje er lite kjent i samfunnet. De vil gjerne vite hva disse personene står for, føyer hun til. Hva tenker du om kirkens fremtid, etter at du har vært sentralt på innsiden i noen år? Jeg har en klar følelse av at kirken er på rett vei med a n n e r l e d e s gudstjenester, mer sang og musikk. Den nye gudstjeneste-reformen legger opp til at menighetsrådet og den vanlige kirkegjenger etter hvert kan være med å prege innholdet. Det blir mer valgfrihet på flere områder. De er allerede godt i gang med barnegudstjenester, hvor unge i større grad er med på prege gudstjenestene. Det kan bli en balansegang mellom tradisjon og fornyelse. Det er viktig at alle i menigheten, uansett alder, føler tilhørighet, avslutter Anne-Line. Hammerfest menighetsblad side 11

12 Fredag 23. september møttes 20 glade barn til leir på Repparfjord ungdomssenter. Vi reiste med bussen fra Hammerfest kirke til Skaidi. Foruten de påmeldte ungene så hadde vi 3 kjekke ungdom med oss. Maria Fagerheim, Thor-Egil Solvang og Trond Vegard Røe. Familien Tandberg kom kjørende i sin egen bil. Det samme gjorde Kristin Nymo og datteren Gudrun Marie. På ungdomssenteret ventet Svein og Øyvind fra Finnmark Indremisjon. Ja foruten husmor Helga og han Harald husmoras hjelpegutt F redagen gikk til å innkvartere oss på ungdomssenteret. Vi fant rommene våre, og så var det å bli kjent med hverandre. De fleste hadde vært på leir før, men der var noen som aldri hadde vært med. Etter en deilig kveldsmat så var det korssamling i fellesrommet. Da tente vi masse levende lys midt på golvet og spredte puter rundt, som vi satt på. Jon Arne ledet an samlingen med andakt og sang. For meg som aldri hadde vært på slike leirer før, så var denne opplevelsen veldig god. Vi sang sanger som: aldri alene ingen er for liten og fall til ro Veldig vakkert. De aller fleste sovnet av ganske tidlig, så kvelden ble rolig for oss voksne og. Lørdagen opprant med litt gråvær, så jeg var litt usikker på om vi kom oss på tur. Men, det gjorde vi. Vi kledde oss etter været. Før vi dro på tur så var det bibeltime ved Jon Arne. De aller fleste ungene hadde sine egne bibler med seg. Vi fikk oppgaver å løse så det gjaldt å følge med i timen. På søndagen var det Øyvind som holdt bibeltimen for da måtte Jon Arne forbedrede seg til gudstjenesten vi skulle ha senere på dagen. Turen på lørdagen gikk rett opp fra ungdomssenteret og til fjells. Svein og Øyvind dro i forveien og la ut 6 poster som vi skulle løse på turen opp. Postene handlet om alt fra pippi langstrømpe til trosbekjennelse. Det så ut til at ungene likte dette. Da vi kom opp hadde Svein tent bål og vi fikk kakao/ kaffe i koppene. Deilig og godt Vi grillet pølser i tillegg til matpakken vi lagde under frokosten. Det småregnet litt av og til, men det tok ikke turgleden fra oss. Vi lekte og sang og hadde det gøy. Jeg hadde rikelig med sjokolade med meg, for det må en ha på tur, så alle fikk smake. Dette ga mersmak. Lørdagen var også den dagen da kiosken var åpen, men kun i en halv time. Da gjaldt det å vite sin Side 12 Hammerfest menighetsblad

13 besøkelsestid, ellers ble en fri. På lørdagskvelden var det leirkveld på ungdomssenteret. Ungene hadde øvd på ulike aktiviteter som de viste frem til oss andre. Det var både loddsalg, skjetser og vitser. Utover kvelden var det også pizza å få. Gjett at det var godt. Konfirmanthelg i Hammerfest kirke Videre var det premieutdeling. Alle fikk diplom og en liten ting for et eller annet de hadde vært gode på under leiroppholdet. Kvelden avsluttet med korssamling og andakt. En meget vellykket dag og kveld. På søndagen, etter frokost og bibeltime, var det tid for å tenke på opprydding. Vi ryddet og ryddet og ryddet og ryddet. Tilslutt var Berit fornøyd. Til gudstjenesten kom kun noen få lokale mennesker, men vi hadde en fin gudstjeneste for det. Kristin som var en av lederne under leiren, var også organisten vår. En dyktig organist. Hjemreisen foregikk med buss. Under returen til byen fikk ungene tilbake sine Vennskapsark. Der kunne de lese masse positivt om seg sjøl, som andre leirdeltakere hadde skrevet på et ark. På mitt ark stod det bl.a. at jeg var en kul, snill, grei, og gøyal leder. Det satte jeg stor pris på. Til slutt en stor takk til alle miniledere som gjorde en kjempe flott jobb. Jeg hadde ikke klart denne leiren uten dere. Også en stor takk til Silje, Viktor, Jon Arne og Sunniva Tandberg. Dere er herlige. En takk til Kristin og Gudrun Marie Nymo som også var med som ledere. Supert kjekt. Og takk til Finnmark Indremisjon for samarbeidet. Vi ses under vinterleiren i mars. Vi gleder oss. Hilsen Berit Oskarsen, Leirleder Fredag 11. november var det duket for høstens konfirmanthelg i Hammerfest kirke. Målet var Ung Messe på søndags kveld. Metoden ei forhåpentligvis trivelig helg med alle konfirmantene, ledere, god mat og aktiviteter. Ung Messe er en gudstjeneste der ungdommer, hos oss konfirmantene skal være aktivt med gjennom hele gudstjenesten. Og målet her hos oss er at høstens gudstjeneste skal gi konfirmantene en forsmak på hvordan man kan lage gudstjeneste slik at de er godt forberedt til vårens temaperiode der de i større grad har ansvaret for hele gudstjenesten. Så hvordan får man 50 konfirmanter fra Hammerfest samt 7 konfirmanter på besøk fra Havøysund involvert i en og samme gudstjeneste? Man trenger konfirmanter som synger, dramatiserer, liturgerer, trommer, styrer lyd, lager bønnevandring og danser. Alle får velge hva de vil være med på, og alle får en oppgave. Ikke alle liker å stå foran i kirka og gjøre noe, noen synger som ei kråke og noen danser som et esel, så alle skal få en oppgave som passer for dem. Fredagen brukes til å sortere konfirmantene, la alle få et tilbud, og muligheten til å bytte til noe som passer bedre. Dagen avsluttes med kveldsgudstjeneste i kirka. Lørdag må vi møte tidlig. Fryktelig tidlig, klokka ti. Både ledere og konfirmanter er smale i øynene, noen smalere enn andre. Konfirmantene fra Havøysund har overnattet i kirka, og det er ganske begrenset hvor mange timer de har lukket øynene. Men dagen har kommet, og vi har en gudstjeneste å planlegge. Vi deler i grupper og går hver til vårt. Danserne forlater kirka. De har fått et annet øvingslokale, der de kan øve i fred uten at andre kommer og forstyrrer eller setter seg ned for å glane. Det skal rigges lydanlegg i kirka, og synges i kjelleren. Dramagruppa gjemmer seg også. Det er best om man kan få litt fred fra andre nysgjerrige øyne. Men trommene høres uansett om man lukker alle dører, bærer lyder gjennom betongvegger og gulv. Til tross for at vi har bedt gjengen øve lengst ned i kjelleren. Søndags ettermiddag er vi klare. Alle gruppene får en gjennomgang av det de skal gjøre, og alt er klart til gudstjeneste. Kirkeklokkene ringer, og konfirmantene sitter spente på de forreste radene i kirka. Og i det klokkene har ringt ferdige, overtar trommene. Gudstjenesten går sin gang. Vi synger, vi ber, vi går rundt i kirka til ulike bønnestasjoner. Til alterringen der presten ber for- og velsigner de som kommer fram. Til vigselskapellet der man kan legge seg ned og hvile, eller legge sin klage i klagemuren. Liturgien ledes av Jon Arne sammen med noen av konfirmantene. De leser bønner og bibeltekster, og er medhjelpere ved nattverden. Flere av salmene som synges akkompagneres av trommer. Det er ung messe som preges av at deltakerne er ungdommer. Men gudstjenesten preges også av høytid slik gudstjenester skal. Det blir ei god kveldsstund for oss som er i kirka denne søndagskvelden. Aileen Zahl Hammerfest menighetsblad side 13

14 Du grønne glitrende tre Det kan ikke være noen tvil om at forfatterne og salmedikterne har en vesentlig del av æren for at skikken med juletreet kom til å gå sin seiersgang. Den første som kan nevnes, er ingen ringere enn Goethe. Han tilbrakte noen ungdomsår i Elsass, og her lærte han juletre-skikken å kjenne. I sin berømte roman Den unge Werthers lidelser har den 25-årige dikter skildret en tysk jul med juletreet som midtpunkt. Hovedperson Werther, får lov til å besøke sin elskede Lotte i hennes hjem på julaften, og opplever der sammen med store og små i familien, glede og henrykkelse når døren til stuen blir åpnet, og de får se det pyntede treet med vokslys, epler og søtsaker. Skildringen av juleforberedelser og julen i denne romanen fra 1774 ga mange lesere lyst lyst til å skaffe seg et juletre til barna. Det er karakteristisk at Goethe i sin omtale av juletreskikken har hoppet over at Jesus-barnet kommer på besøk og gir gavene. I denne form var det at juletre-skikken nå ble kjent i den dannede verden i hele Europa. Baronesse Oberkirch fra Strassbourg, nevner i sine memoarer fra 1785, at man i hvert hus pynter et grantre med lys og sukkergodt, og venter så besøk av Jesus-barnet som skal belønne de små snille barna.samme år var treet ukjent i Leipzig, og noen år senere ble det solgt på markedet i Dresen ferdig pyntet med glitter og stas og forgylte frukter. Påfølgende år spredde juletre-skikken seg videre i Europa spesielt i byene. I året 1840 giftet dronning Victoria seg med prins Albert, som førte juletreet med seg til England, hvor det ble populært blant de fornemste familier,etter hvert ble treet også tatt i kirkens tjeneste. I provinsen Sachsen ble det ved fromesse julemorgen pyntet med lys, og stilt opp ved alteret. I Danmark fikk juletreet slike talsmenn som Ingemann, Grundtvik og H.C. Andersen. Ingemann så et juletre for første gang i København 1815 i sin forlovedes hjem. Tre år senere feiret han julen i Roma sammen med landsmenn og her ute i det fremmede spilte treet en stor rolle. I diktsamlingen Reiselyre finnes et dikt som heter Juletræet, fra Rom til mine elskede der hjemme. I dette diktet Side 14 Hammerfest menighetsblad ser Ingemann juletreet som et symbol på livets tre fra Paradis.Diktsamlingen, og ikke minst dette diktet gjorde dypt inntrykk i København. Grundtvig var til å begynne med sterkt imot den nye juleskikken. Men da han leste om juletreet i Ingemanns Reiselyre, ble han en ivrig forkjemper for juletreet. Kort før jul i 1823 skrev han et dikt til det kristne juletreets pris: Det stander et Træ paa Norges Fjæld, det gror og paa Dannemarks Sletter, med lys det smykkes til Julekveld Senere diktet Grundtvig en julesalme til barnas juleaftensfest på Dronning Caroline Amalies asylskole. Her heter det: Om det lys,som tændtes brat med Guds Søn i Julenat, livets lys, som blidt skal brænde for de smaa til Verdens Ende, minder os vort Juletræ. I H.C.Andersens fortelling Den lille Pige med svovelstikkerne fra midten av 1800-tallet er juletreet noe som forekommer i et rikmannshjem men omkring 1900-tallet hadde de fleste danske hjem sitt juletre, og man gikk rundt og sang de store danske dikters salmer og sanger. I Norge le treet omtalt i et dikt av Wlhaven i 1836 og i 1840 av Wergeland,som i sin Vintersang kan synge: Glæden dog ei fryser, muntre øie skue Juletræets lue, Friskt mot Jul det gaar. En av de tidligste beretninger om juletreet i Norge har vi fra Jørgen Moe, på den tid da han var huslærer hos jernverkseier Aall på Nes. I 1842 skriver han herfra i et brev til en venn: Veed Du hva et Juletræ er? Han gir selv en utførlig beskrivelse både av juleforberedelsene og av julaftenen: Vi träde ind gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal-der staaer juletreeten amerikansk Gran,den høver sig fra en Draperier forziret Platform,i en strålende Belysning af lamper fra Grenene der i forskjellig farvet lys sprede et Skjør af broget Pragt om det hele. SeSe,nu veed Du hva et Juletræ er. Huslæreren på Nes hadde skrevet små vers eller deviser til alle presangene som hang på treet. Denne skikken ble fulgt av Henrik Ibsen så sent som i Den første julefeiringen i Norge hadde et nokså verdslig preg, og betegnede nok følte den fromme Jørgen Moe seg litt uvel ved den. Han sier i brevet til sin venn at han nå vel har hørt tilstrekkelig til å takke sin Gud for at han ikke har sett slike rariteter før. Den samme Jørgen Moe er det som 15år senere skriver det første kristne dikt om juletreet hos oss: O Jesus, sign hvert Juletræ at det maa give Ly og Læ til mange glade Hjerter, Lad haabsgrønt dit for alle staa Den klarhed Markens Hyrder saa Udtindre fra dets kjerter. Ikke så få av våre julesanger er blitt til i det 19. århundre, noen før og andre etter at juletreet kom i bruk. Bare i en av dem er juletreet utrykkelig nevnt: Du grønne glitrende tre, god dag. Velkommen du som vi der så gjerne. Den er diktet av den danske forfatter Johan Krohn. I en annen, O jul med din glede og barnlige lyst, skrevet av den norske prestefruen Gustava Kielland, er gangen rundt juletreet forutsatt. Men også de eldre julesanger,som Her kommer dine arme små, fra en tid da juletreet ennå var ukjent i Norden, knyttet oss uløselig til gangen rundt juletreet. A. L. Nora

15 Julehilsen til Byens befolkning 2011 Dagene driver mot nok en jul. En magisk tid for mange. Spesielt for barna. Men julen er også magisk for mange voksne. Jeg tror det er viktig å ikke miste barnet i seg selv, på lik linje som det er viktig å huske hvorfor vi egentlig feirer jul. For en del år siden fikk jeg en bok i gave som heter I et speil, i en gåte av Jostein Gaarder. Det er en bok jeg kan anbefale på det varmeste. Det er et avsnitt i denne boken som gjorde stort inntrykk på meg og stadig gjør det. Utdrag fra boken: Jeg står ikke lengre på en ukjent strand i Egeerhavet. Men bølgene slår fortsatt mot stranden så steinene ruller fram og tilbake og bytter plass med hinannen i all evighet! Akkurat disse ord traff en nerve i meg. Det er egentlig rart å tenke på at vi får en hel verden i gave når vi kommer til jorden. Det er jo ikke Verden som komme til oss, men vi som kommer til den! For meg har det vært er forunderlig år på så mange måter som nyansatt kirketjener. På godt og på vondt. Avslutningsvis vil jeg nevne at kirka er ett trygt og godt sted å jobbe. Jeg trives i jobben og er til tider rørt over folks tilbakemeldinger til meg. Hammerfest befolkning har tatt i mot meg med åpne armer noe jeg er umåtelig glad for. Så tusen hjertelig takk alle sammen der ute. Det er en ting som overrasker meg like meget hver gang det inntreffer, og det inntreffer ofte. At nettopp jeg skulle få en slik anerkjennelse fra folket er rørende. Varmen i blikket eller den fysiske berøringen som ofte forekommer gjerne i sammenheng med begravelser, rører meg like meget hver gang. For meg er dette solskinn og jeg føler jeg er på rett hylle i livet. Jeg har ett ønske for dere alle i år. Det er noe som heter tro, håp og kjærlighet, men størst av alt er kjærligheten. Det er mitt ønske til dere alle der ute. Kjærlighet! Jeg vil spesielt ønske Andrea den lille Engelen en riktig god jul, kanskje du får nettopp det du ønsker deg i år. Bildet du tok av meg i kirka har jeg ingen logisk forklaring på. Men jeg har bare gode følelser rundt det bildet. Andrea har virkelig vært med på å gi dette året en god kontrast. Så takk Andrea: og Andrea jeg holdt det jeg lovet deg, på tur ut kirka dagen vi møttes igjen. Du er med meg i mine tanker ved min faste lystenning. God Jul og Godt nytt År til Dere alle! Hilsen Knut Harald Karlsen Kirketjener Salmen jeg velger... Høyr kor englar syng i sky Salma eg vel meg er ei julesalme Høyr kor englar syng frå sky. Dette er ei engelsk julesalme som er omsett til norsk av Kjetil Frøysa. Eg har mange gode minner knytt til denne salma, eg vart kjend med denne salma i barndomen då eg song i kor og spela i orkester. Sidan har salma fylgt meg. Salma har vi so lenge eg kan hugse sunge i gudstenesta på juledag i kyrkjelyden eg vaks opp i. Melodien er av Felix Mendelssohn- Bartholdy og er omarbeidd av William H Cummings. Ein melodi og ein musikk eg tykkjer har noko himmelsk over seg og er ein mektig lovsong med jubel. Melodien og teksten saman gjer at eg likar salma godt. Teksten rommar det store som hender i jula, det store som hender i påsken, kjærleik, håp og ei glede over redningsplanen til Gud. Jesus, vår Immanuel, er vårt trygge frelsefjell. Syng med englar høgt i sky: Krist er fødd i Davids by! Høyr kor englar syng frå sky: Krist er fødd i Davids by, kjem med frelse til oss ned, gir oss med Gud Fader fred. Glade alle folk stig fram, for å hylle det Guds Lam. Kom, ver med i dette kor som no tonar over jord. Syng med englar høgt i sky: Krist er fødd i Davids by! Krist av englar ære får, Krist er evig Herren vår. Han som har Gud sjølv til Far, kom då tida mogen var, kledde seg i kjøt og blod, nådig mellom oss han stod. Jesus, vår Immanuel, er vårt trygge frelsefjell. Syng med englar høgt i sky: Krist er fødd i Davids by! Syng ein song til Herrens pris! Lovsyng han på englevis! Rettferds sol, vår frelsegrunn, pris skal ha frå kvar ein munn. Fødd ved Anden, av ei møy, fødd så ikkje vi skal døy, fødd til liv og lækjedom gjev han oss i himlen rom. Syng med englar høgt i sky: Krist er fødd i Davids by! Ingvill Anette Ulveseth, Diakon i permisjon, Hammerfest kyrkjelyd Hammerfest menighetsblad side 15

16 3 av 4 Elias Blix en fantastisk mann i et fantastisk århundre For tredje gang følger vi Blix videre på ferden: Nå salmedikteren! lix hadde satt seg som mål å skrive to salmer til hver prekensøndag foruten salmer til de store høytidene. Forfatterskapet ble 130 egenproduserte og 76 oversatte salmer. Men starten var heller beskjeden. I samme år som Landstad utgav sin salmebok -, gav Blix ut et hefte Nokre Salmar som inneholdt 9 omsatte og 5 originale salmer. I 10-året som fulgte, kom dette heftet ut i 4 nye og større opplag. Det fjerde i 1891 med i alt 150 salmer originale og oversatte. Nå setter han navnet sitt på tittelbladet: Dr. E. Blix. I Høydalsmo kirke i Telemark 2. juledag i 1884 kom den første nynorske salmen til å tone ut i ei kirke. I 1892 ble Blix-salmene godkjent til bruk i den norske kirke dersom menighetsmøtet gjorde vedtak om dette. Om målet for sin salmediktning har Blix framholdt dette: ( ) Han ville skrive salmer for dem som kjente seg fremmed og hjelpeløs med det dansk/norske skriftspråket. Han ville lovsynge Kristus på vår eiga tunge og brøyta veg for Guds eiga ord til folkets hjarto. Han er ikke personlig i sin diktning. Det er de allmenne kristne sannheter paret med en from kristentro han synger om. Salmene er rike på na- ELIAS BLIX. Foto: NTN / Scanpix turskildringer. Den nordnorske naturen bar han alltid i sitt hjerte. Lyset skaper liv i dobbel betydning. Våren bryter mørket og vinterkulden også i våre sinn. Blix skrev sine salmer til toner av gamle kjente melodier. Det gjorde det nok lettere for folk å bli fortrolige med salmene. De fleste salmene har mange vers. Blix levde i ei tid da salmeboka også var andaktsbok. Gudsordet var salmeboka som de fleste hadde råd til å kjøpe. Ikke alle hadde råd til å kjøpe en bibel. Skal vi forstå Blix bedre, må vi sette han inn i hans egen samtid. Da Blix ble født i 1836, var allmueskolen i Norge knapt 100 år. Generasjoner hadde pugget og lært Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. De viktigste stykkene i Bibelen kunne folk flest utenat. Fram til 1860, det året Blix begynte på sine studier, var NT lesebok i allmueskolen. Kingos Salmebok var kjent og kjær. Om søndagene fikk menigheten gjennom gudstjenesten repetert og utdypet det fundament skole og konfirmasjon hadde lagt. Det var huspostiller i de fleste heimer. Biskop Eivind Berggrav har sagt noe om kristen-norge slik vi fant det på slutten av 1800-tallet: Den gamle kristendom hadde bare sitt eget preg. Den var mer en lydighet enn en travelhet, den var en vandring i det faste. Den så seg ikke tilbake. Den tok ikke daglig sin Side 16 Hammerfest menighetsblad

17 temperatur. Den hvilte i Gud. Den var sunn og dyp i sin selvransakelse uten å bli oppjaget og selvbeskuende. Den forsvarte ikke troen. Det var jo nettopp troen som var disse menneskers forsvarer! Så tilføyde Berggrav: Slik er Blix en representant for den gamle kristendom! TRO OG TILLIT Når vi i dag leser salmene til Blix, får vi inntrykk av at han levde i en kristen idyll, eller at han stengte seg ute fra verden. Ingen av delene var tilfellet. Hans manndom falt sammen med ei sterk brytingstid i Norge. I 1870-, 80- og 90-årene ble det reist tvil om Guds eksistens og om Jesus som vår frelser. Det verste angrepet kom i 1859 da Charles Darwin utgav Artenes Opprinnelse som sendte sjokkbølger gjennom Europas kultur- og kristenliv. Men Blix sto fast i sin enkle kristentro. De nye strømdrag ute i Europa kunne ikke rokke Kristi kirke. I ei avis ble det store kresjet skildret slik: Det var som om man begynte å kaste håndgranater inn i ei velmøbler stue. Jeg vil føre dette bildet videre. Inne i denne stua sitter Elias Blix. I det granatene kastes, slår Magrethe på Våg en beskyttende ring rundt den kjære sønnen sin. Og innefra denne ringen sender han den ene trossalmen sterkere enn den andre ut til det norske folk. Blix ville møte vantro med tro. Han sier til det norske folk: Med Jesus vil eg fara, Jesus, du er den himmel veg, Himmelske Fader, herleg utan like-. Når eg i grav er gøymt og duld for Kristi skuld eg skal ein morgon vakna. Det er gjennom salmene han vil formidle kristenarven i ei ulvetid. Vårsanger og det store paradoks eller? Blix blir kalt vårsangeren i den norske kirke. Leser vi de 51 salmene hans som vi har i Norsk Salmebok, ser vi at døden omtales på en eller annen måte i siste verset i 25 av disse. Vårsanger og så omtale døden i halvparten av sangene! Død er jo høst og vinter. Kan dette ha noen mening? Først ble det for meg et paradoks. Jeg tror dette er svaret: Med en slik kristen tro blir død og grav overgangen til en vår som aldri tar slutt. Og da blir det ikke noe paradoks å synge om døden i annenhver salme og det å synge om når det livnar i lundar. Tvert om det blir helt naturlig. Mannen som skrev fedrelandssalmen vår Her er det mye som kunne vært sagt, men jeg lar vår store biskop Berggrav tale: Blix var skjebnebestemt til å skape Norges fedrelandssalme, han som bar i sitt sinn hver strand og hver fiskarbu, han som tok vårsolen som en hilsen fra landets frelser, han kunne synge Norges egen salme. Ingen nasjonalstolthet, ingen selvgodhet, ingen segselvnok-natur møter vi her. Norsk i hver fiber er salmen, men ydmyk til sjelens grunn. Når ble denne salmen vår fedrelandssalme? Ved den berømmelige folkeavstemningen 13. august i 1905 ble salmen sunget i mange stemmelokaler før avstemningen begynte. Da det ble arrangert takkegudstjenester 7. desember for unionsoppløsningen, hadde departementet bestemt at denne Blix-salmen skulle synges. Da den samme også ble sunget under kroningsseremonien for kong Haakon og dronning Maud i Nidarosdomen 22. juni 1906, var det ingen tvil om at Gud signe vårt dyre fedreland- skulle være vår fedrelandssalme. (Eivind Berggrav var biskop i Hålogaland Skrev boka Elias Blix kristentypen og personligheten til 100-års jubileet i 1936) Ta så fram salmeboka di, les og syng de 51 salmene vi har av Blix i Norsk Salmebok. Til lykke med fordypning. Du har noe å glede deg til! Vennlig hilsen til Hammerfest menighet. Arne Nygaard sn., Stathelle Ute i naturen er det våren som mer enn noe annet symboliserer det store kristne håp oppstandelsen, slik Blix så det. Derfor blir han ikke trett av å minne oss om at etter død og grav våkner vi opp til ein betre vår ein gong. Og det er da vi utan brest og sprunge skal lova Herren vår. Hammerfest menighetsblad side 17

18 Beretning om Hammerfest misjonsforenings virksomhet året 1866 Opplest og vedtatt på årsmøtet 13. januar 1867 Foreningen har i det forløpne år fortsatt sin virksomhet på samme måte som før. Foruten den sedvanlige misjonsgudstjeneste på Hellig-trekongers-dag, holdtes også avvigte sommer 2 ganger misjonsgudstjeneste i kirken søndag ettermiddag, i stedet for det sedvanlige møte i forsamlingshuset, som ellers regelmessig har vært avholdt hver måned. I alt har det således vært holdt 13 sammenkomster i anledning av misjonssaker, og man har ved de midler som sto til foreningens rådighet, etter evne søkt å vekke og vedlikeholde menighetens misjonssans. Antallet av de i foreningens navnefortegnelse opptatte medlemmer har i årets løp vært til sammen 56, hvilke har tegnet seg for et årlig bidrag av til sammen 15 spesidaler 36 skillinger. De gjennom foreningens innsamlede bidrag utgjør etter fradrag av foreningens utgifter i alt 57 spesidaler 83 skillinger, som blive at tilstille kretsstyret. Ved kretsforsamlingen i Målselven avvigte sommer(1866) møtte på vår forenings vegne 1 deputert. Hva nu angår fordelene av foreningens virksomhet til utbredelse av en levende og virksom deltakelse i misjonens gjerning, må vi ganske henholde oss til, hva vi derom i vår innberedelse for forrige år er anført. Heller ikke i det nu forløpne år have vi kunnet spore noget tegn til, at interessen for misjonens sak er bleven sterkere eller mer alminnelig innen menigheten. Tilstanden er visstnok temmelig uforandret. Når undtas en enkelt gang i fisketiden har foreningens møter fremdeles vært mindre godt besøkte, og det har sedvanlig vært den samme krets av deltakere som har innfundet sig. Den her i byen bestående kvinneforening har i det forløpne år fortsatt sin virksomhet på samme måte og omtrent med samme deltagelse som i de foregående år. Når utlegges det, at der er innkommet for solgte arbeider, i alt 27 spd. 3,5 skillinger. Når andet legges overanført 57 spd. 83 sk., vil samlet 84 spd. 83,5 sk. herfra i år kunne innsendes til kredsstyrelsen. Ved årsmøtet den 13. januar 1867 blev de av misjonsstyrelsen etter tur uttredede styremedlemmer Olsen og lensmann Hinberg gjenvalgt. I det samme møte ble kateket Smitt gjenvalgt til formann, tollbetjent Dahl til viseformann og Olsen til kasserer og regnskapsfører. * * * Ovenstående maskinskrevne notat ble funnet i et gammelt privatarkiv, uten å være anført hvem som har skrevet det. Vedkommende har forandret rettskrivningsreglene fra 1867 tilnærmet 1938-normen, dog er enkelte ord beholdt i gammel form uten at det forandrer meningen i innholdet. Trolig er dette Hedningemisjonsforeningen, som var en underavdeling av Bibelselskapet i Christiania. som pengene ble sendt til. Hans Edv. Bentsen Side 18 Hammerfest menighetsblad

19 Stefanusdagen 26. desember 2. juledag er til minne om Stefanus, som var den første kristne som led martyrdøden da han ble steinet i Jerusalem omkring år 35. Stefanus var antagelig en gresktalende jøde,misjonær og diakon for den første kristne forsamling i Jerusalem, en dyktig predikant. Det var falske anklager som førte til hans død,og han ba om at GUD måtte tilgi dem som steinet han. Stefanus regnes som skytshelgen for diakoner. Anne Line Nora JULEPYNT Fugelen er noe av den gamle julepynt som ikke er gått av mote. Fugelen symboliserer DEN HELLIGE ÅND, som viste seg som fuglen som var budbringeren da Jesus ble født. Hvite duer lyser fint mot det mørke grantreet og minner oss om at vi feirer jul i håp om fred i verden. Lenker Lenker lages av glanspapir i mange farver, lenken er sym-bolet for samhold i verden. Den skal minne oss om at alle mennesker må ta vare på hverandre og hjelpe hverandre. Stjernen GJETERGUTTEN OG DUNDYNEN Stjernen i toppen av treet, er til Minne om Betlehemsstjernen som viste veien til stallen og Jesus-barnet. gammel legende ---- Leif Wærenskjold Kurver Flettede kurver lages av firkantet eller sirkelrunde ark. Glanspapir er mest brukt. Kurven skal være et bilde av krybben. Kurven innholder noe godt,noe vi gleder oss over. Hjertet er symbolet for kjærlighet. Vær like glad i andre som du er i deg selv. Anne Line Nora Stigen Stigen blir finest når den lages i gullpapir, men kan også lages av glanspapir.stigen henges loddrett. Den skal vise veien fra jorden til himmelen. Nøtter og epler Nøtter og epler har fra gammelt av magiske egenskaper knyttet både til julen of ril resten av året. Innholdet i nøttene kunne si noe om fremtiden: En inntørket nøttekjerne spådde ulykke. Også epler kunne man gi bort til jul, som et fruktbarhetssymbol eller beskytter mot ulykker. Det ga dessuten rikdom for både giveren og mottakeren. Ved å dele eplet i to, kunne framtiden leses: Det lovet godt dersom kjernene var hele etter delingen. Et stjerneformert kjernehus var også et godt tegn, likesom det å kunne skrelle eplet i en sammenhengende spiral. Det var en gang en gjetergutt som lå under den varme dundynen sin. Da så han for sitt indre øye - uten å vite om han drømte eller var våken - hvordan det lille barnet lå i krybben sin på en håndfull strå og frøs, fordi det ingen dyne hadde. Han så tydelig både barnet som lå på det fattige leiet, og seg selv som lå under dynen. Dette er for galt, tenkte han, her ligger du godt og varmt mens det lille barnet må fryse i stallen. -Og i et hopp var gjetergutten ute av sengen og rullet dynen sin sammen, og han tok den under armen for å bære den til det stedet hvor han hadde sett barnet. -Men da han gikk med dynen under armen, barfotet og hurtig over markene, stod det med en gang en lysende engel foran ham. Og engelen sa: Vær uten sorg og bekymring, du gode menneske Det lille barnet fryser for alle menneskers skyld, og også for din. Men du skal en gang sitte ved barnets sida i himmelen, og når klokkene ringer juledagen inn, da kan du riste dynen utover jorden, så dunene danser og hvirvler nedover mot marken. Og når det snør på juledagen, da vet vi at gjetergutten rister dundynen, så de lette, hvite dunene danser og hvirvler og hyller alt inn i uskyldens farge. Og busker og trær og skog og mark sover rolig under det lune teppe som engang ble gitt til det himmelske barn, og som derfor kommer alle skapninger til gode. Hammerfest menighetsblad side 19

20 Jeg låner dere to Jeg låner dere to en stund Et barn jeg har, sa Gud. Hold av ham mens han er på jord, Og gråt når han får bud Om å reise hit til meg igjen. Det kan gå tyve år, Seks eller syv, Men til det skjer La ham få gode kår. Han bringer smil og glede med Og blir hans opphold kort, Så lever minnene som sol, Og blåser sorgen bort. Han kan ikke få bli for godt, På jord kan ingen bli, Men han har litt å lære der, Før turen er forbi. Jeg så rundt hele verden etter en lærer god, og fremst blant kvinner og blant menn der så jeg dere to. Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn, og ikke hate meg når jeg skal ta ham hjem igjen. Jeg synes jeg hørte dem si; skje din vilje herre kjær. Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær. Vi gir ham ly og kjærlighet den tid du herre vil, og takker deg for lykken vår, så lenge vi er til. Og kaller englene på ham, før noen tenkte, Så skal vi stå rak i sorgens stund og prøve å forstå. - Ukjent forfatter - Lyst punkt i mørketiden Hva ville høsten og vinteren ha vært her oppe på Nordkalotten uten juleaften og nyttårsfeiringen? Vi har disse dagene i slutten av desember som et varmt og lyst punkt i mørketiden, til glede og forventning, ikke minst for de yngre, til ettertanke for de voksne. Et kort opphold i en tid som er travel for de fleste, en pause hvor det er mulig både å vende tilbake til de største og viktigste spørsmål i et menneskeliv, og en anledning til å se fremover. Andreas Norland Omsorg for eldre Velsignet være de som forstår Mine vaklende skritt og jelvende hånd. Velsignet vær de som forstår at jeg må Anstrenge meg for å høre hva som blir sagt. Velsignet være de som ser bort den dagen Jeg søler kaffe på duken. Velsignet være de som aldri sier; Du har Fortalt den historien 10 ganger før i dag. Velsignet være de som gir meg følelsen av å være elsket, ønsket og respektert. Velsignet være de som på en omsorgsfull måte trøster og støtter meg Når den siste ferden stunder til. Clarice N. Pawsey Tenn lampa Av Arvid Hanssen Kom hit og tenne lampa No mørkne det ute Men huset skal lyse Med skinnende rute, skal lyse for folk Det e så trygt med ei veik Når dagen har gjemt sæ Der natta hold til. Ha olje på lampa Du må ikke spare på lyse så lenge kveldsmørke vare. Ha olje på lampa Og sett ho så her Det er ingen som vet Alt som kommer og fær. Ho e kanskje liten Den lampa vi brenne Men la ho ikke slukke Før vinteren tar ende, Nei, la ho få skinne Det er mange som går På veien i mørke Og venter på vår. Refleksjoner Sitter ved kjøkkenbordet Tenker på år som gikk På hendelser, små og store. På sorger og gleder en fikk. Gleden er lett å bære Sorgen er tung å ta. Begge er livets lære kan hentes styrke fra. Om sorgen er nattsvart og stille, Så fødes dagen i den, Og solens stråler vil spille På livsgledens orgel igjen. Tåreperler på kinnet Vil svinne i morgensolgry Lindre det såre sinnet, og skjenke deg gleden på ny. Lev sorgen, voks ut av dens smerte Lev gleden i alt som er nær. Tenn flammen i håpets hjerte fryd den ved det du har kjær. For da har sorgen og gleden Styrket ditt livsmot, ditt sinn. Blitt kartet som viste deg leden Inn i fremtiden din. B.S. Side 20 Hammerfest menighetsblad