Fellestest i naturvitenskaplige emner for avgangsstudenter i bachelor i sykepleie.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fellestest i naturvitenskaplige emner for avgangsstudenter i bachelor i sykepleie."

Transkript

1 Fellestest i naturvitenskaplige emner for avgangsstudenter i bachelor i sykepleie. Tillatte hjelpemidler Norsk legemiddelhåndbok og/eller Felleskatalogen Varighet 2 timer. Instruksjoner Oppgavene består av pasienthistorier og spørsmål. Les historiene nøye, og svar deretter på spørsmålene ved å velge det ene svaralternativet du synes passer best. Det er bare ett riktig svar til hvert spørsmål. Rett svar gir 1 poeng. Feil svar gis poeng slik: 0 poeng gis dersom svaret er feil. -1 poeng gis dersom svaret er feil, og innebærer dårlig sykepleiepraksis, men uten åpenbare skadevirkninger for pasienten -7,5 poeng gis dersom svaret er feil og i tillegg innebærer en handling/tiltak som vil være klart uforsvarlige -100 poeng gis, og man stryker på hele testen, dersom svaret er feil og i tillegg innebærer en handling/tiltak som setter pasienten i umiddelbar livsfare

2 Oppgave 1 Du er nylig ansatt som sykepleier i hjemmesykepleien i en middels stor kommune, og har blant annet ansvaret for 83 år gamle Johanne Knudsen som bor alene i en enebolig. Fru Knudsen har vært enke i 20 år. Hun har to barn, en sønn og en datter. Sønnen bor på en annen kant av landet, og fru Knudsen har forholdsvis lite kontakt med ham. Datteren, som tidligere bodde i nabolaget, giftet seg med en amerikansk statsborger for noen år siden, og flyttet etterhvert til California. Hun har ingen barnebarn. Fru Knudsen er imidlertid livsglad og forholdsvis fornøyd, til tross for at du tenker at hun sikkert må føle seg ganske ensom til tider. I løpet av de siste 10 årene har fru Knudsen utviklet flere helseproblemer. Det begynte med at hun følte seg så tungpusten, og fastlegen diagnostiserte at hun hadde utviklet kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Hun har flere ganger vært innlagt på sykehus pga. akutt forverring av lungefunksjonen, og som regel har man påvist en bakteriell lungebetennelse som årsak til forverringen. 79 år gammel fikk hun et hjerteinfarkt der blodproppen var lokalisert til fremre gren av venstre koronararterie (LAD). Til tross for at perkutan koronar intervensjon (PCI) ble utført så raskt som mulig pådro hun seg en forholdsvis stor skade på hjertemuskulaturen, og hun utviklet moderat hjertesvikt i etterkant. Videre er hun overvektig, plages av tørr hud og sårdannelser på leggene og føttene, og fikk nylig påvist diabetes type II hos sin fastlege. Blodtrykket er også litt for høyt. Fastlegen mener at fru Knudsen bør forsøke å leve sunnere, og har ved flere anledninger foreslått både røykestopp (fru Knudsen har røykt ca. 10 sigaretter daglig siden tenårene) og daglig mosjon. Men det har vært vanskelig å endre livsstil; tobakken beskriver fru Knudsen som en trofast venn, og mosjon ble nærmest umulig etter at fru Knudsen for noen år siden begynte å klage over giktsmerter i både knær og hofter. Det siste året har hun levd et svært stillesittende liv, og for 4 måneder siden ble det innvilget hjemmesykepleie to ganger i uken (mandag og torsdag), hovedsakelig for å ivareta kroppslig hygiene og administrere hennes farmakologiske behandling. Hun bruker følgende legemidler: Acetylsalisylsyre (Albyl E ) 75 mg x 1 Enalapril (Renitec ) 10 mg x 2 Furosemid (Diural ) 20 mg x 1 Spironolacton (Spirix ) 50 mg x 2 Glimepirid (Amaryl ) 2 mg x 1 Digoxin (Lanoxin ) 0,125 mg x 2 Naproxen (Naproxen ) 250 mg x 2 Formoterol (Oxis ) inhalasjoner x 2 Ipratropium (Atrovent ) inhalasjoner x 2 Prednisolon (Prednisolon ) 10 mg x 1. En mandag morgen finner du fru Knudsen liggende på ryggen på kjøkkengulvet. Hun er ikke kontaktbar, men reagerer svakt når du klyper henne hardt i armen. Ansiktshuden er blek, men ikke kald eller klam. Hun virker blå på leppene, og hun har endel oppkast i den ene munnviken. Hun puster litt gryntete med en frekvens på ca. 40 pust/minutt. Pulsen er kraftig, men helt uregelmessig (og vanskelig å telle) - du konkluderer med en frekvens på ca. 120 slag/min. På kjøkkenbenken ligger medisinesken ( dosetten ) til fru Knudsen, og du legger merke til at hun ikke har tatt søndagsmedisinene. Du ringer etter ambulanse; den kommer etter ca. 10 minutter. Ambulansepersonellet finner de samme vitale tegnene som deg; i tillegg måles blodtrykket (som er ca. 95/65 mm Hg) og blodsukkeret (som er 15,3 mmol/l). Fru Knudsen får innlagt perifert venekater, det startes forsiktig intravenøs infusjon med NaCl 9 mg/ml, og deretter fraktes pasienten til nærmeste sykehus du blir med i ambulansen. I mottaksavdelingen blir hun umiddelbart koplet til overvåkningsutstyr som viser blant annet SaO 2 91 % (med oksygentilførsel 5 l/min på nesekateter). Kroppstemperaturen er 38.1 o C. Vakthavende lege gjør en rask organundersøkelse som ikke gir noen viktig tilleggsinformasjon. Blodprøver [referanseverdier] viser:

3 Hb 10,1 g/dl [11,7-15,3] Leukocytter 18,8 x 10 9 celler/l [3,6-9,3] Trombocytter 381 x 10 9 celler/l [ ] CRP 108 mg/l [< 4] Albumin 31 g/dl [34-48] ALAT 97 U/l [10-45] ASAT 83 U/l [15-35] Natrium 136 mmol/l [ ] Kalium 6,1 mmol/l [3,5-4,4] Kreatinin 215 µmol/l [50-90] Troponin T < 0,04 µg/l [< 0,04] ph 7,13 [7,36-7,44] BE 10,2 [-3-3] mmol/l po 2 7,9 kpa [10,0 14,0] pco 2 8,1 kpa [4,7-5,9] Digoksin 3,7 nmol/l [1,2-2,5] Rtg. thorax viser nytilkomne infiltrater på begge lunger i hilusområdet (nær midtlinjen). Rtg. av bekkenet viser et lårhalsbrudd på venstre side. I tillegg er det dårlig beintetthet i hele skjelettet. CT caput viser et subduralt hematom over lateralsiden av venstre hemisfære. Samtidig som pasienten blir undersøkt forsøker du få varslet de pårørende. Datteren i California får du ikke tak i, men sønnen svarer på telefon. Du hadde på forhånd regnet med at han kom til å bli svært fortvilet, men istedet virker han aggressiv: han beskylder hjemmesykepleien for tjenesteforsømmelse fordi mor ble liggende på gulvet, og forlanger å få vite alle detaljer om hvordan hun ble funnet slik at pressen kan lage en skikkelig sak. Du antyder at det kan bli nødvendig med en operasjon, men da blir han helt fra seg: Dere må da i det minste la henne få lov til å dø med verdighet nærmest skriker han i telefonen.

4 Spørsmål Poeng 1. Perkutan koronar intervensjon (PCI), som fru Knudsen har fått gjennomført tidligere, er en vanlig behandling av akutt hjerteinfarkt. Prosedyren innebærer at et tynt kateter stikkes gjennom huden inn i en blodåre, og deretter føres via åresystemet til den aktuelle koronararterien. Et aktuelt innstikksted er... a)... vena femoralis i lysken b)... arteria femoralis i lysken c)... arteria pulmonalis i brysthulen 2. Hjertesvikt er en vanlig komplikasjon til hjerteinfarkt, slik som hos fru Knudsen. Dette skyldes... a)... at cellene i en del av hjertemuskulaturen er permanent skadet på grunn av oksygenmangel b)... at sinusknuten er skadet slik at hjerterytmen blir unormal c)... at hjerteklaffene (spesielt aortaklaffen og mitralklaffen) er blitt ødelagt på grunn av oksygenmangel. 3. Ved akuttinnleggelsen av fru Knudsen denne gang er akutt hjerteinfarkt ikke noen sannsynlig diagnose fordi pasienten... a)... ikke har brystsmerter b)... har normal verdi av Troponin T c)... bruker legemidler som beskytter mot hjerteinfarkt 4. Fru Knudsen har helt uregelmessig puls med frekvens ca. 120 slag/min. I ambulansen blir det tatt et EKG av denne pasienten (se under) som viser... a)... helt uregelmessig, sagtakket mønster uten veldefinerte QRS-komplekser, noe som passer med ventrikkelflimmer. b)... tydelig heving av ST-segmentet, noe som passer med hjerteinfarkt. c)... varierende intervall mellom R-takkene og ingen veldefinerte P-takker, noe som passer med atrieflimmer. EKG-utskrift av fru Knudsen:

5 5. Fru Knudsen lider også av diabetes. Denne sykdommen skyldes mangel på insulin eller svekket insulineffekt, noe som fører til høyt blodsukker. Dette henger sammen med at insulin normalt... a)... stimulerer transporten av glukose fra ekstracellærvæsken til intracellulærvæsken b)... stimulerer utskillelsen av glukose i nyrene c)... hemmer opptaket av glukose i tarmen 6. De første blodprøvene av fru Knudsen viser høyt blodsukker. Dette gir økt osmolaritet i ekstracellulærvæsken, noe som igjen har følgende konsekvens: a) Vann passerer fra intracellulærvæsken til ekstracellulærvæsken, slik at cellene skrumper b) Vann passerer fra ekstracellulærvæsken til intracellulærvæsken, slik at cellene sveller c) Natrium passerer fra ekstracellulærvæsken til intracellulærvæsken, slik at den intracellulære natriumkonsentrasjonen øker 7. Mens du venter på at ambulansen skal komme å hente fru Knudsen bør du... a)... legge beina hennes høyt fordi hun er truet av akutt sirkulasjonssvikt (sjokk) b)... snu henne til stabilt sideleie for å bedre respirasjonen og hindre aspirasjon av mageinnhold til luftveien c)... ikke røre henne, ettersom du ikke kan utelukke brudd i virvelsøylen 8. Blodprøvene av fru Knudsen ved innleggelsen viser at hun har lett anemi (litt lav Hb-verdi). Dette har begrenset praktisk betydning, men teoretisk vil lett anemi... a)... bedre tilgangen på oksygen i kroppens ulike vev. Ved lett anemi blir blodet litt mer tyntflytende; dette fører til raskere blodstrøm i kapillærene, spesielt hos pasienter med hjertesvikt. b)... redusere tilgangen på oksygen i kroppens ulike vev. Fordi pasienten har KOLS er oksygenopptaket i lungene nedsatt, og en lett anemi vil redusere blodets oksygeninnhold ytterligere. c)... ikke ha noen betydning for tilgangen på oksygen i kroppens ulike vev. Fordi pasienten har KOLS er oksygenopptaket i lungene nedsatt, og dermed vil blodet uansett innholde mindre oksygen enn normalt, uavhengig av Hb-verdien. 9. Blodprøven viser at fru Knudsen har forstyrrelser i syre-base-balansen, nærmere bestemt... a)... metabolsk acidose b)... respiratorisk acidose c)... kombinert metabolsk og respiratorisk acidose

6 10. Blodprøvene av fru Knudsen viser nedsatt nyrefunksjon, noe som kan skyldes hypovolemi ettersom hun neppe har fått i seg væske på over et døgn. To av de legemidlene hun bruker kan forsterke nyresvikt ved hypovolemi, nemlig... a)... Renitec og Naproxen b)... Amaryl og Prednisolon c)... Oxis og Atrovent 11. Blodprøvene av fru Knudsen viser at digoksinkonsentrasjonen er utenfor det terapeutiske området. Dette skyldes sannsynligvis... a)... akutt redusert nyrefunksjon b)... akutt redusert leverfunksjon c)... at hun ikke har tatt søndagsmedisinene 12. Ved lårhalsbrudd ser man ofte en karakteristisk feilstilling av den skadede underekstremiteten: a) Beinet ligger innadrotert, fordi musklene som roterer innover i hofteleddet er sterkere enn de som roterer utover b) Beinet ligger utadrotert, fordi musklene som roterer utover i hofteleddet er sterkere enn de som roterer innover c) Beinet ligger abdusert, fordi musklene som abduserer i hofteleddet er sterkere enn de som adduserer 13. Hvis fru Knudsen hadde vært ved bevissthet, ville hun på grunn av hematomet sannsynligvis fortalt om... a)... lammelser i venstre bein b)... lammelser i venstre hånd c)... lammelser i høyre hånd 14. Blodprøvene av fru Knudsen viser også forhøyet verdi av kalium. Dette forklares best av... a)... acidose b)... akutt nyresvikt c)... acidose i kombinasjon med akutt nyresvikt 15. Hypoglykemi (for lavt blodsukker) er en viktig årsak til bevisstløshet, og ambulansepersonellet målte derfor blodsukker hos fru Knudsen. Hos denne pasienten var verdien for høy, men hadde den vært for lav burde amulansepersonellet... a)... umiddelbart gitt insulin subkutant b)... avbrutt alle andre tiltak og prioritert raskest mulig transport til sykehuset - 7,5 c)... umiddelbart gitt intravenøs infusjon med konsentrert glukoseløsning.

7 16. Fru Knudsen har etter all sannsynlighet falt på kjøkkengulvet. Hos denne pasienten ble sykdomsbildet komplisert av dehydrering (hun lå lenge før noen fant henne) og skader som følge av fallet. Isolert sett er fall hos gamle vanligvis... a)... et normalt aldringsfenomen som ikke trenger å undersøkes nærmere - 7,5 b)... et tegn på videreutvikling av kronisk sykdom. Ytterligere utredning er sjelden nøvdvendig, men det - 7,5 er ofte behov for mer pleieinnsats. c)... et tegn på akutt, kroppslig sykdom. Innleggelse i sykehus er ofte nødvendig. 17. Røntgenbildet av bekkenet til fru Knudsen avslører generelt dårlig beintetthet. Dette er et tegn på osteoporose, noe som blant annet kan skyldes langvarig bruk av... a)... Prednisolon b)... Spirix c)... Renitec 18. Kombinasjonen av nytilkomne lungeinfiltrater på rtg. thorax og forhøyet nivå av betennelsesmarkører (CRP og leukocytter) tyder på at fru Knudsen kan ha pådratt seg en lungebetennelse. Den ansvarlige mikroorganismen er mest sannsynlig... a)... Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) b)... Helicobacter pylori c)... Staphylococcus epidermidis (hvite stafylokokker) 19. Du finner fru Knudsen liggende på kjøkkengulvet. Hva bør man gjøre først? a) Legge en pute under hodet hennes b) Sjekke om hun puster c) Sjekke omgivelsene; hva kan ha skjedd 20. Du har fått oversikt over situasjonen og har ringt ambulanse. Mens du venter på ambulansen bruker du tiden med fru Knudsen til å... a)... observere forløpende vitale funksjoner. b)... legge en pute under hoften og prøve å få i henne drikke c)... varsle pårørende. - 7,5 21. I ambulansen får du ansvar for fru Knudsen. Du vil da vektlegge følgende: a) Informere henne om hva som har skjedd. b) Observere eventuelle endringer i bevissthetsnivå. c) Snakke om løst og fast for å berolige henne. 22. Fru Knudsen har diabetes type II. Hva vil du vektlegge når det gjelder kostholdsinformasjon? a) At hun kan spise det hun har lyst på, forutsatt at hun mosjonerer mer

8 b) At hun bør unngå all mat med stort innhold av lettfordøyelige karbohydrater (f.eks. frukt, poteter og loff) c) At hun bør være forsiktig med søtsaker, og forøvrig spise små, hyppige måltider 23. Diabetes gir økt risiko for utvikling av kroniske sår, spesielt på underekstremitetene, og fru Knudsen plages av tørr hud og sårdannelser på legger og føtter. Hun bør derfor rådes til... a)... å vaske føttene i godt varmt grønnsåpevann daglig b)... å smøre bena med relativt fet krem hver kveld og unngå for trange sko og strømper c)... ikke å ta spesielle forholdsregler ettersom hjemmesykepleien uansett kommer innom daglig 24. Ved innleggelsen i akuttmottaket puster fru Knudsen fremdeles svært raskt, og du bør derfor... a)... informerer henne om at hun kan bli sliten hvis hun puster så fort, og instruere henne om hvordan hun kan puste rolig b)... være nøye med å observere og dokumentere respirasjonsfrekvens og dybde c)... øke oksygentilførselen gjennom nesekateteret, uavhengig av SaO 2 -verdien Operasjon for lårhalsbrudd utføres vanligvis i spinalanestesi. Hvis fru Knudsen blir bevisst før operasjonen starter, vil det være svært viktig å gi henne følgende preoperativ informasjon: a) At hun vil få full narkose, og at hun derfor må faste før inngrepet b) At hun bare vil bli bedøvet fra livet og ned, og at hun derfor ikke trenger å faste før inngrepet - 7,5 c) At hun bare vil bli bedøvet fra livet og ned, men at hun likevel må faste før inngrepet 26. Ved ankomst til sykehuset har fru Knudsen lett forhøyet kroppstemperatur (38,1 o C). Hvis man sammenlikner med yngre pasienter vil en slik temperaturøkning hos eldre... a)... oftere være uttrykk for alvorlig sykdom b)... like ofte være uttrykk for alvorlig sykdom c)... sjeldnere være uttrykk for alvorlig sykdom - 7,5 27. Fru Knudsen får tilført oksygen via nesekateter (5 liter per minutt). Slik behandling kan påvirke karbondioksidkonsentrasjonen (pco 2 ) i blodet, og det er derfor spesielt viktig å observere... a)... hudfargen b)... respirasjonsfrekvensen c)... hjertefrekvensen

9 Oppgave 2 Du arbeider på en kirurgisk sengepost. En av dine pasienter er Ragnhild Dal, en 53 år gammel gift kvinne som ble lagt inn med behov for øyeblikkelig hjelp sist helg. Av innkomstjournalen fremgår det at hun i lengre tid har hanglet og følt seg utilpass. Spesielt har hun vært plaget med hetetokter, men hun har også hatt dårlig matlyst, vært litt kvalm, og gått ned ca. 5 kg. i vekt. Dessuten har fordøyelsen vært uregelmessig, med mye luftplager og endel slim i avføringen. Hun har imidlertid aldri observert noe blodig avføring. Ragnhild Dal fortalte fastlegen om plagene første gang for ca. seks måneder siden. Han mente at de kunne forklares av en kombinasjon av overgangsalder og irritabel tarm. For sikkerhets skyld tok han noen blodprøver; disse bekreftet at Ragnhild var kommet i klimakteriet, men forøvrig viste de ikke noe avvikende. Hun fikk resept på et østrogenpreparat og ble beroliget med at dette nok ville ha god effekt på de fleste plagene. For to måneder siden besøkte hun fastlegen igjen; da var hemoglobinverdien falt fra 11,8 g/dl ved første besøk til 10,9 g/dl nå [ref. område 11,7-15,3]. Denne gangen fikk hun råd om å kjøpe jerntabletter og beskjed om å komme tilbake til et tredje besøk dersom hun ikke ble spontant bedre. Et tredje besøk ble det aldri noe av. Riktignok har ikke Ragnhild følt seg frisk, men hun har heller ikke følt seg vesentlig verre enn hun gjorde for et halvt år siden. Dessuten har hun lagt merke til at pakningsvedlegget til jerntabletter beskriver diaré, magesmerter og kvalme som vanlige bivirkninger ved jerntilskudd, og hun sluttet derfor å bekymre seg for slike symptomer. Nå i helgen fikk hun imidlertid akutte, kraftige magesmerter. De kom takvis på samme måte som ved mageknip og samtidig ble hun kvalm, kastet opp og følte seg generelt dårlig. Etter noen timer hjemme i sengen der Ragnhild forsikret en bekymret ektefelle om at dette sikkert bare var omgangssyke og ikke noe å bry seg om insisterte han på å ta henne med til sykehus. I akuttmottaket bemerket en av sykpleierne at hun hadde en lett gulaktig hudfarge. Overvåkningsskopet følgende verdier: BT 150/90 mm Hg Puls 120 slag/min SaO 2 98 % Respirasjonsfrekvens 25 pust/min Blodprøver [referanseverdier] viste: Hb 9,4 g/dl [11,7-15,3] Leukocytter 11,7 x 10 9 celler/l [3,6-9,3] Trombocytter 199 x 10 9 celler/l [ ] CRP 8 mg/l [< 4] Albumin 41 g/dl [34-48] ALAT 213 U/l [10-45] ASAT 188 U/l [15-35] GT 103 U/l [10-75] Bilirubin 61 µmol/l [5-25] Natrium 131 mmol/l [ ] Kalium 4,3 mmol/l [3,5-4,4] Kreatinin 91 µmol/l [50-90] ph 7,51 [7,36-7,44]

10 BE 7,1 [-3-3] mmol/l pco 2 4,8 kpa [4,7-5,9] sett inn po 2 Ferritin 4 µg/l [10-167] Rtg. oversikt abdomen viste tegn på mekanisk ileus. Pasienten fikk intravenøs infusjon med Ringer acetat, og det ble lagt ned en sonde til magesekken. To timer etter innleggelsen ble hun laparotomert (kirurgisk åpning av bukveggen), og diagnosen ileus ble bekreftet. Som underliggende årsak påviste man en svulst i colon transversum med malignt utseende; denne ble fjernet med god margin, og tarmen skjøtet sammen igjen. Resten av bukorganene ble grundig inspisert, og i venstre halvdel av leveren mente kirurgene at de kunne føle et par harde knuter. Pasienten lå et døgn på postoperativ overvåkningsavdeling, deretter ble hun overført til den sengeposten der du arbeider. Du møter henne første gang andre postoperative dag; da er hun i forholdsvis god allmenntilstand, og klarer å gå små turer i korridoren. Hun har forsøkt å drikke litt, og det gikk greit - nå forteller hun at hun er sulten og gjerne vil ha litt å spise. Hun smertelindres med paracetamol (Paracet ) og diklofenak (Voltaren ) per os, samt små doser ketobemidon (Ketorax ) intravenøst; forøvrig får hun ingen faste medisiner. Humøret hennes er også forholdvis godt, noe du synes er litt påfallende; hun har jo etter all sannsynlighet en svært alvorlig diagnose (tykktarmskreft med spredning) og du er usikker på om dette har gått ordentlig opp for henne. du stiller deg spørsmålet om ingen har snakket med henne om dette? Når du kommer på jobb dagen etter regner du med pasienten skal mobiliseres ytterligere kanskje kan hun også forsøke å spise litt forsiktig? Du forstår imidlertid raskt at dette ikke blir aktuelt; når du vekker henne ca. kl. 09 virker hun slappere enn dagen før, og klager over litt diffust ubehag i brystet. Du gjør noen enkle målinger, disse viser: BT 145/85 mm Hg Puls 100 slag/min SaO 2 93 % Respirasjonsfrekvens 23 pust/min Kroppstemperatur 38,6 o C Operasjonssåret er litt rødt og hovent, og pasienten angir at det er ømt når du klemmer på huden rett ved siden av; operasjonssåret er imidlertid ikke forskjellig fra sånn det pleier å være på tredje postoperative dag. Når du går hjem senere på dagen er fru Dals tilstand fremdeles uavklart. Du er derfor ganske spent når du etter noen fridager er tilbake på jobb. Heldigvis er pasienten nå i mye bedre allmenntilstand og klar til å reise hjem, og du blir med utskrivningssamtalen senere på dagen. Her gir legen informasjon om den videre oppfølgingen; blant annet skal fru Dal komme til regelmessig poliklinisk cellegiftbehandling.

11 Spørsmål Poeng 1. Ragnhild Dal beskriver flere symptomer ved sitt første besøk hos fastlegen. Et av disse symptomene er særlig typisk for klimakterieplager (plager i overgangsalderen ), nemlig... a) vekttap - 7,5 b) kvalme c)... hetetokter 2. I løpet av klimakteriet reduseres østrogenproduksjonen i eggstokkene kraftig. Dette virker på hypofysen og fører til... a)... økt utskillelse av follikestimulerende hormon (FSH) b)... redusert utskillelse av follikelstimulerende hormon (FSH) c)... redusert utskillelse av luteiniserende hormon (LH). 3. Klimakterieplager kan behandles med tilskudd av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Langtidsbehandling er imidlertid forbundet med alvorlige bivirkninger, blant annet er det økt risiko for... a)... ekstrauterin graviditet (svangerskap utenfor livmoren) b)... brystkreft c)... osteoporose ( beinskjørhet ) 4. Irritabel tarm kjennetegnes av vekslende avføringsmønster, luftplager og magesmerter, noe også Ragnhild Dal beskriver. Den underliggende årsaken er ikke avklart, men en mulig forklaring kan være endret funksjon i... a)... det enteriske nervesystemet b)... motonevroner til tarmen c)... renin-angiotensin-aldosteron-systemet 5. Ved det andre besøket hos fastlegen fikk Ragnhild Dal påvist lett anemi. Dette kan skyldes jernmangel, men det finnes også andre forklaringer, for eksempel... a)... økt produksjon av erytropoietin i nyrene b)... mangel på vitamin B 1 (tiamin) c)... uspesifikk hemming av blodcelleproduksjonen pga. en annen alvorlig sykdom (sekundær anemi). 6. Normal bruk av jerntabletter kan gi bivirkninger fra tarmen, slik som hos Ragnhild Dal. En akutt overdose av jerntabletter kan føre til... a)... kraftigere plager fra tarmen, men har ellers ingen alvorlige konsekvenser - 7,5

12 b)... en akutt, alvorlig forgiftning med blant annet omfattende sirkulasjonsforstyrrelser c)... en kronisk forgiftning der jernioner avleires i blant annet hjernen og leveren 7. Jern absorberes fra øvre del av tynntarmen. Jernmangel er derfor en vanlig komplikasjon til sykdommen... a)... cøliaki b)... ulcerøs kolitt c)... irritabel tarm 8. Jernmangel er lett å påvise i en blodprøve. Det viktigste tegnet er... a)... lav konsentrasjon av ferritin b)... lav konsentrasjon av hemoglobin (Hb) c)... lav konsentrasjon av vitamin B Ragnhild Dal klager over kraftige, takvise magesmerter. Disse symptomene er typiske for mekanisk ileus, men forekommer også ofte ved... a)... gallekolikk (gallesteinsanfall) b)... peritonitt (bukhinnebetennelse) c)... appendicitt (blindtarmbetennelse) 10. Ved innleggelsen i akuttmottaket har Ragnhild Dal unormalt rask puls. Den underliggende årsaken er mest sannsynlig... a)... sterke smerter b)... dehydrering. c)... sterke smerter i kombinasjon med dehydrering 11. Mekanisk ileus fører til oppkast av mageinnhold som inneholder store mengder saltsyre. Dette er forklaringen på at pasienten har... a)... for høy verdi for ALAT b)... for høy ph c)... for lav ferritin 12. Pasienten har lett gulaktig hudfarge og for høy verdi for bilirubin. Den underliggende forklaringen kan være... a)... dehydrering og lett prerenal nyresvikt; dette hemmer utskillelsen av bilirubin i nyrene b)... passasjehinder i tykktarmen; dette hemmer transport av bilirubin med tarminnholdet og utskillelse av bilirubin med avføringen. c)... levermetastaser: dette hemmer utskillelsen av bilirubin til galleveiene.

13 13. Ragnhild Dal har litt lav natriumkonsentrasjon i blodet (hyponatremi). Dette er ensbetydende med lav natriumkonsentrasjon i ekstracellulærvæsken, noe som fører til... a)... at vann passerer ut av cellene slik at de krymper b)... at vann passerer inn i cellene slik at de sveller c)... at H+-ioner passerer inn inn i cellene slik at det oppstår en metabolsk alkalose 14. Ketobemidon er et opioid; hos nyopererte pasienter har denne gruppen av legemidler en effektiv smertelindrende effekt fordi de... a)... hemmer den akutte betennelsesreaksjonen i operasjonsområdet b)... hemmer nociseptorer (smertereseptorer) i operasjonsområdet c)... hemmer sensoriske signaler fra nociseptorer i sentralnervesystemet 15. Metastaser oppstår når celler fra en kreftsvulst sprer seg til et fjerntliggende organ. Ved tykktarmskreft er det vanlig med levermetastaser, blant annet fordi kreftcellene kan fraktes direkte fra tarmen til leveren i... a)... ductus thoracicus b)... vena portae c)... arteria hepatica 16. Ved en tykktarmsreseksjon, slik som Ragnhild Dal har gjennomgått, er det alltid en viss risiko for lekkasje av tarminnhold til peritonealhulen i etterkant av inngrepet. Dette vil i så fall føre til en infeksjon som domineres av... a)... grampositive kokkbakterier b)... gramnegative kokkbakterier c)... gramnegative stavbakterier 17. Operasjonssåret til Ragnhild Dal er litt rødt og hovent, noe som er normalt de første postoperative dagene. Den underliggende årsaken er... a)... redusert blodstrøm og redusert væskepassasje gjennom kapillærveggen i operasjonsområdet b)... økt blodstrøm og økt væskepassasje gjennom kapillærveggen i operasjonsområdet c)... tilstrømming av leukocytter og fibroblaster til operasjonsområdet 18. Om morgenen tredje postoperative dag er Ragnhild Dal slapp og har et diffust ubehag i brystet. Du foretar noen enkle målinger, og totalsituasjonen tilsier at du bør... a)... ringe vakthavende lege og be ham komme så raskt som mulig b)... foreslå på morgenvisitten at man øker den smertestillende behandlingen - 7,5 c)... berolige pasienten med at alt ser greit ut og forøvrig dokumentere dine - 7,5

14 observasjoner på vanlig måte. 19. Hva er det første du vil gjøre når du mottar Ragnhild Dal i akuttmottaket? a) Observere vitale tegn. b) Spørre henne detaljert om magesmertene c) La henne fortelle fritt hva som har skjedd 20. Fru Dal utvikler en postoperativ komplikasjon, og infeksjon er en av flere muligheter. I tillegg til de målingene som er beskrevet i oppgaveteksten kan det være nyttig å... a)... kjenne etter om hun er varm i pannen b)... ta urinstiks c)... observere spontan bevegelse i underekstremitetene 21. Ved mistanke om infeksjon postoperativt hos fru Dal vil de viktigste laboratorieprøvene være... a)... dyrkningsprøver av urin, sårsekret og ekspektorat b)... elektrolytter og leukocytter c)... hemoglobin og kreatinin 22. Når fru Dal er ferdig operert, overføres hun til overvåkingsavdelingen. De viktigste kliniske observasjonene de første timene er... a)... respirasjonsfrekvens og -dybde, blodtrykk, puls og bevissthetstilstand b)... respirasjonsfrekvens og bevegelse i underekstremitetene - 7,5 c)... respirasjonslyder, sårsekret i bandasjen og mengden av drensvæske 23. Fru Dal er utsatt for postoperative komplikasjoner som dyp venetrombose og pneumoni. Hva er de viktigste tiltakene for å forebygge disse komplikasjonene? a)... intravenøs væske, smertelindring og støttestrømpe b)... medikamentell tromboseprofylakse og støttestrømpe c)... tidlig og hyppig mobilisering, god hydrering og medikamentell tromboseprofylakse 24. Første postoperative dag ber fru Dal om mat, og du... a)... gir henne middag. b)... ber henne drikke kun vann inntil dagen etter c)... tilbyr henne litt saft og en loffskive 25. Fru Dal er utsatt for å få lungeatelektaser. De viktigste tiltakene for å forebygge

15 dette er... a)... hyppige leieendringer og høyt ryggleie b)... puste- og hosteøvelser og tidlig mobilisering c)... rikelig drikke og hyppig leieendring 26. Det viktigste tiltaket for å forebygge postoperative komplikasjoner er... a)...å la pasienten gjøre det som er minst mulig anstrengende og smertefullt b)...å sørge for rikelig tilførsel av energirike næringsstoffer, enten peroralt eller intravenøst c)...å oppmuntre til mest mulig bevegelse kombinert med smertelindring 27. Før operasjonen hadde fru Dal klare tegn på mekanisk ileus. Denne tilstanden skyldes... a)... at tarmen er "lammet" av medikamenter b)... at det er noe som hindrer bevegelse av tarminnholdet c)... at pasienten har peritonitt (bukhinnebetennelse) 28. Et kirurgisk inngrep aktiverer kroppens stressresponser, noe som er én mulig forklaring på hvorfor pulsen er rask tredje postoperative dag. En stressrespons innebærer blant annet... a)... økt utskillelse av hormonet kortisol b)... redusert utskillelse av hormonet kortisol c)... økt utskillelse av hormonet insulin

16 Oppgave 3 Du arbeider på et sykehjem. En av beboerne er 90 år gamle Rolf Wilhelm Hanssen, en pensjonert direktør fra et stort firma. Hanssen var kjent som en gründer i sine yngre dager, men nå er det lite som minner om en handlekraftig næringslivsleder. Han ble enkemann da han var 78 år gammel, og to år senere fikk han diagnostisert Parkinsons sykdom. I begynnelsen hadde han god effekt av legemidler, men etterhvert ble de motoriske problemene stadig mer uttalte, og det ble vanskeligere og vanskeligere for ham å klare seg alene. Han hadde noe assistanse av hjemmesykepleien de siste par årene, men Hanssen er en mann som har vært vant til å ordne opp selv, og det har ikke vært så lett å hjelpe ham. I det siste har han virket mistenksom og avvisende, og til og med kommet med antydninger om at noen stjeler maten hans. De pårørende (to sønner) har forsøkt å stille opp, men opplever også i økende grad å bli avvist. Til slutt var det åpenbart at sykehjem var den eneste løsningen, og for to måneder siden fikk han innvilget plass, etter å ha stått lenge på venteliste. Den første tiden på sykehjemmet virket han svært tung, både kroppslig og mentalt. Han snakket lite, men dersom han sa noe, var det alltid for å uttrykke misnøye han kom stadig tilbake til at han frøs og at han følte seg forstoppet. Det siste var forsåvidt noe som stemte godt med pleiepersonalets observasjoner: det var stadig problemer med avgang av avføring, til tross for tiltak med fiberrik kost osv. Urinavgang synes også å være problematisk; Hanssen bruker lang langt tid på toalettet, men det kommer ofte bare noen dråper. Samtidig er undertøyet ofte tilsølt av urin. Videre har han problemer med hørsel og syn. Munnslimhinnen er tørr og rød, og det er flere råtne tenner det er åpenbart svært lenge siden han har vært hos tannlegen. Beina er hovne, og på venstre side rett over mediale malleol (ankelknoke) er det et rundt sår, ca. 3 cm. i diameter. Fra tidligere står han på følgende medisiner: Madopar 25/100 1 tabl. x 4 Diural 20 mg x 1 Nozinan 10 mg om kvelden Hanssen er blitt undersøkt av sykehjemslegen, som også har hatt grundige samtaler med resten av personalet om hva man observerer hos denne pasienten. For 14 dager siden bestemte legen seg for en forsiktig økning av Madopar i håp om at dette kunne få litt mer fart i ham. I tillegg ble det tatt en rekke blodprøver; disse er nå blitt besvart, men de er ennå ikke vurdert av legen (som denne uken er opptatt med dialogmøter hos NAV, og derfor ikke tilstede på sykehjemmet). Utskriften fra laboratoriet viser [referanseområde i parentes]: Hb 14.5 g/dl [ ] Leukocytter 6.6 x 10 9 celler/l [ ] Trombocytter 227 x 10 9 celler/l [ ] CRP <5 mg/l [< 5] Albumin 31 g/dl [34-48] ALAT 33 U/l [10-45] Kreatinin 155 µmol/l [60-105] Blodsukker 4.8 mmol/l [ ] TSH 17.8 mie/l [ ] En morgen du skal inn til pasienten med medisinene er han helt annerledes enn han pleier å være. Det virker som om han ikke forstår hvem du er, og når du forsøker å innlede en samtale og spør hvordan han har sovet, svarer han usammhengende og mumler noe om geitost i sengen. I det samme kommer en av dine kolleger inn; hun sukker, ser på deg og utbryter oppgitt: Nå har stakkars Hanssen blitt skikkelig senil.

17 Spørsmål Poeng 1. Hanssen er plaget med forstoppelse. Den underliggende mekanismen kan være... a)... hemmet utskillelse av galle fra leveren b)... redusert peristaltikk i tykktarmen c)... økt utskillelse av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen 2. Hanssen klager ofte over at han fryser. Dersom man undersøker huden hans når han er kald, vil den sannsynligvis være... a)... blek og tørr b)... blek og klam c)... rød og tørr 3. Hanssen har problemer med urinavgang. Den underliggende årsaken kan være... a)... en sykdomsprosess som blokkerer urinøret (urethra) b)... en sykdomsprosess som blokkerer en urinleder (ureter) c)... en sykdomsprosess som hemmer de sympatiske nerveimpulsene til urinblæren 4. Hanssen har også urinlekkasje (urininkontinens). Mest sannsynlig dreier det seg om... a)... stressinkontinens b)... urgeinkontinens c)... overløpsinkontinens 5. Blodprøvene indikerer at Hanssen har lett... a)... hjertesvikt b)... leversvikt c)... nyresvikt 6. Hanssen er tunghørt, noe som tilsier at man... a)... sørge for at han blir otoskopert for å se om øregangene er åpne b)... henviser ham til audiometri hos øre-nese-halslege c)... ikke foretar seg noe, ettersom hørselstap er et normalt aldringsfenomen -7,5 7. Hanssen har et sår i huden rett over venstre mediale ankelknoke. Det dreier seg sannsynligvis om et... a)... diabetisk sår b)... trykksår c)... venøst sår

18 8. Hanssen er plaget av munntørrhet. Dette er en vanlig medikamentbivirkning, og i Hanssens tilfelle er følgende medikamentkominasjon spesielt uheldig: a) Nozinan og Madopar b) Diural og Madopar c) Nozinan og Diural 9. Nozinan, som Hanssen bruker fast hver kveld, motvirker effekten av signalstoffet dopamin i hjernen. Dette kan forsterke andre problemer som denne pasienten sliter med, nemlig... a)... svaksynthet b)... overdreven mistenksomhet c)... motoriske problemer som følge av Parkinsons sykdrom 10. Nozinan motvirker også effekten av signalstoffet acetylkolin, både i hjernen og i andre organer. Dette kan forsterke følgende plager: a) Frossenhet b) Urinretensjon c) Hovne bein 11. Blodprøvene av Hanssen viser for høy TSH-verdi. Da er det sannsynlig at konsentrasjonen av tyroksin er... a)... for lav b)... i referanseområdet c)... for høy 12. Hanssen har normal verdi for blodsukker. Dette utelukker sykdommen... a)... hypotyreose b)... diabetes mellitus c)... diabetes insipidus 13. I siste del av historien virker Hanssen akutt forvirret. Et naturlig tiltak i denne situasjonen vil være å... a)... øke dosen Nozinan, slik at pasienten får sove - 7,5 b)... avvente situasjonen, fordi akutt forvirring vanligvis er et forbigående og harmløst - 7,5 fenomen hos skrøpelige gamle c)... tilkalle en legevaktslege (ettersom sykehjemslegen ikke er tilgjengelig) 14. Av alternativene nedenfor, hvilken er den mest sannsynlige årsaken til Hanssens akutte forvirring?

19 a) Rask utvikling av senil demens? - 7,5 b) Infeksjon i nedre urinveier (blærekatarr)? c) Hjerneslag? - 7,5 15. Parkinsons sykdom, som Hanssen også lider av, kjennetegnes av blant annet av... a)... lammelser b)... ufrivillige bevegelser c)... langsomme bevegelser 16. Hanssen har ødemer i beina. Tendensen til ødemer kan forsterkes av... a)... høy verdi for TSH b)... lav verdi for albumin c)... høy verdi for kreatinin 17. Hanssens atferd når han legges inn på sykehjemmet kan gi mistanke om at han har en uoppdaget... a)... depresjon b)... angstlidelse c)... Huntingtons sykdom

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1 Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE BACHELOR I SYKEPLEIE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode/ navn/ namn: BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS Kasuistikker Lene Kristine Seland Overlege Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin OUS KASUISTIKK 1 Kvinne født 22 Gift, bor med mannen i leilighet. Selvhjulpen. Dag 1 Tidligere

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR CAROTISSTENOSE Kirurgisk klinikk Avdeling for karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en forsnevring på halspulsåra

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske. ketobemidonhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Ketorax 5 mg/ml injeksjonsvæske ketobemidonhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR)

INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer