Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5"

Transkript

1 Kulturgras og beitetålende urter Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 1.0, Foto: Jostein Frydenlund

2 Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i Veileder for klassifisering av innmarksbeite i AR5. Se under Vedlegg på: Ett av kravene gjelder vegetasjonsdekke: Arealet må være dominert av (minst 50%) kulturgrasarter og beitetålende urter. Her presenteres de viktigste artene som skal regnes med: Kulturgras Beitetålende urter. I tillegg presenteres også arter som ikke skal regnes med: Skogsgras Kulturugras Gjengroingsarter 2

3 Kulturgras Engkvein Engrapp Rødsvingel Gulaks Fjelltimotei Rapparter Sølvbunke Grasarter som skal regnes med når en vurderer grasdekning i innmarksbeite er grasarter som blir fremma ved beiting, som gir god produksjon og som er gode beitearter. Slike arter blir her kalt kulturgras. Dette er i første rekke breiblada arter. 3

4 Engkvein Matter eller glisne tuer med opprette skudd innenfor slirene, og korte til lange, tynne underjordsrenninger. Blad tynne og flate og litt rue, oftest 2-4 mm brede. Slirehinne kort og tverr på nedre og midtre stråblad, oftest litt spiss på øverste stråblad. Topp rødbrun, eggforma og åpen også etter blomstringen. Foto: Egil Michaelsen (venstre), Kristin Vigander (høyre) 4

5 Rødsvingel Vokser i matter med lange underjordsrenninger. Nedre bladslirer røde eller mørkfarget. Grunnblad sammenrulla og smale, stengelblad oftest flate og breie. Topp åpen eller smal, slakk. Høyde cm Foto: Kristin Vigander 5

6 Gulaks Strå uten greiner. Topp 2-5 cm, først grønn, senere lysebrun. Småaks og skaft med hår. Særegen smak av kumarin hvis en tygger på strået. Hårete slirer. Blad 3-5 mm brede. Slirehinne butt, med hår i kanten. Størrelse10-40 cm. Foto: John Y. Larsson 6

7 Fjelltimotei Vokser i glisne tuer. Strå med 2-4 leddknuter og oppblåst øvre bladslire, oftest med plate. Småaks i tett, kort, jevntykk kjevle, oftest 2-5 cm langt, brunfiolett. Ytteragner langhåret etter ryggen, smalner brått mot den 2-4 mm lange brodden. Pollenknapp lys. Foto: Kristin Vigander 7

8 Rapparter Vokser i både tuer og matter. Bladene er jevnbreie med kjøl, baugformet i spissen. Åpen topp, oftest langgreinet. Småaksene er flerblomstra med taklagte, kvassrygga agner uten snerp eller brodd. På bildene flatrapp høyre og markrapp venstre. Flatrapp Foto: Kristin Vigander Markrapp 8

9 Sølvbunke Vokser i store, faste tuer. Blad, flate eller sammenrulla, rifla og svært rue på oversiden. Strå, rette, med stor, åpen og slakk, fiolett til grønn topp med rue greiner. Bladslirer, åpne øverst så den 8-15 mm lange og spisse stive slirehinnen ikke ligger helt inn til strået. Ytteragner kortere enn småakset, den nedre med taggete kjøl. Inneragn med en rett snerpe festet ved grunnen av inneragnen, stikker ofte litt ut av småakset. Foto: Egil Michaelsen (øverste) John Y. Larsson (nederste) 9

10 Skogsgras Smyle Finnskjegg Sauesvingel Blåtopp Skogrørkvein Snerprørkvein Starrarter Grasarter som har naturlig forekomst i utmark, uavhengig av kulturpåvirkning. Dette er grasarter som ikke skal regnes med i grasdekningsprosenten på innmarksbeite. Disse grasartene kan være både smalblada og bredblada. 10

11 Smyle Tynne tuer. Blad grønne, lange, myke og slette, trådsmale sammenrulla. Topp gråbrun eller purpurfarga, med litt rue greiner som er krøllete og til slutt spriker ut. Toblomstret. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson 11

12 Finnskjegg Tette faste tuer, gjerne med gammelt gras. Loddrette gråhvite slirer og trådsmale rue blad som står omtrent vinkelrett ut fra slirene. Nedre slirer gulhvite. Strå seige med bustaktige, sammenrullete blad, 0.5 mm brede. Ytteragner meget korte eller mangler. Inneragn ca 10 mm, spisst, blålilla med 1-3 mm lang snerp. Størrelse cm. Foto: Yngve Rekdal 12

13 Sauesvingel Tette tuer med grå eller gråbrune slirer. Tynne strå med åpne slirer. Blad trådsmale og sammenrulla, litt rue. Smal topp med korter, rue greiner. Foto: John Y. Larsson 13

14 Blåtopp Blågrønt gras i tette tuer. Strå løkformet ved grunnen, oftest bare en leddknute synlig tett ved grunnen. En stiv, flaskeforma pinne blir sittende igjen når strået brekker i knuten. Blad ca 5 mm brede, langspisse, litt håret. Slirehinne en hårkrans. Topp smal og mørkt blåfiolett. Småaks 4-6 mm lange, oftest 3- blomstra. Størrelse15-90 cm Foto: Kristin Vigander 14

15 Skogrørkvein I tette bestander av jevn høyde. Strå med 5-7 leddeler, ofte med bladbærende skudd fra de nedre bladslirene. Blad 4-6 mm brede, vanligvis snaue oppå. Slirehinne 8-10 mm, spiss, oppfliset. Topp cm, stor, struttende, fiolett- eller gråbrunlig. Småaks 4-8 mm. Størrelse cm. Foto: Yngve Rekdal (øverst), Kristin Vigander (nederst) 15

16 Snerprørkvein Vokser i tuer. Strå høye og glatte med 2-3 leddknuter. Blad lange, smale, rue eller svært korthåra på oversiden, skinnende blanke på undersiden. Hårdusk på baksiden av bladet i overgangen mellom bladplata og slira. Topp rødgrå, smal før og etter blomstring. Foto: Yngve Rekdal 16

17 Beitetålende urter Blåklokke Blåkoll Engkarse Engsoleie Engsyre Fuglevikke Karve Kvitkløver Kystmaure Løvetann Marikåper Prestekrage Ryllik Svevearter Vårpengeurt Rød jonsokblom Harerug Urter som blir favorisert ved beiting og som kan regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. Disse urtene har ofte en bladrosett nær bakken slik at den unngår å bli beita bort. 17

18 Blåklokke Krone blå (sjelden hvit), klokkeformet, oftest 1.5-2cm lang. Kapsel hengende, snau. Stengel snau eller litt håret nederst. Grunnblad små, nyre- eller hjerteforma og langskafta. Stengelblad smale, øverst linjeforma. Kan ha mange blomster på stengelen eller bare en. Størrelse cm Foto: John Y. Larsson 18

19 Blåkoll Krone blåfiolett. Blomster i oftest 6-blomstrete kranser i hjørnet av små støtteblad. Nedre del av stengelen krypende, øverst litt håret og ofte noe brunfiolett. Størrelse 5-25 cm. Foto: Trond Saursaunet 19

20 Engkarse Kronblad bleikfiolette eller hvite. Pollenknapper gule. Relativt tykk stengel. Tydelig rosett av finnete blad med lansettforma til runde småblad. Stengelblad finnet med smale småblad eller fliker. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 20

21 Engsoleie Gule blomster, femtallige. Rund (ikke furet) blomsterstilk. Grenet stengel, tiltrykt, håret eller glatt. Grunnblad tre - femdelte, avsnitta, igjen delt i linje- til lansettforma fliker. Ovale smånøtter med kort, svakt krumma nebb. Foto: Egil Michaelsen 21

22 Engsyre Stengel opprett, myk. Blomsterstand glissen, med enkle grener. Nedre bladplater pilforma, spisse, 2-5 ganger så lange som brede. 2-4 stengelblad med stengelomslutta bladfliker og tenner på slirene. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 22

23 Fuglevikke Krone blå eller blåfiolett. Klase, ofte med blomster, 8-12 mm lange. Greina klengetråd. Stengel tynn og greina, snau eller oftest med korte, liggende hår par småblad med lite markert midtnerve på oversiden. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 23

24 Harerug Aks med hvite eller bleikrøde blomster øverst, lysebrune til mørkrøde yngleknopper nederst. Jordstengel tykk, mørk og knebøyd, spiselig. Ofte kan man finne planter med kun yngleknopper. Sprer seg med yngleknoppene som ofte begynner å spire i akset og som også er spiselige. Størrelse 5-30 cm. Foto: Egil Michaelsen 24

25 Karve Skjerm med 5-10 stråler, uten svøpblad, med hvite eller iblant rødlige blomster. Stengel snau, hul, med striper og greiner. Blad dobbelt flika med linjeforma fliker, lukter karve når de gnis. Øvre stengelblad med bred, hinneaktig slire og fliker ved grunnen. Frukt 3-4 mm, brun, med bleke lister. Tidligere dyrket. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 25

26 Kvitkløver Krone hvit eller innimellom rosa. Hodet rundt. Stengel omtrent snau, kryper på bakken og slår rot ved bladfestet. Bladene er langskafta. Småblad med tynne rette sidenerver. Ørebladene store og hinnetynne, smalner brått til en lang spiss. Velluktende, blir brun og nedbøyd etter blomstring. Størrelse cm. Foto: Åsmund Asdal 26

27 Kystmaure Krone hvit, 2-4 mm bred. Topp åpen og kortgrenet. Vide tepper av krypende, slette stengler som har tettstilte, 4- bladete kranser. Opprette, tynne skudd. Blad smalt omvendt eggforma til omvendt lansettforma, broddspisse. I bladkanten krokhår som er rettet fremover, 6-7 blader i kransene. Frukt med små, spisse vorter. Størrelse 5-20 cm. Foto: Kristin Vigander 27

28 Løvetann Kronene er gule til gulhvite. De ytre kronbladene har en mørk stripe på undersiden. Grov rot. Blad i rosett. Kurver på bladløse, hule stengler. Stenglene er fulle av hvit besk saft. Løvetannfamilien består av et stort antall arter som det kan være vanskelig å skille mellom. Foto: Wenche Dramstad 28

29 Marikåper Blomstene er små, grønne til gulgrønne, uten kronblad. Blomsterstandene sitter i kvast. Stor grunnblad, runde til nyreforma, håndlappa til dypt håndflika. Stengelblad er mindre, men ligner på grunnbladene. Familien består av et stort antall arter som kan være vanskelige å skille fra hverandre. Foto: Kristin Vigander 29

30 Prestekrage Kurv 4-5 cm bred, med gule midtkroner og hvite kantkroner. Stengel oftest ugreina med en kurv. Grunnblad rundtannet; stengelblad avlange eller omvendt eggforma, grovtanna og ofte med flere smale fliker nederst, de øverste sittende. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson (øverst), Kristin Vigander (nederst) 30

31 Ryllik Tunge kroner oftest hvite, korte, brede. Spredtstilte blad og kurver samlet i kvast. Stengel seig, spredt håret. Blad lansettforma, 2-3 ganger parflikete, hårete. Korger 3-4 mm brede, korgdekkblader med smale, lysebrune hinnekanter. Foto: Egil Michaelsen 31

32 Svever Kroner gule eller rødlige, sjeldent gulhvite eller grønnhvite. Blad i rosett eller både grunnblad og stengelblad. Hårete stengel. Kurvdekkblad i flere lag. Familie som består av mange arter som er vanskelige å skille fra hverandre. foto: John Y. Larsson 32

33 Vårpengeurt Blomster med 3-4 mm lange kronblad og mørkfiolette støvknapper. Stengel uten grener, med tett bladrosett og 3-5 ganske små stengelblad. Skulpe 6-8 mm, smalt hjerteforma. Griffelen like lang som eller litt lenger enn den V-forma innskjæringa i skulpen. En av de første blomstene om våren. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 33

34 Rød jonsokblom Kronblad rosa. Stengel ofte rødfarget øverst, - dunhåret til neste snau. Nedre blad langskaftet, midtre kortskaftet, øverste sittende. Beger rødbrunt, mm langt, oppblåst hos hunnplanten, ikke hos hannplanten. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson 34

35 Kulturugras Brennesle Bringebær Då arter Knappsiv Lyssiv Nyperose Tistel Dette er arter som blir fremma ved kultivering, men som ikke har verdi som beiteplanter. De skal dermed ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. De artene som er nevnt her opptrer i kolonier og kan dekke større områder i et innmarksbeite. 35

36 Brennesle Det finnes flere arter nesler, i kulturlandskapet er stornesle vanligst. Opptil meterhøy urte med rak stengel og motsatte blad med brennehår. Smågrønne blomster i tette blomsterstander i bladhjørnene. Forholdsvis lange blomsterklaser. Danner tette bestander med rikt forgrenete jordstengler. Blad er matte, avlangt eggformete, grovtannete, hjerteformet nederst. Foto: Kristin Vigander 36

37 Bringebær Halvbusk som sprer seg sterkt med rotskudd. Frukt rød, innhul ettersom blomsterbunnen står igjen som en lang tapp. Stenglene er toårige med rette veike og nåleforma torner, blomster først på toårsskuddet. Blad tilspisset, hvit filthåret på undersiden. Kronblad hvite, små og smale, opprette. Størrelse 0,5-1,5 m. Foto: Lars Sandved Dalen 37

38 Guldå (Dåarter) Krone gul med fiolett flekk på underleppen. Sjelden helt gul. Kronrør dobbelt så langt som begeret. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 38

39 Knappsiv Store, tette tuer. Blomsterstand oftest tett kuleformet med gulbrune eller rødbrune blomster, 2-4 mm lange. Strå med lave, litt rue ribber oppunder blomsterstanden. Slirer lysebrune. Støtteblad avflatet ned mot blomsterstanden. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 39

40 Lyssiv I tette tuer. Stengel glatt under den ofte utsperrede og lysebrune blomsterstanden. Blomsterblad 2-3 mm. Nedre slirer ofte mørkebrune. Støttebladet ikke utvidet nederst. Kapsel inntrykt, uten spiss, lengre enn dekket. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 40

41 Nyperoser Kronblad røde til hvite for ville arter. Nypa rød, gulrød, brun eller omtrent svart. Busker med barktorner av forskjellige slag. Finna blad med tanna småblad. Sikker artsbestemmelse krever gjerne godt utvikla nyper. Foto: Egil Michaelsen 41

42 Gjengroingsarter Mjødurt Skogstorkenebb Tyrihjelm Hundekjeks Ballblom Geitrams Einer Einstape Arter som hører hjemme i utmarka, men som raskt koloniserer tidligere beitemark, når beitetrykket blir lavt eller forsvinner. Disse artene skal ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beitetålende urter. 42

43 Mjødurt Blomster vanligvis med 5 gulhvite kronblad, 3-4 mm lange. Blomsterstand med mange hvite små blomster. Stengel opprett med blad i par med små fliker mellom de store. Frukt sammensatt av 6-10 nøtter. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson 43

44 Skogstorkenebb Store, blodrøde blomster som sitter enkeltvis, langstilkete. Frukt nebblignende, 3-4 cm lang. Høyde cm. Foto: Yngve Rekdal (venstre), Lars Sandved Dalen (høyre) 44

45 Tyrihjelm 1-2 m høy. Blomstene er som regel fiolette. Tykk, loddrett rotstokk. Svakt grenet stengel, store håndflika blad. Planta er giftig. Foto: John Y. Larsson 45

46 Hundekjeks Små hvite blomster sitter i skjermer. Skjerm med 7-10 snaue stråler. Småskjermer med 4-8 frukter. Småsvøp med 5-7 eggrunde blad. Kantblomster større enn midtblomstene. Stengel kantete, hul, nederst håret, rikt forgrenet. Frukt 8-10 mm, svartbrun. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 46

47 Ballblom Gul blomst 2-5 cm bred, med ca 15 hvelva dekkblad, som omgir 5-15 små nektarblad og like mange støvbærere. Stengel opprett, ugreina, snau. Nedre blad 7-15 cm brede, vanligvis med 5 fliker. Frukt ca 12 mm lange, rynkete belgkapsler med kjøl. Bestøves av en liten flue som lever av blomsten i larvestadiet. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 47

48 Geitrams Blomsterklaser med mange rosa blomster og hengende knopper. Kronblad mm. Griffel mm. Blad spredt, lansettforma, med tydelige nerver, under blågrønne. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 48

49 Einer Busk eller lite tre med en rekke forskjellige vekstformer. Flerårige nåler i tretalskranser. Hannblomster gule, hunnblomster grønne. Frøet sitter i ei bærkongle av tre oppsvulma kongleskjell, grønn det første året, gråblå det andre. Størrelse opptil 15 m. Foto: John Y. Larsson 49

50 Einstape Krypende jordstengler og enkeltstående blad med lange, oppovervendte skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finna. Sporene sitter i ubrutte rekker under den innrulla kanten til bladflikene. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander (øverst), John Y. Larsson (nederst) 50

Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 2012 Foto: Jostein Frydenlund Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i Veileder for klassifisering

Detaljer

Innmarksbeite Versjon 0,1, Skog og landskap, 19.05.2010

Innmarksbeite Versjon 0,1, Skog og landskap, 19.05.2010 Innmarksbeite Versjon 0,1, Skog og landskap, 19.05.2010 Innmarksbeite er eit viktig markslag i bygdelandskapet. Her ligg det ein stor fôrressurs som kan haustast av dyr, utan at det er lagt ned høge dyrkingskostnader.

Detaljer

Innmarksbeite Versjon 2.0, Skog og landskap, 01.05.2012

Innmarksbeite Versjon 2.0, Skog og landskap, 01.05.2012 Innmarksbeite Versjon 2.0, Skog og landskap, 01.05.2012 Innmarksbeite er eit viktig markslag i bygdelandskapet. Her ligg det ein stor fôrressurs som kan haustast av dyr, utan at det er lagt ned høge dyrkingskostnader.

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

BESKRIVELSE AV PLANTER

BESKRIVELSE AV PLANTER Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet BESKRIVELSE AV PLANTER Elvesnelle Torvmose Det typiske kjennetegnet på torvmose er at greinene er samlet i knipper oppover stengelen og at de øverste greinene danner

Detaljer

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR VILT, VAKKERT OG VELSMAKENDE FRA TIDLIG VÅR TIL SEN HØST HØSTINGSRETTEN I Norge har vi rett til å benytte naturen fritt, uavhengig

Detaljer

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Klassifisering av salater under posisjon 07.05

Klassifisering av salater under posisjon 07.05 Klassifisering av salater under posisjon 07.05 Isbergsalat Varenummer 07.05.1112-07.05.1130 Isbergsalat (issalat) Isbergsalat danner meget faste hoder som nesten ser ut som et lite kålhode. Bladene er

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen i Maridalen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014 Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna Månedens art NBF-TLA november 2014 Sprikesnøgras Phippsia concinna (Th.Fr.) Lindb. Rødlistet 2010 som sårbar (VU) Først beskrevet i 1869 fra Svalbard (1868)

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Naturkart for Nyland

Naturkart for Nyland KART I BAKPERMEN! Naturkart for Nyland Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bil med ut og se på ulike planter langs Alnaelva. Hvilke trær vokser det her? Kanskje frosken hopper i gresset

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Grasnøkkel. Innholdsfortegnelse. Grasnøkkel

Grasnøkkel. Innholdsfortegnelse. Grasnøkkel en brukes for å bestemme dyrkede arter og ugrasarter av gras før de skyter. Dette er viktig bl.a fordi våre ugrasmidler virker på et tidlig stadie. Likeledes er det viktig å skille ulike arter i enga for

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

MR23 - MODELL 2 Lue, pulsvarmere, skjerf med fletter Størrelser: Skjerf: 22 cm x 150 cm Lue: Omkrets ca. 53 cm Pulsvarmere: 19 cm lange Garn:

MR23 - MODELL 2 Lue, pulsvarmere, skjerf med fletter Størrelser: Skjerf: 22 cm x 150 cm Lue: Omkrets ca. 53 cm Pulsvarmere: 19 cm lange Garn: MR23 - MODELL 1 To puter 40 x 40 cm Hexa, 100% fineste alpakka Faerytale, 100% fineste alpakka 2 fyllputer, 40 x 40 cm 80 cm rund-p nr. 10. Flette-p 12 m i flettestrikk med tredobbelt garn på p 10 = 10

Detaljer

Stor artsrikdom i velbeitet frygana. Her var det bare å ta fram kamera og mobiltelefon!

Stor artsrikdom i velbeitet frygana. Her var det bare å ta fram kamera og mobiltelefon! Tanaquil Enzensberger tanaquil.enzensberger@no ORKIDÉER PÅ KRETA På reise med Buskerud botaniske forening i april 2015 organisert av KNoK (Klunderud Natur og Kultur) fikk vi oppleve en mengde orkidéer.

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

Naturkart for Stubberud skogpark

Naturkart for Stubberud skogpark KART PÅ SIDE 16! Naturkart for Stubberud skogpark Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa Bli med til Stubberud skogpark! Se et fantastisk mangfold av blomster og en gammel brønn hvor det kanskje

Detaljer

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ 2 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Naturkart for Hvalstad

Naturkart for Hvalstad KART I BAKPERMEN! Naturkart for Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen på Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no Innhold Biologisk mangfold...3

Detaljer

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU I denne artikkelen skal vi vise hvordan vi kan bygge en roterende blomst ved hjelp av ett solcelleflak. Prosjektet egner seg godt for

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

91300 SOFT COTTON A K I J H B D E F C G

91300 SOFT COTTON A K I J H B D E F C G 91300 SOFT COTTON A K I J H B F D E C G Versjon 2 91300 FRUKT TIL BARNAS DESSERTBORD GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) GARNALTERNATIV Super Soft Cotton GARNMENGDE Oransje:

Detaljer

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed Norske løvtrær En rundtur i Botanisk hage Sofienberggata 1 Zoologisk museum Geologisk museum ate Oldemors hage Sars' gate 4 2 3 1 WC WC Systematisk hage Monrads gate Arboretet Fjellhagen Kafé Utstilling

Detaljer

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der

Detaljer

Naturkart for Nedre Ljanselva

Naturkart for Nedre Ljanselva KART I BAKPERMEN! Naturkart for Nedre Ljanselva Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med på oppdagelsesferd langs nedre del av Ljanselva. Her finnes gamle kulturminner, et variert plante-

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut på tur langs Akerselva fra badebakken til Ankerbroen. Her kan du følge elven i rolige

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

Naturkart for Mærradalen

Naturkart for Mærradalen KART I BAKPERMEN! Naturkart for Mærradalen Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med og se den rike floraen i Mærradalen. Her går du fra frodig bekkevegetasjon gjennom den trange dalen

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din.

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. HVORDAN TA MÅL AV HESTERYGGEN Av Kari Grundvig, 30. juli 2015 Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. Det du trenger er: En fleksilinjal (fås bl a i bokhandel) Et stort stykke

Detaljer

VORSTEHHUND LANGHÅRET

VORSTEHHUND LANGHÅRET Gruppe: 7 FCI rasenr: 117 FCI dato: 25.10.2000 NKK dato: 20.11.2001 VORSTEHHUND LANGHÅRET Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller.

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Bilde 2. Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Frunk: to lange (50-60cm kabel) er for Frunk ikke D

Detaljer

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

GROSSER MÜNSTERLÄNDER Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

FAM. > nr. 100. 100 Anheng med lærrem, 40 x 27 mm. Lengde lærrem 420 mm. 101 Ørepynt med pinne, lang, 30 x 75 mm. 103 Nål, 40 x 27 mm

FAM. > nr. 100. 100 Anheng med lærrem, 40 x 27 mm. Lengde lærrem 420 mm. 101 Ørepynt med pinne, lang, 30 x 75 mm. 103 Nål, 40 x 27 mm foto Stig Sandmo / grafisk utforming Nina Akersveen / trykk Erik Tanche Nilssen as / 2009 > PRODUKTKATALOG telefon 37 15 30 19 telefaks 37 15 32 19 embla_design@c2i.net www.embladesign.no RISØR 98 Ørepynt

Detaljer

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C 91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C B D A K H I J G F C Versjon 1 91298 ISKIOSK GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) Mini Bomull (100 % Bomull. Nøste ca. 10 g = 34 m) GARNALTERNATIV

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

UNDERSØKT I UV-LYS. (Oppdatert i september 2013) Per Åge Sørum

UNDERSØKT I UV-LYS. (Oppdatert i september 2013) Per Åge Sørum UNDERSØKT I UV-LYS (Oppdatert i september 2013) Per Åge Sørum NK 1776 NORGES IDRETTSFORBUND 150 ÅR. Rullemerker kun. Fra kommersiell rull (kjøpt på Posten) Fra PFT-abonnement Filateliprodukter (PFT) har

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

HOSET KULTURMINNEOMRÅDE

HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Kjell Moum og John Einar Moum har

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Frg 5: 2641 Beige melert Frg 6: 3461 Brun melert Frg 7: 6662 Sjøgrønn

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Frg 5: 2641 Beige melert Frg 6: 3461 Brun melert Frg 7: 6662 Sjøgrønn 232 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner

Detaljer

Naturkart: Fra Stovnerbakken til Liastua Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Dagpåfugløye lever særlig i områder der det vokser tistler! Fra stri kråkefot får vi heksemel som er naturens

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com

Giftige sopper. Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Giftige sopper Giftinformasjonen: 22 59 13 00 (døgnåpen) Foto: colourbox.com Litt om sopp Det finns flere tusen sopparter i norsk natur. Mange er det ufarlig å smake på, men det finnes sopp som er så giftig

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Fagredalen og Storevarden s 1 Fjellrype s 15 Stoda s 2 Rovfuglar s 16 Langedalsvatnet s 3 Boltit s 17 Fagredalsvatnet s 4 Flekkmure *k s 18 Snøsøte *k s

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

24 m rillestrikk = 10 cm i bredden. Strikk alltid en prøve for at størrelsen skal bli korrekt.

24 m rillestrikk = 10 cm i bredden. Strikk alltid en prøve for at størrelsen skal bli korrekt. 3 + 3,5 3 + 3,5 3 + 3,5 3 8-12 BABYSILK modell 2601 Søte drømmer STØRRELSER 3 (6) 12 (24) 36 måneder. MÅL Jakke Overvidde: 56 (59) 61 (63) 68 cm. Hel lengde: ca. 26 (29) 32 (34) 36 cm. Ermelengde: 18 (20)

Detaljer

Kart i bakpermen! Naturkart for Svartdalen og Etterstad Revidert utgave Hilde Friis Solås Foto: Bård Bredesen Svarttrosten er glad i rognebær! Se bekkeblommen lyse om våren! Skogsvinerot Ugh! For en lukt!

Detaljer

5-26 SOFT COTTON & TINDRA

5-26 SOFT COTTON & TINDRA SOFT COTTON & TINDRA Heklede kosedyr Hest brunt 200 g + svart 50 g + restegarn Gris, rosa ca. 200 g + restegarn Fjellku, hvit ca. 200 g + svart 50 g Lam, hvit ca. 100 g Soft Cotton + 100 g Tindra Hund,

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

DVERGPINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007

DVERGPINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 Gruppe: 2 FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 DVERGPINSCHER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

KJØLESKAP FOR MEDISINER OG BLOD SOM BRUKES PÅ SYKEHUS, LABORATORIER, LEGEKONTORER, ETC.

KJØLESKAP FOR MEDISINER OG BLOD SOM BRUKES PÅ SYKEHUS, LABORATORIER, LEGEKONTORER, ETC. KJØLESKAP FOR MEDISINER OG BLOD SOM BRUKES PÅ SYKEHUS, LABORATORIER, LEGEKONTORER, ETC. Skuffenhet: rustfritt stål lett å ta ut for å rengjøre skuffer kan monteres i forskjellige høyder. LR 63/3 skuffer

Detaljer

Naturkart langs Ljanselvas øvre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kart i bakpermen! Foto: Gjermund Andersen Opplevelsen av vann i eventyrskogen! Når en eng slåes jevnlig blir

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

spiskammer Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley

spiskammer Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley fra Naturens spiskammer E Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley 003 Innhold Forord 008 Sanking av ville vekster 010 Før du starter turen! 011 Om boken 013 Sankeutstyr og oppbevaring 014 Sankekalender

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Naturkart fra Strømsdammen. til Bogstad gård. På

Naturkart fra Strømsdammen. til Bogstad gård. På KART I BAKPERMEN! Naturkart fra Strømsdammen til Bogstad gård Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kom og bli med på tur fra badeperlen Strømsdammen gjennom skog og kulturlandskap til Bogstad

Detaljer

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14 Beiting og skjøtsel Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen Ragnhild Dato 22.05.14 Kulturlandskap Landskapet er dynamisk og alltid i endring. Etter 2.verdskrig store endringar i landskapet pga. utbygging

Detaljer

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 Gruppe: 1 FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 HVIT GJETERHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI. BIO 1200 - feltkursforbredelse

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI. BIO 1200 - feltkursforbredelse EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI BIO 1200 - feltkursforbredelse Hva er plantemorfologi? Morfologi er læren om plantenes ytre bygning Anatomi er læren om plantenes indre bygning Hvorfor lære om morfologi?

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Storyboard. Himmelen bak huset. Rødtråd 2 - Scene29-32. Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker Storyboard Himmelen bak huset Rødtråd 2 - Scene29-32 Regi Steffan Strandberg Tegnet at Thomas Fosseli Foto Johan Fredrik Bødker EKS. HUSTRAPP FORAN HU- SET - NATT 29 Jon står i døra. Han er ikledd pappas

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL REDAKTØRER: Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Utarbeidet 19.09.95. Revidert 12.2. 2001 og 13.3. 2009. 1. INNLEDNING... 1 2.

Detaljer

BRAQUE D AUVERGNE. Gruppe: 7. FCI rasenr: 180 FCI dato: 02.04.2004 NKK dato: 03.01.2013

BRAQUE D AUVERGNE. Gruppe: 7. FCI rasenr: 180 FCI dato: 02.04.2004 NKK dato: 03.01.2013 Gruppe: 7 FCI rasenr: 180 FCI dato: 02.04.2004 NKK dato: 03.01.2013 BRAQUE D AUVERGNE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer