Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Transkript

1 Kulturgras og beitetålende urter Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 1.0, Foto: Jostein Frydenlund

2 Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i Veileder for klassifisering av innmarksbeite i AR5. Se under Vedlegg på: Ett av kravene gjelder vegetasjonsdekke: Arealet må være dominert av (minst 50%) kulturgrasarter og beitetålende urter. Her presenteres de viktigste artene som skal regnes med: Kulturgras Beitetålende urter. I tillegg presenteres også arter som ikke skal regnes med: Skogsgras Kulturugras Gjengroingsarter 2

3 Kulturgras Engkvein Engrapp Rødsvingel Gulaks Fjelltimotei Rapparter Sølvbunke Grasarter som skal regnes med når en vurderer grasdekning i innmarksbeite er grasarter som blir fremma ved beiting, som gir god produksjon og som er gode beitearter. Slike arter blir her kalt kulturgras. Dette er i første rekke breiblada arter. 3

4 Engkvein Matter eller glisne tuer med opprette skudd innenfor slirene, og korte til lange, tynne underjordsrenninger. Blad tynne og flate og litt rue, oftest 2-4 mm brede. Slirehinne kort og tverr på nedre og midtre stråblad, oftest litt spiss på øverste stråblad. Topp rødbrun, eggforma og åpen også etter blomstringen. Foto: Egil Michaelsen (venstre), Kristin Vigander (høyre) 4

5 Rødsvingel Vokser i matter med lange underjordsrenninger. Nedre bladslirer røde eller mørkfarget. Grunnblad sammenrulla og smale, stengelblad oftest flate og breie. Topp åpen eller smal, slakk. Høyde cm Foto: Kristin Vigander 5

6 Gulaks Strå uten greiner. Topp 2-5 cm, først grønn, senere lysebrun. Småaks og skaft med hår. Særegen smak av kumarin hvis en tygger på strået. Hårete slirer. Blad 3-5 mm brede. Slirehinne butt, med hår i kanten. Størrelse10-40 cm. Foto: John Y. Larsson 6

7 Fjelltimotei Vokser i glisne tuer. Strå med 2-4 leddknuter og oppblåst øvre bladslire, oftest med plate. Småaks i tett, kort, jevntykk kjevle, oftest 2-5 cm langt, brunfiolett. Ytteragner langhåret etter ryggen, smalner brått mot den 2-4 mm lange brodden. Pollenknapp lys. Foto: Kristin Vigander 7

8 Rapparter Vokser i både tuer og matter. Bladene er jevnbreie med kjøl, baugformet i spissen. Åpen topp, oftest langgreinet. Småaksene er flerblomstra med taklagte, kvassrygga agner uten snerp eller brodd. På bildene flatrapp høyre og markrapp venstre. Flatrapp Foto: Kristin Vigander Markrapp 8

9 Sølvbunke Vokser i store, faste tuer. Blad, flate eller sammenrulla, rifla og svært rue på oversiden. Strå, rette, med stor, åpen og slakk, fiolett til grønn topp med rue greiner. Bladslirer, åpne øverst så den 8-15 mm lange og spisse stive slirehinnen ikke ligger helt inn til strået. Ytteragner kortere enn småakset, den nedre med taggete kjøl. Inneragn med en rett snerpe festet ved grunnen av inneragnen, stikker ofte litt ut av småakset. Foto: Egil Michaelsen (øverste) John Y. Larsson (nederste) 9

10 Skogsgras Smyle Finnskjegg Sauesvingel Blåtopp Skogrørkvein Snerprørkvein Starrarter Grasarter som har naturlig forekomst i utmark, uavhengig av kulturpåvirkning. Dette er grasarter som ikke skal regnes med i grasdekningsprosenten på innmarksbeite. Disse grasartene kan være både smalblada og bredblada. 10

11 Smyle Tynne tuer. Blad grønne, lange, myke og slette, trådsmale sammenrulla. Topp gråbrun eller purpurfarga, med litt rue greiner som er krøllete og til slutt spriker ut. Toblomstret. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson 11

12 Finnskjegg Tette faste tuer, gjerne med gammelt gras. Loddrette gråhvite slirer og trådsmale rue blad som står omtrent vinkelrett ut fra slirene. Nedre slirer gulhvite. Strå seige med bustaktige, sammenrullete blad, 0.5 mm brede. Ytteragner meget korte eller mangler. Inneragn ca 10 mm, spisst, blålilla med 1-3 mm lang snerp. Størrelse cm. Foto: Yngve Rekdal 12

13 Sauesvingel Tette tuer med grå eller gråbrune slirer. Tynne strå med åpne slirer. Blad trådsmale og sammenrulla, litt rue. Smal topp med korter, rue greiner. Foto: John Y. Larsson 13

14 Blåtopp Blågrønt gras i tette tuer. Strå løkformet ved grunnen, oftest bare en leddknute synlig tett ved grunnen. En stiv, flaskeforma pinne blir sittende igjen når strået brekker i knuten. Blad ca 5 mm brede, langspisse, litt håret. Slirehinne en hårkrans. Topp smal og mørkt blåfiolett. Småaks 4-6 mm lange, oftest 3- blomstra. Størrelse15-90 cm Foto: Kristin Vigander 14

15 Skogrørkvein I tette bestander av jevn høyde. Strå med 5-7 leddeler, ofte med bladbærende skudd fra de nedre bladslirene. Blad 4-6 mm brede, vanligvis snaue oppå. Slirehinne 8-10 mm, spiss, oppfliset. Topp cm, stor, struttende, fiolett- eller gråbrunlig. Småaks 4-8 mm. Størrelse cm. Foto: Yngve Rekdal (øverst), Kristin Vigander (nederst) 15

16 Snerprørkvein Vokser i tuer. Strå høye og glatte med 2-3 leddknuter. Blad lange, smale, rue eller svært korthåra på oversiden, skinnende blanke på undersiden. Hårdusk på baksiden av bladet i overgangen mellom bladplata og slira. Topp rødgrå, smal før og etter blomstring. Foto: Yngve Rekdal 16

17 Beitetålende urter Blåklokke Blåkoll Engkarse Engsoleie Engsyre Fuglevikke Karve Kvitkløver Kystmaure Løvetann Marikåper Prestekrage Ryllik Svevearter Vårpengeurt Rød jonsokblom Harerug Urter som blir favorisert ved beiting og som kan regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. Disse urtene har ofte en bladrosett nær bakken slik at den unngår å bli beita bort. 17

18 Blåklokke Krone blå (sjelden hvit), klokkeformet, oftest 1.5-2cm lang. Kapsel hengende, snau. Stengel snau eller litt håret nederst. Grunnblad små, nyre- eller hjerteforma og langskafta. Stengelblad smale, øverst linjeforma. Kan ha mange blomster på stengelen eller bare en. Størrelse cm Foto: John Y. Larsson 18

19 Blåkoll Krone blåfiolett. Blomster i oftest 6-blomstrete kranser i hjørnet av små støtteblad. Nedre del av stengelen krypende, øverst litt håret og ofte noe brunfiolett. Størrelse 5-25 cm. Foto: Trond Saursaunet 19

20 Engkarse Kronblad bleikfiolette eller hvite. Pollenknapper gule. Relativt tykk stengel. Tydelig rosett av finnete blad med lansettforma til runde småblad. Stengelblad finnet med smale småblad eller fliker. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 20

21 Engsoleie Gule blomster, femtallige. Rund (ikke furet) blomsterstilk. Grenet stengel, tiltrykt, håret eller glatt. Grunnblad tre - femdelte, avsnitta, igjen delt i linje- til lansettforma fliker. Ovale smånøtter med kort, svakt krumma nebb. Foto: Egil Michaelsen 21

22 Engsyre Stengel opprett, myk. Blomsterstand glissen, med enkle grener. Nedre bladplater pilforma, spisse, 2-5 ganger så lange som brede. 2-4 stengelblad med stengelomslutta bladfliker og tenner på slirene. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 22

23 Fuglevikke Krone blå eller blåfiolett. Klase, ofte med blomster, 8-12 mm lange. Greina klengetråd. Stengel tynn og greina, snau eller oftest med korte, liggende hår par småblad med lite markert midtnerve på oversiden. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 23

24 Harerug Aks med hvite eller bleikrøde blomster øverst, lysebrune til mørkrøde yngleknopper nederst. Jordstengel tykk, mørk og knebøyd, spiselig. Ofte kan man finne planter med kun yngleknopper. Sprer seg med yngleknoppene som ofte begynner å spire i akset og som også er spiselige. Størrelse 5-30 cm. Foto: Egil Michaelsen 24

25 Karve Skjerm med 5-10 stråler, uten svøpblad, med hvite eller iblant rødlige blomster. Stengel snau, hul, med striper og greiner. Blad dobbelt flika med linjeforma fliker, lukter karve når de gnis. Øvre stengelblad med bred, hinneaktig slire og fliker ved grunnen. Frukt 3-4 mm, brun, med bleke lister. Tidligere dyrket. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 25

26 Kvitkløver Krone hvit eller innimellom rosa. Hodet rundt. Stengel omtrent snau, kryper på bakken og slår rot ved bladfestet. Bladene er langskafta. Småblad med tynne rette sidenerver. Ørebladene store og hinnetynne, smalner brått til en lang spiss. Velluktende, blir brun og nedbøyd etter blomstring. Størrelse cm. Foto: Åsmund Asdal 26

27 Kystmaure Krone hvit, 2-4 mm bred. Topp åpen og kortgrenet. Vide tepper av krypende, slette stengler som har tettstilte, 4- bladete kranser. Opprette, tynne skudd. Blad smalt omvendt eggforma til omvendt lansettforma, broddspisse. I bladkanten krokhår som er rettet fremover, 6-7 blader i kransene. Frukt med små, spisse vorter. Størrelse 5-20 cm. Foto: Kristin Vigander 27

28 Løvetann Kronene er gule til gulhvite. De ytre kronbladene har en mørk stripe på undersiden. Grov rot. Blad i rosett. Kurver på bladløse, hule stengler. Stenglene er fulle av hvit besk saft. Løvetannfamilien består av et stort antall arter som det kan være vanskelig å skille mellom. Foto: Wenche Dramstad 28

29 Marikåper Blomstene er små, grønne til gulgrønne, uten kronblad. Blomsterstandene sitter i kvast. Stor grunnblad, runde til nyreforma, håndlappa til dypt håndflika. Stengelblad er mindre, men ligner på grunnbladene. Familien består av et stort antall arter som kan være vanskelige å skille fra hverandre. Foto: Kristin Vigander 29

30 Prestekrage Kurv 4-5 cm bred, med gule midtkroner og hvite kantkroner. Stengel oftest ugreina med en kurv. Grunnblad rundtannet; stengelblad avlange eller omvendt eggforma, grovtanna og ofte med flere smale fliker nederst, de øverste sittende. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson (øverst), Kristin Vigander (nederst) 30

31 Ryllik Tunge kroner oftest hvite, korte, brede. Spredtstilte blad og kurver samlet i kvast. Stengel seig, spredt håret. Blad lansettforma, 2-3 ganger parflikete, hårete. Korger 3-4 mm brede, korgdekkblader med smale, lysebrune hinnekanter. Foto: Egil Michaelsen 31

32 Svever Kroner gule eller rødlige, sjeldent gulhvite eller grønnhvite. Blad i rosett eller både grunnblad og stengelblad. Hårete stengel. Kurvdekkblad i flere lag. Familie som består av mange arter som er vanskelige å skille fra hverandre. foto: John Y. Larsson 32

33 Vårpengeurt Blomster med 3-4 mm lange kronblad og mørkfiolette støvknapper. Stengel uten grener, med tett bladrosett og 3-5 ganske små stengelblad. Skulpe 6-8 mm, smalt hjerteforma. Griffelen like lang som eller litt lenger enn den V-forma innskjæringa i skulpen. En av de første blomstene om våren. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 33

34 Rød jonsokblom Kronblad rosa. Stengel ofte rødfarget øverst, - dunhåret til neste snau. Nedre blad langskaftet, midtre kortskaftet, øverste sittende. Beger rødbrunt, mm langt, oppblåst hos hunnplanten, ikke hos hannplanten. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson 34

35 Kulturugras Brennesle Bringebær Då arter Knappsiv Lyssiv Nyperose Tistel Dette er arter som blir fremma ved kultivering, men som ikke har verdi som beiteplanter. De skal dermed ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. De artene som er nevnt her opptrer i kolonier og kan dekke større områder i et innmarksbeite. 35

36 Brennesle Det finnes flere arter nesler, i kulturlandskapet er stornesle vanligst. Opptil meterhøy urte med rak stengel og motsatte blad med brennehår. Smågrønne blomster i tette blomsterstander i bladhjørnene. Forholdsvis lange blomsterklaser. Danner tette bestander med rikt forgrenete jordstengler. Blad er matte, avlangt eggformete, grovtannete, hjerteformet nederst. Foto: Kristin Vigander 36

37 Bringebær Halvbusk som sprer seg sterkt med rotskudd. Frukt rød, innhul ettersom blomsterbunnen står igjen som en lang tapp. Stenglene er toårige med rette veike og nåleforma torner, blomster først på toårsskuddet. Blad tilspisset, hvit filthåret på undersiden. Kronblad hvite, små og smale, opprette. Størrelse 0,5-1,5 m. Foto: Lars Sandved Dalen 37

38 Guldå (Dåarter) Krone gul med fiolett flekk på underleppen. Sjelden helt gul. Kronrør dobbelt så langt som begeret. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 38

39 Knappsiv Store, tette tuer. Blomsterstand oftest tett kuleformet med gulbrune eller rødbrune blomster, 2-4 mm lange. Strå med lave, litt rue ribber oppunder blomsterstanden. Slirer lysebrune. Støtteblad avflatet ned mot blomsterstanden. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 39

40 Lyssiv I tette tuer. Stengel glatt under den ofte utsperrede og lysebrune blomsterstanden. Blomsterblad 2-3 mm. Nedre slirer ofte mørkebrune. Støttebladet ikke utvidet nederst. Kapsel inntrykt, uten spiss, lengre enn dekket. Størrelse cm. Foto: Egil Michaelsen 40

41 Nyperoser Kronblad røde til hvite for ville arter. Nypa rød, gulrød, brun eller omtrent svart. Busker med barktorner av forskjellige slag. Finna blad med tanna småblad. Sikker artsbestemmelse krever gjerne godt utvikla nyper. Foto: Egil Michaelsen 41

42 Gjengroingsarter Mjødurt Skogstorkenebb Tyrihjelm Hundekjeks Ballblom Geitrams Einer Einstape Arter som hører hjemme i utmarka, men som raskt koloniserer tidligere beitemark, når beitetrykket blir lavt eller forsvinner. Disse artene skal ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beitetålende urter. 42

43 Mjødurt Blomster vanligvis med 5 gulhvite kronblad, 3-4 mm lange. Blomsterstand med mange hvite små blomster. Stengel opprett med blad i par med små fliker mellom de store. Frukt sammensatt av 6-10 nøtter. Størrelse cm. Foto: John Y. Larsson 43

44 Skogstorkenebb Store, blodrøde blomster som sitter enkeltvis, langstilkete. Frukt nebblignende, 3-4 cm lang. Høyde cm. Foto: Yngve Rekdal (venstre), Lars Sandved Dalen (høyre) 44

45 Tyrihjelm 1-2 m høy. Blomstene er som regel fiolette. Tykk, loddrett rotstokk. Svakt grenet stengel, store håndflika blad. Planta er giftig. Foto: John Y. Larsson 45

46 Hundekjeks Små hvite blomster sitter i skjermer. Skjerm med 7-10 snaue stråler. Småskjermer med 4-8 frukter. Småsvøp med 5-7 eggrunde blad. Kantblomster større enn midtblomstene. Stengel kantete, hul, nederst håret, rikt forgrenet. Frukt 8-10 mm, svartbrun. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 46

47 Ballblom Gul blomst 2-5 cm bred, med ca 15 hvelva dekkblad, som omgir 5-15 små nektarblad og like mange støvbærere. Stengel opprett, ugreina, snau. Nedre blad 7-15 cm brede, vanligvis med 5 fliker. Frukt ca 12 mm lange, rynkete belgkapsler med kjøl. Bestøves av en liten flue som lever av blomsten i larvestadiet. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 47

48 Geitrams Blomsterklaser med mange rosa blomster og hengende knopper. Kronblad mm. Griffel mm. Blad spredt, lansettforma, med tydelige nerver, under blågrønne. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander 48

49 Einer Busk eller lite tre med en rekke forskjellige vekstformer. Flerårige nåler i tretalskranser. Hannblomster gule, hunnblomster grønne. Frøet sitter i ei bærkongle av tre oppsvulma kongleskjell, grønn det første året, gråblå det andre. Størrelse opptil 15 m. Foto: John Y. Larsson 49

50 Einstape Krypende jordstengler og enkeltstående blad med lange, oppovervendte skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finna. Sporene sitter i ubrutte rekker under den innrulla kanten til bladflikene. Størrelse cm. Foto: Kristin Vigander (øverst), John Y. Larsson (nederst) 50